NO972032L - Elastomerskjöt for en bladstrammermekanisme - Google Patents

Description

OPPFINNELSENS FELT

Foreliggende oppfinnelse vedrører en elastomerskjøt, særlig for anvendelse for strammerblader i en sjkt som anvendes for størrelsessortering av treflis, slik det gjennomføres ved tilvirking av tremasse for papirfremstilling.

BESKRIVELSE AV KJENT TEKNIKK

Trefibre er den hovedingrediens som benyttes ved papirfremstilling. Selv

om fibre av andre typer også kan brukes, stammer mer enn halvparten av de fibre som anvendes i papirproduksjonen, fra trær som kappes spesielt for tremassepro-duksjonen. Disse trær kappes i tømmerstokker som reduseres til tremasse enten ved mekanisk sliping eller ved å finhakkes og kokes i en kjemisk løsning. Ved bruk av kjemisk kokt treflis oppnås generelt en høyere papirkvalitet enn ved bruk av mekanisk slipt tremasse.

To hovedprosesser, nemlig sulfittprosessen og sulfat- eller kraftprosessen, anvendes for kjemisk redusering av treflis til tremasse. Ved begge disse prosesser oppløses lignin under varme- og trykkpåvirkning i en koker, hvorved cellulosefibrene adskilles. Avhengig av flisstørrelsen og den ønskede produktkvalitet kan behandlingstiden oppgå til 12 timer. Prosesskjemikalier, ubehandlede trepartikler og fremmedmaterialer fjernes deretter, og tremassen viderebehandles til papir.

Lengden av den nødvendige behandlingstid bestemmes av tykkelsen av treflisen som anvendes. Tykkere treflis krever lengre tid, for at behandlingskjemikaliene skal kunne inntrenge i og oppløse lignininnholdet, og dette vil nødvendiggjøre en lengre behandlingstid for fullstendig koking. I motsatt fall må den ukokte del av det tykkere flismateriale behandles mekanisk, hvilket gir et forringet produkt, eller fjernes fra tremassen. For å sikre ensartet behandlingstid og papirkvalitet, blir treflisen derfor størrelsessorter forut for behandlingen, hvorved tykkere treflis fjernes før massetilvirkingen.

For å størrelsessorteres avlegges treflis på en sikt med åpninger hvorigjennom hovedsakelig bare flis under en forutvalgt tykkelse kan passere. Flisen omrøres deretter, for at stort sett hele mengden av tynnere flis skal passere gjennom sikten. De tykkere flis kan splittes til korrekt tykkelse eller anvendes på andre måter eller for andre formål, eller kasseres.

Det er fra tidligere kjent sikter av flere typer. I én av disse som er vist i figur 1(a) inngår parvise spiralruller 300 for separering av treflis av ulike størrelser. Under drift medslippes treflis på de roterende spiralruller som roterer i retninger som vist med piler A og B. Under denne rotasjonsbevegelse innføres flis i den åpne sone 302 mellom rullene, og flis som er tilstrekkelig tynne til å falle inn i spalten, oppsamles for behandling under sikten. Grunnet gjengenes spiralbevegelse vil tykkere flis samtidig føres fremover som vist med pilen C. Etter til sist å ha nådd enden av tannhjulene, kan flisen på dette sted oppsamles eller kasseres. Rullene 300 har vanligvis slike dimensjoner at den åpne sone mellom rullene bare utgjør 7,9% av den totale tverrsnittsflate, med derav følgende, relativt lav kapasitet.

En kjent sikt av en andre type er vist i figur 1 (b). Denne sikt omfatter en rekke nav 304 og skiver 306 på parallelle, adskilte aksler (ikke vist). Fordi akslene roterer i retninger som vist med piler D og E, innføres treflis i sonen mellom innbyrdes inngripende skiver 307, hvor tynnere flis faller igjennom og oppsamles. Tykkere flis tilbakeholdes på sikten og må til sist fjernes. Den åpne nettoflate hos en typisk dimensjonert sikt av denne type utgjør 20,9%. Denne sikt har derfor normalt større kapasitet enn den som er vist i figur 1(a), men kan fremdeles forbedres i betydelig grad.

En sikt av en tredje type er vist i figur 1 (c). Denne sikt fungerer stort sett på samme måte som vist i figur 1(b), bortsett fra at de innbyrdes inngripende nav 304a og skiver 306a varierer i størrelse langs akslene. Den typiske åpne nettoflate er 25,1%.

En kjent sikt av den fjerde type er vist i figur 1(d). Denne sikte omfatter en rekke av parallelle og langstrakte, rektangulære metallstenger 308. De enkelte metallstenger 308 er adskilt gjennom en åpen sone 310 av forutbestemt størrelse, for at tilstrekkelig tynne trefliser skal kunne falle igjennom og oppsamles. De parallelle innbyrdes adskilte stenger sammenholdes av bærerammer i hver ende. Flismaterialer omrøres ved vibrering av hele rammekonstruksjonen. Denne sikttype vil vanligvis fremby den prosentvis største åpne flate (37,1%-49,6%) hos sikter av kjente typer.

Fordi papirfremstilling er en kontinuerlig prosess, kan hastigheten hvormed de tynnere trefliser passerer gjennom sikten, i mange tilfeller vist seg å være en flaskehals som begrenser den hastighet hvormed papir kan fremstilles i en gitt produksjonslinje. Ved å øke den prosentvise åpne flate, vil siktkapasiteten økes og derved minske virkningene av denne flaskehals. Det er uheldigvis vanskelig å øke den prosentvise størrelse av den åpne flate i sikter av kjente typer.

Som det fremgår av figur 1(d), kan den prosentvise størrelse av den åpne flate økes helt enkelt ved bruk av tynnere stangmateriale. En delt treflis, særlig kileformet flis, har imidlertid tendens til å avsettes mellom stengene i denne sikttype. Flistilførselen må derfor avbrytes periodisk, for å forebygge gjentetting av sikten. Den effektive treflis-sorteringshastighet blir derfor lavere enn det som ellers kunne forventes av denne sikttype med den prosentvis større effektive, åpne flate.

En del av den tapte kapasitet grunnet fastkilt treflis vil kunne kompenseres ved ytterligere å øke den prosentvise størrelse av det åpne rom i sikten. Fordi spaltestørrelsen bestemmes av den maksimalt aksepterbare treflistykkelse, kan den prosentvise størrelse av det åpne rom i sikten bare økes ved å redusere bredden av siktstengene. Fastkilt treflis vil imidlertid utøve trykk mot stengene som derved kan deformeres, med mindre stengene er av tilstrekkelig sterkt materiale.

Det er kjent sikter med relativt tynne, strammede blader istedenfor stenger, og slike blader kan danne en sikt med et åpent rom av betydelig prosentvis størrelse. En av vanskelighetene i forbindelse med strekkbladsikter av kjente typer er imidlertid at bladene må strammes individuelt, for å oppnå den stivhet som er nødvendig i siktseparatorer. Hvert av bladene må derfor fastholdes mens det strammes suksessivt, med derav følgende rammeavbøyning og ytterligere fastholding. Det er derfor ønskelig å kunne frembringe en

siktstrammermekanisme som kan stramme et større antall blader på samme tid.

I bladsikter av kjente typer er det dessuten en tendens til opphoping av trestrimler eller finstoffer mellom slissene og særlig rundt rammene som holder bladene. Disse strimler eller finstoffer kan forstyrre siktens effektive virkemåte. Det er derfor ønskelig å frembringe et middel som vil forhindre opphoping av slikt avfallsmateriale.

I dobbeltrammesikter med blader som er montert vekselvis på forskjellige rammer (det ene innenfor det annet) er det nødvendig at rammene kan beveges i forhold til hverandre og derved omrøre treflismaterialet i tilstrekkelig grad med henblikk på effektiv separering. Denne bevegelse kan påføres ved frem- og tilbakegående bevegelse av rammene i forhold til hverandre. Det er vanligvis anordnet lagre nær fire hjørner, hvorved omrøringene forårsakes av en eksenteraksel. Hvis rammer, kammer og lagre ikke er presisjonsbearbeidet, kan fastkiling forekomme. Det vil derfor være ønskelig å frembringe en skjøt for overføring av bevegelse fra en eksenteraksel til et rammehjørne med samtidig kompensering av mindre toleransevariasjoner.

KORT BESKRIVELSE AV OPPFINNELSEN

Ifølge oppfinnelsen er det frembragt en strammermekanisme for en bladsikt, med en bladholder av fjærstål eller annet tilstrekkelig stivt og fjærende materiale fastspent i en brakett. Braketten er hengslet og nøyaktig plassert på maskinrammen, hvor den både er fastgjort og fordyblet. En bladmontasje er strammet med en elastisk stoppmutter på en tapp, med belastningsposisjonen opprettholdt ved hjelp av et sett sfæriske brikker.

Den elastiske stoppmutter og tapp muliggjør også enkel montering og demontering av bladene. Ved forutbestemming av det vridningsmoment som er nødvendig for å stramme bladene i ønsket grad, kan bladene hurtig innstilles for denne spesielle strekkspenning.

En bladholder av fjærtype vil kompensere mindre variasjoner i tapp-til-tapp-senteravstanden mellom bladene. Den vil også kompensere mindre avbøyninger av rammene i bladsikten, som ellers kan bevirke at bladene må fastholdes fordi de løsner grunnet avbøyningen av rammene.

Ved hjelp av bladholderen kan vanligvis femten blader strammes samtidig, selv om et større eller mindre antall også kan opptas. Det har tidligere vært nødvendig å stramme hvert blad individuelt. Videre har fastholding vært nødvendig mens bladene ble strammet suksessivt, hvilket har medført rammeav-bøyning og krav om ytterligere fastholding. Bladholderen er utstyrt med en rekke parallelle slisser som fortrinnsvis er tilskåret med en laser for å sikre maksimal nøyaktighet, og for å muliggjøre interfoliering av inner- og ytterbladmontasjer.

Bladene kan dessuten være utstyrt med en sagtann-detalj som vil forhindre at strimler eller trefinstoff avsettes i slissene mellom bladene i slik grad at de er i

ferd med å hindre bladenes normale bevegelse.

Bladholderne kan uten videre utskiftes idet deres monteringsnøyaktighet lett kan sikres ved tilstrekkelig nøyaktig maskinbearbeiding og ved bruk av styrepinner.

Bladmontasjens strammermekanisme omfatter en elastisk stoppmutter på en tapp. Retningen av den påførte belastning opprettholdes fortrinnsvis ved hjelp av en gruppe sfæriske brikker. Selve bladene er fortrinnsvis utstyrt med en sagtanndetalj på underflaten. Denne flate er sannsynligvis den sone hvori et blad kan utsettes for en opphopning av strimmellignende materiale. Forsøk har vist at den sone som er mest utsatt for en slik opphopning befinner seg nær bladholderne ved siktens utgangsende, med den mest markerte opphopning på ytterrammen. Sammen med den rettlinjede fjær, bøyd mot utløpet, vil sagtanndetaljen på bladene effektivt eliminere opphopningen av disse strimler.

Det er også frembragt en elastomerskjøt som skal forbinde en ramme med et lagerhus. Elastomerskjøten omfatter to segmenter som er fastgjort til motsatte, vertikale sider av en rammedel, en lagerstøtte og en elastomerstrimmel. Elastomerstrimmelen har to funksjoner. For det første forbinder den rammedelen med lagerhuset. For det andre kompenserer elastomerskjøten mindre toleransevariasjoner som ellers ville hindre rammenes bevegelse, men opprettholder samtidig de innbyrdes plasseringer av rammen og lagerhuset.

Det er følgelig et formål ved oppfinnelsen å frembringe en bladstrammermekanisme som vil muliggjøre effektiv stramming av flere blader samtidig. Et annet formål ved oppfinnelsen er å frembringe et blad som vil redusere opphopingen av trefinstoff eller -strimler, særlig nær bladholderen og føringene. Et annet formål ved oppfinnelsen er å frembringe en elastomerskjøt som vil forebygge binding i en dobbeleksenteraksel-montasje. Disse og andre formål vil fremstå for en fagkyndig ved gjennomlesing av den detaljerte beskrivelse.

KORT BESKRIVELSE AV TEGNINGENE

Figur 1(a)-1(d) viser skjematiske overside-planriss av forskjellige kjente sikter. Figur 1(a) viser en sikt med snekkehjul. Figur 1(b) viser en sikt med en rekke av nav og aksler. Figur 1(c) viser en sikt med en modifisert rekke av nav og

aksler. Figur 1(d) viser en sikt med et antall stenger.

Figur 2 viser et perspektiv-delriss av en bladsiktstrammer, og illustrerer forholdene mellom bladene og en av rammene i sikten. Figur 3 viser et side-delriss av en bladsiktstrammer ifølge oppfinnelsen, og illustrerer virkemåten av strammermekanismen. Figur 4 viser et annet perspektiv-delriss av en bladsiktstrammer, og illustrerer siktens inner- og ytterramme og forholdet mellom disse og til selve bladene. Figur 5(a) og 5(b) viser fremre enderiss av forskjellige, delvis gjennomskårne seksjoner av en bladsiktseparator med en bladsiktstrammer ifølge oppfinnelsen. Figur 6(a) og 6(b) viser sideriss av forskjellige, delvis gjennomskårne seksjoner av bladsiktseparatoren ifølge figur 1(a) og 1(b). Figur 7 viser et ende-delriss av en av rammetverrbjelkene, montert på en langsgående bjelke, og illustrerer elastomerskjøten ifølge oppfinnelsen.

Figur 8 viser et perspektivriss av montasjen ifølge figur 7.

Figur 9(A), (B) og (C) viser skjematiske enderiss som illustrerer den frem-og tilbakegående bevegelse av bladene i en bladsikt. Figur 10 viser et sideriss av et blad med en sagtanndetalj ifølge oppfinnelsen.

DETALJERT BESKRIVELSE AV DE ILLUSTRERENDE UTFØRELSESFORMER

Det er i figur 2 vist et riss av en versjon av strammermekanismen 10, 12

ifølge oppfinnelsen for en bladsikt. Den fremre enhet 10 av strammermekanismen omfatter en stålfjær-bladholder 14, en forsterkningskam 16 og en brakett 18. (Det er underforstått at andre passende stive og fjærende materialer kan erstatte stål i bladholderen 14). Bladholderen 14 og forsterkningskammeret 16 er på hensiktsmessig måte fastgjort til braketten 18. I det viste tilfelle tvinger en spennanordning 28 både bladholderen 14 og forsterkningskammen 16 mot et forsenket flateparti 46 av braketten 18. De plane og rette underkanter av bladholderen 14 og forsterkningskammen 16 kan være fastgjort mot undersiden 48 av det forsenkede flateparti. Bolter 34 er innskrudd i spennanordningen 28, bladholderen 14, forsterkningskammen 16 og det forsenkede flateparti 46, og

fastholder derved bladholderen 14 og forsterkningskammen 16 i stilling. Det kan være anordnet en innstillingstapp 30 for innretting av bladholderen 14 og forsterkningskammen 16.

Bladholderen 14 er utstyrt med en rekke adskilte vertikale slisser 20 som er anordnet vekselvis med lengre, adskilte vertikale slisser 26. Av hensyn til nøyaktigheten er disse slisser fortrinnsvis tilskåret med lasere. Fortrinnsvis vil verken slissene 20 eller slissene 26 strekke seg inn i sonen mellom det forsenkede flateparti 46 og spennanordningen. Derved kan hver seksjon av bladholderen 14 og forsterkningskammen 16 håndteres og sikres som en enhet, selv om begge kan stramme et antall blader 22. Slissene 26 strekker seg imidlertid fortrinnsvis stort sett opp til klemsonen, og bladholderen 14 kan derved fungere som en rekke samtidig plasserte men separat deformerbare tinder rundt hver av de kortere slisser 20. Slissene 20 er slik dimensjonert at separate blader 22 kan innplasseres. Forsterkningskammen 16 innbefatter også en lignende rekke av vertikale slisser av vekslende lengde (70, 76, som ikke er vist i forbindelse med forpartiet 10, men tydeligere vist i bakpartiet 12 av strammermekanismen) som flukter med slissene 20 og 26 i bladholderen 14 og er av stort sett samme lengde som disse.

Slissene 20 er dimensjonert for å fastholde de innførte blader 22 og tillate strekking ved hjelp av strammermekanismen 10 på en måte som forklart i det etterfølgende. De vertikale slisser 26 er slik dimensjonert at bladene som strammes på forskjellig ramme, kan passere gjennom, og at de to rammer kan beveges i forhold til hverandre. Hvis det er anordnet mer enn én brakett 18, bør brakettene 18 være slik plassert at det dannes en spalte 60, tilsvarende en spalte 26, mellom bladholderne 14 og forsterkningskammene 16 som er fastgjort til innbyrdes tilgrensende braketter 18.

Selve braketten 18 fastholdes i stilling mellom to hengselseksjoner 50a og 50b som kan være stasjonært forankret til en rammedel 100 (eller til en festeplate 101 som er fastgjort til rammedelen) på hensiktsmessig måte, f.eks. gjennom bolter 52. En pinne 54a som er innført gjennom et hull i hengselseksjonene 50a og 50b, muliggjør svingebevegelse av braketten 18 om tappaksen. Braketten 18 innbefatter en sliss 54 som opptar en tapp 36 som er forbundet med frontrammedelen 100 (eller festeplaten 101). På tappen 36 er det anordnet en elastisk stoppmutter 38 som fastholder braketten 18 i stilling under motvirkning av strekkspenningen i et antall blader 22, fortrinnsvis i forbindelse med sfæriske brikker 40.

Bakrammedelen 102 (som er den bakre del av rammen som danner frontrammedelen 100) omfatter en separat og fast, bakre strammerenhet 12. Enheten 12 innbefatter en fast bakre monteringsbrakett 72 som på hensiktsmessig måte, f.eks. ved sveising, er fastgjort til den bakre rammedel 102. Den bakre monteringsbrakett 72 innbefatter fortrinnsvis flatepartier 86 og 88, motsvarende henholdsvis det forsenkede flateparti 46 og veggpartiet 48 av den fremre brakett 10, for sammenkopling med bladholdere 14 og forsterkningskammer 16 ved bruk av braketter 28 og bolter 34. Det kan selvsagt anvendes andre egnede midler for montering av bladholdere 14 og forsterkningskammer 16, forutsatt at bladholderne 14 og forsterkningskammene 16 på den fremre enhet 10 og den bakre enhet 12 flukter innbyrdes, slik at hvert av bladene 22 kan innføres i motsvarende korte slisser 20 og interfolierte blader, fastgjort til en annen sikt (ikke vist) kan bringes i inngrep i slissene 26. Bladholderne 14 og forsterkningskammene 16 i den bakre enhet 12 kan være identisk med dem i den fremre enhet 10, og hvis det anvendes flere holdere 14 og kammer 16, bør disse være adskilt, slik at det dannes en sliss 60 tilsvarende de lengre slisser 26 og 76.

Bladene 22 er forsynt med (fortrinnsvis elastiske) presspasnings-trykknappinnretninger 42 eller andre egnede forankringsmidler som forbindes med bladholderne 14 både i den fremre og den bakre enhet 10 og 12. En presspasnings-trykkknappinnretning omfattende to seksjoner 42a og 42b, er vist i den bakre ende av bladet 22 i figur 2. Trykknappinnretningen 42 innpasses gjennom et hull 43 i bladet. Hullet 43 er slik plassert at bladet 22 kan ligge an mot bunnflaten av en kort sliss 20, mens trykknappinnretningen 42 ligger an mot bladholderen 14 i en kort sliss 20 ved et bend 24. Bendet 24 danner fortrinnsvis en vinkel av ca. 45°, for å forhindre at trykknappinnretningen 42 skyves oppad langs slissen 20 eller deformerer bladholderen 14 rundt slissen 20. Bendene 24 i den fremre og den bakre strammerenhet 10 og 12 forløper i motsatte retninger, bort fra hverandre, slik at bevegelse som kan bevirke at et blad 22 forskyves oppad, bringer fjærbladholderen 14 til å tilbakeføre bladet nedad i den respektive sliss 20.

Strammermekanismen er vist i sideriss i figur 3. Fordi slissene 20 flukter innbyrdes mellom den fremre og den bakre strammermekanisme 10 og 12, kan bladene 22 (som er vist med skiftende høyde) innføres i stilling ved at braketten 18 svinges til åpen stilling, som vist med de brutte linjer og pilen G. Braketten 18 tilbakeføres deretter til lukket stilling, og den elastiske mutter 38 tiltrekkes på bolten 36. Fjærbladholderne 14 på den fremre og bakre strammermekanisme 10 og 12 vil derved strekkpåvirke trykknappinnretningene 42, hvorved bladene 22 strammes. Stoppmutteren 38 kan tiltrekkes helt til den ønskede strekkspenning er oppnådd.

Fjærbladholderen 14 kan kompensere mindre toleransevariasjoner for hvert av bladene 22 som strammes i slisser 20, delvis på grunn av den relativt uavhengige fjærvirkning rundt hver av slissene 20 (hver sliss 20 er omgitt på hver side enten av en kant av bladholderen 14 eller av en lang sliss 26. Hver sliss 20 vil derfor opptre som om den var utformet i en separat fjær), og delvis grunnet elastisiteten av trykknappinnretningen 42. I tillegg vil trykknappinnretningen, grunnet den svakt krummede innerflate av bladholderen 14 ved bendet 24, plassere seg riktig mot bladholderen og automatisk kompensere mindre toleransevariasjoner. Det har vist seg meget fordelaktig å sørge for at forsterkningskammen 16 gir stivhet til den rettlinjede seksjon av bladholderen 14 nedenfor benden 24 mens bladholderen samtidig økerfjærvirkningen i bendet 24. Forsterkningskammen 16 har derfor bare slik høyde at den tilnærmelsesvis når opp til bendet 24, og er fortrinnsvis avskrådd øverst. Forsterkningskammen 16 overfører derfor en betydelig andel av strekkraften fra strammermekanismene 10 og 12 til bladene 22, mens fjærvirkningen i bladholderen 14 ovenfor bendet 24 i stor grad er årsak (i forening med elastisiteten av trykknappinnretningene 42) til kompensering av toleransevariasjoner, f.eks. mellom bladene (deriblant eksempelvis høyden av hullene 43, dimensjonene av trykknappinnretningene 42 og avstanden mellom hullene 43 på et blad) eller andre toleransevariasjoner med lignende virkning.

Som vist i figur 4, er det på hver side av sikten anordnet faste skjermer 204 (hvorav bare én er vist) som skal forhindre at treflis skal utstrømme fra siden av sikten med et antall blader 22, i stedet for å passere gjennom denne. Faste skjermer 204 som strekker seg i siktens fulle lengde og som kan avstøttes ved forankring til et parti av separatorkonstruksjonen (ikke vist) står enkeltvis i inngrep i slisser 20 og 26 på samme måte som et blad 22, selv om de ikke behøver å forankres til bladholderen 14, da de er fastgjort til separatorkonstruksjonen.

Figur 4 viser et riss av de fremre deler 100 og 110 av henholdsvis en ytterramme og en innerramme. De fremre rammedeler 100, 110 er vist forbundet med valgfritt anordnede monteringsflater henholdsvis 101 og 111. Vekselvis plasserte blader 22A og 22B er i forskjellige posisjoner i lengderetningen forsynt med trykknappinnretninger42, hvorved bladene 22A kan fastholdes i stilling av strammermekanismer 10 på den indre og fremre rammedel 110, mens bladene 22B kan fastholdes i stilling på den ytre og fremre rammedel 100. (De bakerste trykknappinnretninger 42 er likeledes forskjellig plassert mellom vekselvis anordnede blader, slik at et blad som fastholdes i stilling av en fremre strammermekanisme 10 på inner- eller på ytterrammen, fastholdes i stilling av en bakre strammermekanisme 12 på den bakre del av samme ramme, dvs. enten

innerrammen eller ytterrammen. Det er selvsagt underforstått at hvert av bladene 22A og 22B ifølge figur 4 er representative for en halvdel av et sett av interfolierte blader som danner en sikt). Hvert av bladene 22A og 22B er imidlertid lange nok til at samtlige blader strekker seg i den fulle lengde av ytterrammeenheten.

Slissene 20 og 26 i de fremre strammermekanismer 10 flukter innbyrdes, slik at et blad 22A som står i inngrep i en kort sliss 20 i en strammermekanisme 10 på den indre fremre rammedel 110, passerer gjennom en lang sliss 26 (eller en tilsvarende sliss 60 mellom to strammermekanismer) i en strammerenhet 10 på den ytre fremre rammedel 100. Fordi de plane flater av hvert blad 22A og 22B befinner seg i et vertikalplan, og fordi lange slisser 26 er vertikalt plassert, kan inner- og ytterrammene beveges noe i forhold til hverandre i X- og Y-retninger, parallelt med de plane flater av interfolierte blader 22A og 22B, og derved omrøre treflis som er plassert på en sikt bestående av de interfolierte blader.

Hver fremre og bakre strammermekanisme 10 og 12 gir rom for femten blader 22. Selv om femten blader anses som et praktisk antall for å strammes under ett, kan strammermekanismene 10 og 12 lett modifiseres for å stramme et større eller mindre antall blader. Selv om en strammermekanisme for et større antall blader kan redusere den arbeidsmengde som kreves for stramming av en hel sikt, kan stramming av for mange blader på én gang vise seg upraktisk. Størrelsen av det nødvendige vridningsmoment for tilstrekkelig tiltrekking av mutteren 38 (hvilket kan variere med størrelsen og sammensetningen av bladene 22 i sikten) må tas i betraktning. Hvis dreiemomentet som kreves er av overdreven størrelse, kan strammingen bli for vanskelig.

I figur 5a og 5b som i forening danner et parallellforskjøvet, utsnittet fremre enderiss, og likeledes i figur 6a og 6b som i forening danner et parallellforskjøvet, utsnittet sideriss, er det vist en treflisseparator 150 med bladsiktenheten ifølge oppfinnelsen. For tydelighetens skyld og for å gi et mer detaljert bilde av oppfinnelsen og dens forhold til andre komponenter i separatoren, er det fremre enderiss av separatoren delt i to seksjoner, figur 5a og 5b, som skal sammenføyes langs den angitte sammenpassingslinje. Siderisset er likeledes delt i to seksjoner, figur 6a og 6b, som også skal sammenføyes langs en indikert sammenpassingslinje. Treflisseparatoren 150 er omgitt på alle sider av en kombinasjon av ventilerte plater 152 og uventilerte plater 154. Gjennom lufteåpninger 156 opprettes luftsirkulasjon for elektromotoren 158 på innersiden. De ventilerte og uventilerte plater 152 og 154 kan demonteres ved hjelp av håndtak 160 med henblikk på adkomst til de innvendige deler av separatoren 8.

Figur 5a viser en versjon av den fremre strammermekanismeenhet 10 på en indre rammedel (ikke synlig i figur 5a). Interfolierte blader 22A og 22B, tidligere beskrevet i forbindelse med figur 4, er vist i forhold til hverandre i dette enderiss. Et lager 162 for akselen 136 er også vist i figur 5B. Høyresidekomponenters henvisningstall er tillagt en "R" og tillagt en "L" for venstresidekomponenter. Innerrammens sidedel 120L er mekanisk forbundet med et eksenterlager 122L som utgjør en del av en konvensjonell veivaksel- og lagerenhet 124L. Ytterrammens sidedel 126L er mekanisk forbundet med et annet eksenterlager 128L som utgjør en del av en annen konvensjonell veivaksel- og lagerenhet 130L. Veivaksel- og lagerenhetene 124L og 130L er forbundet med en aksel 136 som i realiteten kan omfatte et antall seksjoner som er sammenføyd gjennom én eller flere fleksible koplinger 134L. Akslene dreies av elektromotoren 158 gjennom ytterligere aksler 136L og koplinger 134L og en rettvinklet overgang 132. Et lignende system på høyre side av rammen er vist i figur 5B, hvor det utsnittede parti viser strammermekanismene 10 montert på ytterrammen. Eksenterlagrene 122L, 128L, 122R og 128R vil, sammen med andre og lignende anordninger bakerst på inner- og ytterrammene, overføre en koordinert og suplerende, frem-og tilbakegående bevegelse til inner- og ytterrammene i et plan parallelt med de plane flater på bladene 22A og 22B, når motoren 158 er igang. Ved denne bevegelse omrøres treflis som er utlagt på oversiden av sikten som dannes av de forskjellige blader 22A og 22B.

Elektromotoren 158 som er tydeligst vist i figur 6b, er gjennom en drivrem 108 forbundet med en høyturtalls-aksel 136H. Akselen 136H er utstyrt med fleksible koplinger 134 som skal forenkle ettersynet av akselen 24. Gjennom konvensjonelle rettvinklede overganger 132 overføres bevegelsen av akselen 136h til lavturtalls-aksler 136 foran og bak en flissorterer 150. Lavturtallsakselen 136 foran flissortereren 150, er vist i figur 5a og 5b, og er forbundet med eksenterlagrene 122L, 122R, 128L, 128R. Ytterligere, koordinerte eksenterveiver (ikke vist) er i samme øyemed anordnet i motsvarende posisjoner bakenfor flissortereren 150. Kraft overføres til veivene bakenfor flissortereren 150 gjennom en aksel (ikke vist) som bakenfor sortereren er forbundet med en rettvinklet overgang 132.

Under drift blir treflis fra en flishugger (ikke vist) innført ovenfra i flissorteren 150 i et punkt i noen avstand innenfor forplatene. En fallrenne eller ledeplate 170 er fortrinnsvis anordnet for dette formål og for å forhindre at treflis treffer forplatene 182 eller faller ned fra siktkanten nær forplatene 182. Enden av fallrennen 170 er forbundet med en avstandsholderkam 172 hvis sider er fastgjort til innerrammedeler, slik at fallrennen 170 beveges i forhold til ytterrammen. Avstandsholderkammen 172 tillater bladene 22 (hvorav ett er vist i lengderetning i figur 6a) og beveges frem og tilbake i tilhørende slisser, og forhindrer samtidig at løsflis forflyttes mot forenden av flissortereren, nær forplatene 182. En ytterligere avstandsholderkam 172' kan være anordnet nær siktsenteret. Den frem- og tilbakegående bevegelse av et bladsett 22A i forhold til det annet sett 22B gjør det lettere for mindre treflis å falle ned mellom bladene og inn i en oppsamler (ikke vist). Større treflis faller ikke gjennom og blir hovedsakelig utvibrert mot den bakre del 183 av separatoren 150, hvorfra "overskuddsflis" utstrømmer som vist med pilen A. Det er fortrinnsvis anordnet en ledeplate 185 som styrer denne flisstrøm ut fra den bakre, åpne ende av sortereren. Denne overskuddsflis kan gjenbehandles til mindre flis, kasseres eller anvendes for andre formål. Avstandskåmmen 172" medvirker til å forhindre at bladene 22 (omfattende bladene 22A og 22B) bøyes ut av form og derved forvrir bladspalten, dersom flis av uvanlig form og størrelse (særlig kileformet flis) fastkiles mellom bladene 22. De partier av innerrammen 103 og ytterrammen 102 som befinner seg nærmest den bakre ende 183 av flissortereren 150, er fortrinnsvis uten horisontalflater øverst. En slik horisontalflate kan forårsake opphoping av flis øverst og derved hindre overskuddsflis-utstrømningen, slik at sorteringsprosessen forsinkes.

Som tidligere nevnt, er bladene 22 fortrinnsvis fremstilt av sagbladmateriale. For å sikre at den riktige strekkspenning kan påføres bladene 22 og at de ikke for lett vil deformeres dersom treflis av uvanlig form (særlig kileformet) blir fastsittende mellom bladene, bør sagbladmaterialets minimums-tykkelse utgjøre 1,5 mm. Bladene bør også være tynne nok til å kunne strekkes, som senere vist, uten behov for dreiemoment av overdreven størrelse. Forøvrig kan maksimumstykkelsen lettvint bestemmes ut fra den prosentvise størrelse av det åpne rom som ønskes i sikten, og den ønskede avstand mellom nærmestliggende blader 22 (bladene 22A og bladene 22B), idet avstanden selvsagt avhenger av den ønskede treflisstørrelse.

Figur 7 og 8 viser hvordan eksenterakslene 418 nær endene av de bakre rammedeler 102 og 103 er forbundet med sine respektive rammer 100 og 110. For at innerrammene 103 og 110 samt ytterrammene 100 og 102 skal kunne beveges riktig er det nødvendig med ekstra eksenteraksler, såsom akslen 418 ifølge figur 7, i den bakre del av rammene 102 og 103. Bevegelsen av disse ekstra eksenteraksler må være nøyaktig koordinert med bevegelsen av eksenteraksler (ikke vist) i den fremre del av rammene 100 og 110, for å kompensere eksempelvis lengdeuoverensstemmelser i rammene og små forskjeller i fasevinkel fra en eksenteraksel til den annen. Uten elastomerskjøten 400 ifølge oppfinnelsen kan bevegelsesmekanismen hemmes, nedslites eller ødelegge seg selv. Hver eksenteraksel, f.eks. akselen 418, er forsynt med en elastomerskjøt 400 som skal gjøre rammedimensjonene mindre kritisk og absorbere små bevegelser av størrelsesorden 0,13 - 0,25 mm.

Elastomerskjøten 400 omfatter to fløydeler 409 som er stasjonært fastgjort på hvert vertikalflateparti av den respektive rammedel (f.eks. siderammen eller den langsgående del 423), fortrinnsvis ved fastsveising til den bakre rammedel 102. I undersiden av hver fløydel 409 er det anordnet en langsgående kanal 411 som opptar den øvre ende av segmentet 412. Ved hjelp av egnede forankringsdeler, f.eks. bolter 410, er hver fløydel 409 fastgjort til segmentet 412. Innbyrdes fluktende spor 422 strekker seg i lengderetningen langs de innadrettede, motvendte flatepartier av segmentet 412.

Til hver eksenteraksel 418 er det fastgjort et lagerhus 419. En utboring i lagerhuset 419 opptar en bolt 420. På oversiden av lagerhuset 419 er det anordnet en lagerstøtte 414 med en øvre ende 426, en nedre ende 427 som er fastgjort til lagerhuset 419, to motstående ender 429 og to motstående sider 428. Lagerhuset 419 og lagerstøtten 414 er sammenføyd på hensiktsmessig måte, f.eks. med bolten 420. Lavkarbonstål er det foretrukne materiale i lagerstøtten 414. Som vist i figur 7 og 8, er lagerstøtten 414 forsynt på to sider 428 med innsnitt 413, som er vendt mot sporene 422 og flukter med disse.

To langstrakte elastomerstrimler421 er hver innmontert i spalten mellom innsnittet 413 på lagerstøtten 414 og sporet 422 i segmentet 412. Elastomerstrimlene 421 danner derved en forbindelse mellom lagerhuset 419 og dets respektive siderammedel 423, og absorberer dessuten enhver innbyrdes bevegelse av lagerhuset 419 og dets respektive siderammedel 423.

I den foretrukne versjon er elastomerstrimmelen 421 tilvirket av hard gummi. Særlig består innerkjerne-(diameter(<|)) 0,75) materialet av ASTM D 2000 M5 AA714, naturgummi 75+5Shore A. Yttergummien (27,178 x 33,020 mm) består av ASTM D 200 M4 AA617, naturgummi 60+5 Shore A. Ytterelastomer-laget og innerkjerneelastomerlaget er sammenbundet ved vulkanisering. Den anbefalte belastningsavbøyning er følgende: forbelastningsavbøyning 1,520-2,540 mm statisk maksimalbelastning 454 kg (fjæringsgrad 2980 kg/cm). Produsenten er GMT International Corporation, P.O. Box 117, Villa Rica, Georgia 30180 (referansetegning nr. 602733508). Dette materiale er sterkt nok til å opprettholde de relative posisjoner av lagerhuset 419 og siderammen 423, men har likevel en viss fleksibilitet for absorbering av innbyrdes bevegelser av størrelsesorden 0,127 - 0,254 mm. Disse små variasjoner kan skyldes mindre forskjeller i fasevinkel mellom én eksenteraksel 418 og en annen, eller lengdeuoverensstemmelser hos rammene 100, 102, 103 og 110.

For ytterligere å medvirke til å muliggjøre en mindre bevegelse for opptaking åv variasjoner under drift, kan det eksistere en smal spalte 439 mellom undersiden av rammedelen 423 og oversiden 426 av lagerstøtten 414.

I elastomerskjøten 400 kan det også inngå en endeplate 430 som skal forebygge "kryping" eller lengderetningsbevegelse av elastomerstrimmelen 421. Endeplaten 430 kan være fastgjort med bolter 431 til hver ende 429 av lagerstøtten 414.

Elastomerskjøten 400 kan også omfatte to langsgående spennplater 435 som er plassert på yttersiden av elastomerskjøten 400, nedenfor undersiden av fløydelene 409 ved segmentene 412. En settskrue 434 strekker seg, som vist i figur 7, gjennom spennplaten 435, elastomerskjøten 400 - spesielt gjennom segmentet 412, elastomerstrimmelen 421, lagerstøtten 414, den annen elastomerstrimmel og det annet segment 412, og ender i en gjenget åpning 436 i den annen spennplate 435 på den motsatte side av elastomerskjøten 400. I samvirkning med settskruen 434 kan de to spennplater 435 sammentrykke hver av elastomerstrimlene 421, for å lette monteringen av elastomerskjøten 400. Det anvendes fortrinnsvis to settskruer 434 på hver elastomerskjøt 400. Etter at elastomerskjøten 400 er montert, fjernes settskruene 434 sammen med spennplatene 435, for å tillate nødvendig bevegelse under belastning.

I den foretrukne versjon av skjøten 400 inngår de ovennevnte elementer som danner skjøten 400, i en selvstendig enhet som kan benkmonteres. Denne selvstendige enhet har den fordel at den kan sammensettes for opprettelse av en ønsket belastning på elastomerstrimlene 421, forut for monteringen.

På grunn av elastomerskjøten 400 kan sikten 166 fungere uten å hindres. Som tidligere omtalt, vil systemet kompensere relativ fasevinkelfeil mellom eksenteraksler 418 i hjørnene av rammene 100, 102, 103 og 110 (deriblant lagerhuset 419). Selv om fasevinkelfeil kan justeres i begrenset grad ved bruk av bøssing (ikke vist) av SH-type fra SKF-lndustries (King of Prussia, Pa.) i koplingene (ikke vist) på hoveddrivakselen 136H og tverrakslene 136, har det vist seg meget viktig å innmontere en elastomerskjøt 400 i praktisk anvendbare sikter.

Den anbefalte prosess for justering av eksenterakselmontasjene (med innerlageret 121 R, ytterlageret 131R og eksenterlagrene 124R og 130R ifølge figur 5B), for å korrigere fasevinkelfeilen, består i å innstille hver eksenteraksel (ikke vist) slik at eksentrene (heller ikke vist) befinner seg i henholdsvis det øvre dødpunkt (ytterrammen 100 og 102) og det nedre dødpunkt (innerrammen 103 og 110). Dette kan gjennomføres ved å innstille en innrisset linje (ikke vist) på akselen 136 mot et kjølemerke (ikke vist) på lagerhuset (ikke vist). Kjølemerket er plassert i "klokken 12-posisjon" på lagerhuset. Dersom noen av eksenterakslene befinner seg i "klokken 11- eller klokken 1-posisjon", kan de bringes i "klokken 12-posisjon" ved å løsne SH-bøssingen i koplingene 134 av skivetypen, og dreie de respektive aksler 136. Med den løsnede bøssing (ikke vist) kan dette foretas uten innvirkning på de øvrige eksenteraksler som er korrekt innstilt.

Hver av figurene 9A, 9B og 9C viser et enderiss av forskjellige plasseringer av sett av nærmestliggende blader 22 i sikten. Figur 9A-9C viser bladene 22 montert på én av rammene, f.eks. en innerramme, som smale, ufylte rektangler, mens bladene 22, montert på den annen ramme, f.eks. en ytterramme, er vist som massive stenger. Det bør bemerkes at hva som angis som innerramme og hva som angis som ytterramme, er uten betydning for disse illustrasjonsformål. I en foretrukket versjon anvendes to forskjellige bladhøyder. Diagrammet 500 illustrerer forholdet mellom rammene som er motsvarende vist med en utfylt sirkel 520 og en tom sirkel 521. Ifølge figur 9A vil den frem- og tilbakegående bevegelse av eksenterakslene som er forbundet med rammene, bringe rammene i horisontal flukt med hverandre, som det fremgår av diagrammet 500, hvorved rammene har samme vertikalhøyde. Eksenterakslenes frem- og tilbakegående bevegelse er sirkulær, og rammene er fortrinnsvis faseforskjøvet 180°, som vist i diagrammet 500. Horisontale forhold er imidlertid ikke vist i enderisset i figur 9A, 9B eller 9C.

Bladene ifølge figur 9A er anordnet i et mønster som ytterligere vil fremme fallbevegelsen av treflisen som passerer over og gjennom sortereren. På hver ramme er det et gjentatt mønster av vekselvis større og mindre blader 22. Bladene på hver ramme er fortrinnsvis plassert med to mindre blader mellom hvert par større blader 22 med de større blader på hver ramme mellom et par mindre blader 22 i den annen ramme. Andre mønstre er også mulig, selv om forsøk har vist at det beskrevne mønster er å foretrekke.

Figur 9B viser bladene etter 90° dreining under den frem- og tilbakegående bevegelse. Etter ytterligere 90° dreiing vil et enderiss av bladene atter ha samme utseende som i figur 9A. Et enderiss av bladene etter ytterligere 90° dreiing er vist i figur 9C. De resulterende vertikale og horisontale bevegelser av bladene, i forening med deres skiftende størrelse og innbyrdes plassering, begunstiger fallbevegelsen av treflis på sikten som dannes av bladene, hvorved sorteringsprosessen fremmes.

Figur 10 viser en valgfri detalj ved underendepartiet av et typisk blad 22. Det er en tendens til opphoping av et båndlignende materiale eller finstoffer fra treflisen, særlig nær utgangsenden 155 av bladsikten 166. Disse blader 22 har fortrinnsvis en sagtannlignende underkant 600 med et antall tenner 602 som er anordnet i underkanten av bladet 22 for å fungere som en skjæreanordning som skal forhindre båndlignende materiale fra treflisen i å opphopes. Det er ikke nødvendig at bladunderkanten 600 er forsynt med tenner 602 i hele sin lengde. For disse blader 22 som strammes i innerrammen 103 og 110, har det imidlertid vist seg å være særlig effektivt med minst ett sagtannparti i underkanten av bladene 22 nær den sone hvori bladene 22 strekker seg over ytterrammen 102 nær siktutgangsenden 155. Fordi blader 22 som strammes i den ytre bladenhet, rammene 100 og 102, har det også vist seg særlig effektivt med minst ett sagtannparti ved underkanten 600 av bladene 22 nær den sone hvori bladene 22 strekker seg over innerrammen 103 nær siktutgangsenden 155.

Claims (6)

1. Elastomerskjøt mellom en rammedel anordnet med vertikalflatepartier og et sammenføyende bunnparti, og et lagerhus med et topparti og et motstående bunnparti som er festet til en eksenteraksel, omfattende to fløydeler som hver er forankret til et motstående vertikalflateparti av rammedelen, to segmenter som strekker seg nedad fra hver sin fløydel og med motvendte flatepartier, begge med et motvendt spor, slik at sporene er rettet mot hverandre, en lagerstøtte med et topparti, et motstående bunnparti som er fastgjort til toppen av eksenterakselen, to motstående ender og to motstående sider, hvor det i hver av sidene er utformet et innsnitt som er rettet mot og i flukt med sporene i segmentene, og to elastomerstrimler som begge er utformet for å opptas i spalten mellom sporet i segmentet og et respektivt innsnitt på lagerstøtten, og hvor de elastiske strimler opptar enhver innbyrdes bevegelse av rammedelen og lagerhuset.

2. Elastomerskjøt i samsvar med krav 1, som videre omfatter en endeplate som er forankret til hver av de to motstående ender av lagerstøtten og som forhindrer lengderetningsbevegelse av elastomerstrimmelen.

3. Elastomerskjøt i samsvar med krav 1, hvor elastomerstrimlene omfatter en indre gummikjerne med en hardhet av ASTM D 2000 MS AA714 75+5 Shore A og en ytre gummiseksjon med en hardhet av ASTM D 2000 M4 AA617 60+5 Shore A.

4. Elastomerskjøt i samsvar med krav 1, som videre omfatter to spennplater som hver er fastgjort til ett av segmentene, og som, ved å sammentrykke elastomerstrimmelen, vil lette monteringen av elastomerskjøten og påføre elastomerstrimmelen den ønskede belastning.

5. Anordning til forebygging av opphoping av trefinstoff eller båndformet tremateriale ved utgangsenden av en treflissorterer med et antall tverrstilte, adskilte sorteringsblader, omfattende skjæredeler på underkanten av minst ett blad, nær utgangsenden, slik at trefinstoff eller båndformet tremateriale oppdeles og passerer gjennom utgangsenden.

6. Anordning i samsvar med krav 5, hvor skjæredelene danner et sagtann-mønster på bladunderkanten.