NO973623L

NO973623L - Tilveiebringelse og administrasjon av informasjonstjenester

Info

Publication number: NO973623L
Application number: NO973623A
Authority: NO
Inventors: Martin John Yates; Ian William Marshall; Julian Richard Hill; Patrick Brian Farley; Mark Bagley
Original assignee: British Telecomm
Priority date: 1995-02-07
Filing date: 1997-08-06
Publication date: 1997-10-06
Also published as: CA2212377A1; KR19980702149A; FI973240A0; US6330586B1; JPH10513325A; AU4629196A; DE69635748D1; SG106556A1; DE69635748T2; WO1996025012A1; MX9706091A; GB9508283D0; NO973623D0; EP0808545B1; USRE39717E1; CA2212377C; EP0808545A1; FI973240A7

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører tjenestelevering ved hjelp av kommunikasjonsnett. Den finner spesiell anvendelse i forbindelser slik som tilgangskontroll, presentasjon av tjeneste for brukere og administrasjon av disse tjenestene.

I fremtiden vil forskjellige typer tjenester sannsynligvis i økende grad bli til-budt over kommunikasjonsnett. F.eks. muliggjør teknologiens stadige utvikling en fremtid hvor en stor mengde multimediatjenester kan leveres til brukere over kommunikasjonsnett. Disse nett kan innbefatte enkel taletelefoni, multimediakon-feranse blant mange brukere, hjemmeinnkjøp og video på forlangende. I tillegg kan brukere ønske slike tjenester levert over en rekke terminaltyper, slik som en bærbar telefon, en bærbar personlig datamaskin og hjemmefjernsyn med omformerboks.

Disse tjenestene kommer ikke bare fra utvikling av telekommunikasjons-miljøet, innbefattet telefoni og kabelfjernsyn, men også fra tidligere separate mil-jøer, slik som datamiljøet. F.eks. har det vært stor vekst i datanett-tjenester, slik som de som er tilgjengelig på internett. Kollektivt blir alle disse tjenester her kalt informasjonstjenester.

Selv om kommunikasjonsnettoperatøren og tjenesteleverandøren (SP) til nå (i det minste på telefonområdet) vanligvis har vært sammenfallende, er dette ikke avgjørende. En annen ventet trend i fremtiden er at tjenesteleverandøren i økende grad vil være adskilt fra nettoperatøren. Som i tilfelle med internett kan flere tjenesteleverandører (selgere) tilby sine tjenester (produkter) over et felles nett. I virkeligheten kan kompleksiteten bli enda større ved at det «felles nett» i virkeligheten kan omfatte flere nett forbundet med hverandre, administrert av mange forskjellige nettleverandører.

I tilfeller hvor mange forskjellige tjenester, levert av flere selgere, er tilgjengelige over ett eller flere kommunikasjonsnett, er det en mulighet for tjeneste-meglere. Konkurransefordel kan oppnås av slike meglere ved å tilby kunder bedre tjenester og mer effektive tilgangsarrangementer til disse tjenestene. Et annet navn på tjenestemegleren er en tjenesteforhandler.

I lys av denne akselererende kompleksitet i kommunikasjonsverdenen, med mange forskjellige entiteter involvert i utnyttelsen av et hurtig voksende område av forskjellige tjenester, er det et klart behov for forholdsvis sofistikerte tjeneste leverings- og/eller administrasjons-systemer. I henhold til et første aspekt ved foreliggende oppfinnelse er det tilveiebrakt et tjenesteleveringssystem for å gjøre informasjonstjenester tilgjengelige ved hjelp av et eller flere kommunikasjonsnett, hvor tjenesteleveringssystemet omfatter intelligente programvareagenter i et da-tamiljø, hvilke agenter samvirker for å tilveiebringe tilgang til tjenester for en systembruker, idet minst en av agentene kan rekonfigureres for å modifisere funksjonaliteten til det system som er tilgjengelig for brukeren.

Ved å innbefatte en rekonfigurerbar programvareagent på denne måten kan et tjenesteleveringssystem tilpasse tilgang for brukere som har forskjellige roller og behov i relasjon til systemet. En bruker i denne forbindelse kan f.eks. væ-re en kunde som har behov for å kunne be om eller bruke en tjeneste, en tjenes-televerandør som har behov for å forbedre parametre for en tjeneste, eller en forhandler som har behov for å tilføye en ny tjeneste til en portefølje. En kunde be-høver videre ikke å være en entitet som i virkeligheten bruker en tjeneste, men kan være ansvarlig for å arrangere levering av og betaling for en tjeneste som en annen i virkeligheten bruker. En bruker kan også være (eller representere) et annet utstyrselement istedenfor å være (eller representere) en person.

Et eksempel på den måte funksjonaliteten til systemet kan måtte modifise-res på, er der hvor en bruker av systemet kan identifisere seg som en kunde, en tjenesteleverandør eller en tjenesteforhandler. En kunde kan ha behov for å kunne anmode om bruk av en tjeneste som tjenesteleverandør-rollen ikke vil ha behov for, men systemet vil vanligvis måtte kunne utestenge kunden av sikkerhets-grunner fra i det minste noen av de funksjonaliteter som er tilgjengelige for en tjeneste- eller nettleverandør. Systemets funksjonalitet kan dermed måtte innbefatte tjenestekontrakter til kunden, men ikke til nettleverandøren, og kan ha behov for å anvende forskjellige autentiseringskontroller for tjenesteleverandøren og kunden.

Det er innsett at data-innfrastrukturene i telekommunikasjoner kan bli uhyre komplekse, og dette kan potensielt begrense administrerbarhet, utvidelsesmulig-heter, skaleringsmuligheter og robusthet. Den løsning som utnyttes i utførelses-former av foreliggende oppfinnelse, som tilveiebringer enkelhet i infrastrukturen, er den intelligente agentteknologi, hvis grunnlag er beskrevet i «Distributed Artificial Intelligence», redaktør Huhns M. N., Pitman, London 1987. En intelligent agent i denne forbindelse kan grovt beskrives som en programvarebasert entitet som handler på vegne av en annen entitet. Den kan omfatte oppdaterbare data, som bare kan være relevante lokalt, og vanligvis en eller annen sort forhandlings- eller beslutnings-funksjonalitet. En sammenslutning av agenter kan så utføre forhand-lingsoppgaver blant seg selv for å avgjøre en vei fremover på vegne av flere entiteter i et fordelt system.

Tjenesteleveringssystemet kan fortrinnsvis være strukturert i domener som er relevante for forskjellige entiteter i systemet. F.eks. kan det være minst ett kun-derelatert domene, basert på en terminal brukt av kunden til å aksessere systemet, og et tjenesteleverandør/forhandler-domene. Alternativt kan det være separate domener for tjenesteleverandøren og forhandleren.

I utførelsesformer av foreliggende oppfinnelse kan programvareagentene befinne seg i respektive domener. En rekonfigurerbar agent kan fortrinnsvis befinne seg i et tjenesteforhandler-domene som gir tilgang til tjenester og tjenesterela-tert infrastruktur på vegne av tjenesteforhandleren.

«Porteføljen» av tilgjengelige konfigurasjoner kan fortrinnsvis innbefatte en konfigurasjon for bruk av en bruker som ikke vil eller kan avdekke en identitet til systemet. En slik konfigurasjon vil vanligvis innbefatte betalingsfasiliteten, enten virkelig eller garantert på en eller annen måte, før en tjeneste blir levert.

En rekonfigurerbar programvareagent kan omfatte eller ha tilgang til et antall programvaremoduler, idet rekonfigurerbarhet blir tilveiebrakt i det minste delvis av den agent som tar ut valgte sett av programvaremodulene. Hver programvaremodul vil sannsynligvis omfatte en kjørbar kode, eller en kode som skal tolkes, som agenten påkaller og kjører som en prosess. Et valgt sett av programvaremoduler påkalt av agenten tilveiebringer således kjøretid-realiseringen av tjenesteleveringssystemet, som bestemt av en spesiell agentkonfigurasjon.

Programvaremodulene er fortrinnsvis tilgjengelige for mer enn en agentkonfigurasjon, noe som gjør det mulig å bygge et tjenesteleveringssystem som kan tilpasses mens den kjørbare kode brukes om igjen. Systemet kan også være utformet slik at oppgraderinger blir forholdsvis enkle å utføre, f.eks. ved å tilføye eller modifisere programvaremoduler.

Funksjonaliteten til i det minste noen av programvaremodulene utgjør fortrinnsvis tjenesteuavhengige byggeblokker (SIBBS) for tjenester som skal leveres ved hjelp av systemet. «Tjenester» i denne forbindelse betyr informasjonstjenester som en kunde ønsker å aksessere ved hjelp av systemet, slik som video på fore-spørsel. Tjenesteuavhengige byggeblokker er så programvareelementer som vanligvis omfatter data og funksjonalitet, som tilveiebringer understøttelsesoperasjo-ner som en kunde vil trenge i tillegg til selve tjenestene. Eksempler kan være en «hjelp»-fasilitet eller en «se på gebyrer»-fasilitet.

SIBBS kan være sammensatt ved at de tilveiebringer en fasilitet som en helhet, eller de kan være enda mer generiske ved at de f.eks. kan tilveiebringe en datalese-operasjon som bare utgjør en del av den funksjonalitet som er nødvendig for å operere en «se på gebyrer»-fasilitet.

Bruken av SIBBS gjør at systemet blir spesielt enkelt å oppgradere, f.eks. i lys av nye tjenester som blir ønsket.

Mange brukere vil også kreve at tjenestelevering gir et optimalt nivå for ef-fektivitet, ytelse og kvalitet uansett deres valg av terminaltype eller konfigurering, eller nettforbindelse. Tjenester kan leveres av mer enn ett kommunikasjonsnett, og når et antall nett blir påkalt, kan de være av forskjellige typer, slik som mobile og faste. Utførelsesformer av foreliggende oppfinnelse kan brukes til å optimalisere tjenestelevering og forskjellige nettplattformer, slik som mobiltelefon eller fast-punkt-forbindelser uansett forskjellige begrensninger slik som begrenset båndbredde på mobilnett.

Dette kan gjøres ved å tilveiebringe en type programvaremodul (i tillegg til SIBBs) hvis funksjonalitet tilveiebringer tilpasning av funksjonaliteten til tjenesteleveringssystemet, f.eks. for å oppfylle bruserspesifikke opersjonsbegrensninger eller behov. Tjenesteleveringssystemet kan f.eks. reagere på riktig måte uansett om en bruker aksesserer systemet ved hjelp av en telefon eller en datamaskin-terminal, eller i henhold til operativsystemet i en brukerterminal. Alternativt kan en tilpasningsmodul, eller en «adapter» virke som et filter eller oversetter av informasjon som systemet leverer til brukeren, slik at f.eks. tekniske data blir filtrert ut av den informasjonen som leveres til en ikke-teknisk bruker. En adapter kan også kundetilpasse systemet for å reagere riktig uansett hvilken tjeneste som kreves og fra hvilken tjenesteleverandør, i lys av en tjenesteleverandørs eller forhandlers operasjonsbegrensninger. Hvis f.eks. det er et valg av nettleverandør, kan det igjen være operasjonsbegrensninger tilknyttet et spesielt nettaspekt.

«Adapter»-programvaremoduler av denne type ville således bidra med prosesser for etablering av riktige grensesnitt og protokoller. Adapterene kan enten inneholde standarder, grensesnitt og protokoller som data, eller kan inneholde midler for å lokalisere dem.

I tillegg til å tilveiebringe tilpasning til operasjonsbegrensninger, kan adapterene tilveiebringe en annen, beslektet funksjonalitet. F.eks, kan det tilveiebringes en adapter som tilpasser det språk som en tjeneste leveres på, til en utenlandsk bruker.

Adaptere er ikke av avgjørende betydning, men er nyttige i kombinasjon med SIBBs. Hvis adaptere ikke er tilveiebrakt, vil et alternativ være å bygge deres funksjonalitet inn i SIBBs. Dette vil imidlertid sannsynligvis øke antallet SIBBs betydelig, noe som kan være utfordelaktig ved at kompleksiteten også øker i systemet.

To typer programvaremodul er beskrevet ovenfor som potensielt tilgjengelige for en rekonfigurerbar agent; SIBBs og adaptere. En tredje type programvaremodul som det kan være nyttig å tilveiebringe for å styre rekonfigureringsproses-sen, er en koordinatormodul. Denne kan brukes til å styre valg og/eller modifikasjon av programvaremoduler for hver konfigurasjon. Denne modulen kan spesielt tilveiebringe konfliktløsning og/eller prioritering for utsortering av konflikter i funksjonalitet med de andre modulene i en agentkonfigurasjon.

I henhold til et annet aspekt ved foreliggende oppfinnelse er det tilveiebrakt et tjenesteleveringssystem for å gjøre informasjonstjenester tilgjengelige ved hjelp av ett eller flere kommunikasjonsnett, hvor: (i) tjenesteleveringssystemet omfatter programvare-infrastruktur arrangert i domener, hvor hvert domene tilveiebringer funksjonalitet og data som er relevante for et respektivt aspekt ved tjenestelevering og hvert domene omfatter en intelligent programvareagent; (ii) informasjonstjenester og tilhørende administrasjonsfunksjonalitet kan være tilveiebrakt for brukere ved hjelp av samvirkende vekselvirkning mellom agenter i forskjellige domener; (iii) minst en av programvareagentene er forsynt med et tilgjengelig sett med programvareelementer, hvor hvert element omfatter tjenesteuavhengige data og funksjonalitet, men elementer i settet i kombinasjonen understøtter spesifikke tjenester, slik at agenten kan muliggjøre levering av en første tjeneste ved å aktivere en første kombinasjon av elementer i settet, og kan muliggjøre levering av en annen, forskjellig tjeneste ved å aktivere en annen, forskjellig kombinasjon av elementer i settet.

«Muliggjøre» i denne forbindelse betyr f.eks. at agenten tillater tilgang til en tjeneste for en bruker av tjenesteleveringssystemet. Alternativt kan agenten tilveiebringe en eller annen funksjonalitet som understøtter selve tjenesten, slik som en fakturerings- eller debiterings-operasjon.

Domenene representerer inndelingen av tjenesteleverings-infrastrukturen i områder som er relevante for de forskjellige involverte entiteter. Hvert domene vil levere funksjonalitet som dens relevante entitet krever. F.eks vil brukeren i det minste måtte identifisere seg, og begrensningene og fasilitetene (f.eks. faksimile istedenfor en telefon) i deres utstyr må identifiseres. Dette blir gjort via terminaldomene. En tjenesteleverandør må kunne aksessere innholdet i en tjeneste, f.eks. for å oppdatere tekst, og kan behøve å kunne fakturere for en tjeneste. Dette blir gjort via et tjenesteleveringsdomene. En tjenesteforhandler må kunne kjøre en tjeneste i sine egne miljøer og vil derfor trenge evnen til å laste/initialisere en tjeneste og styre et kundegrensesnitt med hensyn til tjenestekvalitet og, igjen, fakturering. Dette vil bli gjort via et tjenesteforhandler-domene.

I praksis kan tjenesteforhandler- og tjenesteleverandør-domenene være det samme domene siden den funksjonalitet som behøves av de to rollene, kan falle sammen. Om tjenesteleverandøren fakturerer kunden eller tjenesteforhandleren gjør det, vil f.eks. være et spørsmål om de kommersielle arrangementer mellom dem fra tilfelle til tilfelle.

Agenter i terminal- og tjenesteleverandør/forhandler-domenene kan samvirke ved bruk av systemet for å gi riktig tilgang for en bruker til en informasjons-tjeneste eller til tilhørende administrasjonsfunksjonalitet.

Det kan være ethvert antall domener så lenge der er minst to. I praksis vil antallet sannsynligvis bli holdt lavt for å unngå kompleksitet. Det vil vanligvis være en agent i tjenesteforhandler-domene eller en ekvivalent, så vel som eller istedenfor andre agenter i systemet, som er forsynt med det tilgjengelige sett av programvareelementer.

Agenter i systemet kan ha tilgang til det samme sett med programvareelementer, eller til et delvis delt sett (felles sett).

Programvare danner tydelig grunnlaget for den infrastruktur som er nød-vendig i tjenesteleveringssystemer i henhold til utførelsesformer av foreliggende oppfinnelse for å implementere skalerbare og utnyttbare løsninger. Forskjellige typer programvareteknologi kan anvendes, og der er flere funksjonelle utfor-mingsløsninger som kan brukes. En felles løsning på utformingen og implementeringen av programvaresystemer i dette tekniske miljøet bruker imidlertid objektorientert programvareteknologi. Denne er kjent og brukt av internasjonale stan-dardinstitusjoner (f.eks. Open Software foundation Object Management Group (OSF OMG), Open Systems Interconnection (OSI)). Det kan f.eks. vises til «Object Management Architecture Guide», Revision 2.0, annen utgave, 1. sep-tember 1992, OMG-referanse: OMG TC Document 92.11.1.

Generelt uttrykt omfatter «objekter» i denne forbindelse programvareenhe-ter som representerer entiteter eller konsepter fra den virkelige verden ved hjelp

av en kombinasjon av data og funksjonalitet. Data blir innkapslet som interne attributter i et objekt og den tilhørende funksjonalitet blir innkapslet som metoder som bruker eller opererer på attributtene. Selv om et objekt kan motta en melding fra et annet objekt som anmoder det om å utføre en fremgangsmåte på dets attributter som kan resultere i tilbakeføring av data, er ikke attributtene selv direkte tilgjengelige for eksterne objekter. Slike høye grader av innkapsling har ikke vært lett tilgjengelige i tidligere programvareteknologier.

Utførelsesformer av foreliggende oppfinnelse er med fordel basert på objektorientert teknologi. I utførelsesformer i henhold til foreliggende oppfinnelse kan f.eks. programvareagentene hver omfatte et sett med objekter, og en måte som en agent kan oppnå mulighet til rekonfigurering på, kan så være å endre objekter i settet, enten ved å endre enkelte objekter eller tilføye, fjerne eller erstatte objekter i settet.

Hver programvaremodul som det er referert til ovenfor, uansett om det er

en SIBB, en adapter eller en koordinator, kan være et objekt. Dette kan gi en spesielt fleksibel måte til oppnåelse av rekonfigurering. Det er mulig å styre oppfør-selen til et objekt som reaksjon på omstendigheter ved bruk av regler uttrykt som politikker. Rekonfigurering kan oppnås ved å modifisere eller erstatte politikker for objekter i en agent. I utførelsesformer av foreliggende oppfinnelse er en spesiell fleksibel bruk av politikker å utforme politikker utenfor det relevante objekt eller de relevante objekter, idet de bare blir lastet inn ved objektets kjøretid.

En koordinatormodul i en agent kan styre ikke bare dette med programvaremoduler i en konfigurasjon av agenten, slik som SIBB og adaptorer, men kan også styre et sett med eksterne politikker som er tilgjengelige for dem. Alternativt kan et objekt konfigurere seg selv, ved å søke den korrekte politikk eller de korrekte politikker straks en relevant sammenheng er blitt fastslått.

Ved å utføre et tjenesteleveringssystem i henhold til en utførelsesform av foreliggende oppfinnelse, kan det være mange fordeler. En av disse er sikkerhet mot uautorisert tilgang. Hvis den rekonfigurerbare agent omfatter autentiserings-evne, kan tilgangsfunksjonalitet ganske enkelt ikke eksisterer før et autentiseringstrinn er blitt utført. Dette blir oppnådd ved å bruke en innledende konfigurasjon av agenten som innbefatter en autentiseringsprosess, men ingen tilgangsev-ne. Aksessevnen blir bare brakt til eksistens i en senere konfigurasjon av agenten etter autentisering.

Andre potensielle fordeler ved tilgangsarrangementet for en individuell bruker, kan innbefatte følgende: enkelkontakt-punkt for tjenester fra forskjellige selgere;

lett påkalling og bruk av tjenester fra forskjellige selgere;

konsistent presentasjon av tjenester blant flere selgere;

integrert kontoføring og debitering for et tjenestesett levert av flere selgere;

sikkerhet fra uautorisert påkalling og bruk av tjenester;

hemmelighold av uautorisert tilgang til informasjon om tjenestebruk

og tjenesteinnhold.

Kundegrunnlaget for informasjonstjenester er meget bredt. Innledningsvis blir det antatt å være spesielt forretningsforetagender, slik som multinasjonale sel-skaper, som har et område av faste og mobile kommunikasjonsbehov innbefattet elektronisk post, tale- og video-konferanse. På grunn av den økende installering av overføringslinjen med høy kapasitet inn i private eiendommer for underhold-ningstjenester, og veksten av personmobilitet, er det ventet at kundegrunnlaget vil utvides til privatmarkedet. Utførelsesformer av foreliggende oppfinnelse kan gjøre det mulig for informasjonstjeneste-leverandører å skalere sin tjeneste-administrasjonsinfrastruktur tilsvarende.

Fra perspektivet til de foretagender som er involvert når det gjelder å til-fredsstille brukernes totale behov, er det sannsynligvis store utfordringer involvert ved utforming av en egnet infrastruktur. Et potensielt utgangspunkt ville klart være tilveiebringelse av en arkitektur (fra høynivå-utforming til lavnivå-realisering) som teknisk og økonomisk kan understøtte slike informasjonstjenester. Programvare-og maskinvare-ressurser i data-infrastrukturen vil utgjøre komponenter i informa-sjonstjeneste-arkitekturen. Et aspekt ved data-infrastrukturen i prosesseringsmiljøet og et kjent miljø av passende type for bruk i utførelsesformer av foreliggende oppfinnelse, er det fordelte prosesseringsmiljøet (DPE) som gjør det mulig å kjøre flere prosesser ved å bruke flere datamaskin-«noder». Store bokstaver DPE opprettholder en oversikt over de flere noder og prosesser og håndterer meldings-overføring mellom noder og objekter, noe som utgjør et felles språk for utførsel av grensesnitt for forskjellige objekter som befinner seg på forskjellige noder. Dvs., det bidrar med aspekt av programvare- og maskinvare-posisjonstransparens og letter frembringelsen av skalerbare og utbrettbare løsninger. Standarder for DPE finnes allerede og blir utvidet.

En node i denne forbindelse kan hensiktsmessig utgjøres av en datamaskin med prosessorer og lager som er i stand til å kjøre et operativsystem, en kompati- bel fordelt prosesseringsplattform og objekter utført som prosesser på datamaski-nen.

For å være kommersielt levedyktig er det fordelaktig at en infrastruktur for informasjonstjenester reagerer hurtig og til lav pris, og attraktive kjennetegn ville være at den er:

- Fleksibel:

for å optimalisere bruk av ressurser ved dynamisk utnyttelse og utførelse av programvare på maskinvare-infrastrukturen;

- Utvidbar:

for å tilføye og utvikle funksjonalitet og kapasitet med hensyn til programvare og maskinvare;

- Skalerbar:

for å håndtere økt antall og spredning av brukere og dataressurser;

- Gjenbrukbar:

for å maksimalisere gjenbruk av programvare og maskinvare og minimalise-re kostnadene ved å utvide og skalere arkitekturen;

- tilpasningsdyktig:

for å håndtere foranderlige hetrogene ressurser innenfor og forbundet med infrastrukturen;

- administrerbar:

for å utøve nødvendig styring over drift og planlagt endring i infrastrukturen;

- robust:

for å være feiltolerant og lett tilbakeførbar i tilfelle av feil.

Arkitekturer i henhold til utførelsesformer av foreliggende oppfinnelse kan tilveiebringe i det minste noen, og kan være i stand til å tilveiebringe alle disse kjennetegn.

Et annet fordelaktig kjennetegn ville være at kommunikasjonsnettet (eller nettene) selv er i stand til å overføre et bredt område med tjenester. Det finnes nett-teknologier som er i stand til å understøtte flertjeneste-levering, og noen eksempler på disse er basert på asynkron overføringsmodus (ATM) og synkront digitalt hierarki (STH). Et fellestrekk ved slike nett er at de kan bruke et område av overføringshastigheter fleksibelt, ved å velge det som passer best for den tjeneste som leveres.

Forhandling av fremtidige tjenester kan tilbys over en telekommunika-sjonsinformasjon-nettarkitektur som bringer sammen elementer i de nevnte flertjeneste-nett- og DPE-teknologier. Et eksempel på en slik arkitektur er den som er definert av TINA Consortium. Det kan vises til «Telecommunications Information Networking Architecture», Oshisanwo A., Boyd T., Proe. 4th IEEE Conf. Telecommunications, IEEE, London 1993.

Som nevnt ovenfor er et viktig aspekt ved data-infrastrukturen til tjenesteforhandleren implementering av tilgangsarrangementene for brukere. I henhold til utførelsesformer av foreliggende oppfinnelse kan implementering av spesielle tilgangsarrangementer levert av forhandleren omfatte et antall egenskaper til brukernes fordel. Disse egenskaper gjør det mulig for brukeren å: spørre forhandleren om området og spesifikasjoner for solgte tje nester;

forhandle om et abonnement på en tjeneste for sluttbrukere;

betrakte aktuelle detaljer ved eksisterende tjenesteabonnement, slik

som brukstillatelser;

betrakte historiske detaljer ved eksisterende abonnementer, slik som

brukshistorie og påløpte gebyrer;

gå inn i en finansiell transaksjon for å betale abonnementsregninger;

be om hjelp om ethvert aspekt ved forhandlermiljøet;

levere sin identitet og underkastes autentiseringsprosedyre;

betrakte og endre sine personlige kundepreferanser for hver tjeneste

som det abonneres på.

Disse egenskaper ved tjenesteleveringen kan alle realiseres ved bruk av intelligent programvareagent-teknologi.

Utførelsesformer av foreliggende oppfinnelse vil nå bli skrevet ved hjelp av et eksempel, under henvisning til de vedføyde figurer, hvor:

Fig. 1 skjematisk viser elementer i et tjenesteleveringssystem i henhold til en utførelsesform av foreliggende oppfinnelse, for å tilveiebringe tjenester til brukere ved hjelp av kommunikasjonsnett; Fig. 2 viser forskjellige konfigurasjoner som kan tas opp av en tilgangsagent i et system som vist på fig. 1; Fig. 3 viser skjematisk objekttyper som en intelligent programvareagent i systemet på fig. 1 kan omfatte; Fig. 4 viser et spesielt sett med objekter for bruk i en «salgsagent»-konfigurasjon i en intelligent programvareagent i systemet på fig. 1; Fig. 5 viser et flytskjema over prosesstrinn som brukes i systemet på fig. 1 for å etablere en utgående tjenestesesjon; Fig. 6 viser tillatte overganger mellom agentkonfigurasjoner ved bruk av et system som vist på fig. 1; Fig. 7 viser et flytskjema over prosesstrinn ved bruk av systemet på fig. 1, for å reagere på en innkommende tjenestesesjon; Fig. 8a, 8b og 8c viser informasjon, beregningsmessige og maskinmessige representasjoner av en systemarkitektur for bruk ved utforming av utførelsesfor-mer av foreliggende oppfinnelse; Fig. 9 viser strukturen av en DPE som er relevant for fig. 8; Fig. 10 viser en beregningsmessig oversikt over tilgangs- og sesjonskonsepter ved hjelp av objekter, ved bruk av utførelsesformer av foreliggende oppfinnelse; og Fig. 11 viser en prinsipiell maskinvareoversikt for en plattform til bruk ved utførelsesformer av foreliggende oppfinnelse.

TEKNISK SAMMENHENG

Som nevnt ovenfor kan en passende teknisk sammenheng for utførelses-former av foreliggende oppfinnelse være en informasjonsnett-arkitektur av den

type som er definert av Telecommunications Information Networking Achitecture Consortium (TINA-C). En slik arkitektur er basert på åpne fordelte prosesserings-prinsipper (ODP-prinsipper) for objektorientering og fordeling, anvendt på en tele-

kommunikasjonssystem-utforming som bruker Telecommunications Management Network (TMN) administrerte objekter og intelligente nett-konsepter (IN) til tjenesteadministrasjon og styring.

I en TINA-C-arkitektur er det tre sett med konsepter, en logisk rammearkitektur, en tjenestearkitektur og en administrasjonsarkitektur.

Den logiske rammearkitektur definerer konsepter og prinsipper for utfomin-gen av objektorientert programvare som operer i et fordelt miljø. Her er en tradi-sjonell lagdelt datamaskin-arkitektur definert, med datamaskiner og datanett på bunnen, et fordelt prosesseringsmiljø (DPE) i midten og (objektorientert) brukerprogramvare på toppen.

Brukerprogramvaren er selv underkastet organisering i TINA-C. Tjenestearkitekturen definerer grunnleggende objekttyper og regler for deres bruk som kan benyttes til å utforme brukerprogramvare som tilveiebringer tjenester. En tjeneste er definert som et meningsfullt sett med egenskaper levert til en bruker. En tjeneste kan ha mange brukere i forskjellige roller. F.eks. er sluttbrukeren den person som bruker tjenesten til dens tilsiktede funksjon, tjenesteadministratoren administrerer tjenesten, og nettleverandøren tilveiebringer og administrerer de underliggende ressurser som kreves av en tjeneste. Tjenestebetegnelsen i TINA-C gjelder alle anvendelser som er tilgjengelige for brukere, innbefattet administra-sjonstjenester. Tjenestearkitekturen inneholder en anropsmodell som er egnet for tjenestetyper over et bredt område.

Administrasjonsarkitekturen definerer objekttyper og regler for deres bruk, som kan benyttes til å utforme brukerprogramvare for å administrere tjenester, nett og beregningssystemer.

Den (kjente) OMG-type av DPE-kjerne sørger for kommunikasjoner mellom objekter, tilveiebringer dynamiske bindinger via en handlerfunksjon og tilveiebringer meldingstjenere for å gi administrasjonsinformasjon (slik som feil, ytelse og lignende). Den tilveiebringer generiske «brukerprogram-grensesnitt» (API) og meldingsoverføring-fasiliteter. All brukerprogramvare antas kjørt på en DPE.

Tilgjengelig dokumentasjon, i tillegg til de ovenfor gitte referanser, omfatter et sett med dokumenter som kan leveres, slik som «0-0 Modelling and Design», av J. Rumbaugh m. fl., publisert av Prentice Hall i 1991, «Overall Architecture», TINA-C Deliverable 1994 av M. Chapman m. fl., og «Guidelines for the Definition of Managed Objects», publisert i «The Management of Telecommunications Networks», redigert av R. Smith m. fl. og publisert av Ellis-Horwood i 1992.

TEKNIKKER FOR SYSTEMUTFORMING

Det vises til fig. 8 hvor det for å muliggjøre systemutforming i henhold til en TINA-C-arkitektur kan velges tre ODP-synspunkter, idet disse er som følger: Informasjon: et synspunkt på et system som fokuserer på informa- sjonssemantikken og informasjons-prosesseringsaktivitetene i systemet.

Beregningsmessig: et synspunkt på et system som fokuserer på de

fordelbare programvareobjekter og deres vekselvirkninger.

Teknisk: et synspunkt på et system som fokuserer på utsettings- og fordelings-aspekter i systemet og på infrastrukturen for å understøtte fordeling.

For hver av disse, blir det definert et sett med modelleringskonsepter som tilveiebringer et vokabular som kan brukes til å spesifisere et system for angjel-dende synspunkt.

Konseptene for informasjonsmodellering som er vist på fig. 8a, utgjør rammeverket for informasjonsspesifikasjoner, beskriver typene 801, 802 i den informasjon som brukes i et system og de aktiviteter som blir utført på informasjonen. En informasjonsspesifikasjon beskriver semantikken til det problemdomene som brukerprogramvaren er konstruert for. F.eks. i et bankscenarium kan en informa-sjonsmodell inneholde objekter slik som konto, debet, kredit og balanse, og relasjoner slik som debet pluss kredit er lik balanse.

Den grunnleggende konsepter for informasjonsmodellering er objekter, som er informasjonsbærende entiteter, objektyper 801, 802, som klassifiserer objekter og definerer et objekts kjennetegn uttrykt ved attributter og operasjoner som kan utføres på objekter, og relasjoner 803 som definerer forbindelser mellom og sam-linger av objekter.

I TINA-C er den melding som er valgt for informasjonsspesifikasjonene den ISO/IEC og ITU-T-anbefalte GDMO (Guidelines for the Definition of Managed Objects) med GRM (General Relationship Model). GDMO er i utstrakt bruk i TMN-sammenslutningen for informasjonsmodellering og tillater dermed TINA-C å bruke om igjen dette arbeidet direkte. Rumbaugh's OMT (Object Management Tool)-meldingen (beskrevet i «Object-Oriented Modelling and Design» av Rumbaugh m.fl., publisert av Prentice-Hall i 1991) blir brukt til grafisk representasjon av informasjonsspesifikasjonene.

De beregningsmessige modelleringskonsepter som er vist på fig. 8b frembringer rammeverket for beregningsmessige spesifikasjoner. En beregningsmessig spesifikasjon beskriver fordelte telekommunikasjonsanmeldelser uttrykt ved beregningsmessige objekter 805 som vekselvirker med hverandre. Beregningsmessige objekter er definert uten kjennskap til hvor de beregningsmessige objekter til slutt vil bli utnyttet, dvs. at fordelingen er gjort transparent. Dette gjør at spesifikasjonen for et programvaresystem kan tolerere gjenutnyttelse av programvare i forskjellige noder i et nett uten å påvirke spesifikasjonen. Det grunnleggende konsept ved beregningsmessig modellering, er objekter 805 og grensesnitt 806, 807. Objekter er programmeringsenhetene og innkapslingen. Objekter vekselvirker med hverandre ved å sende og motta informasjon til og fra grensesnitt. Et objekt kan tilveiebringe mange grensesnitt, enten av de samme eller andre typer. Det finnes to former for grensesnitt som et objekt kan tilby eller bruke: driftsgrensesnitt 806 og strømningsgrensesnitt 807. Et driftsgrensesnitt 806 er et som har definerte operasjoner, som tillater funksjoner i et givende (tjener) objekt 809 å bli påkalt av andre (klient) objekter. En operasjon kan ha argumenter og kan tilbake-føre resultater. Et strømningsgrensesnitt 807 er et uten operasjoner (dvs. at det ikke er noen melding om inn/ut-parametre, anmodninger, resultater eller meldinger). Opprettelsen av en strøm mellom strømgrensesnittene 807 tillater gjennom-føring av annen strukturert informasjon, slik som video- eller tale-bitstrømmer.

En melding som kan velges for beregningsmessige spesifikasjoner, er TINA-C ODL (Object Definition Language), som er en forsterkning av OMG IDL

(Object Management Group Interface Definition Language). TINA-C har utvidet OMG IDL for å sørge for den definisjon av objektet som har flere grensesnitt og for definisjonen av strømningsgrensesnitt.

De tekniske modelleringskonsepter som er vist på fig. 8c, tilveiebringer rammeverket for tekniske spesifikasjoner. En teknisk spesifikasjon beskriver utnyttelsen av et system uttrykt ved hvilke beregningsmessige objekter 805, 809 som er anbrakt på hvilken beregningsnode 810. Det definerer også infrastrukturen for å tillate objekter å utføre og kommunisere med hverandre.

DPE- og maskinvare- sammenheng

Det vises til fig. 9 hvor infrastruktur-aspektene ved den tekniske modell vil definere det fordelte prosesseringsmiljø (Distributed Processing Environment, (DPE). som nevnt foran er DPE en infrastruktur (av kjent type) som understøtter vekselvirkningene mellom beregningsmessige objekter. DPE skjermer brukerpro-grammer fra den hetrogene og fordelte beskaffenhet av det underliggende miljø, og tilveiebringer den mekanisme som gjør det mulig for objekter å vekselvirke uten å kjenne de beregningsnoder 810 som de er på. DPE definerer fire entitetstyper: DPE-kjerne 811, kjernetransport-nett 901, DPE-stubber og DPE-tjenere 809.

DPE-kjernen definerer et kjernesett av kommunikasjons-, lagrings- og pro-sesserings-egenskaper (f.eks. protokollstakk). Dette kjernesettet antas å være til stede i hver node.

Kjernetransport-nettet 901 er et kommunikasjonsnett som alle DPE-kjerner er forbundet med for å utveksle meldinger som letter objektvekselvirkning. Det er definert for logisk å atskille datanettet (beregningsnettet) fra et transportnett som blir brukt til overføring av tale og video. Den logiske atskillelse tar hensyn til at de to nett kan ha forskjellige behov med hensyn til tjenestekvalitet. Imidlertid kan begge være implementert ved hjelp av det samme fysiske nett.

DPE-stubber er programvaremoduler forbundet med beregningsmessige objekter som avskjærer vekselvirkninger på objekter og bruker det underliggende kjernetransport-nett 901 til å opprette bindinger og til å sende og motta påkal-lingsmeldinger til og fra fjerntliggende objekter. I praksis blir et grensesnitt for et objekt utformet og kompilert. Dette genererer en stubb som vil motta innkommende meldinger til objektet og velge hvilken operasjon som skal påkalles ved hjelp av grensesnittet.

DPE-tjenere 809 utgjør infrastruktur-understøttelse. To eksempler kan være en handler- og en meldings-tjener. En handler tilveiebringer en kjøretid-mekanisme som tillater objekter å lokalisere grensesnittet til andre objekter. En meldingstjener gjør det mulig for objekter å avgi meldinger (dvs. betydelige hen-delser som inntreffer under objektets levertid) til andre objekter. Objekter som ønsker å motta meldinger registrerer seg ved kjøretiden hos meldingstjeneren.

Det vises nå til fig. 11 hvor en maskinvare-skisse av et system hvor utførel-sesformer av foreliggende oppfinnelse kan bygges, er basert på et transportnett 1100 som vil overføre f.eks. tale- og data-tjenester, levert av tjenesteleverandører til brukere. Brukerne vil være forbundet med nettet ved hjelp av forskjellige elementer av kundeutstyr hos abonnentene (Customer Premises Euipment, CPE) 1101, 1102. De forskjellige parter som er involvert i frembringelse og overføring av disse tjenester, slik som tjenesteforhandleren, tjenesteleverandøren og nett-leverandøren, er også forbundet ved de beregningsmessige noder 801 til transportnettet 1100. Intelligente programvareagenter, f.eks. en terminalagent 102 og en brukeragent 107, vil befinne seg på enten de samme eller forskjellige beregningsmessige noder 801 som er forbundet med transportnettet 1100.

Som vist på fig. 11 befinner terminalagenten 102 og brukeragenten 107 seg på den samme beregningsnode 801. Disse agentene blir forsynt med data av forskjellige typer, innbefattet f.eks. brukerprofiler i et brukerprofil-lager 1103 som de-ler beregningsnoden 801 med brukeragenten 107 og terminalagenten 102. Andre datalagre som er tilgjengelige ved hjelp av transportnettet 1100, som vist, innbefatter et politikk-datalager 1104 og et administrasjonsinformasjon-datalager 1105. Politikk-datalageret 1104 som beskrevet nærmere nedenfor, giren bruker en aksessagent for å rekonfigurere seg selv for å endre sin reaksjon på bruker-vekselvirkninger. Administrasjonsinformasjon-datalagere 1105 kan tilveiebringe global administrasjonsinformasjon med hensyn til tjenester. Hver beregningsnode 801 er forsynt med en DPE-kjerne 811, og dermed en protokollstakk for bruk i henhold til DPE-prinsippene.

«Sesjons»- og «tilgangs»- konsepter

TINA-C-systemer gjør bruk av «sesjons»-konsepter og «tilgangs»-konsepter. Disse er som følger.

Sesjonskonsepter definerer de objekter og grensesnitt som er nødvendige for å understøtte innledningen av, vekselvirkningen med og avslutningen av tjenester. Selv om tjenester etter deres beskaffenhet er forskjellige fra hverandre, har alle en felles grunnleggende egenskap ved at de tilveiebringer en kontekst for relaterte aktiviteter. En slik kontekst eller sammenheng kalles en sesjon. Som en generisk definisjon representerer uttrykket sesjon en midlertidig periode hvorunder aktiviteter blir utført med det formål å oppnå et mål. Tre typer sesjoner er blitt identifisert: Tjenestesesjon, brukersesjon og kommunikasjonssesjon.

En tjenestesesjon er den enkelte aktivering av en tjeneste. Den forbinder tjenestebrukerne med hverandre slik at de kan vekselvirke med hverandre og dele entiteter, slik som dokumenter eller tavler. En tjenestesesjon inneholder logisk tjenestelogikken. En tjenestesesjon er beregningsmessig representert ved en tjenestesesjon-styrer.

En tjenestesesjon-styrer tilbyr to typer driftsgrensesnitt. Det første er et generisk sesjonsstyre-grensesnitt. Dette tilveiebringer operasjoner som tillater brukere å slutte seg til og forlate en tjeneste. For visse tjenester kan det også tilby operasjoner å gå ut av og gjenoppta involvering i en tjeneste. Den annen type grensesnitt vil tilveiebringe brukerspesifikke operasjoner, og vil være diktert av de egenskaper som tilbys av tjenestelogikken.

Evnen til å utsette og gjenoppta involvering i en tjeneste, er et ønskelig trekk for visse tjenester. Betrakt f.eks. en multimedia-konferanse som skjer over flere dager. I løpet av natten, når konferansen ikke er i bruk, bør det være mulig å frigjøre kostbare kommunikasjonsressurser. Tjenestesesjonen kan opprettholde tilstanden omkring konferansen, slik som de involverte brukere og ressurser. Opp-rettholdelse av tilstanden og evnen til å utsette og gjenoppta involvering vil fjerne behovet for å rive ned og gjenskape tjenesten hver dag.

En brukersesjon opprettholder tilstanden omkring en brukers aktiviteter og de ressurser som er tildelt brukernes engasjement i en tjenestesesjon. Eksempler på tilstander som beholdes i en brukersesjon, innbefatter brukerens akkumulerte gebyr, utsettelses- og gjenopptagelses-historie, og tjenestespesifikk tilstand slik som den aktuelle side som blir redigert i en fordelt dokument-redigeringstjeneste, f.eks. Når en bruker slutter seg til en tjenestesesjon, blir en brukersesjon skapt. Den blir slettet når han forlater sesjonen. Tjenestesesjonen opprettholder forbindelser til brukersesjonene og tilveiebringer således en gruppeorientert oversikt.

En kommunikasjonssesjon er en tjenesteorientert abstraksjon av forbindelser i transportnettet. En kommunikasjonssesjon opprettholder tilstanden for for-bindelsene i en spesiell tjenestesesjon, slik som kommunikasjonsbanene, ende-punktene og kvaliteten av tjenestekjennetegnene. En kommunikasjonssesjon er bare nødvendig når strømning mellom beregningsobjekter er nødvendig. Beregningsmessig tilveiebringer en kommununikasjonssesjon-styrer trekkene for en kommunikasjonssesjon. Den tilveiebringer et forbindelsesgraf-grensesnitt som en tjenestesesjon kan manipulere. En forbindelsesgraf er en abstraksjon som definerer konsepter slik som endepunkter og linjer. En tjenestesesjon uttrykker forbin-delseskrav som skal tilføyes, fjernes og forbinde endepunkter og linjer. En tjenestesesjon-styrer vil anmode om forbindelse mellom strømningsgrensesnitt for beregningsobjekter. Kommunikasjonssesjon-styreren kaller opp forbindelsesadmi-nistrasjon-objekter for å etablere fysiske forbindelser mellom nett-tilgangspunkter i den relevante beregningsnode, og nodetjenester som sørger for at et nett-tilgangspunkt blir forbundet med programvare-strømningsgrensesnittet. Forbindel-sesadministrasjon-komponenter blir ikke nærmere diskutert i denne beskri-velse.

En bruker kan samtidig være involvert i flere tjenestesesjoner. En tjenestesesjon har en eller flere tilknyttede brukere, og for hver tilknyttet bruker vil det være en relatert brukersesjon. En tjenestesesjon kan ha en eller flere kommunika-sjonssesjoner hvis tjenesten medfører strømningskommunikasjon. En kommunikasjonssesjon er relatert til nøyaktig en tjenestesesjon.

Formålet med disse atskillelser er å frakople tjenesteorienterte aktiviteter fra forbindelsesorienterte aktiviteter. Mange tjenestetyper kan eksistere i et fremtidig nett, og ikke alle vil kreve eksplisitt opprettelse av forbindelser (strømmer). Tjenestesesjonen er derfor et styrepunkt for alle tjenestetyper som oppretter kommu-nikasjonssesjoner når det er nødvendig.

Tilgangskonsepter definerer de objekter og grensesnitt som understøtter bruker- og terminal-tilgang til tjenester.

Brukere må ha fleksibel tilgang til tjenester, uttrykt ved de posisjoner hvor-fra de aksesserer tjenesten og den type terminal de bruker. Brukertilgang blir derfor sjeldnet fra terminaltilgang. Et agentkonsept blir brukt for å definere TINA-C-tilgangsmodellen. En agent i denne forbindelse er et beregningsobjekt eller en samling av objekter, som virker på vegne av en annen entitet.

En brukeragent representerer og handler på vegne av en bruker. Den mottar anmodninger fra brukere om å opprette tjenestesesjoner, eller å tilslutte seg

eksisterende tjenestesesjoner, og tilveiebringer eller forhandler med eksisterende tjenestesesjoner etter behov. Frembringelsen av en tjenestesesjon ved hjelp av en brukeragent er underkastet abonnements- og autentiserings-kontroller. En brukeragent mottar og behandler også anmodninger om tilslutning til en tjenestesesjon fra selve tjenestesesjonene. Dette er en form for innkommende anropsbehandling når en annen bruker har skapt en tjenestesesjon og inviterer brukeren om å slutte seg til denne. Brukeragenter kjenner de abonnerte tjenester som en bruker kan skape. Denne listen kan presenteres for brukeren når brukeren logger seg på sin brukeragent.

En terminalagent er ansvarlig for å representere en terminal. Den er ansvarlig for å tilveiebringe den nøyaktige posisjonen av en terminal. To eksempler er: nett-tilgangspunktet som en bærbar datamaskin er tilknyttet, og den celle i hvilken en mobiltelefon for tiden befinner seg i.

For å aksessere en tjeneste, må brukere tilordne sine brukeragenter med terminalagenter. Dette er del av en påloggingsprosedyre. En bruker kan samtidig være tilordnet mange terminaler. I en videokonferanse kan f.eks. en bruker anvende både en arbeidsstasjon og en telefon. Likeledes kan en terminal samtidig være tilordnet mange brukere, i et møte er f.eks. alle brukere tilordnet sine brukeragenter med telefonen i møterommet.

Bruker- og terminal-agenter er beregningsobjekter som bør ha egenskaper med høy pålitelighet. Disse er nødvendige for at nett-programvaren kan bero på et fast punkt til lokalisering av brukere og terminaler i et miljø hvor begge kan flytte seg rundt.

Kommunikasjons- tilgang og - oppsetting av brukere

Fig. 10 skisserer en beregningsmessig skisse av tilgangs- og sesjons-konseptene sammen. De skyggelagte blokkene for bruker-og terminal-agenter 102, 107, representerer tjenesteuavhengige objekter og de hvite blokkene 107', 1006 skisserer tjenestespesifikke objekter.

Det vises til fig. 10 og 11 hvor en bruker som et eksempel ønsker en tale-forbindelse med en annen bruker. Først velger brukeren en terminal på hvilken han vil aksessere nettet. Anta at det er en arbeidsstasjon 1102 med vindusegen-skaper.

Som en del av påloggingsprosedyren blir terminal- og bruker-agentene 102, 107 funnet og tilordnet hverandre. Brukeren blir så presentert for en meny med muligheter. Han kan foreta innmatinger for å påføre visse lokale eller globale preferanser. Når terminalen er en arbeidsstasjon, vil dette vanligvis være ved å sile ut innganger, men med annet terminalutstyr kan det være f.eks. ved hjelp av et tas-tatur, et kort eller lignende. Eventuelle brukerinnmatninger blir tilført terminalagenten 102 som kan virke på, eller tilføye, informasjon, (slik som CPE-egenskaper) til inngangene.

Brukeren velger talesamtale-muligheten. Terminalagenten 102 viderefører anmodningen til brukeragenten 107 for å opprette en talesamtale-tjenestesesjon. Brukeragenten 107 skaper en styringsanordning for en talesamtale-tjenestesesjon 1006, foretar anmodninger, viderefører krav som brukeren har fastsatt, og tilslutter brukeren til sesjonen, noe som frembringer en brukersesjon 1010.

En annen meny blir presentert for brukeren som anmoder om at brukeren identifikasjon skal påkalles. Ved innmating av dataene, anmoder brukeragenten 107 tjenestesesjon-styreren 1006 om å tilknytte den nye brukeren til sesjonen 1010. Tjenestesesjon-styreren 1006 bruker identiteten til å lokalisere den anropte brukers brukeragent 107', og en anmodning om tilslutning blir overført til den fjerntliggende brukeragen 107'. Den fjerntliggende brukeragent 107' varsler så sin tilordnede terminalagent 102' om det innkomne taleanrop.

Den fjerntliggende terminalagent 102' varsler så den anropte brukerens terminal 1101, ved å presentere et vindu på brukerens terminal (for enkelhets skyld antas det at brukeren allerede var pålogget). Den anropte bruker aksepterer anropet og en reaksjon blir matet tilbake til tjenestesesjon-styreren 1006.

Når tjenestesesjon-styreren 1006 detekterer godtagelsen, skapes først en brukersesjon 1010' forden nye bruker, og så anmodes det.om en kommunikasjonssesjon-styrer 1007 for å etablere en forbindelse mellom sluttbruker-anvendel-sene som befinner seg på hver av brukernes terminaler 1101, 1102 (hvis grense-snittidentiteter ble overført i en tidligere anmodning eller reaksjon). Når forbindel-sen er opprettet, blir en respons overført tilbake til utgangsbrukeren. De to parter kan så engasjere seg i en talekonversasjon.

Til enhver tid kan hver part forlate sesjonen. Dette vil resultere i at den andre brukeren blir varslet og sletting av tjenestesesjonen. Under talekonversa-sjonen, forutsatt tillatelse, kan hver bruker be en annen bruker om å slutte seg til konversasjonen. Brukersesjonen 1010 kan brukes til å registrere varigheten av samtalen, og kan dermed brukes til å beregne et totalgebyr som kan tilføyes brukerens faktureringsregistreringer, før avslutning av tjenestesesjonen. I det ovennevnte har brukeren valgt en taleanropsmulighet. Det er selvsagt mulig å velge en mer kompleks mulighet, slik som videokonferanse. Når tjenestesesjon-styreren blir opprettet som reaksjon på en anmodning om en valgmulighet, kan anmodningen påvirkes av en fremstillingskomponent i tjenestesesjon-styreren 1006 til å frembringe en kundetilpasset person av en tjenestesesjon.

Under begrensninger påført av tjenstesesjonen kan brukeren nå ha styring på et visst nivå over tjenestesesjonen. F.eks. kan tjenestesesjons-klassen i en videokonferanse settes opp for å gi formannsprivilegiertil den første deltager. Brukeragenten 107 må nå sikre at de andre deltagere i konferansen er informert om at de er med i en konferanse som settes opp, hvor formannsprivilegiene er gitt til den første deltager.

Hver bruker vil imidlertid også ha et middel til tilpasning og styring via sitt

eget brukertjenestesesjon-grensesnitt 1010'. Dette grensesnittet tillater dem f.eks. å definere båndbredden av videovinduer som ikke er i bruk, eller å definere hvilke videostrømmer som skal gå til en omformerboks eller hvilke som skal lagres via en personlig datamaskin. De skal imidlertid også kunne ha bare begrenset generell styring over konferanseforhold, slik som hvordan de skal få talerett.

Bruker-tjenestesesjonene 1010, 1010' vil arve en viss funksjonalitet tilknyttet en konferanse, slik som behovet for video- og audio-strømmer og en data-strøm. Dette blir oppnådd ved å skape (via en fabrikk) forbindelsessesjoner styrt av en kommunikasjonssesjon-styrer 1020. Som et resultat kan strømmer i en konferanse potensielt konfigureres direkte (f.eks. velge ikke å sende video), som en del av tjenesten (redusert båndbreddetildeling til en kanal som ikke er direkte involvert i konferansen), eller påført av brukeragenten 107 (f.eks. å trekke fordel av lave tariffer) eller terminalagenten 102 (terminal-kapasitetsbegrensninger).

Kommunikasjonssesjon-styreren 1020 setter opp forbindelsessesjoner etter behov (innbefattet pakkesvitsjede virtuelle forbindelser for filoverføring o.l.).

TJENESTELEVERING VED BRUK AV REKONFIGURERBARE PROGRAMVAREAGENTER

Det ovennevnte indikerer en teknisk sammenheng som utførelsesformer av foreliggende oppfinnelse kan befinne seg i.

Det vises til fig. 1 og 11, hvor et tjenesteleveringssystem i henhold til en utførelsesform av foreliggende oppfinnelse omfatter muligheter, uttrykt ved en kombinasjon av maskinvare og programvare, som er strukturert i domener, idet disse er som følger:

i) terminaldomene, 101

ii) tjenesteforhandler-domene, 103

iii) tjenesteleverandør-domene, 104

iv) kommunikasjonsnettleverandør-domene, 106

Domenene representerer typiske forsyningsområder og administrasjons-ansvarlighet og vil inneholde eller tilveiebringe data og funksjonalitet som er riktig for deres respektive områder. Intelligente programvareagenter befinner seg i hvert av domenene 101, 103, 104, 106. Agentene er ansvarlige i hvert tilfelle for å representere et sett med lokale ressurser med hensyn til deres spesielle domener, og de forhandler med hverandre om den beste tildeling av sine kollektive ressurser for å oppfylle en tjenesteanmodning.

Kommunikasjonen mellom agenter blir håndtert av DPE. Dette er utformet som en DPE-kjerne 105 som befinner seg i og er en del av domenene 101, 102, 104, 106. Meldingskommunikasjoner mellom agentene kan så håndteres av DPE-kjernen. Det vises også til fig. 3 hvor hver agent er et beregningsobjekt og derfor omfatter data og funksjonalitet. Hver agent omfatter videre flere komponentobjekter, eller objekttyper, 301, 302, 303. Disse komponentobjektene vil vanligvis bli kjørt på en eller flere av beregningsnodene som er fordelt på et kommunikasjonsnett. Objektene vil bli implementert ved bruk av et objektorientert programvare-språk som det finnes flere egnede, tilgjengelige eksempler på, slik som C++. Politikker for disse objekter kan være implementert som datastrukturer lagret i data-lagringsanordninger 1104, som blir tolket ved hjelp av komponentobjektene og kan oppdateres dynamisk.

Bruk av politikker er kjent og beskrevet i skriftlige publikasjoner slik som en spesialutgave av JSAC on network management, volum 11, nr. 9, desember 1993, av J. D. Moffett og M. S. Sloman.

Hver agent bruker lokalkunnskap om sitt ressursdomene for å tilby levering av disse ressurser til andre agenter ved avtalte standarder og spesifikasjoner. Enhver av agentene kan levere og anmode om ressurser.

Domener09respektive a<g>enter

Enhver som trenger tilgang til systemet, som kan være en kunde eller sluttbruker, men som også f.eks. kan være en tjenesteleverandør eller tjenesteforhandler, vekselvirker med systemet via terminaldomenet 101, hvor terminalagenten (TA) 102 befinner seg. En anmoding om en tjeneste av en bruker vil utløse vekselvirkninger mellom agentene, idet hver agent representerer sitt eget dome ne, som så vil lede til en respons til brukeren basert på utfallet av disse vekselvirkningene.

Terminaldomene 101 «inneholder» brukeren og elementer eid eller styrt av brukeren, slik som brukerens personalprofil og anvendelser, og terminal. Terminalagenten 102 er ansvarlig for å representere terminalressursene under vekselvirkning med agenter i forhandlerdomene 103, tjenesteleverandør-domene 104 og nettleverandør-domene 106. Terminalressursene innbefatter vanligvis tjenestean-vendelser (f.eks. en elektronisk postredigerer), kommunikasjonsmuligheter og brukergrensesnitt-plattformer. TA 102 vil vanligvis forhandler om standarder ved-rørende sine ressurser, som omfatter:

terminalressurser

brukergrensesnitt-muligheter (f.eks. grafiske multimedia-brukergrensesnitt)

behandlingskapasitet;

lagringsanordninger;

kommunikasjonsporter og muligheter;

program-operativsystemer;

anvendelsesspesifikasjon og muligheter (f.eks. video på forlangende);

nett-tilgangspunktspesifikasjon (f.eks. type, muligheter)

andre faktorer som vil være relevant for å optimalisere tjenesteleveringen.

Når man ser på tjenesteforhandler-domene 103 representerer dette det området som er av interesse for forhandleren, som må: Lette tilgang til informasjon og kommunikasjonstjenester og tilordne de verktøy

Virke som mellommann eller megler for tjenesteleverandører og

nettleverandører

Tilby kundetilpassede, garanterte tjenester til enkeltkunder Administrere tjenestene

Det inneholder en viktig agent som er ansvarlig for å levere og administrere salgstjenestene til brukere og blir her kalt en tilgangsagent (Access Agent, AA) 107. Dette er en versjon av den «brukeragent» som er beskrevet ovenfor i forbindelse med en TINA-C-arkitektur, og dermed blir det samme henvisningstall brukt på figurene.

I tillegg til agenter inneholder tjenesteforhandler-domene 103 et sett med administrasjonsprosesser for å muliggjøre fasiliteter slik som følgende: å overvåke aktivitet, å lage konfigurasjonsendringer, å spesifisere og fremtvinge politikker, å opprettholde kvalitet, ytelsestilgang osv. etter som behov og ressurser varierer, å fremtvinge betalings- og sikkerhets-relaterte mekanismer, å fastsette vekselvirkninger og addere forbindelser til tredje parter, og avertere tjenester. Disse admi-nistrasjonsprosessene understøtter salgstjenestene som leveres og administreres av tilgangsagenten 107, hvilke tjenester kan være realisert ved hjelp av ressurser levert av forhandleren, slik som fakturering, eller kan realiseres ved hjelp av ressurser levert av agenter i nett- eller tjenesteleverandør-domenene.

Tilgangsagenten 107 vil typisk forhandle om standarder for sine ressurser som innbefatter pris, betaling, tjenestekvalitet (QoS), sikkerhet, informasjonsinnhold, funksjonelt innhold, format og styringsvalg og begrensninger.

Betrakter man tjenesteleverandør-domene 104 representerer dette det domene som er av interesse som kilder for de tjenester som kan kjøpes i forhandlerdomene 103. Det «inneholder» et sett med uensartede tjenesteleveran-dører, som hver kan representeres av agenter for å forhandle med kjøpere i forhandlerdomene 103 om levering og betaling fortjenester og lignende emner. (Det kan betraktes som en spesialisering av forhandlerdomene 103 med et begrenset sett med kunder og tilbud).

Tjenesteleverandør-domene 104 inneholderen annen viktig agenttype, her kalt tjenestesesjon-agenten (Service Session Agent, SSA) 109, som representerer ressursene til en informasjonstjeneste-leverandør. I den vanlige driftsmodus leverer en SSA 109 informasjonstjenester etterspurt av en AA på vegne av brukeren. SSA 109 vil typisk forhandle om standarder for sine ressurser som innbefatter pris, betaling, tjenestekvalitet, sikkerhet, informasjonsinnhold, funksjonsinnhold, format, styringsmuligheter og begrensninger. SSA 109 vil ofte kommunisere med agenter i nettdomene 106 for levering av forbindelsesressurser.

Når man ser på nettleverandør-domene 106 representerer dette det domene som er av interesse for leverandørene av det nett som brukes til å transportere meldinger og lignende fra brukeren til forhandleren eller til andre brukere. Det «inneholder» derfor nettutstyr og tilordnet programvare, og forbindelses-styrings-egenskaper for å muliggjøre spesielle IN-tjenester. Brukeren vil ikke ha noe direkte kontraktsmessig forhold med nettleverandøren, som i stedet kan betraktes som en underkontraktør av forhandleren.

En annen viktig agent er nettagenten (NA) 110 som befinner seg i nettleve-randør-domene og er ansvarlig for å representere nettressursene. NA 110 vil forhandle om tildelingen av nettforbindelser for å levere tjenester frembragt av andre agenter. NA110 forhandler typisk om standarder for sine ressurser som innbefatter pris, betaling, forbindelsesadresser, båndbredde, tjenestekvalitet, mobilitet, prioritet, ytelse, kvalitet, sikkerhet og styringsmuligheter og begrensninger.

Det vises spesielt til fig. 11, hvor hvert av disse domenene kan være under-støttet av beregningsnoder 810 i et nett. Som vist bærer beregningsnoden 810 både et terminaldomene 101 og et tjenesteforhandler-domene 103. Disse kan alternativt befinne seg i forskjellige noder, eller et ytterligere domene, slik som et tjenesteleverandør-domene 104 som i tillegg kan befinne seg på den samme node 810.

Intelligent aqentkonstruksjon

Det vises til fig. 3 hvor agenter i utførelsesformer av foreliggende oppfinnelse er spesielt fordelaktige i deres nye konstruksjon.

Utførelsesformer av foreliggende oppfinnelse realiserer kjennetegn ved

informasjonstjenestelevering slik som utvidbarhet, fleksibilitet, skallerbarhet, mulighet til gjenbruk og administrasjon gjennom bruken av et antall fordelte, samvirkende intelligente agenter, og ved den nye konstruksjonen av de involverte intelligente agenter. Hver agent viser en utformingskapsling som omfatter flere samvirkende komponentobjekter. Som nevnt ovenfor blir agenten konstruert fra en kom-

binasjon av tre komponentobjekt-typer 301, 302, 303 som kan tilføyes eller fjernes dynamisk. Disse komponenttypene er: i) tjenesteuavhengige byggeblokker (SIBB) 301;

ii) adaptere 302; og

iii) en koordinator 303.

Disse vil bli beskrevet mer detaljert nedenfor.

Politikker

I utførelsesformer av foreliggende oppfinnelse blir funksjonen til et komponentobjekt bestemt ved det sett av operasjoner som programmeres ved kompile-ringstidspunktet. Slike operasjoner virker på selve objektet og andre objekter i systemet.

Utførelsen av disse operasjoner blir bestemt av det objekt som reagerer på innkommende meldinger eller interne utløsninger og svarer i henhold til «systemtilstanden». Systemtilstanden er informasjon holdt av objekter og delt ved hjelp av interobjekt-kommunikasjon. Den blir bestemt av verdien av attributter i objektet selv og attributter i andre objekter.

Virkemåten til et objekt blir hovedsakelig styrt av regler (eller politikker). Politikker er utformet som data, og de styrer oppgaveutmatningen til et objekt, måten utmatningen oppnås på og forholdet mellom et komponentobjekt og likestilte komponentobjekter. Et meget enkelt eksempel på en slik regel er: «Hvis {tester på systemattributter gir en gjenkjent tilstand} så utfør (eller ikke utfør) {operasjoner} på {objekter}»

Ved bruk av politikker kan de være innbakt i et objekt. I utførelsesformer av foreliggende oppfinnelse kan det imidlertid være å foretrekke at i det minste noen politikker ikke er innbakt, men lastes av objektet under drift. Objektet har i stedet en innbakt instruksjon for å lete etter politikken istedenfor å ha selve politikken innbakt. Politikken selv er dermed utenfor objektet.

Hvis det er ønskelig å endre oppførselen til et objekt, kan man:

1. endre systemattributtene. Dette kan muligens ikke være ønskelig fordi eksterne attributter også kan styre oppførselen til andre objekter som ikke bør endres; 2. endre de verdier i objektet som systemattributtene blir sammenlignet med. Dette kan frembringe den ønskede oppførsel, men kan også resultere i feilutløs-ning av andre regler i objektet; 3. endre den test som utføres på systemattributtene; 4. endre hvilke programmerte operasjoner som skal utføres når en regel utløses.

Konseptet med lasting av politikker gir den fleksibilitet at enhver av disse kan utføres dynamisk i løpet av kjøretiden, og politikkene kan brukes på nytt blant mange objekter. Anta f.eks. at et enkelt objekt ble erstattet og vekselvirkningene mellom flere objekter bør endres for å anerkjenne det nye objektet. Dette kan gjø-res ganske lett med eksterne politikker.

Kjente konstruksjoner hvor politikker er innbakt i objektene, krever kodeom-skriving i objektet for at det skal endre oppførsel. Eksterne politikker tillater ikke bare at endringer i oppførsel oppnås lettere, men også friere, og kan tillate ekstra oppførsel (som er sammensatt av kombinasjoner/permutasjoner av et program-mert sett med operasjoner) som skal utføres selv om disse opprinnelig ikke var forventet.

Konseptet med politikker er slik at et objekt må ha tilgang til en «politikk-tolker». Denne kan være i eller utenfor objektet. For å lokalisere politikker kan det være tilveiebrakt en politikktjener, igjen enten internt eller eksternt i forhold til et objekt.

Koordinator

For hver agent er det et enkelt koordinatorkomponent-objekt 303 som er ansvarlig for å administrere medlemskapet til de andre komponentobjektene i det sett som omfatter agenten. Koordinatoren 303 bruker et sett med politikker for å sikre at medlemskomponent-objektet kan brukes samvirkende, for å løse poli-tikkonflikter og etablere kollektive og samvirkende politikker for hele komponent objekt-settet. (Kollektive politikker er politikker som er tilgjengelige for to eller flere komponentobjekter i settet).

En koordinator 303 i denne forbindelse kan derfor generelt beskrives som en programentitet som har i det minste valg- og konflikt-løsningsfunksjonalitet. Eksempler på konflikter som kan løses ved hjelp av en koordinator, innbefatter to objekter som begge har instruksjonen «vik aldri», og to objekter som begge behø-ver den samme ressurs. Koordinatoren kan modifisere et objekt for å løse konflikten, og kan bruke kollektive politikker til å sikre at de ikke mer enn en viss andel av ressursen blir brukt av noen av objektene.

Funksjonene til koordinatoren 303 kan i praksis tilveiebringes fra mer enn et objekt, eller fordeles blant objekter med annen funksjonalitet.

Tjenesteuavhengige byggeblokker

Det er en eller flere tjenesteuavhengige byggeblokker (SIBB) som er ansvarlige for tjenesteadministrasjon og tjenestelevering. SIBB er enheter av både informasjon og funksjonalitet som tilveiebringer tjenestene til andre agenter eller brukere. En SIBB kan bruke forskjellige lavnivå-ressursertil å levere sin tjeneste-enhet. Det er mulighetene for utførelsesformer av foreliggende oppfinnelse til fleksibel tilføyelse av SIBB til en agent som i betydelig grad bidrar til utvidbarheten, administrerbarheten og skallerbarheten av informasjonstjenestenes infrastruktur. SIBB kan være atomiske eller mer vanlig sammensatt av sett med atomiske SIBB. F.eks. i en AA kan den sammensatte SIBB som kalles regnskapsfører, som gir abonnenter en kontoforespørsel, innbefatte de atomiske SIBB «datalokalisering», «datalesning». Det er ved konstruksjonen av SIBB fra atomiske SIBB at utførel-sesformer av foreliggende oppfinnelse tildels oppnår gjenbruk av informasjonstje-neste-infrastrukturen.

Adaptere

Adapterne som det kan være en eller flere av, leverer de kjernetjenester som frembringes av SIBB på en slik måte at det maksimaliserer kapasiteten, kva liteten og effektiviteten av tjenesten. Agenten avstemmer sin tjenesteutmatning ved å presentere den gjennom valget og konfigurasjonen av adaptere som er mest hensiktsmessige for de spesielle tilgangsforholdene til forbrukeren av tjenestene. Adaptere kan være atomiske eller mer vanlig sammensatt av sett av atomiske adaptere. For en AA vil f.eks. adapteren understøtte kontoforespørsel-tjenesten fra en mobiltelefon eller en personlig datamaskin ved å velge forskjellige terminaladaptere. Alternativt kan en adapter «avstemme» tjenestelevering til en bruker i forhold til andre begrensninger slik som det språk som en tjenestesesjon fortrinnsvis skal skje på for vedkommende bruker. Utførelsesformen fra foreliggende oppfinnelse oppnår deres tilpasningsdyktighet i det minste delvis ved den fleksible agentkonstruksjon som benytter adaptere.

Tjenesteeqenskaper

Det er blitt fastslått at et viktig aspekt ved informasjonstjeneste-infrastrukturen er tjenesteleveringen for brukere ved hjelp av informasjonsforhandleren. I henhold til utførelsesformer av foreliggende oppfinnelse vil realiseringen av den tjenestelevering som tilveiebringes av forhandleren, generelt tilsvare et minste antall muligheter til fordel for brukerne. Disse mulighetene kan innbefatte: 1. fremlegge identifiserere for den valgte brukssammenheng og gjen-nomgå autentisering, (autentiser). Autentisering gir brukerne beskyttelse ved å gi forskjellige sikkerhetsnivåer mot uautorisert tjenestebruk eller tilgang til informasjon. F.eks. er sluttbrukere beskyttet mot hemmelighetskrenkelser, abonnenter mot ulovlig bruk av abonnementer, forhandler og tjenesteleverandør fra uautorisert tilgang til følsomme administrsjonsfunksjoner og informasjonen vedrørende tjenestesesjoner; 2. forespørre forhandleren om innholdet og spesifikasjonene for solgte tjenester (forespørre).

Sluttbrukere, abonnenter, kjøpere har fordel av denne fasiliteten fordi de kan søke mer effektivt etter tjenester som kan tilveiebringe det ønskede tjenesteinnhold. Også forhandlere og leverandører kan mer fordelaktig avertere sine tje-nestetilbud til interesserte kunder;

3. påkalle og bruke enhver tillatt tjeneste av en spesifisert kvalitet og avtalt pris (bruk). Denne fasiliteten er til fordel for alle brukere ved å påkalle de tjenester som er nødvendige på den måte som passer best for deres tilgangsforhold, personlige preferanser, brukstillatelser og bruksbegrensninger, og beskytter mot konflikt mellom tjenestesesjoner. F.eks. kan en sluttbruker påkalle en tjeneste bare under forhold som tillates av et abonnement (som således forsterker kontrakten mellom forhandler og abonnent). I bruk blir tjenesten personalisert til sluttbrukerens er-klærte preferanser og optimalisert ved korrekt konfigurering for sluttbrukerens brukssammenheng; 4. betrakte tjenester som er tilgjengelige for bruk og tilordnet informasjon slik som brukstillatelser og begrensninger (betrakt tjenester). Betraktningsfasiliteten gir fordeler til brukeren ved å vise informasjon slik som muligheter og begrensninger ved tjenestene som de kan bruke; f.eks. begrensede filmkategorier i en «video på forespørsel»-tjeneste; 5. betrakte tjenestehistorie, slik som bruksregistrering og oppsamlede gebyrer (betrakt gebyrer). Fordelen ved denne fasiliteten er at brukere hvis det tillates, kan se den historiske bruk av tjenester og tilhørende gebyrer. F.eks. kan en abonnent overvåke spesifisert fakturering for spesifiserte sluttbrukere slik at abonnementet kan administreres effektivt. En sluttbruker kan ha fordel av dette ved å kunne overvåke eventuell uautorisert bruk av deres identitet; 6. gå inn i en finansiell transaksjon for å betale abonnement og regnin-ger (betale gebyrer). Betalingsmuligheten er til fordel for anonyme brukere, abonnenter og forhandleren ved å tilveiebringe en finansiell oppgjørsmekanisme. Flere alternative midler kan være implementert, slik som kredittkort-transaksjon, godtagelse av betalte kontanter, elektroniske merker og direkte bankinstruksjoner; 7. be om assistanse og hjelp i forbindelse med ethvert aspekt ved han-delsmiljøet, (assistanse).

Øyeblikkelig tilgang til hjelp ved bruk av tjenester og fasiliteter er en stor fordel alle brukere når det gjelder å gi forsikring og bidra til den mest effektive ut-

førelse av oppgaver. Videre har forhandleren og leverandøren fordel av å gjøre brukere i stand til å gjøre det meste ut av fasilitetene; 8. betrakte og endre brukertilpassede preferanser for hver tjeneste det er abonnert på (sett profil).

Det er brukerprofilen som tilpasser tjenestetilbudene til individuelle brukere og gjør brukere i stand til å tilpasse hver tjeneste til sine forskjellige behov. F.eks. kan sluttbrukeren spesifisere en leveringsadresse som er spesiell for hver tjeneste, eller aspekter slik som se-og-føl på et grafisk brukergrensesnitt. 9. forhandle om å sette opp et nytt abonnement.eller endre karakteri-stikkene ved et eksisterende abonnement slik som tillatelsene for forskjellige brukere i en organisasjon (abonner).

Fasiliteten for abonnement gir fordeler til forhandleren og abonnenten ved evnen til å arrangere en kontrakt hurtig og effektivt. Sluttbrukere har fordel av rask tilgjengelighet av tjenester.

Det er tilgjengeligheten av disse fasiliteter som er optimalisert for forskjellige tilgangsforhold for brukeren, som gjør salgsproduktene kommersielt attraktive for kunder. Disse fasilitetene blir fortrinnsvis realisert ved å bruke de intelligente agentkomponenter som er beskrevet ovenfor.

AA- spesialiseringer

Det sett med fasiliteter som er beskrevet ovenfor, gir det sett som er tilgjengelig i det generelle tilfelle. Måten agentkomponentene (koordinator, adaptere og SIBB) blir valgt og konfigurert på for å implementere disse fasilitetene, er imidlertid spesifikk for brukertypen. F.eks. har en ansatt sluttbruker av et bedriftsabonnement andre behov enn en hjemmeabonnent som arrangerer tjenester for en familie. Foreliggende oppfinnelse tilveiebringer til dels kundetilpasning for brukertyper gjennom et antall AA-spesialiseringer som er rettet mot behovene til spesielle brukertyper. Hver spesialisering er en gjenbrukbar kombinasjon av komponenter som tilfredsstiller AA-behovene til hver brukertype. AA-spesialisering blir ytterligere kundetilpasset når brukssammenhengen blir fastslått.

Disse sett er vist på fig. 2 hvor mulighetene i kursiv ikke er tilgjengelige i vedkommende agentspesialisering. De fasiliteter som er felles for forskjellige spesialiseringer virker forskjellig i henhold til brukerens rolle. F.eks. venter en tjenes-teadministrator at fasilitetene skal virke på en annen måte enn en sluttbruker. En bruker kan imidlertid endre brukssammenhengen til enhver tid ved å fremlegge forskjellige brukssammenheng-navn for autentisering, f.eks. ved å innføre et annet brukernavn og passord. Det er underforstått at en identifisert bruker har et autori-tetsnivå som kan påvirke de privilegier som tilbys ved hver fasilitet som brukeren har tilgang til. Slike privilegier er lagret i brukerprofilen og kan vanligvis bare endres av andre brukere som er gitt ansvar og privilegier for å foreta slike endringer. Dette vil være tilfelle for en brukeradministrator for et bedriftsabonnement.

En presentasjon av alle agentene er den normalversjon som er fastsatt av tjenesteforhandleren. Denne kommer til syne med mindre data i brukerprofilen er blitt kundetilpasset av brukeren. Profiltilpasning blir tilveiebrakt av «sett profil»-fasiliteten som kan medføre gebyrer. F.eks. kan sluttbrukeren, salgs- og terminal/NAP-agentene vise annonser som et normaltilfelle og en brukerpreferanse for å hindre annonsering kan medføre et gebyr for brukeren.

Det vises til fig. 2 hvor AA-agentsettene kan være som følger:

Innledende agent 201

Den agent man vanligvis møter når en bruker eller terminal aksesserer tjenesteforhandler-domene. Den vil gi tilgang til fasiliteter som forhandleren velger å levere uten fremleggelse av brukernavn. De eneste tilgjengelige fasiliteter kan væ-re autentiser og assistanse, f.eks. for å kontakte medisinsk nødhjelp. I tilfelle med enkel taletelefoni er denne agenten analog med myksummetone.

Sluttbrukeragent 202

Agenten anvendes når brukeren har fremlagt brukernavn som forhandleren har autentisert som en sluttbruker av ett eller flere eksisterende abonnement. Denne agenten vil forsyne den identifiserte sluttbruker med det personlige tjenes tesett som er utledet fra abonnementer som gir sluttbrukeren privilegier. Fasilitetene forespørsel, bruk, betrakt tjenester og sett profil er begrenset til de tjeneste-abonnementer som dekker sluttbrukeren. Assistanse-fasiliteten understøtter sluttbrukerens aktiviteter. «Betrakt gebyrer» viser bare de aspekter ved tjenestebruk og pris som abonnenten (som betaler for tjenesten) har tillatt sluttbrukeren å se. «Sett profil» viser tilpasning av sluttbruker-profildata for tjenester, men innenfor begrensningene til det tilsvarende abonnement. Å abonnere og betale gebyrer er ikke mulig fra denne agenten.

En sluttbrukeragent har spesiell anvendelse for sluttbrukere som ikke er ansvarlige for å arrangere levering av tjenester, f.eks. barn i en husholdning eller bedriftsansatte som bare forventes å bruke tjenester. En sluttbruker kan identifiseres personlig eller etter den rolle de oppfyller innenfor en indentifisert organisasjon, f.eks. en legetilkalling. (Sluttbrukeragenten forutsetter imidlertid ikke nød-vendigvis at en bruker er et menneske).

Abonnentagent 203

Den agent som anvendes når brukeren har fremlagt navn som forhandleren har autentisert som det som tilhører abonnentrollen. Denne agenten gir abonnenten muligheter til å administrere abonnement som gir tjenestetilgang til utpekte sluttbrukere, terminaler eller nett-tilgangspunkter. «Forespørsler» hjelper abonnenten til å finne en eventuell forhandlertjeneste som kan kjøpes av abonnenten i henhold til de fremlagte søkerkriterier. «Bruk» tillater begrenset påkalling med det formål å prøve eller teste den tjeneste som er til salgs. «Betrakt tjeneste», «Betrakt gebyrer» og «Betal gebyrer» virker på kjøpte abonnementer. «Sett profil» tillater abonnenten å sette obligatoriske eller valgfrie normaler i profilene til sluttbrukere, terminaler og NAP som er dekket av abonnementene. «Assistanse» un-derstøtter abonnentenes aktiviteter.

Abonnentagenten er spesielt nyttig for bedriftsabonnementer hvor abonnenten (kjøperen) kan oppnevne tjenesteadministratorer til å styre abonnementene for bedriftsansatte som er sluttbrukerne.

Terminal- og/eller nett-tilgangspunkt-agent (NAP) 204

Agenten anvendes når terminal- og/eller nett-tilgangspunktet som terminalen er tilkoplet, har fremlagt navn som forhandleren har autentisert som et terminal- og/eller nett-tilgangspunkt dekket av et eksisterende abonnement. Denne spesialisering er maken til sluttbruker-agenten. Profildataene forutsetter ikke en menneskelig bruker. Et eksempel på bruk av denne agenten er et abonnement som dekker en mobiltelefon, men ikke noen av de menneskelige brukere som bærer denne. Et annet eksempel er en billedtelefon tilkoplet et fast NAP som hele kontorpersonalet har tilgang til. Å abonnere og betale gebyrer er ikke mulig fra denne agenten.

Anonym agent 205

Agenten anvendes når brukeren har til hensikt å forbli anonym ved ikke å fremlegge noen identifikasjon. Denne agenten vil gjøre gratis tjenester tilgjengelige der hvor identifikasjon ikke er nødvendig, men vil gjøre gebyrbelagte tjenester tilgjengelige når kreditt- eller betalings-garantier er blitt levert av den anonyme bruker og akseptert av tjenesteforhandleren. Et eksempel på bruk av den anonyme agent er et anonymt anrop fra et offentlig kommunikasjonspunkt hvor den anonyme bruker betaler ved tidspunktet for bruk av tjenesten med kontanter eller elektroniske tegn. «Forespørsel» finner enhver forhandlertjeneste som er tilgjengelig for en anonym bruker, i henhold til de fremlagte søkerkriterier. Bruken tillater påkalling av enhver fri tjeneste, men for gebyrbelagte tjenester vil først «betal gebyrer»-fasiliteten måtte akseptere betalingsgarantier. Visse tjenester blir ikke levert på tittebasis som vil tillate brukeren å prøve tjenesteinnhold eller å annonsere uten betaling. Brukeren kan velge å påkalle og følgelig betale for gebyrbelagt tjenestebruk etter ønske. «Assistanse» understøtter aktivitetene til anonyme brukere. «Abonner» og «Sett profil» er ikke mulig fra denne agenten.

Administrasjonsagent 206

Agenten anvendes av en bruker som opptrer i rollen som tjenesteadmini-strator som spør på vegne av tjenesteforhandleren. Administratorer har tilgang til

følsomme tjenesteadministrasjon-aktiviteter som forhandleren ønsker å utføre. Et eksempel er avslutningen av en feilaktig tjenestesesjon eller svindelundersøkelse på en tjenestesesjon. Den autentisering som kreves for å identifisere en tjeneste-administrator, er sterkere enn for andre brukere og kan kreve ekstra trinn og kode i autentiseringskontrollen. «Forespør», «Bruk» og «Betrakt tjenester» vedrører de tjenester som administratoren er blitt tildelt administrasjonsprivilegier. «Bruk» påkaller administrasjonsfasilitetene på tjenester som kan innbefatte betraktning av revisjonsloggen til en bruker som inneholder historien til tjenestebruken. «Sett profil» tillater kundetilpasning av administratorprofil-data. «Assistanse» under-støtter forhandleradministratorenes aktiviteter. «Abonner» tillater en administrator å endre de administrative tjenester og fasiliteter som er tilgjengelige, innbefattet utdeling av privilegier til andre administratorer med mindre autoritet. «Betal gebyrer» og «Betrakt gebyrer» er ikke mulige fra denne agenten.

Salgsagent 207

Denne agenten er tilordnet brukere identifisert som potensielle abonnenter eller sluttbrukere slik at de kan utprøve tjenestespesifikasjoner, ytelse, forhand-lerfasiliteter og andre faktorer som kan påvirke en kjøpsbeslutning. Hovedformålet med agenten er å selge forhandletrjenester. «Forespørsel» finner enhver for-hand lertjeneste i henhold til de fremlagte søkerkriterier. «Bruk» tillater autoriserte påkallinger med det formål å prøve, teste og bruke de tjenester som er til salgs. «Abonner» tar den potensielle kjøper gjennom abonnementsprosessen som innbefatter fremleggelse av betalingsgarantier, f.eks. kredittsjekker. «Assistanse» understøtter aktivitetene til potensielle kjøpere. «Betrakt gebyrer», «Betal gebyrer» «Sett profil» er også mulige fra denne agenten.

Denne agenten finner spesielt anvendelse overfor hjemmekunder eller småbedrifter hvor sluttbrukeren også kan være abonnenten.

Leverandøragent 208

Den agenten blir brukt av tjenesteleverandøren til å aksessere administrative aspekter ved tjenestelogikk eller innhold som er tjenesteleverandørens ansvar. F.eks. kan en tjenesteleverandør ønske å oppdatere eller endre innholdsinforma-sjonen i en «video-på-forespørsel»-tjeneste. Styrken av autentiseringskontrollen eller tilgangskontrollen er sterkere enn for de fleste andre brukere, og kan kreve ekstra trinn og koder i tilgangskontrollen. «Forespørsel», «Bruk» og «Betrakt tjenester»-fasiliteter virker på de tjenestene som leverandørprivilegiet er blitt tildelt. «Bruk» tillater leverandøren å påkalle de tjenestefunksjoner som er nødvendig for leverandøradministrasjon av tjenesten. «Sett profil» tillater tilpasning av leveran-dørprofil-data. «Assistanse» understøtter leverandøradministratorenes aktiviteter. «Betrakt gebyrer», «Betal gebyrer» og «Abonner» er ikke mulige fra denne agenten.

Kjøperagent 209

Denne agenten blir brukt av forhandlerrepresentanter til å forhandle om en-grossalg av tjenesteleveringskontrakter med leverandører av tjenestekomponenter og nettegenskaper for innbefatning i andre tjenester. Styrken av tilgangskontrollen er sterkere enn for de fleste andre brukere og kan kreve ekstra trinn og koder i

tilgangskontrollen. «Bruk»-tjenester er ikke mulige fra denne agenten.

Rekonfigurering

Rekonfigurering fra et agentsett til et annet kan utføres, for ethvert objekt, ved å bruke en politikk som vedrører sammenhengen. Dette er imidlertid forholdsvis komplisert. Alternativt kan det samme objekt brukes, men med andre politikker, eller et nytt objekt kan innføres. De andre to prosessene vil bli styrt av koordinatoren.

Bruk av en politikk som vedrører sammenheng, hvis tilgangsagenten skal rekonfigurere fra den innledende agent 201 til abonnentagenten 208, så vil f.eks.

«autentiser»-funksjonaliteten fremdeles være nødvendig, men vil måtte styrkes.

Dette kan gjøres ved å bruke en politikk som fastsetter:

«Hvis tjenesten krever autentisering, så tilby et første autentiseringsnivå med mindre brukssammenhengen viser at bruker anmodet om noen av (sluttbruker, terminal, anonym, abonnent, salg)-spesifikk funksjonalitet, i så fall tilby et annet autentiseringsnivå».

I et eksempel på bruk av forskjellige politikker med et objekt ved rekonfigurering fra den anonyme agent 205 til sluttbrukeragenten 202, vil lokaliserings-SIBB behøve nye politikker fordi settet med tjenesteressurser som skal lokaliseres, vil være forskjellig i hvert tilfelle.

I et eksempel på innføring av et nytt objekt, ved å gå fra den innledende agent 201 til leverandøragenten 208, vil det nye objekt «forespørsel» måtte tilføy-es settet.

AA- komponenter

Det vises til fig. 4 som viser spesielle adaptere og SIBB for AA i salgsagent-konfigurasjonen. Dvs. at den viser et sett med spesifikke salgsagent-komponenter som vil oppfylle alle tjenesteleveringene til salgsagenten på et høyt funksjonalitetsnivå.

Koordinatoren er ansvarlig for valget og samvirkningen av AA-komponenter, og styrer grensesnittene som kommunikasjonen med AA kan innledes gjennom. Når sammenhengen i kommunikasjonen er fastslått av koordinatoren, kan den videresende grensesnittreferanser slik at AA-komponenter og eksterne objekter kan kommununisere direkte. Koordinatoren er ansvarlig for å motta og bruke sammenhengsdata (kontekstdata) når en bruker først aksesserer salgsfasi-litetene. Brukssammenheng-data inneholder tekniske spesifikasjoner om de spesielle tilgangsarrangementer som anvendes av brukeren, innbefattet brukernavn fremlagt for tilgangskontroll (eller som spesifiserer fraværet av disse), og inneholder informasjon om formålet som brukeren har med å aksessere systemet. Brukssammenheng-data blir brukt av koordinatoren til å velge riktige adaptere og SIBB som har forhandlet med TA om tilsvarende tildeling av terminalressurser for å tilpasse adapterene.

De følgende komponenter er sammensatte SIBB:

Brukssammenheng inneholder og administrerer data som beskriver alle aspekter ved den aktuelle brukssammenheng (brukerens identitet og rolle) og kan innbefatte terminalressurs-spesifikasjon og identitet, NAP-spesifikasjon og identitet.

Bruk og avregning inneholder og administrerer data som beskriver historien for tjenestebruk og tilsvarende brukssammenheng, påløpte gebyrer, kredittgrenser, betalte gebyrer og andre data som er relevante for avregnings- og brukshistorie.

Brukerprofil inneholder og administrerer data som karakteriserer de spesielle preferanser for påkalling og mottagelse av tjenester og fasiliteter relevante for brukssammenhengen. F.eks. tjenesteavvik eller foretrukne Ul-se-og-føl.

Tjenesteabonnement inneholder og administrerer data spesifisert av abonnenten og forhandleren som definerer mulighetene og egenskapene ved abonnementer som dekker brukssammenhengen.

Tilgangskontrollen implementerer autentiseringsfunksjonen som mottar navn

tilsvarende noen av bruker-, terminal- og nett-tilgangspunktene og bestemmer ved hjelp av riktige tester at navnene er autentiske og blir brukt på lovlig måte. De au-tentiserte bruksnavn blir gjort tilgjengelige for de ande SIBB og adaptere for å finne de tilhørende dataregistreringer og for å selvkonfigurere på riktig måte.

Lokalisator utfører den funksjon å finne ressurser som svarer til de abonnementer som dekker den aktuelle brukssammenheng. Viktigheten av lokalisatoren er at ressursposisjonene blir identifisert slik at når tjenester påkalles av brukeren, opptrer det ingen særlig forsinkelse for brukeren. Uten lokalisatoren er det nødvendig med sanntids forhandling eller objektforespørsel-megling.

Avregner realiserer innsamlingen og faktureringen av bruks- og avregnings-data fremlagt fra tjenestesesjoner, og forbereder en betraktning av disse data for «betrakt gebyrer»- eller «betal gebyrer»-fasilitetene.

Profiladministrator implementerer «abonner»-fasiliteten for å forhandle om salg og frembringelse av en tjeneste og endre abonnementsdetaljer i tjenesteabonnement-dataene. Denne komponenten inneholder og oppdaterer brukerprofil-data etter instruksjon fra den bruker som anvender «sett profil»-fasiliteten. Brukerprofil-data inneholder den informasjonen som tillater brukere å tilpasse sine foretrukne normalvalg for tjenester innenfor begrensningene av abonnementet som er fastsatt av abonnenten og forhandleren. «Betrakt tjenester»-fasiliteten er realisert i profiladministratoren som bruker brukssammenheng- og tjenesteabonnement-data for å gi brukeren oversikt over tilgjengelige tjenester og deres begrensninger eller muligheter.

Sesjonsadministrator er ansvarlig for alle aspekter ved påkalling og administrasjon av samtidige tjenestesesjoner i henhold til abonnementstillatelser og realiserer «bruk»-fasiliteten. Sesjonsadministrasjonen innbefatter evnen til å overvåke ressursbruk og beskytte mot ugunstige ressurs- eller tjeneste-vekselvirkninger. F.eks. er sesjonsadministratoren ansvarlig for å administrere konflikten mellom en innkommende videotelefonsamtale når brukeren for tiden har alle terminalressurser opptatt med en «video på forespørsel»-tjeneste.

Navigator er ansvarlig for vekselvirkning med kataloger og DPE-handlere for å søke etter referanser til ressurser som er tilgjengelige fra DPE. Slike ressurser kan være en kilde for et spesielt informasjonselement, f.eks. en «video på forespør-sel»-tittel, eller en spesiell tjenestesesjon eller tjenestefabrikk. Navigatoren implementerer fasiliteten «forespørsel».

Assistent realiserer fasiliteten «assistanse». Et antall implementeringer er gjort som innbefatter blankettbasert problemrapportering, hypertekst-hjelp og direkte bildetelefon til en menneskelig assistent beskjeftiget på vegne av forhandleren.

SIBB de intelligente byggeblokkenes brukerprofil, bruk og avregning, tjenesteabonnement og brukssammenheng er viktige fordi de er vedvarende selv om de kan være inaktive prosesser i lager når agenten ikke er i bruk. Dette er generelt ikke tilfelle for andre SIBB. Disse objektkomponentene inneholder og administrerer nøkkeldata-strukturer for tjenesteleveringer som tilveiebringer tjenester til andre SIBB og adaptere.

Det følgende vedrører adaptere;

Adaptere er selvkonfigurerende idet de bruker data som befinner seg i brukssammenheng, bruksprofil og tjenesteabonnement. I dette eksemplet er adaptere implementert for å understøtte hetrogeniteten til terminaler, anvendelser, brukergrensesnitt, brukere og nett-tilgangspunkter. Følgende er eksempler: Terminaladapteren har forskjellige versjoner og konfigurasjoner for å understøtte forskjellen mellom terminaler basert på UNIX og de som er basert på DOS opera-tiv-systemer.

Brukergrensesnitt-adapteren har versjoner og konfigurasjon som understøtter forskjellige, populære brukergrensesnitt-standarder slik som X-windows og PC Windows.

Anvendelsesadapteren understøtter forskjellige anvendelsestyper som befinner seg på terminalen, f.eks. ekvivalente elektroniske, multimedia-postprodukter fra forskjellige leverandører. Denne adapteren vil også understøtte forskjellige versjoner av programvare levert av en leverandør.

En NAP-adapter tar seg av en brukers behov for å aksessere tjenesteleveringen fra en rekke nett-tilgangstyper, slik som celledelt radiotelefon eller et fast punkt med høy båndbredde.

Brukeradapteren tilpasser AA til en spesiell bruker under henvisning til informasjonen som befinner seg i brukssammenheng- og bruksprofil-dataene som innbefatter personlig informasjon og informasjon om preferanser for kjøring av en tjeneste, uttrykt av brukeren. Denne kan f.eks. innbefatte filtrering av informasjon levert til en ikke-teknisk bruker for å utelukke teknisk stoff.

Eksempel på virkemåte

To aspekter ved en foretrukket bruksmåte vil bli beskrevet. Det første aspekt er utgående tjenestepåkalling hvor en bruker anmoder om en multimedia-tjenestesesjon. Det annet aspekt er inngående levering hvor en sluttbruker i en eksisterende tjenestesesjon anmoder om levering av visse aspekter ved tjenesten til en annen sluttbruker, f.eks. anmodningen om tilslutning til en multimedia-konferanse eller levering av elektronisk multimedia post.

Utgående eksempel

Det vises til fig. 2, 4, 5, 10 og 11 hvor den foretrukne bruksmåte for en utgående anmodning nå vil bli beskrevet under henvisning til en «video på forespørsel»-tjeneste. Den måte AA 107 etablerer de optimale tjenesteleveringsarrangementer med bruker-tilgangsarrrangementene er imidlertid felles for alle AA-spesialiseringer. Ved denne bruksmåten vil brukeren normalt ha en dataterminal, slik som en personlig datamaskin, eller et fjernsyn med brukergrensesnitt forsynt med en omformerboks.

TRINN 501: Vanligvis innfører brukeren kommandoer terminalanvendelsen 1120 som understøtter informasjonsforhandler-miljøet.

TRINN 502: Terminalanvendelsen 1120 instruerer så TA 102 om å be om at AA 107 presenterer de tjenester og fasiliteter som understøttes fra den aktuelle kombinasjon av terminal- og nettkonfigurasjon.

TRINN 503: TA 102 sender en melding over det fordelte behandlingsmiljøet (DPE) til AA 107 som vil bli skapt eller reaktivert fra et lager i en nettnode på en slik måte at det tas hensyn til bruk av dataressurser og tjenestekvalitet-behov. Denne meldingen fra TA 102 innbefatter informasjonen om brukssammenhengen.

I denne implementering får TA 102 informasjon om nettaksesspunktet ved dialog med nettagentene 110, informasjon som så kan brukes om nødvendig, til å opprette og optimalisere den innbyrdes drift mellom terminalanvendelsene og nettressursene.

TRINN 504: AA 107 mottar NAP-informasjonen fra TA 102. I andre utførelsesfor-mer kan alternativt informasjon om nett-tilgangpunkt nås AA 107 direkte fra nettagentene 110 ved anmodningen til TA 102, eller ved anmodningen til AA 107.

TRINN 505: Brukssammenhengen blir brukt av AA 107 til å selvkonfigurere som en innledende agent 201.

TRINN 506: AA vil forhandle med TA 102 om de terminalressurser den krever for å understøtte den foreslåtte konfigurasjonen 201 av AA. AA er i stand til å tilpasse tjenestelevering til omstendighetene ved den spesielle bruker, terminal, anvendelse og NAP ved å benytte det riktige valg og konfigurasjon av AA-adapterene 40 som er vist på fig. 4. Det er implementeringen av disse komponenter som gir AA 107 evne til å maksimalisere effektiviteten av tjenestelevering og administrasjon.

Den spesifikasjon av AA som man først møter, er den innledende agent

201. På grunn av de begrensede fasiliteter som er tilgjengelige fra denne agenten, krever den bare adapterene 40 for terminal, brukergrensesnitt og NAP, og byggeblokkenes 41 tilgangskontrollør og assistent. Brukeren er så i kontakt med en AA 107 som vil gi et minste sett med fasiliteter.

TRINN 507: dette settet kan økes eller endres ved direkte eller indirekte anmodning fra brukeren, f.eks. ved å fremlegge autentiseringsdetaljene. Denne løsning maksimaliserer tjenesteleveringens reaksjonsevne på brukeren og minimaliserer unødvendig forbruk av forhandlerens dataressurser.

TRINN 508: brukeren kan nå velge å fremlegge brukssammenheng, f.eks. i form av et brukernavn og passord, for autorisering av AA innledende agent 201. (I en annen implementering kan brukeridentifiserere slik som brukernavn og passord fremlagt for autentisering, automatisk sendes av TA 102 når den innledende agent 201 først blir kontaktet. Dette er tilfelle når identifisererne befinner seg i en lag-ringsanordning 1130 i terminalen 1101. Dette vil være den foretrukne bruksmåte når brukeren allerede er logget på en dataterminal).

I visse situasjoner kan brukeren ønske å forbli anonym eller av forskjellige

grunner ønske ikke å ha tjenestebruken tilknyttet noe spesielt abonnement. I dette tilfelle kan brukeren benytte den anonyme AA 205 ved å be om anonym status via en autentiser-funksjon i andre AA, selv om valget vanligvis vil bli gjort fra den innledende agent 201.

TRINN 509: fra enhver annen AA resulterer anmodningen om den anonyme AA 205 i gjenoppbygging av den anonyme AA ved å tilføye, erstatte eller rekonfigurere SIBB 41 og adaptere 40. F.eks. resulterer den anonyme AA-anmodning i rekonfigurering av brukeradapteren fordi den anonyme tjenestebruk ikke er blitt tilknyttet noen abonnementsdata eller brukerprofiler og derfor settes til normalstil-ling. Koordinatoren 42 kan nå bringe inn ytterligere SIBB 41, slik som avregneren, slik at brukeren kan betale gebyrer, og navigatoren slik at brukeren kan benytte «forespørsel»-fasiliteten.

Når brukeren har levert identifikasjonen fra den innledende agent 201 som er blitt autentisert av forhandleren, tilføyer koordinatoren 42 i den innledende AA i alle de SIBB-versjoner som vil endre AA-spesialiseringen fra en innledende AA til en sluttbruker-AA 202. F.eks. profiladministratoren til å administrere abonnementsdata, avregneren slik at sluttbrukeren kan betrakte gebyrer (hvis det tillates av abonnementene), sesjonsadministratoren til å påkalle tjenestesesjoner, og na vigatoren til å foreta forespørsler. Visse komponenter kan være oppgradert eller rekonfigurert ved politikkendringer, f.eks. den assistent som er tilstede i den innledende agent, men vanligvis i en mindre funksjonell form. Profiladministratoren finner abonnementsregistreringene vedrørende sluttbrukeren og konstruerer en oversikt over de tilgjengelige tjenester, deres begrensninger og den relaterte brukerprofil.

TRINN 510: de tilgjengelige tjenester blir nå returnert fra AA 107 til TA 102 og presentert for brukeren, f.eks. på en visuell fremvisning som et ikonsett på et grafisk brukergrensesnitt eller som en liste over menyvalg.

TRINN 511: en bruker kan nå fortsette med å påkalle en tjeneste eller fasilitet, slik som en «video på forespørsel»-tjeneste, ved å velge det ikon som tilsvarer tjenesten på terminalens visuelle fremvisning. AA SIBB-komponenten sesjonsadministrator er ansvarlig for å administrere samtidige tjenestesesjoner og vil motta påkallingsanmodningen og bestemme hvordan denne skal oppfylles ved å kontakte en SSA indentifisert av lokalisatoren. Dette resulterer i en melding, sendt via DPE, som vil innbefatte informasjon om hvordan tjenestepresentasjonen skal op-timaliseres for brukeren og abonnementet, slik som brukssammenheng, brukerprofil-preferanser for VoD-tjenesten, begrensninger i tjenesteabonnementet (f.eks. filmkategori-begrensninger) og andre faktorer som vil være relevante for å optimalisere tjenesteleveringen, slik som de som er beskrevet i forbindelse med SSA 109.

En SSA 109 er i stand til å forhandle om å tilpasse tjenestelevering til brukerens tilgangsforhold på analog måte som AA, ved hjelp av en koordinert innbefatning og konfigurasjon av passende adaptere 40 og SIBB 41. SSA 109 forhandler med TA 102 for å sikre at tilstrekkelige programressurser, slik som en «video på forespørsel»-anvendelse, er tilstede eller blir levert til terminalen 1101 for å understøtte tjenestesesjonen. I en annen utførelsesform kan brukeren direkte påkalle en «video på forespørsel»-anvendelse som befinner seg i terminalen 1101. I dette tilfelle behøver brukeren ikke å se handelsmiljøet og tjenestemenye-ne fordi valget av denne tjenesten kan være forutsatt av terminalagenten, og denne meldingen vil bli sendt til tilgangsagenten på tilsvarende måte.

SSA 109 forhandler også med nettagenten 110, noe som til slutt resulterer i en passende forbindelse mellom terminalen og videotjeneste-ressursene slik at brukeren kan vekselvirke for å velge en video, styre videostrøm-levering ved bruk av hurtig fremspoling eller pause f.eks., og motta videostrømmen.

I tillegg sender tjenestesesjon-ressursene avregningsdata til AA avregneren SIBB-komponent slik at tjenestebruk kan faktureres abonnenten. Abonnenten er i stand til å se gebyrene og ordne betaling for VoD-sesjonen ved å bruke abonnentagenten 203.

Inngående eksempel

I den utførelsesform av foreliggende oppfinnelse som er beskrevet ovenfor, er bare en tilgangsagent 107 vist og beskrevet. I praksis kan en tilgangsagent væ-re tildelt hver bruker i systemet. I tilfelle med inngående anrop til en bruker, kan den anropte brukers AA 107' ha en nøkkelrolle ved levering av tjenesteutmatnin-gen.

Det vises til fig. 7 istedenfor fig. 5, hvor den foretrukne bruksmåte er slik at den anropende bruker har en tjenestesesjon som krever deltagelse av, eller in-formasjonslevering til, den anropte bruker.

TRINN 701: den anropende bruker oppretter en tjenestesesjon.

TRINN 702: den anropende bruker leverer identiteten til den anropte bruker til tjenestesesjon-agenten 109.

TRINN 703: denne identiteten er tilstrekkelig til at tjenestesesjon-agenten 109 finner posisjonen til den anropte brukers AA 107', vanligvis med hjelp av en objekt-anmodningsmegler.

Fordi AA 107' har ansvar for å levere tjenester, opprettholder den brukerprofil-informasjon om hvordan den anropte bruker ønsker at den spesielle tjeneste skal leveres. Denne informasjon vil være blitt registrert under tidligere vekselvirk ning mellom den anropte bruker (eller terminal når registreringen er automatisk) og «sett profil»-fasiliteten i profiladministrator SIBB-komponenten for AA 107'. Hvis f.eks. tjenesten var elektronisk multimedia-post, kan den anropte bruker ønske denne levert til en elektronisk postkasse, eller i tilfelle av en multimedia-konferanseinvitasjon kan det innkommende anrop bli levert til den anropte brukers multimedia-terminal på et kontor.

TRINN 704: i tilfelle av en multimedia-konferansetjeneste etablerer den anropte AA SIBB-komponentens sesjonsadministrator som bruker inngående fullføringsin-struksjoner i brukerprofil-dataene, kommunikasjon med den anropte TA 102'. TRINN 705: i den foretrukne bruksmåte er terminalagenten 102' i stand til å innlede riktige terminalressurser slik som multimedia-konferanseanvendelsen for å levere den konferanseinvitasjon som ble sendt av sesjonsadministratoren.

TRINN 706: den anropte AA 107' kan be om en autentiseringsdialog med brukeren hvis dette ikke ble automatisk gjort av TA under kommunikasjon med AA.

En slik dialog kan kreve at AA-adapterene og TA har optimalisert sin interaksjons-evne.

TRINN 707: hvis den anropte bruker aksepterer invitasjonen, så er den anropte AA 107' ansvarlig for å fortelle tjenestesesjon-agenten 109 om de arrangementer som den anropte bruker vil benytte for å delta eller motta fra tjenestesesjonen. Dette innbefatter brukssammenheng.

TRINN 708: resultatet er at SSA 109 vil tilslutte den anropte bruker til multimedia-konferansesesjonsressursene som gir den anropte bruker den optimaliserte tjenestelevering for brukerens tilgangsforhold innenfor forhandlerens administa-sjonspolitikker.

I utførelsesformer av foreliggende oppfinnelse er det fordelaktig at en entitet som aksesserer systemet, kan mate inn data som forårsaker at den rekonfigurerbare programvareagent foretar en overgang mellom konfigureringer. Det vises til fig. 6 som imidlertid viser at det kan foretrekkes å begrense overgangene som er tilgjengelige. Som vist på fig. 6 kan konfigureringer rangeres f.eks. i henhold til det nødvendige autentiseringsnivå. Den innledende agentkonfigurasjon 201 vil ofte ha et lavt autentiseringsnivå, siden denne agenten ganske enkelt tilveiebringer de midler en bruker behøver for å sette i gang bruk av tjenesteleveringssystemet. Sluttbruker-agenten 202 krever et høyere autentiseringsnivå siden en autentisert sluttbruker potensielt er i stand til å utløse gebyrer, men kan f.eks. ikke utløse levering av nye tjenester (salgsagent 207) eller endre takster (administra-toragent 206). Ved å rangere konfigurasjonene slik at flere autentiseringstrinn må gjennomgås for å nå agentkonfigurasjoner med økende administrativ funksjonalitet, blir det tilveiebrakt ytterligere beskyttelse mot betydelig lovlig bruk av systemet. Ved virkelig å sperre fullstendig for visse overganger, slik som mellom den anonyme agent 205 og noen av kjøper-209, leverandør-208 og administrator-206-agentene, kan beskyttelsen også forbedres.

Som vist på fig. 6 kan salgsagenten 207 utgjøre et rimelig «buffer» mellom konfigurasjoner med lav funksjonalitet og høy funksjonalitet.

Selv om den spesielle utførelsesform som er beskrevet ovenfor, viser en infrastruktur arrangert i fire domener, kan det være et annet antall domener. F.eks. kan tjenesteforhandler- og tjenesteleverandør-domenene 103, 104 være «sammensmeltet».

Tilgangsagenten 107 blir brukt som et eksempel i beskrivelsen ovenfor på en agents funksjonalitet og struktur. Hver av de andre agentene tilknyttet domener, nett-, terminal- og tjenestesesjon-agentene 106, 101, 109 kan ha den sammen generelle struktur, basert på SIBB, adaptere og en koordinator. Objektene selv, f.eks. SIBB vil imidlertid selvsagt måtte være forskjellige.

Selv om oppfinneriske trekk ved utførelsesformer av foreliggende oppfinnelse ikke er angitt i kravene, angir de følgende avsnitt også oppfinneriske konsepter.

Et kommunikasjonstjeneste-leveringssystem for å tilveiebringe en eller flere i et sett med kommunikasjonstjenester til en bruker, som reaksjon på en brukeranmodning, ved hjelp av et kommunikasjonsnett, hvor systemet omfatter i) en inngang for brukeranmodninger ii) et antall programvareentiteter som hver har databehandlings-mulighet, et datalager eller tilgang til et datalager, og kommunikasjonsmulighet for å kommunisere med andre i antallet av programvareentiteter for bruk til innledning av levering av en tjeneste over nettet til en bruker, og hvor minst en av programvareentitetene har en styringsutgang for signaler for innledningen,

hvor systemet har anordninger som reagerer på en brukeranmodning for å klargjøre en av programvareentitetene for reaksjon på innganger, idet den klargjorte programvareentitet håret normalsett av muligheter, normalsettet innbefatter en rekonfigureringsmulighet som reaksjon på ytterligere innganger til den klargjorte programvareentitet.

Et system som ovenfor hvor egenskapene til den klargjorte programvareentitet i det minste delvis blir bestemt av datastrukturer lastet inn i programvareentiteten.

Et system som ovenfor hvor den klartgjorte programvareentitet har tilgang til et datalager for lagring av datastrukturene, og rekonfigureringsegenskapen omfatter modifikasjon av settet med datastrukturer som er lastet inn i programvareentiteten.

Et system som ovenfor hvor programvareentitetene er installert i kommuni-kasjonsnoder, enten på den samme eller forskjellige noder, hvilke noder er forsynt med et fordelt beregningsmiljø for kommunikasjon mellom programvareentitetene.

Et system som ovenfor, hvor kommunikasjoner mellom programvareentiteter installert på forskjellige noder blir utført ved hjelp av kommunikasjonsnettet for å tilveiebringe tjenester til en bruker i henhold til en fordelt behandlingsmiljø-protokollstakk etablert ved miljøet ved hver node.

System som ovenfor, hvor den klargjorte programvareentitet innleder tilveiebringelse av en tjeneste ved å foreta overganger mellom forskjellige sett med egenskaper, og hvor overganger mellom et eller flere valgte par av disse sett er sperret.

Fremgangsmåte for å tilveiebringe en eller flere kommunikasjonstjenester til en bruker ved hjelp av et kommunikasjonsnett, hvilken fremgangsmåte omfatter følgende trinn i) å klargjøre en programvareentitet i en gruppe med programvareentiteter som sammen er i stand til å innlede tjenestelevering til brukeren, for å reagere på en første brukerinnmatning,

ii) å rekonfigurere, som reaksjon på en ytterligere brukerinnmatning, den klargjorte programvareentitet for å endre dens egenskaper,

idet rekonfigureringen blir utført ved å modifisere settet med datastrukturer som er lastet inn i programvareentiteten.

Fremgangsmåte som ovenfor, som videre omfatter lagring av et sett med datastrukturer, som er selektivt tilgjengelige ved hjelp av den klargjorte programvareentitet for å tilveiebringe rekonfigureringen.

Claims

1. Tjenesteleveringssystem for å gjøre tjenester tilgjengelige ved hjelp av et eller flere kommunikasjonsnett, karakterisert ved at tjenesteleveringssystemet omfatter intelligente programvareagenter i et beregningsmiljø, hvilke agenter samvirker for å tilveiebringe tilgang til tjenester for en systembruker, hvor minst en av agentene er rekonfigurerbar for å modifisere funksjonaliteten til det system som er tilgjengelig for brukeren.

2. System i henhold til krav 1, karakterisert ved at den rekonfigurerbare agent velger en første konfigurasjon som reaksjon på at en bruker igangsetter bruk av systemet, og rekonfigureres til en annen konfigurasjon ved mottakelse av data tilordnet brukeren.

3. System i henhold til krav 2, karakterisert ved at den rekonfigurerbare agent rekonfigurerer seg selv som reaksjon på en brukerinnmatning til systemet.

4. System i henhold til noen av de foregående krav, karakterisert ved at den rekonfigurerbare programvareagent er forsynt med et tilgjengelig sett med programvaremoduler og velger en konfigurasjon ved i det minste delvis å velge moduler fra settet, for å gjøre disse tilgjengelige for bruk ved kjøring av systemet.

5. System i henhold til krav 4, karakterisert ved at det omfatter anordninger for å endre det tilgjengelige sett med programvaremoduler med det formål å oppgradere eller modifisere tjenesteleveringssystemet.

6. System i henhold til noen av de foregående krav, karakterisert ved at hver programvaremodul omfatter minst et prosesstrinn med en eller flere tilordnede regler, idet systemets oppførsel under bruk blir bestemt i det minste delvis av utfallet av anvendelsen av den ene eller de flere tilordnede regler i prosesstrinnet.

7. System i henhold til krav 6, karakterisert ved at minst en eller flere av de tilordnede regler er eksterne i forhold til programvaremodulene, og at de blir lastet inn i en relevant modul når vedkommende modul blir kjørt under bruk av systemet.

8. System i henhold til noen av de foregående krav, karakterisert ved at den rekonfigurerbare programvareagent omfatter eller har tilgang til et antall programvaremoduler, hvor hver programvaremodul er forsynt med en datastruktur og tilknyttet funksjonalitet, idet minst noen av de forskjellige konfigurasjoner av agenten innbefatter forskjellige respektive sett med moduler valgt fra nevnte antall, en gruppe av programvaremodulene utgjør tjenesteuavhengige byggeblokker for understøttelse av tjeneste som skal tilveiebringes av systemet.

9. System i henhold til noen av de foregående krav, karakterisert ved at den rekonfigurerbare programvareagent omfatter, eller har tilgang til, et antall programvaremoduler, hvor hver programvaremodul er forsynt med en datastruktur og tilordnet funksjonalitet, idet minst noen av de forskjellige konfigurasjoner av agenten innbefatter forskjellige respektive sett med moduler valgt fra nevnte antall, minst en av programvaremodulene tilveiebringer tilpasning av tjenesteleveringssystemet til driftsbegrensninger og/eller muligheter som er relevante for en brukers anvendelse av systemet.

10. System i henhold til noen av de foregående krav, karakterisert ved at den rekonfigurerbare programvareagent omfatter, eller har tilgang til, et antall programvaremoduler, hvor hver programvaremodul er forsynt med en datastruktur og tilordnet funksjonalitet, idet minst noen av de forskjellige konfigurasjoner av agenten innbefatter forskjellige respektive sett med moduler valgt fra nevnte antall, i det minste en av programvaremodulene tilveiebringer valg og/eller modifikasjon av andre programvaremoduler i antallet mellom forskjellige konfigurasjoner av agenten.

11. Tjenesteleveringssystem i henhold til krav 10 når det er avhengig av enten krav 6 eller 7, karakterisert ved at modifikasjonen av programvaremodulene mellom konfigurasjoner blir tilveiebrakt i det minste delvis ved modifikasjon eller erstatning av en eller flere regler som er tilordnet et behandlingstrinn.

12. System i henhold til krav 10 når det er avhengig av enten krav 6 eller 7, karakterisert ved at modifikasjonen av programvaremodulene mellom konfigurasjoner blir tilveiebrakt i det minste delvis ved tillegg eller fjerning av en eller flere regler til eller fra de regler som er tilordnet et behandlingstrinn.

13. System i henhold til noen av kravene 4-12, karakterisert ved at den rekonfigurerbare programvareagent omfatter, eller har tilgang til, et antall programvaremoduler, hvor hver programvaremodul er forsynt med en datastruktur og tilordnet funksjonalitet, idet minst noen av de forskjellige konfigurasjoner av agenten innbefatter forskjellige respektive sett av moduler valgt fra nevnte antall, der minst en programvaremodul i antallet tilveiebringer konfliktløsningsfunksjonalitet for bruk under koordinering av nærværet av andre programvaremoduler i et valgt sett.

14. System i henhold til noen av de foregående krav, karakterisert ved at datainnmatning til systemet under bruk, av en bruker, omfatter identifikasjonsdata for anropende entitet som identifiserer en anropende entitet som aksesserer systemet, og den konfigurasjon som velges av den rekonfigurere programvareagent blir bestemt i det minste delvis under henvisning til den anropende entitets identifikasjonsdata.

15. System i henhold til noen av de kravene 1-13, karakterisert ved at datainnmatning til systemet under bruk, av en bruker, utelukker identifikasjonsdata for anropende entitet for å identifisere en anropende entitet som aksesserer systemet, og at den konfigurasjon som velges av den rekonfigurerbare programvareagent bestemmer at systemets funksjonalitet innbefatter anordninger for å tilveiebringe prisdata til den anropende entitet forut for tjenestelevering ved hjelp av systemet.

16. System i henhold til noen av de foregående krav, karakterisert ved at den konfigurasjon som velges av den rekonfigurerbare programvareagent, bestemmer at systemets funksjonalitet innbefatter anordninger for å akseptere betalingsdata fra den anropende entitet forut for tjenestelevering ved hjelp av systemet.

17. System i henhold til noen av de foregående krav, karakterisert ved at systemet omfatter minst to rekonfigurerbare, intelligente programvareagenter, idet hver rekonfigurerbar programvareagent er tilordnet en respektiv bruker av systemet.

18. System i henhold til noen av de foregående krav, karakterisert ved at de intelligente programvareagenter er konstruert i henhold til objektorientert teknologi.

19. System i henhold til noen av de foregående krav, karakterisert ved at tjenester som gjøres tilgjengelige ved bruk av systemet, er informasjonstjenester.

20. System i henhold til noen av de foregående krav, karakterisert ved at den rekonfigurerbare agent har et antall forskjellige konfigurasjoner tilgjengelig, og kan rekonfigureres for å gjøre overganger mellom konfigurasjoner i nevnte antall under bruk av systemet, der direkte overganger mellom forutbestemte par av konfigurasjonene er utilgjengelige.

21. System i henhold til noen av de foregående krav, karakterisert ved at den rekonfigurerbare agent kan velge enten en første eller en annen konfigurasjon, hvor den første konfigurasjon tilveiebringer et lavt funksjonalitetsnivå og den annen konfigurasjon tilveiebringer et høyere funksjonalitetsnivå, idet den annen konfigurasjon bare blir valgt og lastet inn for bruk etter at en bruker har tilfredsstilt et autentiseringstrinn for den første konfigurasjon.

22. System i henhold til krav 21, karakterisert ved at i den første konfigurasjon omfatter funksjonaliteten bare autentisering og assistanse.

23. Tjenesteleveringssystem for å tilveiebringe tjenester ved hjelp av minst et kommunikasjonsnett hvor tjenesteleveringssystemet omfatter en hetrogen gruppe med intelligente programvareagenter som vekselvirker for å tilveiebringe en reaksjon på en brukerinnmatning, karakterisert ved at minst en agent omfatter et sett med objekter, idet oppførselen til minst en agent blir bestemt i det minste delvis av funksjonaliteten til objektene i settet.

24. System i henhold til krav 23, karakterisert ved at minst et objekt i settet med objekter har koordine-ringsfunksjonalitet, som styrer vekselvirkning mellom andre objekter i settet.

25. System i henhold til noen av kravene 23 eller 24, karakterisert ved at en gruppe objekter i settet med objekter utgjør tjenesteuavhengige byggeblokker for tjenester levert av systemet.

26. System i henhold til noen av kravene 23, 24 eller 25, karakterisert ved at en gruppe med objekter i settet med objekter tilveiebringer tilpasning av tjenesteleveringssystemet til arbeidsbegrensninger og/eller muligheter tilordnet en brukers anvendelse av systemet.

27. Tjenesteleveringssystem for å gjøre informasjonstjenester tilgjengelige ved hjelp av et eller flere kommunikasjonsnett, karakterisert ved at: (i) tjenesteleveringssystemet omfatter programvare-infrastruktur arrangert i domener, hvor hvert domene utgjør eller har tilgang til funksjonalitet og data relevante for et respektivt aspekt av tjenestelevering, og hvor hvert domene omfatter en intelligent programvareagent; (ii) informasjonstjenester og tilordnet administrasjonsfunksjonalitet kan leveres til brukere ved hjelp av samvirkende vekselvirkning mellom agenter i forskjellige domener; og (iii) minst en av programvareagentene er forsynt med et tilgjengelig sett med gjenbrukbare programvareelementer, hvor hvert element omfatter tjenesteuavhengige data og funksjonalitet for å understøtte noen av et antall tjenester, idet arrangementet er slik at agentene kan samvirke for å gjøre systemets funksjonalitet tilgjengelig for en bruker ved å aktivere en valgt kombinasjon av elementer fra settet.

28. System i henhold til krav 27, karakterisert ved at programvare-infrastrukturen er arrangert i tre eller flere domener.

29. System i henhold til noen kravene 27 eller 28, karakterisert ved at minst et domene leverer eller har tilgang til funksjonalitet og data som er relevante for fakturering av tjenester levert ved bruk av systemet.

30. System i henhold til noen kravene 27, 28 eller 29, karakterisert ved at minst et domene er et terminaldomene og tilveiebringer eller har tilgang til data og funksjonalitet tilordnet en brukerterminal, om-fattende maskinvare-begrensninger og muligheter og brukeranvendelse-begrensninger og muligheter.

31. System i henhold til noen kravene 27-30, karakterisert ved at minst et domene er i det minste delvis et tjenesteforhandler-domene og tilveiebringer eller har tilgang til data og funksjonalitet tilordnet tjenesteadministrasjon, innbefattet modifikasjon av de informasjonstjenester som er tilgjengelige ved bruk av systemet.

32. Tjenesteleveringssystem for å gjøre informasjonstjenester tilgjengelige ved hjelp av et eller flere kommunikasjonsnett, og for å administrere leveringen av slike tjenester, hvor tjenesteleveringssystemet omfatter mottakeranordninger for å motta en brukeranmodning om tilgang til funksjonalitet levert av systemet, databe-handlingsanordninger for å behandle data tilordnet en brukerinnmatning, og anordninger for å gjøre tjenesteleverings- eller administasjons-funksjonalitet tilgjengelig for brukeren som reaksjon på brukeranmodningen, i samsvar med data behandlet ved hjelp av behandlingsanordningene, karakterisert ved at den funksjonalitet som gjøres tilgjengelig for en bruker, i det minste delvis blir bestemt av data behandlet ved hjelp av behandlingsanordningene, idet tjenesteleveringssystemet omfatter intelligente programvareagenter i et beregningsmiljø, hvilke agenter samvirker for å understøtte en reaksjon på en brukeranmodning fra systemet, idet minst en av agentene er rekonfigurerbar for å modifisere den funksjonalitet som gjøres tilgjengelig som reaksjon på data behandlet av behandlingsanordningene.

33. System i henhold til krav 31, karakterisert ved at den rekonfigurerbare agent har tilgang til et antall programvaremoduler, og ved at systemet omfatter anordninger for å rekonfigurere hver rekonfigurerbar agent ved å velge og laste inn et annet sett fra antallet med programvaremoduler for å gjenoppbygge agenten i en ny konfigurasjon.

34. System i henhold til krav 33, karakterisert ved at i det minste noen av programvaremodulene omfatter tjenesteuavhengige byggeblokker.

35. System i henhold til noen av kravene 32, 33 eller 34, karakterisert ved at hver agent under bruk av systemet blir forsynt med data og funksjonalitet som er relevant for en brukerrolle i relasjon til tjenesteleveringssystemet.

36. System i henhold til krav 35, karakterisert ved at minst en av agentene blir forsynt med data og funksjonalitet som er relevant for en brukerterminal.

37. System i henhold til noen av kravene 34 eller 35, karakterisert ved at minst en av agentene er forsynt med data og funksjonalitet relevant for tjenestetilgangskontroll.

38. System i henhold til krav 37, karakterisert ved at tjenestetilgangskontroll-agenten er rekonfigurerbar som reaksjon på data tilordnet en brukerinnmatning for å modifisere tilgangskon-roll-funksjonalitet i systemet.

39. System i henhold til noen av kravene 37 eller 38, karakterisert ved at tjenestetilgangskontroll-agenten er rekonfigurerbar for å endre tjenesteadministrasjon-funksjonalitet som er tilgjengelig for brukeren.