NO117557B - Til belegning av glassfibre - Google Patents

Description

Bro av Bailey-typen.

Denne oppfinnelse er rettet mot en bro av den provisoriske eller halvprovisoriske type som benevnes «Bailey-type». Slike broer inneholder dragere oppbygget av et flertall enkeltelementer i form av fagverkpaneler som festes sammen ende mot ende for derved å danne en langsgående drager i et spenn. Brodekket (veibanen) bæres av tverrbjelker som fastholdes og bæres av et flertall slike dragere, ved at disse tverrbjelker opptas av seter på en gurt i fag-verkspantene. Broer av denne art er beskrevet i norsk patent nr. 78300.

Ved vanlige Bailey-brokonstruksjoner blir endene av I-tverrbjeikene pålagt, eller fastgjort til undergurtene i hoveddragernes fagverkpaneler, og den vanlige utforming består i at hvert av fagverkpanelene for-synes med tverrbjelkeseter like ved sine loddrette endestaver og på hver sin side av dens midtre vertikalstav.

Overgurten og undergurten er i et vanlig Bailey-fagelement på motstående sider forsynt med sammengripende labber ved hjelp av hvilke et flertall fag kan boltes sammen så at de danner en drager, og endefagene i en slik bærer blir på tilsvarende måte forbundet med endestolper som kan gripe fatt i brolagrene. Toppflensen i hver tverrbjelke er utstyrt med lokalise-ringslabber for vangeenheter som i sin tur bærer tømmersvillene eller annen art av brodekke.

Totalbredden for mange hoveddragere, som hver kan bestå av to eller flere parallelle dragere, opptar en stor del av hver tverrbjelkes lengde; som eksempel kan nevnes at den vanlige 5,5 m Bailey-tverr-bielke er beregnet på å gi en veibane som mellom veikantene bare er på 3,3 m.

Dessuten trenges det seks mann for å bære hver tverrbjelke, og bjelker som er lengere enn 5,5 meter (det vil si «forlengete» eller «ekstra lange» tverrbjelker, som av og til brukes for å øke brokapasiteten eller for å gi en veibane av 3,8 meters bredde i ett tilfelle og 4,2 meter i et annet tilfelle), krever som regel at det brukes tungt mekanisk transportutstyr, fordi de ikke kan monteres lett av arbeidere alene.

Formålet med den foreliggende oppfinnelse er en forbedret brokonstruksjon av den forannevnte type, som lett gjør det mulig å legge en flersporet veibane, eller et flertall enkeltsporete veibaner, av en betraktelig større effektiv bredde enn det hittil har vært mulig, samtidig som det fremdeles brukes vanlig forekommende Bailey-bærefagverkspaneler og tverrbjelker som kan monteres av arbeidere uten assi-stanse.

I samsvar med denne oppfinnelse er den forbedrete brokonstruksjon karakterisert ved at det forefinnes ekstraelementer som er innrettet til å fastgjøres til overgurtene på fagverkspanelene og som bærer seter for opptakelse av tverrbjelkene av standardutførelse på oversiden av overgurtene med tilhørende ekstraelementer.

Ved hjelp av slike eneste ekstraelementer, er det gjort mulig å flytte tverrbjelkene så at de opplagres på overgurt istedenfor på undergurt. Den vesentligste for-del ved dette trekk er at man får øket broens effektive veibane betraktelig. Det er således mulig herved å øke den effektive veibane-bredde fra enkeltsporet til dob-beltsporet brobane. De rent provisoriske «Bailey-broer» kan herved anvendes som et halvprovisorium ved at man muliggjør toveiskjøring istedenfor den enveiskjøring som hittil har vært nødvendig ved slike broer.

Ved å opplagre tverrbjelkene på overgurtene vil man også kunne forsterke broen slik at man får en gunstigere lastfordeling, samt eventuelt også øket bæreevne.

De vangeenheter som bærer brodekket, kan legges på to eller flere spenn av normale tverrbjelker,, og hvert og ett av de mange spenn kan; bæres på sitt eget sett av sideveis forsatte, parallelle hoveddragere, eller eventuelt kan tverrbjelkene i de mange spenn overlappe hverandre sånn at hvert spenn forbinder en midtre hoveddrager med en ytre hoveddrager i broen eller med en annen midtre drager.

Når det er nødvendig å bruke vangeenheter som må legges på tverrbjelke-endestykkene uavhengig av de vanlige vangelokaliserende midler, kan det brukes modifiserte enheter som er innrettet til å gripe inn med broens hoveddragere.

De vangeenheter som hviler på et av tverrbjelkespennene, kan bære sine egne montasjer av tømmerplanker, ved at de ender av plankene som danner veibanens kanter holdes på plass på kjent måte av tapper på de tilstøtende vangeenheter, men-de andre endene av de mange plankene har innsnitt for å oppta tettpassende dekke-deler som løper i veibanens lengderetning og som er boltet til de vangeenheter som griper fatt i den midterste drager eller de midtre dragere.

Det skal nå henvises til de medføl-gende tegninger, hvor: Fig. 1 viser en del av et sideriss av enden på en bro som er konstruert i samsvar med den foreliggende oppfinnelse.

Fig. 2 'viser et enderiss.

Fig. 3 viser en del av et planriss. Fig. 4 viser et sideriss av en av de nevnte gurtforsterkningsdeler, tegnet opp i større målestokk. Fig. 5 viser et planriss av en slik gurt-forsterkningsdel som vist i fig. 4. Fig. 6 viser i større målestokk et sideriss av en av de fagverksbærer-endestykker som er vist i fig. 1 og 2. Fig. 7 viser et snitt etter linjen 7—7 i fig. 6. Fig. 8 viser et riss som svarer til den øvre del av fig. 6, men viser et av ende-stykkene ved broens annen ende. Fig. 9 viser et snitt etter linjen 9—9

i fig. 8.

Fig. 10 viser en klemmeinnretning. Fig. 11 er sideriss av en åv de modifiserte vangeenheter som er nevnt foran. Fig. 12 viser et enderiss av en av de

modifiserte vangeenheter ifølge fig. 11.

Fig. 13 viser i enderiss midtpartiet av

en alternativ brokonstruksjon.

Fig. 14 er et riss som tilsvarer risset i fig. 13, men illustrerer ytterligere en ut-førelsesform.

I det eksempelet for utførelsen av opp-finnelsen som er vist i fig. 1 til 3, har broen to hoveddragere 20, som hver inneholder tre :'t forskjellig avstand fra hverandre liggende parallelle dragere oppbygget av vanlige Bailey-fagelementer 21 som er forbundet butt-i-butt med hverandre over bolter 22. Dragerkonstruksjonen er i hvert tilfelle forsterket av vanlige stagelementer

(så som vinkelstag 23, enderammer 24, og

bindeplater (ikke vist)) som binder sammen tilsvarende deler av elementfagene 21, hvoretter grunnkonstruksjonen i broen av-stives ved hjelp av svaiestag 25 mellom dragerne 20.

Selv om der er vist en «trippel-singel»

(det vil si trippeldrager, singel-strever)

konstruksjon for hoveddrageren, vil det være innlysende at det kan brukes enkelt, dobbelt eller firedobbelt bjelke, og/eller at det kan tilføyes en ytterligere annen stre-verbjelke eller flere streverbjelker, alt etter det spenn eller den bæreevne som ønskes

(det vil si at hver dragers konstruksjon

kan varieres .mellom «singel-singel» og «kvadrupel-dobbel»).

Standard tverrbjelker 26 legges tvers over hoveddragerne 20 på de vanlige punk-ter i forhold til fagelementene 21, men i motsetning til vanlig praksis bæres disse bjelker av de enkelte fagelementenes overgurter, som er fri for tverrbjelkéanlegg.

Det blir derfor anordnet passende anlegg 27 på forsterkningsdeler 28 (fig. 4 og 5) av stort sett tilsvarende konstruksjon, på disse overgurter, og liggende på disse, blir anleggene festet til dem ved hjelp av bolter som føres gjennom ører 29 og tilsvarende labber i faggurtene.

Dersom det skulle være ønskelig å legge en ekstra fagverksbærer på en av hoveddragerne for å danne et rekkverk for broen, blir en slik rekkverkbærer på kjent måte boltet til den underliggende drager, og undergurten i de fagelementer som danner bæreren, brukes til å skaffe de nød-vendige anlegg for tverrbjelkene.

De enkelte forsterkningsdeler 28 som settes på hver drager forbindes butt-i-butt med bolter 30 direkte over de forannevnte fagverksbolter 22, og fordi overgurten i fagverket ikke er utstyrt med noen feste-midler for opptakelse av svaiestag, er det nær hver dels 28 ender anordnet passende slisser og ører 28.

Hver av hoveddragerbjelkene avsluttes ved sine respektive ender av stolper 33, 34 (se fig. 6 til 9) som er forsynt med samgrip-ende ører 35, 36 både ved topp og bunn, for å kunne festes til de komplementære labber 37, 38 i de avsluttende fag 21 ved hjelp av bolter 22a. I motsetning til vanlig praksis er den eller de øverste labb eller labber forlenget oppad og utstyrt med et ytterligere (langstrakt) hull for forbindelse med endelabben 39 (eller 40) på den tilstøtende gurtavstivningsdel 28 ved hjelp av en bolt 30a.

Dersom det brukes dobbelte hoveddragere, kan hver nedre bærer ende i standard endestolper som de forlengete endestolper 33, 34 er lagt oppå, idet de sistnevnte (eller de standard-endestolpene når det dreier seg om dobbelte dragere) ved deres nedre ender er forsynt med blokker 41 som er beregnet på å hvile på de vanlige Baileybro-lagere 42.

Hodet på hver forlenget endestolpe 33, 34 er utstyrt med et sete 43 for den avsluttende tverrbjelke 26 samt klemmer for fastgjøring av denne sistnevnte.

I enkelte tilfelle kan den vanlige form for skruklemmer 45 brukes til å holde de andre tverrbjelker nede, idet dette for eksempel er mulig når slike bjelker er setet på undergurtene for rekkverkbærerfag ved disses vertikalender, og dessuten der hvor ytterligere tverrbjelker 26a griper inn med de tilstedeværende seter 46 på undergurtene i hoveddragerfagene 21 for å stage av brokonstruksj onen.

I andre tilfelle foretrekkes det å holde tverrbjelkene 26 i motstående par nede ved hjelp av slike dobbelte klemmer 47 som er vist i fig. 10, hvor hver slik innretning danner et dupleks-broelement med svingebol-ter 48 ved begge ender og to manuelt på-virkete skruer 49 som griper fatt i overkan-tene på de tverrbjelkene som klemmen spenner over.

Standard vangeenheter 50 som bærer de tverrgående planker 51 i brodekket er plasert både i lengderetning og sideretning ved hjelp av de tilstedeværende klosser 52 på tverrbjelkene 26, men det kan lett sees at veibanens kanter nødvendigvis overlap-per de endepartier av slike tverrbjelker som mangler slike vangelokaliserende klosser.

For å kunne understøtte veibanekan-tene, er det anordnet modifiserte vangeenheter 53 (se særlig fig. 11 og 12) som er innrettet til å holdes på plass sideveis ved anlegg mot oversiden av gurtforsterk-ningene 28.

I det foretrukne arrangement som er vist, har hver av disse modifiserte vangeenheter fire (istedenfor de vanlige tre) I-bjelker 54 som er forbundet parallelt med hverandre over flate strimler 55 som er sveiset tvers over deres nederflenser, og disse sistnevnte tverrdeler samvirker med tverrbjelkenes 26 overflenser sånn at en-heten holdes på plass lengdeveis.

De ytterste bjelker 54 har til deres un-dersider fastsveiset underordnete V-forme-te underrammer 57 som er laget av vinkel-jern, og som er forbundet med hverandre over en vinkelformet tverrdel 58, idet hvert av deres nederste partier er forsynt med labber 59 og innstillingsdybder 60 som er innrettet til å tre inn i lommer 61 i den til-støtende gurtforsterkning 28.

Endene på plankene 51 er på kjent ma-te holdt på plass av tapper 62 på de ytterste vangeenheter (i dette tilfelle de modifiserte enheter 53) og kantene på veibanen beskyttes av kantdeler som dannes av vanlige Bailey-kantbånd 63 som gjennom plankene 51 er boltet til de tilstøtende vangeenheter.

Som vist i fig. 2 og 3 har veibanen en effektiv bredde (mellom veikantene) på

3,8 m, som er det normale for en veibane som er lagt på standard 5,5 m tverrbjelker 26, men det fremgår også, at dersom man har tilstrekkelig lange planker (eller eventuelt, hvis det brukes et metalldekke) gjør arrangementet ifølge den foreliggende oppfinnelse det mulig å øke veibanebredden 5,2 meter (som antydet med strekete lin-jer) og det er selvsagt mulig å oppnå enda større bredder dersom man bruker forlengete» eller «ekstralange» tverrbjelker.

Skulle forholdene gjøre det ønskelig å ha en enda større veibredde, eller en større bæreevne, enn det kan oppnås med et enkelt par hoveddragere 20, kan to eller flere slike broer som er blitt beskrevet foran bygges side om side.

I et typisk arrangement hvor det brukes spenn av tverrbjelker som plaseres butt-i-butt tvers over to par «trippel-singel» hoveddragere 20 som bærer hvert sitt dekke, får man ved å bruke standard tverrbjelker en veibane som mellom veikantene er på en bredde av 9,0 m og rikelig plass utenfor kanten for rekkverkbærere og bæ-rehengene for disse. En slik bro kan brukes for belastninger opptil 20 tonn på enkelt-aksel eller 40 tonn på dobbeltaksel ved minst 120 cm senter-avstand, og det vil lett forståes at man om så ønskes også kan brukes «forlengete» eller «ekstra lange» bjelker.

Innerkanten for de to dekkespenn kan beskyttes av veikanter sånn som beskrevet foran, så at man får en flersporet veibane, eller de falsete ender på plankene 51 kan oppta langsgående tømmerdekkedeler 64 som er boltet til forsterkningskanaler 65 og dessuten fastgjort over tettpassende bolter til de tilstøtende vangeenheter 53 som vist i fig. 13, hvorved dekket blir stort sett kon-tinuerlig'over hele sin bredde.

Eventuelt kan delene 64 erstattes av eller brukes til å bære et enkeltspors jern-banespor av enhver vanlig sporbredde.

Når kravet til bæreevne tillater dette, kan man oppnå en betydelig innsparing i konstruksjonsvekten ved at de sammen-støtende endene av tverrbjelkene overlap-per i tilstøtende spenn, og lar slike ender bæres av en felles hoveddrager som vist i fig. 14.

I det spesielle eksempel som er vist, består en slik midtdrager 20 av kvadruppel-bærere i en eller to grupper, og de overlap-pende ender på tverrbjelkene 26 bærer en firestokks vangeenhet 53 som samvirker med standard vangeenheter 50 og bærer derved planker 51 som kan løpe kontinuer-lig fra dekkets ene side til den annen. Eventuelt kan da innerkantene på to adskilte dekkespenn som antydet med stfekete lin-jer bæres av vangeenheten 53 og beskyttes av kantbånd 63.

Når man bruker vanlig 5,5 m tverrbjelker som er overlappet 85 cm, og lar det være plass for rekkverkbærere på deres ytter-ende, vil det førstnevnte arrangement gi en veibane som mellom veikantene er på 7,9 m, og det annet arrangement to veibaner som hver er på 3,75 m bredde.

Når det brukes «forlengete» tverrbjelker, blir de bredder som er nevnt foran øket til henholdsvis 9,0 og 4,3 m. For hver ytterligere midtdrager med sitt tilsvarende spenn blir økningen i banebredde 4,6 m (under bruk av standard tverrbjelker) og 5,2 m (under bruk av «forlengete» tverrbjelker) idet det vil forståes at avstanden mellom to vilkårlige nabohoveddragere be-stemmes av avstanden mellom de tilstedeværende bjelkeinnstillingsorganer på un-dersiden av tverrbjelkene.

En bro som er konstruert slik som beskrevet sist kan brukes til trafikk med maksimalbelastning på ikke over 12 tonn (enkelt aksel) eller 20 tonn (dobbeltaksel).

Claims (3)

1. Bro av den provisoriske eller halvprovisoriske type som benevnes «Bailey type», og som inneholder dragere oppbygget av et flertall enkeltelementer i form av fagverkpaneler som festes sammen ende mot ende for derved å danne en langsgående drager i et spenn ,idet brodekket (veibanen) bæres av tverrbjelker som fastholdes og bæres av et flertall slike dragere, ved at disse tverrbjelker opptas av seter på en gurt i fagverkpanelene, karakterisert ved at det forefinnes ekstraelementer (28) som er innrettet til å fastgjøres til overgurtene på fagverkpanelene (21) og som bærer seter (27) for opptagelse av tverrbjelkene (26) av standardutførelse på oversiden av overgurtene med tilhørende ekstraelementer (28).

2. Bro i samsvar med påstand 1, hvor det forefinnes endestolper som er innrettet til å festes til de siste paneler ved hver ende av en drager og derved binde sammen overgurt og undergurt i denne, karakterisert ved at denne normalt standardiserte endestolpe (33) er modifisert derhen at den er forlenget oppad og utstyrt, med midler hvormed den kan boltes til det tilsvarende ekstraelement (21) og også holde dette på plass.

3. Bro i samsvar med påstand 1 eller 2, karakterisert ved at det forefinnes ekstra vangelementer (53, fig. 11), som er innrettet til å understøtte veibanen ved ytter-endene på tverrbjelkene (26) der hvor disse mangler standardiserte organer eller enheter (50 fig. 13) for understøttelse av veibanen.