NO120143B - - Google Patents

Description

Apparat til gjennomføring av kjemiske reaksjoner.

Foreliggende oppfinnelse angår et apparat til gjennomføring av kjemiske reaksjoner mellom komponenter som utgjør, eller foreligger oppløst i, to innbyrdes ikke blandbare, flytende faser. Det er alminnelig kjent å gjennomføre en sådan prosess ved å la komponentene gjennomløpe en re-aksjonssone hvor det ved hjelp av et blan-deorgan sørges for at en av vekselfasene dispergeres i den annen, og derpå la reaksjonsblandingen gjennomstrømme en separeringssone, som de to flytende faser, inneholdende eller utgjørende reaksjons-produktene, forlater gjennom et topputløp og et bunnutløp. En videre utnyttelse av dette prinsipp for en kontinuerlig prosess, består i å la de to flytende faser passere i motstrøm til hverandre gjennom to eller flere apparatenheter som arbeider etter det nevnte prinsipp.

Hvis ingen spesielle forholdsregler tas, vil forholdet mellom volumene av de to flytende faser som oppholder seg i apparaturen være lik forholdet mellom de samme fasers utløpshastigheter fra apparatet. Oppholdstiden for det to faser vil da være like store, og avhengig av apparatets volum og gjennomstrømningshastigheten.

Som regel skjer den ønskete kjemiske

reaksjon i den ene av de to faser, mens den andre fase avgir reaksjonskomponenter til den første og/eller opptar reaksjonsproduk-ter fra den samme. Det er da ofte ønskelig å kunne forlenge oppholdstiden for den ene

fase i apparaturen, eller, hvilket i realiteten innebærer det samme, å la den ene fase ut-gjøre en større del av apparatets volum enn den som forholdet mellom fasenes gjennomstrømningshastigheter skulle tilsi.

Det er alminnelig kjent å oppnå en sådan avvikelse for faseforholdet i apparatet fra gjennomstrømningsforholdet ved å føre endel av en av de ferdigseparerte faser fra separatorens utløp i retur til reak-sjonssonen.

Den fase som føres i retur, vil utgjøre en dessto større del av apparatvolumet dess større den del er som føres i retur, og dess lengere oppholdstid vil denne fase få i apparaturen. Den annen fase vil da utgjøre en tilsvarende mindre del av apparatets volum, og den vil få en tilsvarende kortere . oppholdstid.

Foreliggende oppfinnelse går ut på å oppnå denne mulighet for individuell innstilling av fasenes volumforhold i apparaturen og deres oppholdstider uten at den hele reaksjonsblanding fra reaktoren be-høver å passere en separator som fullstendig skiller de to flytende faser fra hverandre.

Oppfinnelsen er basert på at en partielt separert blanding tas ut fra et midlere

nivå i separeringssonen og bringes til å

flyte tilbake til reaktoren. I en kontinuerlig virkende separator vil der nemlig alltid finnes områder hvor den opprinnelige inn-førte reaksjonsblanding delvis har skilt ut

de dispergerte væskepartikler, og hvor således forholdet mellom de to faser er forskjellig fra forholdet i den opprinnelige reaksjonsblanding. Når det fra et sådant område tas ut en væskestrøm som føres tilbake til reaktoren, vil den fase som er an-riket i det gjeldende område i separatoren, også anrikes i reaktorens innhold og man oppnår i virkeligheten den samme effekt som om en ferdig separert væskefase var blitt ført tilbake til reaktoren.

I hvilken grad man på denne måte kan innvirke på forholdet mellom de to flytende fasers volumforhold i apparaturen og på deres oppholdstider, avhenger av de forskjellige faktorer, hvorav av de viktigste er mengden av den partielt separerte emulsjon som føres i retur til reaktoren, i forhold til gjennomstrømningsmengden gjennom apparatenheten, separatorens volum og plaseringen av det midlere uttak i separatoren, og separeringshastigheten for den reaksjonsblanding som løper inn i separatoren. Den sistnevnte faktor er stort sett bestemt av hvilket kjemisk system som behandles, mens de øvrige faktorer kan velges fritt ved utformning av apparaturen, og delvis også innstilles eller forskyves under drift. Foreliggende oppfinnelse innebærer altså prinsipielt en ny metode til å oppnå en i og for seg kjent effekt, nemlig den vilkårlige innstilling av forholdet mellom oppholdstidene for, respektive volum-forholdet i apparatet mellom de to flytende faser. Dette er imidlertid ikke den en-este betydning av oppfinnelsen. I forhold til de fremgangsmåter hvor en ferdigseparert fase føres i retur til reaktoren, trenges det ved bruk av oppfinnelsen en mindre separator eller separeringssone fordi det er bare de kvanta av de forskjellige faser som skal forlate apparatenheten som behøver å gjennomløpe en fullstendig separasjon. Dessuten blir det nødvendige separerings-volum ytterligere forminsket fordi det ved den partielle separasjon er de minste, og langsomt separerende væskepartikler som føres i retur til reaktoren, mens de største, og lettest separerbare væskepartikler alle-rede tidlig under separeringsprosessen skil-les ut fra den sirkulerende væskestrøm og forlater separatoren gjennom et av utlø-pene for ferdigseparert fase.

En annen fordel ved oppfinnelsen er at det ikke trenges noen anordning for å dele opp en av de utgående væskestrømmer fra separatoren i et bestemt forhold mellom den strøm som endelig skal forlate apparatet og den strøm som skal ledes tilbake til reaktoren. Særlig ved seriekobling av flere apparatenheter er det av betydning at variasjoner i driftsforholdene i et apparat in-fluerer minst mulig på driftsforholdene i naboapparatene, og etter den foreliggende oppfinnelse er man alltid sikret at de utgående væskestrømmer fra apparatet så-vidt mulig nettopp tilsvarer de væskestrøm-mer som omsetningsforholdene i apparatet betinger.

Som det fremgår av det som her er sagt, har oppfinnelsen en meget generell anvendbarhet ved kjemiske omsetninger mellom komponenter som foreligger i hver sin flytende fase, og den har spesielt sine fordeler hvor den kjemiske omsetning bare finner sted i en av fasene, som da lett kan anrikes til å utgjøre en vesentlig del av apparatets volum, hvorved dette kan holdes på nære det teoretiske minimum for reak-sjonens gjennomførelse.

Ved bruk av oppfinnelsen på et ganske spesielt område, nemlig nitrering av organiske stoffer til stoffer med sprengstoffkarakter, innebærer oppfinnelsen en ytterligere spesiell fordel, derved at det stoff som har sprengstoffkarakter kan bringes til å utgjøre en meget liten del av apparatets volum, hvilket minsker risikoen ved prosessens gjennomførelse.

Apparatet ifølge oppfinnelsen omfatter en reaktor, en separator forsynt dels med reaktoren forbundet inntak og dels med et topputløp og et bunnutløp, og et i reaktoren eller dennes forbindelser med separatoren anordnet pumpeorgan for til-veiebringelse av en væskestrøm fra reaktoren gjennom separatoren og tilbake til reaktoren, og er karakterisert ved at det i separatoren mellom topputløpets og bunn-utløpets nivåer er anordnet et tredje uttak som er forbundet med reaktoren.

Oppfinnelsen omfatter også sådanne anordninger ved apparatet at volumforhol-det mellom de i apparatet forhåndenvær-ende flytende faser kan innstilles på ønskete verdier. Av sådanne anordninger kan først nevnes at det midlere uttak kan for-stilles i vertikal retning mellom nivåene for separatorens topputløp og dens bunnutløp. Denne forstillbarhet kan f. eks. oppnås ved å la et indre rør være teleskopisk forskyv-bart i et ytre rør, eller ved å forlenge et fastgående uttak med to plater som utfyl-ler reaktorens bredde, og som er bevegelig opphengt på det faste uttak.

En hensiktsmessig detalj ved utform-ningen av dette midlere uttak er også at det helt eller delvis kan være utført av perforert plate, nett eller lignende, således at det kan finne sted en viss utveksling av væskepartikler mellom den emulsjon som føres i retur til reaktoren og de væskestrømmer som utenfor uttaket skal gjennomgå den fullstendige separasjon.

Istandbringelse av den nødvendige væskestrøm som skal sirkulere gjennom reaktoren og separatoren, kan som nevnt skje med hvilket som helst i og for seg kjent pumpeorgan. Det kan plasseres i forbindelsen mellom reaktoren og separatoren, eller i forbindelsen mellom det midlere uttak i separatoren og reaktoren. Det kan selvsagt også anordnes inne i reaktoren. En spesielt hensiktsmessig anordning, består i å kombinere reaktorens blandeor-gan med dette pumpeorgan. Denne kombi-nasjon kan istandbringes på forskjellig vis, f. eks. ved at blandeorganet er en tur-binrører, som på en viss del av sin omkrets er omgitt av et trykk-kammer, som så er forbundet med separatoren. En annen ut-føringsform består i å utforme reaktoren som et U-rør med omrøringspropeller i den ene eller begge grener. Den trykkdifferans som derved oppnås mellom U-rørets grener, og som vil opprettholde et høyere nivå i den ene gren enn i den andre, kan derved utnyttes til å istandbringe den ønskete væskestrøm gjennom separatoren. • Innstillingen av forskjellige væske-mengder pr. tidsenhet for den sirkulerende væskestrøm er en annen måte til å innstille forholdet mellom væskefasene i apparatet. Variasjoner i denne væskestrøm kan istandbringes på forskjellige i og for seg kjente måter, som f. eks. variasjon av pum-peorganets hastighet, eller ved å anbringe innstillbare strupeanordninger i væske-strømmen. Sådanne strupeorganer kan være såvel regulerbare ventiler, som ut-skiftbare strupeskiver.

For de tilfeller hvor to eller flere apparater anordnes i serie, velges hensiktsmessig en sådan plasering og utformning av pumpeorganet at væskenivået i separatoren blir høyere enn væskenivået i reaktoren, respektive væskenivået i en U-formet reak-tors ene gren. Derved oppnås at de ferdigseparerte faser som løper ut av en separator, uten bruk av ytterligere pumpeorganer kan flyte inn i hver sin av naboreaktorene.

Oppfinnelsen omfatter selvsagt også enhver sådan sammenstilling av flere enheter, hver utformet etter de her beskrevne prinsipper, til en apparatserie som gjen-nomstrømmes i motstrøm av to flytende faser. Apparatenhetene forbindés da innbyrdes sådan at topputløpet fra en separator er forbundet med et innløp på reaktoren

1 den følgende enhet og bunnutløpet fra

samme separator er forbundet med et inn-løp på reaktoren i den foregående enhet. De væskefaser som passerer en sådan sammenstilling av apparatenheter, har da sitt endelige utløp i topputløpet fra siste enhets separator og i bunnutløpet fra første enhets separator.

Det er ikke nødvendig å utforme reaktoren og separatoren som atskilte enheter, idet de meget vel kan sammenbygges som en enhet hvor forbindelsene mellom dem er utført som åpninger i skillevegger, kanaler og lignende. Også en anordning av flere apparatenheter kan meget vel sammenbygges til en enhet, hvor også forbindelsene fra en separatorsone til naboreaksjons-sonene er utformet som åpninger i skillevegger, kanaler eller lignende.

Oppfinnelsen skal nedenfor tydelig-gjøres ved eksempler på forskjellige utfør-elsesformer av egnete anordninger, men den er ikke begrenset til hva som her an-føres.

På fig. 1 vises et vertikalt snitt gjennom en reaktor med tilhørende separator, og på fig. 2 vises et grunnriss av samme anordning. Reaktoren R består av to hoved-deler, rørstykkene 1 og 2, som med et rør-stykke 3 er forbundet til et U-rør. U-rørets 2 grener er oventil forbundet med et annet rørstykke 6. Reaksjonskomponentene inn-føres gjenom innløpene 4 og 5. På en aksel 7 er anordnet en propellrører 8 som gis en rotasjon slik at en væske i denne gren trykkes nedover, gjennom røret 3, oppover gjennom røret 2, og så gjennom røret 6 tilbake til røret 1. Turtallet på røreren 8 velges slik i forhold til dimensjonene på rørforbindelsene 3 og 6, at det kan opprettholdes et høyere væskenivå i grenen 2 enn i grenen 1. Reaktoren R er forbundet med separatoren S ved røret 9. Separatoren er utformet som en rektangulær beholder, og er forsynt med en væskef or deler 11 av perforert plate eller lignende for å fordele den innkommende reaksjonsblanding jevnt over separatorens tverrsnitt. Separatoren er videre forsynt med et topputløp 12 for den utseparerte letteste væskefase, og et bunn-utløp 13 for den tyngste væskefase. På en viss avstand fra innløpet 9 og væskefordeleren 11, og i et nivå mellom nivåene for ut-løpene 12 og 13 er anordnet et uttak 14. Dette uttaks åpning i separatoren er forstillbart i vertikal retning ved hjelp av to plater 15 og 16, som er bevegelig opphengt på uttakets faste del. Fra uttaket 14 fører en rørforbindelse 18 med en regulerings-ventil 17 tilbake til reaktoren. For tempe-rering av reaksjonsblandingen er reaktoren utstyrt med varmevekslere 19 og 20.

Anordningen fungerer i korthet således: Reaksjonskomponentene, som befin-ner seg i to flytende faser, tilføres reaktoren R gjennom innløpene 4 og 5, blandes og bringes til å sirkulere gjennom rørene 1, 3, 2 og 6, hvorunder den kjemiske reaksjon mellom komponentene og en viss ma-terialutveksling mellom væskefasene finner sted, samtidig som en viss del av reaksjonsblandingen kontinuerlig overføres til separatoren S. I denne skjer en tyngdekraft-separering, hvorved i tilfelle den letteste fase er dispergert i den tyngste, en del, og fortrinnsvis de største av de dispergerte væskepartikler flyter opp, samler seg til en samenhengende væskefase, og flyter ut gjennom utløpet 12. Samtidig danner det seg langs separatorens bunn et sjikt av bare den tyngste væskefase, som løper ut gjennom utløpet 13. På grunn av nivå-forskjellen mellom væskeoverflaten i separatoren og i reaktorens gren 1, passerer en væskeblanding, som i dette tilfelle er an-riket på den tyngste væskefase i forhold til den reaksjonsblanding som løper inn i separatoren, gjennom uttaket 14 og rør-forbindelsen 18 tilbake til reaktoren. Mengden av den partielt separerte emulsjon som således føres tilbake, kan reguleres ved ventilen 17. En mindre anrikning av den tyngste fase i den partielt separerte emulsjon oppnås ved å forestille platene 15 og 16 mot høyere nivåer, mens en større anrikning oppnås ved å forstille platene mot lavere nivåer. En økning av denne væske-strøms hastighet, regulerbar ved ventilen 17, bevirker en ytterligere økning av den tyngste væskefases anrikning i hele apparatet, mens en minsking av hastigheten bevirker at forholdene nærmer seg de som opptrer uten tilbakeføring av emulsjon. En større anrikning av den tyngste fase i apparatet innebærer en forlengelse av oppholdstiden for denne, samtidig som apparatets innhold av og oppholdstiden for den letteste fase minskes.

Platene 15 og 16 behøver ikke være tette plater, idet de også kan være utført av perforerte plater, nett eller lignende.

En noe avvikende utførelse av separatoren er vist i fig. 3 og fig. 4, som forestiller vertikale snitt- henholdsvis på langs gjennom midten og på tvers gjennom snittet AA av separatoren . Tallene 9 til 14 har samme betydning som for eksemplet på fig. 1 og 2. Uttaket 14 er her ført igjennom samme endevegg som utløpene 12 og 13, og forlenget innover i separatoren med et kon-isk rør 21 av perforert plate- Foruten de væskepartikler som har flytt opp i området mellom væskefordeleren 11 og mundingen av røret 21, kan ytterligere væskepartikler flyte opp gjennom perforeringene i røret, og tilsvarende væskemengde fra separatorens bunnsjikt kan passere gjennom de un-dre perforeringer, slik som antydet med små piler på tegningen.

Et ytterligere eksempel på utførelsen av separatoren er vist i fig. 5, hvor også tallene 9 til 14 har samme betydning som i de foregående eksempler. Selve separatorens beholder 10 er her gitt en form i hoved-saken som en dobbeltkonus, hvor innløpet 9 er anordnet tangensielt i midtsonen, og hvor utløpene 12 og 13 er anordnet aksialt i de koniske delers toppunkter. Uttaket 14 er ført inn til et midlere nivå. og er videre utstyrt med en teleskopisk vertikalt inn-stillbar forlengelse.

I disse eksempler er det vist 3 forskjellige utførelser av separatorer, men bare ett eksempel på reaktorer. Kombinasjonen av separator og reaktor er selvsagt prinsipielt uavhengig av hver av disse delers utformning.

Endelig vises i fig. 6 og 7, i henholdsvis oppriss og grunnriss, en anordning bestående av flere apparater, hvor hver av dem har en utforming som vist på fig. 1 og 2. Den letteste væskekomponent innføres i reaktoren RI fra en forrådstank 21, og den tyngste væskekomponent innføres i reaktoren Rn + 1 fra tanken 22. Topputløpene fra separatorene Sl til og med Sn er forbundet med et innløp på den nestfølgende reaktor, mens topputløpet fra separator Sn + 1 utgjør utløpet for den ferdigbehandlete letteste væskefase. Bunnutløpene fra separatorene S2 til og med Sn + 1 er forbundet med et innløp på den foranliggende reaktor, mens bunnutløpet fra separator Sl utgjør utløpet for den ferdigbehandlete tyngste væskefase.

I tillegg til de beskrivelser som her er gitt av oppfinnelsen i sin alminnelighet og av en rekke utførelsesformer for anordninger for dens gjennomførelse, skal det til-slutt gis to eksempler på gjennomføring av kjemiske reaksjoner ved hjelp av et apparat i følge oppfinnelsen.

Eksempel 1:

Sulfittvask av trinitrotoluen.

Ved nitrering av toluen til trinitrotoluen opptrer i en mengde av ca. 4 pst. av re-aksjonsprcduktet trinitroforbindelser som inneholder en nitrogruppe i meta-stilling til metylgruppen, og som kan overføres til vannløselige forbindelser av en dinitrosul-fosyre ved hjelp av en vandig oppløsning av natriumsulfitt. Til gjennomføring av denne reaksjon i en kontinuerlig prosess egner seg en anordning som vist i fig. 1 og 2. Nøytralvaskét, meta-isomerholdig, smel-tet trinitrotoluen innføres i anordningen gjennom innløpet 5 i en jevn strøm. Gjennom innløpet 4 tilføres en oppløsning av natriumsulfitt, således at det i samme tidsrom hvor det løper inn 1 kg trinitrotoluen, tilføres det 60 g natriumsulfitt oppløst i ca. 0,5 kg vann av 75—80° C. Temperaturen i reaksjonsblandingen holdes mellom 75— 80° C ved hjelp av varmeutvekslerene 19 og 20. Reaksjonsblandingen, som i dette tilfelle inneholder trinitrotoluenet som den dispergerte og tyngste fase, vil etter inn-løpet i separatoren skille ut behandlet tri-nitroluen i et bunnsjikt, som forlater sys-temet gjennom utløpet 13.

Den vandige fase, som ved siden av et visst overskudd av sulfitt inneholder re-aksjonsproduktene av sulfitten og trinitro-toluenets meta-isomere, forlater separatoren gjennom utløpet 12.

Den kjemiske reaksjon foregår med stor sannsynlighet i vannfasen eller i vann-sjiktene omkring de dispergerte trinitrotoluendråper, og det er av den grunn ønskelig å arbeide med et system av små, dispergerte trinitrotoluendråper i en relativt stor vannfase. Det må alltid foreligge et overskudd av sulfitt i vannoppløsningen, og de er derfor ønskelig at den vannmengde som løper ut av apparaturen, er minst mulig. Det er videre ønskelig av sikkerhetsmessige grunner at apparaturen inneholder minst mulig trinitrotoluen. Alle disse hen-syn tilgodeses ved å stille platene 15 og 16 relativt høyt i separatoren, og å holde en relativt stor væskestrøm gjennom forbin-delsesledningen 18, anslagsvis 10 til 20 kg i det tidsrom hvor 0,5 kg vannoppløsning flyter inn i reaktoren. Man oppnår da å arbeide med en emulsjon i reaktoren inneholdende 5 å 10 pst, trinitrotoluen, "og at sulfittoppløsningen har rundt regnet 10 ganger så lang oppholdstid i apparatet som oppholdstiden for trinitrotoluenet. Uten bruk av oppfinnelsen ville de angitte inn-løpsmengder medføre en reaksjonsblanding med ca. 65 pst. trinitrotoluen, og like lange oppholdstider for begge væskefasene.

Til dette eksempel kan ytterligere be-merkes at trinitrotoluenet for innløpet i den beskrevne apparatanordning hensiktsmessig vaskes fri for sure komponenter fra nitreringsoperasjonene i et likedant apparat, som da gjennomstrømmes av varmt vann, og at trinitrotoluenet etter sulfitt-vasken passerer et tredje apparat, hvor det også behandles med vann for fjernelse av rester av sulfitt. I disse to naboapparater opprettholdes de samme forhold mellom trinitrotoluen og vannfase som under sul-fitvasken, med et vannforbruk i hvert apparat på omtrent 0,5 kg pr. kg trinitrotoluen. Det foregår ikke her noen kjemisk omsetning i apparatet, bare en ekstrak-sjonsprosess. Gjennom de tre sammenkob-lete apparater løper da tre forskellige strømmer av vann, resp. vandig sulfittopp-løsning, og eksemplet henhører derfor ikke under det system som er vist i fig. 6 og 7.

Eksempel 2:

Nitrering av toluen.

Ved nitrering av toluen til nitrotoluen er det hensiktsmessig å føre toluenet, resp. de dannete nitrotoluener i motstrøm til en nitrersyre, bestående av salpetersyre og svovelsyre. De reagerende organiske forbindelser løses da delvis i nitrersyren, om-setter seg med dennes salpetersyre, og re-aksjonsproduktene, de høyere nitrerte forbindelser, overføres etterhvert som de dannes tilbake til den organiske fase av nitroforbindelser. Det ved reaksjonen dannete vann fortynner etterhvert nitrersyren. Til gjennomføring av denne prosess er det hensiktsmessig å benytte en anordning som vist i fig. 6 og 7. Fra forrådstanken 21 løper toluen inn i apparatanordningens reaktor RI, og fra tanken 22 løper nitrersyren inn i reaktor Rn+1. Det er også mulig å fordele den for nitreringsreaksjonene nødvendige mengde salpetersyre som delstrømmer til de forskjellige reaktorer, således at den syre som løper inn i Rn+1 bare inneholder en del av den mengde salpetersyre som er nød-vendig for hele prosessen. Det kan også være aktuelt å korrigere syrens vanninnhold ved tilsats av oleum på ett eller flere trinn. Dette forandrer imidlertid ikke hverken på motstrømsprinsippet for hele apparat-serien, eller på hver apparatenhets funk-sjon.

Anordningen kan for eksempel bestå av 6 apparatenheter, hvor mononitrotoluen dannes i første enhet, dinitrotoluen i annen enhet, og omsetningen av dinitrotoluen til trinitrotoluen foregår i forskjellig grad i de resterende 4 enheter. Det opprettholdes da hensiktsmessig en temperatur på 45

—50° C i første enhet, 60—65° C i annen

enhet, og 80—105° C i de 4 siste enheter,

med en viss stigning i temperaturen fra enhet nr. 3 til enhet nr. 6.

I dette system er de organiske nitroforbindelser dispergert i nitrersyren. Det

er ønskelig å la syrefasen utgjøre en temmelig stor del av apparatvolumet, fordi

nitreringsreaksjonen foregår i syrefasen.

Det er også ønskelig å ha minst mulig nitroforbindelser i apparaturen, prinsipielt av

sikkerhetsmessige grunner, men også fordi

en kort oppholdstid for nitroforbindelsene

synes å motvirke uønsket sidereaksjoner

under prosessen. Av disse grunner stilles

platen 15 og 16 på et temmelig dypt nivå i

reaktoren, og væskestrømmen gjennom re-turledningen 18 reguleres til å være 10 å 20 ganger så stor som de kvanta av nitroforbindelser og syrer som løper ut av separatoren. Det oppnås da at den dispergerte

fase av nitroforbindelser utgjør mindre enn

10 volumprosent av reaksjonsblandingens

volum, mens den ville utgjøre ca. 40 volumprosent hvis tilbakeføringsprinsippet ikke

var brukt.

De foranstående to utførelseseksempler

er angitt for å vise at fremgangsmåten og

anordningen ifølge oppfinnelsen er anvend-bar og av verdi for gjennomføring av kjemiske reaksjoner, såvel når reaksjonen

foregår i den letteste av de to flytende

faser, som når den foregår i den tyngste,

og såvel når den letteste, som når den

tyngste fase er den dispergerte fase. Det

vil uten videre forståes at oppfinnelsen ikke

er begrenset til bestemte kjemiske reaksjoner, men at den kan anvendes generelt for

gjennomføring av kjemiske prosesser mellom komponenter som utgjør eller er løst i

to ikke blandbare flytende faser.

Claims (5)

1. Apparat til gjennomføring av kjemiske reaksjoner mellom komponenter i to

ikke homogent blandbare flytende faser i en kontinuerlig prosess omfattende en reaktor, en separator forsynt dels med et med reaktoren forbundet inntak og dels med et topputløp og et bunnutløp, og et i reak toren eller dennes forbindelser med separatoren anordnet pumpeorgan for tilveie-bringelse av en væskestrøm fra reaktoren gjennom separatoren og tilbake til reaktoren, karakterisert ved at det i separatoren mellom topputløpets og bunnutløpets nivåer er anordnet et tredje uttak som er forbundet med reaktoren.

2. Anordning som beskrevet i påstand 1, karakterisert ved at det midlere uttak i separatoren er anordnet forstillbart mellom nivåene for separatorens topputløp og dens bunnutløp.

3. Anordning som beskrevet i en av påstandene 1—2, karakterisert ved at det midlere uttak i separatoren helt eller delvis er utført av perforert plate, nett eller lignende, med en åpen ende i en viss avstand fra separatorens forbindelse med reaktoren, og med såvel den åpne ende som perforeringene eller nettåpningene belig-gende mellom nivåene for separatorens topputløp og dens bunnutløp.

4. Anordning som beskrevet i en av påstandene 1—3, karakterisert ved at det i forbindelsen mellom det midlere uttak i separatoren og reaktoren er anordnet en strupeventil eller lignende.

5. Anordning for gjennomføring av kjemiske reaksjoner mellom komponenter i to ikke homogent blandbare flytende faser som kontinuerlig beveger seg i motstrøm til hverandre gjennom to eller flere apparatenheter, hver bestående av en reaktor og en separator, karakterisert ved at hver apparatenhet er utformet som angitt i en av påstandene 1—4 og innbyrdes forbundet slik at topputløpet fra en separator er forbundet med et innløp på reaktoren i den følgende enhet og bunnutløpet fra samme separator er forbundet med et innløp på reaktoren i den foregående enhet, mens topputløpet fra siste enhets separator og bunnutløpet fra første enhets separator ut-gjør de endelige utløp fra hele anordningen.