NO121004B - - Google Patents

Description

Koplingsanordning med en gjengivelsestavle•

Oppfinnelsen angår en koplingsanordning med en gjen-gi velsestavle for frembringelse av et til et inngangssignal svarende strålingsbilde som dannes av bildeelementer og linjer ved stråling av et medium som er anordnet mellom grupper av hverandre kryssende ledere, hvilken koplingsanordning omfatter hjelpemidler som i lopet av hver linjeperiode frembringer etter hverandre folgende, kort-

varige styrepulser som i tur og orden tilfores portkoplinger som tilhorer lederne i en forste gruppe og som samtidig tilfores det inngangssignal som skal gjengis, slik at hver portkopling videreleverer en oyeblikksverdi av inngangssignalet til et etterfølgende lagringselement.

En slik koplingsanordning er blant annet kjent fra U.S.-patentskrift 3.021.387.

Anvendelsesområdet for koplingsanordninger med gjen-gi velsestavler er stort. Radarsignaler kan på enkel måte bringe mediet i gjengivelsestavlen til å stråle, slik at man får store tydelig avlesbare radarskjermer. Fjernsynssignaler kan såvel for svart/hvitt som fargefjernsyn gjengis ved hjelp av gjengivelsestavlen på fordelaktig måte. Også siffer-informasjonssignaler kan gjengis ved hjelp av slike anordninger.

Kjente koplingsanordninger med gjengivelsestavler har blant annet den ulempe at det av gjengivelsestavlen frembrakte bilde har mindre gradasjon. Inngangssignalet kan med sin oyeblikksverdi ofte bevirke stråling av mediet direkte. Avhengighet av stor-relsen av oyeblikksverdien som gjor seg gjeldende som endring av signalets amplitude, vil bevirke mer eller mindre lysstyrke av det strålende medium. Det er imidlertid kjent at lysstyrken ikke endrer seg proporsjonalt med endringer av oyeblikksverdien. Folgelig opptrer det i bildet på gjengivelsestavlen mindre gradasjon, dvs. bildet er ikke kontrastrikt.

Hensikten med oppfinnelsen er å tilveiebringe en koplingsanordning med en gjengivelsestavle hvor mediet stråler med mange gradasjoner som er proporsjonale med inngangssignalets oyeblikksverdi. Dette oppnås ifolge oppfinnelsen ved at det mellom lagringselementene og de dertil horende ledere i den forste gruppe er anordnet en pulsgenerator som styres av lagringselementene og som leverer pulser med tilnærmet konstant amplitude, men med en varighet som er tilnærmet proporsjonalt avhengig av inngangssignalets oyeblikksverdi.

Til grunn for oppfinnelsen ligger den erkjennelse

at for å oppnå et bilde med mange gradasjoner på gjengivelsestavlen, må mediet stråle under påvirkning av et signal som endrer seg med pulsvarigheten i stedet for pulsamplitudén, og hvor pulsvarigheten er avhengig av inngangssignalets oyeblikksverdi. Ved en anordning ifolge oppfinnelsen kan dette oppnås på enkel måte ved at et lagringselement i det minste inneholder en kondensator som påtrykkes en spenning som er proporsjonal med inngangsspenningens oyeblikksverdi i det oyeblikk i hvilket sperringen av den til lagringselementet horende portkopling oppheves av en styrepuls, idet den resulterende ladningsendring straks, eller etter en viss tid,

tilintetgjores av en stromkilde som leverer en tilnærmet konstant strom, og kondensatorspenningen benyttes til drift av pulsgeneratoren.

Pulsgeneratoren kan være utformet som bistabil triggerkopling som i avhengighet av den spenning som tilfores dens ene inngangsklemme, står over eller under et bestemt nivå i den ene eller andre stabile tilstand.

Det opptrer da imidlertid den vanskelighet at i lopet av hver linjeperiode må inngangssignalet tilfores lagringselementene og det en linjeperiode tidligere lagrede inngangssignal må bringe gjengivelsestavlen til å stråle. Ifolge et ytterligere trekk ved oppfinnelsen kan dette oppnås ved at et lagringselement er bygget opp av to deler som hver er forsynt med en kondensator hvis ene elektrode gjennom en forste port er forbundet med den nevnte, til en leder i den forste gruppe horende portkopling og gjennom en andre port er forbundet med vedkommende pfilsgenerator, idet i lopet av tilnærmet en linjeperiode er bare den ene av de to porter ledende, mens den forste port i den ene del og den andre port i den andre del av lagringselementet er ledende samtidig.

Ifolge nok et trekk ved oppfinnelsen kan vanskelig-heten også fjernes ved at gjengivelsestavlen er bygget opp av to deler, at tilnærmet halvparten av lederne i den forste gruppe krysses av lederne i den andre gruppe, og tilnærmet den andre halvpart krysses av lederne i den tredje gruppe, og at det er anordnet hjelpemidler som etter hverandre leverer pulser som varer en linjeperiode til lederne i den andre og tredje gruppe, idet pulsene for den tredje gruppe er en halv linjeperiode forsinket i forhold til pulsene for de tilsvarende, i flukt liggende ledere i den andre gruppe.

Koplingsanordningen ifolge oppfinnelsen skal forklares nærmere under henvisning til tegningene. Fig. 1 viser et koplingsskjema for en forste utforelsesform av en koplingsanordning ifolge oppfinnelsen med en gjengivelsestavle som består av to deler. Fig. 2 viser kurver til forklaring av virkemåten av koplingsanordningen på fig. 1. Fig. 3 viser et koplingsskjema for en annen utforelsesform av en koplingsanordning ifolge oppfinnelsen hvor lagringselementene består av to deler. Fig. 4 viser kurver til forklaring av virkemåten av koplingsanordningen på fig. 3«

På fig. 1 danner parallelle ledere 1 en forste ledergruppe som strekker seg vinkelrett på likeledes parallelle ledere 2 resp. 3 i en andre resp. tredje ledergruppe i gjengivelsestavlen 4« Mellom ledergruppene 1 og 2 resp. 1 og 3 er det anbrakt et medium som bringes til å stråle ved hjelp av spenninger som tilfores lederne 1, 2 og 3- Mediet kan være et elektroluminiscensstoff eller en gass, f.eks. neon, som er anordnet i små ror i en kunststoffplate. Rorene befinner seg da i krysningspunktene mellom lederne 1 og 2 resp. 1 og 3- Lederne 1 er forbundet med hver sin pulsgenerator 5 som er utformet som Schmitt-triggerkoplinger. Disse drives av lagringselementer 6 som hver gjennom en portkopling 7 påtrykkes oyeblikksverdien av inngangssignalet som tilfores inngangsklemmene 8

og 9. Styringen av portkoplingene 7 skjer ved hjelp av i lopet av hver linjeperiode frembrakte, etter hverandre folgende, kortvarige styrepulser fra et skyveregister 10 som tilfores synkroniseringssignaler over en klemme 11. Synkroniseringssignalene tilfores også et skyveregister 12 resp. 13 som etter hverandre leverer pulser til lederne 2 og 3 i den andre resp. tredje gruppe og som tilnærmet varer en linjeperiode. Pulsene fra skyveregisteret 13 er forsinket en halv linjeperiode i forhold til pulsene fra skyveregisteret 12 for innbyrdes i flukt liggende ledere.

På fig. 2 er spenningen V som ordinat tegnet opp som funksjon av tiden t langs abscisseaksen. Spenningsskalaen er for-skjellig fra de forskjellige kurver på fig. 2. På fig. 2 er vist et eksempel på et signal som tilfores inngangsklemmene 8 og 9 på fig. 1, og som skal gjengis på gjengivelsestavlen, hvilket signal har tre hele perioder og to periodedeler. For tydelighets skyld er synkroniseringssignalene vist, men disse er ikke nodvendige for forklaring av virkemåten av koplingsanordningen ifolge oppfinnelsen. I forbindelse med lagringsvirkningen i koplingen går man ut fra at den ikke viste del av den forste periode tilsvarer den viste del av den femte periode. Styrepulsene som leveres av skyveregisteret 10 gjennom ledningene 14 og 15 til den tilhorende portkopling 7»er vist på fig. 2b resp. 2c. Etter synkroniseringspulsen og ved begynnelsen av den del av inngangssignalet som inneholder informa-sjonen, opptrer pulsen på fig. 2b. Dermed åpnes den med ledningen 14 forbundne portkopling 7 for viderelevering av inngangssignalets oyeblikksverdi (se fig. 2d) til det tilhorende lagringselement 6. Styrepulsen på fig. 2c som opptrer tilnærmet på midten av linjeperioden, bevirker som vist på fig. 2e, det som er beskrevet oven-for for den tilnærmet på midten av gjengivelsestavlen 4 liggende leder 1 som krysses av lederne 3 i den tredje gruppe.

Virkemåten for portkoplingen 7 er folgende: Uten en styrepuls er transistoren 16, hvis kollektor gjennom en motstand 17 påtrykkes en positiv spenning +V-^og hvis emitter gjennom en motstand l8 påtrykkes en negativ spenning - Y^, i ledende tilstand på grunn av den positive likespenning som tilfores fra transistorens l6 basis og gjennom ledningen 14 til skyveregisteret 10. Parallelt med transistoren 16 ligger en seriekopling av en motstand 19 og en transistor 20 og emitterne i transistorene 16 og 20 er forbundet med hverandre. Når transistoren 16 er ledende, har emitteren i transistoren 20 en så hoy emitterspenning at transistoren 20 forblir sperret for det begrensede inngangssignal på klemmene 8 og 9- Hvis skyveregisteret 10 gjennom ledningen 14 gir basisen i transistoren l6 en kortvarig puls i negativ retning (fig. 2b), vil transistoren l6 i lopet av denne korte tid bli sperret og kan deretter i lopet av pulsens varighet gjores ledende av inngangssignalet på inngangsklemmene 8 og 9 som tilfores transistoren 20. Den på kollektoren i transistoren 20 opptredende spenning (fig. 2d) er da et mål for inngangssignalets oyeblikksverdi.

Kollektoren i transistoren 20 er forbundet med basisen i en som emitterfdiger koplet transistor 21, hvis emitter videreleverer oyeblikksverdien av inngangssignalet til basisen i en transistor 22. Kollektoren i transistoren 22 er jordet og dens emitter er forbundet såvel med en som lagringselement tjenende kondensator 23 som med kollektoren i en transistor 24- Transistoren 24 ligger i en stromkildekopling og dens emitter er dessuten gjennom en motstand 25 og sin basis gjennom en zenerdiode 26 forbundet med den positive klemme av spenningskilden +V^>mens basisen gjennom en motstand 27 er forbundet med jord. Kondensatoren 23 hvis ene elektrode er jordet, får gjennom den som stromkilde virk-ende transistor 24 en tilnærmet konstant strom. Den parallelt med kondensatoren 23 liggende transistor 22 vil imidlertid tjene som en spenningskilde som styres av inngangssignalets oyeblikksverdi. Derved vil spenningen på kondensatoren 23 i lopet av styrepulsens varighet for portkoplingen 7 anta en verdi som er proporsjonal med inngangssignalets oyeblikksverdi som vist på fig. 2f ved de stigende flanker. Hvis det antas at kondensatoren 23 lades opp gjennom transistoren 24 til en spenning over nivået 35 > så vil graden av utladningen gjennom transistoren 22, dvs. amplituden av den stigende flanke på fig. 2f under nivået 35 > være avhengig av amplituden av signalet på fig. 2d. Deretter vil transistoren 24 lade opp kondensatoren 23 igjen med en konstant strom, hvilket er vist med den stigende flanke på fig. 2f. Ved fig. 2f er det antatt at transistoren 24 lader opp kondensatoren 23 til en bestemt spenning og deretter sperres. For oppfinnelsens prinsipp er det imidlertid ikke avgjorende til hvilken spenning kondensatoren sluttelig lades opp, så lenge denne spenning ligger over tilbakeslagsnivået 35 f°r pulsgeneratoren 5« Det skal bemerkes at ved tosidigheten av oppladning og utladning av kondensatoren 23 kan rekkefolgen av oppladning og utladning byttes om.

Fra kondensatoren 23 forer en ledning 28 til pulsgeneratoren 5 som er utformet som Schmitt-triggerkopling. Denne i og for seg kjente kopling inneholder to transistorer 29 og 30»idet en transistoren 30 danner en kaskadekopling for oppfanging av spennings-pulser. Kollektoren i transistoren 31 er nemlig over en motstand 32 forbundet med en klemme med en hoy positiv spenning +V^og gjennom en motstand 33 med en leder 1 i den forste ledergruppe.

Innstillingen og virkemåten for pulsgeneratoren 5 er folgende: Har kondensatoren 23 en spenning over et bestemt nivå,

er transistoren 29 ledende, og transistorene 3°°g 31 sperret. Den leder .1 i den forste gruppe som gjennom motstander 33°g 32 er forbundet med klemmen med dens hoye positive spenning +V-^vil der-for ha denne spenning +V^«Faller spenningen over kondensatoren 23 under det allerede nevnte nivå, sperres transistoren 29 og transistorene 30°g 31 blir derved ledende. Folgelig faller spenningen i forbindelsespunktet mellom motstandene 32 og 33 til en verdi som er bestemt véd spenningsdelingen over motstanden 32 og motstanden over transistorene 31°g 3° til klemmen med spenningen -V2- Denne lave spenning blir også påtrykket vedkommende leder 1 i den forste ledergruppe.

Ved sammenligning av fig. 2f og 2h kan man lett innse fremgangsmåten til omforming av oyeblikksverdien av inngangssignalet til en puls med tilsvarende varighet.

Faller spenningen over kondensatoren 23 under inn virkning av spenningskilden med transistoren 22, som styres av inn-gansssignalets oyeblikksverdi, under nivået 34 (fig- 2f) , så kipper Schmitt-triggerkoplingen og avgir en i en negativ retning gående puls (fig. 2h). Kondensatoren blir sluttelig ladet opp av strøm-kilden med transistoren 24 og triggerkoplingen kipper igjen tilbake ved nivået 35* Det er da også tatt hensyn til hysteresis i Schmitt-triggerkoplingen selv om dette er uvesentlig for prinsippet ifolge oppfinnelsen.

En lignende beskrivelse gjelder for samtlige pulsgeneratorer 5>lagringselementer 6 og portkoplinger 7 for lederne 1 i den forste ledergruppe. Varigheten av de pulser'som leveres av hvert av registerne 10, er tilnærmet lik varigheten av et bildepunkt. Videre ligger disse pulser som avgis av etter hverandre fblgende portkoplinger 7 ved lederen 1 i den forste gruppe alltid et bildepunkt i avstand fra hverandre. I lopet av den forste halvdel av en linjeperiode vil altså hvert bildepunkt av signalet på fig. 2a bli avsokt og gjennom portkoplingen 7 overfort til lagringselementet 6, hvorved etter hverandre de av lederne 2 som krysses av lederne 1, tilfores signalet ifolge fig. 2h. I lopet av den andre halvdel av linjeperioden skjer den samme avsokning for etter hverandre folgende bildepunkter for den andre halvdel av gjengivelsestavlen 4. Særlig for lederen 1 som tilnærmet ligger i midten av gjengivelsestavlen 4°g krysses av lederne 3 i den tredje gruppe, er prinsippet for virkemåten vist nok en gang på fig. 2c, 2e, 2g og 2j.

Ifolge et ytterligere trekk ved oppfinnelsen leverer skyveregisterne 12 og 13 pulser som varer en linjeperiode, hvorved imidlertid pulsene for lederne 3 er forsinket en halv linjeperiode i forhold til pulsene for lederne 2. Dette forklares på folgende måte: På det tidspunkt i hvilket tilnærmet halvparten av en linjeperiode av inngangssignalet er forbi, vil den tilnærmet på midten av gjengivelsestavlen 4 liggende leder 1 som delvis er krysset av lederne 2 og delvis av lederne 3, motta en puls. Opptegningsmediet vil under påvirkning av en spenning som tilfores en av lederne 2 og 3 stråle i krysningspunktet. Varigheten av strålingen må være slik at for begynnelsen av neste linjeperiode av inngangssignalet må. vedkommende del av gjengivelsestavlen være slukket. Folgelig kan den maksimale varighet av pulsen, som er proporsjonal med inngangssignalets oyeblikksverdi, bare være en halv linjeperiode. På den beskrevne måte er dette oppnådd ved deling av gjengivelsestavlen i to deler og dette muliggjor en enkel utforelsesform for lagringselementene 6.

På fig. 3 er det vist en annen utforelsesform av en koplingsanordning ifolge oppfinnelsen, idet like komponenter er gitt samme henvisningstall som på fig. 1.

Gjengivelsestavlen \ er bygget opp av bare to leder-grupper 1 og 2, mens lagringselementene 6 består av to deler.

Inngangssignalet som er vist på fig. 4a tilfores

over inngangsklemmene 8 og 9 til basisen og emitteren i transistoren 40. Emitteren i transistoren 40 er jordet og kollektoren er forbundet med portkoplingen 7°g gjennom en motstand 41 med en klemme med positiv spenning +V^.

For en detaljert beskrivelse må enkelte komponenter beskrives nærmere. En portkopling 7 består av en transistor 42, hvis emitter er forbundet med kollektoren i en transistor 40. Basisen i transistoren 42 tilfores styrepulser som leveres av skyveregisteret 10. Gjennom ledningen 13 blir da f.eks. pulsen som er vist på fig. 4D viderelevert, mens den etterfølgende portkopling 7 tilfores pulsen ifolge fig. 4C• Kollektoren i transistoren 42

er forbundet med et lagringselement 6, slik at under innvirkning av en styrepuls videreledes til lagringselementet 6 inngangssignalets oyeblikksverdi. Lagringselementene 6 er hver forbundet med en toppspenningsgenerator 43 som styres av synkroniseringssignaler som tilfores klemmen 11. Ledningen 44 forer denne toppspenning med halve linjefrekvensen som vist på fig. /\. d, mens spenningen på ledningen 45 er som vist på fig. 4e« Til ledningen 44 er sluttet basisen i to transistorer 46 og 47»idet basisen i transistoren 48 og 49 er tilsluttet ledningen 45. De med hverandre forbundne emit-tere i transistorene 46°g 4-8 er forbundet med kollektoren i transistoren 42. Kollektoren i transistoren 46 resp. 48 er forbundet med emitteren i transistoren 49 resp. 47°g er gjennom en kondensator 5° resp. 51 jordet. De med hverandre forbundne kollektorer i transistorene 49°g 47 er gjennom ledningen 28 forbundet med pulsgeneratoren 5°g også med stromkildekoplingen med transistoren 24 som allerede er beskrevet under henvisning til fig. 1. I det andre detaljert viste lagringselement 6 er bare kondensatoren 50<*>forsynt med henvisningstall.

Lagringselementet 6 virker på folgende måte: Hvis transistoren 42 slipper gjennom en puls hvis amplitude er propor sjonal med inngangssignalets oyeblikksverdi, så vil denne puls bli tilfort emitterne i transistorene 46 og 48- I lopet av den positive resp. den negative periode av spenningen på ledningen 44 resp. 45 (fig. 4d resp. 4e) blir transistoren 46 resp. 47 ledende og transistoren 49 resp. 48 blir sperret. Kondensatoren 50, som ble ladet opp i lopet av den foregående linjeperiode gjennom den da ledende transistor 49 fra transistoren 24 som danner strømkilden, blir derved gjennom koplingstransistoren 46 og transistorene 42 og 40 utladet til en spenning som er bestemt av inngangssignalets oyeblikksverdi i det oyeblikk da sperringen av transistoren 42 blir opphevet, slik som vist med den fallende flanke på fig. 4f« Etter den kortvarige styrepuls for transistoren 42 beholder kondensatoren 50 sin ladning. På tidspunktet t^ endres fortegnet på den nevnte toppspenning, hvorved transistoren 46 blir sperret og kondensatoren 50 blir tilsluttet ledningen 28 gjennom transistoren 49. Dermed kipper Schmitt-triggerkoplingen i pulsgeneratoren .5 oyeblikkelig, hvilket, som allerede beskrevet under henvisning til fig. 1, kan fores tilbake til den omstendighet at spenningen i punktet t-^ifolge fig. 4^ ligger under det nivå som er angitt med linjen 34- Derved vil den tilordnede leder 1 i den forste gruppe påtrykkes en puls ifolge fig. 4j• Samtidig vil stromkilden med transistoren 24 gjennom den da ledende transistor 49 begynne oppladningen av kondensatoren 50»hvilket er vist med den stigende flanke mellom tidspunk-tene tjog t£>hvorved triggerkoplingen på tidspunktet t2kipper tilbake over spenningsnivået 35*

Det samme forlop skjer et bildepunkt senere for kondensatoren 50' ved påvirkning av en styrepuls (fig. 4C)« Den spenning som da påtrykkes kondensatoren 50' > er vist på fig. 4n>°S den dertil horende puls for vedkommende leder 1 er vist på fig. /\ m. Det viser seg at innforingen av inngangssignalet i lagringselementet 6 er tidsforskjovet, mens kondensatorene ^ 0, 50', osv. samtidig (på tidspunktet t-^) blir forbundet med lederne 1.

Under styring av signalene ifolge fig. 4d°S 4e blir kondensatoren 51 på samme måte som kondensatoren 50 utladet gjennom transistoren 48 og ladet gjennom transistoren 47, og det skjer en linjeperiode forskjovet. Dette er vist på fig. 46°S 4^ f°r spenningen på kondensatoren 51 resp. den puls som tas fra denne for vedkommende leder 1.

Det oppnås herved i lopet av pulsene som har en varighet på en linjeperiode og som i tur og orden tilfores til en annen leder 2 i den andre gruppe, at mediet mellom de hverandre kryssende ledere 1 og 2 vil stråle som funksjon av amplituden av inngangssignalets oyeblikksverdi. Ved omforming av pulsamplitude-endringer til pulsvarighetsendringer oppnås et strålingsbilde på gjengivelsestavlen med mange gradasjoner.

Det er innlysende at også ved koplingsanordninger ifolge fig. 3 kan utladningen og ladningen av kondensatoren 50 resp. 51 byttes om. Således er det i prinsippet mulig f.eks. å lade opp kondensatoren fra transistoren 46 og lade den ut gjennom transistoren 49* I det tilfelle må disse transistorer koples på en annen måte, men hele virkningen endres ikke derved. Det sammen gjelder naturligvis for kondensatoren 51 og de med denne forbundne transistorer 47 °g 4-8 •

Det er likeledes innlysende at for oppnåelse av god skarphet av strålingsbildet på gjengivelsestavlen 4 ma antallet portkoplinger 7»lagringselementer 6 og pulsgeneratorer 5 være stort. Ved integrerte koplinger kan anordningen ifolge oppfinnelsen ut-formes på enkel måte. Også for fargefjernsyn kan man oppnå en oko-nomisk god losning med en anordning ifolge oppfinnelsen for hver grunnfarge ved hjelp av integrerte koplinger. I dette tilfelle må lederne 1 med sine tilhorende styrekoplinger 5>6 og 7 tredobles'. Den forste av disse styrekoplinger tilfores da det rode, den andre det gronne og den tredje det blå fargesignal på samme måte som for svart/hvitt-signalet som tilfores klemmene 8 og 9.

Hvis gjengivelsestavlen 4 er en kunststofflate ned

små ror som er fylt med kvikksolvdamp, vil strålingen inneholde en ultrafiolett stråling, og da kan den onskede farge frembringes på folgende måte. Hver av de for rod farge beregnede ror dekkes da med lysstoff som ved energisering fra den tente gass emitterer rodt lys. På samme måte blir de ror som er beregnet på gronn og blå farge dekket med lysstoff som emitterer gront resp. blått lys. Et bildepunkt på tavlen 4 dannes i dette tilfelle av de ved siden

av hverandre i retningen av lederne 2 resp. 3 liggende rode, gronne og blå punkter, som hver styres av en av de tre ledere 1 per bildepunkt .

Da i prinsippet amplituden av utgangspulsene ifolge fig. 2h og 2j resp. 4j, 4k og 4m kan velges storst mulig, er det innlysende at ved hjelp a\ pulsgeneratoren 5, som styres av inn gangssignalets oyeblikksverdi, kan det også tilveiebringes en kraftforsterker, slik at gjengivelsestavlen 4 stråler meget tydelig. Derved blir energiforbruket i samtlige utgangstransistorer 30 og 31

i triggerkoplingen 5 ytterst lite, fordi disse transistorer befinner seg i metning (stor strom, liten spenning) eller er sperret (strom 0 og stor spenning). Da som allerede nevnt bare integrerte koplinger kommer på tale, er dette sistnevnte ay stor viktighet.

De mange trykte ledningsfbringer som er nbdvendige for styring av gjengivelsestavlen 4 ville forårsake altfor meget varme hvis man ikke kunne gjore bruk av et såkalt oppdelingsprinsipp. Dessuten er det slik at dimensjonene av en transistor oker med okende energi-forbruk. Da fortrinnsvis alle styrekoplingene 5>6 og 7 DOr inntas i gjengivelsestavlens 4 volum parallelt med lengderetningen av lederne 2 resp. 3>fordi lederne 1 ikke må fores i boyning utenfor tavlen 4>er det innlysende at dimensjonene av de integrerte koplinger må være minst mulige. Jo mindre energiforbruket i disse er desto bedre kan disse betingelser oppfylles, slik at styremåten ifolge oppfinnelsen bringer en losning på alle disse problemer.

Det er også innlysende at selv om i det foregående

den bistabile triggerkopling alltid var utformet som Schmitt-trigger, kan det også anvendes andre pulsgeneratorer. Det kan f.eks. i utforelseseksemplet på fig. 3 anvendes en såkalt silisiumlikeret-ter (styrt 4 sjikt diode eller tyristor). Den fallende flanke av spenningen på fig. 4f > 4&°S 4n anvendes da for å gjore den styrte likeretter ledende. Alt ettersom kondensatoren 50 resp. 51 er mere utladet, vil det vare lenger for likeretteren etter begynnelsen av en linjeperiode blir ledende. Således vil det ved spenningen ifolge fig. 4^ fra begynnelsen av en linjeperiode vare lenger for spenningen overskrider det nivå som er antydet med linjen 34>enn ved fig. 4g- Hvis det videre med i lopet av linjetilbakelopstiden opptredende pulser som går i negativ retning på anoden i 4-sjikt-like-retterne, sorges for at disse ved slutten av linjeperioden igjen sperres, er det innlysende at den av signalet på fig. 4f frembrakte puls har kortere varighet enn den av signalet ifolge fig. 4g frembrakte puls. Riktignok er dette nettopp i motsetning til den nodvendige varighet for et i positiv retning gående videosignal som vist på fig. 4a« Dette kan avhjelpes ved en vending av signalet ifolge fig. 4a>slik at hvitt i praksis vil tilsvare sort og om-vendt .

Claims (3)

1. Koplingsanordning med en gjengivelsestavle for frembringelse av et til et inngangssignal svarende strålingsbilde som dannes av bildeelementer og linjer ved stråling av et medium som er anordnet mellom grupper av hverandre kryssende ledere, hvilken koplingsanordning omfatter hjelpemidler som i lopet av hver linjeperiode frembringer, etter hverandre folgende, kortvarige styrepulser som i tur og orden tilfores portkoplinger som tilhorer lederne i en forste gruppe og som samtidig tilfores det inngangssignal som skal gjengis, slik at hver portkopling videreleverer en oyeblikksverdi av inngangssignalet til et etterfølgende lagringselement-, karakterisert ved at det mellom lagringselementene (6) og de dertil horende ledere (1) i den forste gruppe er anordnet en pulsgenerator (5) som styres av lagringselementene og som leverer pulser med tilnærmet konstant amplitude, men med en varighet som er tilnærmet proporsjonalt avhengig av inngangssignalets oyeblikksverdi .

2. Koplingsanordning ifolge krav 1, karakterisert ved at et lagringselement (6) i det minste inneholder en kondensator (23, 50 > 5^) som påtrykkes en spenning som er proporsjonal med inngangsspenningens oyeblikksverdi i det oyeblikk i hvilket sperringen av den til lagringselementet horende portkopling (7) oppheves av en styrepuls, idet den resulterende ladningsendring straks eller etter en viss tid tilintetgjores av en stromkilde (24) som leverer en tilnærmet konstant strom, og kondensatorspenningen benyttes til drift av pulsgeneratoren (5).

3. Koplingsanordning ifolge krav 1 eller 2, karakterisert ved at et lagringselement (6) er bygget opp av to deler som hver er forsynt med en kondensator (50, 51)> hvis ene elek.- -fcrode gjennom en forste port (46, 48) er forbundet med den nevnte, til en leder (1) i den forste gruppe horende portkopling (7) og gjennom en andre port (49, 47) er forbundet med vedkommende pulsgenerator (5)j idet den ene av de to porter (46, 49» 4^, 47) bare er ledende i lopet av tilnærmet en linjeperiode, mens den forste port (46) i den ene del og den andre port (47) i den andre del av lagringselementet (6) er ledende samtidig.

4- Koplingsanordning ifolge et av kravene 1 eller 2, karakterisert ved at gjengivelsestavlen (4) er bygget opp av to deler, at tilnærmet halvparten av lederne (1) i den forste gruppe krysses av lederne (2) i en andre gruppe, og tilnærmet den andre halvpart krysses av lederne (3) i en tredje gruppe, og at det er anordnet hjelpemidler (12, 13) som etter hverandre leverer pulser som varer en linjeperiode, til lederne (2, 3) i den andre og tredje gruppe, idet pulsene for den tredje gruppe er en halv linjeperiode forsinket i forhold til pulsene for de tilsvarende i flukt liggende ledere i den andre gruppe.