NO121022B - - Google Patents

Description

Preparat for plantevekstregulering.

Denne oppfinnelse angår et nytt og effektivt middel for regulering av plantevekst, som inneholder forbindelsen fenylfuroksan (noen ganger også kalt "fenylfurazanoksyd") som vesentlig, aktiv bestanddel. Såvidt det kjennes til, er det ingen strukturelt lignende forbindelser som er kjent som plantevekst-regulerende midler.

Strukturen av fenylfuroksan er ikke fastslått på en måte som er tilfreds-stillende for alle forskere på dette områdeo De fleste autoriteter synes imidlertid å foretrekke formlenei

Disse alternative strukturer representerer den nuværende usikkerhet med hensyn til hvilket nitrogenatom, eller over hvilken dobbeltbinding, oksyd-oksygenet er bundet. Til tross for den fortsatte diskusjon angående forbindelsens nøyaktige struktur

er fenylfuroksan en nøye karakterisert, bestemt kjemisk forbindelse som lenge har vært kjent. Fremstilling derav er beskrevet av R. Scholl, Ber. _23, 349o (189o);

G. Ponzio, Gazz. chim. ital. _66, 114 (1936); og H Wieland, Ann. 424, lo7 (1921).

Det er nu funnet at forbindelsen fenylfuroksan, når den påføres planter som enten er i voksende eller hvilende tilstand, frembringer bemerkelsesverdige, nye og uventede plantevekstregulerende virkninger. Det er funnet at denne forbindelse fremmer et vidt spektrum og utvalg av plantereaksjoner, hvilket er helt uvanlig for kjente plantevekstregulatorer. F.eks. frembringer fenylfuroksan tidlig utvikling av frukt, idet behandlede planter gir moden frukt mye tidligere enn ubehandlede planter. Den fremmer også tidlig modning av planter. Når den påføres ved et optimalt veksttrinn, er forbindelsen effektiv som frukt-fortynningsmiddel; og ved valgte doseringer resulterer behandlinger med fenylfuroksan i en vesentlig økning i størrelsen av frukten. Forbindelsen fremmer også tidlig utspringning av knopper. Mange andre interessante og verdifulle virkninger på planteveksten kan oppnås ved behandling med fenylfuroksan på det passende veksttrinn og med den konsentrasjon og behandlings-måte som er beregnet å gi den ønskede vekstregulerende virkning. Det er funnet at praktisk talt*alle planter som er behandlet, har reagert på en eller annen måte når fenylfuroksan er påført under spesielle trinn av utviklingen.

Fenylfuroksan kan fremstilles ved omsetning av etynylbenzen med salpeter-syrling, som beskrevet av H. Wieland, Ann. 424, lo7 (1921), eller ved omsetning av fenylglyoksim med nitrogentetroksyd, som beskrevet av G. Ponzio, Gazz. chim. ital. 66, 114 (1936). Mellomproduktet fenylglyoksim kan fremstilles ved fremgangsmåten ifølge Ponzio og Avogadro, Gazz. chim. ital. 53, 25 (1923). Disse fremgangsmåter er vist i de følgende eksempler.

Eksempel 1. Syntese fra etynylbenzen

Til en oppløsning av 3o.o g etynylbenzen i 6o ml eter og 9o ml heksan ble satt et likt volum av en kald, mettet, vandig oppløsning av natriumnitrit. Blandingen ble holdt ved 7 - 12°C mens 25o ml 4 N svovelsyre ble tilsatt dråpevis over en periode på 4 timer. Blandingen fikk stå ved denne temperatur i ytterligere en time og ble deretter filtrert. Det faste materiale ble vasket med vann inntil alt det uorganiske salt (natriumsulfat) var oppløst. Det gjenværende faste stoff ble vasket med heksan og eter for å gi $. o g fenylfuroksan med smeltepunkt lo9 - 112°C.

Eksempel 2. Syntese fra fenylglyoksim

En oppløsning av 24 g hydroksylamin-hydroklorid og 48 g natriumacetat i

75 ml vann ble satt til en oppløsning av 5o g fenylglyoksal-aldoksim i 15o ml etanol. Blandingen ble oppvarmet på dampbad i fire timer. Den ble konsentrert nesten til tørrhet under vakuum og filtrert. Det faste materiale ble fraksjonert krystallisert fra vann-etanol for å gi 12,o g amfi-fenylglyoksim med smeltepunkt 175 176°C, og 12.o g anti-fenylglyoksim med smeltepunkt 178 - 18o°C. 12 g amfi-fenylglyoksim ble oppløst i 2oo ml vannfri eter. Oppløsningen ble avkjølt til o°C og holdt ved denne temperatur mens en langsom strøm av en blanding av dinitrogentetroksyd og tørr nitrogen ble boblet inn i den omrørte opp-løsning i 2 timer. Reaksjonsblandingen ble omrørt i ytterligere 2 timer og deretter filtrert. Filterkaken ble vasket med vannfri eter og tørret for å gi 8,5 g fenylfuroksan. Produktet var, etter omkrystallisering fra benzen, et hvitt krystallinsk, fast stoff med smeltepunkt lo9-llo°C.

Analyse: Beregnet for C.H.N.O.: C: 59,26, H: 3,73, N: 17,28;

O D Å 2. t funnet: 'c: ,'59,27, H: 4,o3, N: 17,36.

i preparatene

Forbindelsen som anvendésyl henhold til oppfinnelsen, oppviser en rekke forskjellige typer vekstfremmende virkning. F.eks. ble akselerasjon av lima-bønners vekst oppnådd som beskrevet i det følgende eksempel.

Eksempel 3. Vekstregulering av lima- bønneplanter.

I flate panner ble det i en dybde av 7,5 cm anbrakt en 1:1 blanding av mudder-leirjord og sandig leirjord. I jorden ble deretter plantet frø av lima-bønne i en,dybde på ca, 2,5 cm, pannene ble vannet, og frøene fikk vokse i drivhus i to uker, inntil den første trekoblede bladvekst viste seg. Under bibeholdelsé av en ubehandlet kontroll ble brettene med plantene deretter besprøytet' med en oppløsning av fenylfuroksan i vandig aceton, i en mengde svarende til 9 kg aktiv bestanddel pr. hektar. Både de behandlede og ubehandlede planter ble holdt i drivhuset mens virkningen av kjemikaliebehandlingen ble iaktatt.

Innen 7 dager etter påføring av kjemikaliet ble hy trekoblet bladvekst dannet i bladhjørnene på alle de behandlede planter. Dette resulterte i en fordobling av de trekoblede blader på behandlede planter sammenlignet med ubehandlede planter. Denne raske vekstøkning ble oppnådd uten vesentlig skade på topp-delingsvevet. Normalt finner denne type bladhjørnevekst bare sted i planter som skifter fra den vegetative til den reproduktive veksttilstand eller på planter hvor topp-délings-vevet er skadet eller ødelagt på mekanisk eller kjemisk måte.

Eksempel 4. Vekstregulering av tobakk- og bønheplahter

Tilsvarende resultater ble iaktatt for tobakksplanter dg "Black Valentine" bønneplanter som følger: Ved å følge fremgangsmåten ifølge eksempel 3 ble anvendt behandling med fenylfuroksan i mengder svarende til 4,5 "og'9 kg/hektar, idet hver behandling ble utført på fire bønneplanter i den første trekoblede blåd-tilstand, og på to tobakksplanter 11,5 cm høye med 7-16 virkelige blader. Den første biologiske .reaksjon ble notert 19 dager senere, som følger: De behandlede bønneplanter oppviste ny bladhjørnevekst og hadde 3-7 trekoblede blader pr. plante, mens kontrollplantene hadde 2-3 trekoblede blader på dette tidspunkt.

Påfølgende observasjoner av de behandlede planter viste at blomst- og fruktutvikling fant sted normalt.

For tobakksplantenes vedkommende utviklet ikke bare topp-veksten seg normalt hos de behandlede planter, men villskudd-vekst ble utviklet i alle bladhjørnene. Kontroll-tobakksplanter og behandlede tobakksplanter fikk deretter toppene fjernet for å fastslå virkningen av behandlingen på veksten av planter som mekanisk var brakt til å fremme villskudd-vekst. Etter fjernelse av plantenes topper oppsto hos kontrollprøvene villskudd-vekst i alle bladhjørner, mens de behandlede planter ikke viste noen markert økning av eksisterende vilskudd-vekst ved de mer grunnstilte bladhjørner. Alle planter, innbefattet kontroller, utviklet en dominerende, ny topp-voksende stengel fra nær stehgeltoppen, som hadde en tendens til å undertrykke videre utvikling av villskudd-vekst ved de mer grunnstilte iedd. Disse nye topp-stengler begynte å danne blomster etter å ha fått flere blader. 22 dager etter at plantene hadde fått toppene fjernet, hadde en plante av de som var behandlet med 4 ,'5 kg/hektar og en av de som var behandlet med 9 kg/hektar utviklet velformede blomsterknopper på toppen av den nye topp-stengel. Den annen plante som var behandlet med 9 kg/hektar, hadde begynt å danne blomsterknopp ved den 33. dag, og den annen plante som var behandlet med 4,5 kg/hektar, ved den 4o. dag. Kontrollplantene begynte å danne knopp ved henholdsvis den 48. og 54. dag. Alle planter blomstret og fikk frøbelger normalt.

Eksempel 5„ Virkning på blomstring av tobakksplanter

Den interessante virkning av å variere dosene av fenylfuroksan ble vist

som følger:: Fenylfuroksan, i vandig acetonoppløsning, ble påført som et blad-sprøytemiddel på tobakksplanter i mengder svarende til o,56, 1,12 og 2,24 kg/hektar. På den tid da påføringen fant sted, var plantene 7,5 - lo cm høye med 9 - lo blader, og ble anbrakt i lo cm potter. Det ble anvendt to planter pr. behandling. De følgende resultater ble iakttatt*

Villskudd-veksten begynte den annen dag for alle de behandlede planter.

Selv om nyflliskudd-bladvekst utviklet seg til et punkt hvor tydelig bladform var synlig, viste de ingen vesentlig videre utvikling. Plantenes toppvekst fortsatte å utvikle seg. Behandlingen med 2,24 kg/hektar frembrakte en viss nekrotisk flekk-dannelse på de mer modne blader som var tilstede da behandlingen fant sted. De lavere behandlingsmengder frembrakte ingen synlig fytotoksisitet. Behandlingen med o,56 kg/hektar fremmet en begynnende økning i høydevekst, mens de høyere behandlingsmengder generelt hemmet høydeveksten.

29 dager etter behandlingen ble plantene overført til større potter. På

den 35. dagen etter behandlingen hadde begge planter som var behandlet med o,56 kg fenylfuroksan pr. hektar, velutviklede blomsterknopper. Ved den 4o. dag hadde en

plante som var behandlet med 2,24 kg/hektar, begynt å danne knopp. Ved den 47. dag hadde den annen plante som var behandlet med 2,24 kg fenylfuroksan pr. hektar, begynt å danne knopp. En av plantene som var behandlet med 1,12 kg/hektar, hadde også utviklet knopp på dette tidspunkt. Beskrivelse av alle plantene på dette tidspunkt er angitt i den følgende tabell I:

Begge kontrollplanter begynte å danne knopp ved den 54. dag, 7 dager etter de

ovenfor angitte observasjoner. Eksempel 6. Vekstregulering av jordbærplanter

Fenylfuroksan, i acetonoppløsning som i eksempel 3, ble påført på jordbærplanter (varietet Sparkle) som var i tidlig knopp-tilstand, i mengder på o,28, o,56

og 1,12 kg/hektar. De behandlede planter begynte generelt å danne blomster og der-

etter frukt betydelig raskere enn ubehandlede planter.

Eksempel 7. Vekstregulering av tomater

En aceton-vann-oppløsning inneholdende 138 dpm fenylfuroksan ble påført på 12 tomatplanter (California varietet 145-B) som sto i potter hver for seg og som var 9 cm høye og hadde 7-8 virkelige blader da behandlingen fant sted. Små blomsterknopper var knapt synlige på alle planter.

Måling av kjemisk aktivitet på plantene ble først gjort en måned etter behandling. Den kjemiske behandling fremmet ikke noen synlig fytotoksisitet på

plantene, men behandlingen med fenylfuroksan retarderte utviklingen av blomster-strukturer. Det totale antall klaser såvel som det totale antall frukter og blomster tilstede på plantene var omtrentlig like for både kontrollplantene og behandlede planter, men kontrollplantene hadde imidlertid 46% mer målbar frukt (større enn 5mm i diameter) enn behandlede planter.

De tidligere behandlede planter ble deretter påny behandlet med 138 dpm fenylfuroksan en måned etter den første behandling. 26 dager senere ble plantenes fruktutvikling målt. Den annen behandling hadde nå i vesentlig grad øket fruktutviklingen, og dé behandlede planter'hadde 23% mer målbar frukt enn kontrollplantene. 5 åv de behandlede planter hadde målbar frukt på den tredje og fjerde klase, mens ingen av kontrollplantene hadde målbar frukt etter deii annen dannede klase. Disse resultater illustrerer virkningen av tidspunktet for behandling, såvel som dosen, på den type regulerende virkning som oppnås.

Eksempel 8. Virkning av veksttrinn på tidspunktet for behandling

En annen undersøkelse ble utført<*> for å måle virkningen av fenylfuroksan på

tomatplanter på forskjelligeveksttrinnV ..„,r. •• v:\, - •;

Tomater, (varietet ,Bpnny. Best), ble? sådd^.i, leirepotter, og etter at plantene hadde spiret ble det foretatt fortynning slik at hver potte bare inneholdt en plante. Plantenes vekst ble forskjøvet i forhold til hverandre slik at på tidspunktet for behandlingen var. 5 planteveksttrinn tilgjengelig. En beskrivelse av disse veksttrinn er gitt i,den følgende tabell II. Vandige acetpnoppløsninger av fenylfuroksan inneholdende o,l% av fuktemidlet "Tween 2o" (polyoksyetylensorbitan-monolaurat og henholdsvis 5,6 dpm og 5o,o dpm aktiv bestanddel, ble påført under anvendelse av et sprøytevplum på 935 liter/hektar. For hvert veksttrinn ble to planter anvendt for hver behandling, og to planter som var sprøytet med en o,l% oppløsning av "Tween 2o" i vandig aceton ble beholdt som kontroll. Plantene ble isolert som enkle behandlings-grupper.! drivhuset, og måling av plantenes reaksjoner ble gjort 5o dager etter kjemikaliebehandlingene.-i Resultatene er vist i tabell II og angir det. totale antall klaser, det totale antall veibare frukter, og total fruktvekt for hver gruppe på,

to planter ..-v

Resultatene angitt i tabell II viser at fruktutviklingen økes i størst ut-strekning når fenylfuroksan påføres på veksttrinn (1), (3) og ("+), med en mindre virkning på veksttrinn (2) og (5). Generelt var imidlertid de behandlede planter morfologisk lenger kommet enn de ubehandlede kontroller, hvilket viser at fenylfuroksan fremmer en tidlig modning av tomater. Optimale behandlinger med fenylfuroksan øker ikke bare antall frukter, men øker også i vesentlig grad fruktens størrelse.

Eksempel 9. Opphevelse av hvileperioden for epletre- knopper

I løpet av en vekstsesong danner epletrær nye vegetative knopper og frukt-knopper iløpet av månedene juli og august. Disse knopper forblir hvilende eller uutviklede inntil den følgende vår.. For å fremkalle opphevelse av knoppenes hvileperiode og påfølgende utvikling av ny vekst, må trærne i en viss periode utsettes for lav temperatur.. Lengden av denne periode varierer med eple-varieteten, men generelt er det nødvendig med minst to måneder ved temperaturer som gjennomsnittlig er lavere enn 9°C. Hvis trærne ikke får den nødvendige mengde avkjøling, har de en tendens til å få blader sent. og blomstre uregelmessig, eller de kan til og med ikke få noen vekst i det hele tatt. Dette eksempel illustrerer bruk av fenylfuroksan for å igangsette opphevelse av knoppenes hvileperiode på epletrær som ikke har vært utsatt for lave temperaturer.

Små epletrær (varietet Mclntosh), to til tre år gamle, ble tatt fra marken

i oktober før lengre perioder med lave temperaturer begynte. Trærne ble plantet i potter og holdt i drivhuset ved temperaturer over 15,5°C i løpet av vintersesongen. I siste del av april ble bladene og stammen på trærne sprøytet med vandige aceton-oppløsninger av fenylfuroksan inneholdende o,l% "Tween 2o" som fuktemiddel og henholdsvis 5,o og 5o,o dpm aktiv bestanddel. Da behandlingen fant sted, hadde trærne,, som gjennomsnittlig var 66 cm høye med en stammediameter på 1,3 cm nederst, fremdeles blader fra den foregående sesong og hadde hvilende vegetative knopper.

To trær ble anvendt for hver konsentrasjon, og to trær, sprøytet med en o,l% vandig acetonoppløsning av "Tween 2o" ble holdt som kontroller. Resultatene er vist i tabell 3:

Resultatene vist i tabell 3 viser at epledyrking kan utføres i klimaer som tidligere har vært uegnet for dette formål.

Eksempel lo. Økning av frukt- fortynning og frukt- størrelse

Virkningen av fenylfuroksan som fortynningsmiddel og som middel for å øke fruktstørrelsen er illustrert for kirsebær og for ferskener. De følgende resultater viser igjen at forskjellige plantearter kan påvirkes noe forskjellig, alt etter dosen og tidspunktet for behandlingen, selv om den generelle tilstedeværelse av de vekstregulerende egenskaper for fenylfuroksan er tilstede.

En 1% oppløsning av fenylfuroksan i en 1:1 blanding av etanol og "Carbowax 15oo" (polyetylenglykol med molekylvekt mellom 5oo og 6oo) ble anvendt for å danne oppløsninger som inneholdt 5o.o dpm og 5oo,o dpm fenylfuroksan. Disse oppløsninger ble sprøytet på utvalgte grener av 24 år gamle Windsor kirsebærtrær som var i full blomst. Adskilte trær ble anvendt for hver konsentrasjon, idet dobbeltprøver ble gjort på en gren eller en gruppe grener på motsatt side av samme tre. Grener på et tredje tre ble besprøytet med en blindprøve for å bestemme virkningen av oppløsnings-midlet,.

I løpet av lo dager etter behandlingen hadde behandlingen med 5oo dpm forårsaket en vesentlig løsning av frukten, hvilket resulterte i en total fruktfortynning på 5o%, bestemt 5 uker etter behandlingen. I motsetning til dette hadde behandlingen med 5o dpm ikke forårsaket noen fruktfortynning, og frukten på grenene som var behandlet på denne måte, ble hurtigere moden, og de oppnådde kirsebær var ca. 2o% større enn de man hadde på de ubehandlede kontrollgrener. Detaljer er vist i tabell 4, hvor de angitte resultater er gjennomsnittet av to prøver utført under de samme betingelser, 45 dager etter behandling.

Tilsvarende resultater ble oppnådd med Hale Haven ferskentrær. Tilnærmet fullstendig uttynning ble oppnådd på grener behandlet med en oppløsning inneholdende 5oo dpm fenylfuroksan ved fullstendig avblomstring, mens behandling med 5o dpm ut-ført ved fullstendig avblomstring eller 8 dager etter fullstendig avblomstring stimulerte størrelsesøkning hos frukten med 18 - 23%, uten ledsagende fruktfortynning.

Systemisk aktivitet for fenylfuroksan ble demonstrert ved observasjon av ferskentrær med behandlede og ubehandlede grener, hvor de ubehandlede grener var beskyttet mot at sprøytemidlet drev på dem. Grener nær de som ble behandlet med 5oo dpm, ble ikke fortynnet i det hele tatt, men fikk 23% større frukter enn de fjerntliggende grener.

Det er mange interessante og økonomisk viktige anvendelser for det plantevekstregulerende middel som her er beskrevet, i tillegg til de som er spesielt illustrert ovenfor. Denne gruppe representative prøver med forskjellige plantearter illustrerer noen av de måter på hvilke fenylfuroksan forandrer eller øker den normale utvikling av planter. Det er vist at behandling med denne forbindelse fremmer øket utvikling på hvilket som helst av flere av plantens veksttrinn med optimale behandlingsbetingelser avhengig av det særlige veksttrinn for planten så

vel som arten og varieteten av vedkommende plante. Gjentatte behandlinger av planter byr på andre muligheter for plantevekstregulering, f.eks. kan midlet påføres på tidlige veksttrinn for å frembringe tidlig blomstring, og annen behandling når plantene er i blomst, vil øke fruktutviklingen ytterligere. iBåde retardasjon og akselerasjon av plantevekst og -modning kan oppnås. Den naturlige hvileperiode ikke bare for frukttrær, men også for settepoteter og pryd-løker og -knoller kan f.eks. oppheves ved anvendelse av fenylfuroksan. Tidlig frukt, blomster og grønn-saker kan oppnås og sesongutbyttet kan økes. Mekanisk innhøstning kan lettes ved kontrollert modning. Havebruks- så vel som jordbruksvekster kan med fordel behandles. Ved podning kan man forbedre den hastighet hvormed podekvisten fester seg og dens

egenskapeir. Formen på pryd-arter kan forbedres ved å fremme dannelse av bladhjørne-skudd. En rekke forskjellige andre anvendelser vil være åpenbare for fagfolk.

For alle anvendelser må dét selvsagt anvendes en effektiv mengde og konsentrasjon av fenylfuroksan for å oppnå det ønskede resultat, under hensyntagen til det veksttrinn som behandles. Enkle eller flertallige behandlinger kan utføres, f.eks. for samme eller forskjellige formål, på den samme plante.

Fenylfuroksan kan anvendes ved bruk av de metoder som normalt benyttes for behandling av planter, innbefattet f.eks. ned-dypnings- eller løsnings-behandling av knoller, løker eller avskårne grener, så vel som behandling av blader, bark eller stamme, eller påføring på jorden. Den aktive bestanddel kan anvendes i diverse blandinger, innbefattet sammen med de hjelpemidler og bæremidler som normalt anvendes for å lette fordeling av aktive bestanddeler for jordbruksformål, under hensyntagen til den kjente ting at blandingsformen og påføringsmåten for et kjemisk middel kan påvirke dets aktivitet ved enhver gitt anvendelse. Således kan fenylfuroksan lages som en oppløsning eller dispersjon i vandig eller ikke-vandig medium, som et pulver-formig støv, som et fuktbart pulver, som et emulgerbart konsentrat, som et granulat, eller som hvilken som helst av flere andre kjente typer på preparater, avhengig av den ønskede bruk. Disse vekstregulerende midler kan påføres som dusjer, dyppemidler, støv eller korn, på det sted hvor vekstregulering ønskes. Disse midler kan inneholde så lite som o,ooo5 vekt% eller så mye som 95 vekt% eller mer av den aktive bestanddel, og de kan anvendes i mengder svarende til mindre enn o,56 kg - over

224 kg pr. hektar.

Støv er blandinger av den aktive bestanddel med findelte, faste stoffer så som talg, attapulgit-leire, kiselgur og andre organiske eller uorganiske, faste stoffer som virker som fordelingsmidler og bæremidler for den aktive bestanddel. Disse findelte, faste, stoffer har en gjennomsnittlig partikkelstørrelse på mindre enn ca..5o mikron. Et typisk støvpreparat som er nyttig, er et som inneholder l,o del fenylfuroksan og 99,o deler talg.

Fuktbare pulvere er i form av findelte partikler som fordeles lett i vann eller et annet fordelingsmiddel. Det fuktbare pulver påføres planten enten som et tørt støv eller som en emulsjon i vann eller annen væske. Typiske bæremidler for fuktbare pulvere omfatter fullerjord, kaolinleirer, kiselsyre og andre sterkt absorberende, lett fuktbare uorganiske fortynningsmidler. Fuktbare pulvere lages normalt slik at de inneholder ca. 5 - 8o% aktiv bestanddel, avhengig av bæremidlets absorbsjonsevne, og de inneholder også vanligvis en liten mengde av et fuktemiddel, dispergez^ngsmiddel eller emulgeringsmiddel for å lette fordelingen. F.eks. inneholder et nyttig fuktbart pulvermiddel 2o,8 deler fenylfuroksan, 77,9 deler palmettoleire og l,o del natrium-lignosulfonat og o,3 del sulfonert, alifatisk polyester som fuktemidler.

Andre nyttige preparater for anvendelse på planter er de emulgerbare konsentrater som er homogene, flytende eller pastaformige preparater som er dispergerbare i vann eller andre dispergeringsmidler, og kan bestå i sin helhet av fenylfuroksan med et flytende eller fast emulgeringsmiddel, eller det kan også inneholde et flytende bæremiddel, så som xylen, tunge, aromatiske naftaer, isoforon og andre ikke-flyktige organiske oppløsningsmidler. For påføring på planter dispergeres disse konsentrater i vann eller annet flytende bæremiddel og påføres normalt som en dusj på det område som skal behandles. Vektprosent-delen av den aktive bestanddel kan variere alt etter påføringsmåten for midlet, men utgjør generelt o,ooo5% til 95%.

Typiske fuktemidler, dispergeringsmidler eller emulgeringsmidler som anvendes i jordbrukspreparater, omfatter f.eks. alkyl- og alkylaryl-sulfonater og -sulfater og deres natriumsalter, polyetylenoksyder, sulfonerte oljer, fettsyreestre av flerverdige alkoholer, og andre typer overflateaktive midler, hvorav mange er kommersielt tilgjengelige. Hår det overflateaktive middel anvendes, utgjør det normalt fra 1 til 15 vekt% av preparatet.

Andre nyttige preparater omfatter enkle oppløsninger av den aktive bestanddel i et dispergeringsmiddel i hvilket den er fullstendig oppløselig i den ønskede konsentrasjon, så som aceton eller andre organiske oppløsningsmidler. Kornformige preparater, i hvilke den aktive forbindelse er tilstede i forholdsvis grove partikler, er særlig nyttige for fordeling fra luften eller for å trenge gjennom et dekke over veksten. Spray-preparater under trykk, særlig aerosoler hvor den aktive bestanddel er fordelt i findelt form som et resultat av fordampning av et lavtkokende, fordelende oppløsende bæremiddel så som de såkalte freoner, kan også anvendes.

Blandingsmåten, konsentrasjonen og anvendelsesmåten for fenylfuroksan vil selvsagt avpasses etter den særlige plante som skal behandles, og omgivelsene, slik tilfellet er for alle jordbruksanvendelser.

i preparatene

Den aktive, vekstregulerende forbindelse som anvendesYi henhold til oppfinnelsen, kan blandes og/eller anvendes sammen med andre jordbrukskjemikalier,

så som insekticider, fungicider,nematodicider, gjødningsmidler og lignende. I tillegg kan kombinasjoner av fenylfuroksan med visse plantehormoner, så som naturlige auxiner, anti-auxiner, giberliner og kininer, frembringe forbedrede vekstregulerende virkninger. F.eks. frembringer kombinasjoner av fenylfuroksan med indol-3-eddiksyre forbedret mais-koleoptile-vekst sammenlignet med virkningen av hver forbindelse hver for seg. Andre nyttige kombinasjoner kan anvendes for spesielle formål. Det er åpenbart at modifikasjoner kan gjøres ved blandingen og anvendelsen av det nye vekstregulerende preparat ifølge oppfinnelsen, uten at man går ut over oppfinnelsens ramme. Som det vil fremgå av den foregående beskrivelse skal uttrykkene "plante" og "plantevekst" her forstås å omfatte både hvilende og aktivt voksende planter og rotknoller, løker, frø, avskårne stilker og lignende, dvs. planter på ethvert veksttrinn og i enhver vekstform.

Claims (1)

1. Plantevekst-regulerende preparat, karakterisert ved at det som aktiv bestanddel inneholder fenylfuroksan.