NO123076B - - Google Patents

Description

Sensibilisering av vannholdig sprengstoff.

Oppfinnelsen angår vannholdigc sprengstoffer hvorav enkelte betegnes som "oppslemningssprengstoffer", og spesielt slike med'

hoy styrke og hastighet.

Vannholdige sprengstoffer med hoy styrke og hoy hastighet av

den type som anvendes hvor det kreves ekstra gode egenskaper, omfatter typisk et oxyderende salt, som regel hovedsakelig åmmoniumnitrat (AN), et brennstoff og en vandig fase som, når den er kontinuerlig, i alminnelighet fortykkes eller geleres, og et sensibiliseringsmiddel, dvs.,et høyeksplosiv, f.eks. TNT/eller roksvakt krutt, eller et findelt metallisk brennstoff, f.eks. aluminium, som i det minste en del av brennstoffbestanddelen for derved å oke eksplosjonsstyrken og folsomheten. Slike høyeksplosiver og metalliske tilsetningsmidler

er kostbare og byr på vanskeligheter ved frerastiIlingen da de som regel er uoppløselige faste stoffer som må dispergeres' gjennom-sprengstoffene ved fremstilling av disse og holdes disporgerte under lagring og bruk.■ Segregering påvirker de- eksplosive egenskaper i uheldig retning og kan ved anvendelse av høyeksplosive sensibi.li-seringsmidler "utgjore en fare.for sikkerheten.

Det har nu vist seg at vannholdige sprengstoffer, kari sensibiliseres helt eller delvis med flytende, eller faste oppløselige eller lett-dispergerbare, nitrogenbasesalter-, hvorved det. fåes sammensetninger mod en overraskende hoy detoneringshastighet og .brisans ved forholdsvis lave omkostninger over et stort tetthets-område, f. eks. så hoyt, som i g/cm^. ■ -Sprengvirkningen'6ker i alminnelighet med detoneringshastigheten. ved ellers like betingelser.

Det er i U.S. patentskrift n-r. 3318'AO blitt foreslått å sensibilisere vannholdige sprengstoffer av oppslemningstypen med et hexamethylentetraminnitrat som' er et nitrat av en sykli.sk alifatisk nitrogenbase. Hexamethyientetraminnitratene er langt dårligere sensibiliseringsmidler enn de ifolge■oppfinnelsen■anvendte nitrogenbasesalter.

Monomo thylaminnitrat (MMAN) er i tysk patentskrift nr. 58181*+ blitt foreslått som en bestanddel i smeitbare sprengstoffer og ble anvendt Tor dette formål under den annen verdenskrig, se Urbanski, "Chemir;try and Technology of Explosives", 2, s. hb^- h- CG. Til tross for denseksplosjonsstyrke ble denne bestanddel ikke anbefalt på grunn av sin hygroskopisitet og lave tilbøyelighet til å detonere.

Det er i britisk patentskrift nr. 708?, 7h blitt foreslått å oke ømfintligheten (påliteligheten) av sprengstoffer basert på ammoniumnitrat (AN) ved å blande disse med hydrazinnitrat..

Det er i U.S. patentskrift nr. 25W86.93 blitt foreslått å, fremstille stabile sprengstoffer som er flytende ved værelsetemperatur,. ved å.blande ammoniumnitrat med andre nærmere angitte materialer, omfattende methylaminnitrat.

Med. unntagelse av sprengstoffene ifolge det ovenfor angitte U.S. patentskrift nr. 33187^0 er ingen'av de andre ovenfor angitte sprengstoffer vannholdige sprengstoffer av den type som for tiden anvendes kommersielt i store mengder. Slike vannholdige sprengstoffer krever en anvendelse av et sensibiliseringsmiddel, tid ligere som regel TNT som angitt ovenfor, for å bringe sprengstoffene til å detonere pålitelig under.forskjellige atmosfæriske betingelser i sbyler. som ofte har en hoyde av ca. 10 m..Det problem som er for-bundet med en sensibilisering av et slikt vannholdig sprengstoff som idag anvendes kommersielt, slik at detonasjonen vil forplantes pålitelig, er helt forskjellig fra den tidligere praksis som gikk ut på å forbedre påliteligheten til faste, som regel stopte, smelt-bare sprengstoffer som angitt ovenfor i forbindelse med teknikkens stand.

D^t er i britisk patentskrift nr. 882555 og osterrlksk patentskrift nr. 223986 beskrevet og krevet et sprengstoff med plastisk konsistens og i det vesentlige bestående av 8-25 vekt/2

av et fast eksplosivt materiale med hoy detonasjonshastighet, et nitrat bestående av ammonium-, alkalimetall- eller jordalkali-metallnitrat, minst ett alkylaminnitrat, en mindre mengde av et vannopploselig geleringsmiddel, og 5 - 15 vekt$ vann, hvorved -det eksplosive materiale med hoy detonasjonshastighet er findispergert i en deiglignende masse av do andre bestanddeler. Det faste eksplosive materiale med hoy detonas.jonshastighet er det materiale som er kjent under handelsbetegnelsen "Penthrite" (nitropentarythritt eller PETN) eller under handelsbetegnelsen "Hexogen" (cyclotrimethylen-trinitramin eller RDX) eller en blanding derav med andro nitrogen-holdige derivater med hoy detonasjonshastighet. Nitratet av et alkylamin kan være nitratet av monoethanolamin., Ch^OHCH^NHg?diethanolamin, (CH20HCH2)2NH, oller trlethanolamin-, (CH"20HCH2)3N.

De eneste sammensetninger som er spesifisert i britisk patent-

skrift nr. 882555 og østerriksk patentskrift nr. 223986 inneholder, foruten AN,- en ekstrakt av. bark fra johannesbrodtre og 20$ PETN, (a) h % aluminiumpulver , • 3 % vann og 8 % diethanolaminni-trat, og (b) h % vann og 9 % trlethanolaminnitrat, alle basert på vekt.

Det er i de.to patentskrifter ikke vist at et vannholdig spreng-

stoff sensibiliseres med et alkylaminnitrat, men det understrekes derimot i patentskriftene at det i. sprengstoffene skal anvendes minst»8 % av det faste eksplosive materiale med hoy detonasjonshastighet.

Oppfinnelsen angår derfor anvendelse av et nitrogenbasesalt

med en oxygenbalanse som er mer positiv enn -150$ og bestående av et salt av en uorganisk oxyderende syre med en acyklisk nitrogen-

base som har ett eller flere nitrogenatomer og ikke over 2 hydrogen-

atomer bundet til hvert'basisk nitrogenatom og inntil- 3 carbonatomer pr. basisk nitrogenatom, og/eller et salt av en uorganisk oxyderende syre med et fenylamin, som sensib.ill seringsmiddel for et vannholdig sprengstoff basert på oxyderende salt, brennstoff og vann, og eventuelt Inneholdende et hoyeksplosiv og/eller et salt. av et fettalkoholsulfat.

"Oxyderende" salt og "brennstoff" er eksplosive bestanddeler med'henholdsvis positive og negative oxygenbalanser. "Oxygenbalanse" er definert som det prosentuelle overskudd eller underskudd av oxygen som er nodve.ndig for fullstendig forbrenning,- og beregnes som molekyivekten av det nodvendige eller avgitte oxygen ved fullstendig forbrenning dividert med dat angjeldende materiales molekyl-vekt. Et " sensi-bi liser ingsmiddel" er et materiale som dersom det fjernes fra et'sprengstoff i små andeler av et par prosent, i vesentlig grad .vil minske-den letthet hvormed sprengstoffet initieres ved dets kritiske diameter for en gitt forsokstempera.tur, d.v.s. at den.kritiske diameter' oker.

Nitrogenbasene kan være uorganiske baser, som hydrazin, men er fortrinnsvis alifatiske aminer eller fenylaminer, d.v.s for-bindelser med en carbocyklisk aromatisk ring hvortil er bundet minst en, fortrinnsvis en eller to, primære aminogrupper. Sekun-dære og tertiære aminer kon :'vendes, men primære aminer foretrekkes på grunn av deres hoyere forhold av nitrogen til carbon. Baser bestående av grunnstoffene carbon, hydrogen og basisk nitrogen foretrekkes, men andre substituenter kan være tilstede.. Mettede alifatiske aminer med inntil 3 carbonatomer er spesielt foretrukne. Den oxyderende syre kan være en hvilken som helst sterk, uorganisk oxyderende syre, fortrinnsvis en mineralsyre,. som salpetersyrling, klor- eller perklorsyre, og har fortrinnsvis en oxygenbalanse av minst +10$, men det foretrekkes spesielt å anvende salpetersyre.

Som eksempler på egnede sensibiliserende salter kan nevnes uorganiske salter som hydrazinnitrat, -dinitrat og -perklorat, salter av alifatiske aminer som monomethylaminnitrat, -klorat og perklorat, ethylendiamindiperklorat, dimethylaminnitrat, ethylamin-nitrat og propylaminnitrat, guanidinnitrat og ureanitrat,. og salter av fenylaminer som anilinnitrat-,. -klorat og -perklorat, p-klor-anilinnitrat og fenylendiamindinltrat og blandinger av to.'eller flere av hvilke som helst av saltene, Monomethylaminnitrat og ethylendiamindinitrat foretrekkes imidlertid spesielt på grunn av den letthet hvormed sprengstoffer kan formuleres med disse og på grunn av de erholdte produkters eksplosive egenskaper. Enkelte av disse åmi-nsalter ;er i seg . selv høyeksplosive, cLv* s* at de er detonerende sprengstoffer* Blahdi-nger av ett eller flere slike salter med andre lignende salter.med en oxygenbalanse mer negativ onn -150$, f.eks* cyclohexylaminhitrat og. diethylamindinitrat *. kan anvendes forutsatt at blandingens samlede oxygenbalanse er mor positiv enn -150$*

'Nitrogenbasésaltene kan innfores i sprengstoffene i praktisk talt ren form*, men de tilfores fortrinnsvis som en urenset reaksjqns-bianding av basen i det vesentlige nøytralisert med den oxyderende syre $ enten fremstilt separat i et vandig -medium pg så blandet med . resten av sprengstoffets bestanddeler eller.dannet på stedet i nærvær av en eller flere slike bestanddeler* De oxyderende bestanddeler og brennstoffbestanddelene kan således blandes med vann og produktet fåes ved å noytrålisere en eller flere av nitrogenbasene med en eller- flere .av de oxyderende syrer*

Det er en fordel ved anvendelsen ifolge oppfinnelsen av det ovenfor spesifiserte nitrogenbasesalt at. sprengstoffer inneholdende disse ikke krever de vanlige metalliske brennstoffsensibiliserings-midler *, som findelt aluminium, eller "høyeksplosive sensibiliseringsmidlér som faller i td kategorier*, d.v.s eksplosiver med spesielt hoy brisans, som PETN, RDX og HMX (idet det vises til at PETN og RDX i britisk patentskrift nr. 882555 angis som "faste eksplosive -materialer med hoy detonas jonshastighet1'), eller mindre kraftige høyeksplosive sensibiliseringsmidlér, som TNT og roksvakt krutt, eller blandinger derav, som f.eks* pentolitt (PETN/TNT)' og "Compo-sition B" (TNT/RDX). Et hvilket som helst eksplosivt materiale med hoy detonasjonshastighet som kan anvendes sammen med de ifolge oppfinnelsen anvendte sensibiliseringsmidlér av nitrogénbasesalter,

vil anvendes i langt mindre mengder enn anbefalt i britisk patentskrift nr. 882555, d.v.s. i mengder under 8 vekt$ av det samlede sprengstoff, og i praksis i .langt mindre mengder, dvs. til og med under 5 vekt$. Det må i denne sammenhang skilles mellom den sensibiliserende -virkning som fåes ved anvendelsen ifolge oppfinnelsen av de ovenfor angitte nitrogénbasesalter, men hvor det også kan anvendes mindre mengder av høyeksplosive sensibiliseringsmidlér med n6y detonasjonshastighet som hjelpesehsibiliséringsmidler, og de ifolge britisk patentskrift nr'. 882555 foreslåtte spesielle

sprengstoffer som sensibiliseres av faste eksplosive materialer, med hoy detonasjonshastighet, som PETN eller RDX, men -som også inneholder mindre mengder av tilsetningsmidler omfattende de i patent-skriftet angitte nitrogénbasesalter uten at det i britisk patentskrift nr. 882555 er blitt erkjent at visse av nitrogenbasésaltene selv kunne ha vært anvendt som billige og effektive sensibiliseringsmidlér. Det har således vist seg at den letthet hvormed det ovenfor angitte sprengstoff, (b) ifolge britisk patentskrift nr. 882555 kan initieres, ikke nedsettes dersom innholdet av 9 vekt$ triethanolaminnitrat erstattes med 9 vekt$ natriumnitrat. Dette var ventet.på grunn av det ifolge britisk patentskrift nr.882555 anvendte hbye innhold (20$) av PETN.

Den samlede mengde av anvendt nitrogenbasesalt varierer med det spesielle materiale, og kan f.eks. ligge innen området 5 -

90 vekt$ av det samlede materiale. I alminnelighet minsker den nodvendige saltmengde med minskende mengde anvendt vann og med 6k-ende mengde av eventuelt hjelpesensibiliseringsmiddel eller dersom det er onskelig å fremstille et produkt med mindre styrke. Det anvendes fortrinnsvis 10 - 50 % saltsensibiliseringsmiddel. Avhengig av dets oxygenbalanse vil nitrogenbasesaltet utgjore en del av den oxyderende bestanddel eller, mer generelt, av brennstoffbestanddelen. -De med nitrogenbasesalt sensibiliserte sprengstoffers styrke og folsomhet kan forbedres ytterligere, spesielt ved lave temperaturer og/eller ved små diametre, ved eventuelt å innfora et fett-ålkoholsulfat, d.v.s et nøytralisert salt av en sur ester av svovelsyre og en mettet alifatisk primæralkohol med 8 - 22, fortrinnsvis 8 - l8, carbonatomer, og som er opploselig i systemet. Fortrinnsvis anvendes som slike sulfater salter av alkalimetaller, fortrinnsvis natrium eller kalium, ammoniakk, alifatiske aminer med opp til 5 carbonatomer eller alkanolaminer med 2 - 6 earbon-atomer. Slike foretrukne sulfater kan representeres ved formelen CH^(CH^)n0S0^M, hvor M er et av de ovennevnte kationer, f.eks.

Na , K , etc. , og n er 7 - 21.. Det foretrekkes spesielt å anvende alkalimetallsalter av.fettalkoholsulfåtene, spesielt natriumsalter av monoestere av svovelsyre og en alifatisk alkohol med 8-lh carbonatomer. Som eksempler på egnede fettalkoholsulfater kan nevnes natriumnonylsulfat, kali-umlaurylsulf at, ammoniumlaury 1 sul-fat,. methylaminsaltet av laurylsulfat, diethanolaminsaltet av laurylsulfat, natriumcetylsulfat,. ammoniumcétylsulfat, kaliumcetyl-sulfat, natriumoleylsulfat.og kåliumoleylsulfat. På grunn av at de er kommersielt^tilgjengelige til en lav pris og på grunn av de frem-stilte- produkters eksplosive egenskaper foretrekkes -det spesielt å anvende natriumsalter av oetylsulf at-, decylsulfat, oleyisulfat og spesielt av teknisk laurylsulfat. Det er'bare-nodvendig å anvende. - små mengder av saltet av fettalkoholsulfatet, som regel bare 0-,'2 - 2 vekt$,.-og i alminnelighet bare 0,25 -. 1 vekt$, basert på materi-.alets samlede vekt-. Storre mengder kan forårsake, for . sterk skumning og komplisere' formuleringen og blandingen av sprengstoffene uten å gi noen forbedring av sprengstoffenes: egenskaper./Vektforholdet mellom fettaikoholsulfatet og saltet (av .-ni.trogenbasen vil--som regel være ca. 1:10- 1:1000, fortrinnsvis 1:30- 1:150.

Fettalkoholsulfatet tilsettes, som. regel i form av. en van-

dig opplosning eller pastali-gnende dispersjon fortrinnsvis til en varm (5Q-80°C) "noytral"'i>'det vesentlige mettet opplosning av. oxyderende bestanddel for tilsetning av fortykningsmidlet som kan utgjores av et hvilket som helst fortyknings- eller geleringsmiddel. Til å begynne med.vil en forholdsvis stor mengde av. det oxyderende salt" være opplost.- Etterhvert som-produktet avkjblesrvil en del av saltet krystalliseres ut i dette slik at ved omgivelsestempera-tur kan 10 - 20 % av saltet være uopplost, d.v.s. utkrystallisert fra opplosning, mens ved 5°C så meget som 5<3 % eller derover av saltet kan være.krystallisert ut. Om onskés, kan hjelpebrennstoffer og eventuelt andre tilsethingmidler , som ' f-luidi sering smidler , puff er-midler, f.eks., fumarsyre, og' sensibiliserende mengder av gassfylte hulrom tilsettes enten til den.varme opplosning eller til det av-kjolte produkt for derved å.forandre materialets egenskaper. Det er spesielt fordelaktig å tilsette fettalkoholsulfat til denne varme opplosning for den avkjbles da salter av alkoholsulfater, fremfor alt det spesielt foretrukne natriumlaurylsulfat, vil være tilbbyelig til å forandre krystalliseringen,-spesielt av eventuelt ammoniumnitrat, etterhvert som opplosningen avkjbles?til å redu-sere de dannede krystallers storrelse og til å gi små klumper av konkoide eller porose krystaller. Oket fblsomhet for detonatorer og .tennladninger ved lave temperaturer antas i det minste delvis å skyldes den homogene' inneslutning av meget små gassfylte hulrom, f.eks. luftbobler, med en diameter av f.eks. 500 Å til 500 Mi

materialet.9

De andre bestanddeler kan være slike som i alminnelighet anvendes i vanlige mengder i vannholdige sprengstoffer. Egnede materialer vil således i alminnelighet inneholde minst 20 vekt$ uorganisk oxyderende salt, som ammonium-, alkalimetall- og jord-alkali.metallnitrater og/eller -perklorater, idet minst ^5 % av be-standdelen er sterkt opploselig i vann med værelsetemperatur, som ammoniumnitrat, slik at den vandige fase fortrinnsvis vil inneholde en vesentlig del oxyderende salt, f.eks. ^0 - 70 vekt$ ved værelsetemperatur. Det foretrekkes spesielt å anvende uorganiske oxyderende saltblandinger inneholdende minst 50 vekt$ ammoniumnitrat og minst 5 vekt$ natriumnitrat, og pH reguleres fortrinnsvis til h- 7.

Nitrogenbasesaltsensibiliseringsmidlet kan utgjore prak-

tisk talt hele brennstoffbestanddelen, men det foretrekkes ofte også å anvende et vanlig hjelpebrennstoff, forutsatt at brennstoffet er stabilt, d.v.s. kjemisk inert overfor systemet ved fremstilling og lagring, i materialet hvor et spesielt brennstoff anvendes. Som eksempler på hjelpebrennstoffer kan nevnes ueksplosive svovel- og carbonholdige brennstoffer, som findelt kull og andre former av findelt carbon, og faste, carbonholdige vegetabilske produkter som maisstivelse ,• tremasse-, sukker, stennottmel og/eller utpressede, knuste sukkerror. Som eksempler på metalliske hjelpebrennstoffer . kan nevnes aluminium og/eller jern og/eller legeringer, som aluminium-mågnesiumlegeringer, ferrosilicium og/eller ferrofosfor.

Den samlede brennstoffmengde, reguleres fortrinnsvis slik at det samlede materiale får en oxygenbalanse av -25 til +10$, og, bortsett fra materialer inneholdende tyngre metalliske brennstoffer, som ferrofosfor og ferrosilicium, bor oxygenbalansen fortrinnsvis være -10 til +10 %.

Den anvendte vannmengde er i alminnelighet minst 5 vekt$

og inntil 50 vekt$, fortrinnsvis ca. 10 - 30 vekt$, basert på det samlede materiale.

Vanlige materialer kan anvendes for å fortykke eller gelere

den vandige fase, fortrinnsvis galaetomannaner, spesielt guargummi, som regel i en mengde av 0,1 - 5 % basert på materialets samlede vekt. Fortykningsmidlene innfores i alminnelighet for tilsetningen av eventuelle hjelpebrennstof fer eller sensibiliseringsmidlér. De anvendte galaetomannaner er fortrinnsvis tverrbundet med et

7

oxyderingsmidde1, som et alkalimetalldikromat enten alene eller sammen med en opploselig antimonforbindelse. Tverrbindingsmidlene tilsettes ved fremstilling av pakkede produkter i alminnelighet like for pakningen, og like for ifyllingen i borehullet ved anvendelse av pumpbare produkter. Guargummi sammen med polyacryl-amid foretrekkes imidlertid ofte for sammenklebende, men hellbare, sprengstoffer.

I de etterfølgende eksempler er alle deler og prosentan-givelser basert på vekt dersom intet annet er angitt.

Eksempel 1

Vandig ammoniumnitrat (AN)-væske inneholdende ca. 80 % AN, fast AN og en vandig opplosning av monomethylaminnitrat (MMAN), alene eller sammen med ethylehdiaminnitrat (EDAN), med en konsentrasjon av 70 - 7^ % ble sammenblandet, oppvarmet til 5h - 60°C og overfort til et egnet blandékar hvor på forhånd blandet natriumnitrat (NN) og guar-gummi ble tilsatt og blandet i 3,5 minutter inntil fortykning kunne iakttas. Brennstoffene ble så jevnt til-blandet i de i . tabellene 1 og 2 angitte mengder. Tverrbindingsmidlene ble så tilsatt og materialene blandet i flere minutter og så tomt i polyethylensekker.

Materialene ifolge tabell 1 har en tetthet av 1,1-1,2 g/cm^ og kan detoneres ved forholdsvis lave temperaturer, som 2 - h C, med en Nr. 3 FC fenghette. Detoneringshastighetene angitt i tabell 1 ble målt i pappbeholdere (A) med en diameter av 7,5 cm ved vanlige temperaturer, d.v.s 2<l>+°C, bortsett fra prove C som hadde en temperatur av 27°C, og (B) med en diameter av 5 cm ved de lavere temperaturer som er .typiske for visse taconittgrubeområder, nemlig 3°C og k°C, idet initieringen ble utfort med en vanlig tennladning.

De på tabell 2 angitte detoneringshastigheter ble målt i pappbeholdere med en diameter av 12,5 cm og initiert med en vanlig 0,*+5 kg stopt TNT-te.nnladning.

Aminnitratene kan erstattes med en.tilsvarende mengde mono-methylamlnperklorat.

Kontrollprover som ikke ble fremstilt ifolge oppfinnelsen,

men i det vesentlige som provene A og B, bortsett fra at de 10 deler MMAN ble erstattet med 10 deler AN (utgjorende henholdsvis 5l,<1>+ og 53 deler AN), detonerte med hastigheter av henholdsvis A bare ^250 og 3225 m/s og B 3550 og 2550 m/s, og derved vises den storre folsomhet til de aminnitratholdige sprengstoffer ifolge oppfinnelsen, spesielt ved så forholdsvis lave temperaturer som forekommer i taconittgrubeområder, og også den storre folsomhet til aminnitrat-sprengstoffene inneholdende forholdsvis lave brennstoffmengder, f.eks. bare 2% aluminium og■ 3% kull, i motsetning, til kjente materialer inneholdende mer brennstoff, f.eks. h% aluminium og h-% kull.

Eksempel 2

Aminnitratene angitt i tabell 3 og halvparten av ammoniumnitratet (AN) ble satt til vann og oppvarmet til ca. 60 - 65°C, hvorpå resten av ammoniumnitratet, eventuelt natriumnitrat (NN) og eventuelt, svovel forblandet med guar-gummi ble tilsatt og blandet i h minutter. Tverrbindingsmidler (0,01 % kaliumbikromat i form av en 1% vandig opplosning og 0,07 % kaliumantimontartrat i form av en 5% vandig opplosning) ble innblandet i 30 sekunder og blandingen heldt i en 230 g krukke med en diameter av 5,6 cm anordnet på en'' sylindrisk blyblokk med en diameter av 6,25 cm og en hoyde av 10.cm, og initiert med en 50 g RDX-pellet. Alle materialene detonerte ved de angitte temperaturer.

Eksempel " j

Vandig ammoniumnitratvæske.inneholdende ca. 80% AN, fast AN og en vandig opplosning av MMAN, alene eller sammen med EDAN, med en konsentrasjon av 70 - 90 % ble blandet- og oppvarmet til 50 - 60 C. Natriumlaurylsulfat ble godt innblandet, forblandet NN og guar-gummi ble innblandet i ca. 3-5 minutter inntil fortykning inntraff, svovlet ble jevnt innfort og tverbindingsmidler ble tilfort og blandet i flere- minutter.. Derpå.ble materialet heldt i polyethylensekker med en diameter av 15 cm og avkjolt for å kry-stallisere ut en del av ammoniumnitratet.

Materialene hadde alle en tetthet av 1,<*>+ g/cm^, og dores detoneringshastigheter ble målt ved 0,5°C, bortsett fra prbven W som ble målt ved 10°C.

Dette viser en forbedring med hensyn til folsomheten ved lave temperaturer for ami.nnitr at/f ettalkoholsulf atmaterialer i forhold til et aminnitratmateriale uten fettalkoholsulfat.

Claims (3)

1. Anvendelse av et nitrogenbasesalt med en oxygenbalanse som er mer positiv enn - 1^ 0% og bestående av et salt av en uorganisk oxyderende syre med en acykllsk nitrogenbase som har. ett eller flere nitrogenatomer og ikke over 2 hydroganatomer bundet til hvert basisk nitrogenatom og inntil 3 carbonatomer pr. basisk nitrogenatom, og/eller et salt av en uorganisk oxyderende syre med et fenylamin, som sensibiliseringsmiddel for et vannholdig sprengstoff basert på oxyderende salt, brennstoff og vann, og eventuelt inneholdende et høyeksplosiv og/eller salt av et 'fettalkoholsulfat.

2. Anvendelse ifolge krav 1 av monomethylaminnitrat som nitrogenbasesalt.

3. Anvendelse ifolge krav 1 av ethylendiamindinitrat som nitrogenbasesalt.