NO123251B - - Google Patents

Description

Preparat til å bekjempe planteparasitter som potetålen i jord.

Foreliggende oppfinnelse vedrører preparater som skal innføres i jorden for å bekjempe parasitter som potetålen (eel-worm) og lignende parasitter på vekster som f. eks. poteter, roer og erter.

Det er kjent at når disse planter dyrkes på visse jordsmonn vil de deler som befinner seg under jorden bli infisert eller befengt med planteparasitter av nevnte art som utgjør en vesentlig plage for landbru-ket. Parasitter eller utøy av nevnte art forekommer i så store mengder at i enkelte områder er dyrkningen av forskjellige slike vekster, særlig de som er angitt ovenfor, faktisk ikke blitt mulig på steder hvor jorden tidligere var meget produktiv. Hittil har man ikke kunnet tilveiebringe noen effektive forholdsregler for å bekjempe potetålen og lignende parasitter (heterodera) og det er usannsynlig at infeksjoner av denne art kan bekjempes på en økonomisk måte ved behandling av jorden med kje-miske substanser som er giftige like over-for de inntrengende organismer. Det er kjent at visse sopper som forekommer i naturen tærer på eller angriper frie, le-vende nematoder, og slike sopper kalles derfor ofte «rovsopper» («Predacious»). Man kjenner meget lite til hvordan disse sopper virker og det er blitt utført meget få forsøk på å utnytte den merkverdige egenskap som disse sopper er i besiddelse av for praktiske øyemed. Foreliggende oppfinnelse er basert på den erkjennelse at en viss klasse av sopper er i stand til å tære på eller angripe planteparasittiske ormer som f. eks. artene Heterodermes, Ditylen-chus, Meldidogyne og lignende, og oppfinnelsen omfatter fremstillingen av nye preparater som gjør det mulig at denne erkjennelse kan utnyttes på en brukbar måte til nytte for jordbruket og hagebruket. Oppfinnelsen omfatter også den erkjennelse at sopper av nevnte rovsopp-karakter kan dyrkes under dypkultur-fermente-ringsforhold.

Preparatet i henhold til oppfinnelsen skal innføres i jorden for å bekjempe ormer av nevnte art som vegetasjonen på vedkommende sted er besmittet med, og det inneholder forplantningsorganismer (propagules) av en sopp av rovsoppkarak-ter i forening med et fast, organisk bære-materiale som spaltes i jorden.

Bærematerialet kan hensiktsmessig be-stå av dyregjødsel, shoddy eller krusull eller tekstilavfall eller kli eller lign. mate-riale som bladmull.

Sopper som har vist seg særlig verdi-fulle for anvendelse i preparater i henhold til oppfinnelsen, er slike som faller innenfor den klasse som er kjent som «Rov»-Moniliaceae og som omfatter følgende: Dactylaria thaumasia Dreschler. Dactylaria candida (Nees) Sacc. Dactylella doedycoides Dreschler. Dactylella ellipsospora (Preuss) Grove. Arthrobotrys conoides Dreschler. Trichothecium flagrans Duddington. Arthrobotrys robusta Duddington.

Slike sopper kan anvendes som eneste art, eller to eller flere arter kan forenes

i preparatet. Det har således f. eks. vist seg at et preparat som inneholder i forening en meget hurtigvoksende soppart som Dactylaria thaumasia, og en mere langsomtvok-sende soppart som f. eks. Dactylaria doedycoides, gir bedre resultater enn et preparat som inneholder en av artene alene.

Disse sopper er tidligere ikke blitt dyrket unntatt ved overflate-kultur på ren for-søksbasis. Ett av formålene for foreliggende oppfinnelse er å tilveiebringe fremgangsmåter for å dyrke eller forplante den ovennevnte klasse av sopper i dypkultur og under isolering fra fermenteringsvæskene av det mycel som inneholder den levedyktige sopp. Således har vi nå funnet at den ovennevnte sopp kan dyrkes i dypkultur i et større antall forskjellige medier hvor det er tilgjengelige kilder for kullstoff, hy-drogen og nitrogen. Næringsmidlene som kan være tilstede i passende dyrkningsme-dier omfatter kullhydrater, aminosyrer, maisutlutningsvæske (corn steep liquor), gjærekstrakt, maltekstrakt, peptoner, grønnsakekstrakter og spormetaller i form av salter. Dyrkningsmediet steriliseres ved passende hjepemidler før bruken, f. eks. ved autoklavbehandling ved en temperatur av ca. 115° C i en periode av 20 min. og in-okuleres med sporer av en kultur av den ovennevnte klasse av «Rov»-Moniliaceae. Sporene som anvendes ved inokulering fås ved dyrkning av en kultur av den ønskete organisme på et fast medium, f. eks. et agarmedium som inneholder maisekstrakt og glykose som vesentlige næringsstoffer. Det inokulerte medium omrøres og be-handles under sterile forhold med konstant tilføring av luft. Temperaturen under dyrkningen reguleres omhyggelig. Det har vist seg mulig å utføre dyrkningen ved tempera-turer innenfor området 15—37° C, men op-timale resultater er oppnådd når temperaturen er innenfor området 24—28° C. Mengden av luft som tilføres under dyrkningen er også en viktig faktor som beror på volumet av dyrknings- eller gjærings-væsken og også i en viss utstrekning på formen av karet som inneholder dyrknings-væsken. Anvendes det således et sylindrisk formet kar med en kapasitet av 1800 liter og som inneholder 1350 liter av dyrknings-væsken, har det vist' seg at en tilfredsstillende luftningshastighet er 14 liter pr. minutt.

Dyrkningen lar man skride frem inntil det ikke finner sted noen ytterligere økning i vekten av mycelet som er tilstede i karet, hvilket bestemmes ved undersøkel-se av prøvedeler som uttas fra karet. Den-

ne tilstand nås vanligvis i løpet av 7 eller 8 dager fra starten av dyrkningen, skjønt

enkelte dyrkninger er blitt utført i perioder så korte som 4 dager og så lange som 10 dager. Når dyrkningen er fullstendig isole-res mycelet som er tilstede i væsken ved filtrering eller ved hjelp av andre passende midler og deretter tørkes det om nødvendig, f. eks. ved tørking i vakuum ved romtemperatur, uten at organismens leve-dyktighet ødelegges.

Det mycel som fås på denne måte anvendes enten i tørket eller utørket tilstand i preparater som er skiKket for bekjempelse av potetrotålen og lignende, og slike preparater og de fremgangsmåter som anvendes for bruken av dem utgjør et ytterligere formål for oppfinnelsen. Mycelet kan således når det er ønskelig påføres sammen med et passende fortynningsmiddel til jorden som er befengt med potetrotålen og hvor det tidligere ikke kunne avles poteter, og det viser, seg at i den behandlete jord kan nå poteter dyrkes med utmerket utbytte. Som fortynningsmiddel kan det anvendes faste fortynningsmidler, f. eks. slike som er i stand til å tilføre nærings-midler til de levedyktige sopper som er tilstede i preparatet for å muliggjøre at de<1>; skal finne sted en ytterligere utvikling eller forplantning av sopp i jorden-. En av de mest tilfredsstillende av denne art fortynningsmidler er dyregjødsel, og anvendelsen av et preparat bestående av gjødsel behandlet med mycelet som inneholder en levedyktig sopp av rovsopparten Moniliaceae, gjør det mulig for gårdbrukeren samtidig å utføre gjødslingen av jorden og dennes behandling for bekjempelse av potetrotålen og lignende skadedyr. Når dyre-gj ødsel anvendes som fortynningsmiddel ei-det nødvendig å la den behandlete gjødsel forbli uforstyrret i hauger i et kort tidsrom som kan være fra 1 til flere uker etter behandlingen og før påføringen til jorden. På denne måte får soppen næring til å forplante seg eller utvikle seg videre inn i gjødselhaugen. Om nødvendig kan gjødse-len utsettes for en annen behandling med levedyktig mycel før bruken. Når det levedyktige mycel innføres i dyregjødsel på denne måte kan tilføringen av den resul-terende komposisjon til jorden utføres ved fremgangsmåter av den vanlig anvendte art i jordbruket. Således kan komposisjo-nen spres ut på jordstykket som skal be-handles og derpå pløyes inn i jorden under kultiveringen av denne.

Den ovenfor angitte fremgangsmåte er bestemt til bruk når behandlingen av jorden for å bekjempe potetålen og lignende skal utføres i stor målestokk. Når det bare kreves en behandling i liten målestokk hvor bare små mengder av soppen kom-mer i betraktning, kan man anvende en alternativ fremgangsmåte for utførelsen av fremgangsmåten, hvor organismen som anvendes er blitt dyrket i en overflate-kultur, fortrinnsvis på et fast agarmedium og ikke i dypkultur. Organismen anvendes fortrinnsvis i forening med et fortynningsmiddel som f. eks. dyregjødsel på nøyaktig samme måte som når organismen anvendes i stor målestokk.

For behandling av andre slike orme-injeksjoner, f. eks. for å bekjempe beteor-men eller erterotormen, kan anvendes en lignende fremgangsmåte.

Oppfinnelsen skal klargjøres ved hjelp av følgende eksempler.

Eksempel 1.

En kultur av organismen Dactylaria thaumasia Dreschler ble dyrket ved en vanlig teknikk på et fast medium av føl-gende sammensetning:

pH i mediet før steriliseringen ble re-gulert til 5.75 Dyrkningen ble utført i et sylindrisk kar av 1800 liters kapasitet. Væsken ble omrørt under hele dyrkningen ved hjelp av to turbo-rørere, hver med en dia-meter av ca. 70 cm og hver roterte med en hastighet av 115 o/min. Væskens temperatur ble iholdt ved 26° C og steril luft ble innført 1 karet under overflaten av væsken med en strømningshastighet av 14 l/min. 7 dager etter inokuleringen viste det seg ved undersøkelse av en prøve at vekten av mycelet pr. volumenhet av væske ikke øket og dyrkningen ble avbrutt. Mycelet som hadde skilt seg ut fra væsken

ble isolert ved hjelp av et roterende filter. Endel av mycelet ble tørket i vakuum ved romtemperatur og ble blandet med kli for å gi et preparat som inneholdt 1.0 vektprosent tørket mycel.

Eksempel 2.

En mengde godt forråtnet dyregjødsel ble behandlet med en mengde av 900 g inokulat pr. 250 kg gjødsel med en kultur som man fikk ved dyrkning av organismen Dactylaria thaumasia på overflaten av et medium med følgende sammensetning:

Væske fra 10 g maismel opphetet

til 80° C i 1200 ml vann — 1000 ml Agar „ . — 20 g

Behandlingen ble utført ved påny å oppbygge gjødselhaugen i lag. Inokulatet ble utsprøytet på toppen av hvert lag etter som disse ble dannet. Behandlingen ble gjentatt etter 3 måneder under anvendelse av en lignende fremstilt kultur av Dactylaria thaumasia i en mengde av 2,25 kg inokulat pr. 250 kg gjødsel. Etter ytterligere 1 måned ble det på et jordstykke pløyet 7 furer, hver av en lengde av 27 meter, og jorden i dette jordstykket visste man var infisert eller befengt med potetrotålen i en slik utstrekning at dyrkning av poteter på jordstykket var blitt oppgitt som uøkonomisk. To furer ble behandlet hver med to kjerrelass (ca. 100 kg) gjødsel som var inokulert med Dactylaria thaumasia slik som ovenfor angitt, og ytterligere to furer ble behandlet med en tilsvarende mengde gjødsel av omtrentlig samme alder, men som ikke var blitt behandlet med sopp! De gjenværende tre rekker ble ikke behandlet med dyregjødsel av noen art og ble an-vendt som forsøkskontroll. Settepoteter av arten Record ble plantet i en avstand fra hverandre av 45 cm i 7 furer, hvilket re-presenterte et totalantall av 60 knoller pr. rekke. Etter at plantingen var tilendebragt ble hver fure fylt med jord og jorden hyppet opp i overensstemmelse med vanlig praksis, og stedet lot man være uforstyrret i 5 Vj måned, hvorpå avlingen ble innhøstet manuelt. Det ble iakttatt ved tiden for inn-høstingen at plantene som var blitt behandlet med inokulert gjødsel syntes å være fullstendig sunne, mens de som var behandlet med uinokulert gjødsel viste al-vorlige skader av potetålen og de ubehand-lete planter var fullstendig ødelagte. Toppen av plantene i alle de andre rekker var visnet og døde og et større antall ugress-planter hadde trengt seg inn i disse rekker,

Utbyttet av poteter som man "fikk av hver ay de enkelte rekker var som følger:

Det vil sees at potetutbyttet fra jorden som var behandlet med sopp var utpreget meget bedre enn det utbytte man fikk fra ubehandlet jord og jord behandlet med uinokulert gjødsel.

Eksempel 3.

En mengde godt forråtnet dyregjødsel ble behandlet med mycel som inneholdt levedyktig sopp av stammen Dactylaria thaumasia Dreschler, fremstilt som beskrevet i eksempel 1. Mycelet ble blandet med gjød-sel i en mehgde av 6.8 kg mycel til omtrent-Behandling

Som man vil se var potetutbyttet fra jorden som var behandlet med soppen i blanding med dyregjødsel utpreget meget bedre enn det utbytte man fikk fra ubehandlet jord eller av jord som var behandlet med uinokulert dyregjødsel. På lignende måte var potetutbyttet fra jorden som var behandlet med soppen 1 blanding med kli, men ikke behandlet med dyregjødsel, utpreget meget bedre enn det utbytte man fikk fra ubehandlet jord.

Eksempel 4.

Et prøveforsøk ble utført under anvendelse av sukkerroe av arten «Sharpes British Klein», dyrket i jord som var befengt med beteålen Heterodera schachtii Sch. Jorden ble behandlet med Fdsons «Market Garden Nr. 4» gjødning før suk-kerroen ble sådd og på samme tid ble behandlingen av forskjellige grupper jordstykker (hvert jordstykke var 0.675 m-)ut-ført som følger: Behandling nr. 1 : Brukt som kontroll. lig 250 kg gjødsel. Et stykke land som man visste var sterkt befengt med potetålen ble pløyet etter behandling med nr. 1 Lincoln-shire Farmers Co-operative Fertilisier i en mengde av 700 kg pr. acre (4047 m<2>) og oppdelt i et antall stykker som hvert var 4.5 m bredt og 7 furer langt. Etter 3 måneder ble et antall stykker behandlet hvert med to kjerrelass (ca. 100 kg) inokulert gjødsel og et antall stykker ble behandlet med to kjerrelass (ca. 100 kg) uinokulert gjødsel og sluttelig ble et antall jordstykker behandlet med en mengde av ca. 200 kg pr. acre (4047 m<2>) av et preparat som inneholdt 1.5 vektprosent av det tørkete mycel av organismen Dactylaria thaumasia Dreschler, fremstilt som beskrevet i eksempel 1, og de øvrige jordstykker lot man være ubehandlet. Hvert av jordstykkene ble beplantet med poteter av arten Record i en mengde av 10 knoller pr. rekke, dvs. 70 knoller pr. jordstykke. Jordstykkene ble derpå hyppet på vanlig måte og man lot dem være uforstyrret i 4 måneder, hvor-etter grøden fra hvert jordstykke ble inn-høstet særskilt og veiet. Potetutbyttene som man fikk var som følger:

Behandling nr. 2:

Behandlet med kli i en mengde av 1.36 kg pr. stykke.

Behandling nr. 3:

Behandlet av vått mycel av Dactylaria thaumasia (fremstilt ved dypkulturdyrkning som beskrevet i eksempel 1) i en mengde av 0.45 kg pr. jordstykke.

Behandling nr. 4:

Behandlet med kli i en mengde av 1.35 kg pr. jordstykke og fuktig mycel av Dactylaria thaumasia (fremstilt som i behandling nr. 3) i en mengde av 0.45 kg pr. stykke.

Behandling nr. 5:

Behandlet med kli i en mengde av 1.35 kg pr. jordstykke og fuktig mycel av Dactylaria thaumasia (fremstilt som i behandling nr. 3) i en mengde av 0,45 kg pr. jordstykke, etterfulgt av en annen behandling av jordstykket på samme må-te etter 4 uker.

Behandling nr. 6:

Behandlet med kli i en mengde av 1,35 kg pr. jordstykke, fuktig mycel av Dactylaria thaumasia (behandlet som i behandling nr. 3) i en mengde av 0.45 kg pr. jordstykke og 10 ml av et overflate-kul-

Det vil sees at en liten økning av utbyttet ble oppnådd når det anvendtes kli alene eller mycel alene, men at denne økning ikke var statistisk betydningsfull i noen av tilfellene. En statistisk betydningsfull økning i utbyttet oppnås med både behandling 4 og 5 ved en kombinasjon av kli og mycel og en betydningsfull og meget utpreget økning i utbyttet ble oppnådd med behandling nr. 6, hvor det ble brukt kom-binasjonen av mycel som inneholdt to forskjellige levedyktige sopparter.

Eksempel 5.

Erter av arten Meteor ble sådd i potter som hver inneholdt 3,2 kg jord som var sterkt befengt med erterotålen og ble an-vendt i et forsøk hvor jorden i pottene var blitt utsatt for en forbehandling på en av de følgende 6 måter, og hver behandling ble gjentatt.systematisk 12 ganger. Behandlingen av jorden i pottene ble utført i jord-massen (dvs. før jorden ble anbragt i pottene) for hver behandling.

Behandling nr. 1 :

Bondegjødsel i en mengde av 30,8 g pr. potte med fuktig mycel av D. thaumasia i en mengde av 56 g pr. potte (fremstilt ved dypkulturdyrkning som beskrevet i eksempel 1).

Behandling nr. 2:

Fuktig mycel av D. thaumasia (fremstilt som i behandling nr. 1) i en mengde av 56 g pr. potte.

Behandling nr. 3:

Som behandling nr. 1, men med anvendelse av A. robusta i stedet for D. thaumasia.

Behandling nr. 4:

Som behandling nr. 2, men med anvendelse av A. robusta i stedet for D. thaumasia.

tur dyrkningsprodukt av Dactylella deo-dycoides.

Sukker-roefrøene ble sådd 1. april 1955 og grøden ble høstet 7. oktober 1955. Utbyttet av sukkerroer fra hver behandling er an-ført nedenfor i tabellform.

Behandling nr. 5:

Bondegjødsel i en mengde av 30,8 g pr. potte.

Behandling nr. 6:

Jorden helt ubehandlet som forsøks-kontroll. I den følgende Tabell 1 er det gitt detaljer angående høyden (målt i ", 1" = 1.254 cm) av plantene i hver potte iakttatt 6 uker etter at frøene var sådd. Den totale høyde av 12 planter i hver behandling er anført, og det vil sees at plantene i den jord som ble behandlet med sopp alene oppviste en større veksthøyde enn planter i jord som ikke var behandlet eller bare behandlet med gjødsel. Enn videre viste plantene i de potter som var behandlet med gjødsel og sopp i kombinasjon en større veksthøyde enn plantene i de potter som bare var behandlet med sopp.

Videre ble belgene på hver av plantene høstet 12 uker etter såingen og den totale vekt av belgene som hver av plantene pro-duserte ble bestemt, i Tabell 2 blir det an-ført detaljer angående vekten av belgene for de 12 planter ved hver behandling sammen med den totale vekt av belgene pr. behandling. Det vil sees at plantene i den jord som var behandlet med sopp og gjød-sel ga høyere utbytter enn plantene behandlet med sopp alene, og sistnevnte hadde høyere utbytter en planter i kontroll-potter eller i potter behandlet bare med gjødsel.

Claims (2)

1. Preparat til å bekjempe planteparasitter som potetålen i jord, karakterisert ved at det består av en eller flere sopper av den art som er kjent som «Rov»-Moniliaceae (predacious Moniliaceae), eventuelt blandet med en organisk bæremiddelsub-stans som er spaltbar i jorden, som dyre-gjødsel, shoddy, tekstilavfall eller kli.

2. Preparat som angitt i påstand 1, karakterisert ved at soppen omfatter i det minste en av de følgende arter: Dactylaria thaumasia Dreschler. Dactylaria candida (Nees) Sacc. Dactylella doedycoides Dreschler. Dactylella ellipsospora (Preuss) Grove. Arthrobotrys conoides Dreschler. Trichothecium flagrans Duddington. Arthrobotrys robusta Duddington.