NO126499B - - Google Patents

Description

Faksimileinnrctiiiiig.

Denne oppfinnelse vedrører en f aksimi- '• leinnretning av den art som er beskrevet!

•i patent 98419.

I de tilfelle hvor et meldingsark med mindre bredde enn avsøkerapparatets ef-fektive bredde, vil der tapes overføringstid hvis avsøkerhodet skal beveges med normal hastighet over hele avsøkerens bredde. Hensikten med oppfinnelsen er derfor å tilveie-bringe en følerinnretning som avføler ark-breddens beliggenhet i forhold til avsøke-} rens bredde, og en av denne følerinnretning| styrt drlvinnretning som fører avsøkerhodet i med iavsøkningshastighet bare mens dette beveges på tvers av arket, men ellers med en vesentlig høyere hastighet.

Oppfinnelsen skal forklares ved .et ek-sempel under henvisning til tegningene, hvor fig. 1 og 2 viser skj ematisk en drlvinnretning for et avsøkerhode til bruk sammen med følerinnretningen i henhold til oppfinnelsen og fig. 3 til 6 skjematisk en ut-førelse av avfølerinnretningen for bestemmelse av et arks beliggenhet i forhold til avsøkningsbredden, og en styreinnretning for avsøkerhodets drivinnretning.

Oppfinnelsen er vist slik den brukes i et faksimdleapparat hvor et meldingsark auto-matisk føres fra magasinet til avsøknings-stillingen, i dette tilfelle på en trommel,

som beskrevet i det ovenfor nevnte patent.

P.å fig. 1 er vist et avsøker-hode som

kan være av hvilken som helst kjent type og som derfor ikke skal beskrives nærmere her. Avsøker-hodet er anordnet på en ram-

me som en enhet 36 med bæreflater 137 som samvirker med føringsskinner 136. Avsø-ker-eriheten 36 kan således beveges fritt

langs føringsskinnene 136, parallelt med av-søkertrommelens 26 akse.

En tapp 138 er anordnet fast på avsø-ker-enheten 36. Bevegelsen langs førings-skinnene 136 meddeles avsøkerenheten 36

fra tappen 138 over et ledd 139 som drives fra en tapp 140. Tappen 140 er anordnet fast på et bøyelig belte 141 som løper rundt en drivskive 142 og en løsskive 143.

Drivskiven 142 drives over en aksel 144

(fig. 2), en friksjonskobling 145, en aksel 146

og et tannhjul 147. Tannhjulet 147 drives fra en motor 148 over en av to overføringer,

den ene for stor og den annen for liten hastighet.

Overføringen for stor hastighet skjer

fra motoren 148 over en aksel 149, tannhjul 150 og 151, en aksel 152, en klokobling 153, en aksel 154, og et tannhjul 155 til tannhjulet 147 og derfra til drivskiven 142. Tannhjulet 151 er mindre enn 150, mens tannhjulene 155 og 147 er like store. Over-føringen for liten hastighet skjer fra moto-

ren 148 over akselen 149, tannhjulet 150,

et tannhjul 156, en aksel 157, en friksjonskobling 158, en aksel 159, og et tannhjul

■160 til tannhjulet 147 og derfra til drivskiven 142. Tannhjulene 156 og 150 er like store, mens tannhjulet 160 er mindre enn 147. Den langsomme overføring meddeler avsøkerhodet en bevegelse som er hensikts-messig for avsøkning av meldingen, mens den raske overføring meddeler en bevegelse som egner seg til avsøkning av de fri steder på arket og for tilbakeføringsbevegelsen av avsøkerhodet til hvilestillingen.

Om avsøkerhodet skal drives med stor eller liten hastighet, bestemmes av hvor-vidt klokoblingen 153 er inn- eller utrykket. Koblingen 153 styres av et element 161 (på hvilken måte elementet 161 styres av den aksiale avfølingsmekanisme for arket, skal beskrives i forbindelse med fig. 3 til 6). Når klokoblingen 153 er rykket ut meddeles in-gen bevegelse til tannhjulet 147 over ut-vekslingen 151, 152, 153, 154, 155, slik at tannhjulet 147 drives over den langsomme overføring 156, 157, 158, 159, 160. Når koblingen 153 er rykket inn, tvangsdrives koblingen 145 fra motoren 148 over elementene 149, 150, 151, 152, 153, 154, 155, 147 og 146. Under et slikt forhold roterer akslene 159 og 157 med forskjellig hastighet og differan-sen opptas av friksjonskoblingen 158 ved sluring. Den langsomme overføring 156, 157, 158, 160 er derfor uten virkning når koblingen 153 er innrykket.

Friksjonskoblingen 145 er anordnet for at beltet 141 og skivene 142 og 143 skal kunne stanses selv om klokoblingen 153 er rykket inn. Beltet 141 og skivene 142 og 143 bringes til å stanse ved at en stoppearm 162 som er festet til akselen 144, sperres av en sperrearm 163 som er anordnet svingbart ved 164 og som bringes i inngrep med armen 162 ved påvirkning av kraften av en elektromagnet 165 som styres av strømmen i magnetens vikling 166. Kraften er tilstrekkelig stor til å overvinne virkningen av en fjær 166. Beltet 141 kan stanses i så mange stillinger som nødvendig ved å anordne flere stoppearmer, slike som 162 på akselen 144. Beltet 141 frigjøres ved at sperrearmen 163 fjernes fra stoppearmens 162 bane efter at klar-signalet er mottatt.

Under henvisning til fig. 3, 4, 5 og 6 skal nu forklares på hvilken måte bredden og stillingen av meldingsarket på avsøker-trommelen bestemmes, og hvordan denne bestemmelse er utnyttet til å styre klokoblingen 153, slik at langsom drift bare foregår over det parti av avsøkertrommelen som er dekket av meldingsarket.

Den mekanisme som anvendes til dette formål, omfatter et antall føleelementer som alle samtidig påvirkes av en kraft, slik at hvert enkelt elements ene ytterste ende nærmer seg og søker å passere det plan i hvilket alle meldingsark må beveges når de overføres fra magasinet til trommelen. Av-følingsoperasjonen utføres synkront med overføringen av meldingsarket, slik at noen av avfølingselementene støter mot meldingsarket og av dette hindres i å beveges videre, mens andre elementer passerer gjen-nom planet innenfor rammen av sin til-latte bevegelse. Ved den her forklarte ut-førelse utføres avfølingsoperasjonen ved at avfølingselementene kan falle ned under tyngdekraftens virkning, men deres bevegelse kunne vært avhengig av virkningen av svake fjærer.

Umiddelbart efter at føle-elementene 167 har inntatt sine forskjellige stillinger, trer et knivformet element 168 i virksomhet og hindrer den videre bevegelse, slik at elementene 167 forblir i sine stillinger uten at de hindrer eller forstyrrer fullførelsen av arkets overføring til trommelen og frigjø-ringen av arket som inntil da holdt igjen følefingrene 167; på denne måte oppbevares «opplysningen» om på hvilken del av trommelen meldingsarket ligger.

Hvert føle-element har en flate, på hvilken en sko som bæres av avsøkerhodet, kan gli. Hele rekken av slike flater danner en virksom, sammenhengende flate med en kontur som svarer til og derfor angir de steder på trommelen, hvor meldingsarket befinner seg. hhv. ikke befinnner seg. Ved å anordne enheten slik at skoen, som bæres av avsøkerhodet, ligger motsatt det optiske avsøkningspunkt, har man sikkerhet for at papirarket og den nevnte flate ligger nøy-aktig rett overfor hinannen.

Fig. 3 viser et meldingsark 12 i stilling mellom magasinet (ikke vist) og avsøker-trommelen 26. Arket inntar den viste stilling umiddelbart før det vikles på avsøker-trommelen 26, nærmere bestemt under det gjennomsiktige omslag 27 (ikke vist). I den nevnte stilling befinner der seg en stav 4 under arket 12 og umiddelbart over staven 4 befinner der seg en rekke føle-elementer

167 som kan bevege seg i retning loddrett på arkets 12 plan. Hvert av føle-elementene 167 har et gaffelformet endeparti som enten kan støte mot arket 12 eller, hvis intet ark finnes, kan fortsette videre nedover for å gripe om staven 4. De forskjellige stillinger som føle-elementene 167 kan innta når de støter mot arket 12 eller når de ikke hindres av arket, er vist på fig. 4 og 5. Fig. 3 viser elementene i samme stilling, men i for-størret målestokk.

Som det fremgår av fig. 4 og 5 er der anordnet en knivstang 168 som er tilstrekkelig lang til å gripe inn i hele rekken av elementer 167 og som samvirker med fremspring 169 og 170 på elementene 167.

Knivstangen 168 er anordnet svingbart på den ytre ende 171 av en vinkelvektarm 172, hvis annen ende ved en fjær 179 holdes i kontakt med overflaten av en kam 173.

En annen vinkelarm 174 er anordnet svingbart ved 175 og er forsynt med en klo 176 som griper om understøttelsen eller opphengningen for knivstangen 168, som vist på fig. 4 og 5. Vinkelvektarmen 174 kan derfor med sin klo 176 svinge knivstangen 168 mot avfølingselementene 167 eller bort fra dem, hvor den sistnevnte bevegelse styres av en annen kam 177 med hvilken vinkelvektarmen holdes i kontakt ved en fjær 178. Kammene 173 og 174 er anordnet slik at de dreies én omdreining når avsøker-trommelen 26 beveger seg fra sin utgangs-stilling mens et ark tas ut eller føres inn i innretningen.

Rekkefølgen av operasjoner som utfø-res av avfølingsmekanismen, styres av kammene 173 og 177 og skal nå forklares i de-talj.

Når meldingsarket overføres fra magasinet til avsøkertrommelen 26, er knivstangen 168 i kontakt med avfølingselementene 167, idet den er blitt tvangsført til denne stilling ved kammen 177. Det antas at elementene 167 befinner seg i sin øverste stilling, slik at deres fremspring 170 ligger over stangen 168 som da understøtter elementene i denne stilling.

På fig. 4 er kammenes 173 og 177 stilling vist efter at kammene har beveget seg en vinkel på omtrent 90°.

Kammens 177 rotasjon tvinger vinkelvektarmen 174 til å bevege seg i retning med urviseren mot fjærens 178 virkning og trekker derved stangen 168 bort fra elementene 167 som da ikke lengre er under-støttet og faller ned mot staven 4. Noen av elementene 167 oppfanges imidlertid under fallet av meldingsarket 12 (som vist på fig. 4), mens andre som befinner seg utenfor arkets 12 kanter, faller videre ned til den på fig. 5 viste stilling. Efter at elementene 167 har fått tilstrekkelig tid til å falle, og mens det egentlige kamparti på kammen eller kamskiven 177 enda er i kontakt med vinkelarmen 174, tvinger kam-partiet på kammen 173 vinkelvektarmen 172 til å svinge i retning med urviseren mot fjærens 179 virkning, slik at den sen-ker stangen 168 til den på fig. 4 og 5 viste stilling. Kamskivens 177 kamparti kommer da ut av inngrepet med vinkelarmen 174 og tillater at stangen 168 av kammen 177 føres i inngrep enten med fremspringet 169 (fig. 5) eller 170 (fig. 4) .på elementene 167, avhengig av hvilken stilling vedkom-mende element befinner seg i. Følerele-mentene fastholdes derfor i de stillinger de har inntatt.

Straks efter at stangen 168 igjen er kommet i inngrep med elementene 167, beveges kammen på kamskiven 173 ut av inngrepet med vinkelvektarmen 172 og tillater vinkelvektarmen 172 å bevege seg i retning mot urviseren under virkningen av fjæren 179. Svingetappen 171, stangen 168 og elementene 167 løftes derfor opp. Tryk-ket fra elementene 167 er således fjernet fra arket 12, slik at overføringen til av-søkertrommelen foregår lettere; elementene 167 er samtidig bragt opp i en tilstrekkelig høyde til å kunne falle ned igjen på neste ark under neste overføringsopera-sjon. Det skal bemerkes at elementene 167 under løfteoperasjonen forblir i sine stillinger som da avgrenser bredden av meldingsarket.

«Beskjeden» angående bredden av meldingsarket benyttes til styring av klokoblingen 153 ved hjelp av elementet 161. Mekanismen som anvendes til dette omfatter en på avsøkerhodet anordnet glide-sko som løftes og senkes mens den glir

over de øvre ytre partier på følerelementene 167. Glideskoens bevegelse bevirker at en skinne som er anbragt på en vippeaksel, løftes og senkes. Vippeakselen kan anta to forskjellige vinkelstillinger som svarer til den øvre eller nedre stilling av følerele-mentene 167 og kan derfor koble klokoblingen 153 inn eller ut over en leddforbin-dlese anordnet til dette formål.

Ifølge fig. 6 bærer avsøker-enheten 36, hvis optiske avsøkningsakse er betegnet med 180, en utstikker 181 på hvilken en arm 182 er anordnet svingbart. Armen 182 har T-form med sin ene arm under skinnen 186, og sin annen arm forsynt med en sko 183.

Skoen 183 er svingbart festet til armen 182 og tvinges av en fjær 184 i retning mot en stopper 185 som er i ett med armen 182. Hensikten med dette er å sikre at skoen 183 støter mot stopperen 185 mens hele enheten beveger seg i avsøknings-retningen og armen 182 er løftet mens de hevede elementer 167 er i inngrep og en-delig at fjæren 184 gir efter når skoen 183 støter mot de hevede elementer 167 mens enheten beveges tilbake, slik at skoen 183 vipper og armen 182 ikke løftes.

En skinne 186 som hviler på armen 182, bæres av armer 187 og 188 som går ut fra en vippeaksel 189. Når skoen 183 støter mot de løftede elementer 167 og armen 182 løftes, vil derfor skinnen 186 løftes av armen 182 og vippeakselen 189 bevege seg i retning med urviseren. En arm 190 som stikker ut fra vippeakselen 189, er over et svingbart ledd forbundet med elementet 161, slik at løftingen av skinnen 186 bevirker at klokoblingen 153 rykkes ut. Dette kan utføres på en eller annen kjent måte.

Claims (2)

1. •1. Faksimile-sendeapparat omfattende «t avsøkerapparat for avsøkning av meldingsark og med en følerinnretning for avføling av toreddebeliggenheten av et meldingsark hvis bredde er lik eller mindre enn en fastsatt bredde, karakterisert ved at følerinnretningen omfatter et antall følerelementer som er anordnet på tvers av det plan hvorover meldingsarket he-! veges, og ,at de følerelementer som ligger, innenfor meldingsarkets bredde inntar en| annen stilling enn de følerelementer som! ligger utenfor meldingsarkets bredde og derved styrer avsøkerapparatet slik at dette beveger seg med en større hastighet .utenfor meldingsarket enn innenfor.
2. 2. Faksimile-sendeapparat ifølge på-stand 1, karakterisert ved at driv-innretningen for avsøkerapparatet omfatter et tannhjul, en første drivutveksling som omfatter en friksjonskobling for å drive det nevnte tannhjul med avsøknings-hastighet, en annen drivutveksling som omfatter en klokobling for å drive det nevnte tannhjul med større hastighet, og en av ■føleinnretningen styrt innretning for innrykning og utrykning av nevnte klokobling.