NO128559B - - Google Patents

Description

Hakefesteartordning dannet av to

underlag forsynt med kopleorganer.

Foreliggende oppfinnelse angår en -hakefesteanordning

som også kan være en lukkeinnr-etning, dannet av to underlag eller bærere forsynt med kopleorganer som er beregnet på å bringes til innbyrdes inntrengning når de to bærere presses mot hverandre.

Det har i flere år vært kjent hakefesteahordhinger dan-

net av to myke deler forsynt med kopleorganer og beregnet på sammen-trykking.

I norsk patent 97.0.35 er f.eks. beskrevet en slik anordning, hvor kopleorganene på den ene del er lokker, mens kople-

organene på den annen del er haker. Det er likeledes kjent Kfr. kl. 86d-4

v

en hakefesteanordning bestående av to like deler, idet hver del har et stort antall lokker som danner et teppp med en bestemt tykkelse, såvel som et stort antall haker. Anordningene med lokker og med haker fremstilles vanligvis ved en vaveprosess.

De finner bestemte anvendelser, blant annet i klesindustrien (til lukking av klesplagg), i mobelindustrien (til å fjernB stBv fra mtibler, til befestigelse av tepper), pfi det medisinske området (befestigelse av forbindinger) og andre.

Det er likeledes kjent hakefesteanordninger dannet

av to partier beregnet på å trenge inn i hverandre og fremstilt av et plastmateriale eller av metall. For dette formål har det allerede vært foreslått et kopleelement bestående av en bærer på basis av syntetisk materiale som på sin overflate oppviser et meget stort antall fremspring anordnet tett inntil hverandre og som kan få inngrep med fremspringene på et annet tilsvarende element. Disse fremspring kan være soppformet eller hakeformet av et og samme materiale som bæreren eller underlaget og elementet kan f.eks. fremstilles ved sproytestbping av syntetisk materiale i en form.

En metallisk hakefesteanordning som kalles en hakefesteanordning med hekter og maljer har likeledes vært foreslått. Denne anordning omfatter to deler, hvorav den ene oppviser et stort antall metalliske haker, den annen et stort antall metalliske lokker, idet hakene og lSkkene ble holdt i bånd av plastmateriale.

Disse anordninger fremstilt av plastmateriale eller av metall har en stor adhesjonskraft, men de er vanligvis mindre myke enn de anordninger som fremkommer ved vevning eller strikking og anvendes folgelig for andre formål, f.eke. for befestigelse av dekorasjonsplater eller for å holde på plass gjenstander i kjHretByer av enhver art.

Alle de allerede foreslåtte eller envendte anordninger har det felles trekk at de ikke er elastisk deformerbare under akseptable betingelser samtidig som de ofte er meget myke. I de utallige anvendelser er imidlertid en slik elastisk deformerbarhet ikke bare Bnskelig, men ofte uunvorlig for ikke å gjtire denne type festeanordning eller lukkeinnretning uanvendelig. F.eke. innenfor klesindustrien forekommer det ofte at man arbeider med strekkbare stoffer og hvis man som lukkeinnretning vil anvende de kjente hakefesteanordninger, vil den del av stoffet, på hvilken anordningen er festet, tape en stor del av sin elastiske karakter.».-. Av denne grunn er disse festeanordninger bl.a. forholdsvis lite an-vendt for dameundertoy, diverse medisinske anvendelser og annet.

Et av formålene ved foreliggende oppfinnelse er å skaffe tilveie en hakefesteanordning eller lukkeinnretning som uten å loses opp kan fremvise elastiske deformeringer, sogar betydelige, under virkningen bl.a. av påvirkninger fra strekkpåkjenning i lengderetningen'.

For dette formål er festeanordningen eller lukkeinnretningen ifolge oppfinnelsen kjennetegnet ved at underlagene for låseelementene inneholder elastiske varptråder og at begge underlag foruten de elastiske varptråder har ikke elastiske varptråder, idet de ikke elastiske varptråder er anordnet i forhold til den tilstrebede strekkbarhet i overskudd altså sikk-sakkformet i begge underlag, slik at de kan flates ut og oke lengden i strekkretningen når båndet forlenges.

I en slik elastisk anordning kan man uten skade for god sammenkopling bevirke en trekkpåkjenning med en derav folgende forutsatt forlengelse av anordningen. Trekkrefter i to motsatte retninger kan påfores enten samtidig på de to på hverandre anbragte og i hverandre sammenkoplede bærere enten på den ene i én retning eller på den annen i en motsatt retning. Hvis de elastiske egenskaper for de to bærere er identiske vil disse forlenges én og samme lengde når denne trekkraft virker og kopleorganene, som er i en innbyrdes inntrengning, vil ikke utsettes for noen merkbar forskyvning i forhold til hverandre. De forblir i hvert tilfelle fullstendig sammenkoplet. Hvis kopleanordningen ifolge oppfinnelsen anvendes for befestigelse av to partier av en elastisk vevnad, kan den, hvis en trekkraft utoves på vevnaden, strekke seg sammen med vevnaden. Man vil således få en befestigelse eller lukkeinnretning som er myk. Hvis derimot de to bærere har for-skjellig elastisitet må differensen alltid være slik valgt at den midlere elastisitet for kopleanordningen eller lukkeinnretningen vil være tilstrekkelig til å oppta de påkjenninger som er forutsatt i tilfelle av spesielle tilsiktede anvendelser.

Oppfinnelsen skal i det folgende beskrives nærmere under henvisning til tegningene som viser rene utforelseseksempler på en elastisk kopleanordning ifolge oppfinnelsen, og hvor fig. 1 er et snitt gjennom en seksjon av en bærer med haker i en kopleanordning eller lukkeinnretning fremstilt ved vevning, fig. 2 er et snitt av en seksjon av en bærer med lokker for en kopleanordning eller lukkeinnretning fremstilt ved vevning, idet de to bærere er bestemt for anbringelse eller pressing mot hverandre i koplestilling eller lukkestilling, fig. 3 viser i perspektiv-riss en seksjon av kopleanordningen og den elastiske lukkeinnretning ifolge oppfinnelsen, fig. 4 er et snitt av en seksjon av kopleanordningen og lukkeinnretningen ifBlge oppfinnelsen vist i innbyrdes inntrengningsstilling, men ikke påvirket av noen trekkraft, fig. 5 svarer til fig. 4, idet seksjonen av elastisk kopleanordning og lukkeinnretning er vist etter forlengelse ved elastisk deformering, fig. 6 viser skjemetisk et snitt svarende til fig. 2, men av et annet kopleelement, fig. 7 viser skjematisk oppbygningen av bæreren beregnet for dannelse av kopleelementet på fig. 6, fig. B viser kortet for oppbygning av dette kopleelement, fig. 9 viser i tilsvarende snitt som fig. 6 et annet kopleelement, fig. 10 viser skjematisk oppbygningen av bæreren beregnet for dannelse av kopleelementet på fig. 9, og fig. 11 viser det tilsvarende kort for oppbygning av dette kopleelement.

EK5EMPEL I

a) Kopleelement med haker; (fig. 1)

I denne utfBrelse er hakebåndet fremstilt ved dannelsen av en bærer som består av en veft sammensatt av flertrådede nylontråder 1 - 12, og en varp sammensatt av flertrådede nylontråder 13 og tråder 14 av et naturlig eller syntetisk elastisk materiale, Vefttrådene 2-3, 5-6, 6 - 9 og 11 - 12 er anbrakt parvis, den ene over den annen og den elastiske tråd 14 er fort mellom disse vefttrådpar og over trådene 1, 4, 7, 10 osv. Varptrådene av flertrådet nylon 13 er trukket i sikk-sakk over vefttrådene 1, 2, 4, 5, 7, 9, 10, 11 osv. Hakene 15, 16, 17, 18

er fremstilt ved hjelp av supplerende enfibrede varptråder 19 som er fremspringende tråder. En fBrste supplerende fremspringende tråd 19 danner en gjennomskåret lBkke vist ved haken 15 og går deretter under to vefttråder 2 og 3, hvoretter den går over vefttråden 4 for å danne en gjennomskåret lBkke vist ved haken 17 etter å ha passert under de to vefttråder 5 og 6. Etter dannelsen av haken 17 går den enkeltfibrede tråd 19 under vefttråden 8 og 9, ,. over vefttråden 10 og danner en hake (ikke vist) etter å ha pae-sert under vefttrådene 11 og 12. Den supplerende enkeltfibrede tråd 19a går over vefttråden 1, deretter under de to vefttråder

2 og 3 for å danne haken 16, Den går deretter under de to vefttråder 5 og 6, over vefttråden 7 for å danne haken 18 etter å

ha passert under vefttrådene 8 og 9.

Når hakebåndet er vevet, utsettes det for en varmebehandling som har til formål å fullstendig fiksere bunnen og de enkeltfibrede lokker 19 som etter gjennomskjæringen vil danne hakene .15, 16, 17, 18, ,, , „ , . Den temperatur og det tidsinter-vall, under hvilke behandlingen utfores avhenger av de anvendte tråder. Det er vanligvis nodvendig under denne behandling å stramme båndet uten allikevel å strekke dette for at det skal være fullstendig plant. For å bibeholde en god elastisitet og forbedre stoffet i båndet såvel som for å oppnå fast binding i vevnaden av bunnen av de lokker som etter gjennomskjæringen vil danne hakene 15 - 18, appreteres båndet ved belegg eller skraping med et appreturprodukt med permanent elastisitet, f.eks. en la-tex,

Under appreteringen utsettes båndet for en viss stramming som må være slik at det ikke strekkes under operasjonen med belegging eller skraping, Appreturhinnen blir nesten praktisk talt vulkanisert ved denne behandling og gir en tilstrekkelig sterk binding av de enkeltfibrede haker samtidig som den tillater stramming og slakking av båndet etter onske uten noen fare for deformering av hakene eller vevnaden. For å bevirke gjennomskjæringen av de enkeltf.ibrede lokker 19 og således danne hakene, utsettes båndet for stramming slik at lokkene kan gjennomskjæres uten noen vanskelighet.

Det på fig, 1 viste hakebånd kan strekkes 100 %, slik at dets lengde kan fordobles. Hvis man betrakter fig. 1, vil man bemerke at når båndet utsettes for stramming, strekker den elastiske tråd 14 seg. Bunntrådene 13 og de supplerende enkeltfibrede tråder 19 som ikke er elastiske og derfor ikke kan strekkes, er imidlertid trukket i sikk-sskk mellom vefttrådene 1 - 12 i bunnen på en slik måte at når båndet forlenges, kan de flates ut og oke lengden i strekkretningen, dvs. også i deformer-ingsretningen for kopleanordningen eller lukkeinnretningen,

b) Kopleelement med lokker; (fig. 2)

Bæreren eller underlaget med lokkar er vevet på en

tilsvarende måte som båndet med haker på fig. 1. Båndet med lBkker .er fremstillet ved at der dannes en bunn som omfatter

vefttråder av flerfibret nylon 20 - 28 og varptråder sammensatt av flerfibrede nylontråder 29, 29a og 29b og elastiske tråder 30 som kan være naturlige eller syntetiske.

Den elastiske tråd 30 er fort under vefttråden 20, over vefttråden 21, under de to vefttråder 22, 23 som er anbrakt ved siden av hverandre, over vefttråden 24 osv. Bunnens varptråder 29 og 29a er trukket i sikk-sakk omkring vefttrådene 20 - 28, idet bunntråden 29b likeledes er trukket i sikk-sakk omkring vefttrådene 20 - 28, men går alltid over de to vefttråder 22, 23, 24, 25, anbrakt ved siden av hverandre osv. Lokkene 31 - 36 er fremstilt ved hjelp av supplerende varptråder 37, 37a og 37b som er fremspringende tråder trukket i sikk-sakk mellom vefttrådene 20- 28 og tvers over den elastiske tråd 30.

Under fremstillingen utsettes dette bånd på samme måte som hakebåndet for en varmebehandling, hvoretter lokkene 31 - 36 dannet ved hjelp av de enkeltfibrede tråder 37, 37a og 37b og bunnen som er dannet ved hjelp av vefttrådene 20 - 28

og varptrådene 29, 29a, 29b og 30 bindes for påforing av elastisk appretur på baksiden av bæreren eller underlaget på samme måte som for hakebæreren. Det beskrevne lokkebånd har elastiske egenskaper som kan være like eller forskjellige fra hakebåndet beskrevet i forbindelse med fig. 1. Forutsatt at den elastiske tråd kan strekkes og at vevningen av varptrådene er utfort i sikk-sakk,

kan lbkkebåndet likeledes forlenges med 100 % av samme grunner som for hakebåndet. Hvis man antar at lokkebåndet og hakebåndet bringes til innbyrdes inngrepsstilling og deretter utsettes for et strekk, får de under virkningen av strekket som er påfort dem en forlengelse i forhold til strekkraften og lokkene og hakene i innbyrdes inngrep forblir alltid praktisk talt rett overfor hverandre og vil ikke utsettes for noen som helst skadelig på-kjenning. De forblir således innbyrdes og fast sammenkoplet.

EKSEMPEL II

Den i eksempel I beskrevne anordning har en elastisk egenskap i en eneste retning, dvs. i varpene retning, hvilket er fullt ut tilstrekkelig for de vanligste anvendelser. Det er imidlertid mulig uten noen som helst vanskelighet for en fagmann å fremstille en vevnad med elastiske vefttråder eller vefttråder trukket i sikk-sakk på varptrådene og således oppnå elastiske egenskaper i to retninger.

En slik utførelse er skjematisk vist på fig. 3, 4

og 5, hvor pilene F viser de langsgående strekkretninger, mens pilene F^ viser de tverrgående strekkretninger.

I denne utfHrelsesform vil man gjenfinne underlaget

38 som barer lokkene eller hvilke som helst passende kopleelementer med lokker 39 og bæreren eller underlaget 40 med haker eller hvilke som helst kopleelementer med haker 41.

Man kan på tilsvarende måte fremstille slike kople-anordninger og lukkeinnretninger med elastiske egenskaper i flere retninger,

EKSEMPEL III

Dette eksempel III refererer seg til fremstillingen av en kopleanordning i form av et bånd med bredde 30 mm og som har en god elastisitet i lengderetningen.

a) Kopleelement med haker: (fig. 6, 7 og 8)

I denne utforelsesform er den dobbelte varp i bunnen

dannet av en forste varp bestående av 160 tråder .av flerfibret polyamid med 140 denier, 600 T/Z - 400 T/5 og en annen varp bestående av 37 tråder av syntetisk kautsjuk med 2,300 m/Kg.

De fremspringende varptråder eller polvarpen er sammensatt av 35 tråder av enkeltfibret polyamid med en diameter 0,18 mm, Vefttråden består av en flerfibret polyamidtråd med 200 denier, normal 200 T/Z, I denne utfBrelse er varpforholdet for et fullstendig bånd sammensatt som ffcjlger:

I samsvar med den grafiske fremstilling på fig. 1 vil man bemerke at for å oppnå en tilfredsstillende kvalitet under vevningen er det nodvendig å danne de enkeltfibrede lokker på en slik måte at de i bunnvevnaden strekkar seg på hver side av minst to av dennespolyamidtråder, idet en elastisk tråd og en provisorisk stotte bidrar til dannelsen av lokkene.

En gruppe dannet av fire polyamidbunntråder med 140 denier, en elastisk tråd og en fremspringende tråd med diameter □,18 mm fores deretter hver gang inn i en og samme åpning eller skille i vevstolen.

På disse betingelser foregår treingen av lamellene som folger:

Med hensyn til utforelsen på mtJnsterkort av vevnaden vil man bemerke at forbindelsen av bunntrådene, de elastiske tråder og poltrådene er spesielt tilstrebet for å gi båndet en optimal elastisitet, dvs» et kompromiss mellom en tilstrekkelig elastisitet og nødvendigheten av å sikre en korrekt form og stilling av de monofile lokker. Båndet oppviser således lokker som er godt åpne og anbrakt i sideretning på bunnvevnaden, dvs. loddrett eller skrått i forhold til båndets lengdeakse.

Denne anordning begunstiger den etterfolgende behandling av lokkene ved hjelp av hvilke som helst termiske, me-kaniske eller andre midler for å frembringe hakeelementene.

Monsterforholdet for poltrådene er 6 vefttråder og sikrer således en meget fast forbindelse i bunnvevnaden. Denne forbindelse i form av en W byr samtidig en etor mykhet i vevnaden, dvs. muligheten for å frigjorB seg og deretter lett og fullstendig innta sin utgangsform og opprinnelige dimensjoner.

I det beskrevne eksempel er den etter vevnaden oppnådde elastisitet optimal.

På fig, 6 er vist et snitt langs varpen i et bånd, hvor man finner igjen de flerfibrede bunntråder 42 av polyamid, de elastiske tråder 43, de monofile poltråder 44 av polyamid og de flerfibrede vefttråder 45 av polyamid.

På denne samme fig. 6 har man med 46 antydet de steder hvor lokkene åpnes for å danne selve hakeelementene.

b) Kopleelement med lokker: (fig. 9, 10 og 11)

Bunnens dobbelte varp er dannet ved hjelp av en

forste varp bestående av 160 flerfibrede polyamidtråder med 140 denier, 600 T/Z - 400 T/5 og en annen.varp bestående av 34 tråder av syntetisk kautsjuk med 3,030 m/Kg. Polvarpen er sammensatt av 34 tråder med 90 denier, 200 T/Z. Vefttråden består på samme måte som for kopleelementene med haker, av en flerfibret tråd av polyamid med 200 denier, normalt 200 T/S..

I denne utforelse er varpforholdet for et fullstendig bånd som folger:

I motsetning til fremgangsmåten ved fcJring for hakebåndet er ingen bunntråd fort mellom de laftede slyngtråder. Således vil lokkene i dette bånd bare strekke seg lokalt på hver side av de respektive provisoriske stotter.

En gruppe dannet av fire bunntråder, en elastisk tråd, av to poltråder såvel som de respektive to provisoriske stotter er fHrt gjennom en bg samme åpning i vevstolen.

I denne utforelse foregår treingen av lamellene etter folgende tabell:

Med hensyn til monsterkortet for vevnaden bemerkes at forbindelsen av bunntrådene, de elastiske tråder og poltrådene likeledes er tilstrebet for å gi båndet en optimal elastisitet

.på samme måte som vist for hakeelementet.

Det er særlig tatt sikte på å danne en poloverflate som er godt fylt og "forpjusket" for å oppnå en stor koplekapa-sitet like overfor hakeelementet, MBnBterforholdet for poltrådene er 4 og 5 vefttråder mellom de ltikker som dannes av samme tråd, hvilket forer til at der alltid vil være en forbindelse med W-form av poltrådene i bunnen.

Ved den tilstrebede spesielle kompakthet av vevnaden og dessuten ved vefttrådenes anbringelse i bunnen vil poltrådenes forbindelse overhode ikke motvirke mykheten og den letthet, hvor-med båndet kan strekkes og fullstendig slakkes,

Snittet av båndet langs varpen (fig. 9) viser tyde-lig vevnadens sammensetning og posisjonen ev varptrådene og veft-

tradene i det slakke bånd.

Henvisningstallene 42 - 45 representerer som på tegningene for hakeelementet henholdsvis bunntrådene, de elastiske tråder, poltrådene og vefttrådene.

Det bor bemerkes at. forholdet mellom spenningene i varpen med elastisk tråd henholdsvis ved oppsetting av varpen og ved.vevningen har en prinsipiell betydning både i hakeelementet og i lokkeelementet.

I det valgte eksempel er denne betingelse frembrakt

på folgende måte: Man går forst og fremst ut fra det prinsipp at den elastiske tråd, i foreliggende tilfelle de syntetiske kautsjuk-tråder har en stramming på spolen som betraktes som enhetsstram-ming symbolsk betegnet med 1, Man tar samtidig hensyn til at den elastiske tråd er spolt uten forlengelse eller med andre ord at forlengelsen av den oppspolte elastiske tråd er lik null.

Oppsettingen av den elastiske varp er i foreliggende tilfelle utfBrt med en stramming i forholdet 2,8:1, dvs. at man på vevbommen får en forlengelse med koeffisient 2,8, Den elastiske varp satt opp med en slik forlengelse arbeider deretter i vevstolen under en stramming med det virkelige forhold 1,15:1, hvilket således svarer til oppnåelsen av en varplengde under vevningen på 1,15 m for 1 m utrullet varp fra vevbommen.

Man kan selvsagt alt etter behov forandre strammings-= forholdene eller forlengelsen når man tar i betraktning at på den annen side er den således oppnådde elastisitet av vevnaden likeledes merkbart påvirket av den valgte veft.

Det vil uten videre fremgå at de vevnadsprodukter

som således frembringes under spesielle betingelser og for spesi-ellle formål, senere kan behandles med tanke på ferdigbehandling og <3>ppXBtur ved hjelp av organer og produkter som er kjent innenfor tekstilindustrien.

Det detaljerte eksempel har til formål å beskrive

på beste måte de karakteristiske trekk ved angjeldende kopleanordning basert på oppnådd erfaring og på fullkomne praktiske resul-tater.

På den annen side er det mulig i stedet for hakebåndet å anvende et underlag av kautsjuk eller av et syntetisk materiale fremstilt ved forming og som oppviser et stort antall fremspring, f,eks, soppformer som kan koples inn i lakkene på et astrakanbånd

beskrevet med henvisning til fig. 2.

Videre kan lokkebåndet være fremstilt ved hjelp av

et underlag av kautsjuk eller et tilsvarende syntetisk materiale som bærer fremspring og omhyller lokkene eller binder disse.

I tilfelle av en utforelsesform, hvor lokkene og hakene eller sopp-formene er av metall, er det mulig å fremstille båndene ved forming eller ved stabling, dvs. at lokkene og hakene av metall bringes til å stikke frem fra underlaget, f.eks. ved en magnetisk prosess. Man kan likeledes anvende en fremgangsmåte med flossing i likhet med den som anvendes ved fremstillingen av tepper eller f.eks. kan lokkene og hakene være stukket i et elastisk vevet underlag eller på et nett av kautsjuk eller- av syntetisk materiale .

De forbindelser som oppnåes med et underlag av kautsjuk eller av kunststoff og kopleorganer av metall, kan selvsagt utsettes for meget storre krefter enn en anordning oppnådd ved vevning og f.ekso bestemt for skjoting av transportbånd eller for å feste presenninger eller lignende på et kjoretoy. Kople-anordningens elementer kan da være festet på deler som forbindes ved klinking, ved hjelp av skruer eller hvilke som helst andre passende organer.

De ovenfor beskrevne midler er bare angitt som rene eksempler. Det er klart at man kan fremstille underlag for kopleorganer i form av handeler og/eller hundeler ved hjelp av ubegren-set variable midler sålenge underlaget av et hvilket som helst egnet materiale har en elastisitet og at minst en av dets over-flater oppviser hakeelementer og/eller lokkeelementer slik at to slike underlag som legges på hverandre og presses sammen vil være fast forbundet og sikre en god elastisk deformering i det minste i én retning.

Man kan folgelig framstille slike underlag ikke bare ved vevning, men også ved pressing, laminering, uttrekking, injek-sjon, fremspring, nålebehandling, strikking, flokking osv.

Man kan også anvende alle passendB naturlige eller syntetiske materialero

L alle disse tilfelle og i en eller flere retninger for elastisk deformering henholdsvis forlengelse, vil underlagene virke som skjematisk antydet på fig. 4 og 5, henholdevis i deres stilling fHr og etter påvirkning av en trekkraft, I praksis oppnår man at avstanden P mellom to tilstøtende kopleelementer (fig. 4) etter elastisk deformering vil være P^> P, og etter at strekkpå-virkningen er opphort automatisk går tilbake til verdien P. Derav folger at den relative stilling av hakeelementer og lokkeelementer henholdsvis det ene og det annet underlag i kopleanordningen eller den elastiske lukkeinnretning i dette tilfelle forblir praktisk talt konstant og i hvert tilfelle innenfor akseptable deformeringsgrenser, dvs. uten reduksjon henholdsvis uten merkbar reduksjon av koplele-mentenes koplekraft.

Claims (3)

1 . Festeanordning med to låsehalvdeler med bærende underlag bygget opp av varptråder og vefttråder, idet ett av underlagene har låseelementer av ikke elastiske lokketråder, mens det annet underlag har hakeelementer i form av oppskårne lokketråder, idet lokketrådene (de hele og de oppskårne) er anordnet i overskudd i varpen, karakterisert ved at underlagene (40) for låseelementene (41) inneholder elastiske varptråder (14, 30) og at begge underlag (38, 40) foruten de elastiske varptråder (14, 30) har ikke elastiske varptråder (13, 29), idet de ikke elastiske varptråder (13, 29) er anordnet i forhold til den tilstrebede strekkbarhet i overskudd altså sikk-sakkformet i begge underlag, slik at de kan flates ut og oke lengden i strekkretningen når båndet forlenges.

2. Festeanordning ifolge krav 1, karakterisert ved at lokkevarptrådene (39) har tilnærmet den dobbelte lengde av underlaget (40) i frigjort tilstand.

3. Festeanordning ifolge krav 1.og 2, karakterisert ved at også vefttråder er elastiske og/eller er fort sikk-sakkf ormet .