NO128665B

NO128665B -

Info

Publication number: NO128665B
Application number: NO05114/68A
Authority: NO
Inventors: G Roesch; O Smerz; E Schinzel
Original assignee: Hoechst Ag
Priority date: 1967-12-29
Filing date: 1968-12-20
Publication date: 1973-12-27
Also published as: US3595801A; AT291913B; FR1601823A; ES361977A1; BE726255A; CH522075A; GB1247895A; RO58671A; CH1919168A4

Description

Vandige dispersjoner av blandinger av benzoksazol-derivater til optisk lysgjøring av syntetiske tekstilfibre eller blandingsvevnader.

1,4-bis-(benzoksazolyl-( 2 ' ) )-naf talin samt dets sub-stitusjonsprodukter er allerede kjent som optiske lysgjøringsmidler. Således omtales f.eks. i belgisk patent nr. 663.227 anvendelsen av vandige dispersjoner av disse forbindelser til hvittoning av vev-nader av polyetylenglykoltereftalattråder. Som optiske lysgjørere er det videre kjent f.eks. 2-(p-cyan- resp. karbalkoksystyry1)-benzoksazoler, som i benzenkjernen kan ha forskjellige substituenter. Anvendelsen av vandige dispersjoner av disse lysgjøringsmidler er f.eks. nærmere anført i DAS 1.210.764. Disse kjente produkter til-.svarer ikke alle krav i praksis med hensyn til den tilstrebede hvithetsgrad.

Oppfinnélsen vedrører vandige dispersjoner for optisk lysgjøring av -'syntetiske tekstilfibre eller blandingsvevnader, idet dispersjonene er karakterisert ved at de inneholder blandinger av de hver for seg kjente forbindelser med formel I

hvori R og R' betyr hydrogenatomer, en karboksy- eller en med en lavere, 1 til 4 C-atomholdig alkohol forestret karboksygruppe, og en forbindelse med formel II

hvori X betyr en cyan-, en karboksy- eller en med en lavere 1 til 4 C-atomholdig alkohol forestret karboksygruppe og R^ og R ? betyr hydrogenatomer, lavere alkylgrupper eller sammen betyr en påkonden-sert 5- eller 6-leddet hydroaromatisk karbocyklisk ring i et blandingsforhold fra 10:1 til 1:10 vektdeler av forbindelsene med formlene I og II.

Disse blandinger er i deres lysgjøringsvirkning tydelig overlegen overfor komponentene hvorav d'e består såvel med hensyn til hvithetsgradens brillans som også med hensyn til lønnsomhet. Disse blandinger viser altså en uventet synergistisk effekt.

Denne overraskende effekt at den dispergerte blanding av to forbindelser med formel I og II i sin lysgjørende virkning forholder seg tydelig gunstigere enn dispersjoner av enkeltkomponentene, kunne fremfor alt fastslås ved tekstilmaterialer av lineære polyestere men også ved andre syntesefibre som polyamider og polyakrylnitril. Man kan anvende denne blanding med godt resultat, imidlertid også på blandingsvevnader som består av lineære polyestere og andre syntetiske eller naturlige fibre, spesielt hydroksy-gruppeholdige fibre, spesielt bomull.

Blandingene ifølge oppfinnelsen viser etter de forskjellige applikasjonsfremgangsmåter i forhold til enkeltkomponentene, hvorav de er sammensatt, en klar overlegenhet. Dette gjelder for opptrekningsfremgangsmåten i temperaturområdet mellom 80 og 140°C med og uten carrier og også for termosolfremgangsmåten, hvor tekstilmaterialet gjennomfuktes med et lysgjøringsdispersjonsholdig behandlingsbad, deretter avpresses til et fuktighetsinnhold på 20-100% og i tilknytning hertil underkastes en varmebehandling ved 140-240°C.

De med blandingene ifølge oppfinnelsen frembragte lys-gjøringer viser praktisk talt samme lysekthet som enkeltkomponentene hvorav de er sammensatt.

Den anførte synergistiske effekt strekker seg over et vidt blandingsområde av forbindelsene I og II. Som oppført nærmere i eksemplene kan det i forhold til enkeltkomponentene allerede opp-nås en økning av hvithetsgraden og lønnsomheten når det på 1 vektdel av forbindelse I anvendes 0,1 deler av forbindelse II resp. på en del av forbindelse II, 0,1 deler av forbindelse I. Fortrinnsvis kommer det på 1 vektdel av forbindelse I til anvendelse 0,5 - 1,5 vektdeler av forbindelse II.

Ved dispersjonenes fremstilling betjener man seg av

de vanlige dispergerings- og stabiliseringsmidler, som f.eks. oks-etylerte alkylfenoler, som oksetylert"nonylfenol eller di-(metoksy-metyl)-anisol, videre delvis forsåpede polyvinylacetater av forskjellig kjedelengde og forskjellig restinnhold av polyvinylacetat. Som maleaggregater for oppnåelse av godt dispergerbare produkter kan det anvendes kulemøller, kolloidmøller, perlemøller og disper-sjonsknaere. Det er også mulig å dispergere enkeltkomponentene med de angitte fordelingsmidler for seg og a blande i dispergert form.

Den ferdige dispersjon har hensiktsmessig følgende sammensetning (i vekt%) :

5 - 10% av forbindelse I

5 - 10% av forbindelse II

5 - 20% av dispergeringsmiddel (og andre hjelpemidler)

60 - 85% vann.

Ytterligere enkeltheter fremgår av følgende eksempler. Prosentene er å forstå som vekt% og delene betyr vektdeler. Eksempel 1.

En bleket vevnad av polyetylenglykoltereftalattråder behandles i forholdet 1 : 20 i et bad som inneholder i dispergert form 0,05 g/liter av en blanding bestående av 1 del av forbindelse

III

og en del av forbindelse IV

Innvirkningstiden ved 120°C utgjør '45 minutter. Deretter blir det som vanlig spylt og tørket.

Det således behandlede tekstilgods viser en høy hvithetsgrad som fremtrer tydelig mer brilliant enn den som man får under ellers like betingelser med dispersjoner, som hver gang inneholder 0,05 g/liter av enkeltkomponentene av den angitte blanding.

Den i eksempel 1 angitte dispersjon kan fremstilles

på følgende måte.

Forbindelse III og IV grøvblandes i det angitte forhold og innføres i omtrent den dobbelte vannmengde, som som dispergeringsmiddel inneholder en blanding av like deler av et tilleirings-produkt av 20 mol etylenoksyd på 1 mol honylfenol, et med dimetyl-sulfat metylert kondénsasjonsprodukt av fenol med 4 mol formaldehyd såvel som et delvis forsåpet polyvinylacetat (K-verdi 50). Bland-. ingen underkastes på en perlemølle en finmaling inntil omtrent halvparten av alle partiklene har en størrelse rundt l^u og opp-fylles med vann til en konsentrasjon på ca. 10%, referert til lys-gjøringsblanding.

Eksempel 2.

En vevnad av polyetylenglykol-tereftalattråder behandles i forholdet 1 : 20 i et bad som inneholder 1 g/liter natriumklorid og i dispergert form 0,07 g/liter av en blanding bestående av 9 deler av forbindelse III (eksempel 1) og 1 del av forbindelse

V,

pH-verdien innstilles med maursyre på 3,5 og tekstilgodset behandles først 2 timer ved 80°C og deretter 45 minutter under trykk ved 120°C. Etter spyling og tørking viser tekstilmaterialet meget høy hvithetsgrad, som fremtrer mer nøytralt og dermed penere enn den som man får under ellers like betingelser med dispersjoner av 0,07 g/liter av enkeltkomponentene av den angitte blanding.

Eksempel 3-

En bleket vevnad av polyetylenglykoltereftalattråder behandles i forhold 1 : 30 i et bad som i dispergert form inneholder 0,03 g/liter av en blanding, bestående av 2 deler av forbindelse VI

og 8 deler av forbindelse VII

samt 2 g/liter benzosyremetylester som carrier. Man behandler vev-naden i 30 minutter ved 100°C og får etter spyling og tørkning en hvithetsgrad som er mer nøytral enn den som man får under anvendelse av dispersjoner av samme konsentrasjon,av enkeltkomponentene av den angitte blanding.

Eksempel 4.

En bleket vevnad av polyetylenglykoltereftalattråder fuktes med en dispersjon som inneholder 1 g/liter av en blanding av 4 deler av forbindelse III (eksempel 1) og 6 deler av forbindelse

VIII

Det således behandlede tekstilmateriale avpresses mellom valser inntil, det bare inneholder 60% av dets tørrvekt av væske og utsettes deretter i 30 sekunder for en varmluftbehandling på 200°C.

Den således behandlede vevnad har en utmerket hvithetsgrad som er høyere enn den som man får under ellers like betingelser med dispersjonene som inneholder 1 g/liter av enkeltkomponentene av den angitte blanding.

Eksempel 5-

En vevnad av polyamidtråder av typen nylon 6 fuktes med en dispersjon som inneholder 1 g/liter av en blanding av 7 deler av forbindelse III og 3 deler av forbindelse IV (begge eksempel 1). Det således fuktede tekstilmateriale avpresses mellom valser inntil det bare ennå inneholder 50% av dets tørrvekt av væske og utsettes deretter i 30 sekunder for en varmluftbehandling av 190°C. '

Den således behandlede vevnad viser en utmerket hvithetsgrad som er vesentlig mer brilliant enn den som fåes under ellers like betingelser med dispersjoner som inneholder 1 g pr. liter av enkeltkomponentene av den angitte blanding.

Eksempel 6.

En vevnad av polyakrylnitrilfibre behandles i forhold

1 : 40 med et bad som inneholder 1 g/li.ter natriumklorid og i dispergert form 0,025 g/liter av en blanding av 1 del av forbindelse VI (eksempel 3) og 9 deler av forbindelse VII (eksempel 4). Badets pH-verdi innstilles med maursyretil 3- Man bleker i 2 timer ved 80°C og oppvarmer deretter i 30 minutter ved 100°C.

Etter spyling og tørkning viser tekstilmaterialet en meget'høy hvithetsgrad som er tydelig mer nøytral og dermed penere enn den som fåes når det under ellers like betingelser anvendes dispersjoner som hver gang inneholder 0,025 g/l av'den angitte blandings enkeltkomponenter.

Det ble gjennomført sammenligning av følgende lys-gjøringskomponenter resp. blandinger:

Gjennomføring av forsøket.

1. Oppløsning av den optiske lysgjører.

Hver gang 100 mg lysgjører oppløst klart i 5 ml dimetyl-formamid under lett oppvarmning og etter tilsetning av 5 ml av en dispergator (nonylfenol-polyglykoleter med gjennomsnittlig 9 mol etyloksyd pr. mol fenol) oppfylt med destillert vann til 100 ml. 2. Lysgjøring av polyetylenglykoltereftalat etter HT- fremgangsmåten.

( Mønsterprøve I).

Polyetylenglykoltereftalat-vevnadsprøver ble behandlet

i et badforhold 1:20 i 30 minutter ved 120°C i et bad som inneholdt

0, 1% réferert til varevekt, av optisk lysgjører. Deretter ble det spylt og tørket på vanlig måte. 3. Lysgjøring av polyamid- 6 ifølge opptrekningsfremgangsmåten ( mønsterprøve II).

Polyamid-6-råvare ble behandlet 30 minutter ved 80°C

i et bad, som inneholdt 0, 1% optisk lysgjører og 1% maursyre (badets pH = 4). Deretter ble det spylt og tørket på vanlig måte. 4. Lysgjøring av cellulose- 2 1/ 2 — acetat etter opptrekningsfremgahgs-måten ( mønsterprøve III).

Cellulose-2 1/2-acetat vevnadsprøver ble behandlet

45 minutter ved 85°C i et bad, som inneholdt 0, 1% av optisk lys-gjører. Deretter ble det spylt og tørket på vanlig måte.

5. Bestemmelse av hvithetsgraden.

Vevnadens hvithetsgrad ble bestemt med Zeiss-Elrepho-apparat under anvendelse av FM-filter og normal lystype C og hvithetsgraden beregnet ifølge Berger.

De således oppnådde verdier er gjengitt i følgende tabell.

Av enkeltkomponentene ble det hver gang anvendt 0, 1%, referert til varevekten, for prøvene 8 hver gang 0,04% A og 0, 06% B^ og for de øvrige prøver blandinger av hver gang 0,05% av komponentene.

<*> Polyester = polyetylenglykoltereftalat ;<*> Acetat = cellulose- 2 1/2-acetat.

Claims

Vandige dispersjoner for optisk lysgjøring av syntetiske tekstilfibre eller blandingsvevnader, karakterisert ved at dispersjonen inneholder blandinger av de hver for seg kjente forbindelser med formel I

hvori R og R' betyr hydrogenatomer, en karboksy- eller en med en lavere, 1 til 4 C-atomholdig alkohol forestret karboksygruppe, og en forbindelse med formel II

hvori X betyr en cyan-, en karboksy- eller en med en lavere 1 til 4 C-atomholdig alkohol forestret karboksygruppe og og R2 betyr hydrogenatomer, lavere alkylgrupper eller sammen betyr en påkonden-sert 5- eller 6-leddet hydroaromatisk karbocyklisk ring ti et blandingsforhold fra 10:1 til 1:10 vektdeler av forbindelsene med formlene I og II.