NO129901B - - Google Patents

Description

Fremgangsmåte til fremstilling av et oppvarmbart vindu.

Foreliggende oppfinnelse angår fremstilling av oppvårm-

bare vinduer for; k^bretbyér omfattende et enkelt herdet sikkerhets-

glass forsynt på-minst én åv sine sider méd elektrisk ledende bånd som danner motståndsbppvårtiting, idet disse bånd er brent ved hby temperatur til glassets overflate og ér anordnet med en avstand seg imellom som ér hensiktsmessig og ér forblindet parallelt ved hjelp av bånd som har bedre ledningsevne.

Dé nevnte bånd utgires åv én éléktrisk ledende blanding

soin har en bestemt'1 motstand idet denne blanding er fremstilt fortrinnsvis ved brenning åv én fin suspéhsjon åv metallisk-" sblv og en fritté ved lavt sméltépunkt i ét organisk bindemiddel. Avset-

ningen av denne suspensjon på minst én av vinduets flater i form av bånd kan utfores enten.ved ekstrudering av den nevnte suspensjon i form av tynne tråder ved hjelp av sproyter som forskyves med ensartet hastighet ifolge en bestemt bane, eller ved' å;anvende en trykkfremgangsmåté slik som silketrykk.

• Det har likeledes vært foreslått å lokalt ibrsterke motstandsbåndene. ved å utfore en ekstra avsetning av metall slik,, son kobber, galvanoplastisk, samt å overtrekke den metalliske sammen-setning særlig-med., forsterkende lag med et beskyttelsesmateriale

slik som emalje eller lakk..........

Generelt munner motstandsbåndene som er anbragt parallelt seg .imellpm..;ut ved kollektorbånd av en slik fasong at de har elektriske motstander som er vesentlig like.. Alt etter formen på glasset eller fordelingen av ledningsnettet kan motstandsbåndene være av forskjellig lengde slik at for samme, spesifikke motstand av materialet, blir den individuelle motstand og folgelig deres oppvarming en funksjon av lengden. Men en uensartet oppvarming' av motstandsbåndene er selvfolgelig' uonsket. Det er derfor nød-vendig å korrigere denne tendens for å fremkalle motstandsbånd som har samme oppvarming for i storst mulig grad'å oppnå et ensartet synsfelt.

Dette oppnås ifolge foreliggende oppfinnelse ved at man i en fremgangsmåte til fremstilling av et oppvarmbart vindu hvor det på vinduet avsettes et nett av motstandsbånd av et materiale som er sammensatt av en blanding av metallisk solv og en fritte i et organisk bindemiddel, idet de nevnte motstandsbånd som brennes på vinduet har forskjellige motstandsverdier, som materiale,! -de enkelte,bånd,anvender blandinger som har varierende .-mengder av solv. og fritte.. .Ved utforeisen av oppfinnelsen kan det anvendes et apparat som tillater å påfore den nevnte blanding på et glass eller'vindu ved langs deisme, å forskyve apparatet i kontakt med glasset idet apparatet omfatter et antall av hulrom som er åpne utover og er egnet til å sikre en progressiv overforing av den -.névnté blanding og således e\. matningsanordning like til glass--ovérf laten... \ . . v," Et slikt apparat omfatter vesentlig et -rullende organ slik- som ..ét lite ,hjul; eller-valS\e egnet,til. å gå ,med en hensiktsmessig hastighet langs glasset uriner et hensiktsmessig trykk idet dette organ er forsynt ved periferien med et antall riller eller tenner som, på grunn av rotasjonsbevegelsen av organet, passerer etter hverandre på tvers av matningsanordningen som fyller disse med et volum av blandingen idet hver rille heller ut denne blandingen på glasset når den kommer i kontakt med dette.

Det er videre fastslått at motstanden for de ledende blandinger som anvendes ved utovelse av. oppfinnelsen og særlig slike som omfatter en suspensjon av fint solv, kan okes etter onske og da i vesentlig grad uten begrensninger ved å oke den mengde glasur som folger med i blandingen og særlig ved å inkor-porer? en fritte med lavt smeltepunkt i en vanlig ledende blanding. Resultatet av dette er at det er mulig etter onske å regulere motstanden for disse ledende bånd eller en gruppe av disse uten å modifisere geometrien, men kun regulere motstanden for den anvendte solvsuspensjon ved å variere blandingen fra et hjul til et annet i mengder av blandingen med relativt lav motstand og ekstra glasur av glassaktig konsistens.

Endelig blir oppfinnelsen anvendelig når man deretter forsterker båndene galvanoplastisk da forsterkningens intensitet er avhengig av deres motstand.

Oppfinnelsen går videre ut på å skaffe et oppvarmbart vindu i hvilket motstandsbåndene eller grupper av motstandsbånd har en lineær motstand som er forskjellig fra nabobånd eller grupper av nabobånd, hvilket skriver seg fra et forskjellig tverrsnitt som er gitt disse bånd f.eks. ved rullende organer som gir forskjellig tykkelse eller fra anvendelse av forskjellige mengder metallisk solv og fritte i sammensetningen av disse bånd.

Oppfinnelsen vil forklares i folgende beskrivelse i forbindelse med tegningene som er vist. som eksempler. Fig. 1 er en kurve som viser den elektriske motstand for blandingen ifolge oppfinnelsen som funksjon av konsentrasjonen av glassaktig glasur. Fig. 2 er et sideoppriss av en foretrukken utforelsesform for et apparat for påforing av denne blanding idet apparatet er festet til et stativ som tillater en mekanisk utovelse av fremgangsmåten ifolge oppfinnelsen.

Fig. 3 er et snitt etter linjen III-III på fig. 2.

Fig. 4 er et uttrukket riss av et apparat ifolge fig. 2 og 3. Fig. 5 er et uttrukket detaljriss i storre målestokk og som viser anbringelsen av tannhjulet i apparatet. Fig. 6 er et detaljriss i meget stor målestokk av periferien for dette tannhjul. Fig. 7 og 8 er skjematiske riss av oppvarmbare vinduer som kan fremstilles ifolge foreliggende oppfinnelse og er egnet til å danne bakvinduet i en bil. Fig. 9 er et riss av en variant av et vindu utstyrt med elektriske kontrollanordninger.

Som det er antydet ovenfor, er de forbedringer som fåes ifolge foreliggende.oppfinnelse et resultat stort sett av mulig-heten av etter onske å regulere motstanden i hver enkelt av avsetn-ingslinjene eller båndene for å oppnå motstandsbånd med en bestemt motstand ved innforing i blandingene av en variabel mengde av den andel som utgjor glasuren.

Forsok som er utfort viser at en okning av andelen av 0 glasur forbundet med metall i den elektroledende blanding uttryk-kes ved en okning av motstanden ifolge en i det vesentlige eks-ponensiell funksjon slik som eksemplet på fig. 1 viser, hvor motstanden til kvadratet for en slik blanding uttrykt som -^-/kvadrat er angitt som en funksjon av innholdet av glassaktig glasur C SV, uttrykt i vektprosent av denne blanding. Det skal forstås at den kurve som er vist på fig. 1 ikke er bestemt antalytisk, men er etablert ved å gå ut fra eksperimentelle resultater hvorav de vik-tigste er angitt i folgende tabell:

For å oppnå et tilfredsstillende vindu kan det finnes at det må utfores motstandsbånd med liten tykkelse f.eks. av en stør-relsesorden på 0,01 mm med en ensartet bredde som generelt fra 0,5 til 1 mm og fortrinnsvis mellom ca. 0,7 og 0,9 mm hvis grent er er noyaktig definert og hvis motstand er meget noyaktig den som onskes. Slike bånd kan lett utfores ved hjelp av apparatet som er vist på fig. 2 - 6 og som utgjor en del åv foreliggende oppfinnelse.

Det vesentlige organ i dette apparat utgjores av et hjul med fine tenner 10 hvis profil er vist i detalj på fig. 5. Tykkel-sen av et slikt hjul er eksperimentelt bestemt som en funksjon av motstandsbåndets storrelse. Trinnene, dybden P og volumet av det rom som befinner seg mellom tennene, er valgt som funksjon av den blanding som skal avsettes over en gitt lengde.

Hjulet 10 som er forsynt med tenner kan være montert på en akse 11 i det indre- av en sliss 12 på hodet 13 av en ledning 14, hvis nedre åpning 15 (fig. 5) munner ut i slissen eller ut-sparingen 12 og bestemmer beliggenheten hvor rillene på tannhjulet 10 blir matet med den anvendte blanding.

Det er blitt funnet at mengden av den bestemte avsetning av den flytende blanding på overflaten S ved hjelp av tannhjulet ikke i noen vesentlig grad avhenger av hastigheten på

dette hjul når denne forblir innen hensiktsmessige grenser.

Denne karakteristiske fordel er et resultat av over-foringen av blandingen til åpninger i hjulet i rommet hvis volum er noyaktig definert takket være passasjen av kantene på rillene langs slissen 12. Dette resultat er særlig interessant da det tillater å avsette de forskjellige bånd med forskjellige eller variable hastigheter eller med. momentane avbrytelser uten noen særlig variasjon av tverrsnittet for de erholdte bånd.

Diameteren D for hjulet er valgt slik at det oppnås en tannet buelengde som er hensiktsmessig til den beliggenhet hvor hjulet mates av blandingen som svarer til den tilstedeværende tilsetning og til beliggenheten hvor hjulet avsetter denne blanding på overflaten S. De karakteristiske dimensjoner av apparatet kan lett bestemmes ved forsok og modifiseres som en funksjon av de anvendte blandingers fluiditet.

■Således oppnås f,eks. motstandsbånd med en bredde på

0,9 mm lett ved å anvende et apparat som er utstyrt med et tannhjul 10 av rustfritt stål med en tykkelse på 0,5 mm hvis riller

som atskiller tennene har en dybde P på 0,2 mm og hvis sider på tennene danner en vinkel A på 45°. Hodet på tennene har en storrelse på 0,35 mm og diameteren for hjulet var 13 mm og antall tenner lik 123. Tannhjulet var forskjcvet i kontakt med overflaten S med en hastighet på 3 m/min. med en påforingskraft på ca. 1 kg, tilstrekkelig til å oppnå en rulling uten glidning.

Ledningen 14 er forbundet i den nedre del 16 med et re-servoir 17 forsynt med en kork 18 ved sin ovre del. En stift 19 hindrer svingning av enheten 13, 14 og folgelig av hjulet 10

i forhold til reservoiret 17. Det indre volum av reservoiret er tilstrekkelig til å sikre en tilfredsstillende anvendelsesvarig-het mellom to fyllinger uten å forandre blandingen eller homo-geniteten av blandingen som inneholdes i reservoiret.

Reservoiret 17 er anbragt i en sylindrisk holder 20 omfattende en rille 21 hvor en kile 22 er i glidende inngrep og som er fast med reservoiret 17 for å holde hjulet 10 i den onskede stilling i forhold til en armatur 23. En settskrue 24 gjor holderen 20 fast forbundet med armaturen.

Beholderen 17 er videre fast med en krave 25 som kan gå

i ett med denne og på hvilken en fjær 26 har anlegg og hvis ovre ende er i kontakt med den nedre flate av holderen 20 slik at det på hjulet 10 utoves et trykk som er vendt nedover. En ringmutter 27, som holdes av en settskrue 28 begrenser forskyvningen nedover av reservoiret 17 og tillater å regulere spenningen på fjæren 26.

Apparatet som er beskrevet i forbindelse med fig. 2 og

6 kan være forsynt med en finger eller holdeanordninger som tillater en manuell bruk idet det anvendes foringsanordninger som tillater å oppnå den onskede konfigurasjon av båndene.

Som det har vært antydet ovenfor, er den totale andel for apparatet for en lengde av båndet praktisk talt uavhengig av den hastighet med hvilken det forskyves, idet hver rille, som atskiller tennene på hjulet 10, fylles fullstendig med den anvendte blanding under den vinkelrette passasje av uttomniqgsåpningen 15 for reservoiret 17 og. tommer seg fullstendig på overflaten S på vinduet når den kommer i kontakt med dette.

En armatur slik som 23 kan være utstyrt med ett eller flere like apparater, slik at de samtidig gir et antall motstandsbånd ved hjelp av en mekanisk anordning som eventuelt kan virke

autmatisk.

Med det apparat som nettopp er beskrevet er det således mulig å f.eks. fremstille et bakvindu som kan oppvarmes for kjore toyer, slik som er vist ved 30 på fig. 7, idet det samtidig anbringes parallelt et antall motstandsbånd 31 ved hjelp av et antall apparater anbragt som kamtenner i forhold til en armatur 23, slik at det kan anbringes og forskyves etter de rettlinjede baner som er parallelle med vinduets overflate for boyningen av dette. Man kan likeledes fremstille et bakvindu for kjoretoyer av den type som er vist ved 32 på fig. 8 og som omfatter et antall motstandsbånd 33 som er parallelle, men kurvet ifolge en sirkelbue.

I det forste tilfelle (vindu ifolge fig. 7) er armaturen som holder de forskjellige apparater forskjovet ifolge en rettlinjet bane i forhold til vinduet, mens i det annet tilfelle (vindu ifolge fig. 8) kan armaturen svinge omkring en felles akse med konsentriske bånd 33.

Banene for de forskjellige apparater behover hverken være rettlinjet eller sirkulære slik at de kan holdes og fores hensiktsmessig etter armaturen som holder apparatene. Man skal bemerke at apparatene som forskyves samtidig beveges med forskjellige hastigheter ifolge den onskede konfigurasjon (f.eks. fig. 8), men av grunner som angitt ovenfor forer dette ikke til noen ulempe. Det skal forståes at i et slikt tilfelle er det mulig å anvende hjul 10 med forskjellig tykkelse for å oppnå bånd med forskjellig lengde, men med kompensert oppvarming.

Båndene slik som 31 og 33 har forbundne ender parallelt med kollektorbåndene slik som 34 og 35. Ifolge en annen fordel ved oppfinnelsen er de fremstilte motstandsbånd fullstendig for-enlige med dannelsen av båndene for forbindelsen slik som 34 og 35 dannet av en pastablanding på basis av solv eller en legering omfattende kobber eller et annet metall som er en god leder, idet den nevnte blanding er egnet til å påfores vinduet ved induksjon i flytende form eller ved projeksjon i smeltet tilstand. Fig. 9 viser en annen utforelsesform for oppvarmbart bilvindu 36 omfattende et antall 37 motstandsbånd anbragt parallelt og sammensatt av rettlinjede segmenter som danner spisse vinkler seg imellom. Fremgangsmåten og apparatet som er beskrevet ovenfor passer utmerket for oppnåelse av en slik konfigurasjon. Fig. 9 viser også, rent skjematisk, en elektrisk krets for mating og kontroll av motstandsbåndene. Kollektorbåndene 38 og 29 er forbundet med klemskruer til en kilde for elektrisk strom 40, som utgjbres f.eks. av en akkumulator for kjoretoyet. Eruav forbindelsesledningene 41 har en bryter som kan kontrolleres av vognens forer og som tillater mating av motstandsbåndene eller avbrytning av oppvarmingen. Ledningen 41 og bryteren 42 er fortrinnsvis i serie med hovedbryteren 43 for hovedkretsen 45 for kjbretbyet, idet denne bryter selv påvirkes på kjent måte ved hjelp av en nbkkel 44. En signalanordning slik som en lampe 46 forbundet med matningskretsen for motstandsbåndene tillater at man får bekreftet at disse mates riktig.

Man skal videre bemerke at det beskrevne apparat tillater en jevn avsetning og en regulering av motstandsblandinger for hvilken som helst fluiditet av disse blandinger, og det er mulig noyaktig å regulere deres motstand ved å tilfore stoffer. Man kan f.eks. inkorporere titanoksyd eller aluminiumoksyd for å oke motstanden og tinnoksyd for å senke denne. Disse tilsetninger viser seg naturligvis ved store, variasjoner i fluiditeten for blandingen som imidlertid er uten ulempe for anvendelsen i apparatet som beskrevet i det foregående.

Fig. 1 viser klart at det er mulig i et meget stort område å regulere motstanden for den anvendte blanding. For et vindu med kjente dimensjoner vil man således begynne med å beregne den kalori-energi som er nbdvendig for å gi den onskede kraft pr. flateenhet (f.eks. 2 til 8 watt/dm 2 og fortrinnsvis ca. 4 watt/m 2). Idet det tas hensyn til matningsspenningen i kretsen, kan man

lett utlede den totale motstand som er nbdvendig for motstå1ds-båndene. Det er imidlertid tilstrekkelig å ta i betraktning de geometriske parametere for oppvarmingselementene (antall, lengde og tverrsnitt for motstandsbåndene) for å oppnå en spesifikk motstand for blandingen som skal anvendes og som det sees av fig. 1, er det mulig derav å utlede innholdet av glassaktig glasur i denne blanding.

På grunn av det meget store område for blandinger som kan anvendes og særlig i det mest interessante parti for kurven på fig. 1 (blandinger hvis konsentrasjon av glasur C Svligger mellom 20 og 50 - 60 vektprosent) kan man oppnå motstandsbånd med samme storrelse' og lik motstand, men forskjellig lengde, ved å gå ut fra forskjellige blandinger. Det er klart at variasjoner i motstand som er erholdt tillater å dekke alle tilfeller som kommer på tale på en måte som er mere fordelaktig enn en variasjon av båndenes lengde. Man kan særlig dra nytte av det tilfelle for oppvarmingssystemer som er vist ved 33 på fig. 8 og ved 37 på

fig. 9. De apparater som er anvendt for avsetninger av blandinger kan være matet med blandinger hvis innhold av glasur er forskjellig.

Solvsuspensjonen og glasur med lavt smeltepunkt som anvendt i blandingene ifolge oppfinnelsen kan være av kjent klassisk type. Således er kurven på fig. 1 oppstått ved å gå ut fra resultater oppnådd med forskjellige blandinger omfattende en suspensjon av mikroskopiske små blader av solv i en terpentinolje (f,eks.

"Préparation d'argent F S P 1" som produseres og selges av Johnson & Mattews) og en glasur som består av en pulverformet fritte bland-et på homogen måte med et fortynningsmiddel av oljetypen (f.eks. pulver "1 - 19 147" og olje "8-80 710", som produseres og markeds-føres av Degussa).

Claims (2)

1. Fremgangsmåte til fremstilling av et oppvarmbart vindu hvor det på vinduet avsettes et nett av motstandsbånd av et materiale som er sammensatt av en blanding av metallisk solv og en fritte i et organisk bindemiddel, idet de nevnte motstandsbånd som brennes på vinduet,har forskjellige motstandsverdier, karakterisert ved at man som materiale i de enkelte bånd anvender blandinger som har varierende mengder av solv og fritte.

2. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, karakterisert ved at man til en hovedblanding som omfatter solv og fritte, setter en mengde fritte som varierer fra bånd til bånd.