NO132875B - - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører .en ny fremgangs-

måte til fremstilling av bleomycin-antibiotika med den generelle formel I:

R <1> er hydrogen eller alkyl med 1-4 karbonatomer, R <2>er hydrogen, alkyl med 1-4 karbonatomer, -C-NH2, -(CH2)n~0R^,

WH

ved dyrking av en bleomycindannende stamme av Streptomyces verticillus i et næringsmedium,' og denne fremgangsmåte er kjennetegnet ved at dyrkingen foretas i nærvær av en aminoforbindelse med formelen:

betydning, eller i nærvær av en forbindelse som i dyrknings-væsken kan omdannes til en av de nevnte , aminoforbindel se: ,

hvorved de':• selektivt dannes en kjent eller ny bleomycinforbindelse tilsvarende de nevnte aminoforbindelser, hvoretter de dannede bleorayeiner utvinnes fra kulturmediet ved hjelp av i og for seg .kjente metoder.

Bleomycinene er kjente anti-svulst antibiotika, noe som ble oppdaget av Umezawa et al., og de oppnås ved at en bleomycinfremstillende stamme hørende til aktinomycéten Streptomyces verticillus (f.eks. ATCC nr. 15003) aerobt dyrkes under omrøring i et næringsmedium inneholdende hirsemel (hoved-komponent: maltose), glukosé, soyabønnepulver, maisstøpevæske, natriumklorid, kaliumf osf at, sinksulfat, kobbersulf at, etc, hvoretter det resulterende bleomycin isoleres og utvinnes i form av et hydroklorid eller et sulfat fra kulturvæsken ved hjelp av slike metoder som f.eks. en ioneutbytningsharpiks. De inneholder A^ k ?, Ag' , A^, , Ag, Bg, Bj, B^, B5, Bg og lignende komponenter (heretter betegnet bleomycin-komponen-tene) og når de ytterligere underkastes en behandling for fjer-ning av kobberet, kan disse bleomycinkomponenter oppnås i form av hvite pulvere. Bleomycin blir vanligvis anvendt som et generelt begrep for antibiotika inneholdende disse komponenter (britisk patent nr. 1.038.242).

Når dyrkingen utføres under vanlige betingelser, blir disse bleomycinkomponenter fremstilt samtidigmen forhol-det mellom de individuelle komponenter er ikke fastlagt,-og man får i de fleste tilfeller hovedsakelig fremstilt bleomycinene A2 og B2.

Med det formål å frembringe en fremgangsmåte hvor de ønskelige bleomycinkomponenter selektivt kan fremstilles med gunstig utbytte, har man forut for foreliggende oppfinnelse bestemt strukturen av de forskjellige typer bleomyciner, hvorved man har fastlagt at bleomycinkomponentene har en struktur av den type som angitt ved hjelp av formel (I), og at R i formelen er avhengig av den type bleomycinkomponent man har.''

Basert på ovennevnte kunnskap har man så studert hva som skjer når forskjellige aminoforbindelser som tilsvarer sidekjeden R i ovennevnte formel, eller aminoforbindelser som lar seg omdanne under,nevnte kultur til aminer som tilsvarer nevnte sidekjede, tilsettes kulturvæsken inneholdende de bleomycin-fremstillende stammer. Man har på grunnlag av dette funnet at de ønskede bleomycinkomponenter kan fremstilles i gunstig utbytte, og når visse typer aminoforbindelser tilsettes, så får man fremstilt nye bleomyciner som er forskjellige fra de tidligere kj ente- bleomyciner, og at disse kan .utvinnes fra kulturvæsken og renses med høyt utbytte. Foreliggende oppfinnelse er basert på disse oppdagelser.

De typiske aminoforbindelser som kan anvendes i foreliggende oppfinnelse er gitt i tabell 1.

Når 3-aminopropy1-dimetylsulfoniumbromid eller

3-amino-3-karboksylpropyl-dimetylsulfoniumklorid f. eks . tilsettes som aminoforbindelsen til et næringsmedium hvori det dyrkes en bleomycinfremstillende stamme av Streptomyces verticillus, . så fremmer dette fremstillingen av bleomycin A2 i så sterk grad at denne komponent blir dominerende blant de.fremstilte

bleomyciner. Likeledes kan man ved å tilsette hydrokloridet av agmatin ^NH_2-(CH2)^ - NH-C-NH2j øke innholdet av bleomycin B2,

NH

mens en tilsetning av 1,4-diaminobutan øker inn-

-holdeu av bleomycin A^, mens en tilsetning av spermidin ^NH2-(CE2)3-NH-^H2)|4-NH2Vøker innholdet av bleomycin A^. En tilsetning av spermin fNH2"(CH2)^-NH-(CH2)^-NH-(CH?)j-NH^)

resulterer også i en fremstilling av

bleomycin A^ hvori det i sidekjeden er spermidin, som under dyrkingen er blitt fremstilt fra spermin. Hvis man har en stamme som har en sterk evne til å omdanne spermin til spermidin, så vil en tilsetning av spermin i alt vesentlig resultere i en fremstilling av bleomycin A^. Likeledes vil en tilsetning av f.eks. 1,2-diaminoetan eller 1,3-diaminopropan resultere i en fremstilling av de nye forbindelser 2-aminoetylamino-bleomycin eller 3-aminopropylamino-bleomyein. Videre vil en kjede-polyaminoforbindelse, slik som N,N-bis(3-aminopropyl)-metylamin i alt vesentlig frembringe et nytt bleomycin 3-(N-mety1-N-3-aminopropyl)-aminopropylamino-bleomycin med samme sidekjede som i den tilsatte forbindelse, og dessuten vil et lavmolekylært amin som er blitt dannet fra nevnte additiv under dyrkingen gi et biprodukt 3-N-metylaminopropylamino-bleomycin.

Generelt anvendes aminoforbindelsene som skal tilsettes som sådanne eller i form av salter av uorganiske syrer, men konsentrasjonen vil følgeiig variere. Por eksempel i forbindelse med 3-aminopropy1-dimetylsulfoniumbromid, spermin og spermidin, er det nødvendig med minst en konsentrasjon på 0,2 - 9,4 mg/ml, mens man ved en anvendelse av 3-amino-3-karboksyl-propy1-dimetylsulfoniumklorid trenger en høy konsentrasjon på minst 40 mg/ml. Videre kan det nevnes at' det i forbindelse med N-(3-aminopropyl)-morfolin og N-(3-morfolinopropy1)-1,3_ diaminopropan, er tilstrekkelig med en konsentrasjon varierende fra 0,1 til 0,5 mg/ml, mens man i forbindelse med N-(2-amino-ety1)-piperazin og N-(3-metoksypropyl)-l,3-diaminopropan er nødvendig med en konsentrasjon på over 2 mg/ml. Vanligvis vil imidlertid en konsentrasjon på ca. 4 mg/ml være tilstrekkelig.

Fremgangsmåten ifølge foreliggende oppfinnelse

utføres på følgende måte:

Det er vanligvis foretrukket å bruke et medium sammensatt hovedsakelig av karbohydrater og nitrogenholdige stoffer, såsom hirsemel, glukose,.stivelse, soyabønnepulver, maisstøpevæske, etc, og hvori det er inkorporert mindre meng-der av uorganiske stoffer såsom kaliumfosfat, kobbersulfat, sinksulfat, natriumklorid, nitrater, etc I dette medium dyr-ker man deretter aerobt en stamme av Streptomyces verticillus. Deretter blir kulturvæsken filtrert og filtratet absorbert på f. eks. en kationeutby tningshai?piks med en reaktiv gruppe, såsom en karboksylgruppe, og blir så eluert med en vandig saltsyre-, oppløsning. Deretter blir eluatet suksessivt underkastet absorbsjonstrinn på aktivt karbon, eluering med en vandig aceton-saltsyreoppløsning, aluminiumoksydabsorbsjon, metanol-eluering, absorbsjon på "Sephadex", (et tørt, uløselig pulver sammensatt av mikroskopiske kuler som er syntetiske, organiske forbindelser avledet fra polysaccharidet dekstran) og eluert med destillert vann, hvorved man får fremstilt, et bleomycin-hydrokloridpulver. For ytterligere rensing hvor dette er nødvendig, er det foretrukket å anvende kromatografisk eluering med ammoniumklorid eller vandig ammoniumformiat-oppløsning, hvor man bruker "CM Sephadex" som bærestoff. Deretter kan eluatet absorberes på aktivt karbon og underkastes trinn med vannvasking og eluering med vandig aceton-saltsyreoppløsning, hvorved man oppnår en ren bleomycinforbindelse.

Hvis man i overensstemmelse med foreliggende oppfinnelse har fått fremstilt en bleomycinkomponent i tilstrekkelig selektiv grad, så. kan separasjonstrinnet, hvor man anvender "CM Sephadex", utelates.

Bleomycinene har den egenskap at de chelaterer seg med kobber og oppnås derved som et blått pulver fra kulturvæsken, men kobberet kan fjernes ved kjent kobberfjernings-teknikk i ethvert ekstraksjons- eller rensningstrinn.

Flere egenskaper for bleomyciner fremstilt ifølge foreliggende .oppfinnelse er angitt i.tabell 1 og 2.

1 infrarøde absorbsjonsspektrum og det ultra-fiolevoe absorbsjonsspektrum for flere forbindelser augitt i tabell 1 er vist på de vedlagte figurer 1-6 på^følgende måte:

Bemerkninger:

(1) Innholdet av det nye bleomycin ble målt på en slik måte at bleomycinet (blandingen av de individuelle komponenter) oppnådd ved dyrkingen og renset slik det er beskrevet ovenfor, ble utskilt ved hjelp av "CM Sephadex" og ble så underkastet ultrafiolett absorbsjonsspektrofotometri. (2) Styrken ble målt ifølge en biologisk prøve hvor man anvendte kobberfritt bleomycin Ag hydroklorid (styrke 9^0 mcg/mg) som standard stoff og M. tuberculosis 607 som prøveorganisme.

(3) Tynnsjiktkromatografi:

absorbsjonsmiddel = siliciumdioksydgel oppløsningsmiddel = 10:9:1 blanding av metanol - 10 %

ammoniumacetat-10 % vandig -ammo-niakkoppløsning.

Papirkromatografi: oppløsningsmiddel =.10 % vandig ammoniumkloridoppløs- ning

(4) N = ninhydrin-reaksjon, S = Sakaguchi-reaksjon.

Det fremgår.av tabell 1 at de nye bleomyciner fremstilt i overensstemmelse med foreliggende oppfinnelse tilsvarer de hittil kjente bleomycinkomponenter med hensyn til utseende og ultrafiolett absorbsjonskurve, men skiller seg tydelig fra disse ved sin styrke (mcg/mg) og Rf-verdier. Videre kan det nevnes at når disse nye stoffer hydrolyseres med sterk syre og hydrolysatene underkastes gasskromatografi, så kan man påvise de aminoforbindelser som er anvendt som additiver i kulturen eller de aminoforbindelser som er dannet under dyrkingen, og man har kunnet bekrefte at de nye bleomyciner har sidekjeder som tilsvarer de tilsatte aminoforbindelser eller de aminoforbindelser som er dannet under dyrkingen.

Ved foreliggende oppfinnelse er det nå mulig selektivt å fremstille de bleomycinkomponenter som er egnet for individuelle terapeutiske formål, og disse bleomycinkomponenter kan fremstilles og utvinnes i høyt utbytte og i ren form. Det kan f.eks. nevnes at bleomycinene Ag og A^, som har meget sterke antisvulst-egenskaper og meget lav toksitet, kan selektivt fremstilles med høyt utbytte. Videre har man kunnet fremstille et nytt bleomycin såsom 3-aminopropylamino-bleomycin, som har utmerket effekt og meget liten toksitet.

Følgende eksempler illustrerer oppfinnelsen.

Eksempel 1

Et medium sammensatt av 6,4 % hirsemel, 0,5 % glukose, 3,5 % soyabønnepulver, 0,75 % maisstøpevæske, 0,3 % natriumklorid, 0,1 % kalium-sekundært fosfat, 0,05 % sinksulfat, 0,01 % kobbersulfat, 0,2 % natriumnitrat og 0,01 % "Toho Nr. 1"

(overflateaktivt middel), ble tilsatt 3-aminopropyl-dimety1-sulfoniumbromid-hydrobromat i et mengdeforhold på 0,4 mg/ml, hvorved man justerte pH i mediet til 6,5- Hver 100 ml av det behandlede medium ble separat tilsatt en Sakaguchi-kolbe og ble deretter sterilisert. Så ble Streptomyces verticillus (ATCC nr. 15003) inokulert i mediet og dyrket ved 2'7°C i 8 døgn under omrøring med en hastighet på 130 omdreininger/minutt. Deretter ble kulturvæskene (samlet 4,5 liter) oppsamlet og filtrert, hvorved man fikk 3,0 liter av et filtrat (styrke 138,8 mg/ml, total styrke 4l6,4 mg). Dette dyrkningsfiltrat ble ført gjennom og absorbert på en kolonne pakket med 200 ml "Amberlite IRC-50"

(en ioneutvekslingsharpiks, H-type), deretter vasket med vann og eluert med 0,5N saltsyre. 1,0 liter av eluatet ble nøytra-lisert, ført gjennom og absorbert på en kolonne pakket med 100 ml aktivt karbon, vasket med vann og så eluert ved hjelp av en 1 : 1 (pr. volum) blanding av aceton og en 0,02N var/'' • saltsyreoppl.øsning, hvoretter de fraksjoner som var aktive

overfor My ..:..,_,eterium 607 ble oppsamlet og konsentrert til tørrhe";. Den resulterende rest ble oppløst i 5 ml av en 80 % rs vandig metanoloppløsning og tilsatt en kolonne pakket med 30 ml nøytral aluminiumoksyd fulgt av en eluering med 80 % vandig metanoloppløsning. Deretter ble de bleomycinholdige fraksjoner oppsamlet og konsentrert til tørrhet, hvorved man fikk 195 mg bleomycinhydroklorid (styrke' 650,7 mcg/mg, total styrke 127 mg).

Utbyttet fra dyrkningsfiltratet var 30,5 %•

Det oppnådde produkt ble skilt i sine enkelte bleomycinkomponenter ved hjelp av en vandig ammoniumformiat-oppløsning på "CM Sephadex"-kolonne, hvorved man fant at det inneholdt 72,2 % bleomycin Ag. Denne separasjonsmetode er betegnet "CM Sephadex"-metoden i de følgende eksempler.

På samme måte som nevnt ovenfor ble det utført eksperimenter ved å anvende som additiver de aminoforbindelser som er angitt i tabell 3- De anvendte betingelser og de oppnådde resultater er også vist i denne tabell.

■

Eksempel 2

Et medium sammensatt av-6,4 % hirsemel, 0,5 %

glukose, 3,5 % soyabønnepulver, 0,75 % maisstøpevæske, 0,3 % natriumklorid, 0,1 % sekundært kaliumfosfat, 0,05 % sinksulfat,

0,01 % kobbersulfat, 0,2 % natriumnitrat og 0,01 % "Tono nr. 1"

(overflateaktivt middel) ble tilsatt 1,2-diaminopropan i et mengdeforhold på 2 mg/ml for derved å justere mediets pH til 6,5. 100 ml av det behandlede medium ble separat tilsatt en Sakaguchi kolbe og ble så sterilisert. Deretter ble Strepto-

myces verticillus (ATTC nr. 15003) inokulert i mediet og dyrket ved 27°C i 192 timer med omrøring med 130 omdreininger/minutt.

Deretter ble dyrkningsvæskene (tilsammen 4,5 liter) oppsamlet

og filtrert, hvorved man fikk et filtrat på 3,56 liter (styrke 190 mcg/ml, total styrke 676,4 mg). Dette dyrkningsfiltrat ble ført gjennom og absorbert på en kolonne pakket med ^200 ml "Amberlite IRC-50" (en syntetisk harpiks, H-form), vasket med vann og så eluert ved hjelp av en 1:1 (pr. volum)-blanding av aceton og 0,02N vandig saltsyre-oppløsning, og de fraksjoner som var aktive overf on- My cobacterium 607 ble oppsamlet og kon-

sentrert til tørrhet. Den resulterende rest ble oppløst i 4 ml av en 80 %'s varlig motanolopp løsning og ble tilsatt en kolonne pakket med 70 ml nøytral :-. i.., i .iiumoksyd fulgt av en eluering med 80 % vandig rsetanolopplcSsning. Deretter ble de bleomycin-

holdige fraksjoner oppsard.e"" og konsentrert til tørrhet, hvor-

etter resten ble oppløst i ... ni vann og tilsatt en kolonne pakket med 20 ml "Sephadex G-25" og eluering ble utført ved hjelp av destillert vann.

Den resulterende blågrønne bleomycinholdige fraksjon

ble utvunnet, suspendert en 0,02 N vandig ammoniumkloridopp-

løsning og tilsatt en kolor.re pakket med 20 ml "CM-Sephadex" og så eluert med en 0.1 molar vandig ammoniumkloridoppløsning.

Deretter ble deis resulterende fraksjon inneholdende

det ønskede stoff tat'; opp cg ført gjennom en kolonne pakket med 5 ml aktivt karbon for absorbsjon av det ønskede stoff,

hvoretter dette ble eluert med en 1:1-b"anding av aceton og vandig 0,02N s alt syre opp ljSs r. ing. Deretter ble eluatet konsen-

trert til tørrhet, hvorved me fikk 35 r.g 2-aminopropylamino-

bleomycin (styrke 2.173 mcg/mg, total si yrke 76,1 mg). Utbytte fra dyrkningsfiltratet var 11,25 %■ 25 mg av det fremstilte stoff ble deretter oppløst i 1 ml metanol og hydrogensulfidgass ble ført inn i oppløsnin-gen i 10 minutter. Deretter bie denne filtrert og filtratet konsentrert til tørrhet, hvorved man oppnådde 20 mg av et kobberfritt 2-aminopropyiamino-bleomycin-hydrcklorid (styrke 2000 mcg/mg, total styrke 40 mg). Dette kobberfrie produkt ble hydrolysert med en 6N vandig saltsyreoppløsning og ble så underkastet papirelektroforese ved pH 1,9 og en spenning på 3000, hvorved man kunne påvise 1,2-diaminopropan.

På samme, måte som angitt ovenfor ble det utført eksperimenter ved å anvende de aminoforbindelser som er angitt i tabell 4 som additiver. Betingelsene i eksperimentene, var som angitt i tabell 4.

Eksempel 3

Et medium s nmensatt av 6,4 $ hirsemel, 0,5 % glukose, 3,5 % soyabønn- pulver, 0,75 % mai?støpevæske, 0,3 % natriumklori i , 0,1 % se'-un,tært kal iurf e sf c-t.. C,05 % sinksulfat, 0,01 % kobbersulfat, 0,: '% natriumnifcrat, 0,01 % silikon og 0,01 % "Toho No. 1" (et overflateaktivt middel) ble tilsatt 1,3-diaminopropan i et mengdeforhold på 2 mg/ml for derved å justere mediets pH til 5,5- 12 liter av det behandlede medium ble tilsatt en 20 liters glasskolbe og ble te sterilisert. Mediet ble så inokuler'", med 800 ml av en kulturvæske inneholdende Streptomyces vert:"cillus (ATCC No. 15003), som var underkastet en rystekultur i 48 timer i et medium av samme sammen-setning som angitt ovenfor, og dy r;;, i ngen ble utført ved 27°C under røring med en hastighet på y-. Q 370 .-.md m./minutt i. 120 timer samtidig som man pr. minutt i oppløs.-.ins^n førte inn et luftvolum som tilsvarte mediets volum, 7. 7 liter av kulturvæsken ble filtrert og filtratet (5,6 lit*» r:, t yrke 148,5 meg/ ml, total styrke 831,6 mg) ble ekstranvrt eg renset på samme måte som angitt i eksempel 1, hvorved man oppredde 230 mg bleomycin-hydroklorid (styrke 734 , 8 meg/mg, total styrke 169 mg). Utbyttet fra kulturfiltratet var 20,'3 %• Dette' hydroklorid ble analysert ifølge "CM-Sephadex"-metoden, hvorved man fant at det inneholdt 84,5 % 3.-aminopropylamino-bleomycin. 200 mg av dette hydroklorid ble oppløst i 10 ml destillert vann, og oppløsnin-gen tilsatt en 50 ml's kolonne pakket med "CM-Sephadex" suspendert i 0,02N vandig ammoniumformiat og så eluert med en 0,1N vandig ammoniumformiatoppløsning, hvorved man fikk fremstilt en fraksjon inneholdende 3-aminopropylamino-bleomycin. Denne fraksjon ble ført gjennom og absorbert på en kolonne pakket med 10 ml aktivt karbon, vasket med vann og så eluert ved hjelp av aceton- 0,02N vandig saltsyreoppløsning (1 : 1 pr. volum). Den resulterende aktive fraksjon ble konsentrert til tørrhet, hvorved man fikk fremstilt 50 mg 3-aminopropylamiho-bleomycin-hydroklorid (styrke 1934 mcg/mg, total styrke 96,7 mg). Utbyttet fra det forannevnte hydroklorid var 65,8 %. ;Det ovenfor angitte stoff ble hydrolysert med 6N saltsyre og overført til en 10 %' s kaustik-sodaoppløsning og ble så underkastet gasskromatografi ved å anvende en kolonne pakket med "Fluropack 80" belagt med "Silicone SF 96", hvorved ;man kunne påvise en topp for 1,3-diaminopropan. ;30 mg av det fremstilte 3-aminopropylamino-bleomycinhydroklorid (styrke 1934 mcg/mg, total styrke 58,02 mg) ble oppløst i 5 ml metanol, hvorpå hydrogensulfidgass ble ført inn i den resulterende oppløsning i 30 minutter, hvorved man fikk et bunnfall av kobbersulfid. Bunnfallet ble isolert ved filt-rering og vasket med metanol. Deretter ble vaskevæsken og filtratet slått sammen og blandingen konsentrert til tørrhet, hvorved man fikk 25 mg kobberfritt 3-aminopropylamino-bleomycin-hydroklorid (styrke 1850 mcg/mg, total styrke 46,35 mg). Utbyttet fra det kobberholdige stoff var 79,7 20 mg av dette kobberfrie 3-aminopropylamino-bleomycin-hydroklorid (styrke 1850 mcg/mg, total styrke 37 mg) ble oppløst i 2 ml destillert vann, tilsatt en kolonne pakket med 5 ml av en anion-utbytningsharpiks, d.v.s. "Amberlite IRA-400" (en svovelsyretype av en ioneutbytningsharpiks), ble deretter eluert med destillert vann, hvorpå eluatet ble konsentrert til tørrhet, noe som gjorde at man fikk fremstilt 15,5 mg av et kobberfritt 3-airiinoprcpylamino-bleomycinsulfat (styrke l850 mcg/mg, total styrke 28,68 mg). Utbyttet fra det kobber-, frie hydroklorid var 77,5 %. ;På samme måte ble det utført eksperimenter ved å anvende de additiver som er angitt i tabell 5- De anvendte betingelser og resultatene er- også vist i denne tabell. ;o ;;Eksempel 4 ;Et medium inneholdende 4,0 % soyabønnepulver, 1,0 % gjærekstrakt, 0,3 %_natriumklorid, 1,0 % soyabønneolje, 0,0007$ kobbersulfat-5H20, 0,0001 % jernsulfat-7H2C, 0,0008 % mangan-klorid-4H20 og.0 ,0002 '% ' sinksulfat-7H20, ble justert til pH 7,0. 120 liter av dette medium ble separat, tilsatt en 500 ml's Sakaguchi-kolbe og ble så sterilisert. Hvert medium ble så ;inokulert med en MA-267-A^stamme (ATCC nr. 21678) isolert i 1965 fra jordsmonn fra Musashino-cho, Saitama-ken, Japan, og identifisert som en variant av Streptomyces.verticillus' og som spesielt fremstiller bleomycin A^. Videre ble spermidinfosfat, som var underkastet en steriliseringsbehandling med "Millipore"-filter tilsatt, slik at mengden av dette stoff ble 0,5 mg/ml. Kulturen ble dyrket ved 27°C i 7 døgn under omrøring med en hastighet på 130 omdr./minutt, 5,2 liter av kulturvæsken ble så oppsamlet og filtrert, og filtratet (4,5 liter, styrke 196 meg/ ml, total styrke 253 mg) ekstrahert og renset på samme måte som ;angitt i eksempel 1, hvorved man fikk fremstilt 137 mg av et ;råpulver av bleomycin A^-hydroklorid (styrke 1846 mcg/mg, total styrke 253 mg). Utbyttet fra kulturvæsken var 28,8 %. Dette råpulver ble underkastet kromatografi ved å anvende en kolonne pakket med 25 ml "Sephadex G-50" og eluert med destillert vann. De resulterende blåfargede aktive fraksjoner ble oppsamlet og konsentrert til tørrhet, hvorved man fikk fremstilt 53,5 mg av et blått pulver (styrke 2613 mcg/mg, total styrke 140 mg), og man fikk bare fremstilt bleomycin Aj-. Utbyttet fra råpulveret var 55,4 %. Ekstinksjonen (E^ <*> ) ved 293 m^u for det oppnådde produkt var 116, og spermidinet i sidekjeden ble påvist når et hydrolysat av produktet med 6N saltsyre ble underkastet gasskromatografi.

Claims (1)

1. .Fremgangsmåte til fremstilling av bleomycin-antib.iotika med d„-:r; generelle formel:

   n er 1 - 3 og n er 2 - 3,

   ved dyrking av en blecmycindannende stamme av Streptomyces verticillus i et næringsmedium, karakterisert ved at dyrkingen foretas i nærvær av en aminoforbindelse med formelen:

   betydning, eller i nærvær av en forbindelse som i dyrknings-væsken kan omdannes til en av de nevnte aminoforbindelser, hvorved det selektivt' dannes en kjent eller ny bleomycinforbindelse tilsvarende nevnte aminoforbindelser, hvoretter de dannede bleomyciner utvinnes fra kulturn. ?diet ved hjelp av i og for seg kjente metode.;'.