NO135190B - - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører en elektro-pneumatisk hammer, ved hvilken et slagstempel som virker på en verk-tøyholder, beveges frem og tilbake ved hjelp av et drivstempel over en luftpute i den samme sylinder som har utblåsingsboringer, gjennom hvilke luftputen kan unnvike når slagstemplet når frem foran utblåsingsboringene sett i inndrivningsretningen, og verktøyet henholdsvis holderen befinner seg utenfor arbeidsstillingen, omfattende en slisset metallring som i denne stilling av slagstemplet støtes gjennom av i det minste en del av slagstemplets skaft og trer i friksjonssluttende forbindelse med dette, og som er radialt utvidbar og igjen frigir slagstemplet under trykkbetingelser, idet ringen i ikke utvidet tilstand har en mindre indre diameter enn stempelskaftet.

Hvis skaftet ved en hammer av denne art rager mindre dypt inn i sylinderen, kan slagstemplet i sylinderen, sett i inndrivningsretningen, trenge så langt forover at utblåsingsboringene i sylinderen frigis av slagstemplets tettende del, hvilket har til følge at luftputen unnviker gjennom utblåsingsboringene og slagstemplet således selv ikke lenger kan bevege seg frem og tilbake ved hjelp av drivstemplet som er i drift. •

Avbrytelsen av slagstemplets bevegelse er særlig av betydning når en hammer av den ovenfor nevnte art fjernes fra det materiale som skal bearbeides og det ikke lenger er ønske-lig at slagstemplet slår mot verktøyet, da alle disse slag i et sådant tilfelle måtte fanges opp av midler på apparatsiden.

Av denne grunn er verktøy hhv. verktøyholdere kjent som er aksialt forskyvbart lagret, således at verktøy- hhv. verktøy-holderskaftet kan unnvike forover sett i inndrivningsretningen når verktøyet fjernes fra det materiale som skal bearbeides. Derved oppheves den fremre veibegrensning av slagstemplet, som er dannet av verktøy- hhv. verktøyholderskaftet, således at slagstemplet kan bevege seg så langt frem i sylinderen at utblåsingsboringene blir frigjort og luftputen kan unnvike.

Ennvidere er det særlig ved borhammere kjent, for å

oppheve slagbevegelsen, å anvende et verktøy hhv. en verktøyhol-der med så kort skaft at slagstemplet kan unnvike forover, sett i inndrivningsretningen, og nå frem foran de utblåsingsboringer som er anordnet i sylinderen.

Hvis hammere av den ovenfor nevnte art anvendes opp-over, oppstår der imidlertid den ulempe at slagstemplet faller tilbake i sin bakre stilling som følge av sin egenvekt, også når verktøyet senkes fra det materiale som bearbeides, således at utblåsingsboringene på ny dekkes og slagstemplet utfører et nytt slag. Ennvidere er det ved maskiner for stor ytelse, som har et slagstempel med forholdsvis stor masse, i en hvilken som helst vilkårlig stilling praktisk mulig at slagstemplets an-slag, når verktøyet befinner seg utenfor arbeidsstillingen, kan bli så stort mot de i sylinderen eller huset anordnede begrens-ningselementer at stemplet kan bli støtt så langt tilbake i sylinderen at utblåsingsboringene igjen blir dekket til og luftputen kan bygge seg opp påny og igjen begrense slagstemplets bevegelse. Slagstemplet vil da aldri komme til stillstand, selv når det ikke befinner seg i inngrep med arbeidsstykket, . således at hele den slagenergi som er bestemt for verktøyet, må fanges opp av midler på selve verktøyet. Det er innlysende at denne store avgivelse av slagenergi til verktøyet vil føre til store beskadigelser eller ødeleggelser av verktøyet i lø-pet av kort tid.

For at slagstemplet ved fjernet verktøy skal bli bragt i en sådan stilling at utblåsingsboringene stenges for

å hindre et nytt slag, er det kjent å anvende holdemidler som tjener til å fastholde slagstemplet i en fremre stilling. Disse holdemidler har f.eks. form av en slisset metallring som trer i friksjonssluttende forbindelse med slagstemplets skaft. Ved en kjent utførelse er denne ring forsynt med en konisk boring. Enden av slagstemplet er gitt en tilsvarende konisk form og vil bli stanset og fastholdt av ringen. En kraftig bremsing av slagstemplet vil imidlertid bevirke at der oppstår

sterke slag mot verktøyet, hvilke etter kort tids bruk vil føre til beskadigelse av enkelte deler, såsom selve ringen.

Ved en annen kjent utførelse er holdemidlet utført som en lukket, elastisk utvidbar ring, fortrinnsvis av gummi eller plast. Denne ring hviler i en omkringløpende not i slagstemplet. Ringer av denne art har imidlertid ikke vist seg heldige i praksis, da de på den ene side ikke kan motstå de høye temperaturer som oppstår som følge av overføringen av sla-get til verktøyet, og på den annen side etter en viss tid blir mekanisk beskadiget av kantene på slagstemplet.

Hensikten med oppfinnelsen er å skaffe en hammer av den ovenfor nevnte art, ved hvilken der oppnås en tiltagende bremsekraft på slagstemplet, hvilket oppnås ved at ringens yttermantel er konisk avsmalnet i inndrivningsretningen og lagret i en tilsvarende utformet fordypning i hammerhuset. Ringen vil da bli trykket inn i den koniske fordypning og de krefter som virker radialt på stemplet, gradvis øket og stemplet bli utsatt for tiltagende avbremsing ved tiltagende gjennomstøt, inntil kreftene til slutt blir så store at stemplet bremses helt opp og fastholdes av ringen. For å muliggjøre en enkel montasje og en lett utskiftbarhet kan fordypningen for ringen f.eks. ha form av en ytterligere ring som er fastklemt mellom sylinderen og verktøyopptakeren. Derved vil den ytterligere ring også tjene som eh aksial slaglengdebegrensning for verktøyet.

For å lette innføringen av slagstemplet i ringen, er den kant av ringen som ligger mellom den indre boring og den stempelsidige endeflate, avfaset. I denne forbindelse har det vist seg særlig gunstig å anvende en konisk avfasing, men det er også mulig å utføre kanten avrundet. En konisk avfasing bevirker ennvidere at ringen i den første fase under slagstemplets gjennomstøting utvider seg under en aksial relativbevegel-se i forhold til fordypningen og en stadig tiltagende avbremsing av slagstemplet inntrer, idet ringen utvider seg og slagstemplets sylindriske boringsavsnitt gjør seg gjeldende.

Oppfinnelsen skal forklares nærmere under henvisning til .tegningen, hvis fig. 1 viser en elektro-pneumatisk borham-mar ifølge oppfinnelsen, delvis i snitt, fig. 2 viser et for-størret utsnitt av partiet II på fig. 1, og fig. 3 viser holde-elementet ifølge, oppfinnelsen i grunnriss.

Som vist på fig. 1 er der til et motorhus 1 festet

et med dette forbundet drevhus 2 og et håndtak 3 med en trykk-bryter 4. Til den øvre ende av motorens aksel er der fastkilt et tannhjul 5 som er i inngrep med et større tannhjul 6 som er stivt forbundet med en hylse 8, hvis nedre del er utformet med tenner 8a. Delen 8 er lagret i et kulelager 7 og bærer på sin øvre ende. ,en veivskive . med en oppadrettet veivtapp 8b, på hvilken den ene ende av en veivarm 17 er lagret. Fortanningen 8a står i inngrep med et tannhjul 9, hvis aksel 11 er lagret i et kulelager 10 og på sin øvre ende bærer et konisk tannhjul 12. Tannhjulene, 9 og 12 er fastkilt på den felles aksel 11, hvis nedre ende er lagret i motorhusets 1 endevegg la. Det koniske tannhjul 12 står i inngrep med et tilsvarende tannhjul 13 som overfører en dreiebevegelse til en sylinder 16 som er lagret i lagre 14 og 15.

Veivarmens 17 annen ende er forbundet med et stempel 18 som er frem og tilbake bevegelig i sylinderen 16, i hvilken der også er anbragt et slagstempel 19, hvis stempel er betegnet med 19a. Rommet 20 mellom de to stempler 18 og 19a inneholder en- luftpute. Slagstemplets 19 kinetiske energi overføres til stempelstangen 19b som ved hjelp av pakninger 16a er tettet mot sylinderrommet 16b. Stempelstangens 19b bevegelse overføres Slagaktig til et verktøyskaft 21a som bærer verktøyet 21 og har føring i en hylse 22. Verktøyskaftet 21a er således forskyvbart i hylsen 22, men kan ikke dreies i denne, idet ruller 23 griper inn i ■ inoter 21b i verktøyskaftet og er ført gjennom sideboringer i hylsen 22. Ved dreining av en hylse 25 som hindres i å forskyves aksialt ved en O-ring 24, kan sperringen av verktøyskaftet 21a foretas på i og for seg kjent måte, dvs. ved at rullene 23 bringes ut av de respektive spor 21b. Verk-tøyhylsen 22 er ved hjelp av en kappemutter 26 og gjenger 26a skrudd sammen med sylinderen 16, således at sylinderens dreiebevegelse overføres til hylsen 22 og dermed til verktøyet 21. Denne dreiebevegelse fra sylinderen 16 til verktøyhylsen 22

kan også skje, ved h-jelp av en kiokobling. Mellom kappemutte-ren 26. og huset 2 er der innlagt en pakning 27 for å hindre

inntrengning av støv eller lignende.

I sylinderens 16 vegg er der anordnet utblåsingsboringer 16c for at den luft som under slagstemplets 19 fremadgåen-de bevegelse befinner seg i sylinderrommet 16b, skal kunne unnvike. Ved slagstemplets 19 etterfølgende tilbakebevegelse kan luften igjen suges inn i sylinderrommet 16b gjennom boringene 16c. Disse boringer er således anbragt i sylinderen 16 at de befinner seg bak stemplet 19a når verktøyet 21 er i arbeidsstilling, som vist på fig. 1 og 2. I denne stilling er boringene 16c åpne for innsugning hhv. utblåsing av luft.

Når borhammeren med verktøyet 21 heves opp fra det materiale som bearbeides, bevirker slagstemplet 19 at verktøyet 21 som er aksialt forskyvbart lagret i hylsen 22, skyves frem-over, da der ikke er tilstede noen motstand i inndrivningsretningen, således at den veibegrensning av slagstemplet 19 som er dannet av verktøy- hhv. verktøyholderskaftet, oppheves og slagstemplet beveger seg forbi boringene 16c og dermed åpner luftputerommet 20. Dette har til følge at der under drivstemp-lets 18 videre slag bare suges luft inn gjennom boringene 16a, henholdsvis støtes luft ut gjennom disse, således at der ikke lenger kan bygge seg opp noen luftpute. Verktøyets 21 aksiale forskyvbarhet i hylsen 22 er sikret ved at lengden av notene 21b er større enn lengden av rullene 23.

For å fastholde slagstemplet i dets fremre stilling, i hvilke boringene 16c er frigitt når verktøyet 21 ikke befinner seg i arbeidsstilling, er der i hylsen 22 anordnet en slisset ring 28 som hindrer at slagstemplet 19 utilsiktet når frem i sin fremre stilling, i hvilken boringene 16c er stengt, f.eks. som følge av slagstemplets egenvekt, rystelser, tilbake-prelling e.l. Som særlig vist på fig. 2 er ringens 28 yttermantel utformet stumpkonisk, således at der oppnås sikkerhet for at ringen vil fjære perfekt og således utføre sin virkning som bremse- og holdemiddel for slagstemplet 19. Som det frem-går av fig. 2 og 3 er ringen innvendig avfaset, som angitt ved 28c for å lette slagstemplets 19b fremre avfasede ende i å trenge inn i ringen.

Når borhammeren sammen med verktøyet 21 trykkes mot det materiale som skal bearbeides, vil verktøyet 21 forskyve seg i forhold til hylsen 22 og derunder skyve slagstemplet 19 tilbake i den stilling, i. hvilken stemplet 19a frigir boringene 16c. Denne stilling tilsvarer den på fig. 1 og 2 viste arbeidsstilling. En skulder 22a på hylsen, se fig. 2, tjener til å begrense verktøyets 21 aksiale bevegelse når .det trykkes mot arbeidsstykket.

En annen mulighet til å hindre overføring av slag til verktøyet og dermed skaffe en ren dreiebevegelse, oppnås hvis der anvendes et ikke-forskyvbart verktøy, hvis skaft er så

kort at dette tillater slagstemplet å trenge frem til sin stilling, i hvilken boringene 16c er fri. Også ved anvendelsen av et sådant verktøy er det av avgjørende betydning at slagstemplet ikke plutselig og utilsiktet begynner å slå og derved for-årsaker en beskadigelse som følge av slag som opptar av appara-tet eller hindrer at den person som anvender borhammeren, skal hli utsatt for vibrasjonsvirkninger.

Claims (2)

1. I. Elektro-pneumatisk hammer, ved hvilken et slagstempel (19aX som virker på et verktøy henholdsvis en verktøyholder ( 211 beveges frem og tilbake ved hjelp av et drivstempel (18) over en luftpute (20) i den samme sylinder (16) som har utblåsingsboringer (16c), gjennom hvilke luften i luftputen kan unnvike når slagstemplet (19a) når frem foran utblåsingsboringene (16c)- sett i inndrivningsretningen, og verktøyet henholdsvis holderen befinner seg utenfor arbeidsstillingen, omfattende en slisset metallring (28) som i denne stilling av slagstemplet (19a) støtes gjennom av i det minste en del av slagstemplets skaft (19b) og trer i friksjonssluttende forbindelse med dette, og som er radialt utvidbar og igjen frigir slagstemplet under trykkbetingelser, idet ringen (28) i ikke utvidet tilstand har en mindre indre diameter enn stempelskaftet (19b), karakterisert ved at ringens.(28) yttermantel er konisk avsmalnet i inndrivningsretningen og er lagret i en tilsvarende

   utformet fordypning i hammerhuset.
2. 2. Hammer i henhold til krav 1, karakterisert ved at den av ringens (28) kanter som befinner seg mellom ringens indre boring og den endeflate som ér vendt mot stemplet, er avfaset.