NO135997B - - Google Patents

Description

Fremgangsmåte til fremstilling av nye epoxy-alkylestere.

Foreliggende oppfinnelse angår en fremgangsmåte til fremstilling av hittil ukjente epoxy-alkylestere av usubstituerte eller substituerte alkan-monokarboxyl-syrer i hvilke karboxylgruppen er direkte knyttet til et tertiært eller kvaternært kullstoffatom, f. eks. epoxy-alkylestere av a-monoalkyl- eller a.a-dialkyl-alkanmonokarboxylsyrer, hvilke estere kan anvendes til mange forskjellige formål, særlig som utgangsmaterialetil fremstilling av alkydharpikser ved omsetning med polybasiske karboxylsyrer, videre f. eks. som mellom-produkter ved fremstilling av rensemidler, som tilsetning til plastiserings- eller stabi-liseringsmidler, som klebestoffer eller smø-midler, eller som midler mot krølling og krympning av tekstilvarer.

Fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen til fremstilling av epoxy-alkylestere er karakterisert ved at man omsetter syrer med den generelle formel:

med forbindelser med den generelle formel: i hvilken X er et halogenatom, hvoretter hydrogenhalogenid om nødvendig avspal-tes, hvormed man får epoxy-alkyl-estere med den generelle formel:

idet i de ovnfor angitte formler Ri og R2 er alkylgrupper og R«, R4, Rs, R«, R7 og Rs er hydrogen eller kullvannstoffradikaler, spesielt alkylgrupper.

En foretrukken utførelsesform av oppfinnelsen går ut på at der anvendes en syre som inneholder minst 9 kullstoffatomer og som fortrinsvis er en mettet alifatisk syre fremstilt ved omsetning av kullmonoxyd og vann med et eller flere monoolefiner med minst 8 og høyst 18 kullstoffatomer i molekylet.

Fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen kan utføres ved omsetning av en a-alkyl-alkanmonokarboxylsyre eller et salt av denne med et epoxy-halogenalkan med en kullstoff kjede hvor det ene endestillede eller ikke-endestillede kullstoffatom er direkte bundet til et eller flere halogenatomer og til et av epoxygruppens kullstoffatomer, eller med et halogenhydrin, som ved fraspaltning av hydrogenhalogenid gir et epoxy-halogenalkan og som inneholder minst 3 kullstoffatomer, minst 2 halogenatomer og minst en hydroxyl-gruppe. Når omsetningen utføres med et natriumsalt av den anvendte karboxylsyre og epiklorhydrin som epoxy-halogenalkan eller diklorhydrinet av glycerol som halo-

genhydrin, kan den vises ved følgende reaksj onsskj emaer:

Omsetningen ifølge reaksj onsskj emaet I kan ved anvendelse av kjente reaksj onsbe-tingelser gjennomføres i fravær av vann ved suspensjon av et tørt og fortrinsvis fin-delt salt av en a-alkyl-alkanmonokarboxylsyre i flytende fase som består av et epoxy-halogenalkan eller en blanding derav med

-et oppløsnings- eller fortynningsmiddel. Som salt av a-alkyl-alkanmonokarboxyl-syren anvendes i alminnelighet et alkalimetallsalt. Omsetningen kan imidlertid og-så gjennomføres med et jordalkalimetall-salt eller et kvaternært ammoniumsalt av syren. Omsetningen gjennomføres i regelen med et overskudd av epoxy-halogenalkan, f. eks. 1,05—15 mol pr. salt av karboxylsyren, og ved oppvarming, fortrinsvis mellom 50 og 150° C, under omrøring i flere timer. Når der som epoxy-halogenalkan anvendes epiklorhydrin, gjennomføres omsetningen hensiktsmessig ved denne forbin-delses kokepunkt ved atmosfæretrykk. Omsetningen kan gjennomføres i nærvær av en katalysator, f. eks. et tertiært amin som trietyl-, trdfenyl- eller tricyklohexylamin eller et kvarternært ammoniumsalt som

tetrametylammoniumklorid, tetrametyl-ammoniumbromid, tetrabutyl-ammoniumklorid, benzyltrimetyl-ammoniumklorid, benzyltrimetyl-ammoniumsulfat, cyklo-hexyl-trimetyl-ammoniumbromid, fenyl-trioktyl-ammoniumklorid eller difenyldi-metylammoniumborat. Det kan også være hensiktsmessig å tilsette reaksj onsblandingen som anvendes ved omsetningen en liten mengde alkali, f. eks. alkalimetallhydroxyd, alkalimetallkarbonat eller kalsiumoxyd, De epoxy-alkylestere som dannes ved omsetningen isoleres fra reaksj onsblandingen ved filtrering, destillasjon eller krystallisasjon eller ved en kombinasjon av minst to av disse forholdsregler.

Omsetningen ifølge reaksj onsskj emaet I kan også gjennomføres ved anvendelse av hittil ukjente reaksjonsbetingelser ved omsetning av vandig oppløsning av et salt av 3n a-alkyl-alkanmonokarboxylsyre med et epoxyhalgenalkan, fortrinsvis i nærvær av et oppløsnings- eller fortynningsmiddel for epoxyforbindelsen, f. eks. et flytende kull-vannstoff, et keton eller dioxan eller en blanding av disse. Som salt av karboxylsyren anvendes fortrinsvis et alkalimetallsalt eller et kvaternær ammoniumsalt, idet disse i regelen er lettoppløselige i vann og muliggjør en anvendelse av en vandig salt-oppløsning med en konsentrasjon opp til ca. 50 pst. Omsetningen gjennomføres fortrinsvis med et overskudd av epoxy-halogenalkan, f. eks. 2—15 mol, hensiktsmessig 4—10 mol, pr. mol salt av karboxylsyren, og i alminnelighet ved en temperatur på 50— 180° C, fortrinsvis 70—730° C. Når der som epoxyhalogenalkan anvendes epiklorhydrin, gjennomføres omsetningen hensiktsmessig ved reaksj onsblandingens kokepunkt, hvorved der ved azeotrop destillasjon fra reaksjonsblandingen fjernes en blanding av vann og epiklorhydrin, som efter fraskillelse fra vannet kan ledes tilbake til reaksj onsbeholderen. Den vandige opp-løsning av det anvendte salt av a-alkyl-alkanmonokarboxylsyren tilsettes hensiktsmessig litt efter litt til det anvendte epoxy-halogenalkan, hvorved der kan oppnåes en reaksj onsblanding med et meget lite vanninnhold, forutsatt at der ved azetrop destillasjon fjernes vann fra reaksj onsblandingen. Ved en utførelsesform av denne utførelseform for omsetningen settes der litt efter litt en fortrinsvis konsentrert vandig oppløning av et alkalimetallhydroxyd til en oppløsning av a-alkyl-alkano-monokarbxylsyren i epoxy-halogenalkanet, hvorved der i reaksj onsblandingen litt efter litt dannes et alkalimetallsalt av karboxylsyren, som deretter straks reagerer med epoxyhalogenalkanet. Også i dette tilfelle er det hensiktsmessig at det vann som er tilstede i reaksj onsblandingen fjernes kontinuerlig ved azetrop destillasjon.

Den foran angitte også med hensyn til reaksjonsbetingelsene hittil ukjente fremgangsmåte til fremstilling av epoxy-alkyl-estere utmerker seg ved at den ikke krever en fremstilling av et tørret salt av den anvendte karboxylsyre, og at reaksjonen, som kan gjennomføres i fravær av en katalysator, selv om en katalysator selvfølgelig kan anvendes, gir lett og hurtig et nesten kvan-titativt epoksyalkylesterutbytte. Den utmerker seg ytterligere ved at isoleringen av den dannende epoksyalkylester fra reaksj onsblandingen kan gjennomføres uten filtrering ved å fjerne det som biprodukt dannede salt ved utvaskning med vann.

Fremgangsmåten ifølge reaksj onsskj emaet II, som består av to reaksjonstrin Ila og Hb kan gjennomføres under anvendelse av i og for seg kjente reaksj onsbetingelser. I fremgangsmåtens før-ste reaksjonstrin forestres en a-alkyl-alkanmonokarboxylsyre med et epoxyhalogenalkan. Reaksjonstrinnet kan gjennom-føres i fravær av oppløsningsmiddel, idet karboxylsyren kan være oppløst i epoxy-halogenalkanet, eller et indifferent oppløs-ningsmiddel for begge reaksj onskomponen-ter, f. eks. flytende kullvannstoffer, ketoner eller dioxan eller en blanding av disse. Forestringen gjennomføres hensiktsmessig i nærvær av en organisk nitrogenbase, særlig et amin som f. eks. dietylamin, tri-etylamln, annilin eller dimetylanilin eller en heterocyklisk nitrogenbase som f. eks. pyridin, eller et salt av basen som katalysator og ved en temperatur på 50—180° C. Det eer i alminnelighet påkrevet å innlede den eksotermiske reaksjon ved oppvarming, men senere kan det være hensiktsmessig å nedsette reaksj onsblandingens temperatur ved avkjøling, f. eks. til en temperatur ved hvilken reaksj onsblandingen koker under tilbakeløpskjøling. Når der til dette reaksj onstrin anvendes molare mengder av reaksj onsbestanddelene, fåes store utbytter av det dannede halogenhydrin, som også ved anvendelse av et syreoverskudd er så godt som det eneste reaksjonsprodukt. I fremgangsmåtens annet reaksj onstrinn omdannes det ved det første reaksj onstrin fremstilte halogen-hydrid ved fraspaltning av hydrogen-halognid til den tilsvarende epoxy-alkyl-ester. Denne fraspaltning gjennomføres ved hjelp a ven base, f. eks. et hydroxyd, karbonat eller hydrogenkarbonat at et alkalimetall, boraks, et oxyd eller hydroxyd av magnesium, sink, bly, jern eller aluminium eller et aluminat, silikat eller sinkat av et alkalimetall, i regelen i nærvær av vann. Den anvendte base kan og-så være av vann. Den anvendte base kan også være suspendert i et indifferent organisk oppløsningsmiddel, særlig når der som base anvendes et aluminat, silikat eller sinkat. Fraspaltningsreaksjonen innledes ofte uten tilførsel av varme, og det kan være påkrevet å avkjøle reaksj onsblandingen; særlig når den inneholder vann, i hvilket tilfelle reaksj onsblandingen fortrinsvis holdes på en temperatur på ikke over ca. 50° C. Når der til dette reaksj onstrin anvendes en konsentrert vandig opp-løsning av et alkalimetallhydroxyd, som litt efter litt tilsettes halogenhydrinet, kan vannet fjernes kontinuerlig fra reaksj onsblandingen ved azeotrop destillasjon ved en høyere temperatur. De to reaksjonstrin av denne utførelsesform for fremgangsmåten kan kombineres til et reaksjonstrin når fremgangsmåten gjennom-føres med minst 2 mol epoxy-halogenalkan pr. mol a-alkyl-alkanmonokarboxylsyre, hensiktsmessig i nærvær av et tertiært amin eller et kvaternært ammoniumsalt av den ovenfor angitte art som katalysator, og ved den samme temperatur som ved det første reaksj onstrinn av denne utførelses-form for fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen.

Ved den med reaksj onsskj emaet III viste utførelsesform for fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen fremstilles der i det første reaksj onstrin Illa ved omsetning av et salt av en a-alkyl-alkanmonokarboxylsyre med halogenhydrin, og som kan gjen-nomføres analogt den måte som er angitt for omsetningen ifølge reaksj onsskj emaet I, en halogenhydrinester av den anvendte syre, som derefter ved fraspaltning av hydrogenhalogenid i det annet reaksj onstrin Illb, som kan gjennomføres analogt den måte som er angitt for reaksj onstrin-net IIB, omdannes til den tilsvarende epoxy-alkyl-ester.

Når de foran angitte utførelseformer for fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen gjennomføres i nærvær av en organisk nitrogenbase eller et kvaternært ammoniumsalt som katalysator, anvendes der 0,01—10 pst. av dette. Katalysator, som finnes i reaksj onsblandingene når reaksjonene er avsluttet, kan om nødvendig lett fjernes ved utvaskning med ansyret vann.

En ytterligere utførelsesform for fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen, og som gjennomføres under anvendelse av hittil ukjente reaksjonsbetingelser, er karakterisert ved at en oppløsning av et salt av en a-alkyl-alkanmonokarboxylsyre i et organisk oppløsningsmiddel omsettes med et epoxy-halogenalkan i en reaksj onsblanding som ikke eller så godt som ikke inneholder vann, hvis konsentrasjon i blandinger er mindre enn 0,01 mol, fortrinsvis mindre enn 0,005 mol pr. mol salt av karboxylsyren.

Ved denne utførelseform for fremgangsmåten ved hvilken der fåes særdeles rene epoxy-alkylestere som med særlig fordel kan anvendes til fremstilling av alkydharpikser, anvendes der fortrinsvis alkali-metallsalter eller kvaternære ammonium-salter av a-alkyl-alkanmonokarboxylsyrer. Velegnede organiske oppløsningsmidler for de anvendte salter er polare organiske væsker, særlig ketoner som metyletylketon, metyl-iso-propylketon, metyl-iso-butylketon, pentanon-2- eller pentanon-3 eller blandinger derav. De anvendte oppløs-ningsmidler må ikke inneholde en eller flere funksjonelle gruppper som under reaksj onsbetingelse i vesentlig grad reagerer med det anvendte epoxy-halogenalkan, og reaksjonen gjennomføres fortrinsvis i en homogen reaksj onsblanding, av hvilken grunn det kan være påkrevet å anvende en oppløsning av epoxy-halogenalkan et i et organisk oppløsningsmiddel, som fortrinsvis er det samme oppløsningsmiddel som anvendes til oppløsning av saltet av karboxylsyren, eller av en sådan art at det ikke fremkaller en utkrystallisasjon av saltet når de to oppløsninger blandes. Der anvendes fortrinsvis minst 1 mol epoxy-halogenalkan, spesielt 2—10 mol derav pr. mol salt av en a-alkyl-alkanmonokarboxylsyre. Reaksjonen gjennomføres i alminnelighet ved 50-180° C, fortrinsvis ved 70—

130° C. Ved anvendelse av et overatmos-færdsk trykk kan om ønskes reaksj onsblandingens kokepunkt forhøyes til reaksj ons-temperaturen eller endog til en høyere temperatur. De under reaksjonen dannede damper kondenseres, og kondensatet ledes i alminnelighet tilbake til reaksj onsblandingen. Oppløsningen av det anvendte salt av karboxylsyren tilsettes fortrinsvis litt efter litt til det anvendte epoxy-halogenalkan eller en oppløsning derav. Når reaksjonen er avsluttet, kan det som biprodukt

dannede anorganiske halogenid filtreres fra reaksj onsblandingen eller fjernes ved utvaskning med vann, f. eks. ved romtem-peratur. Når det anorganiske halogenid er

fjernet fra reaksj onsblandingen destilleres oppløsningsmidlet og eventuelt tilstedeværende epoxy-halogenalkan fra, og destil-latet opparbeides derefter hensiktsmessig ved destillasjon. Denne siste destillasjon kan såfremt forskjellen mellom oppløs-ningsmidlets og epoxy-halogenalkanets kokepunkter er for liten, gjennomføres i nærvær av et hjelpestoff, f. eks. toluen,

hvilket om ønskes allerede kan tilsettes reaksj onsblandingen, før den første destillasjon gjennomføres.

Den ved denne utførelsesform for fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen anvendte oppløsning av et salt av en a-alkyl-alkanmonokarboxylsyre i et organisk oppløs-ningsmiddel kan fremstilles ved oppløsning av saltet i vannfri form i oppløsningsmidlet eller, når oppløsningsmidlet har et høyere

kokepunkt enn vann eller destillerer azeotropt med vann, også ved tilsetning av opp-løsningsmidlet til et vannholdig salt eller en vandig oppløsning av saltet med påfølg-ende fjernelse av vannet ved destillasjon.

Blandingen av vanndamp og oppløsnings-middeldamp som er dannet ved destillasjonen kondenseres, og kondensatet opparbeides. Når kondensatet danner to faser, fra-skilles den vandige fase, mens den vann-fattige fase føres tilbake til destillasjons-sonen. Når kondensatet selv efter avkjøling til f. eks. 20° G er en homogen blanding, hvilket f. eks. er tilfelle ved den med vann azeotropt destillerende metyletylketon, kan kondensatet opparbeides ved destillasjon efter tilsetning av et hjelpestoff, f. eks. benzen eller toluen.

De epoxyalkylestere som fremstilles ved fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen er i regelen meget rene produkter, men de kan inneholde spor av polymere forurensninger, som muligens er dannet av de ved esternes fremstilling anvendte oppløsningsmidler, og hvis fjernelse kan være hensiktsmessig når esterne skal anvendes til fremstilling av alkydharpikser med en lys farve og med utmerkede kjemiske og mekaniske egenskaper.

Det har vist seg at en rensning av epo-xyalkylesterne med særlig fordel kan ut-føres ved vasking med vandig metanol, hvorved estertapet ligger under 1 pst., spesielt når der til vaskning anvendes en opp-løsning av esterne i flytende aromatiske kullvannstoffer såsom xylen. I stedet for metanol kan der også anvendes andre lavmolekylære alkanoler såsom etanol eller andre polare, fortrinsvis vannoppløselige organiske væsker såsom lavmolekylære ali-fatiske ketoner, f. eks. aceton. Denne rensning av epoxy-alkylesterne er av særlig be-tydning når esterne, spesielt glycidylester-ne, er fremstilt ved anvendelse av et organisk, særlig vannfritt, oppløsningsmiddel i reaksj onsblandingen i hvilken esterne dannes.

Ved fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen skal der som nevnt særlig fremstilles epoxy-alkylestere av a-alkyl-alkanmonokarboxylsyrer som er fremstilt ved reaksjon av kullmonoxyd og vann med olefiner med mist 3 kullstoffatomer, fortrinsvis minst 8 og høyst 18 kullstoffatomer. Ved denne fremstilling av syrene anvendes sure katalysatorer, f. eks. fosforsyre, svovelsyre eller komplekser av fosforsyre og bortri-fluorid. Som epoxyhalogenalkaner anvendes fortrinsvis epiklorhydrin, men fremgangsmåten kan også utføres med f. eks. epibromhydrin, epifluorhydrin, l-klor-2,3-epoxy-butan, l-klor-2,3-epoxy-hexan, 1-klor-2,3-epoxy-4-fenyl-oktan, l-klor-2,3-epoxy-4,5-dietyl-dodekan eller 3-klor-4,5-epoxy-oktan.

Fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen forklares nærmere ved de følgende eksem-pler.

Eksempel 1.

En fraksjon av et termisk dampfase-krakkingsprodukt av paraffin utvunnet efter hydrering av de tilstedeværende die-ner til monoener og bestående av en blanding av alkener med 8—10 kullstoffatomer med hovedsakelig uforgrenet kjede og med dobbeltbindingene nesten utelukkende mellom ikke-terminale kullstoffatomer ble ved en temperatur på 60° C og et trykk på 100 atmosfærer i nærvær av ekvimolare mengder HPOi og BF:1 inneholdende katalysator omsatt med kullmonoxyd og vann. Den ved fraskillelse av katalysatoren erholdte blanding av rå karboxylsyrer ble nøytralisert med vandig natriumhydroxyd-oppløsning og den vandige natriumsaltopp-løsning ekstrahert med bensin for fjernelse av tilstedeværende kullvannstoffer, hvorpå dens konsentrasjon av natriumsalt ble økt til 50 pst. ved inndampning.

En mengde av den konsentrerte opp-løsning som inneholdt 2 mol natriumsalt, ble i løpet av 2,5 timer ved en temperatur på 105—110° C litt efter litt satt til 20 mol epiklorhydrin, idet der kontinuerlig fra-destillertes en azotrop blanding av vann og

epiklorhydrin, som ble skilt fra destillatets

vannfase og ført tilbake til reaksj onsblandingen, hvis vanninnhold på denne måte ble holdt på 2 pst. Derefter ble det i reaksj onsblandingen tilstedeværende uforbrukte epiklorhydrin fradestillert først ved atmosfærisk trykk og en bunn temper a tur på 160° C og derefter ved et trykk på 20 mm Hg ved 120° C. Dette trykk og denne temperatur ble opprettholdt i ca. 60 minutter efter epiklorhydrinets fjernelse. Den således erholdte rå glycidylester ble avkjølt til 50° C og vasket tre ganger med destillert vann for fjernelse av natriumklorid, hvorpå esteren efter fjernelse av tilstedeværende vann destillertes ved 110—122° C og et trykk på 8 mm Hg. Esterutbyttet var 90 mol pst., og glycidylesteren inneholdt pr. 100 g 0,420 ekvivalenter epoxygrupper. Den teoretiske verdi var 0,424 ekvivalenter epoxygrupper pr. 100 g.

Eksempel 2.

En konsentrert vandig oppløsning av natriumsaltet av karboxylsyrer fremstilt som angitt i eksempel 1 ble behandlet med en mineralsyre for frigjøring av karboxyl-syrene, som ble fraskilt og oppløst i den 10-molare mengde epiklorhydrin. Til opp-løsningen som koker ved atmosfæretrykk j ble der tilsatt i løpet av 2,5 timer den til karboxylsyrenes nøytralisering fornødne mengde 50 pst.'s vandig natriumhydroxyd-oppløsning, idet det tilsatte og ved reak-

sjonen dannede vann kontinuerlig frades-

tillertes sammen med epiklorhydrin, som ble ført tilbake til reaksj onsblandingen.

Ved opparbeidelse av reaksj onsblandingen

på den i eksempel 1 angitte måte fremstil-

tes glycidylester som hadde de samme egenskaper som den ifølge eksempel 1 fremstilte ester.

Eksempel 3.

1 mol tørt natriumsalt av karboxyl-

syrer erholdt ved inndampning av den ifølge eksempel 1 fremstilte konsentrerte natri-umsaltoppløsning ble suspendert i 10 mol epiklorhydrin, hvorpå suspensjonen efter tilsetning av 1,5 pst. tetrametylammoniumklorid-katalysator, beregnet på vekten av natriumsaltet, ble kokt under tilbakeløps-

kjøling i ca. 60 minutter. Derefter destil-

lertes det uforbrukte epiklorhydrin fra reaksj onsblandingen, først ved atmosfærisk trykk og derpå ved et trykk på 20 mm Hg inntil bunntemperaturen var 120° C. Den avkjølte destillasjonsrest ble blandet med 250 ml metyl-iso-butylketon, blandingen filtrert for fjernelse av natriumklorid, filt-

ratet vasket med 3 x 150 ml destillert vann for fjernelse av katalysatoren og det vask-

ete filtrat destillert efter fradestillasj on av ketonet i vakuum. Ved et trykk på 8 mm Hg destillerte den erholdte glycidylester,

som pr. 100 g inneholdt 0,420 ekvivalenter epokxygrupper, ved 110—120° C.

Eksempel 4.

100 vektdeler av en 50 pst.'s vandig oppløsning av en blanding av natriumsalter av a-alkyl-alkanmonekarboxylsyrer med 9

—11 kullstoffatomer i kullvannstof f kjeden og som var fremstilt på den i eksempel 1

angitte måte, ble blandet med 50 vektdeler pentanon-2, hvorefter blandingen ble av-

vannet ved azeotropisk f radestillasj on av vannet og ketonet, som kontinuerlig førtes tilbake til den kokende blanding, inntil

det ved kondensasjon dannede destillat ikke mere utskilte vann. Derpå fortsattes destillasjonen under trinvis tilsetning av 100 vektdeler pentanon-2 inntil der var fradestillert 100 ml destillat. Den således erholdte oppløsning av natriumsaltene i pentanon-2, som inneholdt 2 pst. vann, til-

sattes litt efter litt i løpet av ca. 60 minut-

ter til 280 vektdeler epiklorhydrin, hvis temperatur var 117° C. Efter ca. 60 minut-

ters henstand av reaksj onsblandingen ble det utskilte natriumklorid frafiltrert, og filtratets oppløsningsmiddel og uforbrukte epiklorhydrin avdestillert. Den som destil-lasj onsrest erholdte glycidylester inneholdt pr. 100 g 0,420 ekvivalenter epoxygrupper.

Den teoretiske verdi var 0,443 ekvivalenter. Esterutbyttet var 99 pst. av det teoretiske.

Eksempel 5.

En blanding av 58 vektdeler glycidyl-

jster som var fremstilt på den i eksempel 4 angitte måte, og 9 vektsdeler metanol

omrørtes efter tilsetning av 6 vektdeler vann i 15 minutter ved 80° C, hvorefter den således vaskete ester ble skilt fra den vandige oppløsning. Denne behandling ble gjentatt to ganger, hvorpå den i esteren oppløste metanol ble avdestillert i vakuum. Utbyttet av den vaskede ester var ca.

98,5 pst.

Av 70 vektsdeler av den vaskete glyci-

dyleter, 31 vektsdeler glycerol og 100 vekt-

deler ftalsyreanhydrid fremstiltes en alkydharpiks, hvis Gardner-farve var 3.

En alkydharpiks fremstilt på samme

måte av den uvaskete glycidylester hadde en Gardner-farve på 6.

Claims (2)

1. Fremgangsmåte til fremstilling av epoxy-alkylestere, karakterisert ved at man omsetter syrer med den generelle formel:

I med forbindelser med den generelle formel: , eller deres halogenhydriner, i hvilken X er et halogenatom, hvorefter hydrogenhalogenid om nødvendig avspal-tes, hvorved man får epoxy-alkyl-estere med den generelle formel: idet i de ovenfor angitte formler Ri og R2 er alkylgrupper og R:„ R4, Rn, Rc, R- og Rs er hydrogen eller kullvannstoffradikaler, spesielt alkylgrupper.

2. Fremgangsmåte ifølge påstand 1, karakterisert ved at der anvendes en syre som inneholder minst 9 kullstoffatomer og som fortrinsvis er en mettet alifatisk syre fremstilt ved omsetning av kullmonoxyd og vann med et eller flere monoolefiner med minst 8 og høyst 18 kullstoffatomer i molekylet.