NO140429B - Fremgangsmaate ved fremstilling av en gjenstand med baade biologisk kombinerbar og biologisk aktiv overflate - Google Patents

Description

Formidlingssystem ved tidsmultiplekssambandsanlegg,

særlig for telefoniformål.

Oppfinnelsen angår elektroniske formidlingssystemer som arbeider efter tids-multipleks-prinsippet og f. eks. er bestemt for telefoniformål. Et slikt system er karakterisert ved at de meddelelser som til enhver tid skal utveksles, moduleres på pulsrekker som er forskutt i forhold til hverandre og derved tillater en flerdobbelt utnyttelse av forbindelsesveier. Disse pulsrekker, som i det følgende kort vil bli betegnet som styrepulsrekker, er ved mange formidlingssystemer tildelt abonnentene in-dividuelt, mens de ved andre er tilordnet de fremstilte forbindelser. Oppfinnelsen angår bare formidlingssystemer av den sist-nevnte art, som på grunn av den for dem eiendommelige tilordninger av styrepulsrekkene til forbindelsene skiller seg prinsi-pielt fra andre systemer og derfor også er inndelt i forskjellige delinnretninger på helt annen måte.

Kjente systemer av den art som er av interesse her, er i det vesentlige oppbygget på den måte som nu vil bli beskrevet. Abonnentene står over tilhørende elektroniske talekoblere i forbindelse med et såkalt tale-multiplekspunkt. Ved hjelp av de innbyrdes forskutte pulsrekker, altså de faseforskjøv-ne styrepulsrekker blir samtidig til enhver tid bare de talekoblere gjort virksomme som hører til de abonnenter som skal utveksle meddelelser med hverandre. Til å styre talekoblerne er der anordnet to omløpsma-gasineringsinnretninger hvori adressene til abonnentene med utgående og ankommende trafikk innmates separat i kodeform. Adressene (dvs. tegn som er tildelt hver abonnent enkeltvis) til abonnentene som er forbundet med hverandre, opptrer tilsam-men pulsvis og med styrepulsrekkenes puls-gjentagelsesfrekvens gjentagne ganger ved omløps-magasineringsinnretningenes utganger (de sirkulerer altså samtidig med bestemte pulsfaser i omløps-magasine-ringsinnretningene). Derfra kommer de til innretninger der kan betegnes som dekodere, og som ved å tilgodegjøre disse adresser gjør de respektive talekoblere for de tilordnede abonnenter virksomme. På denne måte blir der opprettholdt forbindelsesveier mellom de til enhver tid sammenhø-rende abonnenter. Disse forbindelsesveier må nu imidlertid også først bli bragt istand og også kunne brytes igjen senere. En forut-setning for at en forbindelse skal komme istand, er at adressene til den anropende og den anropte abonnent blir innmatet i omløps-magasineringsinnretningene. Ved de kjente formidlingssystemer av den om-handlede art har man slått inn på forskjellige veier for å løse disse oppgaver.

Til å oppta de valgtegn som avgis av en anropende deltager, forekommer der ved de kjente formidlingssystemer særskilte innretninger. Således har det f. eks. vært foreslått (belgisk patent 518 083) å over-føre den anropte abonnents abonnentnummer i binærkode over en flerhet av ledninger fra abonnenten til formidlingssystemet. Er antallet av abonnenter meget stort, må forholdsvis omfangsrike kodetegn opptas og omsettes i formidlingssystemet, noe som igjen krever forholdsvis store registre og andre innretninger. Ved et annet formidlingssystem (Ericsson Review 1956/1) blir de av abonnentene avgitte valgtegn tilført en ekstra signalmultipleks-ledning hvor registre er tilsluttet for magasinering.

Oppfinnelsen viser nu en annen vei til å oppta og overføre valginformasjoner til de hertil anordnede omløpsmagasineringsinn-retninger. Det er her mulig å dra nytte av innretninger som allikevel foreligger for andre formål, for opptagelsen av valginformasjoner. Dessuten er det nok for siffer-opptagelsen å anvende innretninger som bare får å gjennomføre forholdsvis enkle funksjoner. Disse innretninger kan derfor få meget enkel oppbygning.

Oppfinnelsen gjelder altså et formidlingssystem ved tidsmultipleks-sambands-anlegg, særlig for telefoniformål, hvor de enkelte abonnenter kan tilkobles et tale-multiplekspunkt over elektroniske talekoblere som styres ved hjelp av innbyrdes fa-seforskjøvne styrepulsrekker som er tilordnet hver sin forbindelse som derved kommer istand. Dette formidlingssystem er karakterisert ved at elektroniske brytere som er tilordnet de siffermottakere som er anordnet for å oppta av abonnentene leverte valginformasjoner i form av flerfrekvens-kodetegn, for å koble disse siffermottakere til talemultiplekspunktet, styres ved hjelp av en særskilt omløpsmagasineringsinnret-ning hvori innførte siffermottakeradresser avgis periodisk med styrepulsrekkenes puls-gjentagelsesfrekvens og tilføres en til om-løpsmagasineringsinnretningen sluttet dekoder for å tilgodegjøres, og der til denne dekoder er sluttet de elektroniske brytere som er tilordnet siffermottakerne, og hvis koblingsstrekninger ligger mellom siffermottakerne og talemultipleks-punktet.

Fig. 1 viser skjematisk de innretninger ved et tidsmultipleks-telefonformidlings-system av den foreliggende art som står i funksjonell sammenheng med koblingsan-ordningen ifølge oppfinnelsen.

På fig. 2—5 er der desuten vist eksempler på oppbygningen av disse innretninger.

Først skal fig. 1 betraktes. Til det viste formidlingssystem er der sluttet abonnenter Tnl .... Tnx som kan forbindes med talemultipleks-punktet, som er betegnet med SM, over styrbare talekoblere Sl ... Sx. Av de innretninger som leverer styrepulsrekkene, er her bl. a. vist omløps-magasine-ringsinnretningen Ub og den tilhørende dekoder Db. Omløps-magasineringsinnretnin-gen Ub er tilordnet abonnenter med ankommende trafikk. I denne omløpsmagasi-neringsinnretning sirkulerer adressene til disse abonnenter, slik at de opptrer periodisk ved dens utganger. Her er dekoderen Db tilsluttet. Denne har like mange utganger som der forekommer abonnenter, idet

utgangene er tilordnet hver sin bestemte

abonnent. Når adressen til en abonnent til-føres dekoderen, blir der ved den utgang

som er tilordnet denne abonnent, avgitt en

puls som anvendes til å styre den talekobler som er tilordnet abonnenten. Hver

adresse som sirkulerer i omløps-magasine-ringsinnretningen Ub, har en bestemt om-løpsfase. Disse omløpsfaser svarer til styrepulsrekkenes pulsfaser. For det meste er enda noen omløpsfaser ledige for å kunne oppta ytterligere adresser. Noteringen av adresser f. eks. i form av binærkodetegn krever flere innføringsprosesser så der forbigående . også sirkulerer ufullstendige adresser med bestemte omløpsfaser. Dekoderen har dessuten en særskilt utgang hvor der på tidspunkter svarende til ledige faser opptrer et signal som tilkjennegir at disse faser er ledige. Dessuten blir der her også levert særskilte signaler, som fremkalles av ufullstendige adresser, og ved hvis hjelp det også blir nærmere tilkjennegitt hvor langt innføringen av vedkommende adresse allerede er fremskredet. Alle disse signaler blir tilført en sentral styreinnretning for videre tilgodegjørelse. Anvendelsen av de signaler som leveres av denne særskilte utgang fra dekoderen, vil senere bli beskrevet i detalj. Foruten omløps-magasinerings-innretningen Ub foreligger der også en om-løpsmagasineringsinnretning Ua med dekoder Da. Omløps-magasineringsinnretnin-gen Ua inneholder adresser til abonnenter som deltar i forbindelser som abonnenter med utgående trafikk, og også adresser til abonnenter som nettopp krever en forbindelse. Videre forekommer der også andre innretninger som hører til formidlingssystemet. Dette er antydet skjematisk ved rektanglene RI og R2.

Man skal nu beskrive de innretninger i det viste formidlingssystem som står i umiddelbar sammenheng med oppfinnelsen. Dette er siffermottagerne Zl ... Zi som over tilordnede elektroniske brytere zl .... zi kan tilkobles talemultiplekspunktet SM. Som forutsatt er der tilordnet de enkelte forbindelser styrepulsrekker med bestemte fasestillinger. Under varigheten av de enkelte pulser i en styrepulsrekke gjennom-kobles talekoblere som hører til abonnenter som deltar i den tilhørende forbindelse. Hvis abonnenten med ankommende trafikk enda ikke er fastslått, blir allikevel talekobleren for den respektive abonnent med utgående trafikk gjennomkoblet. Ifølge oppfinnelsen blir der nu hver gang under den pulsfase som er tildelt denne abonnent, sluttet en elektronisk bryter tilhørende en siffermottager, slik at også denne siffermottager samtidig blir tilsluttet talemultipleks-punktet. Derved blir det gjort mulig at de valginformasjoner som skal avgis av en abonnent med utgående trafikk for å fastlegge den abonnent han ønsker, blir opptatt av en siffermottager. Andre forbindelser som allerede består, blir ikke forstyr-ret av overføringen av valginformasjonen da bare pulsfasen for den forbindelse som skal bygges opp, blir anvendt til dette. Da valginformasj onene blir overført i form av flerfrekvens-kodetegn, er det også sikret at de uten vanskelighet kan komme til talemultiplekspunktet SM. For flerfrekvens-kodetegnene blir overført akkurat som de vekselstrømmer som tilsvarer talen. Hvis man f. eks. hadde anvendt likestrømkode-tegn, kunne der oppstå vanskeligheter ved overføringen. Ved hjelp av de forholdsregler oppfinnelsen går ut på, og som muliggjør opptagelse av valginformasjoner, unngår man derfor allerede på forhånd en hel rek-ke vanskeligheter som forekommer ved kjente systemer som kan sammenlignes med det foreliggende.

I det foreliggende tilfelle blir vedkommende siffermottager fra det tidspunkt av da en abonnent har løftet av, og inntil valget av abonnentnummer for den abonnentnummer for den abonnent han ønsker, er avsluttet, tilkoblet fortløpende, dvs. hver gang under pulsene av vedkommende styrepulsrekke. En og samme siffermottager tjener altså til å oppta alle valginformasjoner som avgis etter tur av samme abonnent. For det meste blir herunder de enkelte siffre av vedkommende abonnentnummere overført for seg selv ved hjelp av flerfrekvenskodetegn som er tilordnet dem. Hensiktsmessig blir siffermottagerne her anvendt til å foreta en omsetning av tilførte flerfrekvenskodetegn til likespenningsko-detegn hvormed der hver gang samtidig kjennetegnes bestemte blant flere ledninger som går ut fra siffermottakerne. Så lenge et bestemt flerfrekvenskodetegn venter ved vedkommende siffermottager, foreligger da også den tilsvarende betegnelse på de utgående ledninger fra siffermottageren. Disse ledninger kan da testes pulsvis, hvortil der også kan anvendes meget korte pulser. Siffermottagerne behøver i den forbindelse ikke å ha noen magasineringsevne. De kan derfor være oppbygget forholdsvis enkelt. De mer kompliserte oppgaver, som styrin-gen av de elektroniske brytere zl zi, er overlatt sentrale innretninger, hvorav man altså bare behøver en av hver. Derimot er der anordnet et visst antall av siffermottagere, idet dette antall kan være så stort som det maksimale antall av de abonnenter blant de forhåndenværende abonnenter som erfaringsmessig velger abonnentnummer samtidig.

Til de sentrale innretninger til styring av de elektroniske brytere zl ..... zi hører for det første omløpsmagasineringsinnret-ningen Uc ved hvis utgang der periodisk avgis innførte adresser, nemlig pulsgjentagel-sesfrekvensen for styrepulsrekkene til styring av talekoblerne Sl ..... Sx, og hvori adressene til siffermottagerne er magasinert slik at de hver gang leveres av om-løpsmagasineringsinnretningen Uc i fase med de styrepulsrekker som er tilordnet abonnenter som leverer valginformasjoner. De av omløpsmagasineringsinnretningen Uc leverte adresser blir tilgodegjort av den såkalte Dc, som samtidig med utleveringen av en adresse fra omløps-magasinerings-innretningen Uc gjør den respektive elektroniske bryter som hører til vedkommende siffermottager, virksom. Dekoderen Dc svarer med hensyn til sin funksjon til den allerede omtalte dekoder Db! Den har for det første så mange utganger som der foreligger siffermottagere. Disse utganger er forbundet med de elektroniske brytere zl .... zi. Ved hjelp av omløps-magasineringsinnret-ningen Uc og dekoderen Dc blir altså de elektroniske brytere zl ..... zi styrt på den foreskrevne måte. Dessuten har dekoderen Dc også en særskilt utgang som leverer et bestemt signal hver gang der istedenfor en magasinert siffermottager-adresse forekommer en ennu ledig omløpsfase, altså når der ikke opptrer noen adresse ved utgangene fra omløps-magasineringsinnretnin-gen Uc. Denne særskilte utgang er forbundet med styreinnretningen E.

Innføringen av adresser i omløpsmaga-sineringsinnretningen Uc blir foretatt ved hjelp av adresseregisteret H. I dette adresseregister H står de forskjellige adresser til siffermottagerne etter hverandre i bestemt rekkefølge. Adresseregisteret kan f. eks. væ-re oppbygget med en tellekjede som videre-kobles i bestemte tidsavstander. De respektive driftstilstander av denne tellekjede kan representere på hinannen følgende binær-tall der anvendes som adresser. Hver gang tellekjeden har nådd sin endestilling blir den stillet tilbake i begynnelsesstillingen igjen. Når en abonnent har løftet av og der følgelig forlanges en siffermottager, står der i adresseregisteret en eller annen adresse, om hvilken det ennu ikke er kjent om den hører til en ledig siffermottager. Derfor blir den adresse som står i adresseregisteret, først sammenlignet med adresser som alerede er innført i omløps-magasinerings-innretningen Uc, hvorpå den, dersom den ikke står i omløps-magasineringsinnretnin-gen, blir innført i denne med riktig fase i forhold til den styrepulsrekke som er tildelt vedkommende abonnent. Dersom adressen derimot allerede står i omløps-magasine-ringsinnretningen Uc, blir den ikke benyt-tet, men der prøves istedet stadig videre på anvendelighet av den neste adresse som står i adresseregisteret H, inntil der er funnet en adresse som kan brukes.

Det skal også kort nevnes hvorledes den faseriktige innføring av en anvendt siffermottageradresse blir bragt istand. Til formidlingssystemet hører som allerede omtalt også omløps-magasineringsinnretnin-gen Ua hvori der står adresser til abonnenter med utgående trafikk. Til disse abonnenter hører også den abonnent som i det her betraktede driftstilfelle skal testes med henyn til avgitte valginformasjoner. Den styrepulsrekke som tilføres denne abonnents talekobler, har nu en slik fasestilling at dens pulser hver gang opptrer når adressen til denne abonnent opptrer ved utgan-gen fra omløps-magasineringsinnretningen Ua. Omløps-magasineringsinnretningen Uc har samme omløpstid som innretningen Ua. Når så adressen til den siffermottager som er tildelt en abonnent, er innført i omløps-magasineringsinnretningen Ua i fasekoin-sidens med abonnentens adresse, er det oppnådd at vedkommende elektroniske bryter z stadig blir betjent på det respektive riktige tidspunkt. Den fastslåtte fase frem-kommer ved en kontroll av de abonnent-adresser som opptrer ved utgangene fra omløps-magasineringsinnretningen Ua.

For å gjøre det mulig å gjennomføre den allerede nevnte sammenligning av adresser ved omløps-magasineringsinnretnin-gen. Ua er der anordnet en sammenligner Vc som får tilført såvel den adresse som står i adresseregisteret H, som de adresser som allerede er innført i omløps-magasinerings-innretningen Uc. En sammenligning av adresser varer hver gang like lenge som et omløp av adresser. Når likhet av adresser inntrer, leverer sammenligneren Vc et kriterium som forhindrer innføring. Ved det formidlingssystem som er vist på figuren, blir dette kriterium tilført styreinnretningen E, som i sin tur derpå styrer adresseregisteret H på passende måte. Hvis det har vist seg at en adresse som står i adresseregisteret H, skal innføres i omløps-magasi-neringsinnretningen Uc, blir en ledning som fører fra adresseregisteret H til omløps-ma-gasineringsinnretning Uc, og over hvilken en adresse kan overføres, forbigående gjennomkoblet på riktig tidspunkt. Til dette formål tjener bryteren Sd som styres fra styreinnretningen E.

Den forholdsregel å foreta innføring av siffermottageradresser på den beskrevne måte ved hjelp av et adresseregister har bl. a en spesiell fordel: Det blir nemlig også mulig å anvende de periodisk skiftende siffermottageradresser som står i adresseregisteret H, til også å styre testingen av siffermottagerne med hensyn til ventende siffre av abonnentnummere. Hensiktsmessig lar man adressene skifte med en tids-avstand minst lik det dobbelte av styrepulsrekkenes pulsgjentagelsesperiode.

Disse adresser blir tilført testeinnretningen F, som er oppbygget på lignende måte som en dekoder, og som hver gang

tester vedkommende siffermottager med hensyn på en ventende valginformasjon i

form av et siffer og leder resultatet til den sentrale kontrollinnretning M.

Fra kontrollinnretningen skal så det respektive innkommende siffer ledes videre til omløps-magasineringsinnretningen Ub som er bestemt til å oppta adresser for abonnenter med ankommende trafikk. For det abonnentnummer som er valgt av en abonnent, representerer nummeret til en abonnent med fremtidig ankomende trafikk. Denne innføring må nu imidlertid foregå på helt bestemt måte. For dette abonnentnummer må innføres med den omløpsfase som er tildelt adressen til den abonnent som har levert dette nummer. Det abonentnummer, resp. den adresse som • skal føres- inn, må senere hver gang tilfø-res dekoderen Db periodisk på slike tidspunkter som faller sammen med pulsene av den styrepulsrekke som er tildelt den tes-tede abonnent. For å bestemme denne om-løpsfase blir under testingen av en siffermottager den siffermottageradresse som står i adresseregisteret H, hver gang sammenlignet med de adresser som er innført i omløps-magasineringsinnretningen Uc. Til dette formål kan man igjen anvende sammenligneren Vc. Tidspunktet for adresselikhet angir da fasestillingen av styrepulsrekken for den abonnent som har avgitt den av siffermottageren mottatte valginformasjon. Adressen til den siffermottager som er tildelt ham, var nemlig på forhånd innført i omløps-magasineringsinnretnin-gen Uc med denne fasestiling. Den fundne fasestilling blir meldt til styreinnretningen E, som så styrer innføringen i omløps-ma-gasineringsinnretningen Ub av de siffere som er opptatt ved hjelp av vedkommende siffermottager og over kontrollinnretningen M. Til dette tjener en elektronisk bryter Sy som styres av styreinnretningen E på den måte at det siffer som foreligger i kontrollinnretningen M, akkurat i det riktige øyeblikk blir tilført omløps-magasine-ringsinnretningen Ub for innføring. Det innkommende siffer blir derfor innført i omløps-magasineringsinnretningen Ub overensstemmende med den fundne fasestilling.

Når der som hittil beskrevet tilføres siffermottageren flerfrekvens-kodetegn som svarer til hvert sitt siffer, blir de for-skj elige siffere av et abonnentnummer resp. adresser opptatt etter tur og således også innført etter tur i omløps-magasinerings-innretningen Ub. Da en abonnent ved valg av de enkelte siffere av et abonnentnummer ofte gjør visse pauser, må det regnes med at der etter tur blir å innføre siffere som stammer fra forskjellige abonnenter. Hver gang blir, som allerede forklart, fasestillingen av vedkommende styrepulsrekke bestemt. For denne bestemmelse behøves hver gang et særskilt omløp av adressene i om-løps-magasineringsinnretningen Uc. Dette er grunnen til at en adresse i adresseregisteret H først skifter når der er forløpet en tid som er minst dobbelt så lang som styrepulsrekkenes pulsgjentagelsesperiode. Styrepulsrekkenes pulsgjentagelsesperiode er lik omløpstiden for adressene i omløps-magasineringsinnretningene Uc og Ub.

Foruten de allerede nevnte forhold som blir å lakkta ved innføringen av et siffer . omløps-magasineringsinnretningen Ub, må det også påses at vedkommende siffer blir innført ikke bare i riktig fase, men også på riktig plass. Et abonnentnummer resp. en adresse består i alminnelighet av flere siffere, og hvert av disse må innføres i om-løpsmagasineringsinnretningen Ub på en plass tilsvarende dets plass i abonnentnummeret. For å realisere dette er der anordnet en plasstildeler Q. Først blir det testet om og i tilfelle hvor mange siffere allerede er innført i omløps-magasineringsinnret-ningen Ub med den omløpsfase som hører til den styrepulsrekke som er tildelt det i kontrollinnretningen M foreliggende siffer. Resultatet av testingen blir over den allerede nevnte særskilte utgang fra om-løps-magasineringsinnretningen Ub ledet videre til styreinnretningene E, som i sin tur påvirker plasstildeleren Q slik at det til enhver tid foreliggende siffer blir innført på den riktige, altså på den neste ennu ledige plass. I dette øyemed kan man f. eks. som antydet på figuren på utgangssiden av plasstildeleren anordne flere ledninger som er tildelt hver sin bestemte plass. Det siffer som skal ledes videre til omløps-ma-gasineringsinnretningen Ub, blir da over-ført over den respektive tilhørende ledning.

Man skal nu beskrive oppgavene og funksjonene for kontrollinnretningen M. Denne kontrollinnretning har for det første til oppgave å kontrollere det opptatte like-spenningskodetegn som representerer et siffer, og for det annet å omdanne det til en form som egner seg særlig godt til inn-føring i omløps-magasineringsinnretnin-gen Ub. Til kontrollen tjener den del av kontrollinnretningen som er betegnet med K. Det flerfrekvenskodetegn som til enhver tid er tatt opp av en siffermottager og svarer til et siffer, skal stadig oppvise et bestemt antall frekvenser som tegnelementer. Et tilsvarende antall utgående ledninger fra vedkommende siffermottager blir så betegnet med hver sin bestemte likespenning. Dette representerer den allerede nevnte omsetning av flerfrekvens-kodetegnet til et likespen-ningskodetegn. I den del K av kontrollinnretningen som tjener til kontroll, blir det nu kontrollert om det opptatte tegn opp-viser det foreskrevne antall av tegn-ele-menter. Bare når dette er tilfellet, blir tegnet gitt videre til delen L av kontrollinnretningen, ellers ikke. I delen L blir der så foretatt en omkodning av tegnet, f. eks. til et binærkodetegn. Derved blir det mulig å minske antallet av de tegnelementer som må anvendes for tegnene. Til å magasinere disse tegn behøves da en omløps-magasi-neringsinnretning med mindre kapasitet. Til å representere de dekadiske siffre hvorav abonnentnumrene resp. adressene består, er det nok med de binærkodetegn som står til disposisjon i en fire-elements binærkode. Hvert av dise tegn har fire tegnelementer. Det er hensiktsmessig ikke å anvende 0000 og 1111 til å representere siffre. Det er da mulig med forholdsvis beskjedent utstyr også å foreta en kontroll av de i om-løps-magasineringsinnretningen Ub inn-førte siffere. Hvert siffer som er innført der, må da, hvis det er riktig, inneholde minst et 0 og et 1. Tegn hvor dette ikke er tilfellet, er gale tegn og kan ved hjelp av dette kriterium konstateres og elimineres igjen. Ved passende utvalg av de anvendte kodetegn kan man også muliggjøre kontroll etter andre kriterier, slik det er kjent i og for seg.

Når alle siffere som hører til et abonnentnummer resp. en adresse, er innført i omløps-magasineringsinnretningen Ub, må det for ledig- eller opptatt-testing av den for testing innførte abonnent bl. a. under-søkes om denne adresse allerede står i denne omløps-magasineringsinnretning. Er dette ikke tilfellet, blir vedkommende abonnent bare forlangt av en anropende abonnent og kan, såfremt han ikke selv allerede fører en samtale som abonnent med utgående trafikk, altså ennu ikke har løftet av, forbindes med den anropende abonnent. Forbindelsen kommer istand ved at der tilføres hans talekobler den styrepulsrekke som er tilordnet den abonnent som leverer adressen. Derved blir de talekoblere som hører til de to abonnenter som skal forbindes, til enhver tid gjort virksomme samtidig.

Står derimot den innførte adresse allerede ' i omløps-magasineringsinnretningen Ub, kan den forlangte forbindelse ikke eller i det minste ikke uten videre fremstilles på den beskrevne måte, Har den tilordnede abonnent allerede løftet av, betyr det at han allerede deltar i en forbindelse eller selv tilsikter å kreve en forbindelse. Isåfall blir den adresse som sist er innført i om-løps-magasineringsinnretningen Ub, å slet-te igjen. Står den sist innførte adresse allerede på forhånd i omløps-magasinerings-innretningen Ub med én eller flere omløps-faser uten at den tilhørende abonnent allerede har løftet av, betyr det at han er forlangt av flere abonnenter. Han må derfor bare forbindes med én av de abonnenter som har levert hans adresse. De øvrige abonnenter får til å begynne med opptatt-tegnet. Legger de på, blir den omløpsfase som er tilordnet dem, slettet i alle omløps-magasineringsinnretningene.

Ved det formidlingssystem i henhold til oppfinnelsen som er beskrevet i det foregående, blir det til overføring av valginformasjonen anvendt et tegn som omfatter flere frekvenser, nemlig et flerfrekvenskodetegn. For nu med sikkerhet å unngå at de toner eller støylyder som tilføres håndapparatets mikrofon på uriktig måte, simulerer et slikt flerfrekvenskodetegn og der dermed på feil-aktig måte blir opptatt og magasinert siffere, bør der foretas særskilte beskyttelses-forholdsregler i tillegg. I denne sammenheng kan man sørge for hver gang å signalisere leveringen av det tegn som representerer et siffer, ved at abonnentsløyfen på forhånd eller samtidig blir brutt. Dette blir gjort mulig takket være at mikrotelefonen løftes av før vedkommende abonnenter velger siffere, og abonnentsløyfen derved blir sluttet. Hensiktsmessig anvender man til å signalisere valget av et siffer en bryt-ning av sløyfen under dette valg, hvorved mikrofonen blir frakoblet. Da der samtidig blir mottatt et flerfrekvenskodetegn, simulerer dette brudd i sløyfen ikke en pålegning av abonnentens mikrotelefon. Avløft-ningen av håndapparatet blir fra vedkommende abonnensløyfe signalisert til styreinnretningen E over en særskilt ledning.

De abonnentsløyfer Tsl .... Tsx som er tilordnet abonnentene Tn- .... Tnx, er over for forbundet med styreinnretningen E over denne ledning. Det skal også bemerkes at bruddet på abonnentsløyfen her ikke virker som pålegning av mikrotelefonen for av-slutning av abonnentens samtale. Samtidig eller kort deretter blir nemlig et flerfrekvenskodetegn levert av ham og mottatt av formidlingssystemet. Derved blir det forhindret at denne abonnents adresse, der sirkulerer som adresse til en abonnent med utgående trafikk i omløps-magasinerinss-innretningen Ua, blir slettet i denne.

Bruddet på abonnentsløyfen blir også utnyttet til tilkobling av vedkommende siffermottager. En siffermottager blir til enhver tid tilkoblet multipleks-punktet SM bare når abonnentsløyfen er brutt hos den abonnent som den er tildelt. Ved siffermottagerne venter nu de mottatte siffere resp. de dertil svarende tegn en viss tid, i løpet av hvilken de kan testes flere ganger ved hjelp av teste-innretningen F. Det må nu unngås at de også blir innført flere ganger i omløps-magasineringsinnretningen Ub hvorved der ville oppstå falske adresser. Dette oppnår man ved å utnytte den pause som hver gang opptrer mellom to på hinannen følgende flerfrekvens-kodetegn. Fo-rekomsten av denne pause konstateres ved testingen og signaliseres til styreinnretningen E. Hver gang etter en pause blir bare ett siffer innført i omløps-magasinerings-innretningen Ub. Selv om der nu ved testingen fås samme siffer flere ganger ved en siffermottager, fører dette derfor bare til en gangs innføring av dette siffer.

Istedenfor som hittil omtalt å til-ordne en siffermottager en abonnent fra det tidspunkt da han løfter av, og inntil valget av abonnentnummer er fullført, kan man også hver gang la tildelingen bare bestå i et så langt tidsrom som behøves for å oppta et siffer. Tildelingen av en siffermottager blir da hver gang å utløse ved hjelp av den avbrytelse av abonnentsløyfen som knytter seg til valget av et siffer i et abonnentnummer. Under valgpausene blir vedkommende siffermottagere koblet fri og står parat til å oppta siffere som stammer fra andre abonnenter. Ved anvendelse av flerfrekvenskodetegn til å overføre sifirene har valgpausene med sikkerhet i det minste samme størrelsesorden som de tidsrum som kreves for å oppta siffrene. De tidsrum da siffermottagerne er beslaglagt, blir derfor kortere enn ellers. Det betyr at der behøves færre siffermottagere enn ellers. Dersom tildelingen foretas på den måte som er beskrevet ovenfor, blir det også automatisk forhindret at siffermottagerne blir blokkert av abonnenter som unnlater å fort-sette valget. Sørger man dessuten for at en siffermottager i tilfellet av et ventende flerfrekvenskodetegn blir koblet fri igjen etter et fastlagt tidspunkt, unngås det også at en siffermottager blir. blokkert ved va-rig utsendelse av et flerfrekvenskodetegn fra vedkommende abonnent.

De funksjoner og prosesser i formidlingssystemet som er beskrevet i det foregående, blir hver gang utført på grunn-lag av styrekommandoer som leveres av styreinnretningen E. For å gjøre dette mulig blir der for det første levert signaler til denne fra de forskjellige innretninger i formidlingssystemet. Derpå fås de tilsvarende styrekommandoer ved hjelp av en sammenknytningskobling som befinner seg i styreinnretningen. Sammenknytnings-koblingen kan f. eks. være oppbygget under anvendelse av «og»- og «eller»-porter såvel som kippkoblinger som tjener til magasinering. Styrekommandoene blir så eventuelt i den egnede omløpsfase under adres-segjennomløpet tilført vedkommende ut-førende innretninger. Styreinnretningen E er derfor forbundet med alle disse innretninger over ledninger. For at der ved utleveringen av styrekommandoer skal kunne tas hensyn til den respektive egnede om-løpsfase, er der i styreinnretningen anordnet løpetidsledd som f. eks. startes på det tidspunkt da en adresselikhet blir meldt og bevirker utlevering av vedkommende styrekommando etter den tid som behøves for et adresseomløp. Den innretning som er betegnet med t på figuren, er et slikt løpe-tidsledd.

Oppbygningen av de forskjellige hittil beskrevne innretninger i det formidlingssystem som er vist på fig. 1, kan f. eks. skje på i og for seg kjent måte for de enkelte innretningers vedkommende. Dette gjelder også for omløps-magasineringsinnrefcnin-gene, da der allerede er kjent formidlingssystemer hvor slike innretninger anvendes. Også innretninger der tjener som dekodere, er allerede kjent. Adresseregisteret H kan oppbygges med tellekjeder. Sammenligneren Vc kan oppbygges med porter. Videre er der også kjent elektroniske brytere der kan anvendes som talekobelere og også for andre formål i det viste formidlingssystem.

De eksempler på oppbygningen av innretninger i formidlingssystemet som er vist på fig. 2—5, vil nu bli beskrevet i detalj.

Først vil de siffermottagere og elektroniske brytere som er vist på fig. 2, bli behandlet. Til siffermottageren 21 hører den elektroniske bryter zl. Den styres fra dekoderen Dc, som er vist på fig. 5, over klemmen 10c med negative pulser. Den består av likeretterne 212 .... 215 og transformatoren 216. Ved hjelp av spenningen fra spenningskilden 211, som er koblet i serie med sekundærviklingen på transformatoren 216, blir likeretterne i den elektroniske bryters hviletilstand påkjent i sperre-retningen. I denne tilstand av bryteren zl kan der derfor ikke komme noe signal fra talemultiplekspunktet SM til siffermottageren Zl, da de nevnte likerettere er føyet inn i den mellomliggende forbindelsesled-ning. De negative pulser som leveres av dekoderen Dc, blir tilført primærviklingen på

transformatoren 216 og fremkaller også

pulser i sekundærviklingene. Hvis transfor-matorens viklinger har passende viklingsretning, får de pulser som opptrer i sekundærviklingen, en slik polaritet at likeretterne under deres innflytelse blir påkjent i gjen-nomslipningsretningen. Under tilstedeværelsen av en slik puls blir derfor signaler

som foreligger i talemultipleks-punktet SM, overført til siffermottageren Zl.

De signaler som kommer til siffermottageren Zl, blir der tilført transistoren

221, der tjener som forsterker. Ved disse

signaler dreier det seg, som allerede beskrevet, om flerfrekvenskodetegn. I kollek-torkretsen for transistoren 221 ligger der

flere svingekretser, som er avstemt på frekvenser som flerfrekvens-kodetegnene kan bestå av. Til disse kretser hører også den

svingekrets som består av transformatoren 225 og kondensatoren 224. Til denne svingekrets er likeretterkoblingen av likeretteren 228, ladekondensatoren 226 og motstanden '227 koblet. Transistoren 221 forsterker flerfrekvens-kodetegnene som tilføres den. Når et slikt flerfrekvens-kodetegn også omfatter den frekvens som svingekretsen med

kondensatoren 224 og transformatoren 225

er avstemt på, opptrer der på ladekondensatoren 226 på kjent måte en spenning som

tilkjennegir dette forhold. Den ene tilslutning til ladekondensatoren 226 ligger på

jordpotensial. Likeretteren 228 er her føyet inn slik i likeretterkoblingen at den annen tilslutning for ladekondensatoren 226, hvor også klemmen 5Z1 er tilsluttet, blir negativ i forhold til jord når den nevnte spenning opptrer. Over motstanden 227 kan ladekondensatoren 226 lade seg ut igjen. På tilsvarende måte opptrer der på de ladekon-densatorer som hører til de øvrige svingekretser, i tilfellet negative potensialer. Der

er klemmene 1Z1 .... 5Z1 tilsluttet. Anvendes flerfrekvens-kodetegn oppbygget etter koden «2 av 5», opptrer det nevnte negative potensial til enhver tid ved to av klemmene 1Z1....5Z1. Det skal også nevnes at basis på transistoren 221 ved hjelp av motstandene 222 og 223 er bragt på et slikt potensial at transistoren 221 kan arbeide som forsterker. Motstanden 222 ligger med den tilslutning som vender bort fra basis, på jordpotensial, mens motstanden 223 ved den tilslutning som vender bort fra basis, får potensialet -U.

På fig. 3 er der vist et eksempel på hvorledes testeinnretningen F kan oppbygges. Den viste testeinnretning er egnet til å teste syv siffermottagere. Den styres over inngangsklemmeparene 11H/12H, 21H/ 22H, 31H/32H. Over disse inngangsklem-mer tilføres adressene for siffermottagere i form av binærkodetegn. Hvert binærkodetegn består her av tre tegnelementer, som tilføres hvert sitt inngangsklemmepar. Et tegnelement kan her være representert enten ved tilstedeværelsen av jordpotensial på den ene klemme som hører til et klemmepar, og negativt potensial ved den til-hørende annen klemme, eller ved at disse potensialer er ombyttet ved de to klemmer. I hviletilstanden ligger der ved inngangsklemmene 11H, 21H og 31H jordpotensial og ved inngangsklemmene 12H, 22H og 32H negativt potensial. Denne potensialforde-ling svarer til binærkodetegnet 000. Er disse potensialer ombyttet ved hvert av de tre inngangsklemmepar, så svarer dette til binærkodetegnet 111 osv. Foruten testeinnretningen F er nu også delinnretningen Df tilsluttet inngangsklemmeparene. Denne delinnretning Df har dessuten de syv klemmer ID.... 7D. Alt etter hvilket binærkodetegn tilføres inngangsklemmeparene, blir en av klemmene 1D....7D markert, idet der her opptrer negativt potensial

-U. Når binærkodetegnet 000 tilføres, blir ingen av klemmene ID.... 7D markert. Den nevnte delinnretning består av en matriks med likerettere. Til kolonneledningene i denne matriks tilføres potensialet -U over motstandene 311, 312, 313 osv. Matriksens rekkeledninger er sammenfattet til par som er tilordnet hvert sitt inngangsklemmepar. Således er det første rekkeledningspar tilsluttet inngangsklemmeparet 11H/12H, det annen rekkeledningspar tilsluttet inngangsklemmeparet 21H/22H og det tredje rekkeledningspar tilsluttet inngangsklemmeparet 31H/32H. Som allerede nevnt foreligger der i hviletilstanden jordpotensial ved klemmene 11H, 21H og 31H og negativt potensial ved klemmene 12H, 22H og

32H. Matriksens kolonneledninger er tilsluttet de syv klemmer ID....7D. Likeretterne overspenner krysningspunkter mellom rekkeledninger og kolonneledninger og er samtidig anordnet med slik fordeling og polaritet at der opptrer negativt potensial ved en av klemmene ID.... 7D når potensialene ved minst ett av inngangsklemmeparene ombyttes. På forhånd forelå jordpotensial ved disse klemmer ID.... 7D. Blir der nu tilført inngangsklemmeparene binærkodetegn, blir hver gang potensialene ved minst ett inngangsklemmepar ombyttet. Derfor opptrer der hver gang negativt potensial ved en av klemmene ID....7D. I alt finnes der syv forskjellige binærkodetegn som kommer i betraktning her. Delinnretningen Df virker her som dekoder da stadig en av klemmene ID.... 7D blir markert overensstemmende med det tilførte binærkodetegn.

Som allerede angitt, foreligger der i hviletilstanden jordpotensial ved klemmene 11H, 21H og 31H. Dette jordpotensial opptrer i hviletilstanden også ved klemmene 1D....7D. For fra klemmen 11H kommer jordpotensialet til klemmen ID over likeretteren 351, fra klemmen 21H kommer det til klemmen 2D over likeretteren 352 og til klemmen 3D over likeretteren 353. Videre kommer det fra klemmen 31H over likeretterne 354, 355, 356 og 357 til klemmene 4D, 5D, 6D og 7D. Hvis nu potensialene ombyttes f. eks. ved klemmeparet 11H/12H kan der ikke lenger som tidligere komme jordpotensial til klemmen ID over likeretteren 351. Istedet kommer det negative potensial -U til denne klemme over motstanden 311. Ved klemmene 2D....7D opptrer jordpotensialet fortsatt, da det kommer dit fra klemmene 21H og 31H på samme måte som før. På tilsvarende måte opptrer negativt potensial ved en av klemmene 2D.... 7D når et av de andre binærkodetegn tilføres.

Det negative potensial som i tilfellet opptrer ved klemmene ID.... 7D, blir i testeinnretningen F anvendt til å styre elektroniske koblingsinnretninger. Av disse foreligger der syv. Den første koblingsinnretning inneholder transistorparene 321

....325. Ved hvert transistorpar er de to transistorers emitterkollektor-strekninger koblet i serie, og emitteren på den ene transistor har jordpotensial. Basis på disse transistorer er over motstander tilsluttet potensialet +Uv, så transistorene er sperret i hviletilstanden. Basis på den ene transistor i hvert par er tilsluttet klemmen ID. Når der på denne klemme opptrer negativt potensial, blir de der tilsluttede transisto-

rer gjort ledende. Til basis på de andre transistorer i transistorparene er inngangsklemmene 1Z1....5Z1 sluttet over motstandene 326 330.

Disse klemmer er forbundet med klemmene med samme betegnelse på siffermottageren Zl. Når der tilføres denne siffermottager et flerfrekvens-kodetegn og visse av dens utgangsklemmer 1Z1....5Z1 derfor er markert med negative potensialer, blir de transistorer hos den betraktede elektroniske koblingsinnretning som er tilsluttet der, gjort ledende. Emitteren på den ene transistor i hvert transistorpar ligger på jordpotensial. Når begge transistorer i et par er ledende, blir også kollektoren på den annen transistor i dette par forbundet med jord over de to transistorers emitter-kollektor-strekninger. Denne kollektor hos transistorparet 321 er tilsluttet utgangsklemmen 1F. Så lenge de to transistorer i dette par er sperret, kommer potensialet -U frem til klemmen 1F over motstanden 331. Er derimot begge transistorer i paret 321 ledende, foreligger jordpotensial ved klemmen 1F. På samme måte som transistorparet 321 er forbundet med klemmen 1F, er transistorparene 322 .... 325 forbundet med klemmene 2F ...... 5F. Også disse klemmer er over motstander, nemlig motstandene 332 ....335 tilsluttet negativt potensial -U, som opptrer ved disse klemmer så lenge til de to transistorer i de der tilsluttede transistorpar er gjort ledende.

Som allerede beskrevet får testeinnretningen F til testing av siffermottagere disses adresser tilført over klemmeparene 11H/12H, 21H/22H og 31H/32H. Der foreligger da hver gang negativt potensial ved en av klemmene ID .... 7D. Derved blir én og én transistor gjort ledende i transistorparene hos de der tilsluttede elektroniske koblingsinnretninger. Foreligger der f. eks. negativt potensial ved klemmen ID, skjer dette ved transistorparene 321 ....325. Når der fra siffermottageren Zl opptas et flerfrekvens-kodetegn, blir ytterligere transistorer hos disse transistorpar gjort ledende så begge transistorer blir ledende i bestemte transistorpar, f. eks. parene 321 og 322. Ved de utgangsklemmer 1F og 2F som er tilsluttet der, forsvinner derfor det negative potensial som lå der på forhånd, og jordpotensial opptrer istedet. På denne måte blir det tegn som er opptatt av siffermottageren Zl, ledet videre til klemmene 1F .... 5F. Når det negative potensial forsvinner igjen ved klemmen ID, så forsvinner også det tegn som foreligger ved klemmen 1F

....5F. Nu kan en annen siffermottager testes. Ligger der f. eks. negativt potensial ved

klemmen 7D, blir siffermottageren Zi testet ved hjelp av transistorparene 341 .. 345.

Adressene for siffermottagerne leveres av adresseregisteret H. Fig. 4 viser et koblingseksempel på ombygningen av et slikt adresseregister. Dette består av tre bistabile kippkoblinger med to transistorer hver. Til den første kippkobling hører transistorene 411 og 412, til den annen transistorene 421 og 422 og til den tredje transistorene 431 og 432. Koppkoblingene er oppbygget på i og for seg kjent måte. Hver kippkobling kan innta to forskjellige drift-stillinger, som skiller seg ved at enten den ene eller den annen transistor er ledende. Transistorenes kollektorer er tilsluttet klemmeparene 11H/12H, 21H/22H og 31H/ 32H hvorfra siffermottagernes adresser leveres. De tre kippkoblinger er sammenkob-let til en binær tellekjede. Klemmen 4H be-tegner telleinngangen. Den er forbundet med basis på transistorene 411 og 412 over likeretterporter. I adresseregisterets hviletilstand er transistorene 411, 421 og 431 ledende. Der foreligger da jordpotensial ved klemmene 11H, 21H og 31H, da også kollek-torene på vedkommende transistorer er tilsluttet jordpotensial over deres kollektor-emitter-strekninger. Samtidig ligger negativt potensial ved klemmene 12H. 22H og 32H, da de transistorer hvis kollektorer de er tilsluttet, er sperret, så potensialet -U kan komme frem over deres kollektormot-stander til disse klemmer. Blir der tilført en positiv puls over telleinngangen 4H, så kommer den til basis på transistoren 411 hvorved den sperres. Samtidig blir transistoren 412 ledende på i og for seg kjent måte. For når transistoren 411 sperres, blir dens kollektorpotensial mer negativt. Dette kommer over motstanden 414 til virkning nå basis hos transistoren 412. Ved klemmen 11H ligger da negativt potensial, da potensialet -U kan komme frem til denne klemme over kollektormotstanden 413 for transistoren 411. Da transistoren 412 er ledende, ligger klemmen 12H fra nu av på jordpotensial. M. a. o. potensialene på klemmeparet 11H/12H er byttet om i forhold til den tidligere tilstand. Hvis der tilføres telleinngangen 4H enda en positiv puls, blir transistoren 412 sperret, hvorved transistoren 411 blir ledende igjen. Dens kollektorpotensial blir de mer positivt idet der her fra nu av ligger jordpotensial istedenfor et negativt potensial. Kollektoren på transistoren 411 er nu forbundet med klemmen 423

for den annen bistabile kippkobling med transistorene 421 og 422. Når transistoren

411 blir ledende, får denne klemme tilført et positivt potensialsprang. Følgelig blir

transistoren 421 sperret på lignende måte som transistoren 411 tidligere. På denne måte blir også denne kippkobling styrt under den videre telling i tellekjeden som representerer adresseregisteret. Kollektoren på transistoren 421 er nu forbundet med klemmen 433 for den tredje kippkobling med transistorene 431 og 432 så også denne kippkobling blir styrt under forløpet av den videre telling. Ved klemmene 11H/12H, 21H/ 22H og 31H/32H opptrer der derfor under tellingens forløp forskjellige tresifrede binærkodetegn. Disse klemmepar er forbundet med de ensbenevnte klemmepar på testeinnretningen F, som således får disse binærkodetegn tilført.

På fig. 5 er vist et koblingseksempel for dekoderen Dc og omløps-magasineringsinn-retningen Uc som er tilsluttet den. Dekoderen Dc har akkurat samme oppbygning som den allerede beskrevne dekoder Df på fig.

3. Den får likeledes tilført adresser for siffermottagere i form av binærkatodetegn, nemlig over de tre klemmepar 511/512, 521/ 522 og 531/532. En av de syv utganger lDc .... iDc blir da markert med negativt potensial. Dette negative potensial avløser hver gang forbigående det jordpotensial som tidligere forelå på vedkommende utgang. Der oppstår altså i tilfellet en negativ puls ved vedkommende klemme. Klemmene IDc .... iDc er nu forbundet med de ensbenevnte klemmer på de elektroniske brytere zl .... zi. Disse elektroniske brytere blir derfor gjort ledende skiftevis ved hjelp av de negative pulser som leveres av dekoderen Dc.

Til dekoderen Dc leveres siffermottager-adressene fra omløps-magasinerings-innretningen Uc. Denne inneholder tre innbyrdes like løpetidsledd hvori der kan inn-føres pulser, som da sirkulerer periodisk. På fig. 5 er et av disse løpetidsledd vist i detali. nemlig løpetidsleddet Ucl. Det inneholder metalltråden 541, som har slik leng-de at en puls som påtrykkes magnetostrik-tivt ved den ene ende av tråden, når dennes annen ende når tidsavstanden mellom to DUlser av en styrepulsrekke er forløpet. Tråden er innspent ved begge ender ved hjelp av egnede midler 543, 544 på en slik måte at der her ikke opptrer noen refleksjon av nulser. Ved hjelp av spolen 542 kan pulser innføres i tråden 541. For hvis der sendes et strømstøt gjenom denne spole, oppstår der et magnetfelt som forkorter eller for-lenger tråden noe. Denne lengdeendring giennomløper så tråden som puls i lengde-retningen. Tråden består av et ferromagne-tisk materiale, f. eks. nikkel. Den ene ende av spolen 542 er tilsluttet jordpotensial over kollektor-emitter-strekningen hos pnp-transistoren 545, og den annen ende av spolen er over motstanden 547 og kollektor-emitter-strekningen hos pnp-transistoren 546 tilsluttet potensialet -U. Basis på transistoren 546 står over motstanden 548 under innflydelsen av jordpotensial så denne transistor normalt er ledende. Basis på transistoren 545 står via motstanden 550 under innflydelsen av det positive potensial +Uv så denne transistor normalt er sperret. Dessuten er basis på denne transistor også tilsluttet klemmen 511 over motstanden 549. Når der ved denne klemme opntrer en negativ puls, blir transistoren 545 forbigående ledende så spolen 542 gjen-nomflytes av et strømstøt. Derved blir der innført en puls i tråden 541. Motstanden 547 ti ener til å begrense strømstyrken.

Negative pulser kan opptre på klemmen 511 av to forskjellige grunner. For det første kan slike pulser frembringes ved hielp av transistoren 551. Denne transistor er med sin emitter tilsluttet klemmen 511. Dens kollektor ligger på potensial -U, og dens basis står over motstanden 552 under innflydelsen av jordpotensial. I hviletilstanden er denne transistor derfor sperret. Hvis der over klemmen Ecl og over motstanden 553 blir tilført dens basis en negativ puls. blir den forbigående ledende, og 'ler onptrer derfor likeledes en negativ puls "ed klemmen 511, hvorved der blir frem-kalt en puls som giennomløper tråden 541. Over klemmene Ec2 og Ec3 kan der på tilsvarende måte innføres pulser i løpetids-leddene henholdsvis Uc2 og Uc3. Klemmene Ecl, Ec2 og Ec3 representerer altså de inn-sr<q>nger til omløps-magasineringsinnretnin-sren Uc hvor adressene kan innføres for sirkulasjon.

Den annen mulighet for negative pulser ved klemmen 511 vil nu bli beskrevet. Ved enden av tråden 541 befinner seg spolen 554. Når en puls innført i tråden lø-ner forbi spolen, blir der i denne indusert et snenningsstøt. Denne spole er nu også tilsluttet basis på transistoren 556. Ved hielp av motstandene 557 og 558 som ligger mellom iordpotensial og det negative potensial

-TJ. blir det oppnådd at der ved basis på transistoren 556 ligger et slik potensial at den blir ledende i hviletilstanden. Spolen 554 har nu en slik viklingsretning at der over den i tilfellet blir tilført basis en positiv puls så transistoren 556 forbigående sperres. Kollektoren på transistoren 556 er via motstanden 560 tilsluttet det negative notensial -U. Denne transistors emitter ligger på jordpotensial. Ved dens kollektor er desuten klemmen 511 tilsluttet. I transis-

torens hviletilstand, altså når den er ledende, ligger derfor jordpotensialet også ved klemmen 511. Når transistoren derimot er sperret, kommer det negative potensial -U frem til klemmen 511 over motstanden 560. Dette er tilfellet når en puls som på forhånd er innført i tråden 541, passerer spolen 554. Denne puls blir da i dette øyeblikk innført i tråden 541 igjen under med-virkning av transistorene 556 og 545. Pul-sen gjennomløper derfor tråden periodisk.

En adresse som sirkulerer i omløpsma-gasineringsinnretningen, kan også bestå av flere enn en puls. Disse pulser sirkulerer Deriodisk i hvert sitt løpetidsledd. De inn-føres i disse med samme omløpsfase. Det må nu også være sikret at de fortsatt også stadig løper med samme omløpsfase. For å ei øre dette mulig er der anordnet en syn-kroniseringsinnretning bestående av pulsgeneratoren Pz, som er forbundet med klemmene 511, 521 og 531 over likeretterne. Til klemmen 511 fører likeretteren 561 Pulsgeneratoren leverer negative pulser hvis avstand er lik avstanden mellom på hinannen følgende pulser som giennomlø-ner løpetidsleddene. Den indre motstand <p>v pulsgeneratoren Pz er meget liten. Under pulspausene får klemmen 511 derfor <J>ordpotensial over likeretteren 561 og den indre motstand av pulsgeneratoren Pz. Der kan nu opptre en negativ puls ved klemmen 511 bare når transistoren 556 er sperret og nulsgeneratoren Pz desuten nettopp leverer en negativ puls. For hvis bare transistoren 556 sperres, kan det negative potensial -U nå motstanden 560 ikke komme frem til klemmen 511, da denne får jordpotensial over likeretteren 561 og den meget lille indre motstand av pulsgeneratoren. Leverer nulsgeneratoren Pz nu en negativ puls, blir likeretteren 561 påkjent i sperreinnretnin-gen. En slik negativ puls kan ikke komme til virkning ved klemmen 511.

De adresser som sirkulerer i omløpsma-gasineringsinnretningen Uc, kan ikke bare leveres til dekoderen Dc, men også til andr^ innretninger. Ved løpetidsleddet Ucl er klemmen 551 tilsluttet utgangsklemmen Acl, og ved de andre løpetidsledd er ut-gangsklemmene Ac2 og Ac3 anordnet på tilsvarende måte. Ved disse utgangsklemmer blir vedkommende innretninger å til-slutte.

De sirkulerende adresser kan også slettes igjen. Til dette formål anvendes ved løpetidsleddet Ucl transistoren 546. Denne transistor er ledende i hviletilstanden. Når der tilføres klemmen Lcl en tilstrekkelig negativ puls, blir transistoren sperret. En puls som i dette øyeblikk skal innføres på-ny i tråden 541, blir derved undertrykket og følgelig slettet. På tilsvarende måte slettes også pulser som sirkulerer i løpetidsleddene Uc2 og Uc3.

Dekoderen Dc blir akkurat som dekoderen Df styrt over rekkeledningspar hvor der ligger bestemte potensialer som forbigående skal ombyttes. Løpetidsleddet TW er tilsluttet klemmeparet 511/512. Forsynin-gen av klemmen 511 med potensialer ble allerede beskrevet. Klemmen 512 får i hviletilstanden potensialet -U over motstanden 563. Når der på klemmen 511 opptrer negativt potensial, blir den inntil da sperrede transistor 562 gjort ledende via motstanden 564. Kollektoren på denne transistor er tilsluttet klemmen 512. Dens emitter ligger på iordpotensial. Når transistoren 562 blir ledende, får derfor også klemmen 512 iord-notensial. Ved denne klemme foreligger derfor enten negativt potensial eller iord-notensial. I det givne tilfelle opptrer derfor den nødvendige ombytning av de potensialer som foreligger ved klemmen 511 og 512. Koblingen med transistoren 562 tjener altså som invertor. Klemmene 522 og 532 forsynes med potensialer på tilsvarende måte som klemmen 512.

Ved et formidlingssystem som det der °r beskrevet i det foregående, får man å treffe et hensiktsmessig valg av antallet av ^^fermottagere og til dette formål an-" beregninger over trafikken i formidlingssystemet. I det følgende skal det vises hvorledes man kan kontrollere om antallet av siffermottagere er riktig valgt. I dette øyemed blir det ved hjelp av en telleinnretning i bestemte tidsavstander tellet hvor mange siffermottagere akkurat blir tilkoblet talemultiplekspunktet.

I det beskrevne formidlingssystem er der til styring av de elektroniske brytere som er tilordnet siffermottagerne, anord-"Pt en særskilt omløps-magasineringsinn-w.ning hvori innførte kodetegn. her beteg-""t som adresser, sirkulerer syklisk og ut-øveres periodisk. Ved hjelp av disse adresser blir de elektroniske brytere neriodisk o i ort ledende hvorved de tilhørende siffermottagere blir tilkoblet tale-multipleks-^unktet og dermed er stillet parat til å mot-t"> siffere. Hensiktsmessig utfører man her °n telling på den måte at man til enhver tid teller de adresser som utleveres ved om-løps-magasineringsinnretningene under en omløpssyklus.

På fig. 6 er vist et utdrag av tidsmulti-nleks-formidlingssystemet, idet der bare er

tatt med de innretninger hvis funksjon er av betydning i sammenheng med overvåk-ningen av utnyttelsen av siffermottagerne.

Til talemultiplekspunktet SM kan abon-

nentene Tnl .... Tnx kobles over talekob-

lerne Sl .... Sx. Dessuten kan siffermot-

tagerne Zl Zi tilkobles dette talemultipleks-punkt over bryterne zl .... zi. Hvis f. eks. talekobleren Sl sluttes synkront med bryteren zl, kan valginformasjoner fra abonnenten Tnl komme frem til siffermot-

tageren Zl. Til å styre bryterne zl.... zi tje-

ner omløps-magasineringsinnretningen Uc med tilsluttet dekoder Dc. Adresser som sir-

kulerer i omløps-magasineringsinnretnin-

gen Uc, blir forarbeidet av dekoderen Dc,

nemlig på den måte at der av dem utledes pulser som tjener til forbigående slutning av de brytere som er anvist ved hjelp av adressene. Bryterne zl .... zi er tilsluttet dekoderen Dc enkeltvis. Over forbindelses-ledningene blir de nevnte pulser tilført dem.

De adresser som gis ut fra omløpsmaga-sineringsinnretningen Uc, blir nu ikke bare ført til dekoderen Dc, men også over bryte-

ren S til tellemnretningen Z. Bryteren S

blir i de foreskrevne tidsavstander hver gang sluttet for varigheten av en omløps-

syklus. Til betjening av denne bryter tjener tidskoblingen T. For å tilpasse betjeningen av denne bryteren S nøyaktig etter forløpet av omløpssyklusene, altså liksom å synkro-

nisere den, blir der her f. eks. også tilført tidskoblingen T en puls som har passende fasestilling og samme pulsgjentagelsesfrek-

vens som de pulser som er tilordnet forbindelseskanalene. Denne puls kan f. eks. le-

veres av en sentral pulsgenerator P som også leverer pulser til å skaffe synkronisme ved forskjellige andre — her ikke viste — innretninger i formidlingssystemet, og som i alminnelighet allikevel forekommer i et tidsmultipleksformidlingssystem. Ved tidskoblingen T er der anordnet en klemme p som er forbundet med klemmen p på pulsgeneratoren P. Derved blir en egnet puls tilført tidskoblingen T.

Ved hjelp av de angitte tellinger får

man til enhver tid opplysning om hvor mange forbindelseskanaler akkurat blir ut-

nyttet. Takket væres gjentagelsen av disse tellinger i bestemte tidsavstander, får man opplysning om hvorledes denne utnyttelse fordeler seg over et lengere tidsrum. Mid-delverdien av de enkelte telleresultater representerer da den gjennomsnittlige utnyt-

telse av forbindelseskanalene.

Claims (15)

1. Formidlingssystem ved tidsmulti-pleks-sambandsanlegg, særlig for telefoni-

formål, hvor de enkelte abonnenter kan til- kobles et talemultipleks-punkt over elek troniske talekoblere som styres ved hjelp av innbyrdes faseforskjøvne styrepulsrekker som er tilordnet hver sin forbindelse som derved kommer istand, karakterisert ved at elektroniske brytere (zl ....?A) som er tilordnet de siffermottakere (Zl .... Zi) som er anordnet for å oppta av abonnentene leverte valginformasjoner i form av flerfrekvens-kodetegn, for å koble disse siffermottakere til talemulti-nleks-punktet, styres ved hjelp av en særskilt omløpsmagasineringsinnretning (Uc) hvori innførte siffermottakeradresser avgis neriodisk med styrepulsrekkenes pulsgjen-tagelsesfrekvens og tilføres en til omløps - magasineringsinnretningen (Uc) sluttet dekoder (Dc) for å tilgodegjøres, og der til denne dekoder (Dc) er sluttet de elektroniske brytere (zl .... zi) som er tilordnet siffermottakerne (Zl ....Zi), og hvis koblingsstrekninger ligger mellom siffermottakerne og talemultipleks-punktet (SM).

2. Formidlingssystem som angitt i på-stand 1, hvor siffermottakerne tjener til å omsette tilførte flerfrekvens-kodetegn til likespennings-kodetegn, karakterisert ved at der ved hjelp av de respektive likespennings-kodetegn betegnes bestemte ledninger som hører til en gruppe av ledninger som fører fra siffermottakerne (Zl .... Zi) til de innretninger som spennings-kodetegnene skal tilføres.

3. Formidlingssystem som angitt i på-stand 2, karakterisert ved at inn-føringen av adresser i omløpsmagasine-ringsinnretningen (Uc) skjer ved hielp av et adresseregister (H) for siffermottageradresser i hvilket de forskjellige adresser står etter hverandre, og at den adresse som står i adresseregistret (H), når der forlanges en siffermottaker som følge av at en abonnent har løftet av, blir sammenlignet med adresser som allerede er innført i om-løpsmagasineringsinnretningen (Uc), hvor-nå den, dersom den ennu ikke finnes i denne, blir innført i omløps-magasineringsinn-retningen (Uc) med riktig fase i forhold til fasestillingen av den styrepulsrekke som er tildelt vedkommende abonnent, hvorimot adressen, dersom den allerede står i om-<i>øps-magasineringsinnretningen (Uc), ikke blir anvendt, men stadig den neste adresse som står i adresseregisteret (H) blir prøvet Då samme måte som den der står der på forhånd, med hensyn til anvendelighet inntil der er funnet en anvendelig adresse, som "å blir innført i omløps-magasineringsinn-retningen (Uc).

4. Formidlingssystem som angitt i på-stand 3, karakterisert ved at der til sammenligningen av adresser er anord - net en sammenligner (Vc) som vedkommende adresser tilføres, og som ved adresselikhet leverer et sammenligningskriteri-um som forhindrer innføringen.

5. Formidlingssystem som angitt i på-stand 3, eller 4, karakterisert ved at de siffermottaker-adresser som står i adresseregisteret (H), følger på hverandre i en avstand som er minst det dobbelte av varigheten av en syklus av styrepulsrekkene, og at de tilføres en til testing av siffermottakerne (Zl .... Zi) tjenende testeinnretning (E) som til enhver tid tester vedkommende siffermottaker med hensyn til ventende valginformasjoner og i tilfellet leder disse til en sentral kontrollinnretning (M).

6. Formidlingssystem som angitt i på-stand 5, karakterisert ved at den siffermottaker-adresse som står i adresseregisteret (H) og tilhører en siffermottaker som testes, under denne testing blir sammenlignet med de adresser som er inn-ført i omløpsmagasineringsinnretningen (Uc), hvorved eventuelt fasestillingen av styrepulsrekken for den abonnent fremkom-mer som har levert den av siffermottakeren mottatte valginformasjon, og at denne valginformasjon overensstemmende med denne fasestilling innføres i en særskilt omløps-magasineringsinnretning (Ub) som er bestemt for abonnenter med ankommende trafikk og leverer de til vedkommende styrepuls hørende pulser til styring av den anropte abonnents talekobler.

7. Formidlingssystem som angitt i på-stand 6, karakterisert ved at siffermottakerne til enhver tid bare har å oppta den valginformasjon som svarer til et siffer av et abonnentnummer.

8. Formidlingssystem som angitt i på-stand 7, karakterisert ved at der er anordnet en plasstildeler (Q) som tildeler det respektive siffer som skal magasineres i omløps-magasineringsinnretningen (Ub) for abonnenter med ankommende trafikk, en plass i denne omløps-magasinerings-innretning (Ub) i henhold til dets plass i abonnentnummeret, og at denne plasstildeler (Q) får den for plasstildelingen nød-vendige informasjon ved at den med den tilhørende fase av styrepulsrekken tester de siffere som eventuelt allerede er innført i denne omløps-magasineringsinnretning (Ub).

9. Formidlingssystem som angitt i på-stand 7 eller 8, karakterisert ved at det etter innføringen av alle til et abonnentnummer resp., en adresse hørende siffere i omløps-magasineringsinnretningen (Ub) for abonnenter med ankommende tra fikk, med sikte på ledig/opptatt-testing av den abonnent som hører til den magasi-nerte adresse, bringes på det rene om denne adresse allerede står i omløps-magasine ringsinnretningen (Ub).

10. Formidlingssystem som angitt i en av de foregående påstander, karakterisert ved at leveringen av det respektive flerfrekvens-kodetegn som representerer et siffer, signaliseres ved forutgående eller samtidig avbrytelse av abonnentsløyfen (Tsl Tsx).

11. Formidlingssystem som angitt i en av de foregående påstander, karakterisert ved at vedkommende siffermottaker tilkobles fortløpende fra det tidspunkt da en abonnent løfter av, og til han har full-ført valget av abonnentnummer.

12. Formidlingssystem som angitt i en av påstandene 1—11, karakterisert v e d at vedkommende siffermottaker hver gang bare tilkobles under valget av abon-nentnummerets enkelte siffer og ikke under valgpausene.

13. Formidlingssystem som angitt i på-stand 10 og 12, karakterisert ved at sløyfeavbrytelsen for melding og levering av et flerfrekvens-kodetegn hver gang bevirker tildeling av en siffermottaker til å oppta det respektive siffer.

14. Formidlingssystem som angitt i en av de foregående påstander, karakterisert ved at der foreligger en styreinnretning (E) som tjener til å styre forløpet av de tilsiktede prosesser, og som fra de forskjellige anvendte innretninger (Ub, Uc, Vc, Tsl .... Tsx, m. v.), alt etter disses funksjoner får tilført testkriterier, kontrollkri-terier, sammenligningskriterier etc, og at der så i styreinnretningen ved hjelp av en sammenkny tningskobling tilveiebringes styrekommandoer som derpå tilføres vedkommende utførende innretning (H, Sd, Sq, Q, m. v.) i den egnede pulsfase under det føl-gende adressegjennomløp som finner sted ved omløps-magasineringsinhretningene (Ua, Ub, Uc).

15. Formidlingssystem som angitt i en av de foregående påstander, karakterisert ved at en telleinnretning (Z) i i bestemte tidsavstander teller hvor mange siffermottakere (Zl Zi) til enhver tid nettopp tilkobles talemultiplex-punktet (SM), for å gjøre det mulig å fastslå hvor mange av de disponible siffermottakere (Zl Zi) gjennomsnittlig blir utnyttet samtidig.