NO142018B - Fremgangsmaate for fremstilling av en isolasjon for hoeyspenningsaggregat - Google Patents

Description

Fremgangsmåte for fremstilling av farmakologisk aktive hydroksylaminderivater.

Denne oppfinnelse angår fremgangsmåter for fremstilling av hydroksylaminderivater.

Det er blitt funnet at hydroksylaminderivater som har den alminnelige formel

i hvilken X representerer et hrydrogen-eller et halogenatom, og n betegner 1, 2 eller 3, samt addisjonssalter av disse deri-vater utgjør potensielle inhibitorer for de enzymer som er ansvarlige for dekarboksy-lering av 3,4-dihydroksyfenylalanin (DO-PA) og av 5-hydroksytryptofan (5HTP) og har både in vitro og in vivo, når de benyt-tes på pattedyr, inklusive mennesker, inn-virkning på sentralnervesystemet. a-metyl DOPA anvendes i medisin og det er blitt påvist at det har dopadekar-boksylase inhiberende virkning. Forbin-delsene ifølge foreliggende oppfinnelse viser en langt mer potent depadekarboksyl-ase inhiberende virkning, hvilket viser deres brukbarhet for behandling av men-tal-sykdom ledsaget med og inntrådt ved abnormal nivå av katekolaminer og/eller 5-hydroksytryptamin. I henhold til den foreliggende oppfinnelse omfatter fremgangsmåten for fremstilling av hydroksylaminderivater av den alminnelige formel (1) det trekk at man omsetter hydrazin med et benzyloksyftalimid som har den alminnelige formel i hvilken X og n har de foran angitte betydninger og Y representerer en som er nærmere definert nedenfor, hvoretter om nødvendig gruppen Y fjernes ved hydrolyse. Fremgangsmåten kan utføres ved at man lar minst to mol-proporsjoner hydrazin reagere med et benzyloksyftalimid som har den alminnelige formel

i hvilken X og n har de ovenfor angitte betydninger, og R representerer et alkyl- eller et arylradikal. I løpet av denne reaksjon fraspaltes ftaloylgruppen og acylgruppen RCO, ved hva man kan kalle hydrazinolyse.

Alternativt kan fremgangsmåten ut-føres ved å la hydrazin reagere med et benzyloksyftalimid som har den alminnelige formel i hvilken X, n og R har de foran angitte betydninger, hvoretter R-SO.-gruppen hyd-rolyseres bort. Ftaloylgruppen fraspaltes ved hydrazinolyse, men et ytterligere hyd-rolysetrinn, fortrinnsvis under anvendelse av alkalimetallhydroksyd, kreves for å fjerne R-SOa-gruppen.

Hydrazinet anvendes fortrinnsvis i

form av hydrazinhydrat.

De ved en hvilken som helst av disse fremgangsmåter dannete hydroksylaminderivater kan omdannes til et syreaddi-sjonssalt ved hjelp av hvilke som helst i og for seg kjente metoder. Eksempelvis kan de omdannes til hydroklorid ved å reagere med etanolisk hydrogenklorid.

De reaksjoner som anvendes for fremstilling av forbindelser som representeres av formlene I, II og III, kan vises skjema-tisk på den nedenstående måte (hvor X, n og R har de ovenfor definerte betydninger).

De mest aktive hydroksylaminderivater som ifølge foreliggende oppfinnelse, fåes ved at det som utgangsstoff anvendes N-(3 -acetoksy-benzyloksy) -f talimid, N- (3-benzyloksy-6-klor-benzyloksy)-ftalimid, N-(3-benzensulfonyloksy-4-klor-benzyloksy)-ftalimid eller N-(3-benzensulfonyl-oksy-4-brom-benzyloksy)-f talimid.

Utførelsen av disse reaksjoner kan skje på den i de følgende eksempler be-skrevne måte. I disse eksempler er alle temperaturer angitt i Celsiusgrader.

Eksempel 1. 3- acetoksy- benzyl- bromid.

En oppløsning av brom (196,5 g = 1,225 mol) i karbontetraklorid (400 ml) ble under tilbakeløpskjøling dråpevis tilsatt til en oppløsning av m-tolylacetat (184 g = 1,225 mol) i karbontetraklorid, (800 ml) i 4,5 timer. Under hele tilsetningsperioden ble blandingen bestrålt fra en 500 watts ikke «frosted» wolframstrålepære.

Oppløsningen ble avkjølt og oppløs-ningsmidlet ble destillert fra under nedsatt trykk. Resten ble fraksjonert omhyggelig, under anvendelse av en 50 cm lang, i skrue-form pakket kolonne, hvorved man etter et forløp av m-tolylacetat fikk m-acetoksy-benzylbromid, i form av en fargeløs olje, som kokte ved 138—150° C ved 14 mm. Etter omdestillering hadde den hele fraksjon kp 97—9°/0,15 mm, og ga en neglisjerbar rest i destillasjonsbeholderen.

N- ( 3- acetoksy- benzyloksy) f talimid.

Det ble tilsatt m-acetoksy-benzylbromid (4,6 g = 0,02 mol) til den røde oppløs-ning som var fått ved å løse opp ftaloksim (3,25 g = 0,02 mol) og trietylamin (2,02 g = 0,02 mol) i acetonitril (20 ml). Opp-løsningen ble opphetet under tilbakeløps-kjøling i 15 minutter, i løpet av hvilken tid fargen forsvant. Ved avkjøling falt det ut et fast stoff, som ble fraskilt ved filtrering. Filtratet ble inndampet til tørrhet under nedsatt trykk, og den faste rest ble forenet med det opprinnelige, faste stoff. Etter vasking med vann for å fjerne trietylamin-hydrobromid ble det i vann oppløselige faste stoff omkrystallisert fra etanol og ga da N- (3 -acetoksy-benzyloksy) f talimid (4,22 g = 67, 5 pst.) i form av fargeløse plater, som smeltet ved 113° C.

3- hy droksy- benzyloksy- amin-hydroklorid.

En oppløsning av N-(3-acetoksy-benzyloksy) f talimid (3,11 g = 0,01 mol) og 100 pst.s hydrazinhydrat (1,5 g = 0,03 mol) i etanol (40 ml) ble kokt under tilbake-løp (i 2 timer). Blandingen ble avkjølt, det ble tilsatt isopropanolisk HC1 (10,2 ml som inneholdt 0,25 g HC1 pr. ml), og blandingen ble opphetet med tilbakeløp (i 15 minutter ). Den avkjølte blanding ble filtrert, filtratet ble inndampet til et lite vo-lum (ca. 10 ml) under nedsatt trykk, av-kjølt og utfelt fast stoff (som i det vesent-lige besto av hydrazindiklorid) ble filtrert fra. Filtratet ble inndampet til tørrhet og ga et hvitt, fast stoff som ble vasket med vann og derved etterlot en liten mengde uoppløselig rest. Det vandige filtrat ble omkrystallisert fra iseddik, hvorved man fikk 3-hydroksy-benzyloksy-amin-hydroklorid (1,2 g = 69 pst.) i form av fargeløse nåler, som smeltet ved 168,5—169,5° C.

Eksempel 2.

3- benzoyloksy- 2, 4, 6- tribrombenzyl-bromid.

Til en kokende oppløsning av 3-benzoyloksy-2,4,6-tribromtoluen (44 g = 0,098 mol) i karbontetraklorid (200 ml) ble det satt en oppløsning av brom (15,7 g = 0,098 mol) i karbontetraklorid (100 ml), med en slik tilføringshastighet at det ikke dannet seg noen permanent fargning. Reaksjons-blandingen ble bestrålt fra en 500 watts ikke «frosted» wolfram-projeksjonslampe for å katalysere bromeringen. Etter fjer-nelse av oppløsningsmidlet under nedsatt trykk fikk man en seig olje, som krystalli-serte ved henstand natten over, og da fikk smp. 112—114° C Ved omkrystallisering fra etanol fikk man 37,7 g (73 pst.) produkt med smp. 116—117° C. En ytterligere omkrystallisering fra etanol hevet ikke smeltepunktet.

N-( 3- benzoyloksy- 2, 4, 6- tribrom -

benzyloksy ) f talimid.

En oppløsning av 3-benzoyloksy-2,4,6-tribrom-benzylbromid (5,28 g = 0,01 mol) ftaloksim (1,63 g = 0,01 mol) og trietylamin (1,01 g = 0,01 mol) i acetonitril (20 ml) ble kokt under tilbakeløp inntil den røde farge forsvant (15 minutter). Ved av-kjøling ble det dannet en fargeløs utfei-ning, som ble filtrert fra, vasket med vann, tørket og omkrystallisert fra iseddik, hvorved man fikk N-(3-benzoyloksy-2,4,6-tribrom-benzyloksy) f talimid (4,3 g = 71 pst.) i form av fargeløse nåler ,som smeltet ved 168—169° C. Ytterligere omkrystallisering fra iseddik hevet ikke smeltepunktet av produktet.

4

2, 4, 6- tribrom- 3- hydroksy- benzyloksyamin.

N- (3-benzoyloksy-2,4,6-tribrom-benzyloksy) f talimid (12,2 g = 0,02 mol) ble satt til en oppløsning av 100 pst. hydrazinhydrat (3 g = 0,06 mol) i etanol (75 ml), og suspensjonen ble opphetet med tilbake-løpskjøling. Etter en kort tids forløp ble blandingen klar og det begynte å skille seg ut fast stoff. Etter 2-1/2 timers opp-hetning ble blandingen avkjølt, og det ble tilsatt isopropanolisk HC1 (16 ml som inneholdt 0,25 g HC1 pr. ml). Deretter ble blandingen opphetet under tilbakeløp i 15 minutter, og deretter avkjølt og filtrert. Filtratet ble inndampet til tørrhet under nedsatt trykk, den faste rest ble vasket med eter, og løst opp i 2n natriumhydroksyd-oppløsning. Ved syring med eddiksyre til pH 4 fikk man en hvit utfelning av rått 2,4,6-tribrom-3-hydroksy-benzyloksyamin, som ble omkrystallisert fra vandig metanol, og da ga lyserøde nåler med smp. 165—166° C. Utbyttet var 5,15 g (= 68 pst.).

2,4,6-tribrom-3-hydroksy-benzyloksyamin-hydroklorid ble fremstilt ved å løse opp basen i etanol som inneholdt et overskudd av isopropanolisk HC1, og for-tynne med eter. Ved omkrystallisering fra iseddik fikk man produktet i form av farge-løse nåler med smp. 222—223° C (under spaltning).

Eksempel 3.

3- benzoyloksy- 6- klor- benzyl- bromid.

N-brom-succinimid (7,12 g = 0,04 mol)

ble tilsatt til en oppløsning av 3-benzoyloksy-6-klor-toluen (9,86 g = 0,04 mol) og benzoylperoksyd (0,05 g) i karbontetraklorid (100 ml), og blandingen ble kokt med tilbakeløp i 8 timer. Deretter ble blandingen avkjølt, succinimidet ble filtrert fra, og filtratet ble inndampet under nedsatt trykk, hvorved det ble tilbake en oljeaktig rest (13 g) som i løpet av natten stivnet ved 0° C. Ved to omkrystalliseringer fra metanol/trekull fikk man 3-benzoyloksy-6-klor-benzylbromid (3,05 g = 23 pst.) i form av lysegule nåler, som smeltet ved 69—70° C.

N-( 3- benzoyloksy- 6- klor- benzyloksy) -

ftalimid.

En oppløsning av 3-benzoyloksy-6-klor-benzylbromid (3 g = 0,009 mol), ftaloksim (1,51 g = 0,009 mol) og trietylamin (0,925 g = 0,009 mol) i acetonitril (25 ml) ble kokt r under tilbakeløp inntil den røde farge forsvant (30 minutter). Ved avkjøling falt det ut et fargeløst stoff, som ble filtrert fra, vasket med vann, tørket og omkrystallisert fra iseddik, hvorved man fikk N- (3-benzoyloksy-6-klor-benzyloksy) - ftalimid (3,2 g = 85 pst.) i form av farge-løse mikroprismer av smp. 170—171° C.

2- klor- 5- hydroksy- benzyloksy amin-hydroklorid.

En oppløsning av N-(3-benzoyloksy-6-klor-benzyloksy)ftalimid (2,5 g = 0,0062 mol) og 100 pst..s hydrazinhydrat (0,92 g = 0,0186 mol) i etanol (40 ml) ble kokt med tilbakeløp i 2-1/2 time. Etter noe av-kjøling ble det tilsatt isopropanolisk HC1 (9 ml = 2,25 g HC1), og suspensjonen ble opphetet i ytterligere 15 minutter under tilbakeløp, deretter avkjølt, og det faste stoff ble filtrert fra. Filtratet ble inndampet til tørrhet under nedsatt trykk, resten ble løst opp i 2nHCl (25 ml), en liten mengde uoppløselig rest ble filtrert fra, og opp-løsningen ble igjen inndampet til tørrhet under nedsatt trykk. Resten (2 g) ble løst opp i vann (15 ml), brakt til pH 10 ved hjelp av 2n NaOH, og deretter til pH 4 ved bruk av fortynnet eddiksyre. Utfelningen ble filtrert fra, tørket og løst opp ved å oppvarmes med et overskudd av isopropanolisk HC1 (5 ml = 1,2 g HC1). Ved tilsetning av eter falt hydrokloridet ut i form av prismer, som smeltet ved 168—170° C. Ved omkrystallisering fra iseddik fikk man 0,9 g (70 pst.) som smeltet ved 171— 172° C.

Eksempel 4.

3- benzoyloksy- 4, 6- dibrom- benzylbromid.

N-brom-succinimid (1,44 g = 0,0081

mol) ble satt til en oppløsning av 3-benzoyloksy-4,6-dibrom-toluen (3 g = 0,0081 mol) og benzoylperoksyd (0,02 g) i karbontetraklorid (50 ml), og suspensjonen ble kokt under tilbakeløpskjøling i 2-1/2 time. Deretter ble blandingen avkjølt, succinimidet ble filtrert fra, og filtratet ble inndampet under nedsatt trykk, hvorved det ble tilbake en olje som stivnet. Ved to omkrystallisasj oner fra metanol fikk man 3-benzoyloksy-4,6-dibrombenzyl-bromid (1,8 g = 50 pst.) i form av fargeløse nåler med smp. 88—89° C.

N-( 3- benzoyloksy- 4, 6- dibrom- benzyloksy) ftalimid.

En oppløsning av 3-benzoyloksy-4,6-dibrom, benzylbromid (1,5 g = 0,0033 mol),

5

ftaloksim (0,545 g = 0,0033 mol) og trietylamin (0,335 g = 0,0033 mol) i acetonitril (10 ml) ble kokt under tilbakeløp i 30 minutter. Ved avkjøling falt det ut et farge-løst fast stoff, som ble filtrert fra, vasket med vann, tørket og omkrystallisert fra iseddik, hvorved man fikk N-(3-benzoyloksy-4,6-dibrom-benzyloksy)-ftalimid (0,9 g = 50 pst.) i form av et fargeløst mikro-krystallinsk stoff med smp. 175—176° C.

2, 4- åibrom- 5- hydrolcsy- benzyloksy amin.

En oppløsning av N-(3-benzoyloksy-4,6-dibrom-benzyloksy)-ftalimid (0,85 g = 0,0016 mol) og 100 pst. hydrazinhydrat (0,24 g = 0,005 mol) i etanol (10 ml) ble kokt med tilbakeløp i 2y2 time. Etter av-kjøling til ca. 50° C ble det tilsatt isopropanolisk HC1 (2,5 ml = 0,625 g Acl), og den resulterende suspensjon ble opphetet under tilbakeløp i 15 minutter og fikk deretter avkjøle seg til romtemperatur. Utfelningen ble filtrert fra, filtratet ble inndampet under nedsatt trykk, og den faste rest ble løst opp i 2n HC1 (30 ml) og filtrert fra en liten uoppløselig rest. Filtratet ble gitt pH på 10 ved hjelp av 2n NaOH og deretter brakt til pH 4 ved hjelp av fortynnet eddiksyre; utfeiningen ble vasket med vann og tørket, og man fikk 2,4-dibrom-5-hydroksy-benzyloksyamin (0,4 g) med smp. 197—198° C.

Hydrokloridet ble fremstilt ved å løse opp basen (0,4 g) i etanol (3 ml) og tilsette isopropanolisk HC1 (2 ml = 0,5 g HC1). Ved tilsetning av eter (200 ml) falt hydrokloridet langsomt ut i form av fargeløse mikronåler, som smeltet ved 200° under spaltning. Ved én omkrystallisering fra iseddik fikk man 0,28 g (52 pst.) med smp. 201—202 under spaltning.

Eksempel 5.

3- benzoyloksy- 6- brom- benzylbromid.

En oppløsning av brom (60 g = 0,375

mol) i karbontetraklorid (400 ml) ble dråpevis tilsatt til en under tilbakeløpskjø-ling forsiktig kokende oppløsning av 3-benzoyloksy-6-brom-toluen (109 g = 0,375 mol) i karbontetraklorid (500 ml), med slik tilføring at det ikke fremkom noen permanent farge (3 timer). Reaksjonsblan-dingen ble den hele tid bestrålt fra en 500 watts «unfrosted» wolframlampe.

Den avkjølte oppløsning ble inndam-

pet under nedsatt trykk, resten ble løst opp i en blanding av kloroform (35 ml) og 60—80° petroleter (120 ml), filtrert og kjølt til 0° C. Den krystallinske utf eining ble filtrert fra og omkrystallisert fra metanol, hvorved man fikk 3-benzoyloksy-6-brom-benzylbromid (65,3 g = 47 pst.) i form av fargeløse nåler med smp. 91— 92,5° C.

N-( 3- benzoyloksy- 6- brom-benzyloksy) ftalimid.

En oppløsning av 3-benzoyloksy-6-brom-benzylbromid (9 g = 0,024 mol), ftaloksim (3,96 g = 0,024 mol) og trietylamin (2,46 g = 0,024 mol) i acetonitril (40 ml) ble kokt under tilbakeløp inntil den røde farge var forsvunnet. Oppløsningen ble avkjølt, den resulterende utfelning ble filtrert fra, vasket med metanol og omkrystallisert fra iseddik, hvorved man fikk N-(3-benzoyloksy-6-brom-benzyloksy)-ftalimid (9,1 g = 83 pst.) i form av små fargeløse nåler med smp. 155° C.

2- brom- 5- hydroksy- benzyloksyamin.

N- (3-benzyloksy-6-brom-benzyloksy)ftalimid (7,7 g = 0,017 mol) ble satt til en oppløsning av 100 pst.'s hydrazinhydrat (2,56 g = 0,051 mol) i etanol (75 ml), og blandingen ble opphetet under til-bakeløp (2y2 time). Blandingen ble av-kjølt, etanolisk HC1 (30 ml = 7 g HC1) ble tilsatt, og blandingen fikk stå ved romtemperatur i 1 time. Den dannete utfelning ble filtrert fra, filtratet ble inndampet til tørrhet, og resten ble triturert med eter, filtrert, det faste stoff ble løst

opp i 2n HC1 (100 ml), filtrert, og filtratet

ble inndampet til tørrhet. Den faste rest

(6,7 g) ble suspendert i vann (45 ml), som ble gitt pH = 10 ved hjelp av 5n natrium-hydroksydoppløsning (det ble erholdt en klar sluttoppløsning) og deretter ble gitt pH 4,5 ved hjelp av eddiksyre. Suspensjonen ble kjølt til 4-10° C i 1 time, og produktet ble filtrert fra og tørket (3,1 g;

smp. 94—96° C).

Dette produkt ble løst opp i et overskudd av etanolisk HC1, inndampet til tørrhet, og resten ble omkrystallisert fra iseddik, hvorved man fikk 2-brom-5-hydroksy-benzyloksy-ammoniumklorid (2,5 g = 58 pst.) i form av et fargeløst mikro-krystallinsk stoff, som smeltet ved 184— 185° C (under spaltning).

Eksempel 6.

3- benzensulf onyloksy- 4- klor-benzylbromid.

3-benzensulfonyloksy-4-klor-toluen

(108 g = 0,383 mol) ble løst opp i karbontetraklorid (250 ml) og bromdamp (61,5 g = 0,383 mol) ble i løpet av 9 timer innle-det i den svakt, under tilbakeløp kokende oppløsning, sammen med en svak strøm av tørt nitrogen. Herunder ble oppløsningen bestrålt fra en 500 watts «unfrosted» wolframpære. Oppløsningen ble filtrert i varm tilstand, ble avkjølt til 0° C, og utf einin-gen ble filtrert fra, tørket og omkrystallisert fra metanol (5 v/w-deler), hvorved man fikk 3-benzensulfonyloksy-4-klor-benzylbromid (54,35 g = 40 pst.) i form av fargeløse nåler som smeltet ved 103,5— 105° C.

N-( 3- benzensulf onyloksy- 4-klor- benzyloksy ) ftalimid.

En oppløsning av 3-benzensulfonyl-oksy-4-klor-benzylbromid (10 g = 0,028

mol), ftaloksim (4,54 g = 0,028 mol) og trietylamin (2,8 g = 0,028 mol) i acetonitril (100 ml) ble kokt under tilbakeløp inntil den røde farge var forsvunnet (1 time). Oppløsningen ble i 1 time kjølt til -^10° C, utfelningen ble filtrert fra, vasket med vann og etanol og tørket, og man fikk 8,75 g stoff, som smeltet ved 164,5—165,5° C.

Ved inndampning av filtratet fikk man et fast stoff som etter vasking med vann og etanol og omkrystallisering fra acetonitril (25 ml) smeltet ved 164—165° C (1,35

g). Ytterligere omkrystalliseringer av begge produktene bevirket ikke noen hevning av

deres smeltepunkt. Det samlede utbytte av N- (3-benzensulfonyloksy-4-klor-benzyloksy)ftalimid var 10,1 g (82 pst.).

3- benzensulf onyloksy- 4- klor-benzyloksyamin.

N- (3-benzensulfonyloksy-4-klor-benzyloksy-ftalimid (9,3 g = 0,021 mol)

ble satt til en oppløsning av 100 pst.'s hydrazinhydrat (1,05 g = 0,021 mol) i etanol (100 ml), og blandingen ble opphetet under tilbakeløp i iy2 time. Suspensjonen ble avkjølt, filtrert, og filtratet ble inndampet til tørrhet. Resten ble løst opp i kloroform (100 ml), filtrert og filtratet ble inndampet, hvorved man fikk en rest som ved triturering med 60—80° petroleter (75

ml) ga et rått 3-benzensulfonyloksy-4-klor-benzyloksyamin (6,1 g) av smp. 44— 46° C, som ikke ble renset ytterligere.

4- klor- 3- hydroksy- benzyloksyamin.

Rått 3-benzensulfonyloksy-4-klor-benzyloksyamin (6,1 g = 0,0195 mol) ble satt til en oppløsning av kaliumhydroksyd (2,82 g = 0,044 mol) i metanol (30 ml). Blandingen ble i 5 minutter opphetet under tilbakeløp, fikk deretter stå i 1 time, og utfelningen ble så filtrert fra, vasket med metanol (5 ml) og filtratet pluss vas-kevæsken ble inndampet under nedsatt trykk. Resten ble løst opp i vann (30 ml) og syret til pH 4 med eddiksyre. Utfelningen ble filtrert fra, tørket, løst opp i et lite overskudd av 5n etanolisk HC1, og den resulterende oppløsning ble filtrert inn i eter (200 ml), hvorved man fikk 4-klor-3-hydroksy-benzyloksy-ammoniumklorid (2,4 g = 59 pst.) i form av fargeløse nåler, som smeltet ved 192,5—193,5° C (under spaltning). Ved omkrystallisering fra iseddik steg smeltepunktet ikke.

Eksempel 7.

3- benzensulf onyloksy- 4- brom-benzyl- bromid.

En oppløsning av brom (49 g = 0,306

mol) i karbontetraklorid (100 ml) ble dråpevis tilsatt til en svakt, med tilbakeløp, kokende oppløsning av 3-benzensulfonyl-oksy-4-brom-toluen (100 g = 0,306 mol) i karbontetraklorid (450 ml) med slik til-føringshastighet at det ikke opptrådte noen permanent farge (5 timer). Reak-sjonsblandingen ble den hele tid bestrålt fra en 500 watts wolframpære.

Den avkjølte oppløsning ble inndampet under nedsatt trykk, og resten (136 g) ble anvendt uten ytterligere rensing.

N- ( 3- benzensulf onyloksy- 4- br om-benzyloksy) ftalimid.

En oppløsning av rått 3-benzensulfo-nyloksy-4-brom-benzylbromid (122 g = 0,295 mol), ftaloksim (48,2 g = 0,295 mol) og trietylamin (30 g = 0,295 mol) i acetonitril (500 ml) ble kokt under tilbakeløp i 3 timer. Oppløsningen ble inndampet under nedsatt trykk, og resten ble omkrystallisert fra etanol (500 ml) og eddiksyre (100 ml), hvorved man fikk N-(3-benzen-sulfonyloksy-4-brom-benzyloksy) ftalimid (100 g = 57 pst.) med smp. 130—

135° C. Etter to omkrystallisasj oner fra etanol fikk man et produkt i form av far-geløse nåler, som smeltet ved 153,5—154° Celsius.

3- benzensulf onyloksy- 4- brom-benzyloksyamin.

N- (3-benzensulfonyloksy-4-brom-benzyloksy) ftalimid (105 g = 0,22 mol)

ble satt til en oppløsning av 100 pst.'s hydrazinhydrat (17 g = 0,33 mol) i etanol (1,1.) og blandingen ble opphetet under tilbakeløpskjøling i 2 timer. Oppløsningen ble inndampet til tørrhet under nedsatt trykk, og kloroform (300 ml) ble tilsatt til resten. Oppløsningen ble filtrert og filtratet inndampet til tørrhet. Resten ble omkrystallisert fra isopropanol (400 ml), hvorved man fikk 3-benzensulfonyloksy-4-brom-benzyloksy-amin (20,4 g = 29 pst.) med smp. 82,5—83,5° C. Etter to omkrystalliseringer fra isopropanol fikk man et produkt i form av prismer, som smeltet ved 84—85° C.

4- brom- 3- hydroksy- benzyloksyamin. 3-benzensulf onyloksy-4-brom-benzyloksyamin (3,58 g = 0,01 mol) ble satt til en oppløsning av kaliumhydroksyd (1,41 g = 0,025 mol) i metanol (20 ml) og blandingen ble opphetet under tilbakeløp i 5 minutter. Oppløsningen ble filtrert, filtratet inndampet og resten løst opp i vann (25 ml), og den erholdte oppløsning ble syret til pH 4 med eddiksyre. Den resulterende utfelning ble filtrert fra, tørket og løst opp i 8,3 n etanolisk HC1 (1 ml) og etanol (4 ml). Oppløsningen ble filtrert og fortynnet med eter (50 ml), hvorved man fikk en utfelning av 4-brom-3-hydroksy-benzyloksyammoniumklorid (1 g = 39

pst.) som smeltet ved 202—203° C (under spaltning). Omkrystallisering fra iseddik hevet ikke smeltepunktet.

Prøver:

Biokjemiske og farmakologiske data for 0-( 3- hydroksybenzyl) - hydroksylammo-niumklorid ( NSD 1024) og 0-( 4- brom- 3-hydroksybenzyl)- hydroksylammonium-dihydrogenfosfat ( NSD 1055) sammenlig-net med data for a- metyl- 3, 4- dihydroksy- fenylamin. 1. Virkning av 3, 4- dihydroksyfenylalanin/ 5- hydroksy- tryptofan dekarboksylase in vitro. 50 pst. inhibisjonskonsentrasjoner ble bestemt idet det anvendtes 3,4-dihydroksy fenylalanin-dekarboksylase fra marsvin-nyrer med 3,4-dihydroksyfenylalanin som substrat. Fremgangsmåten var ifølge Hart-man, Akawie of Clark, J. Biol. Chem. (1955) 216, 507. Resultatene ble uttrykt som mo-laritet i forhold til substrat:

2. Virkning av 3, 4- dihydroksyfenylalanin/ 5- hydroksytryptofan dekarboksy-

lase in vivo.

a) Virkning av en enkel dose. 5-hydroksytryptofan-dekarboksylase-aktivitet på musehjerner ble målt 1 time etter administrering av forbindel-sene. Fremgangsmåten var ifølge Bogdan-ski, Weissback og Udenfriend, J. Neuro-chem., (1957), 1, 272, med mindre modifi-kasjoner. Følgende doser kreves for å frem-kalle 50 pst. inhibering av enzymet: b) Virkning av flere doser. Forbindelser ble administrert i 5 doser på 20 mg/kg, hver med 12 timers mellom-rom oralt i mus. 5-hydroksy-tryptofan-dekarboksylase-aktivitet i hjernen ble målt i 1 time etter den siste dose. "Under disse betingelser ga N.S.D. 1024 33 pst. inhibering og N.S.D. 1055 ga 68 pst. inhibering av enzymet. 3. Undertrykkelse av 5- hydroksytryptofan indusert tremor.

En in vivo-prøve ble utviklet for å på-vise inhibering av hjerne-dekarboksylase. Prøvene utnytter den opphisselse som fremkalles hos mus ved injisering av 5-hydroksytryptofan etter forbehandling med en monoaminoksydase-inhibitor, et fenomen som først ble rapportert av Bog-danski, Weissback og Udenfriend, J. Phar-macol. (1958) 122, 182. Opphisselsen som fremkalles, synes å være hovedsakelig sen-tral i sin opprinnelse, en konklusjon som er understøttet av forsøk hvor mengder på 25 mikrogram 5-hydroksytryptofan ble injisert intracisternt og ga hodet ryknin-ger innen tre minutter. Denne dose er omtrent 1/5 av den dose som kreves sub-cutant. Opphisselsen blokkeres av a-metyl-3,4-dihydroksyfenylalanin og av forbindelser som har vist seg å være 3,4-di-hydroksy-fenylalanin/5-hydroksytryptofan-dekarboksylase-inhibitorer in vitro,

5-hydroksytryptofansyndromet består

av tre trinn:

(a) overaktivitet

(b) tremor eller spasmodisk hoderysting (c) tremor i hele legemet, slik at musen

er ute av stand til å gå og denne

virkning varer i ca. 1 time.

Ved høye doser beskytter 3,4-dihydroksyfenylalanin-dekarboksylaseinhibi-torer mus fullstendig fra dette syndrom. Idet det anvendes standard forsøks-fremgangsmåte ble «terskeldosen» for en for-bindelse definert som den laveste dose ved

hvilken hus oppviste trinn (b) men ikke

trinn (c) for syndromet.

Claims (2)

1. Fremgangsmåte for fremstilling av farmakologisk aktive hydroksylaminderivater som har den alminnelige formel

i hvilken X representerer et hydrogen- eller et halogenatom og n betegner 1, 2 eller 3, samt syreaddisjonssalter herav, karakterisert ved at man omsetter hydrazin, fortrinnsvis i form av hydrazinhydrat, med et benzyloksyftalimid som har den alminnelige formel i hvilken X og n har de ovennevnte betydninger og Y er en av gruppene -COR og -SO,R, der R er et alkyl- eller aryl-radi-kal, og at man, når Y betyr -SO.R, hydro-lyserer bort gruppen Y, hvoretter man om ønsket omdanner den fremstilte base i et syreaddisj onssalt.

2. Fremgangsmåte ifølge påstand 1, karakterisert ved at det som utgangsstoff av den alminnelige formel Ia anvendes N- (3 -acetoksy-benzyloksy) - ftalimid, N- (3-benzyloksy-6-klor-benzyloksy) ftalimid, N-(3-benzensulf onyloksy-4-klor-benzyloksy)ftalimid eller N-(3-benzensulf onyloksy-4-brom-benzyloksy ) - ftalimid.