NO145672B - Fremgangsmaate for aa maale flatevekter. - Google Patents

Description

Den foreliggende oppfinnelse vedrører en fremgangsmåte for å måle flatevekter ved sammensatte emner, som består av et grunnemne, på hvilket det finnes et forbelegg, ovenpå hvilket det finnes et eller flere flatebelegg.

Det er tidligere kjent å måle flatevekten av papir-belegg ved å anvende røntgenstråler. Man går herved frem slik at det i overflateemnet tilføres en viss mengde merkeemner, som f.eks. kan være sinkoksyd, hvilket bestråles med primær røntgenstråling. Røntgenstrålingen som fåes fra prøven, består av stråler som emitteres når elektronene for-flyttes tilbake fra et høyere nivå til et lavere nivå'

(fluorescensstråling), og av stråler som stammer fra den primære røntgenstrålingens spredning, og som danner grunn-strålingen. Den energi som fåes fra fluorescensstrålingen er karakteristisk for det påførte emnet, og fluorescensstrålirig-ens styrke er med det aktuelle emnes karakteristiske energi proporsjonal med mengden av det hosliggende emnet. Med den omtalte fremgangsmåte har man kunnet måle flatevekter. med 2% nøyaktighet i løpet av 'en tid på 6 sekunder, nå 1% av det ovennevnte sinkoksyd er tilsatt i. beleggfargen.

Formålet med den foreliggende oppfinnelse er å tilveiebringe en enkel fremgangsmåte for å måle f.eks. fra en bevegelig papir- eller kartongbane, flere enn ettlags flatevekt, hvorved man ikke behøver å anvende noen som helst merkeemner i belegget, idet målingen kan utføres direkte fra prøven.

Karakteristisk for fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen er at de sammensatte emner bestråles med røntgenstråler, hvilke av emnet i forbelegget frembringer en karakteristisk sekundærrøntgenstråling, hvis intensitet måles oven- og undenfra det belagte grunnemnet, hvortil det endog måles den fra strålekilden utstrålte primærstrålings absorpsjon i emnesammensetningen, hvorved flatevekten til de forskjellige lag utregnes fra de av hverandre uavhengige oppnådde måleresultater. Med oppfinnelsen tilveiebringes først og fremst det at beleggenes mengde kontinuerlig kan reguleres eksakt til det ønskede, mens det i de tidligere kjente fremgangsmåter har medgått mengder av beleggemnet. Ifølge oppfinnelsen sparer man således betydelige mengder av beleggemner.

I det følgende skal fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen beskrives med et eksempel der man måler flatevekt-ene til beleggene på den bevegelige kartongbane. Som forbelegg på kartongen er et CaCO^-lag, og på dette et overflate-belegg av kaolin. I tegningen er kartongen merket med hen-visningstallet 1, på denne er CaCO^-laget merket med tallet 2 og det øverste kaolinlag er merket med 3. Sammensetningen bestråles fra en 5 5Pe-radioisotopkilde 4, hvis utsendte røntgenstråling i laget 2 frembringer en for kalsium karakteristisk sekundærrøntgenstråling, hvis intensitet måles med detektorer 6 og 7 på kartongens 1 begge sider. Med detek-toren 5 måles også <55>Fe-kildens utstrålte primære absorpsjon av røntgenstrålingen i kartong-belegg-sammensetningen. Med de oppnådde måleresultater, hvilke er matematisk avhengig av hvert beleggsjikts flatevekt, løses i prinsippet med tre formler og tre variable de to beleggsjikts (CaCO^ og kaolin-et) og kartongens flatevekt. Ved å kople detektorene 5, 6

og 7 direkte til en datamaskin kan fremgangsmåten tillempes i on-line-tilpassing på en papir- eller kartongbelegganord-ning. Det er således mulig å komme frem til + - 0,5 g/m<2 >målenøyaktighet ved målingsintervaller på 10-20 sekunder.

Den foreliggende oppfinnelse vedrører en fremgangsmåte for å måle flatevekter ved sammensatte emner, som består av et grunnemne, på hvilket det finnes et forbelegg, ovenpå hvilket det finnes et eller flere flatebelegg.

Det er tidligere kjent å måle flatevekten av papir-belegg ved å anvende røntgenstråler. Man går herved frem slik at det i overflateemnet tilføres en viss mengde merkeemner, som f.eks. kan være sinkoksyd, hvilket bestråles med primær røntgenstråling. Røntgenstrålingen som fåes fra prøven, består av stråler som emitteres når elektronene for-flyttes tilbake fra et høyere nivå til et lavere nivå'

(fluorescensstråling), og av stråler som stammer fra den primære røntgenstrålingens spredning, og som danner grunn-strålingen. Den energi som fåes fra fluorescensstrålingen er karakteristisk for det påførte emnet, og fluorescensstrålirig-ens styrke er med det aktuelle emnes karakteristiske energi proporsjonal med mengden av det hosliggende emnet. Med den omtalte fremgangsmåte har man kunnet måle flatevekter. med 2% nøyaktighet i løpet av en tid på 6 sekunder, nå 1% av det ovennevnte sinkoksyd er tilsatt i beleggfargen.

Formålet med den foreliggende oppfinnelse er å tilveiebringe en enkel fremgangsmåte for å måle f.eks. fra en bevegelig papir- eller kartongbane, flere enn ettlags flatevekt, hvorved man ikke behøver å anvende noen som helst merkeemner i belegget, idet målingen kan utføres direkte fra prøven.

Karakteristisk for fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen er at de sammensatte emner bestråles med røntgenstråler, hvilke av emnet i forbelegget frembringer en karakteristisk sekundærrøntgenstråling, hvis intensitet måles oven- og undenfra det belagte grunnemnet, hvortil det endog måles den fra strålekilden utstrålte primærstrålings absorpsjon i erane-sammensetningen, hvorved flatevekten til de forskjellige lag utregnes fra de av hverandre uavhengige oppnådde måleresultater. Med oppfinnelsen tilveiebringes først og fremst det at beleggenes mengde kontinuerlig kan reguleres eksakt til det ønskede, mens det i de tidligere kjente fremgangsmåter har medgått mengder av beleggemnet. Ifølge oppfinnelsen sparer man således betydelige mengder av beleggemner.

I det følgende skal fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen beskrives med et eksempel der man måler flatevekt-ene til beleggene på den bevegelige kartongbane. Som forbelegg på kartongen er et CaC03~lag, og på dette et overflate-belegg av kaolin. I tegningen er kartongen merket med hen-visningstallet 1, på denne er CaCO^-laget merket med tallet 2 og det øverste kaolinlag er merket med 3. Sammensetningen bestråles fra en 5 5Fe-radioisotopkilde 4, hvis utsendte røntgenstråling i laget 2 frembringer en for kalsium karakteristisk sekundærrøntgenstråling, hvis intensitet måles med detektorer 6 og 7 på kartongens 1 begge sider. Med detek-toren 5 måles også ^Fe-kildens utstrålte primære absorpsjon av røntgenstrålingen i kartong-belegg-sammensetningen. Med de oppnådde måleresultater, hvilke er matematisk avhengig av hvert beleggsjikts flatevekt, løses i prinsippet med tre formler og tre variable de to beleggsjikts (CaCO^ og kaolin-et) og kartongens flatevekt. Ved å kople detektorene 5, 6

og 7 direkte til en datamaskin kan fremgangsmåten tillempes i on-line-tilpassing på en papir- eller kartongbelegganord-

o +2

ning. Det er således mulig å komme frem til - 0,5 g/m målenøyaktighet ved målingsintervaller på 10-20 sekunder.

Claims (1)

1. Fremgangsmåte for å måle flatevekter ved sammensatte emner som består av et grunnemne (1) av kartong eller papir, på hvilket det finnes et forbelegg (2) av CaCO^, ovenpå hvilket det finnes et eller flere flatebelegg (3) av kaolin, karakterisert ved at emnesammensetningen bestråles med røntgenstråler hvilke i emnet i forbelegget (2) frembringer en karakteristisk sekundærrøntgenstråling hvis intensitet måles oven- og undenfra det belagte grunnemnet (1), hvortil det endog måles den fra strålekilden (4) utstrålte primærstrålings absorpsjon i emnesammensetningen, hvorved flatevekten til de forskjellige lag regnes fra de av hverandre uavhengige oppnådde måleresultater.