NO146128B - Sikringsanordning for skivevugge til aa understoette et opphengt tau - Google Patents

Description

Fremgangsmåte ved kontinuerlig behandling av en første væske med en annen væske som ikke er blandbar med denne.

Foreliggende oppfinnelse angår en

fremgangsmåte ved kontinuerlig behandling av en første væske med en annen væske som ikke er blandbar med den første.

Britisk patent 863 534 har foreslått å

behandle en første væske med en annen væske som ikke er blandbar med denne, idet begge væsker i en parallell strøm går gjennom et kontaktskikt bestående av et fast, inert materiale som fortrinnsvis er fuktet med den behandlende væske; begge væsker forlater kontaktskiktet som kontinuerlige faser.

Ifølge nevnte patent går den behandlende væske forholdsvis langsomt gjennom kontaktskiftet og den beveger seg som en tynn hinne over kontaktmaterialet som fortrinnsvis er fuktet med den behandlende væske. Den væske som skal behandles derimot opptar ikke bare et meget større volum i kontaktskiktet enn den behandlende væske, men den strømmer også mange ganger hurtigere gjennom skiktet enn den behandlende væske.

I motsetning til andre fremgangsmåter

hvor to ikke-blandbare væsker bringes i kontakt i et kontaktskikt forlater de to væsker ved fremgangsmåten ifølge det ovennevnte britiske patent kontaktskiktet som kontinuerlige faser. Dette er en betyd-ningsfull fordel fordi separeringsprobliemer som ofte forekommer som et resultat av dispergering av en væske i en annen i dette tilfelle ikke foreligger eller er meget enkle.

En ulempe ved fremgangsmåten ifølge det ovennevnte patent er imidlertid at som en følge av det faktum at den behandlende væske strømmer over kontaktpartiklene som en tynn hinne er bremsingen av den behandlende væske i kontaktskiktet forholdsvis liten. Følgelig vil de praktiske ut-førelser av denne fremgangsmåte vanligvis være begrenset til systemer ved hjelp av hvilke der bare utveksles ganske små kvanta av komponenter og/eller ved hjelp av hvilke der finner sted en hurtig over-føring av masse fra en fase til en annen. I de tilfelle hvor der forekommer kjemiske reaksjoner bør også reaksjonshastigheten være stor.

Der er imidlertid et stort antall fremgangsmåter hvor reaksjonshastighetene er forholdsvis små eller hvor den behandlende væske må bringes i kontakt med en væske som skal behandles og et forholdsvis stort kvantum komponenter skal utveksles og/ eller hvor til tross for en stor kontaktflate der bare finner sted en langsom overføring av komponenter fra en fase til den annen. I slike tilfelle er man tvunget til å føre den væske som skal behandles gjennom kontaktskiktet med en liten, romlig hastighet eller å anvende flere kontaktskikt anbragt i serier.

Foreliggende oppfinnelse gir en løsning på det problem å bringe to ikke blandbare væsker i kontakt med hinannen i et kontaktskikt som både ihar den fordel at de to væsker forlater kontaktskiktet som kontinuerlige faser og den fordel at det forekommer en stor avbremsing av den behandlende væske i kontaktskiktet.

Det har vist seg at begge disse fordeler kan realiseres hvis der anvendes et kontaktskikt som består av fibrøst materiale som i motsetning til fremgangsmåten ifølge britisk patent 863 534 fortrinnsvis fuktes av den væske som skal behandles.

Foreliggende oppfinnelse angår således en fremgangsmåte for kontinuerlig behandling av en første væske med en annen væske -som ikke er 'blandbar med denne, og hvor væskene går samtidig gjennom et kontaktskikt som helt eller delvis består av fast, inert materiale, idet volumforholdet mellom den behandlende væske (den annen væske) og den væske som skal behandles er mindre enn 1 ved tilførsel til kontaktskiktet, og strømningsretningen bestemmes av de to væskers relative spesifikke vekter, slik at de to væsker strømmer nedad gjennom kontaktskiktet når den behandlende væskes spesifikke vekt er større og strøm-mer oppad når den behandlende væskes spesifikke vekt er mindre enn den spesifikke vekt av den væske som behandles, og begge væsker tas ut av kontaktskiktet som sammenhengende faser, og oppfinnelsen utmerker seg ved den kombinasjon at det faste, inerte materiale anvendes i form av et fibrøst materiale som lar seg fukte med den væske som skal behandles.

Fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen kan anvendes i de tilfelle hvor komponenter som foreligger i den ene væske skal ekstraheres fra denne ved hjelp av den annen væske. Således kan komponenter gå over fra den væske som gjennomgår en behandling til den behandlende væske. En slik ekstrahering kan følges av en kjemisk reaksjon slik at fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen også egner seg for anvendelse ved utførelse av reaksjoner i et heterogent flytende medium. Oppfinnelsen kan også anvendes f.eks. ved polymeriseringer eller kondenseringer av den væske som skal behandles eller av komponenter som foreligger i denne, hvorved den behandlende væske virker som en katalysator.

Ved fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen kan det indre volumforhold mellom den behandlende væske og den væske som skal behandles være større enn, lik eller mindre enn 1. Uttrykket «indre forhold» angir forholdet mellom de mengder av de to væsker som i den stabile tilstand er tilstede i kontaktskiktet. Dette forhold er fortrinnsvis mellom 10 og 1. I den mest foretrukne utførelse er det indre forhold mellom 9 og 5.

Hvis som nevnt den spesifikke vekt av den behandlende væske er større enn den spesifikke vekt av de væsker som gjennomgår behandlingen føres de to væsker nedad gjennom kontaktskiktet. Hvis de to væsker med dette forhold mellom de spesifikke vekter skulle føre oppad gjennom kontaktskiktet, ville den behandlende væske som har en større spesifikk vekt enn den væske som skal behandles, søke å samle seg i den nedre del av kontaktskiktet og dette under-støtter betydelig tendensen mot dannelse av dispergeringer.

Hvis den behandlende væskes spesifikke vekt er mindre enn den for den væske som gjennomgår behandling, føres de to væsker oppad gjennom kontaktskiktet. Hvis de to væsker i dette tilfelle føres nedad gjennom kontaktskiktet, vil den behandlende væske som har en mindre spesifikk vekt enn den væske som behandles søke å akkumulere i kontaktskiktets øvre del. I dette tilfelle vil likeledes meget lett dannes en dispergering.

I fremgangsmåten ifølge den foreliggende oppfinnelse forlater de to væsker kontaktskiktet som kontinuerlige faser. For dette formål er det viktig at de to væsker strømmer gjennom kontaktskiktet som hovedsakelig kontinuerlige faser. Dette virkeliggjøres ved at den væske som skal behandles strømmer i form av et sammenhengende lag eller hinne over overflaten av det fibrøse materiale som fortrinnsvis er fuktet av denne væske.

Med hensyn til den behandlende væske skulle man vente — i betraktning av den store avbremsing av den behandlende væske i kontaktskiktet — at denne væske er innesluttet i form av små dråper i de små rom som dannes av de fine fibre, idet disse dråper forblir mere eller mindre innestengt innenfor disse rom fordi væsken ikke kan strømme nedover langs fibrene. Imidlertid viser det seg overraskende nok at ikke desto mindre muliggjøres en kontinuerlig strøm av den behandlende væske gjennom kontaktskiktet uten at der dannes en dispergering; tilsynelatende foregår denne strøm ved hjelp av den innbyrdes kontakt som foreligger mellom de forskjellige små dråper som er avstengt mellom fibrene.

Som en følge av at de to væsker foreligger som to kontinuerlige faser i kontaktskiktet er de fremdeles tilstede som kontinuerlige faser i det øyeblikk de forlater kontaktskiktet. Det er først i det øyeblikk at markerte små dråper vil bli formet (vanligvis av den behandlende væske i den væske som behandles) og hovedsakelig alle således formede dråper av de kontinuerlige faser som foreligger ved utløpet fra kontaktskiktet har såvidt store diametre at deres fallhastighet er markert større enn hastigheten av den flytende blanding umid-delbart etter at den forlater kontaktskiktet. Differansen i hastigheter muliggjør en meget hurtig og i det vesentlige fullstendig separering av de to væsker bare under på-virkning av tyngdekreftene uten bruk av kostbare separatoranordninger og fører til at de to væsker ved visuell kontroll er helt klare og fri for slør og grums.

Ved fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen er et viktig trekk at kontaktmaterialet fortrinnsvis er fuktet av den væske som skal behandles.

Valget av materiale for kontaktskiktet avhenger av arten av de to væsker som føres gjennom dette. Da disse væsker ikke er blandbare med hinannen, er den ene mere polar enn den annen. Hvis den væske som skal behandles er mere polar enn den behandlende væske, anvendes et fibrøst materiale med en hydrofil overflate for å sikre en god fukting. Hvis på den annen side den væske som skal behandles er mindre polar enn den behandlende væske, anvendes et kontaktmateriale med en hydrofob overflate for å sikre en god fukting ved hjelp av den væske som skal behandles.

Som fibrøst kontaktmateriale kan der anvendes alle arter av naturlige og synte-tiske fibre og filamenter. Eksempler på fib-røst materiale med hydrofob overflate er filamenter av polyethen (polyethylen), polypropen (polypiropylen), polystyren og polytetrafluorethylen (TEFLON). En hydrofil overflate finnes på fibre og filamenter f .eks. av glass, metaller og masovnslagg. Da bare overflaten har interesse i forbindelse med foreliggende oppfinnelse, er det natur-ligvis mulig å anvende fibrøst materiale såsom belagt fibrøst materiale, bestående av en hydrofil kjerne og et hydrofobt overflatebelegg eller av en hydrofob kjerne og et hydrofilt overflatebelegg og lignende.

Det fibrøse materiale må ikke i noen vesentlig grad reagere med de væsker som føres gjennom dette, med de komponenter som foreligger i dem eller med noe reak-sjonsprodukt som fremkommer ved kontakt mellom de to væsker. Materialet kan derimot ha en katalytisk virkning på den ene eller flere av de reaksjoner som kan finne sted i de flytende faser.

Det er viktig for et riktig forløp av den foreliggende fremgangsmåte at den gjen-

nomsnittlige diameter av fibrene i kontaktskiktet er 0,3 mm eller mindre. Der velges fortrinnsvis en gjennomsnittlig diameter på fibrene i et område på fra 0,1 til 0,01 mm. Fibrenes diameter har stor virkning på bremsingen av den behandlende væske.

Forholdet mellom lengden og diamete-ren av fibrene skal fortrinnsvis være minst 10 og ennå bedre minst 100.

En annen viktig fordel ved det foreliggende fibrøse materiale er at kontaktskikt bestående av dette materiale har et meget stort fritt rom, nemlig som regel 80 pst. og mere. Som følge av denne omstendighet er også trykkfallet meget lite sammenlignet med kontaktskikt som består av granulert materiale. Det har dessuten overraskende nok vist seg at den behandlende væske kan føres gjennom det fibrøse kontaktskikt med meget store romlige hastigheter uten at der dannes dispergeringer.

Som nevnt ovenfor kan det krav at de to væsker forlater kontaktskiktet som kontinuerlige laser bare etterkommes hvis de foreligger som kontinuerlige faser i kontaktskiktet og følgelig må dannelsen av dispergeringer av den ene væske i den annen i kontaktskiktet unngåes.

Selv om mange variable teoretisk sett kan påvirke dannelsen av en dispergering, har det vist seg at bare et begrenset antall variable er av praktisk betydning i foreliggende forbindelse, idet innflytelsen av de øvrige er uten betydning.

De variable størrelser som har noen betydning i denne forbindelse er viskositeten av de to væsker, den innbyrdes overflate-spenning mellom de to væsker, den lineære hastighet av den væske som skal behandles og det volumetriske forhold mellom de to strømmer som tilføres kontaktskiktet.

Generelt betraktet kan det slåes fast at en økning av den lineære hastighet av den væske som skal behandles og/eller av viskositeten av den væske som skal behandles vil øke tendensen til å danne en dispergering, mens en økning av den innbyrdes over-flatespenning mellom de to væsker og/eller av viskositeten av den behandlende væske vil minske denne tendens.

Hvis de variable som til å begynne med er virksomme velges galt slik at det dannes dispergering, er det mulig å komme over til dispergeringsfri drift ved å ta en eller flere av følgende forholdsregler: a) Minsking av den lineære hastighet av den behandlende væske, b) Øking av viskositeten av den behandlende væske, c) Øking av den innbyrdes overflatespen-ning mellom de to væsker (f.eks. ved å sikre fraværet av overflateaktive midler), d) Minsking av viskositeten av den væske som behandles (f.eks. ved fortynning), e) Minsking av matehastigheten av den væske som behandles under bibehold av

matehastigheten av den behandlende væske.

Med hensyn til den behandlende væskes overflatehastighet (dvs. den hypotetiske lineære hastighet beregnet ut fra gjennomgangsydelsen pr. tidsenhet og ut fra kontaktskiktets totale tverrsnitt) kan det slåes fast at denne vanligvis (men ikke nødven-digvis bestandig) vil være under 5 cm/sek., selv om den grenseverdi hvor dispergering finner sted vil være høyere. Hvis denne grenseverdi skulle ligge under 5 cm/sek. for et bestemt system under bestemte betingel-ser, må selvfølgelig den lineære overflatehastighet være lavere enn denne grenseverdi.

Det kan videre bemerkes at det ytre volumforhold mellom den behandlende væske og den væske som skal behandles, slik som tilført kontaktskiktet, hvilket forhold alltid er mindre enn 1 ved fremgangsmåten ifølge foreliggende oppfinnelse, i praksis vanligvis vil være mindre enn 0,6 og i mange tilfelle endog betydelig lavere. Dette viser at der — ennskjønt der kan være en stor bremsing av den behandlende væske i kontaktskiktet — ved bruken av fremgangsmåten ifølge foreliggende oppfinnelse virksomt kan kontaktes et stort kvantum av den væske som skal behandles med et lite kvantum av den behandlende væske.

Det tilrådes å fukte hele den tilgjenge-lige overflate av det fibrøse materiale i kontaktskiktet med den væske som skal behandles. Til dette formål er det best å fukte kontaktskiktet på forhånd med den væske som skal behandles og fordele denne så jevnt som mulig over hele overflaten av kontaktmaterialet under driften, idet hvis bare en del av denne overflate er fuktet, er kontaktoverflaten for de to væsker mindre enn hvis hele overflaten av det fibrøse kontaktskikt var fuktet med den væske som skal behandles.

Det bemerkes videre at i likhet med andre fremgangsmåter ved faste skikt er det ønskelig å ha en temmelig jevn fordel-ing av de to strømmer over kontaktskiktets tverrsnitt og dette kan virkeliggjøres på en konvensjonell måte, f.eks. ved å anordne spesielle fordelingsmidler og/eller ganske enkelt ved å øke høyden av kontaktskiktet, idet det ytterligere kontaktmateriale tje-ner til å fordele matestrømmene jevnt over tverrsnittet av den resterende del av kontaktskiktet. Som en følge av bruken av for-delende midler, kan der forekomme en viss ekstrahering, omvandling eller lignende for væskene går inn i kontaktskiktet. Imidlertid bør der ved foreliggende fremgangsmåte finne sted i det minste en vesentlig grad av ekstrahering, omvandling eller lignende i selve kontaktskiktet.

Kontaktskiktet kan bestå av fibrøst materiale med tilnærmet samme diameter eller av fibrøst materiale med forskjellige diametre. Det kan imidlertid også bestå av lag, hvorav hvert lag er dannet av fibrøst materiale med tilnærmet samme diameter, men hvor diametrene avviker fra lag til lag. Andre anordninger er også mulige.

Selvom der som kontaktmateriale meget godt kan anvendes fibrøst materiale, såsom polypropenvatt, er det i mange tilfelle fordelaktig å bruke fibre i form av et

produkt, f.eks. som filt. Fyllingen av f.eks.

et sylindrisk rom med løst fibrøst materiale for å danne et homogent kontaktskikt krever en viss dyktighet. En homogen fylling

er ønskelig for å være sikker på en jevn

strøm av væskene over hele kolonnens

tverrsnitt. Det er videre av betydning at fibrene ligger godt og tett an mot kolonneveggen for å hindre væsken i å renne ned langs

veggen. Ved anvendelsen av fibrøst materiale i form av produkter, som fortrinnsvis anvendes i form av tykke matter, er den homogene pakking av kolonnen enkel fordi

den påkrevede skikthøyde kan fåes ved bare

å stable fibrøse matter som er skåret til etter form av kolonnens tverrsnitt. Matte-ne kan være tilskåret på en slik måte at de sikrer god tetning mot kolonneveggen.

I tilfelle av at de væsker som skal føres i kontakt med hinannen inneholder faste forurensninger, er det tilrådelig å filtrere dem for å hindre tilstopping av det fibrøse kontaktskikt.

Kontaktskiktet vil som regel bæres av egnede bæreanordninger, såsom en perfo-rert plate eller en grovmasket duk, og kan også være dekket ved hjelp av egnede dek-ningsmidler. I foreliggende oppfinnelse be-tegner uttrykket «kontaktskikt» både kontaktmaterialet og eventuelle bærende og/ eller dekkende midler.

Som allerede bemerket ovenfor strøm-mer den væske som skal behandles og den behandlende væske som kontinuerlige faser gjennom kontaktskiktet. Det faktum at ingen eller i det vesentlige ingen dispergering dannes er av stor praktisk betydning fordi det muliggjør en forenklet fremgangsmåte, f.eks. i oljeindustrien ved raffinering av petroleum, jet-brennstoffer og lignende hydrocarbonoljefraksjoner med svovelsyre.

Ved den konvensjonelle fremgangsmåte etter behandling av petroleum og lignende med svovelsyre, utføres følgende operasjo-ner i rekkefølge: En kaustisk behandling for nøytralisering av sure komponenter, en vann vasking for å fjerne oppfangede kaustiske stoffer og en filtrering gjennom et saltmiddel for å fjerne vanndråper. I noen tilfelle etterfølges saltfilteret av ett eller flere andre filtere for å fjerne de siste spor av et slør. Både den kaustiske behandling og vannvaskingen foregår i en blander etterfulgt av en klaringstank og en sam-menflytingstank. Det fremgår således at der kreves et uforholdsmessig stort utstyr for en virkelig enkel behandling. Dette er nødvendig fordi der under behandlingen med svovelsyre dannes sulfonsyrer. Disse sulfonsyrer omdannes ved blanding med en kaustisk oppløsning til sulfonater som på grunn av deres overflateaktive egenskaper har en emulgerende virkning. Som resultat av dette dannes der under kontakt med den kaustiske oppløsning et stabilt slør i petroleumen som er meget vanskelig å fjerne.

Da det ved fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen er mulig å få en intensiv kontakt mellom den væske som skal behandles og den behandlende væske uten at der dannes dispergeringer, kan der utføres en nøytrali-sering av den syrebehandlede petroleum på en meget enkel måte, nærmere bestemt ved å føre den ifølge oppfinnelsen sammen med en kaustisk oppløsning gjennom et kontaktskikt som består av fibrøst materiale med hydrofob overflate. Som det fremgår av eksempel IV i det følgende er den petroleum, som strømmer fra kontaktskiktet nøytral og krever ingen etterbehandling.

Med hensyn til selve syrebehandlingen kan det tilføyes at den konvensjonelle fremgangsmåte som tar sikte på å fjerne mercaptaner og i noen tilfelle også en viss grad av avsvovling, består i at petroleumen først kontaktes med svovelsyre i en blander i en viss tidsperiode, hvoretter der utskilles så meget syre som mulig i en klaringstank med etterfølgende fjernelse av de fint for-delte syredråper som fremdeles er for hån-den i petroleumen i en sammenflytnings-tank.

Syrebehandlingen kan med hell utføres ved at petroleumen og lignende ifølge oppfinnelsen sammen med en svovelsyrefase som består av en liten mengde konsentrert syre og en stor mengde resirkulert delvis forbrukt syre føres gjennom et kontaktskikt som består av fibrøst materiale med hydrofob overflate. Den tid petroleumen er i kontakt med svovelsyren er betydelig kortere i kontaktskiktet enn i det konvensjonelle blandeapparat. En forklaring på det guns-tige resultat kan finnes i kombinasjonen av en større bremsing av behandlingsvæsken (svovelsyren) og en større kontaktflate mellom de to faser i kontaktskiktet.

Oppfinnelsen skal i det følgende for-klares nærmere ved hjelp av eksempler.

Eksempel I.

Det er kjent å behandle petroleums-fraksjoner med en såkalt «solutiser-opp-løsning» for å fjerne mercaptaner. Foreliggende eksempel gir resultatene av et antall forsøk hvor petroleum og en «solutiser-oppløsning» bestående av like vektsdeler av kaliumhydroxyd, triethylenglycol og vann, ble ført i .parallell strøm ned gjennom 1) et kontaktskikt bestående av polypropenvatt som et hydrofobt fibrøst materiale fortrinnsvis fuktet ved hjelp av den væske som skal behandles (petroleum) og 2) et kontaktskikt bestående av glassperler fortrinnsvis fuktet ved hjelp av den behandlende væske (solutiser-oppløsningen). Begge kontaktskikt ble sammenlignet med hensyn til solutiser-bremsing og trykkfall gjennom skiktet ved identiske driftsforhold. Matehastigheten *av petroleumen ble holdt konstant og solutiserdoseringen ble variert. Detaljer ved operasjonsforholdene er fremstilt i følgende tabell.

For lettere sammenligning av forsøks-resultatene er disse grafisk fremstilt på fig. 1. Her er solutiser-oppløsningens matehastighet avtegnet langs X-aksen og langs Y-aksen er avsatt bremsingen av solutiser-oppløsningen i kontaktskiktet og langs Z-aksen trykkfallet i kontaktskiktet.

For det kontaktskikt som består av polypropenvatt gir kurven A — ved den konstante petroleuims-matehasti<g>thet på 500 ml/h — solutiser-bremsingen i volumprosent av hele skiktet ved forskjellige matehastigheter av solutiser-oppløsningen i ml/ h; kurven B gir trykkfallet i cm kvikksølv som forekommer ved disse forskjellige matehastigheter.

Kurvene C henholdsvis D gir de tilsvar-ende resultater som ble oppnådd med et kontaktskikt bestående av glassperler. Som det fremgår av kurvene A og C var bremsingen av solutiser-oppløsningen i kontaktskiktet av polypropen meget større enn for kontaktskiktet av glassperler. Det skal bemerkes at ved forsøk hvor der ble anvendt glassperler måtte skiktets høyde reduseres til det halve (130 mm) da ellers glassut-styret ville ha vært utsatt for for høyt trykk. Ikke desto mindre kan kurvene sammen-lignes idet bremsingen er fremstilt i volum-pst. av det anvendte skikt.

Gjennomgangsytelsen for petroleum ble holdt på en konstant verdi som tilsvarte en LHSV på 13,5 for polypropenvatt og 27 for ! i „„m, gjennomgangsydelse glassperler (LHSV = ).

skiktvolum

Disse verdier kan tas som et gjennomsnitt for forskjellige tekniske fremgangsmåter. Det samme gjelder for de forskjellige verdier av gjennomgangsydelsen for solutiser-oppløsningen. Av særlig betydning er avvik-elsene i trykkfall gjennom kontaktskiktet som vist ved kurvene B og D på fig. 1. Til tross for det faktum at der ved forsøk med glassperler ble anvendt iden halve høyde

av skiktet, er trykkfallet gjennom dette

skikt flere ganger det som ble målt i et skikt av polypropenvatt.

Eksempel II.

Analoge eksperimenter med det som er beskrevet under eksempel I ble utført

for systemet petroleum-underklorsyre for

å vise virkningen av viskositeten av den behandlende væske. Detaljer angående

forsøkene hvor 0,1 N underklorsyre ble

valgt som væske med liten viskositet, er vist i nedenstående tabell.

Resultatene er vist på fig. 2.

For det kontaktskikt som består av propylenvatt angir kurven E — ved en konstant matehastighet på 500 ml/h — syre-bremsingen i volumprosent av hele skiktet, ved forskjellige matehastigheter av underklorsyre i ml/h; kurven F angir trykkfallet i cm kvikksølv som forekom ved disse forskjellige matehastigheter.

Kurvene G henholdsvis H angir de til-svarende resultater som fremkom ved kontaktskiktet som besto av glassperler. For-søkene gjenspeiler den for eksempel I nevnte tendens med hensyn til bremsing (kurvene E og G) og trykkfall (kurvene F og H) for skikt hvor der anvendes polypropenvatt eller glassperler. Sammenligning med fig. 1 viser imidlertid at avvik-elsene både i bremsing' og i trykkfall er vesentlig påvirket av viskositeten av den behandlende væske.

Eksempel III.

Petroleum hie behandlet med svovelsyre med konsentrasjon 98 pst. ved å føre petroleumen sammen med en syrefase som besto av en liten mengde frisk syre og en stor mengde sirkulerende delvis forbrukt syre i parallell strøm nedad gjennom et sylindrisk kontaktskikt bestående av polypropenvatt.

Tabellen nedenfor angir detaljer av forsøket.

Ovenstående resultater viser at anvendelsen av den enkle teknikk ifølge oppfinnelsen gir en petroleum som er fri for innesluttede stoffer, som er Doctor nega-

tiv og fåes uten de vanlige kompliserte se-parasjonsutstyr og ved forholdsvis sam-menlignbare gjennomgangsydelser for petroleum.

Eksempel IV.

Petroleum behandlet med svovelsyre

ifølge fremgangsmåten beskrevet i eksem-

pel III ble nøytralisert ved å føre petroleumen og en vandig oppløsning av natri-umhydroxyd i parallell strøm nedover gjen-

nom et sylindrisk kontaktskikt av samme dimensjoner og bestående av den samme polypropenvatt som er 'beskrevet i eksempel III.

Detaljer av forsøket er fremstilt i nedenstående tabell.

Ovenstående resultater viser at den ferdige petroleum er fullstendig nøytral og svarer til de mest kritiske spesifikasjoner.

Claims (9)

1. Fremgangsmåte ved kontinuerlig behandling av en første væske med en an-

nen væske som ikke er blandbar med denne, hvor væskene går samtidig gjennom et kontaktskikt som helt eller delvis består av fast, iner.t materiale, idet volumforholdet mellom den behandlende væske og den væske som behandles er mindre enn 1 ved tilførsel til kontaktskiktet, og strøm-ningsretningen bestemmes av de to væskers relative spesifikke vekter, slik at de to væsker strømmer nedad gjennom 'kontaktskiktet når den behandlende væskes spesifikke vekt er større og strømmer oppad når den behandlende væskes spesifikke vekt er mindre enn den spesifikke vekt av den væske som behandles og begge væsker tas ut av kontaktskiktet som kontinuerlige faser, karakterisert ved den kombinasjon at det faste, inerte materiale anvendes i form av et fibrøst materiale som lar seg fukte med den væske som skal behandles.

2. Fremgangsmåte ifølge påstand 1, karakterisert ved at det anvendes et kontaktskikt av filamenter av polyethylen, polypropylen, polystyren og/eller polytetrafluorethylen.

3. Fremgangsmåte ifølge påstand 1, karakterisert ved det anvendes et kontaktskikt av filamenter av glass, metaller og/eller masovnslagg.

4. Fremgangsmåte ifølge hvilken som helst av de foregående påstander, karakterisert ved at det anvendes fibre med gjennomsnittlig diameter i kontaktskiktet av 0,3 mm eller mindre, fortrinnsvis området mellom 0,1 og 0,01 mm.

5. Fremgangsmåte ifølge hvilken som helst av de foregående påstander, karakterisert ved at det anvendes et volumforhold i kontaktskiktet mellom den behandlende væske og den væske som gjennomgår behandling av mellom 10 og 1, fortrinnsvis mellom 9 og 5.

6. Fremgangsmåte ifølge hvilken som helst av de foregående påstander, karakterisert ved at den lineære tilsynelatende hastighet av den behandlende væske er under 5 cm/sek.

7. Fremgangsmåte ifølge hvilken som helst av de foregående påstander, karakterisert ved at hele kontaktskiktets overflate fuktes ved hjelp av den væske som skal behandles, fortrinnsvis før behandlingsvæsken føres gjennom kontaktskiktet.

8. Fremgangsmåte ifølge hvilken som helst av de foregående påstander, karakterisert ved ,at behandlingsvæsken omfatter svovelsyre og at som væske som skal behandles anvendes en hydrocarbonblanding, såsom bensin eller petroleum.

9. Fremgangsmåte ifølge hvilken som helst av de foregående påstander, karakterisert ved at det som behandlings-væske anvendes en vandig oppløsning av et alkalimetallhydroxyd, og at det som den væske som skal behandles, anvendes en hydrocarbonblanding, såsom en ubehand- let eller en syrebehandlet bensin eller petroleum.