NO148202B - Anordning for sporing av et referansespunkt paa et baandmateriale som vandrer paa en behandlingsstrekning - Google Patents

Description

Oppfinnelsen angår en anordning for sporing av et V""" forutbestemt referansepunkt på et båndmateriale som vandrer på en behandlingsstrekning gjennom en inngangsseksjon, en inngangssløyfe, en prosesseksjon, en utgangssløyfe og en utgangsseksjon.

Sådanne anordninger kan eksempelvis komme til an-vendelse i forbindelse med kontinuerlig arbeidende anlegg for belegning av bånd- eller strimmelmateriale, såsom anlegg for galvanisering, aluminiumbelegning, tinnbelegning, malings-bestrykning osv., hvor målestasjoner og styrestasjoner er adskilt fra hverandre. Det kan i denne forbindelse benyttes anordninger for kontinuerlig vurdering av prosessregulerings-forløp på en foregående styrestasjon ved sporing av aktuelle prosess- eller behandlingsdata til en målestasjon hvor de kan benyttes sammen med måledataene for å bestemme ytterligere styringsforanstaltninger.

En sådan anordning tilveiebringer også et middel for ideell prosessoppbygning ved sporing av informasjon,

som f.eks. hvor startproduktet for en ny ordre befinner seg gjennom hele strekningen, slik at nye innstillingspunkter kan anvendes på prosess-styreanordningene ved nøyaktig riktig tidspunkt. En typisk oppgave for anordningen kan f.eks. være å følge forløpet av sveisesteder (nye ordrer) gjennom en galvaniseringsstrekning, å følge behandlingsdata fra sinkbe-holderen til et på linje innkoplet belegningsmåleapparat,

og å følge belegningsdata fra måleapparatet gjennom utgangs-sløyfen og deretter til en kutteanordning.

Styresystemer for sporing av sveisesteder har vært benyttet i lang tid. Disse er basert på at det utstanses et hull eller anbringes et magnetisk merke på båndet når en sveis er blitt utført. Ankomsten av hullet eller det magne-tiske merke til - et spesielt referansepunkt langs strekningen detekteres da ved hjelp av spesielt deteksjonsutstyr som ef

permanent montert på strekningen ved referansepunktets beliggenhet. På grunn av dette behov for permanent montering av deteksjonsutstyret, er disse systemer meget begrenset ved at det av økonomiske grunner bare kan anordnes et lite antall referansepunkter. Systemer av denne type er uønskede ved at

hullstansingsutstyret (eller utstyret for mangetisk merking)

og det spesielle deteksjonsutstyr vanligvis er upålitelig og krever mye vedlikehold.

Fra GB patentskrift nr. 1 098 306 er det kjent en bufferlagringsanordning for båndmateriale med et tilhørende styresystem som eksempelvis kan være anordnet i et båndvalse-verk mellom to på hverandre følgende valsestrekninger i hvilke båndgjennommatningen ikke er nøykatig overensstem-mende. For oppnåelse av en tilsvarende kapasitet oppviser lagringsanordningen flere etter hverandre anordnede, drevne støtteruller mellom hvilke båndmaterialet danner i en sjakt nedhengende sløyfer. For optimal utnyttelse av kapasiteten skal alle sløyfer være tilnærmet like store. For dette formål er hver støtterull forbundet med en digital tachogenera-tor, og tachogeneratorene for innbyrdes tilgrensende støtte-ruller er tilkoplet parvis til de to innganger til en toveis teller, for å måle hastighetsforskjellen mellom tilløp og avløp for hver sløyfe. De på denne måte oppnådde, separate feilsignaler kan da sammenliknes med hverandre, og på grunn-lag av dette resultat kan en styreanordning koordinere rotasjonshastighetene for de enkelte støtteruller med hver^ andre. For hver sløyfe kan det dessuten være anordnet en optisk overvåkningsanordning som avgir et signal når sløyfen overskrider en forutbestemt størrelse.

Den kjente anordning angår bare et enkeltstående bufferlager og dettes styresystem. Det skjer ikke noe sam-virke mellom styresystemet og ytterligere bufferlagre gjennom et behandlingsanlegg for båndmaterialet, og en sporing av et bestemt sted på det bevegede båndmateriale er dermed ikke mulig..

Formålet med oppfinnelsen er derimot å tilveiebringe en driftssikker og tilpasningsbar anordning for sporing av et forutbestemt referansepunkt på et båndmateriale som vandrer på en behandlingsstrekning, slik at eksempelvis et sveisested på båndmaterialet kan forfølges, og som dessuten muliggjør at prosessdata kan forfølges gjennom en prosess-strekning med henblikk på automatisk prosess-styring og opp-tegning av kritiske prosessparametre.

Ovennevnte formål oppnås med en anordning av den innledningsvis angitte type som ifølge oppfinnelsen er kjenne-tegnet ved de karakteriserende trekk ifølge patentkrav 1.

I en typisk belegningsoperasjon av den type som oppfinnelsen kan anvendes på, vandrer strimmel- eller båndmaterialet, såsom stål, aluminium, papir etc, fra en inn-gangsstasjon som omfatter en sveiseanordning for sveising av fremre ender av et nytt, opprullet bånd til den bakre ende av et foregående bånd, gjennom rensetanker og deretter til en lagringsinnretning bestående av en inngangssløyfeseksjon.

Den enkleste type inngangssløyfe består i prinsipp av en

eneste sløyfe av båndet som henger ned i en sløyfesjakt som typisk kan være 15 m dyp. Alternativt kan lagringssløyfen omfatte sett av stasjonære valser og tilsvarende sett av bevegelige valser montert på en "sløyfevogn". Sløyfevognen er motordrevet for å tillate sløyfen å forkortes eller for-lenges slik det er passende. Fra sløyfelagringsinnretningen

kan båndet fortsette gjennom en aduserings _ eller utglød-ningsovn til belegningsbadet, såsom et bad med smeltet sink med en nominell temperatur på ca. 480° C.

Fra belegningsbadet vandrer det belagte bånd opp-

over i fri vandring -en avstand som er tilstrekkelig til å avkjøle belegningsmaterialet. Under denne vandring beveges det belagte bånd forbi et par luftavskrapere som er beliggen-

de en på hver side av det vandrende bånd. Disse luftavskrapere presser luft under trykk mot den belagte overflate for

å justere beleggtykkelsen ved å stryke overskytende belegg-materiale nedover mot badet. Luftstrømmen rettes typisk i en nedadrettet vinkel i forhold til båndet, og justeringen av denne vinkel gjøres vanligvis i overensstemmelse med ope-ratørens bedømmelse. Luftavskraperne er også innrettet for å kunne beveges mot og bort fra båndet, og trykket fra luft-strømmen er også justerbart. Det har vist seg at systemet arbeider meget effektivt ved å opprettholde samme eller nes-

ten samme trykk på begge sider av båndet. Eventuelle juste-ringer av lufttrykket gjøres derfor likt for begge luftavskrapere.

Fra belegningsstasjonen vandrer båndet til en målestasjon som kan ligge over 100 meter fra luftavskraperstedet. Dette er det nærmeste punkt i forhold til belegningsbadet som tilveiebringer et miljø i hvilket måleutstyret kan operere effektivt.

Anordningen skal også kunne benyttes til å oppta sådanne informasjoner som belegningsvekt-børverdier og trykk-korrigeringsdata og forfølge disse data fra luftavskraperne frem til belegningsmåleapparatet, for å kompensere for død-tiden mellom en endring av prosessbetingelsene ved luftavskraperne og bestemmelsen av disse ved hjelp av måleapparatet. For dette formål omfatter en utførelse av anordningen ifølge oppfinnelsen en lagringsanordning for lagring av behandlingsdata som svarer til det nevnte båndreferansepunkt, hvor lagringsanordningen omfatter et antall lagringsceller, idet den andre pulsgenererende anordning er koplet til lagringsanordningen for å forskyve behandlingsdata som er lagret i en gitt lagringscelle, til den neste etterfølgende lagringscelle med hvert prosesseksjonspulsinkrement, slik at de nevnte behandlingsdata forskyves gjennom lagringsanordningen med en hastighet og i en retning som svarer til håndbevegelsen gjennom behandlingsstrekningen.

I anordningen blir sveisesteder som forbinder bånd-materialruller, sporet eller forfulgt på lengdeenhetsbasis fra inngangssveiseanordningen frem til luftavskraperstedet. Produktdata blir sammen med sveisestedposisjonen sporet eller forfulgt fra luftavskraperstedet frem til utgangs-kutteanordningen.

Oppfinnelsen skal i det følgende beskrives nærmere ved hjelp av utførelseseksempler under henvisning til teg-ningene, der fig. 1 skjematisk viser en typisk kontinuerlig galvaniseringsstrekning som omfatter de grunnleggende spo-ringssystem-følere og kontrollstasjoner ifølge oppfinnelsen, fig. 2 viser sporingssystemets tellere som sporer eller føl-ger strimmelen eller båndet som beveger seg gjennom galva-niseringsstrekningen, fig. 3 viser prosessdatalagringsanord-ningene som sporer behandlingsdata som angår et spesielt båndområde gjennom strekningen, fig. 4 viser et flytskjema av de logiske operasjoner som utføres ved mottagelse av et sveisesignal, fig. 5 viser et flytskjema av de logiske operasjoner som utføres ved mottagelse av hver inngangsseksjons-puls, fig. 6 viser et flytskjema av de regnemaskinoperasjoner som utføres ved mottagelse av hver prosess-seksjonspuls, fig. 7 viser et flytskjema av de regnemaskinoperasjoner som utfø-res ved mottagelse av hver utgangsseksjonspuls, og fig. 8A og 8B viser flytskjemaer av regnemaskinoperasjonene som ut-føres ved mottagelse av kalibreringssignaler fra inngangs-hhv. utgangssløyfene.

Fig. 1 viser et skjematisk arrangement av enhetene som utgjør én type kontinuerlig belegningsanlegg for påføring av sink (galvanisering)- eller aluminiumsbelegg på kaldvalset tynnplate-båndstål, hvilket arrangement omfatter anordningen ifølge oppfinnelsen. Arrangementet kan inndeles i tre hovedseksjoner, nemlig inngangs-, prosess- og utgangsseksjo-ner .

Inngangsseksjonen omfatter en sveisestasjon 2 på hvilken den fremre ende av ett nytt bånd 1' som er lagret på en rull 4, sveises til en bakre ende av et bånd 1 som allerede befinner seg på strekningen. Praktiske begrensninger krever at de respektive fremre og bakre ender av båndene eller strimlene som sveises, holdes stasjonære under sveiseoperasjonen. Det er imidlertid uøkonomisk og upraktisk å stanse hele prosessen under sveiseoperasjonen. Blant annet ville stans av prosesseksjonsoperasjonen, særlig når det er en belegningsoperasjon, ha alvorlig og ugunstig innvirkning på belegget eller overtrekket på produktet. Av denne grunn må lagringsinnretninger være anordnet mellom sveisestasjonen og prosesseksjonen slik at det kan bygges opp et båndlager som er tilstrekkelig til å tillate prosesseksjonen å fortsette å gå når inngangsseksjonen har stanset for å tillate utførelse av en sveis.

For dette formål blir båndet, etter at det er blitt sveiset, lagret i sløyfer. I det viste eksempel består lag-ringsinnretningen av en grop eller sjakt 6 i hvilken båndet lagres i en fritthengende sløyfe 6'. Den båndlengde som er lagret i sløyfen, er tilstrekkelig til å tillate prosesseksjonen å fortsette å kjøre med normal hastighet mens inngangs-seks jonen stanses lenge nok til å fullføre en ny sveis.

En renseenhet 8 er ofte anordnet for å rense båndet 1 før belegningspåføringen. Som vist kan renseenheten være anordnet i inngangsseksjonen.

På nedstrømssiden av inngangssløyfesjakten ligger en utglødningsovn 10 gjennom hvilken båndet passerer før belegning. Utgangen av utglødningsovnen mater båndet til et belegningsbad 12 som kan være et sink-kar. På nedstrømssiden av belegningsbadet i prosesseksjonen ligger luftkniver eller luftavskrapere 14 som sprøyter et trykkfluidum, såsom luft, mot det belagte bånd for å fjerne overskytende belegg fra dette og dermed kontrollere vekten og fordelingen av belegg på båndet. Lenger nede ligger et måleapparat 16 som kontinuerlig måler belegget på det vandrende bånd og genererer utgangssignaler som mates tilbake til luftavskraperne gjennom en logikkrets, såsom en programmerbar sifferregnemaskin.

På nedstrømssiden av prosesseksjonen ligger utgangsseksjonen som omfatter en sjakt 20 med en nedhengende utgangs-sløyfe 20' som likner på og utfører en tilsvarende funksjon som inngangssløyfen 6'. På nedstrømssiden av utgangssløyfen ligger en kuttestasjon bestående av en saks 22 for avkutting av det ferdige bånd til ønskede lengder. På samme måte som ved sveisestasjonen må båndet holdes stasjonært under fjer-ning av en rull eller løfting av plater. Utgangssløyfen er således innrettet til å lagre bånd som kommer fra prosess-seksjonen mens båndet på kuttestasjonen stanses for avkutting og/eller fjerninn. Det ferdige bånd kan lagres på oppspo-lingsruller 24.

Sporinqsanordningen ifølge oppfinnelsen mottar informasjon fra tre pulsgeneratorer PG1, PG2 og PG3. Disse er digitale tachometre som tilveiebringer en puls (elektrisk kontaktlukninq) hver gang en rull eller valse dreies en fast avstand. En passende type digitaltachometer som kan benyttes sammen med oppfinnelsen, er Farmer Electric Rotatimer,

Modell 2, produsert av Farmer Electric Products Co., Inc. og beskrevet i produktbulletin B-120 Rev. 1, 6/70. Sporingsanordningen benytter digitaltachometersignalene i forbindelse med digitallogikkretser av enten fast oppkoplet eller programmerbar type, for å tilveiebringe informasjon angående forløpet eller fremmatningen av inkrementale lengder av båndet eller strimmelen gjennom strekningen.

Det benyttes tre tachometre fordi de tre seksjoner, inngangs-, prosess- og utgangsseksjonene, på den kontinuerli-ge galvaniseringsstrekning kan vandre med uavhengige hastig-heter og derfor må behandles uavhengig av hverandre. De tre digitale tachometre tilveiebringer et middel for drift av sporingsanordningen basert på de forskjellige kombinasjoner av drifts-tilstander som kan eksistere ved hvilket som helst gitt tidspunkt.

Sporingssysternet tilveiebringer et middel for sporing av to typer av data, nemlig hendelsesdata og prosess-eller behandlingsdata. Hendelsesdata omfatter sådan informasjon som beliggenheten av sveiser og andre strimmeldiskon-tinuiteter på strekningen. Hendelsesdata spores i en rekke tellere, slik at innholdet i hver teller ved ethvert gitt tidspunkt angir beliggenheten av en hendelse i forhold til et spesielt referansepunkt på strekningen. Behandlingsdata, såsom lufttrykkorreksjoner på beleggkontroll-avskraperne ved sink-karet og belegginnstillingspunkter, spores fra forskjellige stasjoner til andre stasjoner på strekningen. Behandlingsdataene lagres i en hukommelses- eller lagringsanordning bestående av en gruppe lagringsceller og beveges i hukommel-sen fra celle til celle etter hvert som båndet beveges fra stasjon til stasjon, slik at innholdet i hver lagringscelle i gruppen ved ethvert gitt tidspunkt angir forløpne behand-lingstilstander for en inkremental båndlengde beliggende på strekningen i et punkt som svarer til beliggenheten for disse data i lagringsanordningen.

Tellerarrangementet for sporing av hendelsesdata er vist på fig. 2. Typiske referansepunkter på en galvaniseringsstrekning er sveiseanordningen i inngangsseksjonen, beleggkontroll-luftavskraperne og■beleggvekt-måleapparatet i prosesseksjonen, og kutteanordningen i utgangsseksjonen.

Mer enn én teller kan være anordnet for hver sek-sjon for å tillate sporing av to eller flere diskontinuiteter på båndet gjennom disse seksjoner samtidig. F.eks. kan fem inngangsseksjonstellere EMC være anordnet for å tillate sporing av data som svarer til fem separate sveiser eller andre diskontinuiteter. Tilsvarende antall sinkkar-tellere ZPC

og kalibrerte og ukalibrerte prosesseksjonstellere CPC, UPC og utgangsseksjonstellere CXC, UXC vil også være anordnet.

I overensstemmelse med oppfinnelsen angir innholdet i inngangssløyfetelleren ELC og utgangssløyfetelleren XLC alltid den totale akkumulering eller oppsamling av bånd i inngangssløyfen hhv. utgangssløyfen. Denne akkumulering oppnås ved å addere sporingsinkrementer til inngangssløyfetel-leren som svar på pulser fra pulsgeneratoren PG1, og subtra-here sporingsinkrementer som reaksjon på pulser generert av pulsgeneratoren PG2. Pulser generert av PGl representerer båndbevegelse inn i innganassløyfen, og pulser generert av PG2 representerer båndbevegelse ut av sløyfen. Det er åpen-bart at når båndhastigheten er konstant, genererer pulsgene-ratorene PGl og PG2 samme antall pulser. Innholdet i inn-gangssløyf etelleren skulle således forbli stabilt så lenge båndhastigheten holder seg konstant.

Inngangssløyfen 6' inneholder kalibreringsbrytere S^ i $ 2 som' n^r ^e aktiveres, tømmer ut det foregående innhold fra inngangssløyfetelleren ELC og erstatter dette med et forinnstilt antall som svarer til en båndreferanselengde i sløyfen. Når systemet omfatter en sløyfesjakt slik at sløy-fen henger fritt, er én eller flere kalibreringsbrytere anordnet i sjakten i faste punkter. Disse punkter velges slik at det er stor sannsynlighet for at sløyfen vil aktivere minst én kalibreringsbryter hver gang en rull innlastes på strekningen. Den båndlengde i sløyfen som kreves for å ut-lyse kalibreringsbryteren, er kjent. Hver gang bryteren ut-løses , kan således en kalibrert sløyfelengde innføres i inn-gangssløyf etelleren ELC. Dette gjøres for å hindre at spo-rinassystemet akkumulerer små målefeil som kan opptre i spo-ringsinkrementmålingen som adderes til og subtraher.es fra inngangssløyfetelleren. Kalibreringsbryterne kan være grense-brytere av spor- eller skinnetypen i de tilfeller hvor en sløyfevogn benyttes, og kan være fotoelektriske brytere når det gjelder en fritthenaende sløyfe som lagres i en sløyfe-sjakt. Det er meget ofte anordnet mer enn ett sett kalibreringsbrytere, og det forinnstilte antall som innføres i inn-gangssløyf etelleren når en kalibreringsbryter utløses, er av-hengig av den spesielle bryter som utløses da bryterne er anordnet på forskjellige steder i sløyfen svarende til forskjellige sløyfelengder. Et liknende kalibreringssystem benyttes i utgangssløyfen.

Den følgende beskrivelse illustrerer den logiske funksjon av hendelses-sporingssystemet. Flytskjemaet på fig. 4 angår de sporingsoperasjoner som innledes ved generering av sveisesignaler. Et sveisesignal genereres ved fullførelse av en sveis, enten automatisk ved hjelp av sveiseutrustningen eller manuelt av operatoren fra en trykknapp på en operatør-kontroll. For å unngå utløsning av sporingsoperasjonen på grunn av opptreden av falske signaler, gis først sporingssystemlogikken instruksjon om å bestemme om det siste sveisesignal er blitt generert for fort etter opptreden av det foregående sveisesignal. Et referanseinnstillingspunkt som representerer en avstand eller tid som ville forventes mellom sveiseopptredener, lagres i logikken for referanseformål. Således vil f.eks. logikkretsene, dersom rullene av båndmateriale nominelt har en lengde av størrelsesordenen 1800 m og båndet løper med en hastighet på ca. 180 m/min, ha instruksjon om å ignorere sveisesignaler som opptrer mindre enn f.eks. 900 m fra hverandre eller mindre enn 5 minutter fra hverandre.

Så snart det er bestemt at sveisesignalet er et riktig signal og ikke et falskt signal, beordres logikken å søke etter en tilgjengelig inngangsseksjonsteller ENC (fig. 2). En tellerindeks innstilles på 1 og teller nr. 1 undersøkes for å fastslå om den er i bruk, dvs. om den allerede inneholder sporingsinformas jon. Dersom dette er tilfelle, økes tellerindeksen med én og den andre teller undersøkes på liknende måte. Denne operasjon fortsetter inntil en tilgjengelig teller, dvs. en teller som ikke inneholder noen sporingsinformasjon, lokaliseres. Dersom alle tellere finnes å inneholde informasjon, avsluttes operasjonen. Dette avslut-ningstrekk er i virkeligheten en feilkontroll da i det minste én inngangsteller under normal drift vil være tilgjengelig for lagring av ny sporingsinformasjon. Så snart en tom, tilgjengelig teller er blitt lokalisert, stilles denne på null og økes eller inkrementeres deretter ved hjelp av pulser fra pulsgeneratoren PGl for å spore sveisen når den beveger seg gjennom inngangsseksjonen, inngangssløyfeseksjonen og pro-sesseks jonen .

Samtidig som inngangssløyfetelleren ELC startes, startes også en tilgjengelig, ukalibrert prosesseksjonsteller UPC. Denne ukalibrerte prosesseksjonsteller blir i begynnelsen innstilt på et negativt tall hvis størrelse representerer avstanden fra sveiseanordningen til et spesielt referansepunkt i prosesseksjonen. Størrelsen av dette tall representerer summen av de faste avstander fra sveiseanordningen til inngangssløyfen og fra inngangssløyfen til referansepunktet pluss et variabelt tall som representerer båndlengden i inngangssløyfen bestemt ut fra innholdet i inngangs-sløyfetelleren ELC. Den ukalibrerte prosesseksjonsteller UPC inkrementeres oppover mot null ved hjelp av pulser fra pulsgeneratoren PG2. Når innholdet i den ukalibrerte prosesseksjonsteller når null, indikerer dette at den sporede sveis har nådd prosesseksjonens referansepunkt.

Fig. 5 viser et flytskjema av de logiske operasjoner som utføres for å inkrementere inngangsseksjonstelle ren ENC og inngangssløyfetelleren ELC ved hjelp av inngangspulser generert av pulsgeneratoren PGl. Den i dette system benytte-de pulsgenerator genererer flere pulser enn hva som er nød-vendig for å følge et spesielt punkt, såsom sveisepunktet,

på et bånd for den nøyaktighet som kreves av den foreliggende oppfinnelse. F.eks. kan pulsgeneratorhastigheten være én puls pr. 0,3 m båndbevegelse. Sporingsinkrementet kan imidlertid være av størrelsesordenen 3 m, dvs. et gitt punkt på båndet kan spores for hver 3 m bevegelse. Inngangspulser fra PGl tilføres derfor til inngangen til en inkrementteller som i hovedsaken er en frekvensdeler. En avgjørelsesinstruk-sjon innføres for å kontrollere inkrementtellerens utgangs-signeil. Dersom dette utgangssignal er mindre enn det valgte sporingsinkrement, avsluttes operasjonen. Dersom inkrement-• tellerens utgangssignal er større enn det valgte sporings-

inkrement, blir det valgte sporingsinkrement subtrahert fra inkrementtelleren og inngangsseksjonstelleren ENC inkrementeres. Samtidig inkrementeres inngangssløyfetelleren ELC. Dette frekvensdelingssystem er ikke vesentlig for virkemåten av anordningen ifølge oppfinnelsen, og inngangspulsene kunne tilføres direkte til inngangsseksjonstellerne og inngangs-sløyfetelleren.

Fig. 6 viser et flytskjema av de logiske operasjoner som utføres for å inkrementere eller øke prosesseksjons-tellerne CPC, UPC, sinkkartellerne ZPC og utgangssløyfetel-leren XLC, og for å dekrementere eller minske inngangssløyfe-telleren ELC ved hjelp av pulser generert av pulsgeneratoren PG2. Inkrementtelleren 2 tjener som frekvensdeler på liknende måte som inkrementtelleren 1 på fig. 5. Pulser fra PG2 tilføres til inkrementtelleren 2. Sporingssystemlogikken undersøker innholdet i inkrementtelleren 2 etter hver PG2-puls, og dersom dette er mindre enn det valgte sporingsinkrement, foretas ikke noe mer. Når innholdet i inkrementtelleren 2 overskrider det valgte sporingsinkrement, f.eks. inneholder telleren 2 elleve pulser og det valgte sporingsinkrement er ti pulser, vil det valgte sporingsinkrement bli subtrahert fra inkrementtellerens 2 innhold, og alle aktive prosesseksjonstellere CPC og UPC, kalibrerte og ukalibrerte, vil bli inkrementert. Forskjellen mellom kalibrerte og ukalibrerte tellere vil innses senere. Samtidig inkrementeres utgangssløyfetelleren XLC for å indikere at båndet er kommet inn i utgangssløyfen i en lengde som er lik lengden av båndet som kommer inn i eller vandrer gjennom prosesseksjonen. Dessuten inkrementeres hver aktiv sinkkarteller ZPC.

Som neste trinn undersøkes innholdet i de aktive prosesseksjonstellere CPC, UPC. Dersom innholdet ikke er null, hvilket indikerer at sveisen som spores av hver teller ikke har nådd prosesseksjonens referansepunkt, f.eks. sink-karet, tas ingen forholdsregler ved referansepunktet. Dersom imidlertid en undersøkelse av en eller annen prosesseksjonsteller viser at innholdet er null, hvilket indikerer at den tilsvarende sveis befinner seg ved prosesseksjonens referansepunkt, såsom et sinkkar, tas passende forholdsregler, som f.eks. endring av belegningsvekt-kontrollinnstillingspunktene for å justere vekten og/eller fordelingen av belegget på båndet. Dersom ordrebetingelsene ikke er blitt endret, vil regnemaskinen selvsagt få instruksjon om ikke å foreta noen endring i kontrollinnstillingspunktene.

En åpenbar fordel ved dette system er at det til-later operatøren å innføre nye ordrespesifikasjoner mens prosessen er under styring av tidligere ordrebetingelser. De nye spesifikasjoner vil ikke bringes til å overta kontrollen før den del av båndet som disse angår, har nådd prosesseksjonen slik som angitt av vedkommende (kalibrerte eller ukalibrerte) prosesseksjonsteller.

Etter at innholdet i en prosesseksjonsteller har nådd null, lokaliserer også digitallogikken en tilgjengelig sinkkarteller ZPC, tillegger denne ansvaret for ytterligere sporing av vedkommende sveis (eller en annen hendelse) og bringer dennes innhold til null. Logikken lokaliserer også

en tilgjengelig, ukalibrert utgangsseksjonsteller UXC og bringer dennes innhold til å være lik den negative sum av de faste avstander fra sinkkaret til utgangssløyfen og fra ut-gangssløyfen til kutteanordningen (eller et annet passende referansepunkt) og det aktuelle innhold i utgangssløyfetel-leren XLC. Samtidig gjøres den anvendelige prosesseksjonsteller CPC, UPC og inngangsseksjonsteller ENC tilgjengelig for sporing av nye sveiser.

Hver avgjørelse omfatter til slutt en instruksjon om å dekrementere eller minske inngangssløyfetelleren ELC for å indikere at en båndlengde som er lik den del som vandrer gjennom prosesseksjonen, er blitt tatt ut av inngangssløyfen.

Instruksjonene i den nedre del av flytskjemaet på fig. 6, som angår bevegelse av behandlingsdata gjennom systemet, skal beskrives senere.

Idet beskrivelsen fortsetter med bevegelsen av hendelses-sporingssignalene, viser fig. 7 et flytskjema som angir digitallogikkens instruksjoner angående sporing gjennom utgangsseksjonen. Utgangspulser generert av PG3 adderes til en pulsinkrementteller 3 som teller utgangspulser på liknende måte som tellingen av prosesspulser i prosesseksjonsinkre-menttelleren 2. Når innholdet i telleren 3 overskrider det valgte sporingsinkrement, som ovenfor omtalt, subtraheres det valgte inkrement fra tellerens 3 innhold og alle aktive utgangsseksjonstellere CXC, UXC inkrementeres og utgangs-sløyf etelleren XLC dekrementeres. Utgangsseksjonstellerne CXC, UXC (kalibrerte og ukalibrerte) blir i begynnelsen innstilt på en negativ verdi og inkrementeres oppover ved opptreden av hver puls fra pulsgeneratoren PG3. Innholdet i hver utgangsseksjonsteller undersøkes, og dersom innholdet ikke er null, tas ingen ytterligere forholdsregler. Dersom innholdet er null, hvilket indikerer at den tilsvarende sveis befinner seg ved kutteanordningen, tas passende forholdsregler, som f.eks. avkutting av båndet. Utgangsseksjonstelleren fortsettes deretter å inkrementeres til en maksimalverdi som indikerer den avstand som sveisen har gått forbi kutteanordningen, og f.eks. inn i rullen. Når en utgangsseksjonsteller er blitt inkrementert til sin maksimalverdi, gjøres den deretter tilgjengelig for sporing av en ny sveis.

De resterende instruksjoner som er vist på fig. 7, angår bevegelsen av behandlingsdataene og skal beskrives senere.

Flytskjemaer som viser både inngangssløyfe- og ut-gangssløyf e-kalibreringsmetodene som er vesentlige for den foreliggende oppfinnelse, er vist på fig. 8A og 8B. Når en inngangssløyfekalibreringsbryter S-^, S2 utløses, bestemmer digitallogikken hvilken bryter som er blitt uløst (se fig.

8A) og innfører den tilsvarende referanselengde i inngangs-sløyfetelleren ELC, og bestemmer også om noen ukalibrerte prosesseksjonstellere UPC er aktive. Dersom ingen ukalibrerte prosesseksjonstellere finnes å være aktive, avsluttes operasjonen. Dersom på den annen side en ukalibrert prosess-seksjonsteller UPC finnes å. være aktiv, aktiveres en tilsvarende kalibrert prosesseksjonsteller CPC. Den kalibrerte prosesseksjonsteller aktiveres ved å addere den avstand inn-gangsenden av båndet har vandret siden sveisen opptråtte (innhold i den anvendelige inngangsseksjonsteller) til den negative verdi av avstanden fra inngangssveiseanordningen til prosesseksjonsreferansepunktet. Sistnevnte avstand er nøyaktig kjent ved dette tidspunkt da båndlengden i inngangs-

sløyfen er nøyaktig kjent. Ved "aktivering av den kalibrerte prosesseksjonsteller CPC tømmes den ukalibrerte prosesseksjonsteller UPC og inngangsseksjonstelleren ENC og'gjøres tilgjengelige for sporing av nye sveiser.

Utgangssløyfekalibreringen likner inngangssløyfe-kalibreringen. Når en utgangssløyfekalibreringsbryter S^,

S4 utløses, bestemmer digitallogikken hvilken bryter som er blitt utløst (se fig. 8B), og innfører den tilsvarende referanselengde i utgangssløyfetelleren XLC og bestemmer også om noen ukalibrerte utgangsseksjonstellere UXC er aktive. Dersom ingen ukalibrerte utgangsseksjonstellere finnes å være aktive, avsluttes operasjonen. Dersom på den annen side en ukalibrert utgangsseksjonsteller UXC finnes å være aktiv, aktiveres en tilsvarende kalibrert utgangsseksjonsteller CXC. Den kalibrerte utgangsseksjonsteller aktiveres ved å addere innholdet i den anvendelige sinkkarteller ZPC til den negative verdi av avstanden fra sinkkaret til utgangsseksjonsre-feransepunktet (f.eks. kutteanordningen). Denne avstand er nøyaktig kjent ved dette tidspunkt da båndlengden i utgangs-sløyfen er nøyaktig kjent. Etter aktivering av den kalibrerte utgangsseksjonsteller CXC tømmes den ukalibrerte utgangsseks jonsteller UXC og sinkkartelleren ZPC og gjøres tilgjengelig for sporing av nye sveiser.

Behandlingsdata, såsom belegningsinformas jon, spores i en gruppe lagringsceller. Hver lagringscelle i gruppen svarer til en fast posisjon på behandlingsstrekningen, og data beveges fra celle til celle nøyaktig slik som båndet beveges gjennom strekningen. Fig. 3 illustrerer arrangementet av lagringsceller for sporing av behandlingsdata i prosess- og utgangsseksjonene og utgangssløyfen på en kontinuerlig galvaniseringsstrekning, og den etterfølgende beskrivelse omtaler hvordan denne sporing utføres. Den beskrevne grunn-idé kan lett utvides til å behandle datasporing gjennom hele lengden av strekningen omfattende inngangsseksjonen og inn-gangssløyf en . Tre tabeller er nødvendige for å inneholde data. Disse består av en tabell av lagringsceller som i antall svarer til avstanden fra sinkkaret (Stasjon 2) til enden av prosess eksjonen, en tabell av celler som i antall svarer til den maksimale utgangssløyfeavstand, og en tabell av celler som i antall svarer til avstanden fra utgangs-sløyfen til et punkt som vil befinne seg en avstand ekviva-lent med ca. 50 sporingsinkrementer bortenfor utgångskutte-anordningen (Stasjon 4). Antall celler i hver tabell bestemmes ved å dividere lengden av det tilsvarende utsnitt av strekningen med det grunnleggende sporingsinkrement.

Virkemåten for prosessdata-sporingssystemet som svar på prosesseksjons- og utgangsseksjons-pulsgeneratorpul-ser er vist på hhv. fig. 6 og 7.

Ved opptreden av hvert sporingsinkrement som angitt av prosesseksjons-pulsgeneratoren PG2 , skjer følgende:

(1) Dataene føres en celle ned i utgangssløyfetabellen,

dvs. dataene i celle (a + 1) erstattes av datatene i celle a. (2) Dataene fra den siste celle i prosesseksjonsdatatabellen føres til den første utgangssløyfe-datacelle. (3) Dataene beveges en celle ned i prosesseksjons-datatabellen, på liknende måte som for utgangssløyfe-datatabellen. (4) De aktuelle data (lufttrykk-korreksjon, belegningsvekt-innstillings-punkt osv.) på Stasjon 2 innføres i den første prosesseksjons-celle. (5) De aktuelle data på Stasjon 3 (belegningsvekt) adderes til innholdet i den celle i prosesseksjonsdatatabellen som svarer til beliggenheten for Stasjon 3 på strekningen. (6) Innholdet i en relevant utgangssløyfedatateller økes med 1. Innholdet i denne teller angir således alltid det antall celler som inneholder relevante data i utgangs-sløyf edatatabelien.

Ved opptreden av hvert sporingsinkrement som angitt av utgangsseksjonspulsgeneratoren PG3 skjer følgende: (1) Dataene beveges en celle ned i utgangsseksjonsdatatabellen, dvs. dataene i celle (b + 1) erstattes med dataene i celle b. Dataene i den celle som svarer til beliggenheten for Stasjon 4, registreres på passende måte med henblikk på produksjonsrapportering. (2) Dataene fra den siste relevante datacelle i det relevante dataområde for utgangssløyfen anbringes i den første inngang i utgangsseksjonsdatatabellen.

(3) Det relevante dataområde for utgangssløyfen minskes

med 1.

Den siste gruppe instruksjoner i hvert av flytskje-maene på fig. 6 og 7 stiller operasjonene for prosesseksjons-og utgangsseksjonspulsgeneratorene i sammenheng med bevegelsen av behandlingsdata som er lagret i datatabellene på fig. 3 slik som ovenfor beskrevet. Idet det henvises til fig. 6, blir prosesseksjonspulsene fra PG2 som inkrementerer pro-sesseks jonstellerne , utgangssløyfetelleren og sinkkartellerne og som dekrementerer inngangssløyfetelleren, også benyttet til å bevege dataene som er lagret i prosesseksjons- og utgangssløyfetabellene, i fremoverretning mot utgangsseksjonsdatatabellen. Nærmere bestemt blir prosesseksjonsdata-ene for hvert sporingsinkrement av håndbevegelsen beveget fremover (nedover på fig. 3) med én celle, og de aktuelle behandlingsdata (som representerer luftavskraper-trykkorrek-sjon- og belegningsvekt-innstillingspunktdata og målte data for belegningsvekt og belegningsfordeling) innført i de riktige lagringsceller (Stasjon 2 og Stasjon 3) i behandlings-seksjonsdatatabellen. De eldste data (de nederste celler på fig. 3) overføres fra prosesseksjonsdatatabellen til det relevante dataområde for utgangssløyfedatatabellen slik som ovenfor beskrevet, og følger således den tilsvarende del av båndet inn i og gjennom utgangssløyfen. Av fig. 7 fremgår at overføring av data fra utgangssløyfetabellen til utgangsseksjonstabellen utføres fra en mellomliggende celle i først-nevnte. Den utgangssløyfe-datatabellcelle fra hvilken data overføres til utgangsseksjonstabellen, svarer til tellings-posisjonen for telleren for utgangssløyfens relevante dataområde. Som tidligere bemerket, blir telleren for utgangs-sløyfens relevante dataområde inkrementert ved opptreden av hvert prosesseksjons-sporingsinkrement (fig. 6) og dekremen-tert ved opptreden av hvert utgangsseksjonssporingsinkrement.

Hver gang utgangssløyfen 20' passerer en av ut-gangssløyf ekalibreringsbryterne S3, S^, blir det relevante dataområde om nødvendig justert for å kompensere for små målefeil som kunne inntreffe ved bestemmelse av den nøyaktige båndvandring representert ved hver puls fra prosesseksjons-og utgangsseks jonspulsgeneratorene.

Denne justering av det relevante dataområde utføres på følgende måte:

1. Den kjente båndlengde i utgangssløyfen i det øyeblikk da utgangssløyfen passerer en kalibreringsbryter, svarer til N sporingsinkrementer, og det aktuelle innhold i telleren for utgangssløyfens relevante dataområde er R. 2. Dersom N > R, blir innholdet i de første (N - R) celler i utgangsseksjonsdatatabellen beveget bakover (oppover på fig. 3) til utgangsseksjonsenden av området med relevante data i utgangssløyfedatatabellen, og alle resterende data i utgangsseksjonsdatatabellen blir deretter forskjøvet bakover med (N-R) celler. Innholdet i telleren for utgangs-sløyf ens relevante dataområde settes deretter lik N. 3. Dersom N < R, blir alle data i utgangsseksjonsdatatabellen forskjøvet fremover (nedover på fig. 3) med (R - N) celler og innholdet i de siste (R - N) celler i ut-gangssløyf ens relevante dataområde forskyves til de første (R - N) celler i utgangsseksjonsdatatabellen. Innholdet i telleren for utgangssløyfens relevante dataområde settes deretter lik N. 4. Dersom N = R, kreves ingen ytterligere forholdsregler .

Idéen med datasporing både for hendelsesdata og behandlingsdata kan utvides til andre beliggenheter enn de fire spesielle stasjoner som er betraktet så langt. Da beliggenheten av hver sveis på strekningen alltid er kjent i forhold til enten sinkkaret (prosesseksjonsteller CPC, UPC eller sinkkarteller ZPC) eller kutteanordningen (utgangsseksjonsteller CXC, UXC), kan beliggenheten av denne sveis i forhold til ett eller annet punkt på strekningen lettvint bestemmes ved undersøkelse av innholdet i den riktige prosesseksjonsteller, sinkkarteller eller utgangsseksjonsteller. Dersom f.eks. sink-måleapparatet ligger 20 sporingsinkrementer forbi sinkkaret og det aktuelle innhold i den sinkkarteller som svarer til en spesiell sveis, er 10, ligger denne sveis (20 - 10) = 10 inkrementer fra måleapparatet. Dersom den betraktede sveis ennå ikke har nådd sinkkaret og den tilsvarende prosesseksjonsteller inneholder -10, ligger denne sveis (10 + 20) = 30 inkrementer fra prøveapparatet.

Da videre hver celle i datasporingstabellen (fig.

3) har nøyaktig overensstemmelse med et spesielt utsnitt langs lengden av strekningen, kan data knyttet til det bånd som er beliggende i en spesiell posisjon på strekningen,

lettvint bestemmes når dette ønskes, ved undersøkelse av inn-

holdet av den celle som svarer til dette spesielle utsnitt på strekningen. Dersom det f.eks. med henblikk på tilbake-koplingskontroll er ønskelig å vite det luftavskrapertrykk som eksisterte ved påføring av sinkbelegget som stadig måles ved prøveapparatet, kan momentane lufttrykkverdier innføres i sporingstabellen i den celle som svarer til Stasjon 2, og undersøkes i den celle som svarer til Stasjon 3. Likeledes kan sinkbeleggdata som er knyttet til båndet som stadig lokaliseres i ett eller annet punkt på strekningen, såsom kutteanordningen, bestemmes ved undersøkelse av den datatabellcelle som svarer til dette punkt. Likeledes kan sinkbeleggdata som er knyttet til det ferdige produkt i ruller eller plater,

fastsettes ved undersøkelse av dataene i de celler i utgangsseks jonsdatatabellen som svarer til punkter bortenfor kutte-anordningens beliggenhet.

Claims (2)

1. Anordning for sporing av et forutbestemt referanse-

punkt på et båndmateriale (1) som vandrer på en behandlingsstrekning gjennom en inngangsseksjon, en inngangssløyfe, en prosesseksjon, en utgangssløyfe og en utgangsseksjon,karakterisert ved at den omfatter en første pulsgenererende anordning (PGl) for generering av pulser som svarer til forutbestemte inkrementer av båndbevegelse gjennom inngangsseksjonen, en inngangsseksjonsteller (ENC) som er koplet til den første pulsgenererende anordning (PGl) for lagring av inngangsseksjonsinkrementpulsene, en inngangs-sløyfeteller (ELC) som er koplet til den første pulsgenererende anordning for lagring av inngangsseksjonsinkrementpulsene, idet innholdet i inngangssløyfetelleren (ELC) inkrementeres av hver inngangsseksjonsinkrementpuls, en andre pulsgenererende anordning (PG2) for generering av pulser som svarer til forutbestemte inkrementer av båndbevegelse gjennom prosesseksjonen, første og andre prosesseksjonstellere (UPC, CPC) som er koplet til den andre pulsgenererende anordning (PG2) for lagring av prosesseksjonsinkrementpulsene, idet den andre pulsgenererende anordning (PG2) er koplet til inngangs-sløyfetelleren (ELC) og inngangssløyfetellerens innhold dekrementeres av hver prosesseksjonsinkrementpuls, en kalibreringsanordning som er koplet til inngangssløyfetelleren (ELC) for erstatning av dennes innhold med en kalibrert telling som representerer en kjent båndlengde, en utløseranord-ning (S-^, S2) som er koplet til kalibreringsanordningen for å utløse denne, slik at inngangssløyfetellerens (ELC) innhold erstattes med den kalibrerte telling når en kjent båndlengde befinner seg i inngangssløyfen (6<1>), en forbindelsesanordning som kopler inngangssløyfetelleren (ELC) til den første prosesseksjonsteller (UPC) for å addere innholdet i inngangssløyfetelleren (ELC) til innholdet i den første pro-sesseks jonsteller (UPC), en forbindelsesanordnina som kopler inngangssløyfetelleren (ELC) til den andre prosesseksjonsteller (CPC) for å addere den kalibrerte telling i inngangs-sløyfetelleren (ELC) til den andre prosesseksjonstellers (CPC) innhold, en utgangssløyfeteller (XLC) som er koplet til den andre pulsgenererende anordning (PG2) for å lagre de nevnte prosesseksjonsinkrementpulser, idet utgangssløyfetellerens (XLC) innhold inkrementeres av hver prosesseksjonsinkrementpuls , en tredje pulsgenererende anordning (PG3) for generering av pulser som svarer til forutbestemte inkrementer av båndbevegelse gjennom utgangsseksjonen, første og andre utgangsseks jonstellere (UXC, CXC) som er koplet til den tredje puls-, genererende anordning (PG3) for å lagre utgangsseksjonsinkre-mentpulsene, idet den tredje pulsgenererende anordning (PG3) er koplet til utgangssløyfetelleren (XLC) og utgangssløyfe-tellerens innhold dekrementeres av hver utgangsseksjonsinkre-mentpuls, en andre kalibreringsanordning som er koplet til utgangssløyfetelleren (XLC) for å erstatte dennes innhold med en andre kalibrert telling som representerer en kjent båndlengde, en utløseranordning (S^, S^) som er koplet til den andre kalibreringsanordning for å utløse denne, slik at ut-gangs sløyf etellerens (XLC) innhold erstattes med den andre kalibrerte telling når en kjent båndlengde befinner seg i utgangssløyfen (20'), en forbindelsesanordning som kopler utgangssløyfetelleren (XLC) til den første utgangsseksjonsteller (UXC) for å addere utgangssløyfetellerens innhold til den første utgangsseksjonstellers (UXC) innhold, og en forbindelsesanordning som kopler utgangssløyfetelleren (XLC) til den andre utgangsseksjonsteller (CXC) for å addere den andre kalibrerte telling i utgangssløyfetelleren (XLC) til den andre utgangsseksjonstellers (CXC) innhold.

2. Anordning ifølge krav 1, karakterisert ved at den omfatter en lagringsanordning (fig. 3) for lagring av behandlingsdata som svarer til det nevnte båndreferansepunkt, hvor lagringsanordningen omfatter et antall lagringsceller, idet den andre pulsgenererende anordning (PG2) er koplet til lagringsanordningen for å forskyve behandlingsdata som er lagret i en gitt lagringscelle, til den neste etter-følgende lagringscelle med hvert prosesseksjonspulsinkrement, slik at de nevnte behandlingsdata forskyves gjennom lagringsanordningen med en hastighet og i en retning som svarer til håndbevegelsen gjennon behandlingsstrekningen.