NO149453B - Fremgangsmaate og anordning for dreping av ugress - Google Patents

Description

Fremgangsmåte til laminering og pregning av en væskegjennomtrengelig sammentrykkbar plate av svampmateriale.

Foreliggende oppfinnelse angår pregning av mønstre i tekstilbelagt svampmateriale og mer bestemt frembringelse av overflatepreg i et lagdelt materiale som omfatter et skum- eller svamplag mellom to strekkbare tekstililag for å danne et vattert mønster.

Det er tidligere kjent å laminere og prege væskegjennomtrengelige sammen-trykkbare og igjen uvidbare materialer i skumform, og det kan i denne forbindelse vises til U.S. pat. nr. 3.070.476. Ved de kjente metoder anvendes det imidlertid ingen spe-siell fremgangsmåte for sammenbinding av svampmateriale og det overliggende materiale, og det' anvendes gjerne vanlige metoder, for eksempel sprøyting eller andre måter for påføring av et bindemiddel på det allerede pregede svampmateriale, der bindemidlet skal feste for eksempel tekstil på en eller begge sider. Feste av det påliggende materiale på en slik måte, har tilbøyelighet til å gjøre det sammensatte ark eller baneformede materiale stivt, slik at det blir ubrukbart f. eks. for klær, senge-utstyr eller lignende, og hensikten med foreliggende oppfinnelse er derfor å komme frem til et slikt laminert materiale med det preg man ønsker og med et utseende og et fall som svarer til dunfylte produk-ter, og dette er da også i henhold til oppfinnelsen oppnådd ved at de nevnte materiallag påføres svampmaterialet før bindemidlet herdner, hvoretter dette helt eller delvis sluttherdner for samtidig å forme preget i arket eller platen, og for å binde det nevnte lag til denne i de valgte områder, slik at avlastning av den sammentrykkende kraft i skummaterialet fører til at det nevnte lag strekkes og former seg etter pregingen i arket eller platen.

Ved anvendelse av denne oppfinnelse kan det fremstilles et stort antall forskjellig fargede overflater, mønstre, kontraster og kombinasjoner av slike. Ved riktig inn-stilling av mønstrene på de to sider kan også lett oppnås.

Oppfinnelsen er særlig hensiktsmessig sammen med fyllmaterialer som er væske-absorberende og ettergivende, og graden av ettergivenhet kan variere betydelig og avpasses til hensiktene med oppfinnelsen. Man kan således normalt godta et stort område for hysteresekurver når det gjelder det ettergivende materiale.

Blant fyllmaterialer som er særlig hen-siktsmessige for utøvelse av foreliggende oppfinnelse, er åpencellede skummaterialer i plateform, f. eks. av polyeter og polyester-polyuretan, naturgummi, kunstgummi og vinylplaster. Cellene er fortrinnsvis forbun-det med hverandre på forhånd før mønst-ringen foretas, men det tas også sikte på at materiale med lukkede porer eller celler skal kunne benyttes, der veggene mellom cellene kan brytes ned mekanisk ved knu-sing eller ved oppvarmning for utvidelse av gassen i cellene eller ved tilførsel av et oppløsningsmiddel som trenger gjennom og bryter ned partier av veggene mellom cellene. Som eksempler på fyllmaterialer kan nevnes skumgummi eller svampgum-mimaterialer innbefattende oppskummet latex og oppskummet eller ekspandert syn-tetiske gummipolymerer og ko-polymerer som butadienstyren, butadienkrylonitril, polyvinyliden, isoprenpolymerer og ko-polymerer såvel som polyvinylklorider og po-lyvinylacetater samt ko-polymerer av disse og beslektede materialer. «Skumplåte» som benyttes i det følgende, kan bety et hvilket som helst av de beskrevne materialer så vel som ekvivalente materialer som kan anvendes for de beskrevne fremgangsmåter.

Det pålagte tekstilmateriale eller annet baneformet materiale er fortrinnsvis strekkbart. «Strekkbart» i denne beskri-velse og i påstandene skal innbefatte strekkbarhet i en retning og ikke i andre som f. eks. i et vevet tekstilmateriale som er strekkbart i trådretningen og skal også innbefatte strekkbarhet bare under spesi-elle forhold som f. eks. etter oppvarmning til høyere temperaturer og ikke under normale forhold som f. eks. romtemperatur.

I alminnelighet blir skummaterialet samtidig preget og påført de påliggende materialbaner på begge sider i en rekke arbeidstrinn som starter med påføring av bindemiddel på bestemte overflateområder av arket eller platen. Tykkelsen av arket eller platen blir så jevnt nedsatt, og bindemidlet blir i det minste delvis herdet mens arket eller platen står sammentrykket. Herdningen av bindemidlet kan foregå på en hvilken som helst ønsket måte, slik man kjenner det fra bindemiddelområdet, f.eks. ved at tiden går, bindemiddel fordamper, ved polymerisering på stedet eller ko-polymerisering eller kondensering av bestand-delene, utøvelse av varme eller trykk, eller på annen måte eller ved en kombinasjon av det som er nevnt ovenfor. Samtidig kan det påføres et strekkbart tekstilmateriale på begge sider av arket eller platen. Strek-ket i arket eller platen blir så avlastet slik at de områder der bindemiddel ikke er på-ført kan gå tilbake til sin opprinnelige form i motsetning til en i det minste delvis per-manent deformasjon av de områder der bindemiddel befinner seg. Man får således i henhold til oppfinnelsen et materiale som kan se ut som det er vattert og som har noen områder der tykkelsen av arket eller platen er forskjellig fra tykkelsen av andre områder i den samme plate.

Ved en foretrukken utførelsesform for oppfinnelsen har hvert tverrsnittparti i platen der en del av overflaten er trykket ned, et bindemiddel som holder porene i svampmaterialet i det minste delvis sammentrykket. Uttrykket «bindemiddel» som her benyttes, kan innbefatte et hvilket som helst stoff, enten det normalt betraktes som et bindemiddel eller ikke, og som er i stand til å bibeholde en deformasjon av veggene i celleoppbygningen og da fortrinnsvis ved høyere temperaturer, slik man møter dem ved vasking, maskintørking eller lignende.

Forskjellige foretrukne utførelsesfor-mer for oppfinnelsen er vist på tegningene der: fig. 1 skjematisk viser et apparat til fremstilling av materialet i henhold til oppfinnelsen,

fig. 2 skjematisk viser en alternativ form for et apparat til fremstilling av materialer i henhold til oppfinnelsen,

fig. 3 viser, sett i perspektiv, et materiale fremstilt i henhold til oppfinnelsen og f. eks. ved hjelp av apparatet på fig. 2,

fig. 4 viser, sett fra siden, en pregevalse som kan anvendes til fremstilling av det pregede mønster som er vist på fig. 3,

fig. 5 viser i snitt et bruddstykke av et annet materiale fremstilt i henhold til oppfinnelsen,

fig. 6 viser skjematisk og sett fra siden en alternativ form for en pregevalse,

fig. 7 viser skjematisk et snitt gjennom et skummateriale der det er påført bindemiddel som skal danne et preget mønster med en variabel dybde, i henhold til oppfinnelsen, og

fig. 8 viser materialet på fig. 7 etterat materialet er trykket sammen og delvis herdet.

Fremgangsmåten vil lett kunne for-stås under henvisning til fig. 1. Et ark eller en plate av svampliknende ettergivende materiale 10, f. eks. polyuretanskum med porer 11 som står i forbindelse med hverandre forsterkes med et bærende baneformet materiale 12 som med fordel kan være et tekstilmateriale eller et annet materiale som er egnet til å bære skummaterialet 10. Banen 12 er fortrinsvis luftgjennomtrenge-lig for at man skal kunne få en hurtig tørking av svampmaterialet 10, selv om det baneformede materiale 12, om det ønskes, kan være væsketett.

Det sammensatte materiale 13 omfat-tende banen 12 og skummaterialet 10 føres gjennom et sammenklemningsområde 14 mellom valsene 15 og 16. Valsen 15 er en gravert pregevalse som påføres farget bindemiddel som er herdbart på en eller annen hensiktsmessig måte, f. eks. i form av et bindemiddel 17 som påføres med et doktorblad 18. I dette eksempel har bindemidlet en farge som står i kontrast til skumplaten 10, men dette behøver ikke alltid være til-fellet.

Ved den utførelsesform som er vist på fig. 1 er valsen 16 en glatt sylinder som kan være utført av metall eller gummi eller metallbelagt med gummi eller være bygget opp på annen hensiktsmessig måte. Som man vil se av de ytterligere utførelsesfor-mer kan støttevalsen 16 når den er ønskelig av hensyn til pregningen, være en gravert valse svarende til valsen 15 med enten det samme eller et annet mønster gravert eller frembrakt på annen måte. Valsen 16 kan bringes til å rotere med en hastighet som er synkronisert med rotasjonshastig-heten for valsen 15.

Overflaten av valsen 15 har inngra-verte fordypninger 19 eller fordypninger som er frembrakt på annen måte. Hver av fordypningene blir på en hvilken som helst hensiktsmessig måte fuktet med farget bindemiddel 17 som midlertidig holdes i fordypingene ved hjelp av bindemidlets bindeevne eller kapillarvirkning eller på annen måte. Etterhvert som platen 13 mates gjennom sammenklemningsområdet mellom valsene vil de fordypninger 19 og 20 som er fuktet, gradvis komme i sammentrykkende kontakt med skum eller svampmateriale slik at valsene i området ved den sammentrykkede flate ved 22 begynner å avsette bindemiddel i selve massen av svampmaterialet 10, som antydet ved 23 og 24. Dybden av bindemiddel som således blir trykket ned svarer til dybden av de fordypninger som bindemidlet avsettes fra. Den dybde hvortil det avsatte bindemiddel trenger ned og impregnerer (disse uttrykk benyttes om hverandre i hele beskrivelsen og i påstandene) den sammenpakkede svamp-plate 10 varierer mellom avtrykkene 22, 23 og 24, men hvert avtrykk av bindemiddel trenger ned og impregnerer materialet på tvers og ned i tykkelsen av svampplaten avhengig av mengden av bindemiddel som påføres med den rette viskositet.

Man vil se at de avsatte avtrykk 26, 27 og 28 er forholdsvis rettlinjete og strekker

.seg på tvers av tykkelsen av svampmaterialet. En av fordelene med foreligegnde oppfinnelse, særlig når man trykker på svampliknende materiale, er at fremgangsmåten søker å redusere vandringen av bindemiddel i tverretningene, og man får derved et forholdsvis skarpkantet vel definert møn-ster. Det virker som om avlastningen av svampplaten 10 etterat denne kommer for-bi det sammenklemte trykkeområde virker slik at bindemidlet holdes tilbake i tvers-

gående baner og reduserer ytterligere flyt-ning av bindemidlet i en annen retning enn på tvers.

Etterat bindemidlet er blitt avsatt gjø-res det i det minste delvis herdbart på hensiktsmessig måte. Hvis f. eks. bindemidlet har en flyktig bærer eller inneholder opp-løsningsmiddel kan den svampformede materialbane føres over en varmeanordning 29 for å fjerne i det minste en del av oppløs-ningsmidlet, slik at bindemidlet blir herdbart og produktet blir klart for neste arbeidstrinn. Noe bindemiddel er da blitt klebrig.

Arket eller platen mates så til entrykk-anordning, f. eks. et par klemvalser 29a og 29b med et sammenklemningsområde av på forhånd bestemte dimensjoner og mindre enn den normale tykkelse av den svampliknende materialbane. Denne annen sammentrykning av arket eller platen, etterat bindemidlet er blitt herdbart, reduserer tykkelsen av arket eller platen i sammenklemningsområdet. I de områder av den svampliknende materialbane der bindemiddel er blitt påført forblir de utvalgte partier av platen sammentrykket, mens de områder der bindemiddel ikke er påført ekspanderer tilbake til materialets opprinnelige tykkelse på grunn av dets elastisitet. Man får således i arket eller platen en bestemt pregning som nøyaktig svarer til de utvalgte områder der bindemiddel er på-ført. For å hindre de bindemiddelfuktede partier av materialbanen fra å klebe seg til klemvalsen 29a når materialet er i kontakt med denne, har det overraskende vist seg å være tilstrekkelig å kjøle denne valse, fortrinsvis til mindre enn 22° C for vanlige bindemidler.

Etter å ha passert mellom valsene 29a og 29b vil bare de partier av arket eller platen som er uten bindemiddel gå helt tilbake til deres opprinnelige tykkelse mens cellene i de partier av materialet som er belagt med bindemiddel vil forbli i defor-mert tilstand og bevirke en reduksjon av tykkelsen av det plateformede materiale i disse områder, som antydet ved 33.

I henhold til oppfinnelsen blir et tekstilmateriale 34 lagt over arket eller platen 13 på en slik måte at det vil føye seg til pregningen i oversiden av materialet.

I mange tilfeller er det ønskelig at stoffet 34 er strekkbart i det minste i én retning for bedre å kunne føye seg til pregningen av platen 13, og i slike tilfeller kan en strikket vare med fordel benyttes.

Det er også et fordelaktig trekk ved foreliggende oppfinnelse at bindemidlet 17 som benyttes til pregning av svampmaterialet i mange tilfeller også kan benyttes som det eneste festemiddel for tekstilstof-fet 34 til den sammensatte plate 13. På fig. 1 f. eks. styres stoffet 34 (fra en forråds-rull som ikke er vist) over en styrevalse 35 til en påleggvalse 36a som ruller stoffet 34 fast på platen 13 og utøver tilstrekkelig trykk til at man får binding mellom stoffet 34 og platen 13. Valsen 36 kan, om det ønskes, være en oppvarmet stålvalse for å lette bindingen mellom stoffet 34 og platen 13.

Naturligvis kan ytterligere bindemiddel benyttes til feste av stoffet 34 til platen 13, f. eks. ved at bindemiddel sprøytes eller påføres på annen måte på overflaten av platen 13 etter materialets passasje under valsen 29a og før materialet kommer inn under valsen 36a.

En støttevalse 36b samvirker med valsen 36a for å frembringe det riktige trykk til at stoffet 34 festes til platen 13. Det ferdige materiale som kommer ut mellom rullene 36a og 36b vil derfor være preget i overensstemmelse med mønsteret på tryk-kevalsen 15 og er forsynt med et tekstillag 34 som føyer seg tett etter denne pregning.

I noen tilfelle kan stoffet 34 være delvis gjennomsiktig og bindemidlet 17 være farget. Mønsteret som bindemidlet 17 er lagt i på svampplaten 10, vil da være mer eller mindre synlig gjennom stoffet 34 og gi en meget dekorativ virkning. Det skulle være klart at svampplaten 10 eller stoffet 34 eller begge kan være forsynt med på-trykket mønster eller preget før eller etter den prosess som er vist på fig. 1, etter et hvilket som helst ønsket mønster ved en vanlig prosess for å gi en ytterligere dekorativ virkning.

Ved den utførelse som er vist på fig. 1 er det tatt sikte på at støttematerialet 12 skal være påført svampplaten 10 på en eller annen kjent måte og at tykkelsen av svampplaten 10 og egenskapene ved un-derlagsmaterialet 12 i forhold til det overliggende stoff 34 er slik at pregningen vil være mest fremtredende på oversiden av det ferdige materiale som vist på fig. 1. Pregning kan man imidlertid få på begge sider av det plateformede materiale i henhold til oppfinnelsen, f. eks. med det utstyr som er vist på fig. 2. Ved den noe mer kompliserte teknikk for sammenlegging av plater eller ark som er preget på en side, kan man få et materiale som er preget både på forside og bakside.

På fig. 2 føres en plate av skumlik-nende ettergivende materiale 210, f. eks. polyuretanskum med åpne porer gjennom et sammenklemningsområde 214 mellom valser 215 og 216.

Valsene 215 og 216 er graverte valser eller pregevalser som på en eller anneri hensiktsmessig måte fuktes med et bindemiddel 217. F. eks. kan bindemidlet 217 med fordel påføres med et doktorblad 218 på valsen 215 mens påføringen på valsen 216 kan foregå ved delvis neddykning i et kar 211 med påfølgende avstrykning av overskytende bindemiddel ved hjelp av et ytterligere doktorblad 212.

Overflatene av valsene 215 og 216 har fordypninger 219 som er gravert inn eller frembrakt på annen måte. Man vil se at bindemidlet 217 midlertidig holdes i fordypningene 219 på grunn av bindemidlets klebning, kapillarvirkning eller liknende.

Etterhvert som platen 210 mates gjennom sammenklemningsområdet 214 mellom valsene bringes fordypningene 219 gradvis i sammentrykkende kontakt med platen 210 og fordypningene i valsen 215 vil komme i kontakt med platens overside, mens fordypningene i valsen 216 kommer i kontakt med platens underside.

Fordypningene vil avsette bindemiddel i selve massen av svampmaterialet 10 på samme måte som forklart under henvisning til fig. 1.

Mønstrene i valsene 215 og 216 kan være identiske og valsene kan rotere i synkronisme for å frembringe preg som på de respektive flater av platen 210 står i flukt med hverandre, det vil si faller sammen. Alternativt kan man anvende forskjellige mønstre på de forskjellige valser eller mønstrene kan være like og med hen-sikt ute av flukt med hverandre og/eller de kan gjentas med forskjellig hastighet.

Etter at bindemidlet er avsatt gjøres dette i det minste delvis herdbart på en eller annen hensiktsmessig måte. På fig. 2 gjøres bindemidlet mer eller mindre herdbart i en langstrakt ovn 229 med åpninger 231 og 232 for inn- og utføring av platen 210.

Platen 210 blir så matet til en trykk-anordning, f. eks. et par trykkvalser 233 og 234, med et mellomliggende sammenklemningsområde av en på forhånd bestemt størrelse som har en mindre bredde enn den normale tykkelse av den svampliknende bane.

Valser 233 og 234 tjener også til å styre stoffbanene 235 og 236 på plass på hen-holdsvis oversiden og undersiden av platen 210. Lange sammenhengende stofflengder 235 og 236 kan trekkes fra rullene 237 og 238. Passende strekkregulerende anordnin-ger som f. eks. løperuller 241 og 242 kan anordnes.

Denne annen sammentrykning av pla-tematerialet 210 sammen med stoffbanene 235 og 236 reduserer tykkelsen av platen 210 i sammenklemningsområdet for valsene 233 og 234 og bevirker at stoffbanene 235 og 236 binder seg til svampplaten 210 i de områder 220 der denne er påført bindemiddel 217. Valsene 233 og 234 er fortrinsvis opvarmede valser av stål, aluminium eller liknende. Opvarmningen av valsene 233 og 234 letter bindingen mellom stoffbanene 235 og 236 og svampplaten 210. Oppvarmningen kan foregå ved hjelp av damp, elektrisitet eller på en eller annen i og for seg kjent måte, og valsetempera-turen kan være f. eks. 122° C eller i alminnelighet fra 65° C til 177° C. I mange tilfeller er det fordelaktig at de stoffbaner som skal pålegges varmes opp i større utstrekning enn svampplaten når de passerer mellom valsene 233 og 234. (Oppvarmning av de materialbaner som skal pålegges vil på en mer effektiv måte understøtte bindingen av materialbanene til svampplaten). En sterkere oppvarmning av stoffbanene får man ved å la disse passere rundt en vesentlig del av omkretsen av valsene 233 og 234. Det samme bindemiddel som er avsatt i områdene 220 fører til at veggene av cellene i svampplaten 210 binder seg til hverandre slik at platen vil være varig de-formert. På grunn av dette vil disse områder ikke gå tilbake til platens opprinnelige tykkelse etterat områdene har passert mellom valsene 233 og 234, og følgen er at begge sideflater av det nu sammensatte platemateriale 210 og 235, 236 er preget i et mønster svarende til det mønster hvori bindemidlet er trykket eller avsatt av valsene 215 og 216.

Man kan på denne måte få tiltalende dekorert platemateriale med det utstyr som er vist på fig. 2 og man kan f. eks. lage det materiale som er vist på fig. 3 og som nær-mest må sies å være en etterlikning av vattert materiale.

Som det fremgår av fig. 3 omfatter det etterliknende vatterte materiale 310 et ettergivende platemateriale 311 med åpne porer som f. eks. polyuretanskum som lig-ger mellom respektive lag 312 og 313 av et stoff som kan f. eks. være et vevet tekstil, et arkformet materiale som ikke er av tekstil eller det kan være en strikket vare. Den siste vare er særlig hensiktsmessig på grunn av at den er ettergivende strekkbar og derfor lett kan tilpasse seg mønsteret av ned-trykninger 314 som skaper vatteringsvirk-ningen i det sammensatte materiale 310.

Som et eksempel på materialbaner som kan anvendes og som ikke er av tekstil, skal nevnes plastfolier av f. eks. polyetylen, polypropylen eller polymere eller ko-polymere av vinylklorid. Når slike materialer anvendes kan det være ønskelig å holde de siste valser på en temperatur som vil mykne men ikke smelte plastfolien.

Når det anvendes vevede stoffer er det ønskelig å sørge for at trådretningen står på skrå i forhold til de langsgående ned-trykninger i det mønster som er vist på fig. 3.

Det bindemiddel 17 som benyttes til fremstilling av det plateformede materiale 310 er fortrinsvis et som ikke påvirkes ved høye temperaturer (f; eks. 122° C) slik at det etterlignede vatterte materiale 310 kan vaskes og tørres i maskiner uten skadelige virkninger.

Materialet på fig. 3 har en lang rekke anvendelser som sengetepper, foringsma-teriale i klær etc. idet materialet er billig,

har liten vekt og gode isolerende egenskaper.

Vattert materiale som er fremstilt på en symaskin med mange nåler er forholdsvis kostbart på grunn av den lave produk-sjonshastighet en slik maskin har sammen-liknet med en maskin i henhold til patent-haverens oppfinnelse. Videre er det prak-tisk talt ingen begrensninger for de vat-teringsmønstre som kan fremstilles ved pa-tenthaverens maskin, mens man på den annen side har mange begrensninger når det gjelder vattert materiale som fremstilles på en symaskin med flere nåler.

Fig. 4 viser en form for valse som er vel egnet til fremstilling av det materiale som er vist på fig. 4. Valsen 320 har en hovedsakelig sylindrisk flate 321 med neddyk-ninger 322 som danner et mønster med et hovedsakelig firkantet gitterliknende utseende svarende til det mønster man ønsker i det ferdige materiale som fig. 3 viser.

Selv om man ved utstyret og fremgangsmåten som er vist på fig. 2 tar sikte på å avsette bindemiddel direkte på svampplaten kan det i noen tilfelle være fordelaktig å påføre bindemiddel på de stoffbaner som skal legges på svampplaten, slik at bindemidlet overføres til svampplaten ved sammenføringen av stoffbanen og svampmaterialet, men man vil også da få hovedsakelig de samme resultater som på fig. 2.

Fig. 5 viser et preget plateformet svampmateriale som kan fremstilles f. eks. med det uttsyr som er vist på fig. 1 og der svamplaget 50 har preg eller nedtryknin-ger 51, 52 utformet på en hensiktsmessig måte som beskrevet ovenfor. Et påliggende lag av beleggmateriale 53 på overflaten kan omfatte et strikket, vevet eller annet tekstil, plastfolie av f. eks. poly-etylen, -vi-nyl eller annet liknende tynt materiale. I en foretrukken utførelsesform er materialet strekkbart for å lette dyp pregning i det ferdige materiale. Støttematerialet 54 kan være påført eller festet før eller etter pre-geoperasjonen eller materialet kan utelates i sin helhet. Denne plate 50 er laget ved påføring av bindemiddel på den måte som er beskrevet ovenfor. Bindemidlet behøver ikke være tilsatt noe fargestoff hvis ikke laget 53 er gjennomsiktig. Lagene 50, 53 og 54 kan være bundet sammen på den måte som er beskrevet ovenfor slik-at man får en preget materialmasse som på oversiden har et lag som passer til pregningen, der til-pasningen oppnås utelukkende ved hjelp av det bindemiddel som også skaper pregningen i materialet 50.

Som vist på fig. 6 kan valsen 61 for på-føring av bindemiddel ha lange fremspring 62 og korte fremspring 63 for opptagelse av bindemiddel 64 fra en gummivalse 64a. Etterhvert som skumgummiplaten 65 passerer gjennom sammenklemningsområdet mellom valsene 61 og 66 avsettes bindemidlet ved 67, 68 etc.

Lenger fremspring 62 vil oppta lite bindemiddel mens kortere fremspring 63 opptar større mengder, hvorved man kommer frem til omtrent de samme resultater som oppnås ved anordningen på fig. 1. Forskjellige typer påføringsvalser kan benyttes for avsetning av bindemidlet.

Fig. 7 viser et tverrsnitt av en bane 70 som bærer et skummateriale 71 med et bindemiddelområde 72 som strekker seg hele veien gjennom skummaterialet og et annet kileformet parti 73 der bindemiddel er innført eller bindemiddel kan være på-ført et hvilket som helst annet valgt område og tverrsnitt. Etter avsetning av bindemidlet, som vist på fig. 7, varmes materialet opp, hvorved bindemidlet blir klebrig og materialet føres så gjennom et koldt sammenklemninsgområde. Etter avlastning av materiale vil dette ha den form som er vist på fig. 8. Her er skumlaget 71 festet til banen 70 og har et sammentrykket område 72' svarende til det bindemiddel påførte område 72 og et annet område 73' med en skrå sidevegg svarende til det bindemiddel påførte område 73. På denne måte kan man få preg med ønsket helning av sideveggene så vel som med ønsket dybde og i det vesentlige gjengitt i et påliggende materiale (ikke vist). Fig. 7 og 8 viser derfor den måte hvorpå dybde og avskråning av preget i materialene i henhold til opp-

finnelsen kan bestemmes ved å bestemme

tettheten av bindemiddel som avsettes av valsen 15.

Produktet i henhold til oppfinnelsen er nyttig ikke bare som dekorativt materiale men kan også utnyttes som varme og lydisolatorer, f. eks. i flykabiner, i biler, på veggeen i værelser, som foring i kasser, sengetepper, for klær og på andre steder der dekorasjon eller isolasjon eller begge er ønsket. Når det gjelder foring av tak i biler vil elastisiteten og ettergivenheten i materialet i henhold til oppfinnelsen, lette mon-tasje av taket med ufaglært arbeidskraft. Brannhemmende og andre belegg kan på-føres på utsiden av de dekorative materialer enten før eller etter pregning eller be-arbeiding forsåvidt som påføring av disse midler ikke får innvirkning på de ønskede egenskaper i det endelige produkt.

Forskjellige trykkfarger kan benyttes med fargestoffer, pigmenter, lakker eller andre fargemidler som vil gi materialet den ønskede fargetone. Bindemidlet kan være gummisement, gummilatex, syntetisk gummisement, cellulosesement, varmepå-virkbare bindemidler, trykkfølsomme bindemidler og termoherdende stoffer. Særlig fordelaktige resultater er blitt oppnådd ved bruk av epoksy-harpikser med forskjellige katalysatorer som er velkjente fra området for bindemidler.

Et hvilket som helst stoff kan benyttes så lenge dette har bindemiddelegenskaper og så lenge det kan injiseres i svampma-terialmassen ved pregeprosessen. Bindemidlet kan påføres i en kontinuerlig prosess som beskrevet ovenfor eller kan påfø-res i en flatpresse f. eks. ved silketrykk fulgt av en flatpresning som trykker platen sammen for å gi denne den nødvendige sluttelige pregning i materialet.

Om det ønskes kan prosessen utføres ved først å påføre bindemiddel over hele flaten eller deler av denne, hvoretter det i et bestemt mønster påtrykkes et oppløs-ningsmiddel (farget eller klart) for å bryte ned de sammentrykkede partier.

Selv om oppfinnelsen tydeligvis kan bringes til utførelse med et stort antall forskjellige materialer som antydet ovenfor, er de følgende eksempler foretrukne utførelsesformer som er blitt benyttet med hell. I hvert eksempel er delene angitt som vekt hvis ikke noe annet uttrykkelig er sagt.

Eksempel 1.

Sammensetningen av bindemidlet kan være slik: Akrylonitrilgummi (butadienakryloni-trilkopolymer) 10—40 %.

Vinylklorid-vinylacetatharpiks 45— 15 % (i alminnelighet benyttet med avta-gende mengder når man har økende mengder av akrylonitrilgummi). Toluol 20—60 % Metyletylketon 10—40 %.

Fargestoff eller pigment kan benyttes for å gi bindemidlet en ønsket farge. Visko-sitetene kan ligge mellom 100 eps. og 5000 eps. avhengig av pregedybden, fremstil-lingshastigheten og de tørketider som er ønsket. Mengdene av gummi og vinylhar-piks kan variere og den ene eller annen bestanddel kan utelates om det ønskes. Oppløsningsmidlene kan også være forskjellige alt etter den konsistens og de krav man stiller til bindemidlet.

Eksempel 2.

De harpikser som er angitt ovenfor blandes og farge tilsettes etter-ønske enten i form av fargestoffer eller pigmenter. Vis-kositeten kan avpasses ved tilsetning enten av dioksan, metyletylketon eller tetra-hydrofuoran slik at man får en god viskositet for trykning, nemlig 150 til 300 eps.

Eksempel 3. Eksempel 4. I

Blandinger av vinylharpikser og akryl-harpikser kan benyttes med passende opp-løsningsmidler i sammensetningene av bindemiddel.

Eksempel 5.

Lineært termoplastisk polyesterhar-piks (Goodyear Rubber Co. Vitel PE-207)

løses opp i et passende oppløsningsmiddel som f. eks. toluol i passende mengde til å gi omtrent 20 pst. faste stoffer i oppløs-ning. En valgfri tilsetning for å gi større bestandighet mot høye temperaturer og oppløsningsmidler er et isocyanat (f. eks. Dupont RC-807). Omtrent 10 pst. tilsatt isocyanat gir passende temperaturbestan-dighet og motstandsdyktighet mot oppløs-ningsmidler. Størrelsen av denne bestandighet varierer i stor utstrekning med mengden av isocyanat og nettopp denne mengde kan da variere innen vide grenser når man ønsker å oppnå forskjellige egenskaper også innen vide grenser.

Eksempel 6.

En annen sammensetning på bindemidlet kan man få ved å erstatte «Vitel PE-207» med Dupont bindemiddel 46690 og som isocyanat «Dupont nr. RC-805» i eksempel 5.

Claims (4)

1. Fremgangsmåte til laminering og pregning av en væskegjennomtrengelig sammentrykkbar og igjen utvidbar plate eller et ark av svampmateriale, der bindemiddel avsettes i utvalgte områder av en hovedflate av platen eller arket, og der en sammentrykkende kraft utøves på de valgte områder, mens bindemidlet helt eller delvis herdner, hvoretter den nevnte sammentrykkende kraft avlastes og derved bringer preget i arket eller platens hovedflate til å følge de utvalgte områder, og der et lag strekkbart materiale limes til arkets eller platens pregede flate, karakterisert v e d at det nevnte materiallag påføres arket eller platen før bindemidlet slutt-herdner, hvoretter bindemidlet delvis eller helt herdnes for å forme preget i arket eller platen og for å binde det nevnte lag til denne i de valgte områder, idet avlastning av den sammentrykkende kraft fører til at det nevnte lag strekkes og formes etter pregningen i arket eller platen.

2. Fremgangsmåte som angitt i påstand 1, der de pregede partier har langstrakt form, karakterisert ved at det anvendes et beleggmateriale som har særlig strekkbarhet i én retning, hvilket beleggmateriale påføres den nevnte flate med den foretrukne strekkbarhetsretning overveiende i retningen tvers på de lang-strakte partier.

3. Modifikasjon av fremgangsmåten som er angitt i påstand 1 eller 2, karakterisert ved at svampmaterialet også behandles og belegges på begge sider på den i de nevnte påstander angitte måte.

4. Fremgangsmåte som angitt i en hvilken som helst av påstandene 1—3, karakterisert ved at det benyttes et beleggmateriale som har en latent strekkbarhet, hvilken strekkbarhet utløses for eksempel ved oppvarmning før presning av belegg- materialet mot svampplaten, og at avlast ningen av den sammentrykkende kraft foregår mens det nevnte lag beleggmateriale fremdeles er strekkbart, idet dette fastholdes ved herdning av bindemidlet.