NO150017B - Forbindelsesanordning for brannmelder - Google Patents

Abstract

Forbindelsesanordning for brannmelder.

Description

Oppfinnelsen vedrører en forbindelsesanordning for en brannvarsler, som består av en sokkeldel som er festet i det rom som skal overvåkes, og en varslerinnsats som kan forbindes med sokkeldelen ved hjelp av elektriske og mekaniske forbindelsesorganer, idet i det minste tre av forbindelsesorganene er anordnet på sokkeldelens omfang og spor med kontaktfjærer er anordnet på omkretsen av den side av varslerinnsatsen som vender mot sokkeldelen. *

De kjente brannvarslere, som er konstruert som ioniserings-varslere, optiske varslere eller varmeømfintlige varslere e. 1., består som regel av en sokkeldel som er montert på veggen eller i taket i det rom som skal overvåkes, og av en varslerinnsats, som settes inn i sokkeldelen. Denne varslerinnsats er forbundet med sokkeldelen enten ved faste klemmer eller ved hjelp av en stikk-kontakt. Forskjellige utførelser er vist i figurene 1,2 og 3 og i sveitsisk patentskrift 355 380 (stikk-kontakt ifølge elektronrørprinsippet), i sveitsisk patentskrift 508 251 (bajonettlås), i tysk utlegningsskrift 2539655 (sentral bajonettlås) og i tysk bruksmønsterregistre-ring 78 23178.4 (rotasjonssymmetrisk stikk-kontakt). Disse kjente varslere har den ulempe at servicepersonalet møter store vanskeligheter i forbindelse med tilsyn og vedlikehold av varslerne, som delvis er anbragt på vanskelig tilgjenge-lige steder. Ved en del av de kjente varslere må man klatre opp på en stige for å hente ned varsleren fra taket i det overvåkede rommet. Ved andre kjente varslere er varslerinn-satsene konstruert slik at de så å si kan "plukkes" ned fra taket med et verktøy som er festet på en lang stang.' Inn-setting av nye eller overhalte varslerinnsatser i varsler-sokkelen skjer på samme måte. Det er i denne forbindelse uheldig at varslerne ofte mangler den riktige mekaniske eller elektriske forbindelseskontakt. I alvorlige tilfelle innebærer det at varsleren er funksjonsudyktig. De mekaniske og elektriske forbindelseselementenes kvalitet og pålitelighet er ved brannvarslere av avgjørende betydning. Alle hittil kjente forbindelsesanordninger har ikke virket helt tilfredsstillende. Skjønt det har vært mulig å bedre foreliggende konstruksjoner, har man måttet ta andre ulemper med på kjøpet. Spesielt oppstår det efter hvert korrosjons-problemer, som ikke bare kan sette den elektriske kontakt, men også de mekaniske forbindelsesorganene i fare.

Varslerne brukes ofte under svært harde miljøbetingelser. De er utsatt for korroderende damp, høy luftfuktighet, støvav-leiring m.v. Hyppige feilfunksjoner oppstår som følge av at servicepersonalet forårsaker mekaniske skader på kontaktfjærene. Ved de kjente brannvarslere har man søkt å unngå dette problem ved at den bevegelige del av den elektriske kontaktanordning (kontaktfjæren) er anordnet i sokkeldelen 4 og den stive del av den elektriske kontaktanordning er anordnet i varslerinnsatsen. Det finnes også brannvarslere, hvor den bevegelige og den stive del av den elektriske kontaktanordning er anbragt omvendt eller hvor det benyttes fjærende deler av den elektriske kontaktanordning både i sokkeldelen og i varsierinnsatsen. Dersom den fjærende del befinner seg på varsierinnsatsen 3, som vist i fig. 2 og 3, kan brannvarsleren uten vanskelighet undersøkes visuelt med henblikk på korrosjon. Men det er fare for at kontaktfjærene 1 blir bøyd ved overhalingen, og det vil føre til Svek-ket varslerfunksjon.

Fra DE-OS 2435827 er det f .eks. kjent et installasjonssystem for en brannvarsler ved hvilken forbindensen mellom en røkde-tektor og en bærerplate som er festet på taket skjer således at det på sokkeldelen er anordnet festekontakter og på varslerinnsatsen et tilsvarende anordnet antall spor som er forsynt med kontaktfjærer. Disse kontaktfjærer er anordnet i et plan loddrett med varsleraksen; de er således utsatt for støvavleiring og avsetning av kondensat. Når melderinn-satsen er tatt av, kan kontaktfjærene og festekontaktene riktignok lett utprøves av servicepersonalet, men de er på grunn av sin ubeskyttede plassering utsatt for skader. Det er derfor foreslått varslere, hvor kontaktfjærene 1 er anordnet i sokkeldelen 4. Ved denne løsning, som er vist i fig.l, er det dog uheldig at sokkelen er mindre godt til-gjengelig for inspeksjon enn varslerinnsatsen og at korro-sjonsfenomener på sokkelen forblir uoppdaget.

Til grunn for oppfinnelsen ligger den oppgave å eliminere ulempene ved de kjente varslere, dvs. å tilveiebringe en forbindelsesanordning av innledningsvis nevnte type, som gjør det mulig å fjerne varslerinnsatsen fra sokkeldelen med enkle midler, samtidig som de elektriske kontakter er beskyttet mot utilsiktet berøring fra servicepersonalets side og hvor de elektriske kontaktflater mellom sokkeldelen og varslerinnsatsen er anordnet parallelt med hele varsle-rens akse, for å minske faren for tilsmussing av kontakt-flatene ved avleiringer.

Denne oppgave løses med forbindelsesanordningen ifølge oppfinnelsen ved at forbindelsesorganene og sporene kommer i innbyrdes inngrep på en slik måte at en første partiell dreining av varslerinnsatsen oppretter den mekaniske forbindelse og er derved sikret, at den elektriske forbindelse under denne første partielle dreining er avbrutt, og at først en tilsluttet andre partiell dreining av varslerinnsatsen i samme retning oppretter den elektriske forbindelse mellom forbindelsesorganenes kontaktflater som er anordnet parallelt med varsleraksen, og kontaktfjærene.

Et utførelseseksempel av oppfinnelsen skal beskrives nærmere under henvisning til tegningen, hvor

fig. 4 er et oppriss av sokkeldelen for brannvarsleren iføl-ge oppfinnelsen,

fig. 5 er et partielt snitt som viser sokkeldelen og varslerinnsatsen for brannvarsleren ifølge oppfinnelsen,

fig. 6 er et oppriss av varslerinnsatsen for brannvarsleren

ifølge oppfinnelsen.

Fig. 4 viser således et oppriss av brannvarslerens sokkeldel 4. På omkretsen er det festet tre forbindelsesorganer 2.

De danner en innbyrdes vinkel på 120°. Selvsagt kan også fire eller flere forbindelsesorganer 2 være fordelt over omkretsen. Fordelingen må ikke være jevn, som vist i fig. 2. Hvert forbindelsesorgan 2 er bøyleformet. Dets parti 7, som er anordnet radialt mot sokkeldelens 4 akse, bærer kon-taktflaten 6, mot hvilken kontaktfjæren 1, som er anordnet i varslerinnsatsen 3, kommer til anlegg. Dette er vist med stiplet strek i fig. 4 og vil bli nærmere omtalt i forbindelse med fig. 6. I sokkeldelens bunn er det anordnet feste-hull, som er tegnet inn med stiplede streker. Ved hjelp av dem kan sokkeldelen 4 festes i taket eller på veggen i det rom som skal overvåkes. Som vist i tegningen, er forbindelsesorganene 2 anordnet mellom ytterkanten 13 og indre kant 14. Begge kanter er utført i ett med sokkeldelens 4 bunn. Indre kant 14 er forsynt med uttagninger 12 som danner en del av den mekaniske markeringsanordning, som skal sørge for at varslerinnsatsen 3 og sokkeldelen 4 alltid går i inngrep i korrekt posisjon. Dermed hindres en uriktig, elektrisk kontaktgivning, som ikke bare kunne skade brannvarslerens elektriske innretninger, men også sentralens.

Fig. 5 viser et snitt av sokkelen 4 som er festet i taket hhv. på veggen i rommet som skal overvåkes. De enkelte deler er forsynt med samme henvisningstall som i fig. 4. Videre viser fig. 5 varslerinnsatsen, delvis i snitt. Varslerinnsatsen 3 omfatter selve varsleren i huset 15, men denne er ikke vist. I øvre parti av varslerinnsatsen 3 ses sporene 8, som er fordelt i samme antall og i samme avstand på omkretsen, som forbindelsesorganene 2 i sokkeldelen. Videre omfatter øvre parti av varslerdelen 3 en del 11 av den mekaniske markeringsanordning, som i samvirke med uttagningene 12 (fig. 4) gir en korrekt markering. Sporenes 8 yttervegg har en kant 5, som ved samvirke med den radiale del 7 av forbindelsesorganet 2 sørger for mekanisk forbindelse av varslerinnsats 3 og sokkeldel 4. I fig. 5 er det vist en alarmindikator 10 i varslerinnsatsen 3. Denne alarmindikator lyser opp, når varsleren er aktivisert. Alarmindikato-ren 10 danner en del av den mekaniske markeringsanordning ifølge den utførelsesform som er vist i fig. 5 og 6.

Ved en annen utførelsesform er sporets 8 innerkant utformet slik at det ved arbeidsstilling mellom kontaktfjæren 1 og indre sporkant bare gjenstår en smal spalte, som er utformet slik at kontaktfjæren 1 legger seg flatt mot innerkanten, når en radial kraft påvirker kontaktfjæren 1 utenfra, uten at det i arbeidsstilling opprettes berøring mellom kontaktfjæren 1 og sporets innerkant. Derved oppnås at en plastisk deformering av de elastiske.kontaktfjærene 1 unngås ved utilsiktet berøring av kontaktfjærene med et verktøy, f.eks. en skruetrekker.

Fig. 6 viser et oppriss, delvis i snitt, av den side av varslerinnsatsen 3 som er vendt mot sokkeldelen 4 og kommer i inngrep med denne. Kontaktfjærene 1 er anordnet i sporene 8. Sporene 8 har en yttervegg som er trukket så langt frem at bare en meget liten utsparing 9 oppretter forbindel-sen utad. Med 11 betegnes den del av den mekaniske markeringsanordning, som allerede ble omtalt i forbindelse med fig. 5.

Claims (8)

1. Forbindelsesanordning for en brannvarsler, som består av en sokkeldel (4) som er festet i det rom som skal overvåkes, og en varslerinnsats (3) som kan forbindes med sokkeldelen ved hjelp av elektriske og mekaniske forbindelsesorganer, idet i det minste tre av forbindelsesorganene (2) er anordnet på sokkeldelens (4) omfang og spor (8) med kontaktfjærer (1) er anordnet på omkretsen av den side av varslerinnsatsen (3) som vender mot sokkeldelen, karakterisert ved at forbindelsesorganene (2) og sporene (8) kommer i innbyrdes inngrep på en slik måte at en første partiell dreining av varslerinnsatsen (3) oppretter den mekaniske forbindelse og er derved sikret, at den elektriske forbindelse under denne første partielle dreining er avbrutt, og at først en tilsluttet andre partiell dreining av varslerinnsatsen i samme retning oppretter den elektriske forbindelse mellom forbindelsesorganenes (2) kontaktflater som er anordnet parallelt med varsleraksen, og kontaktfjærene (1).

2. Forbindelsesanordning som angitt i krav 1, karakterisert ved at hvert forbindelsesorgan (2) er bøyleformet, hvor dets del (7), som er anordnet radialt mot sokkeldelens (4) akse, efter første partielle dreining av varslerinnsatsen (3) sammen med sporets kant (5) oppretter den mekaniske forbindelse mellom varslerinnsatsen (3) og sokkeldelen (4), og hvor forbindelsesorganets kontaktflate (6), som er anordnet parallelt med sokkeldelens (4) akse, efter utført -andre partielle dreining sammen med kontaktfjæren (1) oppretter den elektriske forbindelse mellom varslerinnsatsen (3) og sokkeldelen (4).

3. Forbindelsesanordning som angitt i krav 1, karakterisert ved at hvert spor (8), som er anordnet i varsierinnsatsens (3) omkrets, har en utsparing (9), som er anordnet parallelt med varslerinnsatsens akse i sporets vegg, og som tillater passasje av forbindelsesorganet (2), og at sporets vegg er utformet slik at kontaktfjæren (1) er tildekket mot berøring utenfra.

4. Forbindelsesanordning som angitt i krav 1, karakterisert ved at det er anbragt en mekanisk markeringsanordning for at uriktige elektriske for-bindelser skal unngås.

5. Forbindelsesanordning som angitt i krav 4, karakterisert ved at markeringsanordningen består av fremspring .(11) og fordypninger (12) , som går i inngrep med hverandre.

6. Forbindelsesanordning som angitt i krav 1, karakterisert ved at varslerinnsatsen (3) omfatter en alarmindikator (10), som fortrinnsvis utgjør en del av den mekaniske markeringsanordning og spesielt er anordnet slik på varslerinnsatsens (3) omkrets at den deler vinkelen mellom to utsparinger (9) i to like halvdeler.

7. Forbindelsesanordning som angitt i krav 3, karakterisert ved at sporets (8) innerkant er utformet slik at det i arbeidsstilling gjenstår en smal spalte mellom kontaktfjæren (1) og innerkanten og at kon-taktf jæren ved påvirkning av en radial kraft legger seg flatt mot innerkanten.

8. Forbindelsesanordning som angitt i krav 2 og 3, karakterisert ved at sporets (8) yttervegg er trukket så langt frem at den gjenstående utsparing (9) ikke er større enn nødvendig for at den radialt anordnede del (7) så vidt kan passere.