NO150663B - Anordning ved maskin for beskjaering av groennsaker. - Google Patents

Description

Ved beskjæring av rosenkål kapper man stilken fra selve kålen og man fjerner også gjerne et eller flere av de ytre blad, da disse ofte er hårde og misfarget.

Svensk patentskrift 320 536 (tilsvarer US-patentskrift 3.400.740 og fransk patentskrift 1.486.260) viser en maskin for beskjæring av grønnsaker, særlig rosenkål.

Foreliggende oppfinnelse vedrører en maskin for beskjæring av grønnsaker, særlig rosenkål, og innbefattende et roterbart skjæreorgan som kan beveges langs bunnen av en kanal hvis vegger dannes av sidene til to sirkulære, roterende flenser som dreier seg om samme rotasjonsakse som skjæreorganet, men med en forskjellig hastighet, hvilken kanal er dekket over en del av sin lengde med en stasjonær, ettergivende holdeanordning som danner en bue som er delvist konsentrisk med skjæreorganets bane, idet flensene samvirker med holdeanordningen for å gi grønnsakene en samtidig rullebevegelse om seg selv og en glidebevegelse langs kanalen.

Styreorganet består fordelaktig av et hjul hvis periferi er forsynt med kniver. To flenser omgir hjulet og er hver forsynt med et plan som skrår innover mot hjulet slik at kanalen vil ha et trapesformet tverrsnitt. De to flensene er fordelaktig også anordnet for å dreie seg i samme retning som hjulet, men med en betydelig mindre vinkelhastighet. Avstanden mellom de to flensene kan varieres for derved å muliggjøre opp-tak av grønnsaker med ulike dimensjoner.

Ved den kjente maskin består holdeanordningen fordelaktig av

en stasjonær sleide i form av en omkretssektor, idet innersiden danner et tak i rennen og er belagt med et mykt og ettergivende materiale, eksempelvis skumgummi eller et oppskummet plast-materiale. Grønnsakene klemmes i den trapesformede kanal mellom de nevnte skrå plan og det ettergivende tak i kanalen, hvilket tak ikke tar del i dreiebevegelsen, og grønnsakene på-trykkes derved en dreiebevegelse om seg selv, samtidig som de

føres i kanalen. Under denne sammensatte bevegelse vil grønn-sakene i de fleste tilfeller i hvert fall én gang komme i en slik stilling at stilkenden er rettetmot bunnen av kanalen og rager så langt ut mellom flensene at de roterende kniver kan få tak i stilken og kutte av den utragende stilkdel, sammen med et eller flere av de ytre kålblader, som jo er innfestet nær stilkens bunnende. De trimmede grønnsaker adskilles så fra løse stilker og blad i en separat innretning.

Man har funnet at en slik maskin gir utmerkede resultater,

men man har også funnet at den kan forbedres ytterligere. Særlig gjelder dette for holdeanordningen, som er beregnet

til å presse grønnsakene på en ttergivende måte inn i kanalen, slik at grønnsakene virkelig rulles rundt og stilkenden bringes til kontakt med skjæreorganet.

Som nevnt har hittil holdeanordningen vært utformet som en stasjonær sleide, som danner en kantsektor, og den ettergivende motstand har man oppnådd ved å anbringe et relativt tykt lag av skumgummi eller lignende på innsiden av den stasjonære sleide, idet dette laget har dannet et tak i kanalen. Man har imidlertid funnet at når grønnsakene gnis mot dette plast-eller gummimaterialet i relativ fuktig tilstand vil etter hvert plastmaterialet eller gummimaterialet bli glatt, slik at man ikke lenger oppnår tilfredsstillende friksjon for påtrykking av den ønskede rullebevegelse på grønnsakene. Det er derfor nødvendig å rense beleggmaterialet relativt ofte, og dette krever en demontering av utstyret.

Det kan også oppstå forstoppelser, når to eller flere kål-hoder klemmes samtidig i sporet mellom flensene.. Ved den foran omtalte, kjente maskin nødvendiggjør dette en demontering av utstyret, og slik demontering er naturligvis tids-krevende.

Man har også funnet at det er ønskelig å kunne stille inn avstanden mellom holdeanordningen og kanalen mellom flensene, for derved å kunne stille inn maskinen for behandling av ulike størrelsesdimensjoner av grønnsakene. Slik innstilling er vanskelig å oppnå ved den kjente maskin, fordi den ikke er bygget med dette for øyet.

Ifølge oppfinnelsen foreslås det derfor å utforme den ettergivende holdeanordning som et antall plane plater som er anordnet for å utsettes for en ettergivende kraft, og til mot denne kraft å kunne svinge om akser parallelle med skjæreorganets og flensenes rotasjonsakse, hvilke plater overlapper hverandre langs kanalen, med platenes frie ender pekende i flensenes rotasjonsretning.

Oppfinnelsen skal beskrives nærmere under henvisning til tegningene som viser et foretrukket utførelseseksempel av oppfinnelsen. På tegningene viser: Fig. 1 et riss av en innretning ifølge oppfinnelsen, i form

av et snitt langs linjen I-l i fig. 2,

fig. 2 viser et skjematisk frontriss av innretningen, og fig. 3 viser i et utsnitt hvordan platene er tilpasset

kanalprofilen.

I fig. 1 er en av de roterende flenser som danner en førings-anordning, betegnet med 1. Den har et skråplan 2 som danner en vegg i en i tverrsnitt trapesformet kanal 3 (fig. 2). Grønnsakene mates til innretningen gjennom en beholder 4 og går inn i det trapesformede rom mellom flensene og settes i rotasjon av disse. For at grønnsakene lettere skal tas med er flensenes skråplan fortrinnsvis forsynt med radielle riller eller rygger for å øke friksjonen.

Holdeanordningen, som danner et tak for kanalen 3, består av flere plane plater 5-12. Disse er svingbart festet til faste aksler 13-20. Disse aksler går i hovedsaken parallelt med rotasjonsaksen til skjæreorganet og de roterende flenser. På akslene 13-20 er det festet radielle armer 21-28. Disse armene er stivt forbundne med de respektive plater og er festet til strekkfjærer 29-36. På denne måten oppnår man at svingebevegelsen til platene vil bli elastisk ettergivende. Den innoverrettede svingebevegelsen av platene, dvs.

mot kanalen mellom flensene, begrenses av stoppere 37-44. Platene er som nevnt plane, men de kan også være bøyet noe, i tilpassing til omkretskanalen mellom flensene.

Akslene 13-20 med tilhørende plater og radielle armer er anordnet i en holder, her i form av en holdearm 45,som kan dreie seg om en aksel 46. Denne akselen 46 går i hovedsaken parallelt med rotasjonsaksen til skjæreorganet og flensene.

En trekkstang 50 er leddfor bundet med holdearmen ved hjelp av

en tapp 51. Denne trekkstang går igjennom en føringsplate 52 som er festet til et tverrstykke 47, og trekkstangen er i sin andre ende leddf or bunde.t med en arm 54. Armen 54 er i koplings-punktet med trekkstangen utformet som et åk. Armens dreiepunkt utgjøres av dens tilkoplingspunkt 55 med tverrstykket 47.

Trekkstangen 50 går gjennom et tverrstykke 56 i åket og er gjenget her og forsynt med mutterne 57, 58 med tilhørende låse-muttere 59 og 60. Trekkstangen 50 og holdearmen 45 med til-hørende plater presses av en trykkfjær 61 mot kanalen 3 mellom flensene, og det er mulig å stille inn holdearmens stilling ved hjelp av mutterne 57, 59. Armens stilling kan stilles inn ved hjelp av mutterne 58, 60. Tverrstykket 47 er festet til holdearmen og er løsbart festet til mask infundamentet 49 ved hjelp av bolter 48 eller lignende.

Det i fig. 2 viste skjematiske frontriss av .innretningen

ifølge oppfinnelsen er sett fra høyre i fig. 1. Man ser at det forefinnes to par roterende flenser 1 med tilhørende skråplan 2 som danner den i tverrsnitt trapesformede kanal 3. Under rullebevegelsen av grønnsakene vil stilkene rage ut gjennom åpningen 62 i bunnen av rennen og kan da skjæres av ved hjelp av det ikke viste roterende skjæreorgan. En av de foran nevnte

plater 5 er vist i fig. 2, med tilhørende aksel 13 som er festet til holdearmen 45 med tilhørende aksel 46. Holdearmen er løsbart festet til maskinfundamentet ved hjelp av tverrstykket 47. En del av maskinfundamentet er vist og betegnet med 49. Trekkstangen 5Q er festet til holdearmen og er i sin tur festet til armens 53 åk 54 ved hjelp av tverrstykket 56 og mutterne 58, 60.

I fig. 2 ser man hvordan to platesett betjenes ved hjelp av

to holdearmer, med en felles arm eller spak. Dette er en praktisk utførelse, men det er selvsagt også mulig bare å ha en spak som betjener et platesett i en enkelt anordning, eller å betjene mer enn to platesett ved hjelp av en spak.

Avstanden mellom platene og kanalen kan lett stilles inn ved hjelp av mutteren 57 og dens tilhørende låsemutter 59, og der-etter vil avstanden holdes konstant ved-hjelp av trykkfjærene 61. Trykkfjærene 61 skal derfor ha en fjærkraft som er betydelig større enn fjærkraften til fjærene 29-36, hvilke fjærer presser platene mot flensene. På denne måten vil det være lett å stille inn innretningen for behandling av ulike størr-elsesdimensjoner av grønnsaker. Innstillingen vil ikke endre seg med tiden, slik tilfellet er ved de tidligere kjente holdeanordninger.

Ved å trekke armen eller spaken 53 utover mot virkningen til trykkfjæren 61 vil holdearmen 45 og tilhørende plater beveges et lite stykke ut av kanalen 3. På denne måten øker man rommet i og over kanalen og en mulig tilstopping, som skyldes at flere grønnsaker klemmes fast i kanalen, kan lett oppheves, idet grønnsakene vil falle ned. Når spaken frigjøres vil holdearmen og platene gå tilbake til den innstilte stilling.

Ved å løsne boltene 48 kan man frigjøre tverrstykket 47 fra fundamentet og dermed kan man også frigjøre holdearmen 45. Armen kan da svinges rundt akselen 46, sammen med de tilhør-ende plater. På denne måten kan man lett bringe platene og også flensene i en stilling hvor de er tilgjengelige for undersøkelser, rengjøring og overhaling. Når holdearmen igjen festes til fundamentet ved hjelp av tverrstykket vil man få samme innstilling av avstanden mellom platene og kanalen, og det er således ikke nødvendig med ny innstilling.

Platene 5-12 er ved endene fortrinnsvis utformet på en slik måte at de følger konturen til den i tverrsnitt trapesform-

ede kanal 3. Det er imidlertid ikke nødvendig med noen særlig nøyaktig tilpassing. Man kan ha en klaring på noen få millimeter mellom platekantene og sporveggene som dannes av de roterende flenser. Dette er vist i fig. 3.

På den siden som vender mot den i tverrsnitt trapesformede kanal er platene belagt med et friksjonssøkende materiale. Dette materiale er fortrinnsvis relativt mykt, for derved

å unngå skader på grønnsakene. Et egnet materiale er en gummimatte eller en plastmatte, men man behøver ikke nødvendig-vis bruke et skummateriale. For å øke friksjonen kan materialet være forsynt med riller eller rygger som strekker seg i hovedsaken perpendikulært på omkretsbevegelsen til skjæreorganet og de roterende flenser. På denne måten styrer man grønnsakenes rotasjonsbevegelse.

Den kraft hvormed platene presses mot kanalen kan lett stilles inn ved å velge forskjellige typer strekkfjærer 29-36. Fjærkraften må tilpasses slik at den ikke blir for liten, fordi i så tilfelle rullebevegelsen ikke oppnås, og man må passe på at fjærkraften ikke blir for stor, fordi man derved øker faren for forstopninger. Slik tilstopping kan lett fjernes ved den nye innretningen, men dette reduserer naturligvis innretningens kapasitet. En egnet fjærkraft kan man lett finne frem til ved hjelp av enkle forsøk.

Den rent mekaniske oppbygging av den nye innretningen vil ikke være vanskelig for en fagmann på basis av hva som er sagt foran. Oppbyggingen og virkemåten til det roterende skjæreorgan og

de roterende flenser, såvel, som anordningene for tilføring

og bortføring av grønnsaker før og etter beskjæring er den samme som i de innledningsvis nevnte patentskrifter (svensk patentskrift 320 536). Den konstruktive oppbygging og de materialer som anvendes må naturligvis være slik at maskinen kan benyttes i næringsmiddelindustrien, ut i fra et rent hygienisk standpunkt. Det må således være mulig å kunne rengjøre maskinen på en enkel måte, f.eks. ved hjelp av høytrykksvasking. I så henseende medfører oppfinnelsen ytterligere fordeler, fordi man kan unngå bruk av en holdeanordning med tilhørende skumgummi- eller skumplastelementer.

Slike materialer er vanskelig å rengjøre, fordi forurensninger lett forblir i cellen eller porene i materialet. I den nye innretning er det dessuten lettere å komme til de komponenter som får kontakt med grønnsakene, fordi man kan svinge hele platesettet og holderen til side.

Foran er det beskrevet en utførelse hvor det benyttes åtte plater. Plateantallet kan naturligvis varieres, alt avhengig av maskinens størrelse og avhengig av andre faktorer. Man har funnet det hensiktsmessig å benytte åtte plater i en maskin som er spesielt beregnet for rosenkål.

Den ettergivende opplagring av platene er også bare ment som

et eksempel. Således vil det være mulig å bruke spiralfjærer i forbindelse med plateakslene, isteden for radielle armer med tilhørende strekkfjærer. Ulike varianter vil her være selv-følgelige for fagmannen.

Med foreliggende oppfinnelse er det tilveiebragt en nye holder-anordning i en i.og for seg kjent maskin, hvorved man oppnår flere fordeler. Således kan maskinen lett innstilles eller tilpasses til behandling av ulike størrelsesdimensjoner av grønnsaker, og innstillingen endes ikke dersom man må ty til demontering for overhaling, men vil forbli uendret etter sammensetningen igjen. Skulle tilstoppinger forekomme, kan man lett fjerne disse uten å ty til demontering av maskinen, og eventuell demontering kan skje på en enkel måte, som også medbringer fordeler sett ut i fra et hygienisk standpunkt.

Claims (9)

1. Anordning ved maskin for beskjæring av grønnsaker, særlig rosenkål, og innbefattende et roterbart skjæreorgan som kan beveges langs bunnen av en kanal (3) hvis vegger dannes av sidene til to sirkulære, roterende flenser (1) som dreier seg om samme rotasjonsakse som skjæreorganet, men med en forskjellig hastighet, hvilken kanal er dekket over en del av sin lengde med en stasjonær, ettergivende holdeanordning som danner en bue som er delvist konsentrisk med skjæreorganets bane, idet flensene (1) samvirker med holdeanordningen for å gi grønnsakene en samtidig rullebevegelse om seg selv og en glidebevegelse langs kanalen (3),karakterisert ved at den ettergivende holdeanordning er utformet som et antall plane plater (5-12) som er anordnet for å utsettes for en ettergivende kraft (29, 36) og til mot denne kraft å kunne svinge om akser (13-20) parallelle med skjæreorganets og flensenes rotasjonsakse, hvilke plater overlapper hverandre langs kanalen (3), med platenes frie ender pekende i flensenes (1) rotasjonsretning.

2. Anordning ifølge krav 1, karakterisert ved at flensene (1) er beregnet til å dreie seg i samme retning som skjæreorganet og med en lavere vinkelhastighet enn dette.

3. Anordning ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at platenes (5-12) ender som vender mot kanalen (3) er trapesformet slik at de i hovedsaken samsvarer med kanalens kontur.

4. Anordning ifølge et av kravene 1-3, karakterisert ved at den side av de respektive plater (5-12) som vender mot grønnsakene, er belagt med fortrinnsvis mykt, friksjonssøkende materiale.

5. Anordning ifølge .et av kravene 1-4, karakterisert ved at den side av de respektive plater (5-12) som vender mot grønnsakene, er forsynt med riller som forløper på tvers av skjæreorgantets rotasjonsretning.

6. Anordning ifølge et av kravene 1-5, karakterisert ved at platene (5-12) er anordnet på en holder (45) som er svingbar om en akse (46) parallelt med skjæreorganets rotasjonsakse, hvorved platene sammen kan svinges vekk fra kanalen (3).

7. Anordning ifølge et av kravene 1-6, karakterisert ved at avstanden mellom platene (5-12) og kanalen (3) kan stilles inn til en bestemt varierbar verdi, som så bibeholdes uendret under maskinens drift.

8. Anordning ifølge krav 7, karakterisert ved at avstanden mellom platene (5-12) og kanalen (3) opprettholdes ved hjelp av en fjærkraft (61), og at avstanden ved behov kan økes ved overvinnelse av fjærkraften, og så gå tilbake til den innstilte verdi.

9. Anordning ifølge krav 8,karakterisert ved at fjærkraften (61) er større enn den ettergivende kraft (29, 36) som påvirker platene (5-12) for dekking av kanalen (3).