NO155406B - Anordning ved traktormontert gravemaskin. - Google Patents

Description

Løfteinnretning, særlig for transportbeholdere.

Oppfinnelsen vedrdrer en lofteinnretning for last som skal heves uten tipping, såsom transportbeholdere, hvilken lofteinnretning skal anordnes mellom et lofteorgan, f. eks. en lastkrok, og lasten, har et stillorgan for forskyvning av opphengningspunktet til det gjennom last-tyngdepunktet forlopende vertikalplan, og videre innbefatter en til lofteorganet ved hjelp av to bærelinepar opphengbar, med lasten forbindbar bæreramme, idet de virksomme lengder av de to bærelinepar kan endres i motsatte retninger ved hjelp av stillorganet.

En kjent lofteinnretning av denne type innbefatter en på en krankrok opphengbar travers hvorpå det er opplagret en i endeområdene med en lineskive forsynt aksel. Akselen drives ved hjelp av en elek-tromotor over en snekkehjulsoverforing. Over lineskivene er det fort bæreliner frem til hjorneområdene på en bæreramme som kan forbindes med lasten ved hjelp av krokanordninger eller lignende. For å utlig-ne avvikelser mellom lastens tyngdepunkt og bærerammens midtpunkt, dreies lineskivene, hvorved de virksomme lengder til de liner som bærer bærerammen reguleres parvist innbyrdes. Innretninger av denne ty-pe krever en ugunstig stor hoyde, og deres anvendelse er relativt tungvint.

En annen kjent lofteinnretning for transporbeholdere og lignende innbefatter en i en krankrok opphengbar lopeskinne for to med lasten forbindbare bærevogner som ved hjelp av fjæravstotninger i be-lastet tilstand kan sperres i de valgte lengdestillinger på lopebanen. Hver bærevogn er ved hjelp av et linetrekk forbundet med en forskyvbar motvekt som sikrer at den avlastede lopeskinne alltid strekker seg horisontalt, uavhengig av bærevogninnstillingen. Bruken av slike innretninger er tungvint, da endringer i bærevognstillingen for utligning av avvikelser mellom beholderens midtpunkt og lastens tyngdepunkt bare kan skje i avlastet tilstand.

Hensikten med foreliggende oppfinnelse er å tilveiebringe en lofteinnretning av den innledningsvis beskrevne type, hvilken lofteinnretning er lett i bruk og bare har relativt små dimensjoner. Dette oppnås ifolge oppfinnelsen i det vesentlige ved at baerelinene med sine respektive ene ender sammen kan opphenges i lofteorganet og hver for seg over i bærerammens hjorner anordnede omboyingsorgan, er fort frem til det på bærerammen forskyvbart lagrede stillorgan, hvortil samtlige liner er festet med sine respektive andre ender. Ved en slik utform-ing er bærerammen selv forsynt med stillinnretningen. Det oppnås således en oversiktlig: og lett håndterbar, plassbesparende konstruksjon med liten hoyde. Dessuten har innretningen sammenlignet med de kjente og sammenlignbare lofteinnretninger en betydelig mindre vekt. Dessuten får baerelinene en sikker foring. Selv ved uaktsom betjening er det derfor ingen fare for driftsforstyrrelser.

Ved en foretrukket utforelsesform av en lofteinnretning ifolge oppfinnelsen er stillorganet forskyvbart omtrent parallelt med bærerammens lengdeside. Denne reguleringsmulighet vil i de fleste til-feller være tilstrekkelig for de vanlige transportbeholdere med lang-strakt rektangulær grunnflate. Bærelinene blir i bærerammen hensiktsmessig fort i vertikalplan som går omtrent diagonalt gjennom bærerammen. En slik utforelse krever et minimalt antall omboyningsorgan. For ikke bare å få en oversiktlig foring av bærelinene, men også for å få en onsket avstivning av bærerammen, hvilket tillater en vektbesparende konstruksjon av bærerammen, anbefales det å forsyne bærerammen med diagonalbærere, hvilke diagonalbærere tjener for opplagring av omboyningsorganene og i skjæringsområdet bærer en fbringsbane for det forskyvbare stillorgan. Diagonalbærerne utfores hensiktsmessig som parvist med innbyrdes avstand anordnede bærere. Mellom de parvist tilordnede bærere, som sammen altså danner en diagonalbærer, kan forings-og omboyningsorganene opplagres på en enkel og sikker måte.

Ved en foretrukket utforelse er de parvis tilordnede bærere

i hvert av bærerammens hjorneområder forsynt med en akseltapp for en som omboyningsorgan tjenende omboyningsrulle. For foring av bærelinene er det videre fordelaktig å forsyne de parvist tilordnede bærere med hver sin om en vertikal akse dreibar foringsrulle, hvilke foringsruller da sammen danner en sideforing for den i dette område omtrent parallelt med bærerammens plan forlopende del av den respektive bæreline. For at man ved slike utforelser skal kunne anvende omboyningsruller med store diametre, uten at disse i vesentlig grad rager ut-over bærerammens hoyde, er det fordelaktig å forsyne de parvist tilordnede bærere med en om en horisontal akse roterende lederulle som anordnes mellom den omboyningsrulle som omboyer den fra lofteorganet kommende del av bærelinen og foringsrulleparet.

Forskyvningen av stillorganet langs den tilhorende foringsbane for utligning av avvikelser mellom transportbeholderens midtpunkt og dens last-tyngdepunkt kan skje på forskjellige måter. Ved en forskyvning ved hjelp av motorkraft kan det forskyvbare stillorgan .være sammenkoblet med den bevegbare del av en på bærerammen anordnet, parallelt med bærerammens lengdesider forlopende hydraulisk arbeidssylinder. Hele lofteinnretningen blir da særlig godt oversiktlig og stillorganet får en god virkningsgrad på grunn av det gunstige kraft-angrep.

Oppfinnelsen skal forklares nærmere under henvisning til teg-ningene hvor fig. 1 viser en lofteinnretning i grunnriss, med lofte-sjakkelen utelatt, fig. 2 viser et sideriss av lofteinnretningen, fig. 3 viser stillorganet med tilhorende konstruksjonsdeler, i grunnriss, fig. 4 viser et delsnitt etter linjen IV - IV i fig. 1, fig. 5 viser et hydraulikkskjerna for drift av stillorganet, og fig. 6 viser et elektrisk koblingsskjema for en elektrisk krets som betjener den i fig. 5 viste hydrauliske krets.

I fig. 1 og 2 er det vist en lofteinnretning 4. Lofteinnretningen består i hovedsaken av en bæreramme 5, en sjakkel 6, et stillorgan 7, flere bæreliner 8a - 8d som forbinder stillorganet 7 med

sjakkelen 6, og en på bærerammen anordnet arbeidssylinder 9»

Den med transportbeholderne forbindbare bæreramme 5 er rektangulær og er oppbygget med innbyrdes kryssende diagonalbærere 12 - 15. Diagonalbærerne dannes av de enkelte profilbærere 12a, 12b, 13a, 13b, 14a, 14b og 15a, 15b som er parvist tilordnet hverandre med innbyrdes frie avstander. Samtlige bærere er forbundet med hverandre i skjæringsområdet. I forbindelsesområdet mellom diagonalbærerne 12 - 15 er det anordnet en foringsbane l8, hvorpå stillorganet 7 er forskyvbart. Foringsbanen strekker seg parallelt med bærerammens 5 lengdesider.

Stillorganet 7 er forsynt med eh fot 19 (fig. 4)- Denne er forsynt med en slisslignende foringskanal 20 som griper om ryggen 21 og steget 22 til foringsbanen l8. Steget 22 er festet til de i dette område med hverandre forbundne diagonalbærere 12 - 15. Avvikende utforelser og anordninger av stillorganforingen kan naturligvis tenkes.

Stillorganet 7 har horisontale flenser 23 og 24 som er forsynt med hull for opptak av tappene 26 - 29. Tappene 26 - 29 tjener for feste av gaflene 31 - 34- Gaflene er festet til hver sin ende av de enkelte bæreliner 8a - 8d.

Bærelinene 8a - 8d forloper omtrent i de vertikale diagonal-plan gjennom bærerammen 5' Fra stillorganet 7 loper bærelinene forst mellom to foringsruller 36» 37 som er dreibart opplagret på vertikale tapper. Disse vertikale tapper er på sin side montert på de respektive bærere 12a, 12b - 15a, 15b som danner diagonalbærerne 12 - 15. Foringsrullene 36, 37 har mot hverandre rettede omkretsspor slik at bærelinen 8a - 8d omgripes helt av foringsrullene. Hver bæreline 8a - 8d er videre fort over en laderulle 38» hvis horisontale lagertapp strekker seg mellom de parvist tilordnede bærere 12a, 12b - 15a, 15b og er montert på disse. Lederullene 38 er anordnet i en slik hoyde at deres omkretstangent på oversiden ligger i hoyde med det midtre rotasjonsplan for foringsrullene 36, 37. Hver bæreline 8a - 8d er deretter fort rundt en omboyningsrulle 39 - 42. Hver omboyningsrulle er anordnet i nærheten av det tilhorende hjorne av bærerammen 5 °g befinner seg mellom de respektive bærere 12a, 12b - 15a, 15b. Omboyningsrullene er lagret på horisontale dreietapper og boyer bærelinene 8a - 8d i retning mot sjakkelen 6. Omboyningsrullene 39 - 42 har i samsvar med den store omslyngingsvinkel en storre diameter enn foringsrullene 36, 37 og lederullene 38. Bærelinene 8a - 8d er festet til sjakkelen 6 ved hjelp av gafler eller lignende.

Ved en forskyvning av stillorganet 7 langs foringsbanen l8 okes lengden til de deler av et bærelinepar 8a, 8b eller 8c, 8d som befinner seg mellom omboyningsrullene 39 - 42 og sjakkelen 6, mens tilsvarende deler av det andre bærelinepar 8c, 8d, henholdsvis 8a,

8b får en mindre lengde. Bærerammen 5 forskyves således relativt sjakkelen 6, i en retning parallelt med bærerammens lengdeutstrekning.

For drift av stillorganet 7 langs foringsbanen l8 er det anordnet en arbeidssylinder 9. Arbeidssylinderen er festet slik på oversiden av bærerammen 5 at dens lengdeakse ligger i bærerammens 5 vertikale midtplan og omtrent i hoyde med flensene 23, 24. For fast-holding av arbeidssylinderen er det på bærerammen 5 anordnet bæreele-menter 47, 48. Ved den viste utforelse er sylinderen 46 tilknyttet bæreelementene, mens stempelstangen 49 er tilknyttet stillorganet 7' Sylinderen 46 er ved hjelp av de i fig. 1 antydede tilknytninger 51, 52 tilknyttet et hydraulisk system.

Fig. 1 viser stillorganet 7 i en midtstilling, hvor altså sjakkelen 6 befinner seg vertikalt over bærerammens 5 lengdemidtplan M - M. Fig. 3 viser med strekpunkterte linjer en avvikende stilling, hvilken stilling kan inntas når last-tyngdepunktet ikke stemmer over-ens med beholderens midte, slik at man altså på den måten kan lofte lasten uten at denne tipper. Den i fig. 3 raeci strekpunkterte linjer viste stilling av stillorganet 7 viser at foringsrulleparene 36, 37 holder bærelinene 8a - 8d i de respektive rotasjonsplan for lederullene 38. Lederullene 38 muliggjor bruk av forholdsmessig store omboyningsruller 39 ~ 42, hvilke omboyningsruller kan senkes ned i bærerammen 5, slik at bærelinene 8a - 8d fores skrått ned i bærerammen og rundt omboyningsrullene.

Når den innkobles, vil den hydrauliske arbeidssylinder 9 be-vege stillorganet 7 til forskjellige stillinger innenfor organets be-vegelsesområde mellom ytterpunkter til hoyre og venstre for den viste noytrale stilling. Sylinderen 46 er derfor forsynt med utstromnings-og tilforselsåpninger i begge ender, slik at stempelet i sylinderen kan forskyves til venstre 'eller hoyre avhengig av hvilken forskyvning man Snsker for å kompensere forskyvningen av lastens tyngdepunkt i forhold til lofteåkets 4 midtpunkt. I fig. 1 er det på sylinderen 46 vist åpninger 51 og 52 for tilforing og utstrømming av det hydrauliske fluidum, idet sylinderen er innkoblet i et hydraulisk system som vist i fig. 5.

Som vist i fig. 5 er åpningene 51 °g 5- forbundet med en fireveis ventil som betjenes av solenoidene 54 og 55» hvilke soleno-ider er slik anordnet at de virker i hver sin retning på ventilen. Tilforselen av hydraulisk væske til sylinderen 46 skjer fra beholderen 56 gjennom pumpen 57 som drives av motoren 58. Som vist i skjemaet, presses oljen eller en annen hydraulisk væske gjennom en enveis ventil

59 og ledningen 6l frem til reverseringsventilen 53' Når ventilen er i sin noytrale stilling, slik som vist i fig. 5»<y>il oljen stromme tilbake til lagerbeholderen 56 gjennom en ledning 62. Dersom ventilen 53 er i en av sine ikke noytrale stillinger, vil den hydrauliske væske fores inn i en ende av den hydrauliske sylinder, og fra den andre en-den av sylinderen vil den hydrauliske væske stromme ut gjennom ledningen 62 og til beholderen 56. Dersom stempelet skyves helt frem til en ytterstilling, vil en fjærbetjent ubelastet ventil 64 tillate oljen å returnere til beholderen gjennom ledningene 65 og 62. Motoren 58

og pumpen 57 arbeider fortrinnsvis hels tiden for opprettholdelse av et trykk i ledningen 6l. Væske fores konstant tilbake enten gjennom ventilen 64 eller gjennom fireveis-reverseringsventilen 53'

Betjening av det hydrauliske system skjer utelukkende ved betjening av det ene eller det andre solenoid i ventilen 53 ved hjelp av et elektrisk system som er vist i fig. 6. Ventilen 53 vil gå tilbake til den viste noytrale stilling ved hjelp av fjærene som er anordnet i forbindelse med solenoidene. Når stempelet 50 beveger seg til en ny stilling, vil ventilen gå tilbake til noytral stilling og holde stempelet i den stilling det var beveget til.

Som vist i fig. 6 er den del av systemet som er anordnet under linjen X - X den del som er anordnet på bærerammen, og den del av figuren som er inntegnet over linjen X - X er den del av utstyret som bæres av eller er anordnet på kranen. På bærerammen er motoren 58 anordnet, og i det viste utforelseseksempel får den 3-faset 440 volt 60 perioders strom gjennom ledningene 71» 72 og 73. Ved linjen X - X er det inntegnet kontakter 74 som utgjor forbindelsen mellom den del av utstyret som er anordnet på bærerammen og den del av utstyret som er anordnet på kranen. 75 er en hovedbryter, vist i åpen stilling, med sikringer. Når bryteren 75 er lukket, loper motoren 58, og dens drift og stromtilforsel er uavhengig av den del av figuren som er vist til venstre og som tjener til betjening av solenoidene 54 og 55. Mens hele det hydrauliske system, som vist i fig. 5, helt er anordnet på bærerammen 4, er bare solenoidene 54, 55 og vippebryterne 76 og 77 anordnet på bærerammen. Som vippebrytere kan det f. eks. anordnes brytere som lukker ved et utslag på 1 grad fra horisontalen og åpner ved et utslag på en l/2 greid fra horisontalen. Bryteren 76 f. eks. lukker når rammen 5 vipper med urviseren, mens bryteren 77 lukker når rammen vipper mot urviseren.

To lyspærer 78 og 79 er innkoblet i en 110 volt 60 perioders krets i serie med de respektive brytere 76, 77'

Ved bruk av lofteinnretningen 4 forsynt med en krets som vist i fig. 6, vil kranforeren bedomme avvikelsen fra horisontalen og vil på det grunnlag avgjore om det er nodvendig med korreksjon. Lysene 78 og 79 vil bare lyse dersom det trykkes på en av reguleringsknappene 8l, 82 og 83. Anordningen overlater det således til kranforerens bedømm-else hvorvidt det skal foretas korreksjoner, og korreksjonssystemet forblir derfor uvirksomt helt til kranforeren bestemmer at det er nodvendig å foreta korreksjon. Dersom f. eks. kranforeren observerer en storre vipping i retning med urviseren enn han synes kan tillates under de forhold han arbeider, vil han trykke på knappen 8l som således vil bryte forbindelsen mellom 85 og 86 og slutte endepunktene 87 og 88. Derved tilveiebringes en krets mellom ledningene 94 °S 95> fordi trykk-knappbryteren 82 normalt holdes i en slik stilling at det er kontakt mellom endepunktene 91 og 92. Pæren 79 °g solenoidet 54 som er Pa_ rallellkoblet med pæren vil tilfores strom, og ventilen 53 vil fore den hydrauliske væske gjennom åpningen 52 i sylinderen 46- Skråstill-ingen korrigeres ved at de deler av linene 8c og 8d som ligger mellom sjakkelen 6 og rullene 41 og 42 vil kortes inn med en tilsvarende for-lengelse av de deler av linene 8a og 8b som strekker seg mellom sjakkelen 6 og rullene 39 °g 40* Vippebryteren 76 vil selv om den er lukket under hele vippingen, i dette tilfelle med urviseren, ikke medvirke i den nettopp beskrevne regulering. ;Når det er nodvendig med en korreksjon for vipping mot urviseren, vil kranforeren trykke inn knappen 82 og bryter kretsen gjennom endepunktene 91 °S 92 og lukker kretsen gjennom endepunktene 96 og 97' Pæren J& vil lyse og solenoidet 55 betjenes slik at hydraulisk væske fores til sylinderen gjennom åpningen 51* Vippebryteren 77 vil, selv om den er lukket, ikke medvirke under en slik visuell korrigering av lastens vipp mot urviseren.

Ved de to eksempler på manuell og visuell korreksjon som er beskrevet ovenfor, vil pærene 78 og 79 lyse, men vil forovrig ikke in-dikere noe om vippingen, idet de bare indikerer at det ene eller det andre solenoid tilfores strom i samsvar med trykkingen på knappen 8l og 82. Ved den beskrevne visuelle korrigering foretas korrigeringen således utelukkende av kranforeren ved at han observerer lofteinnretningen og beholderen, og kranforeren kan betjene den hydrauliske sy-

linder slik at stempelet kan beveges i begge retninger med fullt ut-

slag, idet han trykker på en av knappene 8l eller 82.

Ved automatisk korreksjon er det mulig å betjene korreksjons-mekanismen ved hjelp av en permanent lukket krets over endepunktene '98, 99 som vanligvis sluttes ved hjelp av trykknappbryteren 83. Selv en godt utbalansert beholder vil imidlertid være utsatt for en viss svinging eller vipping når den er i luften og henger i kranwiren, og det er derfor onskelig å unngå unodvendig nivåregulering som folge av disse bevegelser til beholderen. Det er derfor sorget for at man ved bruk av trykknappen 83 kan få en halvautomatisk regulering, dvs. at kranforeren må betjene trykknappen. Nedtrykking av trykknappen 83

vil bare ha noen virkning dersom en av bryterne " j6 eller 77 er lukket.

Som nevnt ovenfor er bryteren 76 lukket ved vipping med urviseren, og

bryteren 77 er lukket ved vipping mot urviseren.

Antar man at en av disse brytere er lukket, vil nedtrykking

av knappen 83 lukke kretsen og tilfore solenoidet 54 eller 55 i serie med vippebryteren " j6 eller 77 som er lukket. Fordi lyspærene " J& og 79 er parallellkoblet med solenoidene 54 og 55 vil den lyspæren som er parallell med det aktuelle stromtilforte solenoid lyse. Kretsen vil forbli lukket, og korreksjonen vil fortsette helt til man oppnår en noytral stilling av lasten og den respektive vippebryter " J6 eller 77 åpnes. Når vippebryteren åpnes, vil kretsen som betjener ventilen også åpnes, og selv om man fortsatt trykker på knappen 83 så vil det være uten betydning. Bruk av trykknappbryteren 83 som her nevnt er meget fordelaktig under dårlige lysforhold, som f. eks. lasting og lossing om natten.

Som nevnt ovenfor adskiller linjen X - X det utstyret som er

anordnet på lofteinnretningen fra det utstyret som er anordnet på

kranen, idet lofteinnretningens utstyr er anordnet under linjen X - X.

De forskjellige ledninger som forloper mellom kranen og lofteinnret-

ningen kan sammenfattes i en enkelt kabel som er forsynt med en kob-lingsanordning for tilkobling og frakobling når lofteinnretningen på-

hukes, henholdsvis avhukes.

Claims (9)

1. Lofteinnretning for last som skal heves uten tipping, såsom transportbeholdere, hvilken lofteinnretning skal anordnes mellom et lofteorgan, f. eks. en lastkrok og lasten, har et stillorgan for forskyvning av opphengningspunktet til det gjennom last-tyngdepunktet

forlopende vertikalplan, og videre innbefatter en i lofteorganet ved hjelp av to bærelinepar opphengbar, med lasten forbindbar bæreramme, idet de virksomme lengder av de to bærelinepar kan endres i motsatte retninger ved hjelp av stillorganet, karakterisert ved at bærelinene (8a - 8d) med sine respektive ene ender sammen kan opphenges i lofteorganet (6) og hver for seg over i bærerammens (5) hjorner anordnede ombSyningsorgan (39 - 42), er f6rt frem til det på bærerammen (5) forskyvbart lagrede stillorgan (7), hvortil samtlige liner er festet ved sine respektive andre ender.

2. L5fteinnretning ifSlge krav 1, karakterisert ved at stillorganet (7) kan forskyves omtrent parallelt med bærerammens (5) lengdesider.

3. Lofteinnretning ifSlge krav 1 eller 2, karakterisert ved at bærelinene (8a - 8d) forlSper i vertikalplan som går omtrent diagonalt gjennom bærerammen (5).

4. Lofteinnretning ifSlge krav 3»karakterisert v e d at bærerammen (5) har diagonalbærere (12 -15)» hvilke diagonalbærere tjener for opplagring av omboyningsorganene (39 - 42) og i skjæringsområdet bærer en fSringsbane (18) for det forskyvbare stillorgan (7).

5. Lofteinnretning ifdlge krav 4»karakterisert ved at diagonalbærerne (12 - 15) dannes av med innbyrdes avstand parvist tilordnede bærere (12a, 12b; 13a, 13b; 14a, 14b; 15a, 15b).

6. LSfteinnretning ifdlge krav 5»karakterisert ved at de parvist tilordnede bærere (12a, 12b - 15a, 15b) i hvert hjSrne av bærerammen (5) bærer en akseltapp for en som ombSyningsorgan tjenende ombSyningsruile (39 -42).

7. L6"f te innretning ifOlge krav 5 eller 6, karakterisert ved at de parvist tilordnede bærere (12a, 12b - 15a, 15b) hver bærer en om en vertikal akse dreibar foringsrulle (36, 37), hvilke fOringsruller parvist danner en sideforing for den del av hver bæreline (8a - 8d) som forlOper omtrent parallelt med bærerammens (5) plan.

8. Lofteinnretning ifClge krav 5-7»karakterisert ved at de parvist tilordnede bærere (12a, 12b - 15a, 15b) tjener til opplagring av en om en horisontal akse roterende lederulle (38) som er anordnet mellom ombSyningsrullen (39 - 42), som ombSyer den fra lfifteorganet (6) kommende del av bærelinen (8a - 8d), og foringsrulleparet (36, 37).

9. Lofteinnretning ifolge et eller flere av kravene 2-8, og med motorforskyvning av stillorganet, karakterisert ved at den bevegelige, del (49) av en på bærerammen (5) anordnet, parallelt med bærerammens lengdesider forlflpende hydraulisk arbeidssylinder (9) virker på det forskyvbare stillorgan (7K