NO155483B

NO155483B - Tegnefolie.

Info

Publication number: NO155483B
Application number: NO830674A
Authority: NO
Inventors: Klaus Thoese
Original assignee: Hoechst Ag
Priority date: 1982-02-27
Filing date: 1983-02-25
Publication date: 1986-12-29
Also published as: EP0087688A1; FI830618L; DK90783A; CA1208085A; DE3368234D1; ES8404388A1; FI70835C; US4500598A; DK90783D0; NO830674L; NO155483C; FI70835B; DE3207122A1; ES529880A0; BR8300914A; DE3207122C2; JPH0368823B2; EP0087688B1; ES520134A0; FI830618A0

Description

Oppfinnelsen vedrører en tegnefolie bestående av en kunststoffbærer som minst på en overflate er utstyrt med klebesjikt og et pigmentlakksystem som inneholder et homo- eller kopolymerisat av vinylacetat eller et delvis hydrolysert polyvinylacetat, hydrofoberende og/eller kryssbindende og/eller polymere forbindelser og matteringsmiddel.

En tegnefolie blir vanligvis fremstilt av en kunststoffolie

av celluloseacetat, polyvinylklorid, polypropylen, fortrinnsvis av polyetylentereftalat som minst på en overflate er utstyrt med et klebesjikt. Man belegger den der med et pigmentlakksystem slik at det oppstår en overflate hvorpå det kan skrives og tegnes med blyant og tusj. Pigmentlakksystemet er derved således beskaffent at på dets overflate er det dannet et pigmentlakksjikt hvorpå også streker av vandig tegnetusj kleber eller således at man på pigmentlakksjiktet påfører et spesielt dekksjikt for å oppnå tusjvedhengning.

Det er kjent påskriftbart foliemateriale (DE-OS 24 17 879)

som inneholder et på et pigmentlakksjikt påført dekksjikt,

som består av et homopolymerisat av vinylacetat, en polymer forbindelse som hovedsakelig inneholder hydroksyl- eller karboksylgruppeholdige monomerer, og av et hydrofoberings-middel. Et slikt dekksjikt har i prinsippet vist seg som vann- respektiv fuktighetsfølsomt. Hvis andelen av hydro-foberingsmiddel er stor, blir dessuten fuktning av vandig tegnetusj utilfredsstillende. Endelig mangler dette foliemateriale en antistatisk appretering.

Det er videre kjent et dekksjikt for et matt, påskriftopp-tagende foliemateriale (DE-OS 23 47 324) som på en poly-esterbærer, som minst på en overflate er utstyrt med et sjikt av filmdannende celluloselakk, inneholder et ytre sjikt som antistatisk overtrekk. Som antistatika anvendes vannoppløselige, relativt komplisert oppbyggede forbindelser av sulfonert polystyren og et cykloalifatisk aminsalt av et alkoholsulfat, hvor minst en alicyklisk rest med minst fem karbonatomer er forbundet med aminnitrogenatomet, alkohol-resten av alkoholsulfatet inneholder minst fem karbonatomer, og forbindelsen omfatter til sammen minst tolv karbonatomer. Uheldig ved et slikt sjikt er at det er følsomt mot luftfuktighet og til enhver tid kan løsnes fra overflaten ved hjelp av vann.

Det er også kjent et matt foliemateriale (DE-OS 23 42 601) som opptar blekk- eller tusjtegn, og som minst på en overflate inneholder et første overtrekk av en matt filmdannende cellu-loselakksammensetning og er utstyrt med et andre overtrekk som består av en alkylmonoester av poly-(alkylvinylester-maleinsyre). Et slikt overtrekk må påføres fra en oppløs-ning inneholdende organisk oppløsningsmiddel. Dessuten er dekksjiktene relativt tykke, således at de ved høyere tempe-ratur lett tenderer til klebing. En antistatisk appretering mangler helt.

Det er videre kjent et transparent tegnemateriale med en bærer av polyesterfolie og et tegnesjikt (DE-PS 16 21 988 svarende til GB-PS 1 231 407) som inneholder kiselsyre og/ eller aluminiumsilikat som pigment og som bindemiddel en herdet blanding av polyvinylalkohol, et urinstoff- eller melamin-formaldehyd-forkondensat og et acrylsyreester-blandingspolymerisat. Et slikt materiale overholder riktignok en god tusjlinjebredde, har imidlertid en utilfredsstillende tusjfuktning og er heller ikke appretert antistatisk, således at materialet ikke oppfyller de høyeste krav.

Det er endelig kjent en trykkbar og med tusj påskrivbar polyesterfolie (GB-PS 1 500 134), med et ved fremstillingen av folien påført, meget tynt sjikt av polyvinylakohol eller av inntil 72 mol-% hydrolysert polyvinylacetat, og en annen komponent som er en voks eller en homo- eller kopolymerisat av acryl- eller metacrylsyre respektivt deres estere eller et homo- eller kopolymerisat av vinylacetat. En slik folie er ingen tegnefolie som vanligvis også kan forsynes med blyantpåskrift og som for korrektur av linjer må ha en tydelig større påføringsvekt. Ved påføring av et slikt sjikt i tegne-sjikttykkelse får man imidlertid mot fuktighet og varme høy-følsomme sjikt som ikke er teknisk brukbare. Dessuten mangler de kjente sjikt den antistatiske appretering.

Det er også kjent en belagt kunststoffolie som polyesterfolie (DE-OS 25 13 422), som eventuelt på et substratsjikt av acryl- respektiv metacrylsyre-blandingspolymerisat er utstyrt med et sjikt som består av en ikke-hydrolysert eller partielt hydrolysert polymer eller kopolymer av vinylacetat og en harpiksaktig komponent som er egnet til intramolekylær kryssbinding. Da vinylacetatets kopolymerisat har 50 og mer mol-% vinylacetat og kan som komonomer inneholde de for-skjelligste forbindelser som dialkylmaleat, 2-etyl-heksylacrylat, etylen, vinylklorid eller en vinylester av versatisk syre. En slik belagt folie som således anføres skal også være egnet for fremstilling av tegnefolier når det i den innlemmes tilsvarende tilsetninger. En slik sammensetning er imidlertid ikke angitt.

Ved innbygning av finfordelt matteringsmiddel kan riktignok forventes en viss påskrivbarhet med blyant, tilsetninger av egnet type for blekk- eller tusjpåskrivning krever imidlertid betraktelig eksperimentelt arbeide med hensyn til forenlighet og avstemming av stoffene til hverandre og med hensyn til krevede egenskaper som fuktbarhet av tusjen på overflaten på egnet måte, klebeevne på overflaten og korri-gerbarhet av tegnene, osv. Det gjelder først riktig ved en eventuell tilsetning av antistatika, som erfaringsmessig nedsetter påskrivbarheten med tusj, hvilket kan gå så vidt at den ikke mer fukter.

Til grunn for oppfinnelsen lå derfor den oppgave å tilveie-bringe en tegnefolie som kan påskrives med blyant og vandig blekk eller tusj, og har høy bestandighet, som unngår de omtalte ulemper, hvorpå linjene av blekk eller tusj er kantskarpe og flatedekkende, og hvorpå de ved skriving med rørpenner fremlagte nominelle linjebredder overholdes. Korrek-turer på overflaten skulle kunne gjennomføres uten gjenbliving av skyggebilder og klebingen av sjiktene så vel som klebingen av de påførte tegn skal tilfredsstille høye krav. Det var også oppfinnelsens oppgave å appretere tegnefolien antistatisk, uten at herved fuktbarheten av tusjen nedsettes og uten at den nødvendige motstandsevne av tegnefolien mot fuktighet, mekaniske angrep og høyere temperaturer ble påvirket uheldig.

Den stilte oppgave løses ved tegnemateriale av den innled-ningsvis nevnte type ved at pigmentlakksystemet inneholder et acryl- respektiv metacrylsyreester-blandingspolymerisat som til minst 5 0 vekt-% dannes av ert estermonomer, hvis alkoholkomponent har kjedelengde på minst 4 karbonatomer,

og at det i pigmentlakksystemet er til stede et antistatikum av rekken av salter av polymere sulfonsyrer.

Fortrinnsvis inneholder pigmentlakksystemet et acryl- respektiv metacrylsyrester-blandingspolymerisat som til minst 7 5 vekt-% dannes av en estermonomer, hvis alkoholkomponent har en kjedelengde på minst 4 karbonatomer, og et antistatikum fra rekken av natriumsalter av polymere sulfonsyrer.

Herved oppnås at ifølge oppfinnelsen kan det stilles til disposisjon en tegnefolie som tilfredstiller de høyeste krav. Forbindelsen mellom den dimensjonsstabile kunststoff-folie og pigmentlakksystemet er fremragende. Påskrivbarheten med grafitt- eller kunststoffskrift og deres korriger-barhet og bestandigheten mot fuktighet eller vanninnvirk-ning tilsvarer kravene til en god tegnefolie. Påskrivbarheten med vandig tegnetusj er så god at strekene dekker fullstendig, dvs. tusjfuktningen er tilfredsstillende,

derved er strekene kantskarpe. Streklinjebredden er ved påskrivning med rørpenner tilsvarende den på forhånd gitte bredde. Dessuten er tusj linjene lette å korrigere og det blir ikke tilbake noen skyggebilder. Tegneoverflaten opp-lader' seg ikke ved håndtering, dvs. formatene kan lett tas

ut av stabelen. Raderingsrester forblir ikke vedhengende,

og støvtiltrekningen er tydelig nedsatt. Som kunststoff-bærere tjener slike av polyvinylklorid, polykarbonat, polystyren, polysulfon, polyolefin eller av polyester respektiv celluloseestere. På grunn av den fremragende dimensjons-stabilitet, som er av spesiell viktighet, anvendes fortrinnsvis folier på basis av polyester, som f.eks. polyetylentereftalat.

Som klebesjikt anvendes kjente blandinger, som eksempelvis er omtalt i DE-PS 12 28 414, tilsvarende GB-PS 1 061 784,

og består av en blanding av en vandig oppløsning av en halo-genkarboksylsyre, finoppdelt silisiumdioksyd og fuktemiddel, eller også av blandinger som fremgår av DE-AS 16 29 480, tilsvarende GB-PS 1 127 076.

Pigmentlakksystemet ifølge oppfinnelsen består enten av et pigmentlakksjikt og et dekksjikt, hvilket er foretrukket, eller av et pigmentlakksjikt alene.

I tilfelle den foretrukkede utførelsesform har denne form

av et pigmentlakksjikt og dekksjikt, inneholder dekksjiktet et kopolymerisat av minst 90 vekt-% vinylacetat og maksimalt 10 vekt-% umettet karboksylsyre og kombinasjonen av acryl-respektiv metacrylsyreester-blandingspolymerisat som til minst 75 vekt-% dannes av en estermonomer, hvis alkoholkomponent har en kjedelengde på minst 4 karbonatomer, og antistatikum, mens pigmentlakksjiktet tilsvarer en eksempelvis fra DE-OS 24 17 879 kjent reseptur.

Danner pigmentlakksystemet bare ett sjikt, så er det i dette, eksempelvis fra DE-PS 16 21 988 kjente pigmentlakksjikt, innblandet komponentene av kombinasjonen ifølge oppfinnelsen.

Som kopolymerisat av minst 90 vekt-% vinylacetat og maksimalt 10 vekt-% umettede karboksylsyrer tjener for vinylace-tatet som komonomer eksempelvis syrer som maleinsyre eller maleinsyreanhydrid, citrakonsyre, itakonsyre eller også crotonsyre. Kopolymerisater som inneholder 95 vekt-% vinylacetat anvendes fortrinnsvis.

Som delvis hydrolysert polyvinylacetat anvender man et produkt med maksimalt 20 vekt-% ikke forsåpede vinylacetatgrupper for å oppnå en god kombiansjon av vannuoppløselighet og hydrofili ved kryssbindingen.

Som acryl- respektiv metacrylsyreester-blandingspolymerisater ifølge oppfinnelsen anvendes blandingspolymerisater som til minst 50 fortrinnsvis 75 vekt-% eller mer dannes av en estermonomer hvis alkoholkomponenter har en kjedelengde på minst 4 karbonatomer. Her har det vist seg spesielt godt egnet alkoholkomponenter på 4 og 8 karbonatomer. Har alkohol-komponentene dermed 4 karbonatomer så ble det kjent og som ekstra krav at polymerdispersjonen fører til filmer som ikke er hydrofile. I tilfelle av alkoholkomponenter med 8 karbonatomer har det overraskende vist seg egnet stoffer som man normalt anvendte for permantelastiske klebere, f.eks. blandingspolymerisater med stor mengde av 2-etyl-heksylacrylat. Blandingspolymerisatene ifølge oppfinnelsen har glassom-dannelsespunkter i området mellom 0°C og -70°C.

Blandingsforholdet mellom vinylacetatets kopolymerisat og acryl- respektivt metacrylsyreester-blandingspolymerisat kan i dekksjiktet utgjøre inntil 1:1. Det har imidlertid vist seg at ved et slikt forhold er dekksjiktet i noen tilfeller innstilt for mykt, således at blandinger med mengder på 70 til 90 vekt-% vinylacetatkopolymerisat eller delvis hydrolysert polyvinylacetat til 10 til 30 vekt-% acryl- respektiv metacrylsyreester-blandingspolymerisat, fortrinnsvis finner anvendelse.

De med kombiansjonen ifølge oppfinnelsen som dekksjikt utstyrte pigmentlakksjikt kan ha den fra DE-OS 23 47 324 kjente sammensetning. Som pigmentlakksjikt er det også anvendbart et slikt som det fremgår av DE-OS 24 17 879, med polyvinylformal som polymer forbindelse og amorf silsium-dioksyd og titandioksyd som matteringsmiddel.

Som antistatika er det i pigmentlakksystemet ifølge oppfinnelsen til stede forbindelser fra rekken av salter, fortrinnsvis natriumsalter av polymere sulfonsyrer. Som polymerer har det spesielt vist seg egnet acetaler av polyvinylalko-holer med butyraldehyd eller polystyren. Antistatikumet anvendes fortrinnsvis i omtrent samme vektsmengde som acryl-metacrylsyreester-blandingspolymerisåtet.

Tykkelsen av den som dekksjikt anvendte kombinasjon ifølge oppfinnelsen utgjør, referert til sjiktvekt, 0,1 til 0,3 g/m2 . De kjente tykkelser av pigment lakksjiktene, hvori kombinasjonen ifølge oppfinnelsen ble korporert, undergår ingen endring.

Dekksjiktene påfører man etter en dertil vanlig belegnings-fremgangsmåte. Som oppløsningsmiddel har blandinger av alkoholer og vann vist seg egnet. Alkoholinnholdet retter seg derved etter råstoffets oppløselighet, det ønskede fuktningsforhold på overflaten som skal belegges, og under-lagets klebeevne.

De ifølge oppfinnelsen oppbyggede dekksjikt kan også inneholde egnede tilsetninger, så som fyllstoffer, fargestoffer, pigmenter og kryssbindingstjenende midler, som f.eks. i de anvendte oppløsningsmidler oppløselige forbindelser av metaller fra det periodiske systems IV. hoved- og bigruppe.

I tilfelle av at pigmentlakksystemet anvendes i et sjikt som pigmentlakksjikt, tilsettes bestanddelene av kombinasjonen ifølge oppfinnelsen til sammensetningen av et kjent tegnesjikt. Således påføres de eksempelvis sammen med hydrolyserte polyvinylacetater fra vanlig oppløsning på en folie med klebeformidlere, idet mengden av komponentene ifølge oppfinn-eisen maksimalt utgjør 30 vekt-% referert til anvendt polyvinylacetat. En mengde av antistatikum over ca. 20 vekt-% har ikke vist seg egnet, fordi da pigmentlagsjiktets bestandighet overfor luftfuktighet respektiv vann avtar.

Tegnefolien ifølge oppfinnelsen kan også anvendes som lys-kopieringsfolie når man på en side påfører et lysfølsomt diazokjemikalieholdig sjikt, eksempelvis av diazoniumsalt og koplingskomponenter, stabilisatorer osv.

Oppfinnelsen skal forklares nærmere ved hjelp av noen eks-empler.

Eksempel 1

Som basis tjente en 75 ym tykk folie av polyetylentereftalat som på begge sider hadde et klebesjikt, slik det eksempelvis er blitt kjent fra DE-AS 16 29 480 (GB-PS 1.127.076). Videre var det på klebesjiktet påført en ca. 10 ym tykk film av celluloseacetopropionat med findelt kiselsyrealuminium-

silikat som matteringsmiddel (pigmentlakksjikt). På dette pigmentlakksjikt ble det fra 2,5 vekt-%ige oppløsninger i like deler vann og isopropanol påført tynne dekksjikt og tørket.

De hadde en tørrvekt mellom 10 0 og 300 mg/m <2>.

I tabell 1 er det angitt de ifølge oppfinnelsen anvendbare blandingspolymerisater i dispersjonsform. I tabell 2 er det anført resultater av forsøk hvor det i dekksjiktet til de angitte mengder ble anvendt blandingspolymerisater fra tabell 1 i kombinasjon med et blandingspolymerisat av 95

vekt-% vinylacetat som er klart oppløselig i den angitte oppløsningsmiddelblanding.

Som sammenligningsprøve tjente et materiale med et dekksjikt som ble fremstilt av vinylacetatets blandingspolymerisat alene.

Undersøkt ble overholdelse av linjebredde på streker som var blitt tegnet på overflaten med tegnetusj TT fra Rotring og en rørpenn for 1,4 mm brede linjer. Etter tusjens tørkning ble linjebredden utmålt ved 29 gangers forstørring på flere steder i mm, og en middelverdi dannet. Den teoretiske verdi for nøyaktig overholdelse av linjebredden ligger ved 40 til 41 mm. En større verdi tyder hen på uønsket bredløping av tusj linjene, en mindre verdi på mindre kantskarphet.

Det ses herav at ved tilsetninger av blandingspolymerisater

i dispersjonsform ved en mengde inntil 30%, fåes linjebredden av tusjen i det ønskede område. Mengder med 50% tilsetninger oppfyller riktignok også dette krav, sjiktene er imidlertid innstilt for mykt. Ved alle prøver var fuktning og klebing god. Det viste seg også at ved forsøk 1 kan det allerede ved relativt liten tilsetning oppnås god virkning.

Eksempel 2

På en som i eksempel 1 omtalt sjiktbærer med klebesjikt og pigmentlakksjikt ble det påstrøket dekksjikt med forskjellige antistatisk virkende forbindelser. Dertil ble det fremstilt 2,4 vekt-%-ige oppløsninger av like deler vann og isopropanol hvis faststoff besto av 80% av et blandingspolymerisat med 95% vinylacetat og 20% av et blandingspolymerisat (OACR-I) ifølge oppfinnelsen (oppløsning A). Denne oppløsning ble blandet med 2,5 vekt-%ige oppløsninger av følgende forbindelser i vektforhold 5:1. 1. Acetal av polyvinylalkohol med butyraldehydsulfonsyre som natriumsalt.

2. Natriumsalt av karboksymetylcellulose.

3. Polyvinylbenzyltrimetyl-ammoniumklorid.

4. Poly-N,N'-dimetyl-3,5-metylen-piperidiniumklorid.

5. Polystyrensulfonsurt natrium.

6. Polystyrensulfonsurt litium.

7. Polyacrylsyre (natriumsalt).

8. Polyacrylsyre (ammoniumsalt).

Det ble undersøt som i eksempel 1 bredden av tusj linjer, fuktning av tusj TT ved iakttagelse av de tørre linjer med lupe og dekksjiktets overflatemotstand ved 50% relativ fuktighet og 23°C med en fjærtungeelektrode (anordning A) ifølge DIN 53482 respektiv VDE 0303, del 3 og 100 V måle-spenning.

Som nullprøve tjente oppløsning A.

Faststofforholdet av komponentene utgjorde i resepturene blandingspolymerisat med 95% vinylacetat og blandingspolymerisatet ifølge oppfinnelsen og antistatikum som 66:17:17.

Det viste seg at kombinasjonene med antistatikum 1, 5 og 6 har de gunstigste resultater.

Eksempel 3

På en 75 ym tykk polyesterfolie med klebesjikt og pigmentlakksjikt som omtalt i eksempel 1 ble det påført antistatikum 1-hoIdige oppløsninger hvor kopolymerisatet med 95% vinylacetat (VAC) ble kombinert med følgende blandingspolymerisater ifølge oppfinnelsen. Sammensetningen i vekt-% var følgende: Resultatene er oppført i tabell 4. I tillegg er det også innført resultatene av tusjklebing i tabellen. Hertil ble det trukket 0,5 mm brede streker med tusj TT, tørket i luften og deretter undersøkt på klebing ved påpressing av en klebe-strimmel ved hjelp av et bretteben og rykkavtrekning. Ved god klebing er det på klebestrimmelen knapt synlige spor av tusj-linjer. Ved dårlig klebing derimot fjernes med klebestrimme1-en en betraktelig del av tusj linjen.

Eksempel 4

En 75 ym tykk, i handelen befinnende polyesterfolie var på en side utstyrt med et i DE-PS 12 28 414 (= US-PS 3.396.046) beskrevet SiGj-holdig klebesjikt. På dette underlag ble det på-ført følgende pigmentlakksjikt fra vandig oppløsning således og tørket i et tørkeskap ved 140°C fem minutter at ca. 8 til 10 ym tykke tørrsjikt oppsto.

Som sammenlignet tjente et pigmentlakksjikt som var blitt fremstilt ifølge DE-PS 16 21 988 (GB-PS 1,231,407), eksempel 2. Prøven A inneholdt ingen tilsetning av blandingspolymerisatet ifølge oppfinnelsen.

Reseptur C som B, men med 9 g S-BACR-VW

Reseptur D som B, men med 9 g OACR-I.

I tabell 6 med prøveresultatene er det i tillegg oppført ripefasthet med fingernegl med minst 10 dager lagret film etter 30 minutters inndypning i vann. God ripefasthet betyr, at filmen er godt kxyssbundet og derfor lite følsom overfor innvirkning av vann.

Eksempel 5

Det gås frem som i eksempel 4. Reseptur C (eksempel 4) tilsettes antistatika 1 og 5 (eksempel 2) og på 200 g pigmentlakk hver gang 20 g som 22 %-ig oppløsning.

Ved ellers gode resultater senkes overflatemotstanden.

Claims

1. Tegnefolie av en kunststoffbærer som minst på en overflate er utstyrt med klebesjikt og et pigmentlakksystem av et homo- eller kopolymerisat av vinylacetat eller et delvis hydrolysert polyvinylacetat, hydrofoberende og/eller kryssbindende og/eller polymere forbindelser og matteringsmidler, karakterisert ved at pigmentlakksystemet inneholder et acryl- respektiv metacrylsyreester-blandingspolymerisat som til minst 50 vekt-% dannes av en estermonomer hvis alkoholkomponent har en kjedelengde på minst 4 karbonatomer og at det i pigmentlakksystemet er til stede et antistatikum fra rekken av salter av polymere sulfonsyrer.

2. Tegnefolie ifølge krav 1, karakterisert ved at pigmentlakksystemet inneholder et acryl- respektiv metacrylsyreester^-blandingspolymerisat som til minst 75 vekt-% dannes av en estermonomer hvis alkoholkomponent har en kjedelengde på minst 4 karbonatomer og at det i pigmentlakksystemet er til stede et antistatikum fra rekken av natriumsalter av polymere sulfonsyrer.

3. Tegnefolie ifølge krav 1 og 2, karakterisert ved at blandingsforholdet mellom kopolymerisatet av vinylacetat og det delvis hydrolyserte polyvinylacetat og acryl-respektiv metacrylsyreester-blandingspolymerisatet ligger i området på 70 til 90 til 30 til 10 vekt-%.

4. Tegnefolie ifølge krav 1 til 3, karakterisert ved at pigmentlakksystemet inneholder et acryl-eller metacrylsyreester^blandingspolymerisat som til minst 50 vekt-% dannes av en estermonomer hvis alkoholkomponent har en kjedelengde på 4 karbonatomer.

5. Tegnefolie ifølge krav 1 til 3, karakterisert ved at pigmentlakksystemet inneholder et acryl-respektiv metacrylsyreester-blandingspolymerisat som til minst 75 vekt-% dannes av en estermonomer hvis alkoholkomponent har en kjedelengde på 8 karbonatomer.

6. Tegnefolie ifølge krav 1 til 5, karakterisert ved at pigmentlakksystemet består av et pigmentlakksjikt og et dekksjikt.

7. Tegnefolie ifølge krav 6, karakterisert ved at dekksjiktet inneholder et kopolymerisat av minst 90 vekt-% vinylacetat og maksimalt 10 vekt-% umettet karboksylsyre, en acryl- eller metacrylsyreester-blandingspolymerisat som til minst 50 vekt-% dannes av en estermonomer, hvis alkoholkomponent har en kjedelengde på minst 4 karbonatomer og et antistatikum fra rekken av salter av en polymer sulfonsyre.