NO158651B - Anlegg for dyrking av planter. - Google Patents

Abstract

Anlegg for dyrking av planter som er utplassert. i et antall langstrakte renner (1) som under tilførsel av næringsløsning i innbyrdes parallelle stillinger forflyttes periodisk og i rekkefølge i en stort sett horisontal stilling, vinkelrett mot rennelengderetningen, på et fundament (5) som understøtter de ovenpåliggende renner som derved kan forskyves glidende. Forflyttingen foregår ved hjelp av minst én motordrevet vogn (12) som kan beveges frem og tilbake over fundamentet (5) og er forbundet med medbringere (16) for samvirkning med en enkelt renne (1) ad gangen.

Description

Fremgangsmåte ved fremstilling av kornformig titandioksyd av ikke-pigmentkvalitet.

Titandioksyd er utstrakt anvendt som

pigment i malinger. Til dette formål fremstilles det vanligvis kommersielt ved den såkalte «sulfatprosess». Ved denne prosess oppsluttes et titanholdig materiale ved for-høyet temperatur med konsentrert svovelsyre under dannelse av en porøs kake som under omrøring løses i vann eller svak syre for fremstilling av en oppløsning av titan-og jernsulfater. Treverdig jernsulfat i opp-løsningen reduseres til toverdig jernsulfat, som regel ved tilsetning av skrapjern. Opp-løsningen klares, og ved bunnfelling og filtrering fjernes stort sett alt fast materiale i oppløsningen med minst mulig tap av Ti02.

Etter klaring krystalliseres de toverdige jernforbindelser i form av kopperas

(FeS04 • 7HaO) som fjernes fra oppløsnin-gen ved filtrering. Filtratet blir så konsentrert ved avdrivning av overskudd av vann. Begge trinn er nødvendige for å gjøre oppløsningen egnet for hydrolyse.

Konsentreringen fortsettes inntil opp-løsningens egenvekt er minst 1,6 og dens Ti02-innhold minst 220 g/l, fortrinsvis

225—275 g/l. Titansulfatet i den konsentrerte oppløsning hydrolyseres derpå og fel-les i form av et uoppløselig titanhydrat. Ved hydrolysen forvarmes en viss mengde av den konsentrerte oppløsningen med et

TiOo-innhold på minst 220 g/l til en temperatur av minst 90° C og settes under om-røring og med en forut bestemt hastighet til vann med stort sett samme temperatur og i et forhold av 3—19 deler oppløsning til

1 del vann. Ved påfølgende koking dannes

til å begynne med uoppløselig Ti02 som kolloidale partikler som senere flokkulerer under dannelse avet filtrerbartTi02-hydrat inneholdende fra 30—36 % fast stoff.

For å tilfredsstille de høye krav som settes til pigment av handelskvalitet, anvendes vanligvis kim som kan dannes in situ under hydrolysen eller fremstilles separat og settes til titansulfatoppløsningen før hydrolysen.

Etter utfelling blir Ti02-hydratet fil-trert, vasket og bleket for å fjerne forurens-ninger, forkalsineringsbehandlet, kalsinert og ferdigbehandlet på kjent vis.

Det ferdige titandioksydpigment har en partikkelstørrelse innen området 0,1— 1,0 (j., idet de fleste partikler har en stør-relse av 0,15—0,35 [/.. Et slikt pigment er spesielt anvendbart i malinger.

Det har imidlertid vist seg at når et Ti02 av pigmentkvalitet settes til en smeltet glasscharge for å gjøre glasset ugjen-nomsiktig eller på annen måte forbedre dets egenskaper eller utseende, viser Ti02-pigmentet på grunn av sin klebrighet og forholdsvis fine partikkelstørrelse en tendens til å danne store, dårlig smeltbare flak i den smeltede glassmasse. I de fleste tilfeller synker nesten all tilsatt titandioksyd til bunns i smeltekaret og danner et sint-ret og ureagert slam i glassmelten.

Man har forsøkt å unngå Ti02-pigmen-tets tendens til å danne flak i glassmelten ved å anvende et grovere Ti02. Selv om noen av de grovere kvaliteter har vist seg anvendbare i keramiske fritter, har det vist seg at de grovere Ti02-kvaliteter støver så kraftig ved tilsetning til en smeltet glassmasse at de anses som uøkonomiske for bruk innen glassindustrien.

Oppfinnelsen tar derfor sikte på å fremstille et frittflytende titandioksyd av ikke-pigmentkvalitet som kan settes til en smeltet glassmasse uten støvdannelse og uten å sige til bunns i glassmassen. Titandioksydkornene ifølge oppfinnelsen smelter hurtig og fordeles jevnt i en smeltet glassmasse.

Det ved foreliggende fremgangsmåte fremstilte kornformige titandioksyd av ikke-pigmentkvalitet smelter i en smeltet glassmasse uten støvdannelse eller bunnfelling og har en størrelse (Tyler-sikter) innen området -h- 10 mesh til + 400 mesh, hvorav minst 75 % er + 325 mesh, og består i det vesentlige av aggregerte titan-dioksydpartikler med en individuell partik-kelstørrelse av ca. 0,05—0,15 [/. med flertal-let av partiklene innen området 0,07—0,1 jj., hvorved materialet har en romvekt av 0,8— 1,7 g/cm3, er frittflytende og kan behandles uten at det støver.

Ved hjelp av foreliggende oppfinnelse tilveiebringes derfor en fremgangsmåte ved fremstilling av kornformig titandioksyd av ikke-pigmentkvalitet og istand til å smeltes i en glass-smelte uten støvdannelse eller utfelling, ved oppslutning av et titanholdig materiale med konsentrert svovelsyre under dannelse av en oppslutnings r kake, oppløsning av kaken i vandig medium, reduksjon av jernet i oppløsningen til 2-verdig jern og klaring av oppløsningen, karakterisert ved at det fremstilles en klaret titansulfat-jernsulfatoppløsning med en konsentrasjon av 100—180 g titan pr. liter, beregnet som Ti02, og med H2SO4/ Ti02-forhold av 1,7—2,3, hvorpå i det minste en del av denne oppløsning oppvarmes til 40—80° C og blandes under omrøring med 10—100 volumprosent vann, eventuelt inneholdende separat fremstilte kim, basert på oppløsningen, hvorpå blandingen oppvarmes til kokepunktet og kokes i ca. 1—3 timer, eventuelt under tilsetning av resten av titansulfat-jernsulfatoppløsningen under kokingen, og det utfelte titanhydrat filtreres, vaskes, blekes og kalsineres ved 800—1000° C, hvorpå klumpene av aggre-,gerte Ti02-partikler dannet under kalsineringen knuses til Ti02-korn som passerer en 10 mesh sikt (Tylersikt), men holdes igjen på en 400 mesh sikt, idet de aggregerte Ti02-partikler samtidig knuses til Ti02-korn hvorav minst 75 % holdes igjen på en 325 mesh sikt og minst 50 % har en partikkelstørrelse innen området 10—100 mesh, og det således erholdte kornformige titandioksyd i det vesentlige består av aggregerte titandioksyd partikler med en individuell partikkelstørrelse av 0,05—0,15 ja og har en romvekt av 0,8—1,7 g pr. cm<3>.

Det har vist seg at slike Ti02-korn kan innføres i en smeltet glassmasse uten å støve og uten å danne et slam. Ti02-kornene smelter hurtig og fordeles jevnt i den smeltede glassmasse.

Stort sett kan enhver type av titanholdig materiale anvendes ved foreliggende oppfinnelse- Malmen eller konsentratet som anvendes, oppsluttes med konsentrert svovelsyre på vanlig vis. Det titanholdige materiale oppvarmes ved forhøyet temperatur i nærvær av konsentrert svovelsyre som oppslutter det titanholdige materiale under dannelse av en porøs oppslutningskake inneholdende titan- og jernsulfater. Etter modning oppløses kaken i et vannholdig medium, f.eks. vann eller svak syre, under dannelse av en oppløsning av jern- og ti-tansulfat.

Etterhvert som oppslutningskaken lø-ses, tilsettes skrapjern til oppløsningen for å redusere treverdige jernforbindelser til toverdig jernsulfat. Oppløsningen klares så på vanlig måte for å fjerne slim og uoppløst materiale. I overensstemmelse med de nye trekk ifølge foreliggende oppfinnelse skal den klarede oppløsning ha en titankonsentrasjon av 100—180 g/l, beregnet som Ti02, og et H2S04/Ti02 forhold av 1,7—2,3.

På dette trinn, d.v.s. uten krystalliser-ing eller videre konsentrasjon, er den klarede oppløsning ferdig for hydrolyse. Det gjøres oppmerksom på at titankonsentra-sjonen er forholdsvis lav, fra 100—180 g/l beregnet som Ti02. Denne konsentrasjon er langt lavere enn den titankonsentrasjon som brukes i dag ved kommersiell fremstilling av pigmenter. Konsentrasjonen er da minst 220 g Ti02 pr. 1. Videre, siden hydrolysen utføres med oppløsninger av så lave konsentrasjoner, er det ikke nødvendig å krystallisere ut jernforbindelsene. Foreliggende fremgangsmåte eliminerer derfor både krystalliseringstrinnet og det etter-følgende konsentrasjonstrinn som begge kreves ved vanlig fremstilling av Ti02-pigmenter.

Oppløsningen med 100—180 g titan pr.

1., beregnet som Ti02, og med et H2SO,i/Ti02

forhold av 1,7—2,3 hydrolyseres så under nye, kontrollerte betingelser for fremstilling av et titanhydrat som egner seg for produksjon av titandioksyd av ikke-pigmentkvalitet ifølge oppfinnelsen- Hydroly-

sen kan utføres ved hjelp av en rekke me-toder hvorav 3 er beskrevet nedenunder: 1) Oppløsningen varmes til 40—80° C og settes under omrøring i løpet av 15—50 min. til vann oppvarmet til minst 80° C. Hydrolyseblandingens temperatur holdes på en temperatur av 60—80° C under tilsetningsperioden. Blandingen oppvarmes så til kokepunktet og kokes i 1—3 timer. 2) Oppløsningen varmes til 40—80° C, og separat fremstilt kim settes til opp-løsningen som varmes til kokepunktet i løpet av 15—75 min. og kokes i 1—3 timer. 3) Fremgangsmåten ifølge 1) anvendes bortsett fra at bare 75—90 % av titan-sulfatoppløsningen settes til vannet under tilsetningsperioden. De gjenværende 10—25 % av oppløsningen settes til etter at hydrolyseblandingen er blitt oppvarmet til kokepunktet og kokt i 10—150 min. Etter at den gjenværende del av oppløsningen er blitt tilsatt, kokes hele blandingen i 1—3 timer for å fullstendiggjøre hydrolysen.

Visse fordeler oppnås ved bruk av fremgangsmåte 3) idet hydratet som dannes, viser en tendens til å avsette seg hurtigere og filtrere hurtigere enn hydratet fremstilt ved de to andre fremgangsmåtene 1) og 2). Disse fordeler kan være av spesiell betyd-ning ved behandling av store mengder hydrat.

Titanhydratet som fåes ved de ovennevnte fremgangsmåter, filtreres, vaskes, blekes og kalsineres ved 800—1000° C under dannelse av små klumper av aggregert Ti02. Klumpene males så til korn som passerer en 10 mesh sikt, men holdes igjen på en 400 mesh sikt, idet minst 75 % av kornene har en størrelse -f- 325 mesh.

Det ifølge fremgangsmåten fremstilte

kornformede titandioksyd er blitt under-søkt for å fastslå endel av dets fysikalske egenskaper. Følgende forsøksmetoder ble benyttet:

Støvingsforsøk.

100 g kornformig Ti02-materiale ble

fylt i et 61 cm langt glassrør med en indre diameter av 2 cm. En 7,5 cm Buchner-trakt var festet til en ende av glassrøret for inn-føring av luft i dette. Glassrøret bør holdes med en vinkel på 30° for å unngå at materialet kommer i kontakt med Buchner-trakten når det fylles i røret. Luft med en hastighet av 28,3 + 0,6 liter pr. minutt le-

des gjennom røret i 5 min. mens det holdes i vertikal stilling, hvorpå det kornformige' materiale samles og veies- Vekttapet i % angis som støvtap. Det kornformige materiale ifølge oppfinnelsen har et støvtap på under 7 %.

Flytbarhetsforsøk.

Det kornformige titandioksyd plaseres i en glasstrakt, og materialet får renne gjennom trakten i en viss periode. Ved foreliggende forsøk ble en glasstrakt med en ut-løpsåpning av 1,6 cm, en toppåpning av 12,4 cm, en konhøyde av 7,6 cm, en 60° kon og 2,5 cm stilk anvendt. Tilstrekkelig kornformig materiale til å fylle konen (ca. 175 g) ble tilsatt. Traktåpningen var lukket da trakten ble fylt. Traktens utløp ble så åpnet, og den tid det tok før trakten var tømt ble målt. Tiden angir den grad av fri flytbarhet som det kornformige materiale har. I de fleste tilfeller strømmet materialet gjennom trakten i løpet av under 6 sekunder.

Romvekt.

En 10 mesh sikt plaseres over en konisk trakt med toppdiameter 20 cm, 60° kon og 0,8 cm utløpsåpning. Et 50 ml beger ble an-bragt ved enden av traktens utløpsåpning. Ti02-prøven ble så børstet gjennom sikten, gjennom trakten og opp i begeret. Begeret ble fylt helt opp og innholdet jevnet med en spatula og veid.

De følgende eksempler tjener til nær-mere å belyse oppfinnelsen:

Eksempel I.

En titansulfat-jernsulfatoppløsning ble fremstilt på vanlig vis ved å reagere en ilmenittmalm som var malt til under 200 . mesh, med konsentrert svovelsyre under dannelse av en oppslutningskake som ble oppløst i svak svovelsyre. Skrapjern ble satt til oppløsningen for å redusere treverdige jernforbindelser til toverdige. Oppløsnin-gen ble så klaret for å fjerne slim og uopp-løst materiale. Den klarede oppløsning hadde følgende analyse:

Titaninnholdet i oppløsningen ble så hydrolysert ved den ovennevnte konsentrasjon uten at jernforbindelsene ble krystal-lisert ut på forhånd. 1250 deler vann ble fylt i fellingstanken og oppvarmet til 95° C. 2500 deler titansulfat-jernsulfatoppløsning forvarmet til 55° C ble så under omrøring satt til det varme vann i løpet av 30 min. Hydrolysetemperaturen falt til ca. 70° C og ble holdt ved 70° C under tilsetningsperioden. Blandingens temperatur ble så øket til kokepunktet i løpet av 30 min., og blandingen ble kokt i 3 timer for å hydrolysere titaninnholdet. Satsen ble fortynnet med 5600 deler varmt vann, og de hydrolyserte titanforbindelser ble gjenvunnet som hydrat ved filtrering og omhyggelig vasking. 95 % av titaninnholdet ble gjenvunnet. Det vaskede hydrat ble bleket, vasket, avvannet og kalsinert til en temperatur av 875° C i roterovn. Intet støv oppsto i ovnen under kalsineringen. Det kalsinerte produkt besto av klumper med en størrelse av 1,5—12,7 mm i diameter. Klumpene ble hurtig ført gjennom en hammer - mølle (uten sikt) hvor de ble knust til korn som passerte gjennom en 10 mesh sikt, men ble holdt igjen på en 400 mesh sikt, idet 91 % av kornene hadde en stør-relse av + 325 mesh. Kornene viste følg-ende sikteanalyse (Tyler-sikter):

De individuelle partikler i kornene hadde en størrelse av 0,05—0,15 |x, idet flertal-let av partiklene hadde en størrelse av 0,07—0,1 [a. Partikkelstørrelsen ble fastslått ved fotoopptak gjennom elektronmikro-skop. Det kornformige materiales romvekt var 1,4 g pr. cm<3>, støvtapet 2,3 % og dets frie flytbarhet 5 sek. Klumpene var tilstrekkelig harde til å tåle mikropulverisering (uten sikt) uten at partikler med en stør-relse av under 400 mesh ble dannet.

Eksempel I- A.

4 deler av titandioksydkornene ifølge

foregående eksempel ble tørrblandet med en plateglassformulering omfattende 68,7 deler Si02, 0,5 deler A1203, 23,1 del CaCOs, 13,7 deler NaNOs, 14,0 deler Na2C03 og 1,0

del As203. Blandingen med frittflytende, ikke-støvende TiCVkorn ble smeltet ved

1500° C og holdt ved denne temperatur i 1 time. Alle bestanddeler smeltet hurtig, og

en homogen glassblanding ble oppnådd. Intet av det tilsatte Ti02 gikk tapt på grunn av støving eller slamdannelse.

Eksempel I- B

Ti02-kornene ifølge oppfinnelsen ble anvendt ved fremstilling av en annen type . glass. Glasset inneholdt følgende bestanddeler: 56 deler Si02, 20 deler Al2Os, 31,4 deler

MgCOa og 9 deler TiCVkorn.

Den smeltede glassmasse ble fremstilt på samme måte som beskrevet i eksempel I-A, og utmerkede resultater ble igjen oppnådd. Ti02-kornene smeltet hurtig i det smeltede glassbad, og ingen støving eller slamdannelse forekom.

Eksempel I- C

For sammenlignings skyld ble vanlig Ti02 av pigmentkvalitet anvendt i glasset ifølge eksempel I-A istedenfor Ti02-kornene ifølge foreliggende oppfinnelse. Den vanlige Ti02 dannet store agglomera-ter i glassmelten og avsatte seg på bunnen av smeltekaret. Bare 30 % av det tilsatte Ti02 ble oppløst idet de gjenværende 70 % dannet et uoppløselig slam på bunnen av karet og ikke ble tatt opp av glassmelten.

Eksempel II.

Dette eksempel illustrerer en modifi-sering av hydrolysemetoden for titansulfat-jernsulfatoppløsningen ifølge eksempel I hvor separat fremstilte kim ble anvendt.

Kimene ble fremstilt på følgende måte:

200 deler vann ble oppvarmet til 100° C, og 600 deler titanoppløsning oppvarmet til 50° C (som beskrevet i eksempel I) ble under omrøring satt til vannet i løpet av 13— 17 min., og blandingen holdt ved 75° C slik at det oppsto en kolloidal oppløsning.

1200 deler av titansulfat-jernsulfatopp-løsningen ifølge eksempel I og som inneholdt 132 g Ti02/1 ble oppvarmet til 55° C. 800 deler av de fremstilte kim ble under omrøring satt til denne oppløsning. Blandingen ble oppvarmet til kokepunktet i løpet

av 60 min. og kokt i 3 timer for å hydrolysere titaninnholdet. Det fremstilte titanhydrat ble vasket, bleket, avvannet og kalsinert som beskrevet i eksempel I De kalsinerte småklumper som ble fremstilt, hadde stort sett de samme fysikalske egenska-

per som de tidligere beskrevne. Småklum-pene ble kjørt gjennom en hammermølle uten sikt, og de fremstilte korn lignet kornene fremstilt ifølge eksempel I. Kornene hadde igjen en siktstørrelse innen området — 10 mesh + 400 mesh med minst 75 % + 325 mesh. De individuelle partikler i kornene hadde en størrelse av 0,05—0,15 ix. Kornenes romvekt var 1,1 g/cm<3>, flytbarheten 5 sek. og støvtapet 4,5 %. Kornene ble satt til smeltede glassmasser som beskrevet i eksemplene I-A og I-B, og heller ikke denne gang oppsto støving eller slamdannelse av Ti02-kornene.

Eksempel III.

I dette eksempel ble fremgangsmåten ifølge 3) benyttet idet 85 % av titanopp-løsningen ble tilsatt til å begynne med og de gjenværende 15 % etter at hydrolyseblandingen hadde kokt i 60 min.

Den klarede titansulfat-jernsulfatopp-løsning beskrevet i eksempel I ble også anvendt i dette eksempel.

1250 deler vann ble fylt i en utfellings-tank og oppvarmet til 95° C. 2125 deler av den på forhånd til 55° C oppvarmede titan-sulfat-jernsulfatoppløsning ble under om-røring satt til det varme vannet i løpet av 26 min. Mengden utgjorde 85 % av den samlede mengde oppløsning som skulle tilsettes. Hydrolysetemperaturen fikk falle til ca. 70° C og ble i tilsetningsperioden holdt ved denne temperatur. Blandingens temperatur ble så øket til kokepunktet i løpet av 35 min., og blandingen ble kokt i 1 time for å hydrolysere titaninnholdet. 375 deler av den gjenværende titanoppløsning ble så satt til den kokende blanding i løpet av 5 min., og hele blandingen ble så kokt i ytter-ligere 2 timer for å fullstendiggjøre hydrolysen. Satsen ble så fortynnet med 5600 deler varmt vann, og de hydrolyserte titanforbindelser ble gjenvunnet som et hydrat ved bunnfelling, filtrering og omhyggelig vasking. 95 % ble gjenvunnet Hydratet hadde en utfellningshastighet av 15 cm/ time, en avvanningshastighet av 140 sekunder og en vaskehastighet av 135 sekunder. Disse hastigheter er betraktelig bedre enn de tilsvarende hastigheter som ble oppnådd i eksempel I. Hastighetene var her henholdsvis 9 cm/time, 220 sekunder og 325 sekunder.

Utfellningshastigheten ble bestemt ved at 200 deler av hydratoppslemningen ble satt til 300 deler vann, hvorpå blandingen fikk stå ved værelsestemperatur. Antall cm klar væske over det utfelte bunnfall ble målt etter 1 time.

Avvanningshastigheten ble målt ved å helle 100 ml av hydratoppslemningen med en temperatur av 50° C på en 5,5 cm Buchner-trakt under anvendelse av 2 stk. nr. 5 Whatman filtreringspapir og et vacuum på 457 mm kvikksølv. Antall sekunder som det tok å avvanne oppslemningen, ble notert.

Vaskehastigheten i sekunder ble målt ved å tilføre 100 ml vann med en temperatur av 50° C til den avvannede filterkake under de samme betingelser.

Det vaskede hydrat ble bleket, vasket, avvannet og kalsinert til en temperatur av 925° C i roterovn. Ingen støvdannelse oppsto i kalsineringsovnen under kalsineringen. Det kalsinerte produkt besto av små klumper med en diameter av 12,7—1,6 mm. Klumpene ble hurtig kjørt gjennom en hammermølle (uten sikt) hvor de ble malt til korn med en størrelse som gjorde at de passerte gjennom en 20 mesh sikt, men ble holdt tilbake på en 400 mesh sikt, idet 90 % var + 325 mesh. Kornene viste en sikteanalyse (Tyler-sikter) tilsvarende analysen gjengitt i eksempel I.

Størrelsen til de individuelle partikler i kornene var likeledes i overensstemmelse med den angitte størrelse i eksempel I. Det kornformige materialets romvekt var 1,3 g/cm3, støvtapet 2,7 % og flytbarheten 6 sekunder. Ingen slamdannelse eller støving forekom ved tilsetning av kornene til en glassmelte.

Beskrivelsen og eksemplene viser klart at en ny type titandioksyd fåes ved foreliggende fremgangsmåte. Det kornformige materiale er meget forskjellig fra de vanlige fremstilte titandioksydpigmenter Det kornformige materiale ifølge oppfinnelsen smelter jevnt og hurtig i en smeltet glassmasse uten utfelling eller støving mens vanlige pigmenter danner flak og avsettes på bunnen av glassmelten uten å smelte.

Det kornformige materiale ifølge oppfinnelsen fremstilles ved en enkel og øko-nomisk prosess som gjør det overflødig å konsentrere titanoppløsningen før hydrolysen. I tillegg behøver produktet ikke å males kraftig, noe som er nødvendig ved fremstilling av Ti02 av pigmentkvalitet, og dessuten har produktet slike egenskaper at selv om det males kraftig, vil det ikke få pigmentegenskaper.

Claims (4)

1. Fremgangsmåte ved fremstilling av kornformig titandioksyd av ikke-pigmentkvalitet og istand til å smeltes i en glass-smelte uten støvdannelse eller utfelling, ved oppslutning av et titanholdig materiale

med konsentrert svovelsyre under dannelse av en oppslutningskake, oppløsning av kaken i vandig medium, reduksjon av jernet i oppløsningen til 2-verdig jern og klaring av oppløsningen, karakterisert ved at det fremstilles en klaret titansulfat-jern-sulfatoppløsning med en konsentrasjon av 100—180 g titan pr. liter, beregnet som Ti02, og med et H2S04/Ti02-forhold av 1,7—2,3, hvorpå i det minste en del av denne oppløs-ning oppvarmes til 40—80° C og blandes under omrøring med 10—100 volumprosent vann, eventuelt inneholdende separat fremstilte kim, basert på oppløsningen, hvorpå blandingen oppvarmes til kokepunktet og kokes i ca. 1—3 timer, eventuelt under tilsetning av resten av titansulfat-jernsulfat-oppløsningen under kokingen, og det utfelte titanhydrat filtreres, vaskes, blekes og kalsineres ved 800—1000° C, hvorpå klumpene av aggregerte Ti02-partikler dannet under kalsineringen knuses til Ti02-korn som passerer en 10 mesh sikt (Tyler - sikt), men holdes igjen på en 400 mesh sikt, idet de aggregerte Ti02-partikler samtidig knuses til Ti02-korn hvorav minst 75 % holdes igjen på en 325 mesh sikt og minst 50 % har en partikkelstørrelse innen området 10—100 mesh, og det således erholdte kornformige titandioksyd i det vesentlige består av aggregerte titandioksyd partikler

med en individuell partikkelstørrelse av 0,05—0,15 [i og har en romvekt av 0,8—1,7 g pr. cm3.

2. Fremgangsmåte ifølge påstand 1, karakterisert ved at hele den klarede titansulfat-jernsulfatoppløsning i lø-pet av 15—50 min. settes til vann oppvarmet til minst 80° C, at blandingens temperatur under tilsetningen holdes mellom 60— 80° C og at blandingen oppvarmes til kokepunktet i løpet av 15—75 min.

3. Fremgangsmåte ifølge påstand 1, karakterisert ved at 75—90 % av den oppvarmede titansulfat-jernsulfatopp-løsning settes til vann oppvarmet til minst 80° C, at blandingen kokes i ca. 10—150 min. og at de øvrige 10—25 % av titansulfat-jernsulfatoppløsningen derpå tilsettes til den kokende blanding.

4. Fremgangsmåte ifølge påstand 1, karakterisert ved at en vandig suspensjon, eventuelt inneholdende separat fremstilte kim, settes til titansulfat-jern-sulfatoppløsningen og at blandingen oppvarmes til kokepunktet i løpet av 15—75 min.