NO166548B - Fremgangsmaate ved bygging av hus og andre bygninger. - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår en fremgangsmåte for bygging av hus og andre bygninger av elementer i form av blokkformede byggesteiner, gulvelementer, dekker, vindusrammer, overliggere, himlingsutstyr, takutsmykninger og lignende,

idet elementene for å danne en solid enhet forbindes med hverandre uten anvendelse av mørtel eller bindemiddel.

Sammenføyningen av byggeblokker, vindusrammer, overliggere og lignende elementer med mørtel eller bindemiddel er en kostbar og tidkrevende fremgangsmåte.

Et formål med oppfinnelsen er å unngå denne ulempe,

og for dette formål utføres forbindelsen mellom minst en del slike bygge elementer ved hjelp av horisontale skjøtelister som strekker seg over lengden av flere elementer, såvel som vertikale skjøtelister, idet både de horisontale og vertikale skjøte-lister er innrettet for å føres inn i spor i enkelte av byggeelementene .

En viktig fordel ved oppfinnelsens fremgangsmåte

for bygging er at krymping tas opp av de vertikale skjøte-lister mellom byggeelementene og at tetningen er fullstendig bibeholdt.

Vesentlige trekk ved fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen er at de blokkformede byggesteiner i de fire skjøteplan er utstyrt med jevne sammenhengende langsgående spor, slik at det ved stabling av byggesteinene ved siden av og på hverandre og i hvert horisontalt sammenføyningsplan for alle steiner i ett lag dannes et jevnt skjøtespor som strekker seg mellom lagene av byggesteiner såvel som mellom det første lag steiner og gulvene i den nederste etasje og de øvre etasjer. Det horisontale skjøtespor mellom det første lag steiner og gulvene består av et enkelt langsgående spor, mens det horisontale skjøtespor mellom byggesteinene består av to overfor hverandre liggende langsgående spor. Disse to horisontale skjøtespor vil bli betegnet som et enkelt henholds-

vis et dobbelt horisontalt skjøtespor. I de vertikale skjøte-plan mellom byggesteinene er der skjøtespor som også er dobbelte. Forbindende elementer legges i de enkle eller dobbelte horisontale skjøtespor, hvilke forbindende elementer er lister eller strimler og strekker seg langs flere byggesteiner, idet hvert horisontale forbindende element samvirker med

flere listeformede forbindende elementer anbragt i hvert vertikalt skjøtespor.

De horisontale forbindende lister som skal anvendes

i sporene i steiner på et gulv kalles gulvlister og de horisontale forbindende lister som skal anvendes i de to horisontale skjøtespor i to lag steiner, betegnes horisontale skjøtelister eller sammenføyningslister. De vertikale forbindende lister som skal anbringes i de vertikale skjøte-spor betegnes vertikale skjøtelister eller forbindende lister .

For å frembringe en stiv binding mellom byggeelementene uten tilleggsorganer, er det foretrukket at de horisontale skjøtelister ved sin øvre og nedre side og de vertikale skjøtelister ved begge- ender har et slikt tverrsnitt at de under bruk kan holde hverandre ved hjelp av en klemme-eller sneppvirkning.

Til sammenføyning av de blokkformede byggesteiner med gulv kan benyttes gulvlister som strekker seg over lengden av flere byggesteiner og som omfatter en lang plate eller flens som skal forbindes med et gulv, og en horisontal skjøte-list som er i ett stykke med nevnte plate eller flens og skal legges i et horisontalt skjøtespor.

En mindre stiv binding kan oppnås med ganske enkle lister når de horisontale og vertikale skjøtelister har en slik tverrsnittsform at de under bruk kontakter hverandre i de horisontale og vertikale skjøter.

I dette tilfelle blir bindingen mellom byggeelementene gjort mer solid ved å forsyne den ytre flate av ytterveggene med et lag mørtel.

Mørtellaget kan; forsterkes med fiberformet, filmfor-met eller nettformet materiale.

De horisontale skjøtelister, gulvlistene og de vertikale skjøtelister er fortrinnsvis laget av plast.

For å unngå unødvendig tilpasningsarbeide ved sammen-føyningen av vindusrammer med byggesteiner er høyden av vindusrammene fortrinnsvis et multiplum av høyden av de blokkformede steiner, mens bredden av vindusrammene fortrinnsvis er et multiplum av halve lengden av de blokkformede steiner.

Når byggemetoden ifølge foreliggende oppfinnelse anvendes for bygging av et hus eller en bygning med hellende tak, kan det anvendes sammenføyningslister forankret i den hellende kant av den øvre frontside og laget av metall, hvilke lister er slik laget at en overhengende del og en takrenne kan festes til disse.

I en bygning med et flatt tak kan prinsippet ifølge foreliggende oppfinnelse anvendes på grunn av det faktum at forbindelsen mellom takutsmykningen og de blokkformede byggesteiner som danner rammen for et flatt tak, fremkommer ved anvendelsen av sammenføyningselementer formet som avlange lister for takutsmykning, hvilke strekker seg langs flere byggesteiner og dekker oversiden av byggesteinene helt og omfatter ved den nedre side et fremspring som strekker seg langs hele lengden av samme, hvilket fremspring har en slik dimensjon at det passer godt inn i det horisontale skjøte-spor i den øverste rekke byggesteiner og har en slik tverrsnittsform at de listeformede sammenføyningselementer kan samvirke ved sneppvirkning med de vertikale skjøtelister anbragt i skjøtesporet for disse byggesteiner for å bli fast-holdt av skjøtelistene.

Til forbindelse av terskler, underkarmer og vindus-poster eller dørrammer til vegger og gulv kan et spor lages i disse terskler og liknende byggeelementer, og en sammenføynings-list kan innføres i disse spor såvel som i de horisontale og vertikale skjøtespor i byggesteiner som grenser inntil vin-duet eller dørrammen.

Oppfinnelsen vil bedre forstås under henvisning til tegningene og den etterfølgende beskrivelse av foretrukne ut-førelser, idet fig. 1, 2 og 3 viser et tverrsnitt av noen utførelser av horisontale skjøtelister som skal anvendes under bygging i samsvar med oppfinnelsens fremgangsmåte, fig. 4 viser i perspektiv noen utførelser av vertikale skjøtelister for anvendelse tilpasset fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen, fig. 5, 6 og 7 viser et tverrsnitt av noen utførelser av gulvlister, fig. 8 viser sammenføyningen av et gulv i nederste etasje og en vegg på dette, fig. 9 viser sammenføyningen av et øvre gulv og en inner- eller yttervegg, fig. 10 - 12 viser forbindelsen av vindusrammer i en vegg bygget i samsvar med oppfinnelsen, fig. 13 viser hvordan takplater forbindes med de øvre frontsider av et bygg reist i samsvar med oppfinnelsen, fig. 14 viser hvordan et. flatt tak og en yttervegg forbindes i et system tilpasset oppfinnelsen, fig. 15 og 16 viser i tverrsnitt og i oppriss en overdekningskonstruksjon som anvendes i et byggesystemi tilpasset oppfinnelsen, og fig. 17 og 18 viser et antall former for den øvre del av en frontvegg for å vise den universelle anvendelighet av oppfinnelsens fremgangsmåte med tilpasset", byggesystem.

På fig. 8 - 16- er en blokkformet byggestein av gassbetong betegnet med 20', et betonggulv med 21 og et gassbetonggulv med 22.

Tverrsnittsformen av den horisontale skjøtelist som skal legges i det dobbelte horisontale skjøtespor mellom byggesteinene, kan være forskjellig. Som eksempler er på

fig. 1a, 1b og 2 vist noen tverrsnitt med egnet form for disse horisontale skjøtelister.

De horisontale skjøtelister vist på fig. 1 og 2 er åpne i over- .og underkant slik at de i det kanalformede rom som dannes, her betegnet med 1, kan oppta endene av de vertikale skjøtelister. I utførelsen på fig. 1 har de oppover-

og nedoverrettede flenser som avgrenser de respektive rom i enden klemmeelementer 2 i form av mothaker. I utførelsen på fig. 2 holdes endene av de vertikale skjøtelister bare ved friksjon.

Gulvlistene som sørger for sammenføyning av vegger og gulv, er festet med stifter eller skruer øverst på gulv-elementenes sider, særlig gjelder dette gassbetonggulv for første etasje og øvre etasjer. Sammenføyningen skjer på det sted hvor ytter- og innerveggene skal bygges.

Fig 5, 6 og 7 viser tverrsnitt av gulvlister for sam-menføyning av vegger og; gulv. De viste lister har en bunn-plate som forbindes med' gulvet og en horisontal skjøtelist 3 parallell med bunnlisten og i ett stykke med denne. Den horisontale skjøtelist 3 har form av en seksjon av en halv-part av den horisontale, skjøtelist som anvendes til sammen-føyning av byggesteinene. Bredden av bunnplaten for hver gulvlist vist på fig. 5-, 6 og 7 er omkring 19 cm, denne bredde kan imidlertid være mindre eller større avhengig av de anvendte blokkformede byggesteiner. Den horisontale skjøte-list har tykkelse og en høyde tilsvarende dimensjonene av det langsgående spor i byggesteinene, slik at denne list fortrinnsvis passer godt. For spikring av listen til gulvet har bunnplaten et antall huller antydet med 4 på fig. 5, 6 og 7.

Videre inkluderer bunnplaten for gulvlisten på sin underside noen tynne, omkring 1 mm høye langsgående ribber parallelle med listens lengderetning. Disse ribber er betegnet med 5 på tverrsnittene på fig. 5, 6 og 7. Hovedformålet med de tynne langsgående ribber er å øke friksjonen betydelig mellom undersiden av en vegg og et gulv eller dekke som veggen hviler på.

De vertikale skjøtelister har et slikt tverrsnitt at de fortrinnsvis passer godt i de langsgående spor i de horisontale skjøtelister og gulvlistene, hvilke langsgående spor er betegnet med 1 på fig. 1a, 1b, 2, 5 og 6.

Det er flere muligheter for å få en god forbindelse mellom de blokkformede byggesteiner og gulvet, såsom betong-gulvene i første etasje og de øvre etasjer ved hjelp av gulvlister, horisontale skjøtelister og vertikale skjøtelis-ter.

For dette formål kan de horisontale skjøtelister og gulvlistene ha inngrep med de vertikale skjøtelister

i en såkalt not og fjær skjøt. I den enkleste utførelse av en slik forbindelse har de tire typer av lister et tverrsnitt som antydet på fig. 2, 6 og 4b.

De horisontale og vertikale lister har fortrinnsvis et slikt tverrsnitt at disse lister holder hverandre med sneppvirkning. For dette formål er de langsgående spor i de horisontale skjøtelister og gulvlistene forsynt på innersiden med holdeelementer 2 som med sneppvirkning kan samvirke med komplementært utformede elementer i begge ender av de vertikale skjøtelister. Disse holdeelementer har fortrinnsvis tannform, f.eks. form av haitenner. De horisontale og vertikale skjøtelister kan også være forsynt med andre komplementært utformede fremspring som holder hverandre med sneppvirkning.

På fig. 4a er vist et eksempel på en vertikal skjøte-list utstyrt med holdeelementer som kan samvirke ved sneppvirkning med horisontale skjøtelister og gulvlister med f.eks. den tverrsnittsform som er vist på fig. 1a, 1b og 5.

Ved den siste fremgangsmåte for samvirke mellom de horisontale skjøtelister eller gulvlister og de vertikale skjøtelister oppnås erv meget solid binding mellom byggesteinene i en vegg og gulvet. Ikke desto mindre bibeholder denne vegg en viss mindre fleksibilitet. Denne utførelse av det nye byggesystem er ypperlig egnet for de områder av jordkloden hvor jordskjelv må tas' med i betraktning.

I samsvar med: en annen utførelse av byggesystemet tilpasset oppfinnelsen Kran en praktisk tilstrekkelig stiv binding mellom gulvet i første etasje og de øvre etasjer og byggestenene såvel som mellom byggestenene innbyrdes oppnås ved anbringelse av avlange strimmelformede forbindelseselementer i de horisontale skjøtespor såvel som i de vertikale skjøtespor, idet disse strimmelformede forbindende elementer har en enkel form. Tverrsnitt av horisontale skjøtelister og gulvlister av denne art er vist på fig. 3a og 7 og et eksempel på en vertikal skjøtelist som hører til dette system, er vist på fig. 4c.

For å få en stiv binding mellom de deler som skal forbindes i denne utførelse, er det viktig at de horisontale skjøtelister og gulvlistene såvel som de vertikale skjøte-lister passer godt i de horisontale skjøtespor hhv. i de vertikale skjøtespor,. mens det er ytterligere viktig at oversiden og undersiden av de vertikale skjøtelister er i kontakt med de horisontale skjøtelister og gulvlistene.

Fig. 8 og 9 viser snitt av forbindelsen mellom en yttervegg hhv. innervegg med gulvet i første etasje hhv. et gulv i,en øvre etasje..

Gulvlisten 6a på fig. 8 er spikret til betonggulvet i første etasje ved hjelp av spesielle spiker for betong. Gulvlisten 6a på fig. 9 er forankret til gassbetonggulvet i den høyere etasje ved hjelp av spiker 7 som er spesielle for gassbetong. Gulvet 6b på fig. 9 er lagt i det enkelte horisontale skjøtespor i et øvre lag av byggestein. Gassbetonggulvet i den høyere etasje vil hvile på disse.

Gulvlistene vist på fig. 8 og 9 er egnet for samvirke med vertikale skjøtelister av den art som er vist på fig. 4a. Gulvlister i samsvar med fig. 6 og 7 anvendes i kombinasjon med de vertikale skjøtelister av den type som er vist på

fig. 4a hhv. 4c.

Ifølge en annen utførelse av det nye byggesystem tilpasset foreliggende oppfinnelse oppnås den stive binding av de blokkformede byggesteiner til gulvene i første etasje og de øvre etasjer og av byggesteinene innbyrdes ved innføring av strimmelformede forbindende elementer som strekker seg langs flere byggesteiner inn i de enkle eller dobbelte horisontale skjøtespor og deretter påføring av et lag mørtel på ett eller fortrinnsvis begge veggens plan. Anvendelsen av et lag mørtel på ett eller begge plan er normalt ikke nødvendig for innervegger, utover at innerveggene gjerne på kjent måte påføres f.eks. et pussmørtellag som ferdigbehandling.

Selv om det er tilstrekkelig for denne utførelse at det anordnes et jevnt langsgående spor bare i de to horisontale kontaktplan for hvert byggesystem,1 anbefales å ut-føre et slikt langsgående spor også i de to vertikale skjøte-plan for hvert byggesystem. I dette tilfelle kan vertikale skjøtelister føres inn i de vertikale skjøtespor hvis ønsket, hvilke lister kontakter de horisontale skjøtelister ved deres overside og underside, slik at veggen får en bedre lyd- og varmeisolering, mens det i tilfelle av sprekker i mørtellaget opprettholdes en tilstrekkelig tetning. Ved dessuten å anbringe de vertikale skjøtelister under bygge-arbeidene, unngås trekk gjennom fugene mellom byggesteinene.

De horisontale skjøtelister, gulvlistene og de vertikale skjøtelister kan ha den form som er vist på fig. 3a, 7 hhv.

4c, hvor de ikke griper inni hverandre.

Hovedfunksjonen av de horisontale skjøtelister og gulvlistene i denne utførelse er orienteringen av byggesteinene i forhold til gulvene såvel som i forhold til hverandre for å gi disse den ønskede posisjon. En annen funksjon er å motvike skjærkraften i en retning normalt på vegg-planet. Funksjonen av mørtellaget på den ene eller begge sider av veggen er å tette og motvirke bøyespenningene i veggen.

I denne utførelse av det nye byggesystem kan anvendes mørteltyper basert på mineralske bindemidler, såsom Portlandsement, kalksement og gipssement. Det er imidlertid foretrukket å anvende harpiksmørtel som er en mørtel basert på organisk bindemiddel av naturlig og/eller syntetisk art, såsom kautsjuk, bitumen, polyvinylacetat, polyacrylat og lignende. De sistnevnte stoffer kan være gittere eller nett som inkluderer tilsetninger anvendelige for puss og eventuelt blandet med fargestoffer, imidlertid kan de også påføres i form av tørt pulver eller korn som lar seg dispergere i vann. Hvis ønsket kan det mørtellag som skal påføres, være for-sterket med fibre, filmmaterialer eller nettformede materia-ler. Det kan også for samme formål anvendes duk såsom seks-kantet nett. Harpiksmørtler kan dessuten i tillegg omfatte mineralske bindemidler.

Avhengig av de spesifikke egenskaper kan veggens styrke påvirkes ved' valget av harpiksmørtel eventuelt i kombinasjon med tykkelsen av harpiksmørtellaget. Ved et egnet valg av harpiksmørtel kan en lagtykkelse på omkring 3 - 6 mm være tilstrekkelig.

De spor som skal innføres i de blokkformede byggesteiner har fortrinnsvis tverrsnittsform som et smalt rektangel, og dimensjonene kan variere, opp til f.eks. 0,8 cm bredde og 2 cm dybde. Imidlertid kan bredden av de langsgående spor være mindre eller større enn 0,8 cm og dypere eller mindre dype enn 2 cm. Vanligvis anordnes de langsgående spor i den midtre del av kontaktplatene for byggesteinene, men dette er ikke nødvendig. Det kan være effektivt å velge anbringelsen av sporene eksentrisk avhengig av forventet kraftfordeling i den ferdige vegg.

Formen av de strimmelformede forbindende elementer kan være elementær, dvs. ha formen av et smalt rektangel i tverrsnitt. Som allerede forklart, kan dimensjonene av rek-tanglet være forskjellig avhengig av utførelsen av det nye byggesystem.

Lengden av de horisontale skjøtelister og gulvlistene må være slik at de strekker seg langs minst to og fortrinnsvis minst fem blokkformede byggesteiner. En praktisk egnet lengde av disse lister er 6 m. Hvis byggesteinene har en lengde på ca.0,5 m, kan en slik list strekke seg langs lengden av tolv steiner. Det foretrekkes at tykkelsen av listene og bredden av sporene tilpasses hverandre, slik at listene passer inn i sporene. Følgelig vil friksjonen mellom listene og sporveggene bidra til styrken av bindingen av steinene som stables på hverandre.

Friksjonen kan selvsagt påvirkes ved å øke høyden av de horisontale skjøtespor og/eller formen av den horisontale skjøtelist som skal føres inn i sporet. Videre kan friksjonen mellom den horisontale skjøtelist og det horisontale skjøte-spor økes ved å forsyne listen med sagtannformede hakk som antydet på fig. 3b. Høyden av de forbindende elementer og av de langsgående spor kan velges slik at sporkanalene mellom lagene ved stabling av byggesteinene i det vesentlige helt blir fylt av listene. For å øke stivheten av bindingen mellom byggesteinene er det foretrukket å velge material-tykkelsen av de samvirkende deler av de strimmelformede forbindende elementer slik at de horisontale og vertikale forbindende elementer klemmes mot hverandre med en viss spen-ning.

En fast binding mellom ytterveggene som støter mot hverandre i et hjørne, såvel som mellom en yttervegg og en innervegg er enkelt oppnådd ved å utføre et ytterligere langsgående spor i byggesteinene nødvendig for denne forbindelse, idet dette ytterligere spor strekker seg parallelt med et vertikalt skjøteplan i en avstand fra dette lik halvparten av bredden av byggesteinene.

Det er videre viktig for en hurtig og effektiv bygging at tykkelsen av de øvre etasjegulv fortrinnsvis er slik at denne tykkelse sammen med tykkelsen av gulvlistene på undersiden og oversiden av nevnte gulv er lik høyden av de anvendte byggesteiner.

En fast forbindelse mellom rammene for vinduer og dører og veggene og gulvet oppnås med samme horisontale skjøte-lister, gulvlister og vertikale skjøtelister som anvendes til forbindelse mellom byggesteinene innbyrdes og til forbindelse mellom byggesteinene og gulvene. For dette formål er langsgående spor utført i de rammesider som støter til byggesteinene, og disse rammespor har samme bredde og fortrinnsvis også samme

dybde som sporene i steinene.

Det er fordelaktig under byggingen hvis høyden av rammene er et multiplum av høyden av byggesteinene og bredden av rammene er et multiplum av halve lengden av byggesteinene .

Forbindelsen mellom underkarmene, rammedelene og veggene er vist på fig;. 10 - 12 som viser et tverrsnitt av en øvre vinduskarm og en nedre vinduskarm såvel som et snitt av en rammestolpe i veggen. Til forsterkning av forbindelsen mellom en rammestolpe og veggen kan det langsgående spor i rammen gjøres dypere hvis ønsket, enten stedlig eller langs hele lengden, slik at de horisontale skjøtelister ganske enkelt kan låses i rammen. Den dypere utførelse av sporet og låsingen er antydet på fig. 11 med en brutt linje 8.

Forbindelsen av takplater som skal anvendes for pane-ling av taket til de parallelle øvre frontvegger av ytter-

og innerveggene oppnås også ved avlange listformede forbindelseselementer som strekker seg langs flere byggesteiner. Disse elementer er fortrinnsvis laget av stål og dens lengde tilsvarer lengden av den hellende side av den øvre front. Disse stållister kan være utstyrt med stålbolter 9 vinkel-rett på planet for listene og har en jevn avstand avhengig av bredden av takplatene.

Fig. 13a viser et snitt av en forbindende list 11 av stål, idet bredden og tykkelsen er f.eks. 80 x 5 mm. Oversiden av stållisten utstyrt med en rund åpning, og den øvre bolt 9 festet i en triangulær toppdel 10 av betong ved toppen av fronten strekker seg gjennom denne runde åpning. En toppdel av betong er ved sin bunnside forsynt med et langsgående spor i likhet med sporet i byggesteinene,og denne toppdel er fast forbundet med toppen av fronten ved hjelp av en horisontal skjøtelist i kombinasjon med en vertikal skjøtelist. Stållisten 11 er festet på den hellende side av den øverste

front f.eks. ved hjelp av spiker. Takplatene 12 (se fig. 13b) utstyrt med huller, fortrinnsvis avlange huller, legges over boltene 9 med lengderetningen av platene parallell med toppen av taket, og disse takplater festes med en etterfølgende plate. På denne måte blir de nødvendige sporplater samtidig forbundet med fronttoppene og med hverandre.

Takkledningen laget av plater på denne måte kan dek-kes på kjent måte, f.eks. med takstein. Hvis ønsket kan stål-listene være båret slik at de også kan tjene til forbindelse av en overhengende del og av takrenner som antydet ved 13 på fig. 13a. Det foretrekkes takrenner av jern belagt med sink og tilstrekkelig sterke til å kunne festes mellom bærerne.

Fig. 13a viser en slik konstruksjon.

I tilfelle av flate tak oppnås tetningen eller forseg-lingen av de opprettstående kanter ved hjelp av såkalte takutsmykninger. En fast binding mellom takutsmykningene og veggene oppnås i samsvar med det nye byggesystemet ved anvendelsen av avlange strimmelformede forbindelseselementer som strekker seg langs flere byggesteiner. Den horisontale skjøtelist 15 for et takutstyrselement 14 fortrinnsvis av plast, blir derfor anbragt i det horisontale skjøtespor i den øvre rekke blokkformede byggesteiner som omgir det flate tak og blir fortrinnsvis avsaget ved innersiden for å danne et skrått plan. Den horisontale list 15 som danner en del med takutstyret 14, er fast forankret på veggen under sneppvirkning med de vertikale skjøtelister anbragt i de vertikale skjøtespor. Som en følge av dette har oversiden av veggen en vannfast lukking.

Takutstyret 14 er fortrinnsvis forbundet med side-veggen ved hjelp av braketter 16 av rustfritt stål.

Som et eksempel er på fig. 14a vist et flatt tak laget av gassbetongplater 17. Ved anvendelsen av et horisontalt skjøtespor i byggesteinene er imidlertid også andre konstruk-sjoner av et flatt tak mulige som det vil fremgå av fig. 14b som viser forbindelsen mellom en yttervegg og et flatt tak laget av et vanlig system av bindebjelker og bjelkelag 18 med takkledning.

De strimmelformede forbindende elementer i byggesystemet tilpasset oppfinnelsen kan være laget av et hvilket som helst egnet materiale. Det er effektivt å velge et plastmateriale fordi gjenstander kan lages av slikt materiale ved ekstrudering. Dette stemmer særlig for strimmelformede forbindelseselementer som anvendes til forbindelse av byggesteiner innbyrdes såvel som til forbindelse av byggesteiner med gulv og rammer.

Dé blokkformede steiner som anvendes i det nye byggesystem er f.eks. gassbetongblokker, gipsblokker eller blokker av sand og kalk. Da dette materiale ikke brennes, kan det lett forsynes med spor og det har stor dimensjonal stabili-tet. Byggesteinene kan være laget i forskjellige dimensjoner, f.eks. i dimensjonene 50 x 25 x 25 cm eller 40 x 20 x 20 cm.

Byggesystemet tilpasset foreliggende oppfinnelse har et antall fordeler som gjør bygging lettere og følgelig hur-tigere. En viktig fordel ved byggesystemet tilpasset oppfinnelsen er at de vertikale skjøter mellom steinene innbyrdes og mellom steinene og rammene i virkeligheten danner et tilsvarende antall ekspansjonsskjøter, slik at krymping kan opptas uten sprekker, og selv i bygninger med meget lange vegger er ikke noen separate forholdsregler nødvendig for opptak av krymping.. Dessuten kan gitteret for ventilasjon og for et varmluft-oppvarmingssystem være festet på forhånd i de blokkformede byggesteiner slik at disse gittere ganske enkelt monteres under byggingen. En sanitær-blokkenhet på innersiden og utstyrt med sisterne og vannledninger kan monteres på omtrent samme måte i veggen i et baderom ved hjelp av horisontale og vertikale skjøtelister hvis denne sanitærenhet inkluderer de samme langsgående spor som byggesteinene og hvis denne blokk har tilsvarende dimensjoner.

I tilfelle av store spennvidder for bærere, f.eks. brede vindusrammer, kan også avlange vinkelprofiler laget av stål og som strekker seg langs flere byggesteiner anvendes. En flens av vinkelprofilet er på sin ytterside forsynt med en langsgående ribbe 19 med dimensjoner (bredde og høyde) som for de langsgående spor i byggesteinene.

Ved anbringelse av vinkelprofilet med den langsgående ribbe 19 i det horisontale skjøtespor for det angjeldende lag av byggesteiner eller i det langsgående spor i den øvre vinduskarm 25 som skal overbygges, og i det langsgående spor i de tilgrensende byggesteiner, kan dette profil ganske enkelt forankres i veggen slik at anvendelsen av betongdekning er overflødig.

Denne mulighet for det nye byggesystem er vist på f ig. 15 og 16.

Fig. 15 viser et tverrsnitt av en overdekning 26 tilpasset oppfinnelsens fremgangsmåte. Overdekningen er L-formet og den horisontale flens er forsynt med en ribbe 19 som passer inn i sporet i byggesteinene. En slik overdekning anbringes i veggen fortrinnsvis i høyde med et øvre gulv. Hvis ønsket kan overdekningen være U-formet, idet begge flenser ligger horisontalt slik at gulvet opptas i U-formen. I dette tilfelle kan begge flenser ved sin ytterside være forsynt med en ribbe.

Imidlertid kan også andre konvensjonelle overdek-ningsformer anvendes i byggesystemet tilpasset oppfinnelsen, såsom overdekninger av gassbetong. Slike overdekninger er f.eks. forsynt med langsgående spor som kan samvirke med sporene i de andre byggeelementer ved hjelp av lister.

En meget viktig fordel som oppnås ved anvendelsen av de horisontale og særlig de vertikale forbindende lister i det nye byggesystem, er at veggene i tilfelle av krymping som en følge av herdningen av de blokkformede byggesteiner bibeholder en utmerket tetning og forsegling.

En annen fordel ved det nye byggesystem er at under byggingen av et hus er det ikke påkrevet med noen veggbin-dere, hulrombindere eller rammebindere.

Med hensyn til formen av frontene har det nye byggesystem en stor fleksibilitet (sammenlign fig. 17 og 18). Videre er der ikke noe eller hovedsakelig ikke noe material-tap.

I det ovenfor beskrevne nye byggesystem tilpasset foreliggende oppfinnelse er beskrevet bygging av et bolighus, men systemet er også egnet for bygging av maskinverksteder, skur, låver, skoler o.l. tilleggsbygninger.

Fig. 17 viser videre formen av et saltak med takvinkel på 45°, et mansardtak og et såkalt 45° A-tak. Fig.18 viser til slutt gavlformen for et saltak med liten takvinkel, et saltak med stor takvinkel og et saltak hvis mønehøyde tilsvarer to steinhøyder.

Claims (5)

1. Fremgangsmåte for bygging av hus og andre bygninger ved hjelp av byggeelementer såsom blokkformede byggesteiner, dekker, rammer for vinduer og dører, overliggende elementer og tak- og himlingsutstyr, idet bygningselementene forbindes med hverandre slik at det dannes en fast forbundet enhet uten anvendelse av mørtel eller bindemiddel mellom tilstøtende elementer, og hvor forbindelsen mellom minst en del av bygningselementene utføres ved hjelp av horisontale skjøtelister som strekker seg over lengden av flere elementer, såvel som vertikale skjøtelister, idet både: de horisontale og vertikale skjøtelis-ter er innrettet for å føres inn i spor i enkelte av byggeelementene, KARAKTERISERT VED at de horisontale skjøtelister på over- og/eller undersiden eller på sidene har en langsgående forlenget del, mens de vertikale skjøtelister ved begge endene har en del som er komplementær til de horisontale skjøtelisters forlengede del, og at disse forlengede deler både på de horisontale og de vertikale skjøtelister er ombyttbare slik at det dannes en klem- eller sneppforbindelse for sammenføyning av de horisontale med de vertikale skjøtelister.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, KARAKTERISERT VED at de blokkformede byggeelementer forbindes med dekkene ved hjelp av gulvlister som strekker seg over lengden av flere elementer og omfatter en lang plate for forbindelse med ett dekke og en horisontal skjøtelist innrettet for innføring i et horisontalt skjøtespor for sammen med platen å danne en enhet.

3. Fremgangsmåte ifølge krav 1 eller 2, KARAKTERISERT VED at de horisontale og de vertikale skjøtelister samt gulvlistene er laget av plast.

4. Fremgangsmåte ifølge krav 1, 2 eller 3, KARAKTERISERT VED at de horisontale og de vertikale skjøtelis-ter har et slikt tverrsnitt at de ved bruk er i kontakt med hverandre i de horisontale og vertikale skjøtespor.

5. Fremgangsmåte ifølge krav 4, KARAKTERISERT VED at det ytre plan av de oppbyggede yttervegger forsynes med et lag mørtel.