NO167723B

NO167723B - Slitebane for pneumatiske dekk, spesielt for vinterfoere og dekk utstyrt med slik slitebane.

Info

Publication number: NO167723B
Application number: NO900122A
Authority: NO
Inventors: Alain Lagnier
Original assignee: Michelin & Cie
Priority date: 1989-01-10
Filing date: 1990-01-10
Publication date: 1991-08-26
Also published as: FI89339B; JP2726133B2; FI89339C; NO167723C; CA2007453A1; DE69000975D1; NO900122D0; FI900131L; DE69000975T2; KR900011612A; DK0378090T3; US4994126A; KR0134369B1; AU4780990A; JPH02227306A; EP0378090B1; FI900131A0; AU632081B2; CA2007453C; ES2039956T3

Description

Fremgangsmåte for fremstilling av et elasto-

merholdig polymerpulver som ikke klumper seg

under lagring.

Oppfinnelsen vedrører en fremgangsmåte for fremstilling av et ikke klebende pulver fra en lateks (vandig dispersjon) av faste produkter som inneholder elastomerer, og produkter fremstilt ved hjelp av fremgangsmåten.

Med "elastomer" skal her forstås etylen/vinylacetat-kopolymerer, inneholdende 45-95 vektprosent vinylacetat, og dess-uten polybutadiener, kopolymerer av butadien med en eller flere andre monomerer, såsom styren, akrylnitril og metylmetakrylat, og polymerer av substituerte butadiener såsom polyisopren og kloro-pren(neopren).

Disse elastomerer er tilgjengelige i lateksform. For visse anvendelser kan lateksene brukes som sådanne. For andre anvendelser er det imidlertid nødvendig å isolere det faste produkt. I dette tilfelle møter man store problemer. Når nemlig lateksen koaguleres, f.eks. ved tilsetning av en elektrolytt, bunnfeller elastomeren og danner masser som klumper seg sammen når man av-bryter omrøringen fer å skille produktet fra den vandige fase, eller når man tørker det etter separering og vasking.

For visse anvendelser er det meget fordelaktig å kunne disponere over blandinger av elastomerer og en annen polymer.

Ved enkel blanding av de faste polymerer fås i de fleste tilfeller blandinger som vanskelig gelerer, og som etter gelering er heterogene, fordi geleringen har vært ufullstendig. Bearbeidelsen av disse blandinger gir artikler som ikke er gjennomsiktige, og som har dårlige mekaniske egenskaper.

For å oppnå homogene materialer kan man blande polymer-latekser og koagulere den resulterende blandingslateks. Også i dette tilfelle møter man imidlertid visse vanskeligheter når mengden av elastomeren er forholdsvis stor. Det koagulerte produkt agglomererer nemlig til en masse under avvanningen, tørkingen eller iallfall under lagringen.

Fra US-PS 1 814 420 er det kjent å dispergere tilset-ningsstoffer meget jevnt i gummi ved å dispergere dem i lateksen før denne koaguleres. Det er altså kjent å belegge dispergerte partikler ved koagulering. Foreliggende oppfinnelse vedrører imidlertid ikke en belegningsfremgangsmåte, men snarere en koa-gulerings- og separerings fremgangsmåte.

Ifølge NO-PS 121 378 bringes en polymer til å avsette seg på dispergerte partikler. Ved at man samtidig tilsetter et findelt silikatpulver, særlig talkum, oppnår man å nedsette pro-duktets tendens til agglomerering.

I henhold til oppfinnelsen tilveiebringes en fremgangsmåte for fremstilling av et elastomerholdig polymerpulver som ik-ke klumper seg under lagring, hvorved man i det samme koagula-sjonsmediun koagulerer en første lateks hvis faststoffmateriale inneholder ira 30 til 100 vektprosent elastomer, idet resten av f aststof f me terialet utgjøres av ikke-elastomer polymer,, og en annen lateks av en hård polymer utvalgt fra den gruppen som består av polyvinylklorid, polystyren og polymetylmetakrylat, i en mengde som er tilstrekkelig til å skaffe 0,5-25 vekt%, basert på vekten av faststoffmaterialet i den første lateks, av nevnte hårde polymer, karakterisert ved at man først innfører den første lateks i koagulasjonsmediet under omrøring, og så innfører den annen lateks under omrøring av koagulatet som har dannet seg, "hvorved polymeren av den annen lateks vil avsette seg som et ikke-klebende belegg på partiklene i den første lateks.

I visse tilfeller kan det altså være tilstrekkelig å bruke 0,5 vekt% av hård polymer, beregnet på vekten av den faste harpiks som finnes i den opprinnelige lateks. I andre tilfeller kan det være nødvendig å bruke inntil 25 vekt% av hård polymer. Vanligvis er det tilstrekkelig å bruke 5 vekt%.

Den hårde polymer velges altså fra gruppen bestående av polyvinylklorid, polystyren og polymetylmetakrylat.

Blant de elastomerer som kan oppnås i form av et ikke klebende, fint pulver ved hjelp av fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen, er som før nevnt kopolymerer av etylen og vinylacetat

(EVA).

Hva angår kopolymerer som inneholder mindre enn 45, eller mer enn 95 vekt% vinylacetat, er fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen overflødig.En vanlig koaguleringsprosess tillater nemlig å oppnå, uten vanskelighet, et fast produkt i form av et tørrpul-ver som ikke agglomererer.

Ved hjelp av fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen behandles som sagt latekser, inneholdende fra 30 til 100 vekt% elastomer i sitt faststoff.

For latekser hvis faststoff inneholder mindre enn 30 vekt% elastomer, er fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen likeledes overflødig, da man kan oppnå det ønskede resultat ved helt enkelt å koagulere lateksen.

Når konsentrasjonen av elastomeren er større enn 30 vekt%, er en vanlig koaguleringsprosess ikke tilstrekkelig, da det koagulerte produkt som sagt vil agglomerere.

Når konsentrasjonen av kopolymeren er 40 til 50 %, inn-trer agglomerering ved tørkingj og når konsentrasjonen av kopolymeren er over 50 %, agglomererer de koagulerte partikler til et klebende produkt allerede under avvanningen.

De ifølge fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen fremstilte pulvere kan lett innføres i andre harpikser for å .forbedre deres egenskaper, særlig deres slagfasthet. Man kan således tilsette dem til polyvinylklorid, til vinylklorid-kopolymerer, til etter-klorert polyvinylklorid, til polystyren osv. Det oppnås således lett gelerende pulvere som har en tilstrekkelig homogenitet og som

lett kan bearbeides.

Fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen gir også visse faste produkter som kan brukes som sådanne. således vil de produkter som består av 40 til 60 vekt% av EVA med 45 til 95 % acetat, og av 60 til 40 vekt% av polyvinylklorid, lett gelere og gi et homo-gent produkt som er analogt med en myknet polymer.

Det foretrekkes vanligvis ikke å avbryte omrøringen mel-lom første og annet trinn av koaguleringen. Ved annet trinn er det ikke absolutt nødvendig å tilsette' en ny mengde av den koagulerende oppløsning, og man kan ganske enkelt helle lateksen av den hårde polymer ned i reaksjonskaret.

Eksemplene 1,7,10,11,12,13,22,23,26,29,30,33,35,37,39

er sammenligningseksempler. Eksemplene 2,3,4,5,6,8,9,14,15,16, 17,18,19,20,21,24,25,27,28,31,32,34,36,38,40 illustrerer fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen.

I eksemplene 1-22 er koagulasjonene utført i et 3-liters beger, utstyrt med en rører og neddyppet til 3/4 i et termostat-

bad. Den koagulerende oppløsning består av 4,4 g Al2 (S04)3.16H20, oppløst i 1334 g vann. I disse eksempler er konsentrasjonen av lateksen som skal koaguleres, 300 g av polymeren pr. kg av lateksen.

I eksemplene 23-40 ble koagulasjonene utført i en behol-

der på 30 liter, utstyrt med en rører. Den koagulerende oppløsning bestod av 80 g Al2(SO^)^.16H20, oppløst i 6667 g vann.

Eksempel 1 ( Sammenligningseksempel)

I den koagulerende oppløsning, omrørt ved romtemperatur, helles en lateks av EVA hvis vinylacetatinnhold er 67 vekt% og K-tall, målt i cykloheksanon ved 20°C, er 90, Ved koaguleringen danner det seg fnugg, og det fås en suspensjon av oppdelt poly-

mer. Når omrøringen avbrytes, samler fnuggene seg opp og kleber til hverandre. Når man søker å avvanne suspensjonen, agglomerer produktet til en masse.

Eksempel 2

I den-koagulerende oppløsning, omrørt ved romtemperatur, helles i det første trinn 633 g, svarende til 190 g fast materiale,

av en lateks av EVA hvis vinylacetatinnhold er 67 vekt% og K-tall, målt i cykloheksanon ved 20°C, er 90. Deretter tilsettes 33 g av en lateks av polyvinylklorid, svarende til 10 g av polymeren. Det fås en suspensjon av fnugg som ikke kleber i det hele tatt. Etter

avvanning forblir produktet pulverformet og kan vaskes uten vanskelighet.

Eksempel 3

I den koagulerende oppløsning, omrørt ved en tempera-

tur på 70°C, helles 633 g av en lateks av EVA hvis acetatinnhold er 47 vekt%, og K-tall, målt i cykloheksanon ved 20°C, er 60.

Lateksen inneholder 190 g EVA. Deretter tilsettes 33 g av en la-

teks av polyvinylklorid, svarende til 10 g PVC.

Det dannes en suspensjon av fnugg som omrøres ved 70°C

i 30 minutter.

Etter avvanning dannes fnugg som ikke kleber til hverand-

re. Produktet lar seg lett vaske og forblir i pulverform.

Eksempel 4

I den koagulerende oppløsning, omrørt ved romtemperatur, helles i første trinn 633 g av en lateks av EVA hvis acetatinnhold er 67 vekt% og K-tall, målt i cykloheksanon ved 20°C, er 90, sva-

rende til 190 g EVA. Størrelsen av de dannete korn øker fra 1 til 5 mm. Det tilsettes deretter 19 g av en lateks av polyvinylklorid, svarende til 5,7 g PVC.

De dannede fnugg kleber ikke. Etter avvanning forblir produktet i pulverform og kan vaskes- uten vanskelighet.

Eksempel 5

Som i eksempel 4 koaguleres til å begynne med 190 g av

det samme EVA. Kornene er 1 - 5 mm. Deretter koaguleres 1,9 g

PVC.

Fnuggene kleber ikke. De kan avvannes og vaskes uten vanskelighet.

Eksempel 6

Det arbeides som i eksempel 5 med det samme EVA, men

mengden av det i annet trinn koagulerte <p>vc begrenses til 0,95 g.

Fnuggene kleber heller ikke nå,og de lar seg avvanne og

vaske uten vanskelighet.

Eksempel 7 ( Sammenligninqseksempel).

Det arbeides som beskrevet i eksempel 5 med det samme

EVA, men i annet trinn koaguleres bare 0,20 g PVC.

I dette tilfelle er de dannede fnugg klebende og danner masser etter avvanning.

Eksempel 8

I den koagulerende oppløsning, omrørt ved romtemperatur, helles i første trinn 633 g av en lateks av EVA hvis vinylacetatinnhold er 93 vekt% og K-tall, målt i cykloheksanon ved 20°C, er 120, svarende til 190 g EVA. Det tilsettes deretter 33 g av én lateks av polystyren, svarende til 10 g av polymeren.

Man får en suspensjon av ikke klebende fnugg. Etter avvanning forblir produktet i pulverform og lar seg vaske uten vanskelighet.

Eksempel 9

Det arbeides under de samme betingelser som i eksempel 8 med det samme EVA, men polystyren erstattes med polymetylmetakrylat.

Resultatene er gunstige.

Eksempel 10 ( Sammenligningseksempel)

I den koagulerende oppløsning, omrørt ved romtemperatur, helles en lateksblanding inneholdende 60 g av EVA hvis acetatinnhold er 67 vekt% og K-tall, målt i cykloheksanon ved 20°C , er 90, og 140 g PVC. Ved kontakt med elektrolytten koagulerer lateksen. Det danner seg en suspensjon av fnugg.

Disse fnugg lar seg lett avvanne, vaske og tørke. Imidlertid agglomererer de etter en forholdsvis kort tid.

Eksempel 11 ( Sammenligningseksempel)

Det arbeides som angitt i eksempel 10, men lateksblandingen som utsettes for koagulering, inneholder 80 g av det samme EVA og 120 g PVC.

De ved koagulering dannede fnugg lar seg lett avvanne, men etter tørkingen danner de masser.

Eksempel 12 ( Sammenligningseksempel)

Det arbeides som i eksempel 10, men lateksblandingen som utsettes for koagulering, inneholder 100 g av det samme EVA og 100 g PVC.

Man får en suspensjon av fnugg som agglomererer til masser under avvanningen og danner et klebende produkt som ikke be-kvemt kan vaskes og tørkes.

Eksempel 13 ( Sammenligningseksempel)

Det arbeides som i de foregående eksempler, men man går

ut fra en lateksblanding som inneholder 50 g av det samme EVA

og 150 g PVC.

Man får en suspensjon av fnugg som lett lar seg avvanne, vaske og tørke.

Det lagrete fine pulver forblir oppdelt uten fare for å danne masser.

Eksempel 14

I den koagulerende oppløsning, omrørt ved romtemperatur, helles i første trinn en mengde av en lateksblanding inneholdende 60 g av EVA hvis vinylacetatinnhold er 67 vektprosent og K-tall, målt i cykloheksanon ved 20°C er 90, og 130 g PVC. Etter koaguleringen av denne blanding tilsettes en PVC-lateks i en slik mengde at det tilføres 10 g PVC.

Man får en suspensjon av fnugg som forblir i pulverform etter avvanningen, og som uten vanskelighet lar seg vaske og tør-ke. Det lagrede fine pulver forblir i oppdelt tilstand uten fare for å danne masser.-

Eksempel 15

Det arbeides som i eksempel 14, men i første koagule-ringstrinn går man ut fra en mengde av lateksblandingen som inneholder 80 g av det samme EVA og 110 g PVC.

De fremstilte fnugg lar seg behandle på samme måte som

i eksempel 14, og pulveret kan lagres uten fare for å danne masser.

Eksempel 16

De i eksempel 14 og 15 utførte forsøk gjentas, men i første trinn går man ut fra en lateksblanding inneholdende 100 g av det samme EVA og 90 g PVC.

Den koagulerte blanding lar seg behandle som i eksempel 14 og 15, og det fremstilte fine pulver kan lagres uten fare for massedannelse.

Eksempel 17

Forsøket i henhold til eksempel 14 gjentas med samme resultat ved i første trinn å gå ut fra en lateksblanding inneholdende 150 g av det samme EVA og 40 g PVC.

Eksempel 18

I en koagulerende oppløsning, omrørt ved 70°C, hells i første trinn en lateksblanding inneholdende 100 g EVA (vinylacetat-

innhold 47 vekt% og K-tall, målt i cykloheksanon ved 20°C, 60)

og 90 g PVC. Det tilsettes deretter, etter at blandingen er koagulert, en mengde av PVC-lateks inneholdende 10 g PVC.

Det dannes en suspensjon av fnugg som holdes i omrøring ved 70°C i 30 minutter.

Etter avvanning får man fnugg som ikke kleber, og det dannede produkt er i pulverform. Det kan vaskes og tørkes uten vanskelighet. Det fine pulver danner ikke masser under lagring.

Eksempel 19

I en koagulerende oppløsning, omrørt ved romtemperatur, helles i første trinn en lateksblanding inneholdende 100 g EVA (vinylacetatinnhold 93 vekt% og K-tall, målt i cykloheksanon ved 20°C , 120) og 90 g PVC. Det tilsettes deretter en mengde av poly-styrenlateks svarende til 10 g PS.

De dannede fnugg lar seg lett avvanne, vaske og tørke, og det fremstilte pulver danner ikke masser under lagring.

Eksempel 20

Det arbeides under de samme betingelser som i eksempel 19, med det samme EVA, men polystyren erstattes med polymetylmetakrylat.

De oppnådde resultater er likeledes fordelaktige.

Eksempel 21

I den koagulerende oppløsning, omrørt ved romtemperatur, helles i første trinn en lateksblanding inneholdende 150 g av EVA (vinylacetatinnhold 67 vekt% og K-tall, målt i cykloheksanon ved 20°C, 90) og 40 g PVC. Etter at denne blanding er koagulert, tilsettes en mengde PVC lateks inneholdende 0,95 g PVC.

Det fås en suspensjon av fnugg som forblir i pulverform etter avvanningen, og som lett kan vaskes og tørkes. Det erholdte fine pulver kan lagres uten fare for massedannelse.

Eksempel 22 ( Sammenligningseksempel)

Det arbeides som i eksempel 21, med det samme EVA, men

i det annet trinn koaguleres bare 0,20 g PVC.

I dette tilfelle er de dannede fnugg klebende og danner masser under avvanningen.

Eksempel 2 3 ( Sammenligningseksempel)

I den koagulerende oppløsning, omrørt ved 70°C, helles i

latekstilstand 2000 g av en kopolymer av 36 vekt% av butadien

og 64 vekt% metylmetakrylat .

Ved berøring med elektrolytten koagulerer lateksen i fnuggform.

Den ved 25°C fremstilte suspensjon kjøles, og polymerkornene avvannes og vaskes med vann.

Produktet tørkes deretter i en ventilert tørkeovn ved

50°C. Ved tørkingen agglomererer kornene til en masse.

Eksempel 24

I en koagulerende oppløsning, omrørt ved 70°C, helles i latekstilstand 1800 g av den kopolymeren som ble anvendt i eksem-

pel 23.

Ved kontakt med elektrolytten koagulerer lateksen i fnuggform.

Til suspensjonen tilsettes deretter 200 g av PVC i form

av en lateks som likeledes koagulerer.

Temperaturen holdes ved 90°C i 30 minutter.

Etter avkjøling til 25°C avvannes og vaskes med vann

det faste produkt, hvoretter produktet tørkes i en ventilert tørke-

ovn ved 50°C.

Det fremstilte produkt, inneholdende 900 g kopolymer

pr. kg, er et fint pulver som strømmer fritt og ikke danner masser under lagringen.

Eksempel 25

I en koagulerende oppløsning, omrørt ved 70°C, helles i latekstilstand 1800 g av en kopolymer av butadien og metylmetakry-

lat, identisk med den som ble anvendt i eksempel 23.

Ved kontakt med elektrolytten koagulerer lateksen i fnuggform.

Til suspensjonen tilsettes deretter 200 g av polymetylmetakrylat i form av en lateks som likeledes koagulerer.

Temperaturen bringes til 90°C og holdes i 30 minutter

ved denne temperatur.

Etter kjøling til 25°C avvannes og vaskes med vann polymerkornene. Produktet tørkes deretter i en ventilert tørkeovn ved 50°C.

Det fremstilte produkt, inneholdende 900 g av kopolymeren

Eksempel 26 ( Sammenligningseksempel)

I en koagulerende oppløsning, omrørt ved 70°C, helles en lateksblanding inneholdende 1200 g av en kopolymer som er identisk med kopolymeren ifølge eksempel 23, og 800 g av PVC.

Lateksen koagulerer i fnuggform.

Den fremstilte suspensjon kjøles til 25°C, og polymerkornene avvannes deretter og vaskes med vann. Produktet tørkes derpå i en ventilert tørkeovn ved 50°C.

Etter en viss lagringstid danner produktet masser.

Eksempel 27

I en koagulerende oppløsning, omrørt ved 70°C, helles en lateksblanding inneholdende 1200 g av en kopolymer som er identisk med den som brukes i eksempel 23, og 700 g av PVC.

Lateksen koagulerer i fnuggform. Til suspensjonen tilsettes 100 g av PVC i latekstilstand. Etter at sistnevnte er koagulert, bringes temperaturen til 90°C og holdes i 30 minutter ved denne temperatur.

Etter avkjøling til romtemperatur avvannes, vaskes med vann og tørkes polymerkornene.

Det fremstilte produkt inneholder 600 g av kopolymeren pr. kg. Det danner et fint pulver som ikke agglomerer under lagringen .

Eksempel 28

Det arbeides som tidligere, men den opprinnelige lateks inneholder 1200 g av en kopolymer identisk med den som brukes i eksempel 23, og 790 g PVC.

Til suspensjonen av den koagulerte polymer tilsettes en lateks inneholdende 10 g PVC, som likeledes koagulerer.

Etter avvanningen, vaskingen og tørkingen danner produktet et fint pulver som ikke agglomererer under lagringen.

Eksempel 29 ( sammenligningseksempel)

Det arbeides som tidligere ved å gå ut fra en lateks, inneholdende 1200 g av en kopolymer identisk med den som brukes i eksempel 23, og 792 g PVC.

Den i andre trinn innførte lateksmengde inneholder 8 g

PVC.

Det til slutt fremstilte tørre produkt agglomererer

og danner masser under lagringen.

Eksempel 30 ( Sammenligningseksempel)

I en koagulerende oppløsning, omrørt ved 70°C, helles

i latekstilstand 2000 g av en kopolymer av 62 vekt% av butadien og 38 vekt% av styren.

Etter koagulering kjøles fnuggsuspensjonen til 25°C. Produktet avvannes og deretter vaskes. Under tørkingen i en ventilert tørkeovn ved 50°C agglomererer produktet og danner masser.

Eksempel 31

Det arbeides som i det foregående eksempel, men mengden av den samme kopolymer som i eksempel 30 er nå 1800 g.

Det tilsettes deretter til suspensjonen av de koagulerte fnugg 200 g PVC i form av en lateks som likeledes koagulerer.

Temperaturen holdes ved 70°C i 30 minutter.

Etter kjøling til 25°C avvannes og vaskes med vann polymerkornene som deretter tørkes.

Det erholdte produkt inneholder 900 g kopolymer pr. kg. Det danner et pulver som ikke agglomererer under lagringen.

Eksempel 32

Det foran nevnte eksempel gjentas, men polystyren brukes som hård polymer.

Resultatet er det samme.

Eksempel 33 ( Sammenligningseksempel)

Det arbeides som tidligere, men den opprinnelige lateks inneholder 1200 g av en kopolymer, identisk med den som brukes i eksempel 30, og 800 g PVC.

Etter kjøling til 25°C avvannes fnuggene av den koagulerte polymer. De vaskes og tørkes i ventilert tørkeovn ved 50°C.

Under lagringen agglomererer produktet til en masse.

Eksempel 34

I dette forsøk inneholder mengden av den opprinnelige lateks 1200 g av en kopolymer, identisk med den som brukes i eksempel 30, og 700 g PVC.

Lateksen koagulerer til fnugg, og til den erholdte suspensjon tilsettes 100 g PVC i form av en lateks som koagulerer.

Temperaturen holdes ved 70°C i 30 minutter.

Etter avvanningen, vaskingen og tørkingen fås et pulver som inneholder 600 g kopolymer pr. kg, og som ikke agglomererer under lagringen.

Eksempel 35 ( Sammenligningseksempel)

I en koagulerende oppløsning, omrørt ved 70°C, og i nær-

vær av et knuseapparat, helles en lateks inneholdende 1800 g av neopren [poly(2-klorbutadien)] og 200 g PVC.

Ved kontakt med elektrolytten koagulerer lateksen.

Etter som det danner seg, blir koagulatet knust til små partikler

som forblir i suspensjon.

Det kjøles til 25°C, og polymerkornene avvannes og vaskes

med vann. Det tørkes deretter i ventilert tørkeovn ved 50°C. Produktet agglomererer til en masse under tørkingen.

Eksempel 36

Det arbeides som i eksempel 35, men det faste materiale

av den opprinnelige lateks består bare av neopren i en mengde av 1800 g.

Etter koaguleringen tilsettes suspensjonen 200 g PVC

i lateksform.

Etter at sistnevnte polymer er koagulert, holdes temperaturen ved 90°C i 30 minutter.

Etter kjøling avvannes, vaskes ag tørkes produktet.

Produktet danner et pulver, inneholdende 900 g av neopren

pr. kg, som ikke agglomererer under lagringen.

Eksempel 37 ( Sammenligningseksempel)

Eksempel 35 gjentas idet den opprinnelige lateks inne-

holder 1500 g neopren og 500 g polyvinylklorid.

Sluttproduktet agglomererer til en masse under tørkingen.

Eksempel 38

Det arbeides som i eksempel 36, men den opprinnelige la-

teks inneholder 1500 g neopren og 300 g PVC.

Den i annet trinn anvendte mengde av PVC-lateksen inne-

holder 200 g av polymeren.

Sluttproduktet inneholder 750 g av neopren pr. kg.

Produktet er et pulver som ikke agglomererer under lagringen.

Eksempel 39 ( Sammenligningseksempel)

Eksempel 35 gjentas, men den opprinnelige lateks innehol-

der 1200 g neopren og 800 g PVC.

Sluttproduktet agglomererer til en masse under lagringen.

Eksempel 40

Det arbeides som i eksempel 36, men den opprinnelige lateks inneholder 1200 g neopren og 700 g PVC.

Den i annet trinn anvendte mengde PVC-lateks inneholder 100 g av polymeren.

Sluttproduktet er et pulver som ikke agglomererer under lagringen.

Claims

Fremgangsmåte for fremstilling av et elastomerholdig polymerpulver som ikke klumper seg under lagring, hvorved man i det samme koagulasjonsmedium koagulerer en første lateks hvis faststoffmateriale inneholder fra 30 til 100 vekt% elastomer,

idet resten av faststoffmaterialet utgjøres av ikke-elastomer polymer, og en annen lateks av en hård polymer utvalgt fra den gruppen som består av polyvinylklorid, polystyren og polymetylmetakrylat, i en mengde som er tilstrekkelig til å skaffe 0,5-25 vekt%, basert på vekten av faststoffmaterialet i den første lateks, av-nevnte hårde polymer,karakterisert ved at man først innfører den første lateks i koagulasjonsmediet under omrøring, og så innfører den annen lateks under omrøring av koagulatet som har dannet seg, hvorved polymeren av den annen lateks vil avsette seg som et ikke-klebende belegg på partiklene i den første lateks.