NO169493B - Analogifremgangsmaate for fremstilling av terapeutisk aktive peptid-derivater - Google Patents

Description

Passiv skipsstabilisator.

Oppfinnelsen vedrører en passiv skipsstabilisator.

Det er fra tidligere kjent både såkalte aktive og passive stabilisatorer. I de siste år har man særlig utviklet stabilisatorer av den passive types hvor væskefylte sidetanker er innbyrdes forbundet ved hjelp av tverrledninger som er gitt en slik form at det tilveie-bringes en demping. Prahms arbeider over passive stabilisatorer er velkjente. U.S. patent nr. 3.083.671 beskriver et slikt passivt system, og i tverrledningen er det innført et massivt legeme med større tetthet enn vann som ellers ville forbli i tverrledningen.

Aktive systemer har ikke vært så meget påaktet i de siste

år. Disse systemer krever reguleringsinnretninger som må være meget

følsomme overfor skipsbevegelsene for derved hurtig å kunne aktivere de mekaniske antirulleinnretninger,. De reguleringsproblemer som slike systemer er beheftet med, kostnadene og vedlikeholdsproblemene har ført til en konsentrering om utvikling av de passive systemer.

Hensikten med oppfinnelsen er å tilveiebringe en stabilisator med et minimalt antall deler, hvilken stabilisator virkér helt mekanisk og kan fremstilles som en enhetlig uavhengig konstruksjon for installering ombord i et skip. Enheten kan plasseres på hoveddekket, hvor den er lett tilgjengelig for justering og ikke opptar kostbar lasteplass eller lagringsplass. De forandringer som er nødvendige i skipskonstruksjonen er tilveiebringelsen av den nødven-dige konstruksjonsstyrke, og dette kan lett oppfylles ved nye kon-struksjoner såvel som ombord i allerede byggede skip, uten at man derved taper vesentlig plass.

Stabilisatoren skal ha et lite volum og liten vekt, sammen-lignet med passive stabilisatorer som arbeider med væskefylling, hvilket gjør stabilisatoren særlig egnet for mindre skip, f.eks. opptil 1.000 tonn deplasement, hvor plassen er viktig og ekstra, vektbelastninger uønsket. Ved et skip med et deplasement på ca. 60 - 70 tonn vil den vannvekt som er nødvendig i en passiv stabilisator med sidetanker være omtrent dobbelt så stor som vekten som kreves ved stabilisatoren ifølge oppfinnelsen, og med en bevegbar vekt opptar man bare ca. 10 % av det volum som vannet ville kreve.

Oppfinnelsen tar utgangspunkt i de kjente passive skips-stabilisatorer som innbefatter et avlangt, lufttett lukket hus, et tungt legeme som er bevegbart anordnet i huset i dets lengderetning og har en lengde mindre enn husets lengde, fjærer som virker mellom legemets ender og huset, og en dempeinnretning for legemet, og det som kjennetegner oppfinnelsen er at huset er fylt med luft eller en gass, og at legemet er forsynt med;tetningsorgan som deler opp huset i to adskilte kammer, slik at luften/gassen i disse komprimeres på den siden av legemet mot hvilken dette beveger seg, samt at et regulerbart overstrømningsorgan er anordnet mellom husets endeområder for påvirkning av det trykk som oppbygges ved legemets bevegelse, hvorved legemets bevegelse dempes når legemet forflytter seg fra sentrum, slik at det holdes ute av fase med skipets rulling.

Ytterligere trekk ved oppfinnelsen vil gå frem av under-kravene.

Oppfinnelsen skal beskrives nærmere under henvisning

til tegningene som viser foretrukne utførelseseksempler.

Fig. 1 viser et skjematisk tverrsnitt av et skip, delvis gjennomskåret, med stabilisatoren montert tvers over hoveddekket. Fig. 2 viser et perspektivriss av stabilisatoren, delvis gj ennomskåret.

Fig. 3 viser et grunnriss, delvis gjennomskåret.

Fig. 4 viser et riss etter linjen 4 - 4 i Fig. 3.

Fig. 5 viser et riss etter linjen 5 - 5 i Fig. 4.

Fig. 6 viser et riss etter linjen 6 - 6 i Fig. 4.

Fig. 7 viser et riss som i Fig. 5, men av en modifisert utførelse hvor innretningene som tilveiebringer det lukkede system-trykk ligger helt inne i stabilisatorhuset.

Som det vil gå frem av Fig. 1 og 2 er stabilisatoren opp-bygget med et avlangt hus 11 med rektangulært tverrsnitt. Stabilisatoren er med sin lengderetning plassert tvers over hoveddekket 12

i skipsskroget 14 og er festet til dekket ved hjelp av føtter 16

og endebraketter 20. Føttene og endebrakettene kan være fastsveiset til stabilisatoren og fastboltet til dekket, for derved å muliggjøre en fjerning av stabilisatoren. Det eneste installasjonskrav er at stabilisatorens tverrgående senterlinje skal flukte med skipets langsgående senterlinje, og stabilisatoren må festes så stivt til skipet at den ruller sammen med dette. Mellom dekkene kan det anordnes støtter 22, dersom det er nødvendig med ekstra understøttelse.

Huset 11 fremstilles fortrinnsvis av et egnet metall-materiale og er forsynt med en bunn 36, sidevegger 28 og 30 og en topp 26. Hver ende av huset 11 har en flens 31 hvortil endedekslene 32 er festet. Av årsaker som skal gjøres nærmere rede for nedenfor, er huset i hovedsaken gasstett og har en glatt innvendig overflate.

Inne i huset er det bevegbart anordnet et tungt legeme 27» Dette legeme 27 består av en avlang rektangulær vogn 29 med sidevegger 37 og 38 (Fig. 5). Sideveggene er innbyrdes sammenbundet ved hjelp av de venstre og høyre endevegger 40 og 42. Endeveggene 40 og 42 forbindes også innbyrdes ved hjelp av en frontskillevegg 44, en senterskillevegg 46 og en bakre skillevegg 48. Topp- og bunndeler 50 og 52 fullstendiggjør vognen, og de parallelle skillevegger danner hosliggende langsgående rom 54.og 56. På bunnen av hvert rom er det lagt blyvekter 129. Det fremre rommet 54 (til venstre i Fig. 5) har en åpning 41, hvilken åpning er utført i vognens venstre endevegg 40, og det bakre rommet 56 har en åpning 43 utført i vognens høyre endevegg 42 (Fig. 2). Disse åpningene er anordnet over vektbelastningen, og forøvrig er rommene helt gasstette.

Vognen 29 er opplagret ved hjelp av fire ruller 60, en i hvert hjørne av vognen. Hver rulle er montert på en aksel 62 som er horisontalt opplagret mellom hosliggende side- og skillevegger, og hver rulle er slik anordnet at bare en liten periferisk del av rullen stikker ut gjennom en sliss i vognens bunn og samvirker med den indre flaten i husbunnen 36. Over hver rulle er det anordnet.en lederulle 64, og disse lederullene er dreibart lagret på respektive bolter 68 som er lagret vertikalt mellom armene til en U-formet brakett 70 som er festet til den hosliggende skillevegg. De hosliggende sidevegger i huset er gjennomskåret, slik at lederullene kan få samvirke med hosliggende indre vegg i huset 11. Vognen 29 og blyvektene 129 utgjør tilsammen et tungt legeme 27.

Vognen har en lengde omtrent tilsvarende en tredjedel av husets 11 lengde og deler huset inn i et venstre og et høyre trykkammer 72 og 74. For å opprettholde trykket inne i kamrene er de venstre og høyre endevegger 40 og 42 på vognen forsynt med tetningsmansjetter 76 (Fig. 6) langs kanten, og disse tetningsmansjettene har tettende anlegg mot det indre av huset. På denne måten virker vognens ender som stempler ved bevegelse av vognen, hvorved gassen eller luften komprimeres i det kammer som ligger i vognens bevegelsesretning. Man kan også benytte seg av en eneste pakning midt mellom vognens ender, men av fremstillingstekniske grunner foretrekker man endetetningene.

Det tunge legeme 27 vil bevege seg når stabilisatoren skrått-stilles ved rulling av skipet, og legemet vil derfor svinge med rullingen. Da svingingen må foregå med resonansfrekvens, er det på venstre og høyre side av legemet 27 anordnet avstemte fjærdempere 78

og 80. Fjæren 78 strekker seg fra husets venstre endedeksel, hvor fjærens ende er festet på egnet måte, og går gjennom åpningen 4l i vognens venstre endevegg 40 og inn i rommet 54 hvor fjærens indre ende er festet til vognens høyre endevegg 42 (Fig. 3). Fjæren 80 er anordnet på lignende måte og strekker seg fra det høyre endedeksel, gjennom åpningen 43 i vognens høyre endevegg 42 og inn i rommet 56 og er festet til vognens venstre endevegg 40.' Fjæraksene ligger med like avstander på hver sin side av husets langsgående senterlinje og ligger

også i samme horisontalplan.

Fjærene 78 og 80 er utformet som skruefjærer og har de

samme fysikalske karakteristikker. De er avstemt til riktig resonansfrekvens, er prekomprimert og utøver like og motsatt rettede krefter på legemet 27 når dette befinner seg i sin midtstilling. Den beskrev-ne konstruksjon byr på flere fordeler. Ved at vognen 29 er forsynt med rom for opptak av en del av de langsgående fjærer, kan man øke fjærlengden tilsvarende lengden av de enkelte rom i vognen. I den viste utførelsen vil således hver fjær være mer enn halvparten av stabilisatorens lengde, når vognen er sentrert, og man kan derfor benytte seg av lange, lette og følsomme fjærer. Når legemet 27 beveger seg mot en ende av huset, hvorved en av fjærene trykkes sammen, vil denne fjæren opptas inne i rommet i vognen, og man får derfor en maksimal bevegelsesmulighet for legemet.

Som før nevnt deler legemet 27 huset opp i et venstre trykkammer og et høyre trykkammer, og da huset er gasstett, vil en bevegelse av legemet påvirke de trykkfrembringende dempeinnretninger. Er f.eks. bevegelsen mot høyre, så vil luft eller gass inne i kammeret 74 komprimeres i bevegelsesretningen,. og det oppstår et trykk som motvirker videre bevegelse av legemet. Samtidig ekspanderer luften eller gassen i det venstre kammer 72. Regulering av dempingen kan utføres ved å føre luft mellom kamrene, hvorved man reduserer mot-standskraften mot bevegelsen. Dette oppnås ved at det er anordnet en reguleringsinnretning som omfatter en rørledning 82 (Fig. 3) som forbinder de to trykkamrene innbyrdes. En strupeventil 94 er anordnet i ledningen 82, og ved hjelp av denne kan man regulere strømningen mellom kamrene. Ledningens munninger i de respektive kamre er anordnet i en avstand fra husets ende omtrent tilsvarende halvparten av en vognlengde, slik at vognen vil kunne lukke ledningen i kompresjons-kammeret, og den igjenblivende luft vil deretter hurtig komprimeres slik at det skjer en hurtig trykkstigning og tilhørende hurtig økning av motstanden, hvorved legemet dempes effektivt når det nærmer seg enden av huset. Gassens vekt er uten betydning, legemet og fjærene utgjør konstante størrelser, og den variable størrelse er således den varierende trykkraft. Ved bruk av luft eller en annen egnet gass eliminerer man forstyrrelser som skyldes skvulpebevegelser i en fri vannflate.

Strupeventilen 94 befinner seg på utsiden av stabilisatoren, og dempingen kan dérfor lett innstilles. En lettvint og hurtig.inn-stillingsmulighet er viktig, fordi den muliggjør drift med maksimal effektivitet over et større område av de metasentriske høyder. F.eks. kan stabilisatoren etter lossing av skipet hurtig innstilles på de forandrede skipsbétingelser.

I noen tilfelle kan det være nødvendig å bevege legemet

inne i huset uten at skipet krenger, og det er derfor anordnet innretninger for manuell bevegelse av legemet og innretninger for fast-låsing av legemet i en bestemt stilling. Disse innretninger omfatter en wire 90 som er festet til den venstre frontvegg 40 på vognen nær husets 11 hosliggende innervegg.. Wiren er fra vognen ført parallelt med husets vegg 28 og løper rundt en horisontalt montert skive 92. Skiven 92 er montert om en vertikal bolt 95 i en boks 96 som rager

ut fra husets 11 frontvegg. Wiren 90 går fra skiven 92 ut gjennom boksen gjennom en pakning og forløper tilbake parallelt med det ytre av huset og går inn i en tilsvarende boks.96 ved husets høyre ende.

I denne boksen er wiren lagt rundt en skive 92 og går tilbake langs husets innervegg og er forbundet med vognens høyre endevegg 42.

Wirens ytre del kan merkes for indikering av legemets posisjon inne

i huset, f.eks. ved hjelp av en slakkopptagende innretning som. anordnes slik at den viser legemets posisjon. Wiren 90 kan fastholdes ved å klemme wiren mellom klembakker 97, 98 som betjenes ved hjelp av en skruejekk 100. Wiren 90 kan sammenkobles med en kraftinnret-ning for bevegelse av wiren 90, men den kan også beveges manuelt, f.eks. ved hjelp av en' blokktalje.

Man kan også forsyne stabilisatoren med enkelte detalj for-bedringer. F.eks. kan de innvendige ender i huset 11 forsynes med et dempende materiale 102, slik at husets ender kan virke som støtopp-tager dersom en fjær skulle brytes. For beskyttelse av ledningen 82 og wiren 90 er dét anordnet et hengslet deksel 104 med en åpning for strupeventilen 94, slik at denne til enhver tid er tilgjengelig.

Istedenfor det viste rektangulære tverrsnitt kan huset 11

ha sirkeltverrsnitt, og legemet kan være sirkelsylindrisk med motliggende anordnede åpne rom for opptak av fjærene. Innerveggen i huset og den ytre flaten til legemet kan høypoleres, være belagt med et egnet smøremiddel eller være forsynt med radielt anordnede ruller eller andre innretninger som gir lett bevegbarhet for legemet inne i huset.

Por små skip, hvor skipets dyptgående endrer seg lite etter 'belastningen, kan ledningen 82 mellom trykkamrene 72 og 74 bortfalle, og et eller begge av rommene 54, 56 i vognen kan ha en åpning 106

i den endevegg som er motliggende den endevegg hvor fjæren går inn (Fig. 7), slik at luft kan gå gjennom denne åpning 106, hvorved trykket som bygges opp på den ene siden av legemet reguleres ved at det avgis luft til det andre kammer. Dette forenkler konstruksjonen, særlig for mindre skip hvor deplasementet er relativt konstant. Mindre luft- eller gasslekkasjer, enten fra huset eller forbi vognen, vil ikke i vesentlig grad forstyrre drfiten av stabilisatoren.

Claims (7)

1. Passiv skipsstabilisator, innbefattende et avlangt, lufttett lukket hus (11), et tungt legeme (27) som er bevegbart anordnet i huset i dets lengderetning og har en lengde mindre enn husets lengde, fjærer (78, 80) som virker mellom legemets ender og huset, og en dempeinnretning (82, 94) for legemet (27) j karakterisert ved at huset (11) er fylt med luft eller en gass, og at legemet (27) er forsynt med tetningsorgan (76) som deler opp huset (11) i to adskilte kammer (72, 74), slik at luften/gassen i disse komprimeres på den siden av legemet mot hvilken dette beveger seg, samt at et regulerbart overstrømningsorgan (82, 94;106) er<anordnet mellom husets endeområder for påvirkning av det trykk som oppbygges ved legemets bevegelse, hvorved legemets bevegelse dempes når legemet forflytter seg fra sentrum, slik at det holdes ute av fase med skipets rulling.

2. Passiv skipsstabilisator ifølge krav 1, karakterisert ved at huset (11) har rektangulært tverrsnitt og inne-holder legemet i form av en avlang, belastet vogn (29) med rektangulært tverrsnitt og at hver fjær (78,80) strekker seg inn i vognen (29) og er forbundet med den ende av vognen (29) som ligger lengst bort fra den ende av huset (11) hvor fjæren (78, 80) er festet.

3- Passiv skipsstabilisator ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at overstrømningsorganet består av en shunt-forbindelse mellom de to kamre, innbefattende en utenfor huset (11) liggende ledning (82) hvis ender munner i respektive kamre, og har en reguleringsventil (94) i ledningen (82).

4; Passiv skipsstabilisator ifølge krav 2, karakterisert ved at overstrømningsorganet består av en åpning (106) gjennom vognen . (29).

5. Passiv skipsstabilisator ifølge krav 1 til 3, karakterisert ved .at overstrømningsorganet (82, 94) er anordnet til å stenges av det tunge legemet (27) etter en på forhånd bestemt forflytning av dette.

6. Passiv skipsstabilisator ifølge krav 1 til 5, karakterisert ved en anordning (90) som er knyttet til det tunge legemet (27).og strekker seg utenfor huset (11) for manuell forskyvning av legemet (27).

7. Passiv skipsstabilisator ifølge krav 6, karakterisert ved organ (97, 98, 100) for fiksering av anordningen (90) og dermed av det tunge legemet (27) i en valgt stilling.