NO169548B - Materialer med hoey funksjonalitet basert paa fluorerte og silanerte polyisocyanater, fremstilling og anvendelse derav - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår materialer med høy funksjonalitet basert på fluorerte og silanerte polyisocyanater.

Nærmere bestemt angår oppfinnelsen materialer, fremgangsmåte for fremstilling derav og anvendelse av materialene til fremstilling av lakker.

Anvendelse av urethanpolymerer eller av polyisocyanater som basisprodukter for fremstilling av lakker og malinger er kjent innen faget.

Generelt består lakker og malinger av en løsnings-middel/dispergeringsmiddelbasis i hvilken et polymert produkt, og eventuelt additiver slik som pigmenter, anti-korrosjonsmidler, begroningshindrende midler, etc, er opp-løst eller dispergert, hvis funksjon er å forbedre lakk- og malingsegenskapene når de påføres som en film eller et overflatebelegg.

Eksempler på polymere produkter er urethanharpikser,

acrylharpikser, polyvinylklorid, etc.

Polyurethan eller polyisocycnatmalinger og lakker

har den egenskap at de herder under fordampning av løsnings-midlet eller av dispergeringsmidlet, og danner følgelig et overflatebelegg som ved siden av å addere godt til over-flaten de påføres på, utviser en glimrende resistens overfor forvitringsmidler såvel som glimrende fysikalske karakteristika slik som hardhet, vannavstøtning, stabilitet overfor ultrafiolett bestråling, etc.

Et viktig bruksområde for malingene, i særdeleshet for de basert på polyurethanharpikser, er representert ved den marine sektor hvori malingen ved siden av å utvise glimrende antikorrosjonsbelegningsegenskaper, også må utvise en begroningshindrende aktivitet for å forhindre enhver animalsk og/eller vegetabilsk form fra å dannes og vokse på skrog av båter og skip. Slike vegetabilske/animalske former gir opphav til alvorlige ulemper for de ikke bare skader den beskyttende film eller maling som dekker kjølen, men forårsaker også en høy friksjon som markert influerer på drivstoff-forbruket.

For å fjerne slike vegetabilske eller animalske former anbringes båter av en viss størrelse i tørrdokker hvor de befris fra slik begroning og males på nytt.

Slikt vedlikeholdsarbeide krever ved siden av å være kostbart i seg selv, lang arbeidstid som når det gjelder kommersielle båter, ugunstig påvirker driftskostnadene.

Særlig med hensyn til konkurransebåter vil nærvær av slike animalske/vegetabilske former, med en følgelig overflateruhet på kjølen, ugunstig påvirke konkurranseform målet, dvs. fatten. For denne type båter må faktisk aller-ede den beskyttende film i seg selv utvise en friksjonskoeffisient nær opptil den av meget glatte overflater, f.eks. glass eller speillignende aluminium for å redusere så mye som mulig motstanden mot fremdrift av skroget i vann.

Det er foreslått og bredt beskrevet i litteraturen, malinger hovedsakelig beregnet for marin bruk, eller harpikser og polymerer som basisprodukter for fremstilling av disse, ved hjelp av hvilke forsøk er blitt gjort på å løse de foregående problemer og fremfor alt redusere og forenkle vedlikeholdsarbeidet med hensyn til rensing og nymåling av store båter.

Enkelte av disse malinger slik som eksempelvis de som er beskrevet i Europapatentsøknad 46 .354 eller i U.S.: patentsøknad 4.407.997, inneholder biocider, i de fleste tilfeller biocider basert på.kobber eller tinn som frigis meget langsomt i henhold til forskjellige mekanismer, og som inhiberer veksten av vegetabilske og/eller animalske former på de deler på hvilke de påføres.

Disse malinger lider imidlertid av den ulempe at de er effektive bare over en begrenset tidsperiode og at de har en biocid-forurensende virkning på sjøflora og fauna.

Som et alternativ til malinger inneholdende begroningshindrende additiver, er malinger blitt foreslått basert på fluorerte harpikser og polymerer. Slike fluorerte harpikser, i særdeleshet, fluorerte polyurethanharpikser slik som f.eks. de som er beskrevet i U.S. patentskrift 4.132.681, gjør det mulig å fremstille malinger utstyrt med gode belegningsegenskaper, og som når de påføres på båt-skrog, muliggjør lett fjerning av de vegetabilske/animalske skjell dannet derpå. Denne sistnevnte egenskap kan for-bedres ved tilsetning til slike malinger av pulverformede, fluorerte polymerer slik som tetrafluorethylen, hvilket som kjent er et materiale med glimrende antiadhesjonsegen-skaper. Også i dette tilfelle er imidlertid den foreslåtte løsning ikke fullt ut tilfredsstillende fordi den ikke for-hindrer vekst av slike animalske og/eller vegetabilske former.

Det er nå funnet ifølge oppfinnelsen at materialer basert på fluorerte og silanerte polyisocyanater for anvendelse som basispolymerer for fremstilling av lakker utstyrt med høy vannavstøtningsevne, lav kritisk overflatespenning og lav friksjonskoeffisient, er slike med høy funksjonalitet erholdt ved omsetning av en hydroxy-terminert perfluorpolyether, en silico-carbinol, et organisk diisocyanat og en polyol, fortrinnsvis med lav molekylvekt, med en funksjonalitet på 3 eller 4.

Et mål med foreliggende oppfinnelse er således å tilveiebringe materialer med høy funksjonalitet basert på fluorerte og silanerte polyisocyanater, erholdt ved omsetning av en hydroxy-terminert perfluorpolyether (A^) med en midlere molekylvekt fra 500 til 7000, av formel

og en silico-carbinol (A2) med en midlere molekylvekt fra 500 til 7000 av formel med et overskudd av organisk diisocyanat (A3) med den generelle formel 0CN-R-NC0, hvori R er valgt fra alkylen-, cyklo-alkylen,- alkylencykloalkylen- eller arylenradikaler inneholdende fra 1 til 20 karbonatomer og en polyol (A4) med en trivalent eller tetravalent funksjonalitet, i molarforhold A1/A2/ A3/A4 varierende fra 1/0,07/6/2 til 1/0,15/7/3,5, der Rf-radikalet er valgt fra klassen bestående av de av formlene:

hvori Rx er valgt fra: -(CH2)x, -(CH20)yCH2-, -(CH2)xOC<H>2~<; >x, y er hele tall fra 1 til 4;

m, n er hele tall med et forhold m/n mellom 0,2 og 2, og fortrinnsvis mellom 0,5 og 1,2;

R'f er et perfluoralkylenradikal;

X er F eller CF3; og

k, j, w, u, d, b, t, c, v, z, a, e er hele tall som mulig-gjør erholdelse av de ovenfor angitte molekylvekter; og R s er et difunksj Jonelt radikal av formel:

hvori R2 er et alkylenradikal inneholdende fra 1 til 5 carbonatomer, og hvori r er et helt tall fra 2 til 6, og g er et helt tall fra 4 til 10.

Ved reaksjonen kan det anvendes perfluorpolyether/silico-carbinol-vektforhold valgt over meget vide områder, men de foretrukne områder er imidlertid fra 98/2 til 85/15.

Foretrukne materialer er de som erholdes ved å starte fra hydroxy-terminerte perfluorpolyethere med en midlere molekylvekt fra 1000 til 2500 og fra silico-carbinoler med en midlere molekylvekt fra 1000 til 2500.

Ytterligere foretrukne materialer er de som erholdes ved å starte fra polyoler med en funksjonell gruppe og som har en lav molekylvekt, f.eks. lavere enn 400; idet slike materialer har et NCO-innhold, beregnet på tørrbasis, varierende fra 1,5 til 8%, og fortrinnsvis fra 3 til 6%.

Ifølge en utførelsesform av oppfinnelsen kan materialene ifølge oppfinnelsen fremstilles ved at

(a) et diisocyanat av formel:

omsettes ved en temperatur på fra 40 til 100°C med en blanding bestående hovedsakelig av 85-98 vekt% av en hydroxy-terminert perfluorpolyether av formel: og 2 til 15 vekt% av en silico-carbinol av formel: hvori R.p og Rg er som tidligere definert, og R er valgt fra alkylen, cycloalkylen, alkylen-cycloalkylen eller arylenradikaler inneholdende fra 1 til 20 carbonatomer; og (b) det således erholdte reaksjonsprodukt omsettes med en polyol, eller blanding av polyoler, fortrinnsvis med en lav molekylvekt, som har en trivalent eller tetravalent funksjonalitet, ved temperaturer på fra 40 til 100°C.

Da den hydroxy-terminerte perfluorpolyether er ublandbar både i diisocyanat og i silico-carbinol, og blandingen derav gir en ikke-homogen, melkeaktig suspensjon som er tilbøyelig til å separere i en øvre del (diisocyanat og silico-carbinol) og en nedre del (perfluorpolyether), utføres reaksjonen i nærvær av et løsningsmiddel. Selv om et slikt løsningsmiddel oppløser en liten mengde av per-fluorert polyetherdiol, muliggjør det at molekyler av de

første tre reagenser er til stede i reaksjonsmediet.

Det første NCO-terminerte mellom-reaksjonsprodukt

er fullt ut løselig og er i seg selv i stand til å virke som et løsningsmiddel for den ennå ikke omsatte perfluorpolyether .

Det anvendte løsningsmiddel er forenlig med reaksjonstemperaturen og er inert med hensyn til reagensene og det sluttelige reaksjonsprodukt.

Eksempler på egnede løsningsmidler er: dimethylformamid, klorerte løsningsmidler slik som triklorethylen, tetraklorethan, etc., eller organiske løsningsmidler inneholdende i molekylet en ester-ethergruppe slik som polyoxyethylen-monoethyletheracetat, polyoxyethylen-monobutylether-acetat, polyoxybutylen-monoethyletheracetat, polyoxybutylen-monobutyletheracetat, polyoxyethylen-diacetat, polyoxybutylen-diacetat, cellosolve-acetat, ethylenglycol-diacetat, butylenglycol-diacetat, etc.

For å øke reaksjonskinetikken foretrekkes det å arbeide i nærvær av en egnet katalysator.

Eksempler på slike katalysatorer er: tertiære

aminer slik som triethylendiamin, N-ethyl-ethylenimin, tetra-methylguanidin, dimethylcyclohexylamin, etc, organometall-aktivatorer slik som dibutyl-tinn-dilaurat, tinnoctoat, koboltnafthenat, vanadium-acetylacetonat, dimethy1-tinn-diethylhexanoat og blandinger derav.

Foretrukne katalysatorer er triethylendiamin og dibutyltinn-dilaurat.

Katalysatorene anvendes i katalysatorkonsentrasjoner, og generelt ikke høyere enn 0,1 vekt%.

Ethvert diisocyanat av generell formel:

hvori R er valgt fra alkylen, cycloalkylen, alkylen-cycloalkylen eller arylenradikaler inneholdende fra 1 til 20 carbonatomer, kan anvendes for fremstilling av materialene ifølge oppfinnelsen. Eksempler på anvendbare diisocyanater er: 2,4-toluendiisocyanat, enten alene eller i blanding med dets isomer 2,6-toluendiisocyanat;

4,4'-difenylmethan-diisocyanat, 4,4'-dicyclohexyl-methan-diisocyanat; l-isocyanat-3-isocyanat-methyl-3,5,5-trimethyl-cyclohexan (eller isoforon-diisocyanat); 2,2,4-trimethyl-hexamethylen-diisocyanat i blanding med dets isomer 2,5,5-trimethylhexamethylen-diisocyanat, ethyliden-diisocyanat, butylen-diisocyanat-pentamethylen-diisocyanat, cyclohexylen-1,4-diisocyanat, cyclohexylen-1,2-diisocyanat, xylylen-diisocyanat, diklor-hexamethylen-diisocyanat, dicyclohexyl-4,4'-diisocyanat, 1,2-di-(isocyanatomethyl)-cyclobutan, l-methyl-2 , S^-diisocyanatocyclohexan, l-methyl-2 , 6-diisocyanato-cyclohexan, etc; alifatiske diisocyanater inneholdende ethergrupper slik som 1,3-bis-(y-isocyanato-propoxy)-2,2-dimethylpropan, etc Blant disse er de alifatiske diisocyanater slik som isoforon-diisocyanat, fore-trukket.

Enhver hydroxy-terminert perfluorpolyether av formel:

kan anvendes for fremstilling av materialene ifølge oppfinnelsen.

Som et eksempel kan nevnes a, -bis-(hydroxymethyl)-polyoxyperfluoralkylen, markedsført under varemerket Fomblin© Z-DOL.

Enhver silico-carbinol av formel:

kan anvendes for fremstilling av materialene ifølge oppfinnelsen. Som et eksempel kan nevnes produktet av formel:

markedsført under varemerket DOvl^ Q4-3667 .

Enhver polyol med en trivalent eller tetravalent funksjonalitet, og fortrinnsvis en lav molekylvekt, kan anvendes ved syntesen av materialene ifølge oppfinnelsen.

Foretrukne polyoler er de som har en molekylvekt lavere enn 400, slik som trimethylolpropan, trimethylol-ethan, glycerol, 1,2,6-hexantriol, og ethoxylert eller propoxylert pentaerythritol. Angitte polyoler er anvendbare enten individuelt eller i blanding med hverandre.

Materialene basert på fluorerte og silanerte polyisocyanater med høy funksjonalitet, i blanding med deres reaksjonsløsningsmiddel, er direkte anvendbare som lakker.

Lakkene erholdt fra materialene med høy funksjonalitet basert på fluorerte og silanerte polyisocyanater i blanding med deres reaksjonsløsningsmiddel eller ytterligere fortynnet, utgjør et annet trekk ved oppfinnelsen.

Som fortynningsløsningsmidler er det mulig å anvende enten reaksjonsløsningsmidlene i seg selv eller produkter som er forenlige med disse, slik som toluen, xylener, acetater av generell formel CH^-COO-R^ hvori R^ er et lineært eller forgrenet alkylradikal inneholdende fra 2 til 6 carbonatomer, eller også ketoner av formel R^-CO-R^ hvori R4 og R^ er lineære eller forgrenede alkylradikaler inneholdende fra 1 til 5 carbonatomer.

Til de således erholdte lakker kan det også tilsettes konvensjonelle additiver slik som pigmenter og fyllstoffer, og de sistnevnte må være inerte produkter, dvs. at de ikke må inneholde grupper som reagerer med isocyanatgruppene i basismaterialet.

Pigmenter og fyllstoffer er anvendbare for å forbedre overflatekarakteristikaene slik som konsistens, hardhet og stabilitet overfor fuktighet, overfor varme, etc,

av lakken etter påføring og tørking på den behandlede over-flate. Pigmentene kan være valgt fra naturlige, syntetiske, uorganiske og syntetiske, organiske pigmenter.

De polyisocyanat-baserte materialer anvendt for fremstilling av lakkene, er tilstrekkelig fluorert til å være forenlige med fyllstoffer slik som polytetrafluorethylen, polyfluorethylen-propylen, et.

Disse fyllstoffer kan tilsettes i store mengder slik som f.eks. opptil 50 vekt%. Fyllstoffene, såvel som de inerte pigmenter og enhver annen type av additiv, tilsettes til dispersjonen i meget fin partikkelform, generelt med størrelser under 100 mikrometer.

Lakkene er karakterisert ved høy vannavstøtningsevne, lav kritisk overflatespenning og lav friksjonskoeffisient. Det faktum at de er sterkt vannavstøtende, gir lakkene en glimrende begroningshindrende evne.

Lakkene er etter påføring og tørking karakterisert ved følgende egenskaper: - kontaktvinkel: fra 100° til 110°, målt i henhold til metoden ifølge ATICELCA MC 21-72; - friksjonskoeffisient: fra 0,1 til 0,3, målt i henhold til ASTM D 1894-78; - Sward hardhet: fra 40 til 70, målt i henhold til ASTM D 2134-66.

For bedre å forstå foreliggende oppfinnelse er enkelte illustrative eksempler angitt i det etterfølgende.

Eksempel 1

I en 500 cm 3 reaktor utstyrt med rører, termometer og tilbakeløpskjøler, ble innført, i en nitrogenatmosfære, 59,56 g (0,0399 mol) Fomblin® Z-D0L med en ekvivalentvekt på 877; 45,83 g (0,206 mol) isoforondiisocyanat; 20 g cellosolve-acetat og 0,058 g dibutyl-tinn-dilaurat.

Det hele ble gradvis oppvarmet til 73°C i løpet av en halv time. Ved denne temperatur ble blandingen, som var melkeaktig i begynnelsen, klar. Den ble oppvarmet til 80°C, og denne temperatur ble opprettholdt i 1/2 time. Ved 80°C ble deretter tilsatt 4,86 g (0,00242 mol) Dov@Q4-3667 med en molekylvekt på 2000, 0,05 g dibutyl-tinn-dilaurat

og 20 g cellosolve-acetat. Det hele ble opprettholdt ved denne temperatur i 1 time og ble deretter avkjølt til 55°C, hvorpå 9,75 g (0,07276 mol) trimethylolpropan, oppløst ved 60°C i 40,2 g cellosolve-acetat, ble tilsatt. Reaksjons-blandingen ble gradvis oppvarmet til 80°C i løpet av 1/2 time, og denne temperatur ble opprettholdt i 3 timer og 30 minutter. 40 g cellosolve-acetat ble tilsatt for å bringe tørrproduktet til 50%, og løsningen som hadde et

NCO-innhold på 2,25% (teoretisk verdi: 2,16%), ble avkjølt til 40°C og ble deretter tappet.

Den resulterende reaksjonsblanding ble fortynnet med cellosolve-acetat opptil 30 vekt% tørrstoff og ble deretter spredt ut på en glassplate som en film, som etter tørking i luft i 7 dager ved romtemperatur på 25°C, hadde en tykkelse på 30 mikrometer.

Karakteristikaene for den resulterende lakk er angitt i etterfølgende tabell.

Eksempel 2

I en 500 cm <3>reaktor utstyrt med rører, termometer og tilbakeløpskjøler, ble innført, i en nitrogenatmosfære, 100 g (0,057 mol) Fomblin® Z-DOL med en ekvivalentvekt på 877, 81,3 g (0,365 mol) isoforon-diisocyanat, 50,0 g cellosolve-acetat og 0,087 g dibutyl-tinn-dilaurat.

Det hele ble gradvis oppvarmet til 72°C i løpet av en halv time. Ved denne temperatur ble blandingen som i begynnelsen var melkeaktig, klar. Den ble oppvarmet til 80°C, og denne temperatur ble opprettholdt i en halv time. 17,3 g (0,0075 mol) Dov@Q4-3667 med en molekylvekt på 2300, 17,5 g cellosolve-acetat og 0,058 g dibutyl-tinn-dilaurat ble deretter tilsatt. Det hele ble opprettholdt ved denne temperatur i 1 time, hvorpå blandingen ble avkjølt til 55°C og 17,3 g (0,129 mol) trimethylolpropan, oppløst i 76,5 g cellosolve-acetat ved 60°C, ble tilsatt. Det hele ble gradvis oppvarmet til 80°C i løpet av en halv time, og denne temperatur ble opprettholdt i 3,5 timer. Løsningen hadde et NCO-innhold på 2,63% (teoretisk verdi: 2,51%). 72 g cellosolve-acetat ble tilsatt for å bringe tørrstoffet til 50%, og blandingen ble deretter avkjølt til 40°C.

Etter avkjøling til 40°C ble løsningen tappet.

En lakk ble fremstilt og påført etter prosedyren beskrevet i eksempel 1. Karakteristikaene for slike lakker er angitt i tabell 2.

Claims (18)

1. Materialer med høy funksjonalitet basert på fluorerte og silanerte polyisocyanater, karakterisert ved at de er fremstilt ved omsetning av en hydroxy-terminert perfluorpolyether (A^) med en midlere molekylvekt varierende fra 500 til 7000, av formel: og en silico-carbinol (A2) med en midlere molekylvekt varierende fra 500 til 7000, av formel: med et overskudd av organisk diisocyanat (A3) med den generelle formel 0CN-R-NC0, hvori R er valgt fra alkylen-, cyklo-alkylen,- alkylencykloalkylen- eller arylenradikaler inneholdende fra 1 til 20 karbonatomér og en polyol (A4) med en trivalent eller tetravalent funksjonalitet, i molarforhold Ax/A2/ A3/A4 varierende fra 1/0,07/6/2 til 1/0,15/7/3,5, der Rf-radikalet er valgt fra klassen bestående av de av formlene: hvori R ± er valgt fra: -(CH2)x, - (CH20) yCH2~ , - (CH2) xOCH2-; x, y er hele tall fra 1 til 4; m, n er hele tall med et forhold m/n mellom 0,2 og 2, og fortrinnsvis mellom 0,5 og 1,2; R'.£ er et perfluoralkylenradikal; X er F eller CF3; og k, j, w, u, d, b, t, c, v, z, a, e er hele tall som mulig-gjør erholdelse av de ovenfor angitte molekylvekter; og R s er et difunksjonelt radikal av formel: hvori R2 er et alkylenradikal inneholdende fra 1 til 5 carbonatomer, og hvori r er et helt tall fra 2 til 6, og g er et helt tall fra 4 til 10.

2. Materialer ifølge krav 1, karakterisert ved at perfluorpolyether/ silico-carbinol-vektforholdet varierer fra 98/2 til 85/15.

3. Materialer ifølge krav 1, karakterisert ved at den hydroxy-terminerte perfluorpolyether og silico-carbinolen har midlere molekylvekter varierende fra 1000 til 2500.

4 Materialer ifølge krav 1, karakterisert ved at polyolen har en funksjonalitet lik 3 og en molekylvekt lavere enn 400.

5. Materialer ifølge krav 1, karakterisert ved at det organiske diisocyanat er isoforon-diisocyanat.

6. Materialer ifølge krav 1, karakterisert ved at NCO-innholdet, beregnet på tørrbasis, varierer fra 1,5 til 8%, og fortrinnsvis fra 3 til 6%.

7. Fremgangsmåte for fremstilling av materialene ifølge krav 1, karakterisert ved at (a) et diisocyanat av formel: omsettes ved en temperatur på fra 40 til 100°C med en blanding bestående hovedsakelig av 85-98 vekt% av en hydroxy-terminert perfluorpolyether av formel: og 2 til 15 vekt% av en silico-carbinol av formel: hvori R f og Rg er som tidligere definert, og R er valgt fra alkylen, cycloalkylen, alkylen-cycloalkylen eller arylenradikaler inneholdende fra 1 til 20 carbonatomer; og (b) det således erholdte reaksjonsprodukt omsettes med en polyol, eller blanding av polyoler, fortrinnsvis med en lav molekylvekt, som har en trivalent eller tetravalent funksjonalitet, ved temperaturer på fra 40 til 100°C.

8. Fremgangsmåte for fremstilling av materialene ifølge krav 1, karakterisert ved at (i) en blanding basert på perfluorpolyether og silico-carbinol, omsettes med en del av diisocyanat for å oppnå et molar forhold mellom diisocyanat og ..blandingen lik 2:1; (ii) alt av polyolen tilsettes til det erholdte produkt; og (iii) etter endt reaksjon tilsettes den gjenværende porsjon av diisocyanat.

9. Fremgangsmåte ifølge krav 8, karakterisert ved at reaksjonstemperaturen varierer fra 40 til 100°C.

10. Fremgangsmåte ifølge krav 7, 8 eller 9, karakterisert ved at reaksjonen utføres i nærvær av en katalysator.

11. Fremgangsmåte ifølge krav 10, karakterisert ved at katalysatoren er valgt fra triethylendiamin og dibutyl-tinn-dilaurat.

12. Fremgangsmåte ifølge krav 7, 8 eller 9, karakterisert ved at reaksjonen utføres i nærvær av et løsningsmiddel valgt fra dimethylformamid, klorerte løsningsmidler, organiske løsningsmidler inneholdende en ester-ethergruppe i molekylet.

13. Anvendelse av materialer ifølge krav 1 til fremstilling av lakker.

14. Anvendelse ifølge krav 13, hvori de fluorerte og silanerte polyisocyanater er oppløst i et løsningsmiddel valgt fra dimethylformamid, klorerte løsningsmidler og organiske løsningsmidler inneholdende en ester-ethergruppe i molekylet.

15. Anvendelse ifølge krav 13 og 14, hvori lakkene er fortynnet med et løsningsmiddel valgt fra toluen, xylener, acetater av formel CH^-COO-R^, hvori er et rettkjedet eller forgrenet alkylradikal inneholdende fra 2 til 6 carbonatomer, og ketoner av formel R^-CO-R,., hvori og R,- er lineære eller forgrenede alkylradikaler inneholdende fra 1 til 5 carbonatomer.

16. Anvendelse ifølge krav 13 eller 14, hvori lakkene i tillegg inneholder fluorerte fyllstoffer opptil 50 vekt%.

17. Anvendelse ifølge krav 16, hvori det fluorerte fyllstoff er valgt fra polytetrafluorethylen og polyfluor-ethylenpropylen.

18. Anvendelse ifølge krav 13 eller 14 , hvori lakkene etter tørking utviser følgende karakteristika: en kontaktvinkel fra 100° til 110°; en friksjonskoeffisient på fra 0,1 til 0,3; og en Sward hardhet fra 4 0 til 70.