NO169746B - Fremgangsmaate og produksjonslinje for fremstilling av fiberoptiske elementaerkabler - Google Patents

Abstract

En fremgangsmåte og en produksjonslinje for fremstilling av en fiberoptisk elementærkabel som er forsynt med en plastkjerne (4) som er forsterket med et langsgående, strekk- og kompresjonsbestandig element og som er forsynt med åpne skruelinjespor på sin overflate. De optiske fibrer (9) som skal innføres i sporene i denne kjerne (41 , avtrekkes fra spoler (8) som er anbrakt i faste posi-sjoner rundt den fremmatede kjerne, og drives fremover til et sylindrisk legeme (6) som er forsynt med gjennomhullede, indre fremspring som er sammenkoplet med sporene for innføring av de optiske fibrer (9) i disse. Under passeringen mellom spolene (8) og det sylindriske legeme (6) holdes disse optiske fibrer (9) på plass ved at de påvikles og avvikles på en fast, rørformet understøttelse (38) gjennom hvilken kjernen (4) passerer.

Description

Tidsdelt, multiplekset fjernmålings- og dataloggingssystem.

Denne oppfinnelse vedrører generelt fjernmålings- og datalogging-systemer, og i særdeleshet et system med lav datahastighet for sending, mottaking og behand-ling av binære fjernmålingsdata i tidsmultipleks.

Bruken av fjernmålings-systemer for overvåkning og kontroll av fysisk fjernt-liggende eller særlig utilgjengelige installasjoner er vel kjent! Vanskelighetsgraden og omkostningene ved instrumentering av de forskjellige typer fjernmålingssystemer vil i stor utstrekning avhenge av systemparametrene for informasjonshastighet og multipleksmetoder. Hvis f.eks. en relativt høy informasjonshastighet benyttes i et tidsmultipleks-system, må man allokere eller avsette et anselig frekvensbånd til hver fjernmålingskanal, og båndbredden for sender- og mottakerutstyret må være tilstrekkelig til å klare de frekvenser man får. ved datatransmisjon ved høy hastighet. Tilstrekkelige båndbredder for sende- og mottake r-utstyr ligger naturligvis vel innenfor det som kjent teknikk muliggjør, men kan bare oppnås på bekostning av andre faktorer, så som enkelthet i kretsteknikken, båndbredde og omkostninger. Dessuten vil vanligvis mere kompliserte og kostbare kretser trenges i det tilhørende data-behandlings-utstyr. Hvis informasjonshastigheten derimot er relativt lav, f.eks. slik at hver bit har en varighet av omkring 50 til 250 millisekunder, kan den nødvendige båndbredde for transmisjonskanalen, sende- og mottakerutstyret og behandlingsutstyret reduseres vesentlig, samtidig som dette bevirker en reduksjon, ikke bare i komplikasjon og anskaffelsesomkostninger for selve fjernmålingsutstyret, men også i omkostningene ved å vedlikeholde materiellet.

Nærværende oppfinnelse gjelder et fjernmålingssystem i den siste kategori

og har som generelt formål å skaffe et fjernmålings-system med lav data-hastighet for sending, mottaking og utnyttelse av binære fjernmålingsdata fra flere utestasjoner.

El mere spesifikt formå] med nærværende oppfinnelse er å frembringe et fjernmålings-system med lav datahastighet, i hvilket fjernmålingsdata behandles av konvensjonelt og relativt billig utstyr, inkludert fjernskriverperforatorer, -mottakere og -sendere.

Det er en egenskap ved oppfinnelsen at registrering av utestasjonsrapporter bare settes i gang når den innkommende melding er forskjellig fra et forutbestemt mønster eller fra den foregående rapport. En annen egenskap ved oppfinnelsen er at vedkommende utestasjons identifiseringsmerke automatisk tilføyes ved begynnelsen av hver registrert utestasjonsmelding, mens andre tegn automatisk plasseres i slutten av meldingen, slik at de tjener til å angi dato og tid for meldingen.

Oppfinnelsen samt de nye og særegne trekk ved denne er nærmere angitt i patentkravene.

De ovenfor nevnte og andre formål og egenskaper ved oppfinnelsen vil best forståes ved hjelp av en mere detaljert beskrivelse av en foretrukket utførelse, som er utvalgt for illustrasjonsformål og vist i de vedlagte tegninger, hvori

Fig. 1 er et blokkdiagram av et lavhastighets-fjernmålings-system.

Fig. 2 er et delvis skjematisk og delvis blokkdiagram av en fordeler for fjernmålings-systemet.

Fig. 3 er en skjematisk fremstilling av fordelerens styrekrets.

Fig. 4 er et delvis skjematisk og delvis blokkdiagram av et register for fjernmålings-systemet. Fig. 5 er et delvis skjematisk og delvis blokkdiagram for en samleinnretning for fjernmålings-systemet, som viser dennes fjernskriver-styrekrets. Fig. 6 er et delvis skjematisk og delvis blokkdiagram for samleinnretningen og fjernskriverperforatorens styrekretser. Fig. 7 er et delvis skjematisk og delvis blokkdiagram av samleinnretningen som viser tidsmarkerings-, fjernkontroll- og stasjonsprøvings-delene av samme. Fig. 8A og 8B er delvis skjematiske og delvis blokkdiagrammer av en datotids-markerings-generator. Fig. 9 er et delvis skjematisk og delvis blokkdiagram av fjernmålings-systemets kretser for hørbar gjengivelse, og Fig. 10 er et delvis skjematisk og delvis blokkdiagram av lavhastighets-systemets fjernstyringskretser.

Lavhastighets-fjernmålings-systemet i henhold til denne oppfinnelse er på fig. 1 generelt betegnet med henvisningstallet 10. Fjernmålings-systemet 10 omfatter en eller flere utestasjoner 12, som rapporterer over radio på en felles frekvens til en sentralstasjon 14, med forutbestemte intervaller. Antall rapporterende utestasjoner 12 avhenger av behovet, og kan variere fra system til system. For illustrasjonsformål har man valgt å la det system 10 som er avbildet i tegningene og beskrevet i tilknytning til disse, ha fire utestasjoner 12, hvorav en er vist på venstre side av den strekede linje på fig. 1, og en enkelt sentralstasjon 14, som er konstruert slik at den kan behandle de innkommende serieoppsatte rapporter fra de fire utestasjoner. Det vil være klart at ytterligere utestasjoner 12 kan tilføyes i fjernmålings-systemet 10 ved duplisering av visse komponenter som er beskrevet nedenfor, på sentralstasjonen 14. Ennvidere kan informasjonsbehandlingsdelene av sentralstasjonen 14 dupliseres for å gi overvåkning av utestasjonsrapportene på flere steder.

Det omhandlede system 10 arbeider i tids-multi pl eks, idet hver utestasjon 12 sender binære fjernmålingsdata bare innenfor sitt tildelte tidsintervall. De nød-vendige tids- og synkroniseringssignaler for tidsdelings-multipleks kan sendes ut fra sentralstasjonens sender 16 til hver av utestasjonenes mottakere 18. Etter demodulering i utestasjonsmottakerne 18 brukes synkroniserings- og tids-signalene henholdsvis til å kontrollere varigheten av hvert binærtegn i utestasjonens melding og til å igangsette utestasjonenes sending.

Hver av utestasjons-senderne 20 sender utestasjonens binære melding i form av en puls-mpdulert bærebølge. Kontrollsignalene som nøkler utestasjons-sendernes bærebølge, kommer fra en binær-omformer 22 og representerer i binær form de data som fremkommer fra et antall data-følere 24. Informasjonen fra hver av data-følerne 24 samles inn i en forut bestemt rekkefølge og synkroniseres av synkroniserings-signaler fra utestasjonens mottaker 18. Den informasjon man mater inn den binære omformer 22, består således av en serie synkroniserte elektriske signaler, som hvert har en karakteristikk som varierer i samsvar med målingsresultatet ved den enkelte dataføler. Rekken av elektriske signaler fra data-følerne 24 omformes av den binære omformer 22 til et synkronisert binært puls-tog som pulsmodulerer utestasjons-senderens bærebølge hver gang et tidskori-trollsignal kommer fra utestasjonsmottakeren 18.

Innkommende fjernmålingssignaler fra hver utestasjon 12 mottas i sentralstasjonen 14 ved hjelp av en mottaker 26 som er avstemt til den felles fjernmålings-frekvens. Den pulsmodulerte bærebølge fra den rapporterende utestasjon demo-duleres i mottakeren 26 og mates til en synkronisert fordeler 28, som i rekkefølge distribuerer de binære likestrøms-pulser til et fleretrinns register 30. Synkroni-sering av distribusjonen av de demodulerte binære pulser til sentralstasjonens register 30 oppnås ved hjelp av klokke-pulser fra hoved-klokken 32. Klokkepulsene fra hoved-klokken 32 danner også tidsreferanse for tids- og synkroniserings-pulsene som sendes over sentralstasjonens sender 16. Da frembringelsen og sendingen av det binære puls-tog fra hver av utestasjonene 12 er synkronisert med sentralstasjonens fordeler 28, vil stillingen av hvert trinn i utestasjonsregisteret 30 være lik den binære verdi av den tilsvarende bit i det innkommende puls-tog til utestasjons-senderen 20.

Det er allerede nevnt at den foretrukne utførelse av lavhastighets-system

10 er konstruert for å ivareta fjernmålingsrapporter fra fire utestasjoner ved hjelp av en enkelt sentralstasjon. I blokkdiagrammet i fig. 1 blir den innkommende rapport fra utestasjonen 12 matet gjennom fordeleren 28 til registeret 30. Tilsvarende registere, vist med strekede linjer og indikert med referansenummerene 34, 36 og 38, tjener til å lagre de innkommende fjernmålingsrapporter fra de øvrige tre utestasjoner. Hvert av de fire utestasjonsregistre har et flertall register-trinn, som i antall svarer til antall bits i hver innkommende rapport fra utestasjonene. I den foreliggende utførelse av fjernmålings-systemet, består rapporten fra hver av utestasjonene av femten bits, nummerert fra 0 til 14. Bit nr. 0 er alltid en "space", d.v.s. at utestasjonens bærebølge er "av", og den gir en åpning slik at sentralstasjonens sender 16 kan sende en fjernstyringspuls til utestasjonsmottakeren 18. Mottakelsen av en fjernstyringspuls fra sentralstasjonens sender 16 i løpet av tids-intervallet for bit nr. 0, forhindrer sendingen av utestasjonens melding og åpner for fjernstyringsdelen av utestasjonens mottaker 18, som da kan motta en fjern-styringsordre fra sentralstasjonen.

Den informasjonsbærende del av utestasjonens melding omfatter 14 bits, nummerert fra 1 til 14, og hver bit representerer en separat tilstand "av" eller "på" ved utestasjonen. Disse 14 bits utgjør det binære inngangs-puls-tog til utestasjonens sender 20. Da dette puls-tog nøkler senderen 20, ser man at "av"- eller "på"-til standen for senderens bærebølge bestemmes av den binære verdi av hver bit i rapporteringsmeldingen. Av grunner som vil bli forklart i det etterfølgende, vil en normal situasjon ved utestasjonen bevirke at utestasjonens sender 20 bare blir nøklet i de intervaller som svarer til bits med ulike nummer, således at en normal melding fra utestasjonen vil omfatte syv intervaller med utsendt bærebølge, adskilt med et tilsvarende antall mellomrom av like lang varighet .

Den av fjorten bits bestående fjernmålings-melding fra hver utestasjon 12 mates til de respektive utestasjons-registre ved hjelp av fordeleren 28, som tidligere forklart. De fire utestasjonsregistre har hvert flere minne-enheter 40,

som i antall svarer til antall registertrinn i hvert av registrene 30. Disse minne-enheter 40 holder på verdien av de tilsvarende register-enheter inntil den nest på-følgende binære melding er mottatt fra vedkommende utestasjon. Hvis den nest påfølgende melding er identisk med den forrige mottatte melding, som er lagret i minne-enhetene, vil ikke sentralstasjonsutstyret forårsake noen videre aksjon.

Hvis det derimot oppstår en uoverensstemmelse mellom binær-verdien av en eller flere bits i den innkommende binære melding og korresponderende bit som er lagret i minne-enhetene, vil det oppstå et avviks-signal på avviks-signal-linjen 42.

Tilstedeværelsen av et avviks-signal på avviks-signal-linjen 42 påvirker en samle-mekanisme eller -innretning 44, som i rekkefølge avleser de binære verdier av trinnene i vedkommende utestasjonsregister. Den trinnvise utlesning av register 30 ved hjelp av samleren 44, omformer de parallelle binærdata i register 30 til et serie-signal, som mates til standard fjernskriver-perforatorutstyr 46. Fjernskriver-utstyret 46 frembringer en permanent reproduksjon av den utestasjonsmelding som inneholdt ett eller flere avvik. Konvensjonelle 5-bit fjernskriver-apparater, per-foratører, skrivere og strimmelsendere kan alle brukes sammen med systemet 10

og kan koples direkte til samlemekanismen 44 for å virke etter sin hensikt.

For å identifisere den utestasjon som har rapportert et avvik, brukes avviks-signalet på linjen 42 også til å bevirke at et stasjons-identifiserings-tegn blir registrert foran utestasjonens melding. Dessuten vil en tids-signal-generator 48 frembringe et tids-signal i fjernskriverkode, hvilket signal registreres ved slutten av utestasjonsmeldingen og angir dato og tid for avviks-meldingen fra vedkommende utestasjon.

I mange utestasjons-installasjoner dupliserer man det utstyr som genererer meldingene, for å sikre kontinuerlige fjernmålingsdata til tross for utstyrsfeil.

De to sett utstyr brukes da vanligvis annenhver gang til å sende utestasjonsmeldingen. Hvis det imidlertid oppstår en feil i det ene av settene av sender-utstyr;

vil den resulterende feilaktige bit alltid forårsake avvik i registeret mellom verdien av det innkommende signal og verdien av tilsvarende signal som er lagret i minne-utstyret. Hvis dette ikke blir korrigert, enten ved utestasjonen 12 eller ved sentralstasjonen 14, vil samlemekanismen 44 og fjernskriver-registreringsutstyret 46 bli aktivisert hver gang en melding mottas fra vedkommende utestasjon.

Da utestasjonene 12 i alminnelighet vil befinne seg på fjerne eller vanskelig tilgjengelige steder, foretrekkes det å ha korrigérende midler ved sentralstasjonen for å nøytralisere virkningen av feilen. I det langsomme system 10 kan dette ut-føres ved hjelp av avvik-reverserende vendere 50 som er symbolsk representert i blokkdiagrammet i fig. 1. Koplingen og virkemåten av disse avvik-reverserende vendere 50 vil bli beskrevet nedenfor i sammenheng med fig. 4. For øyeblikket er det imidlertid tilstrekkelig å fastslå at de avviks-reverserende vendere 50 kan brukes til å anullere virkningen av en eller flere feilaktige bits, forårsaket av feil i ett av to dupliserte sett av utestasjonsutstyr.

Det er av interesse å frembringe en hørbar reproduksjon av det innkommende fjernmålingssignal. Dette oppnås ved å parallellkople hvert trinn i utestasjonsregis-tret med tilsvarende kontakter (ikke vist i fig. 1) på fordeleren 28. Fordeleren 28 utfører da en parallell-til-serie omforming slik at fordelerens utgangssignal til linjen 52 inneholder et binært puls-tog, hvor pulsene har binærverdier som svarer til verdien i register 30. Dette rekonstruerte binære seriesignal nøkler en tone-oscillator 54 hver gang binærverdien av vedkommende puls er "1". Det vil fremgå klart at toneoscillatoren 54 vil drive høyttaleren 56 hver gang utestasjonssenderen 20 blir nøklet. Da det normale rapporterings-signal fra en utestasjon består av like

lange "mark"- og "space"-tegn (d.v.s. bærebølge "på" og "av") vil toneoscillatoren

54 frembringe syv rytmiske pipelyder som er lette å skjelne med øret.

I mange situasjoner vil ikke en forandring på utestasjonen nødvendigvis indikere en feil som må korrigeres, men snarere en omskiftning mellom to ekvivalente tilstander, som begge kan betegnes som like normale. F.eks. kan nevnes at ved en mikrobølge-radio-relé-stasjon vil navigasjons-varslings-lysene settes på ved soloppgang. Selvom begge disse to tilstander er fullstendig normale, vil overgangen fra en tilstand til en annen forandre verdien av den bit som representerer navigasjons-varslings-lysets tilstand, hvilket igjen vil forårsake en forandring i den lydrytme som utgjøres av toneoscillatorens pipelyder. I et slikt tilfelle er det hensiktsmessig for overvåkingspersonalet om den akseptable eller stabile tilstand alltid kan representeres ved det samme rytmiske syv-pips signal selvom det innkommende signal har en annen lyd-rytme. Av denne grunn er det satt inn en lyd-reverserings-vender 58 i hver av de parallelle koblingsledninger 60 fra utestasjons-register 30 til fordeleren 28, som tillater binær reversering av hvilken som helst

binær bit i utestasjonens rapport.

Virkemåten av lys-reverserings-venderne 58 kan best forstås ved betraktning av en typisk situasjon, slik som den forekommer i tilfellet med navigasjons-varslings-lysene som er nevnt ovenfor. Hvis f.eks. bit nr. 1 i utestasjonens rapport representerer navigasjons-varslings-lysenes tilstand, vil den binære verdien av meldingens første bit skifte fra EN til NULL når lysene går av ved soloppgang, forutsatt at verdien EN indikerer at lysene er PÅ. Når lysene først er slått av, vil ikke toneoscillatoren bli nøklet før ved tredje bit i utestasjonens rapport, for oscil-latoren nøkles bare av bits hvis binære verdi er EN. Dette frembringer selvsagt en lett merkbar forandring i lydrytmen fra høyttaleren 56. Den normale syv-toners rytmen kan nu lett bli gjenopprettet ved at man innspiller den lyd-reverserings-vender 58 på en måte som svarer til bit nr. 1, hvilket vil forandre verdien av den første bit fra NULL til EN.

Selvom lyd-gjengivelsen av den innkommende utestasjonsrapport gir en lett forståelig indikasjon av innholdet i hvert utestasjonsregister, er det også ønskelig å ha en visuell presentasjon av registrenes informasjon. Dette oppnås i foreliggende system ved hjelp av den visuelle indikator 62. Denne visuelle indikator frembringer en "normal" indikasjon når den innkommende utestasjonsrapport består av den forut beskrevne alternerende serie med syv perioder med bærebølge. Hvis en bit i utestasjonsmeldingen skifter, slik som beskrevet ovenfor, vil den visuelle indikator 62 vise en "feil" for vedkommende bit. Den visuelle indikator kan også korrigeres ved hjelp av de samme lyd-reverserings-vendere 58 eller ved hjelp av separate lys-reverserings-vendere (ikke vist) som utfører samme funksjon.

Det er i forbindelse med nærværende oppfinnelse mulighet for fjernstyring av utestasjonsfunksjoner. Dette oppnås i systemet ved hjelp av en fjernstyringsen-het C4, som nøkler sentralstasjonens sender 16 i løpet av tiden for bit nr. 0 i rap-portperioden for vedkommende utestasjon. Når en slik fjernstyringspuls mottas av utestasjonens mottaker 18, forhindres sendingen av utestasjons rapporten bestående av bits nr. 1 til 14, og samtidig åpnes fjernstyringsdelen av utestasjonens mottaker. I løpet av den tid som er tildelt vedkommende utestasjon, vil sentralstasjonen 14 sende en syv-bits fjernstyringsmelding som deretter repeteres i invertert form. 1 sin enkleste form kan syv-bits-meldingen fjernstyre syv funksjoner ved hver utestasjon. Det skal dog bemerkes at en matrix-kombinasjon av de syv fjernstyrings-bits vil gi et maksimum av 128 forskjellige fjernstyringsaksjoner.

Etter denne generelle beskrivelse av virkemåten av systemet ved hjelp av et blokkdiagram skal nå koplingen og funksjonene for hovedkomponentene i sentralstasjonen 14 nærmere beskrives. Den fremgangsmåte som skal følges i det nedenstående, består i å beskrive de felles sentralstasjonskomponenter, nemlig mottakeren 26, fordeleren 28 og registrene 30 og deretter beskrive de separate deler som utnytter informasjonsinnholdet i utestasjonsregistrene, nemlig fjernskriverperforatoren, lydgjengivelsesutstyret og det visuelle indikatorutstyr.

MOTTAKER

Sentralstasjonens fjernmålings-mottaker 26 er fortrinnsvis en krystallstyrt fastfrekvensmottaker med ekstremt smalt passbånd. Koplingsskjema og utførelse av slike mottakere er vel kjent og skal ikke nærmere beskrives her. Isteden skal visse egenskaper ved fjernmålingsmottakeren 26 oppregnes for å gi forståelse av mottakerens virkemåte og dens relasjon til de andre komponentene i lavhastighets-systemet.

Funksjonelt må sentralstasjonsmottakeren 26 være i stand til å motta den pulsmodulerte bærebølge fra alle utestasjoner i fjernmålingssystemet. Følsomhet og selektivitet kan best angis kvalitativt istedenfor kvantitativt. Således må mottakerens følsomhet være tilstrekkelig til å tillate mottakning av alle signaler fra utestasjonene som overstiger terskelverdien for det brukbare signal-støyforhold. Tilsvarende må mottakeren være tilstrekkelig selektiv til å diskriminere mot alle andre frekvenser enn utestasjonenes sendefrekvens.

Et ekstremt smalt passbånd kan brukes i sentralstasjonens mottaker 26 på grunn av fjernmålings-systemets relative lave transmisjonshastighet. Med den før nevnte varighet av fjernmeldingens meldingselementer på 150 millisekunder, vil passbånd så smale som 15 Hertz være brukbare i systemet. Det ekstremt smale passbånd i sentralstasjonens mottaker er fordelaktig fordi det gir en vesentlig reduksjon av interfererende sendinger og en derav følgende økning i påliteligheten av det mottatte signal.

Etter mottaking og omforming til en eller flere mellomfrekvenser demodu-leres det pulsmodulerte signal fra utestasjonen, og det danner da et binært puls-tog som bit for bit svarer til pulstoget fra utestasjonens binær-omformer 22. Det demodulerte pulstog fra sentralstasjonens mottaker 26 omfatter en serie likestrøms-impulser som varierer mellom en positiv verdi svarende til binærverdien EN og en negativ verdi svarende til binærverdien NULL. Da pulstoget på dette stadium i systemet inneholder all informasjon som er innhentet fra hver av utestasjonenes datafølere 24, kan pulstoget for visse formål anvendes direkte. Det er imidlertid vanligvis mere hensiktsmessig å lagre den binære fjernmålte informasjon i parallell form for eventuelt senere å rekonstruere det opprinnelige seriesignal for etter-følgende databehandling. I systemet 10 utføres omformingen av det demodulerte serielle pulstog til parallell form ved hjelp av sentralstasjonens fordeler 28, som er vist i et delvis skjematisk, delvis blokkdiagram i fig. 2.

FORDELERMEKANISMEN

En elektromagnetisk fordeler er valgt i den foretrukne utførelse av lavhastighets-systemet, fordi den gir den ønskede serie-til-parallell omforming av data til den minste omkostning uten å ofre de iboende fordeler ved enkle koplinger. Fordelerens hovedbestanddel er en 30-posisjons velger 66 med seks uavhengige " "dekk" som er alfabetisk merket med store bokstaver fra A til F. Hvert fordeler-dekk har tredve bryterposisjoner, som hver svarer til en kontakt som normalt er åpen, og som bare sluttes når velgeren er i vedkommende posisjon. Antall dekk og antall posisjoner i hvert dekk er diktert av antallet utestasjoner 12 i fjernmålings-systemet 10, antall bits i hver utestasjonsrapport og antallet av tilhørende bryterposisjoner eller fjernstyringsfunksjoner som skal utføres ved hjelp av fordeleren 28.

Av hensyn til klarhet i fremstillingen er hver av bryterfunksjonene avbildet

i separate tegninger som bare viser de aktuelle dekk av fordeleren 28 i hvert tilfelle.

Fordeler-dekkene A og B, som utfører serie-til-parallell-omformingen av de demodulerte binære pulstog, er vist i fig. 2 i skjematisk form, mens de tilstøtende inngangs- og utgangsdeler så som mottakeren 26, registeret 30 og samlemekanismen 44, er vist i blokkform. Fordeler-velgerens lyd^-gjengivelsesfunksjon er tildelt fordeler-dekkene C og D som er vist i fig. 9. Fordeler-dekkene E og F er vist i fig. 10 og brukes i forbindelse med systemets fjernstyringsfunksjoner.

For å forenkle den skjematiske fremstilling av systemet viser tegningene bare koplingene som hører sammen med behandlingen av fjernmålingsrapportene fra den første utestasjonen, og bare koplingene for rapportens bits nummer 1 til 5 er for enkelhets skyld vist i detalj. Det vil forstås at tilsvarende kopling brukes for de øvrige bits og for annen, tredje og fjerde utestasjon.

Med referanse til fig. 2 kan man se at fordeler-dekkene A og B tilsammen frembyr totalt seksti bryterposisjoner, som dekker femten-bits-meldingene fra samtlige fire utestasjoner 12. Da bit nr. 0 i hver utestasjonsrapport er "space" i alle fall, kan posisjonene "0" og "15" på dekkene A og B brukes for andre kontroll-formål som nedenfor nærmere forklart. Den innkommende rapport fra første utestasjon blir i tur og orden fordelt ved hjelp av fordeler-dekk A som har posisjonene "1" til "14". Tilsvarende vil de fjorten bits i rapporten fra den andre utestasjonen bli koplet ved hjelp av posisjonene "16" til "29" på fordeler-dekk A. Under neste omdreining av fordeler-velgeren 66, vil utgangen fra mottakeren 26 bli koplet via rekkefølge releet 68, kontakt 68a og 68b til fordeler-dekk B. Bryterposisjonene "1" til "14" på dekk B brukes til tredje utestasjonsrapport, mens den fjerde utestasjons-rapport fordeles gjennom posisjonene "16" til "29" på dekk B.

Omleggingen av rekkefølgereléets kontakt 68a fra kontakt 68c til 68b er synkronisert med rotasjonen av fordeler-velgeren 66. Ved slutten av første omdreining påvirkes rekkefølgereléet 68 og overfører mottakerens utgang fra dekk A

til dekk B på fordeler-velgeren 66. Aktiviseringen av rekkefølgereléet 68 ved slutten av første omdreining oppnås ved hjelp av bryterkontaktene 70a og 70b som aktiveres av en kam på fordeler-velgeren 66. Fordeler-velgerens kam 72 er montert slik på den roterende velgers aksel at kamflaten vil slutte kontaktene 70a og 70b ved slutten av første omdreining av fordeleren. Fordeler-velgerens kam 72 som er vist symbolsk i fig. 2, vil forårsake bryterkontaktene 70a og 70b til å forbli lukket gjennom hele annen omdreining av fordeler-velgeren 66.

Virkemåten av fordeleren 28 kan lettest forklares ved at man betrakter en operasjons-syklus for fordelerens skritt-velger 66 med henblikk på den første utestasjons rapport. Med fordeler-velgeren 66 i posisjon "0" ved rapportens begynnelse, vil rekkefølgereléet 68 være strømløst, og utgangen av sentralstasjonens mottaker 26 vil være koplet til dekk A på fordelervelgeren gjennom relékontaktene 68a og 68c. Da innkommende bit nr. 0 alltid vil være "space", har fordeler-velgeren 66 et intervall på 150 millisekunder inntil skrittet fra posisjon "0" til posisjon "1". Dette fordeler-velgerens første skritt, så vel som alle etterfølgende skritt må være synkronisert med den innkommende rapport for å opprettholde koherens. Denne synkroniserte skrittfunksjon for fordeler-velgeren oppnås ved hjelp av en hoved-klokke som genererer impulser som påvirker fordeler-velgerens elektromagnet 74 (se fig. 3) med 150 millisekunders mellomrom.

Det refereres så til fig. 3. Hovedklokken 32 vil frembringe to typer tids-pulser til fordeler-velgerens elektromagnet 74, nemlig en startpuls og en klokkepuls. Startpulsen sendes fra hovedklokken 32 til velgermagneten ved slutten av tiden for bit nr. "0" for å få fordeler-velgeren 66 til å skritte fra posisjon "0" til posisjon "1". Startpulskoplingen for fordeler-velgerens magnet 74 er vist i fig. 3 og inkluderer bryterkontakten 76a og 76b, som er sluttet bare når fordeler-velgeren 66 er i posisjon "0". Bryterkontaktene 76a og 76b blir sluttet ved hjelp av en velgerkam 78 som er symbolsk avbildet på fig. 3. En annen velgerkam 80, som også er symbolsk vist på fig. 3, slutter bryterkontaktene 82a og 82b under informasjons-delen av utestasjonens rapport, det vil si i det tidsrom som belegges med bit nr. 1 til 14. Den kamopererte bryter med kontaktene 82a og 82b utgjør en aktiviserings-kopling for velgermagneten 74, som igjen blir aktivert av klokkepulsene fra hoved-klokken 32 med 150 millisekunders mellomrom. Idet fordelervelgeren skritter forbi posisjonene "1" til "14" i synkronisme med det innkommende signal fra utestasjonen , koples de enkelte bits i meldingen til fjorten ledninger som kollektivt er angitt med henvisningstallet 84, og som er forbundet til sentralstasjonens register 30. Som nevnt ovenfor, er for enkelhets skyld bare fem av de fjorten ledninger vist på fig. 2.

REGISTER

Sentralstasjonens register 30 for den første utestasjon er vist i delvis skjematisk og delvis i blokkform på fig. 4. Registeret 30 har fjorten registertrinn som svarer til de fjorten informasjonsbits i det innkommende signal fra utestasjonen. Bare fem av de fjorten registertrinn er vist på fig. 4, og disse fem trinn er koplet til velgerposisjonene fra "1" til "5" på fordeler-velgerens dekk A. Hvert register-trinn i register 30 omfatter et register-relé 86 og dettes relékontakter som nedenfor er numerisk identifisert. Som før nevnt, har hvert trinn i register 30 en tilsvarende minne-enhet 40, som omfatter et minne-relé 88 og tilhørende relékontaker som i det nedenstående også er numerisk identifisert. Register-reléene som svarer til posisjonene "1", "3" og "5" på fordelervelgerens dekk A, er vist i strøm-førende tilstand på fig. 4, men reléene som svarer til posisjonene "2" og "4" på fordelervelgeren er vist i strømløs tilstand. Disse alternerende strømførende og strømløse regi ster-releer representerer en del av et "normalt" utestasjons-signal, hvor syv bærebølge-signaler er adskilt ved syv mellomrom av samme varighet.

Minne-enhetens releer 88 er vist i samme tilstand som sine tilsvarende register-releer 8G. Det bør bemerkes at ved begynnelsen av den aller første utestasjons-rapport vil alle minne-releer 88 være strømløse. Virkemåten av minne-enhetens releer 88 kan forståes ved å anta den opprinnelige tilstand, nemlig at alle minne-enhetens reléer er strømløse (ikke påvirket) hvoretter man betrakter virkemåten av reléene ved fullførelsen av den første rapport fra utestasjonen 12.

Register 30 vil inneholde binærverdiene i det innkommende signal ved av-slutningen av den fjortende bit av meldingen. På dette tidspunkt vil hvert av register-reléene 86 som først er påvirket av en innkommende bit med verdien EN, forbli påvirket gjennom holdekontaktene 86a og 86b og vil fortsette å holde inntil binærverdien av tilsvarende bit skifter fra EN til NULL.

Rotasjonen av fordeler-velgeren 66 fortsetter til posisjonene "16" - "29"

på velgerdekk A, som utfører serie-til-parallell-omformingen av den innkommende fjernmålings rapport fra utestasjon nummer to. Når fordeler-velgeren 66 kommer til nullstillingen ved begynnelsen av annen omdreining, settes spenning på et "minnedannende relé" 90 over nullkontakten på dekk D på fordelervelgeren som vist på fig. 9. Påvirkningen av det minnedannende relé 90 forbinder en positiv spenning til en ledning 92 gjennom kontaktene 90a og 90b. Ledningen 92 er forbundet til minnereléene 88 for hvert av trinnene hvor register-reléet 86 er påvirket. Denne forbindelse sluttes gjennom register-relé-kontaktene 86d og 86e. Derved vil hvert av minnereléene 88 som er forbundet til ledning 92 bli påvirket i løpet av tiden for den nullte bit i den tredje stasjonens rapportperiode. Når fordelervelgeren 66

går videre til posisjon "1", blir aktiviseringskretsen for det minnedannende relé 90, som går over "0" posisjonens kontakt på dekk D på velgeren, brutt, og reléet 90 vil falle ut. Utfallet av dette relé vil kople den positive spenning på kontakt 90a til en minnebevarende ledning 94 via relékontakt 90c. Vendekontakten 90a, 90b, 90c er av typen "make-before-break" slik at den positive spenning forbindes til ledningen 94 før den samme spenning brytes vekk fra ledningen 92. Dette vil gjøre at holdekontaktene 88a og 88b kan etableres før aktiviseringsspenningen fjernes fra register-relé-kontaktene 86d og 86e.

Det kan nå være nyttig å oppsummere situasjonen i utestasjons-register 30. Register-reléene med ulike nummer, som svarer til bits med ulike nummer i innkommende ledning, vil være aktivisert (strømførende), hvilket også er tilfelle med deres tilsvarende minne-reléer 88, mens register-reléene 86 med ulike nummer og deres tilsvarende minnereléer 88 er dé-aktivisert (strømløse). Denne tilstand svarer til en "normal" utestasjonsrapport, og den vil fortsette inntil binærverdien av en eller flere bits i utestasjonsrapporten skifter.

Innføringen av et avvik mellom den informasjon som inneholdes i et register-relé 86 og informasjonen i tilsvarende minnerelé 88, kan lett forklares ved å forfølge det tidligere eksempel med navigasjons-varslings-lys på en relé-stasjon. La oss anta at lysene nettopp har slått seg av ved soloppgang, og at neste innkommende melding fra utestasjonen vil reflektere denne statusforandring for navigasjonslysene ved foranding av bit nr. 1 fra EN til NULL. Som før nevnt, vil den innkommende utestasjonsrapport bli mottatt av sentralstasjonens mottaker 26 og demodulert til en serie binære pulser, hvori binærverdien EN representeres av en positiv spenning og binærverdien NULL ved en negativ spenning. Som man ser, vil følgelig register-reléet som svarer til bit nr. 1 falle ut, for når fordelervelgeren 66 skritter til posisjon 1 på dekk A (fig. 2), vil en negativ spenning bli forbundet til reléet. De-aktiviseringen av regi ster-reléet bryter den tidligere etablerte holdekopling gjennom relékontaktene 86a og 86b og vil forbinde en positiv spenning til ledningen 96 via register-relé-kontaktene 86a og 86c. Tilstedeværelsen av en positiv spenning på ledningen 96 vil indikere at et avvik er oppstått mellom bitverdien av den innkommende meldings bit nr. 1 og den tidligere meldings bit nr. 1, som er lagret i minnereléet for bit nr. 1. Da det tilsvarende minnerelé 88 på dette tidspunkt fortsatt er aktivisert, vil den positive spenning på ledningen 96 bli forbundet til avviksledningen 42 via minnerelé-kontaktene 88d og 88e.

Det er før nevnt at ett av formålene med systemet 10 er å frembringe en fjernskriver-registrering av utestasjonsrapportene bare når det forekommer av-

vik mellom den innkommende utestasjonsrapport og den foregående utestasjons-rapport. Hvordan dette formål realiseres vil nå bli beskrevet i forbindelse med beskrivelsen av sentralstasjonens samlemekanisme 44 som .er vist i fig. 5.

SAMLEMEKANISME

Den grunnleggende bestanddel av samlemekanismen eller -innretningen 44

er en 30-posisjons roterende velger 98 med seks uavhengige dekk, som er identifisert ved romertallene I til VI for å skille samler-dekkene fra de alfabetisk betegnede dekk på fordelervelgeren. Dekkene I - IV brukes henholdsvis til utlesning i serie av de fire utestasjonsregistre 30, 34, 36 og 38. Samlerdekkene V og VI utfører koplings-funksjoner for stasjonskontroll og fjernstyrings-operasjoner som senere skal forklares .

Idet det refereres til figurene 2 og 4 fastholdes at register-relé nr. 1 er de-aktivisert av et negativt potensial som representerer binærverdien NULL, vil avviks-ledningen 42 stadig være forbundet til positivt potensial gjennom registerrelé-r kontaktene 86a og 86c. Dette positive potensial eller avvikspotensial på avviks-ledningen 42 forbindes til et startrelé 100 for samleren 98, idet aktiviseringskretsen for dette sluttes ved slutten av fordelings-syklusen via velgerkontakten i posisjon 15 på dekk A på fordelervelgeren 66 og rekkefølgereléets kontakter 86d og 86e. Aktiviseringen av startreléet 100 vil slutte fire par normalt åpne kontakter, hvorav to er vist på fig. 2 og identifisert med henvisningstallene 100a, 100b, 100c og 100d. Startrelékontaktene 100a og 100b etablerer en holdekrets for startreléet 100 etterat fordelervelgeren 66 skritter videre forbi posisjon 15. Det andre paret av startrelé-kontakter 100c og 100d forbinder et positivt potensial til magneten på en strimmel-perforator 102, som først fremfører en fjernskriverstrimmel (ikke vist) og deretter aktiviserer samlervelgerens elektromagnet 104, som sørger for fremskritt-ingen av samlervelgeren 98.

Aktiviseringskretsene for papirperforatormagneten 102 og samlermagneten 104'er vist i større detalj på fig. 6. Det positive potensial for aktivisering av papirperforatormagneten 102 kommer fra startrelékontaktene 100c og 100d og forbindes til perforatormagneten 102 via tre sett venderkontakter, 106, 108 og 110.

Den første av disse venderkontakter 106 blir mekanisk påvirket av en kam 112 som er festet på akselen (ikke vist) til samlervelgeren 98. Dette sett av velgerkontakter 106 er vist på fig. 6 med samlervelgeren i nullposisjon med kontaktene 106a og 106b sluttet. Disse er sluttet bare i nullposisjonen. I alle andre posisjoner vil kammen 112 slutte kontaktene 106a og 106c, som derved gir en annen kilde til positivt potensial for aktivisering av både perforatormagneten 102 og samlervelgerens magnet 104.

Antar man at samlervelgeren er i nullposisjon som vist på fig. 6, vil det positive potensial fra samler-startreléets kontakter 100c og 100d bli forbundet gjennom velgerkontaktene 106a og 106b, videre over samlervelgerens vendekontakter 108b og 108a og perforatormagnetens kontakter 110a og 110b til perforatormagneten. Den første aktivisering av perforatormagneten 102 vil avansere papirstrimmelen (ikke vist) og slutter kontaktene 110a og 110c, hvorved et positivt potensial forbindes til samlervelgermagneten 104. Aktiviseringen av denne vil få samlervelgeren 98 til å skritte frem et skritt fra "0" til "1" og vil overføre kontakt 108a fra 108b til 108c, hvorved aktiviseringskretsen for samlervelgermagneten 104 vil brytes. Med samlervelgeren 98 i posisjon "1" vil kammen 112 slutte kontakten 106a og 106c, hvilket kompletterer aktiviseringskretsen for perforatormagneten 102 via kontaktene 108a, 108b, 110a og 110b. Den alternerende aktivisering av perforatormagneten og samlervelgermagneten vil fortsette inntil samlervelgeren 98 kommer tilbake til nullstilling, da kammen 112 vil bryte kontaktene 106a og 106b, hvilket bryter aktiviseringskretsene for både samlervelgermagneten og perforatormagneten.

Fremskrittshastigheten for samlervelgeren kan varieres innenfor visse forutbestemte grenser som bestemmes av informasjons-behandlingshastigheten i fjernmålingssystemet. I den foretrukne utførelse vil den roterende samlervelger 98 rotere minst dobbelt så fort som fordeler-velgeren 66 for å sikre at en samler-syklus er fullført før slutten av den neste innkommende utestasjonsrapport. Hvis imidlertid utestasjonsrapportene er separert ved intervaller hvorunder fjernmålings-kanalen brukes til andre formål, kan samlervelgeren påvirkes med en mindre hastighet enn de omtrentlig 15 skritt pr. sekund som her er forutsatt for samler-velgeren 98.

Under henvisning til det skjematiske og delvis blokk-skjematiske diagram av samlervelgeren 98 som er gjengitt i fig. 5 vil det fremgå at bryt erpo si sjon nr. "1" på samlervelgerdekk I er forbundet til det første register-relé i register 30 når samlervelgeren 98 er i posisjon nr. "1". Man vil huske at forandringen i binær-verdien av første bit fra EN til NULL har forårsaket de-aktivisering av det første register-relé 86, hvilket igjen bevirket et positivt potensial på avviks-ledningen 42 via register-relé-kontaktene 86a og 86c. Da register-relé-kontakten 86b og ledningen 114 nå er koplet fra kilden til det positive potensial, blir potensialet på utlesnings-ledningen 115 for første bit negativt. Et negativt potensial på hvilken som helst av utlesningsledningene, kollektivt referert til med referanse 116, vil indikere et avvik eller en "feil" tilstand for den tilsvarende meldings-bit.

Dette potensial brukes til å aktivisere et "feil"-relé 118 gjennom en krets som etableres av den sluttede bryter i velgerposisjon "1" på dekk I på samlervelgeren 98 sammen med samler-start-relé-kontaktene 100e og 100f. Aktiviseringen av "feil"-reléet 118 vil slutte de normalt åpne kontakter 120, som setter et positivt potensial frem til inngangsledningene nr. "2", "3" og "4" til fjernskriverperforatoren 122.

I standard 5-bit fjernskriverkode vil dette sette opp tegnet for bokstaven "C"

("space, mark, mark, mark, space") eller tegnet kolon hvis fjernskriveren er i stilling for tall/tegn. Hvilket som helst av disse symboler kan brukes for å indikere eksistensen av et avvik (eller "feil"), men i den foretrukne utførelse av systemet påvirkes fjernskriveren i posisjon tall/tegn ("upper case") for å gi en ikke-alfabetisk registrering av status, det vil si at et kolon-tegn indikerer en "feil", mens et anførselstegn indikerer en "normal" tilstand. (Her bør merkes at hvor amerikanske fjernskrivere har et anførselstegn, har europeiske fjernskrivere et pluss-tegn).

Det skal nå forklares hvordan symbolet "anførselstegn" for indikasjon av en "normal" tilstand blir generert. Med referanse til fig. 5 ser man at et tilsvarende "normal"-relé 124 er koplet i parallell med "feil-reléet 118, slik at hvis utlesningen fra register 30 gir positivt potensial, vil "normal"-reléet 124 bli aktivisert via samme kopling som "feil"-reléet 118. Aktiviseringen av "normal*'-reléet 124 vil slutte de normalt åpne relékontakter 126, som vil sette positivt potensial på første og femte inngangsledning til fjernskriverperforatoren 122. Disse spenninger eller signaler, i dette tilfelle (mark, space, space, space, mark) representerer fjern-skriverbokstaven "Z" og anførselstegn.

"Feilreléet" og "normalreléet" er elektrisk isolert ved hjelp av to motsatt rettede blokkeringsdioder 125 og 127 som er satt i serie med henholdsvis reléene 118 og 124. Det vil bemerkes at begge reléer er forbundet til en felles spennings-kilde, indikert ved bokstaven "V" på fig. 5. Dette potensial "V" er en spenning som

er halvveis mellom den positive "normal"-spenningen og den negative "feil"-spen-ningen som er nevnt ovenfor. Det må være klart at uttrykkene "positiv" og "negativ" som de her er brukt, naturligvis er relative uttrykk, som kan ombyttes uten at man derved går utenom rammen for nærværende oppfinnelse.

Det må merkes at "feil"-indikasjonen bare blir registrert hvis et trinn i registeret 30 inneholder et avvik. Hvis alle trinn i registeret inneholder den samme informasjon som det innkommende utestasjons-signal, vil intet avvik fremkomme og intet positivt potensial vil derfor bli tilkoplet avviksledningen 42 som initierer samlervelgerens syklus.

Fjernskriverbokstavene "C" og "Z" (kolon og anførselstegn) brukes i systemet for å indikere feil eller normal tilstand fordi disse tegn er de inverse av hverandre, altså henholdsvis (space, mark, mark, mark, space) og (mark, space, space, space, mark). Dette inverse forhold mellom "feil" og "normal" tilstand reduserer mulig-heten for å registrere feilaktig utestasjonstilstand, og gir samtidig systemet en selvkontrollerende funksjon, da registrering av hvilken som helst annen bokstav enn "C" eller "Z" vil indikere en funksjonsfeil i fjernmålingssystemet.

Det er ovenfor uttalt at en av egenskapene ved nærværende oppfinnelse er å frembringe stasjons-identifiseringstegn på fjernskriver-registreringen, som kan indikere hvilken utestasjonsrapport som inneholder avviket eller avvikene. Disse identifiserings-tegn frembringes ved hjelp av stasjons-identifiserings-reléer 128, som er vist på fig. 5. Ved aktivisering av det rette stasjons-identifikasjons-relé 128, settes et positivt potensial frem til fjernskriverperforatoren 122 gjennom en eller flere av dennes fem inngangsledninger. Hvis man antar at avviket eller avvikene forekom i rapporten fra utestasjons nr. 1, ville denne stasjons identifiserings-relé 128 bli aktivisert av utestasjon nr. l<r>s samler-velger-start-relé 100 gjennom kontaktene 100g og 100h. Da det vanligvis vil være fordelaktig å få stasjonsidentifika-sjonen på registreringen foran vedkommende registrerte utestasjonsrapport, sluttes aktiviseringskretsen for nr. 1 stasjons-identifiserings-relé 128 når samlervelgeren 98 er i sin null-stilling. Åopenbart kan stasjons-identifiserings-tegnet registreres ved slutten av utestasjonsrapporten f.eks. ved å bruke posisjon 29 istedenfor posisjon "0" på samlervelgerens dekk nr. I.

Antar man at det rette stasjons-identifiseringstegn er registrert ved begynnelsen av hver utestasjonsmelding og videre at samlervelgeren 98 har skrittet gjennom posisjonene 0-14, vil det aktiviserte samlervelger-start-relé 100 bli utløst når samlervelgeren kommer til posisjon 15, ved at man fremfører et positivt potensial gjennom samlervelgerens kontakt nr. 15 til. holdesiden av det aktiviserte samlervelger-start-relé. Denne de-aktivisering av samler-start-reléet 100 vil fra-kople "feil" og "normal"-reléene 118 og 124 fra samlervelgeren 98 ved at kontaktene 100e og 100f på samlervelger-start-reléet åpner . De gjenværende femten bryterposisjoner på dekk I av samlervelgeren 98 brukes til å kontrollere andre operasjoner, inkludert registrering av dato/tids-angivelse på fjernskriverstrimmelen (ikke vist). Frembringelsen av fjernskrivertegnene for dato/tids-angivelse skal her nærmere beskrives.

TIDSMARKERINGSGENERATOR

Tidsmarkeringsgeneratoren 48, vist i dels skjematisk, dels blokkskjematisk fremstilling i fig. 8A og 8B, frembringer tidsangivelser i fjernskriverkode i form av pa rall ell si gnåle r på fem separate utgangsledninger, i fellesskap betegnet med henvisningstallet 130, som er forbundet til fjernskriverperforatoren 122 som er vist i fig. 5. Hvis et tidsangivelses-signal av serie-typen er ønsket, kan i tillegg en parallell-til-serie-omformer (ikke vist) settes inn i utgangsledningene 130 mellom disse og det utstyr som skal bruke serie-signalet.

Tidsmarkeringsgeneratoren 48 omfatter tre roterende velgere, 132, 134 og 136 (fig. 8A), deres tilhørende aktiviseringskretser (fig. 8B) og ti tall-reléer 138 (fig. 8A). De tre roterende velgere frembringer henholdsvis minutt- , time- og dato-signalene for fjernskriverperforatoren 122 eller tilsvarende utstyr. Utfør-elsen av de tre tidsangivende velgere 132, 134 og 136 er maken til fordeler- og samler-velgerne 66 og 98, for så vidt som hver av de tidsangivende velgerne har seks uavhengige bryterdekk som inneholder 30 brytere hver.

Det er ikke nødvendig å bruke alle seks dekk på noen av velgerne for å generere de angjeldénde minutt- , time- og dato-signaler. Med henvisning til fig. 8A, ser man at bare to dekk brukes på time- og dato-velgerne 134 og 136, hvorimot tre dekk er nødvendige på minutt-velge ren 132 for å dekke de seksti posisjoner som svarer til de seksti forskjellige minutt-si gnåler. De tre dekk på minutt-velgeren 132 er identifisert ved referansenumrene 140, 142 og 144. Minuttvelgerens dekk 140 brukes under første omdreining av minuttvelgeren 132 og frembringer det høyeste orden siffer for minuttsignalene "00" til "29". Det andre dekket, 142 aktiviseres under annen omdreining av minuttvelgeren og frembringer det høyeste orden siffer for minuttsignalene "30" til "59". Det laveste orden siffer for minuttsignalene "00" til "59" frembringes av det tredje dekk 144 på minuttvelgeren 132.

De tre tids-markerings-velgere aktiveres elektromagnetisk av tilsvarende minutt-, time- og dato-elektromagneter, henholdsvis betegnet 146, 148 og 150,

som er vist på fig. 8B. Tidspulsene eller aktiviseringspulsene for disse tre elektromagneter fåes fra hovedklokken 32, som sender pulser med ett minutts mellomrom til minutt-elektromagneten 146. Ved slutten av det 59. minutt, vil. neste tidspuls aktivisere time-elektromagneten 148, og tilsvarende vil den pulsen som inntreffer ved slutten av 59. minutt i treogtyvende time, aktivisere dato-elektromagneten 150.

Frembringelsen av tidsmarkeringen ved hjelp av tidsmarkeringsgeneratoren 48 kan best forståes ved betraktning av operasjons-rekkefølgen for en gitt dato og tid. Hvis man antar at en utestasjons-rapport inntreffer på den femte dag i måneden, i den trettende time og det syvogfemtiende minutt, vil tidsmarkeringsgeneratoren 48 frembringe et tidsmarkeringstegn som vil få fjernskriverperforatoren til å registrere tegn svarende til tallen 051357. Dette seks-sifrede tall representerer dato/tids-angivelsen uttrykt i den kjente fireogtyvetimers militære datotidsgruppe. Selvom datoen står foran både timene og minuttene i den seks-sifrede datotidsgruppe, skjer frembringelsen av de tilsvarende signaler i tidsmarkeringsgeneratoren i den om-vendte rekkefølge, da både time- og dato-elektromagnetene 148 og 150 faktisk kontrolleres av minuttvelgeren 132. For å forenkle forklaringen av tidsmarkerings-generatorens virkemåte skal minutt-time-dato-rekkefølgen brukes i nedenstående fremstilling.

Minuttvelgeren eller minutt-telleren 132 skritter frem en gang hvert minutt ved aktiviseringen av elektromagneten 146, som aktiviseres fra hovedklokken ved en puls hvert minutt. Da utestasjonsrapporten i ovennevnte eksempel inntraff i det syvogfemtiende minutt, ville minutt-velge ren ha skrittet frem til posisjon syvog-femti, hvilket omfatter en komplett omdreining for posisjonene "00" til "29" og en del av en ny omdreining (posisjonene "30" til "57"). Således vil minutt-velgeren 132 ved den angitte tid være i posisjon "57" på dekk 142.

Timevelgeren eller timetelleren 134 vil naturligvis være i posisjon "13" på dekk 152 og datovelgeren eller datotelleren 136 vil være i posisjon "05" på dekk 154. Virkemåten av time- og dato-tellerne kan kort beskrives som følger: Hver gang minutt-tellerens kontakt "59" på dekk 142 er sluttet, vil den nest påfølgende klokkepuls fra sentralklokken 32 bli fremført til time-elektromagnetene 148 gjennom de seriekoplede kontakter 156 og 158. Kontakten 158 er sluttet hver gang minutt-telleren 132 er i posisjon "59", men da kontakten 156 bare er sluttet under annen omdreining av minutt-telleren, vil timetelleren 134 skritte frem ett skritt ved slutten av hver time. Ved slutten av den treogtyvende time, vil timetelleren slutte sin egen auto-step-kontakt 160 (fig. 8A) og fortsette å skritte til den kommer til "00"-posisjonen, og da vil auto-step-kretsen (selvavbryterkretsen) bli brutt av en serie-koplet kam-aktuert bryter 162. Når time-telleren 134 er i posisjon "23", vil den neste time-puls, det vil si det samme som minuttpulsen ved "00", aktivere dato-elektromagneten 150 gjennom kontaktene 156 og 158 via kontakten 164, som er sluttet bare i posisjon "23" av timetelleren 134.

Antar man nå at dato- , time- og minutt-tellerne er i posisjonene som representerer 051357, vil de rette kretser bli aktivisert etter tur av kontaktene "16"

til "21" på dekk VI på samlervelgeren 98, som vist på fig. 7 og 8Å. Når samler-velgeren 98 er i posisjon "16" fremføres et positivt potensial til dekk 154 på dato-

telleren 136 og fra dette dekk til utgangsledningen for "0" via de nå sluttede "05" kontakter. Tilstedeværelsen av et positivt potensial på "0" utgangsledningen vil aktivisere det tilsvarende tallrelé nr. "0" i rekken av tallreléer 138, og dette vil igjen forbinde et positivt potensial til annen og femte av de fem utgangsledninger 130 som fører til fjernskriverperforatoren og får denne til å perforere den fjern-skriverkombinasjon som representerer tallet "0". Datoens neste siffer "5" blir perforert på fjernskriverstrimmelen (ikke vist) på tilsvarende måte når samler-velgeren avanserer til posisjon "17". I denne situasjonen er det imidlertid posisjon "5" på dato-tellerens dekk 166 som brukes til å aktivisere det tilsvarende tallrelé 138 for tallet "5".

På samme måte vil timesifrene "1" og "3" og minuttsifrene "5" og "7" bli perforért på fjernskriverstrimmelen (ikke vist) når samlervelgeren 98 er i posisjonene "18" , "19", "20" og "21". Det bør merkes i forbindelse med minutt-markeringene at bare bryterkontaktene angitt ved "57" på dekk 142 og "7" på dekk 144 er i bruk. Hvis minutt-sifrene hadde vært mellom "00" og "29", ville dekkene 140 og 144 vært brukt isteden. Overføringen av det positive potensial fra samler-velgerens posisjon "21" til ett av de to minutt-teller-dekk 140 og 142 , foregår ved hjelp av en kamaktuert venderkontakt 168a, 168b og 168c. Under første omdreining av minutt-telleren 132, vil senterkontakten 168a føre det positive potensial til dekk 140 via kontakt 168b. Når minutt-telleren skritter fra posisjon "29" til posisjon "0" (posisjon "30" på dekk 142) vil en kam (ikke vist) overføre kontakt 168a fra 168b til 168c hvorved det positive potensial legges om fra dekk 140 til dekk 142 under annen omdreining av minutt-telleren 132.

Tidsmarkeringsgeneratoren 48 kan ivareta variasjoner i kalendermånedens lengde fra 28 til 31 dager. For en måned med 30 dager er en syklus for dagtelleren 136 som følger: Ved den tredevte dagens begynnelse, vil relé 170 (fig. 8B) bli aktivisert gjennom en egen bryter 172 på dagtelleren 136 i posisjon "29" (fig. 8B). Reléet 170 har tre sett venderkontakter, identifisert ved numrene 174, 176 og 178. Det første sett av venderkontakter 174 gir en holdekrets for relé 170, mens det andre settet av venderkontakter 176 (fig. 8A) besørger enten et "30" eller et "31" utgangssignal til tallreléene 138. Med referanse til fig. 8A, er venderkontakten 176 vist i sin de-aktiviserte tilstand som gir datoen "31" som utgang. Når relé 170 er aktivisert gjennom kontakt 172 (fig. 8B), vil senterkontakten 176a bli overført fra kontakt 176b til 176c, hvilket gir "30" som utgangssignal.

Det tredje sett venderkontakter 178 (fig. 8B) bryter dato-elektromagneten 150 fra inngangsledningen 180 og etablerer en utløsningskrets 182 for reléet 170. Hvis den seriekoplede "30 dager" venderen 184 er sluttet, vil neste avtrekkerpuls

på inngangsledningen 180 etter 24 timer utløse reléet 170 og aktivisere dato-elektromagneten 150, hvorved datotelleren 136 vil skritte frem til sin "01" posisjon. En 31-dagers måned får man i det vesentlige på samme måte, men "30'dager" venderen

184 er åpen. Når den neste avtrekker-puls ankommer på inngangsledningen 180, vil reléet 170 bli utløst slik som før, men dato-elektromagneten 150 vil ikke bli aktivisert på grunn av den åpne kontakt 184. De-aktiviseringen av relé 170 vil forandre utgangssignalet til "31" ved hjelp av venderkontakt 176 (fig. 8A) og vil også kople inngangsledningen tilbake til dato-elektromagneten 150, slik at neste gang elektromagneten 150 får en puls, vil den skritte dato-telleren 136 frem til den første dato i neste måned.

Månedslengder på 28 eller 29 dager oppnåes ved bruk av et "februar-relé" 186, (fig. 8B) som vil gi 28 eller 29 dagers syklus, avhengig av hvordan man inn-stiller en tre-posisjons enpolet vender 188. Hvis venderen 188 settes til "28" posisjonen, blir februar-reléet 186 aktivisert via en ekstra "28" kontakt når dato-telleren 136 mottar en klokkepuls ved slutten av den 28de dag. Aktiviseringen av februar-reléet 186 etablerer en holdekrets gjennom kontakten 190 og aktiviserer en auto-step-kontakt 192 (også kalt selvavbryter) via kontakten 194, hvilket får dato-telleren 136 til å skritte frem til den første i neste måned. Hvis venderen 188 settes til "29"-posisjonen, vil det samme hende idet dato-telleren 136 skritter frem til posisjon "30" ved mottakning av en klokkepuls ved slutten av den 29de dag. Februar-reléet 186 utløses av en kam-påvirket bryter 187 , som er brutt i posisjon "01" på datoteller-velgeren 136.

Tidsmarkeringsgeneratoren 48 kan modifiseres slik at den utstyres med en månedsteller hvis dette er ønsket i en spesiell fjernmålingsanvendelse. Instru-menteringen av en måneds-teller er relativt enkel og nødvendiggjør bare en fjerde velger i tillegg, som teller toganger tolvmåneder på hvert dekk og følgelig bruker to dekk for å telle fire år. På den således modifiserte tidsmarkeringsgenerator kan også måneds-teller-velgeren erstatte månedslengdevelgeren 188 og automatisk sette opp datotelleren 136 i samsvar med den aktuelle måned. Hvert fjerde år ville da månedstelleren forbinde februar-reléet 186 til posisjon "29" istedenfor posisjon "28" og på denne måten ivareta skuddår.

Lavhastighets-systemet 10 kan også modifiseres slik at man eliminerer de separate stasjonsidentifikasjonsreléene 128 som er vist i fig. 5. Da tidsmarkerings-generatorens tallreléer 138 (fig. 8A) frembringer de nødvendige fjernskrivertegn for hvilken som helst kombinasjon av tall, kan disse også brukes som stasjonsidenti-fiseringsreléer.

LYDGJENGIVELSE

Koplingene som frembringer en lydgjengivelse av det innkommende binære fjernmålings-signal fra hver utestasjon er vist i delvis skjematisk, delvis i blokkform i fig. 9. Virkemåten av lydgjengivelseskretsene og deres forhold til fjernmålings-systemet i sin alminnelighet kan best forståes ved å se fig. 9 i sammenheng med system-blokk-idiagrammet som er vist i fig. 1 og den detaljerte gjengivelse av

registerkretsene på fig. 4.

Det er før nevnt at formålet med lydgjengivelseskretsene er å frembringe

en rytmisk, hørbar gjengivelse av den innkommende melding, slik at enhver forandring fra en forut valgt rytme kan oppdages av systemets overvåkingspersonale.

I den foretrukne utførelse av oppfinnelsen, består en "normal" rapporterings-

melding av en alternerende rytme av syv toner eller "pips" adskilt av syv tilsvar-

ende tause intervaller. Man har funnet at denne type tone-rytme kan gi et lite forstyrrende bakgrunns-lydmønster, som ikke forstyrrer personellets normale virksomhet, men allikevel vil ethvert avvik fra den forutbestemte "normalé"

rytme øyeblikkelig bli erkjent av overvåkingspersonalet.

Det menneskelige sanse-systems evne til å tilbakevise en kjent støy eller tonerytme til det ubevisste nivå, mens man fortsatt reagerer på enhver forandring i støyen eller mønstret, er vel kjent. F.eks. , ombord på et skip hvor maskinstøy og vibrasjoner er den normale arbeidstilstand, vil enhver forandring av kjent lyd eller vibråsjonsmønster alltid påvirke sansene til skipets personell og gi en bevisst-

het om at noe er galt eller uvanlig. Tilsvarende var et skips sikkerhet i krigstid avhengig av bropersonellets evne til å oppfange enhver forandring i den stadige og monotone "pinging" fra skipets sonar-utstyr. Den konstante frekvens av sonarens "ping" representerte den normale tilstand, og ble som sådan bare halvt hørt, men likevel var et eneste "up doppler" ekko tilstrekkelig til å alarmere hele bro-personellet. Denne sansereaksjons-evne utnyttes i lydgjengivelses-kretsene i lavhastighets-systemet til å gi en enkel og relativt billig varslingsmetode for ute-stasjonsforandringer og feilfunksj one ring.

I sin enkleste instrumentering omfatter lydgjengivelses-kretsene bare toneoscillatoren 54 og høyttaleren 56. Da den "normale" utestasjonsrapport omfatter syv toner eller "pips" alternerende med taushet, det vil si syv perioder med bære-frekvens fra utestasjonen, kan toneoscillatoren nøkles direkte av den demodulerte binære bølgeform fra sentralstasjonens mottaker 26. Denne kopling er tilstrekkelig til å varsle sentralstasjonens overvåkingspersonell om en forandring i tone-rytmen forårsaket av en forandring i binærverdien av en eller flere bits i utestasjonsmeldingene. Ofte vil imidlertid binærverdien av en eller flere bits i utestasjonsmeldingene skifte syklisk, hvilket bare betyr en forandring fra en normal utestasjonstilstand til en annen. I denne situasjon er det ønskelig å ha mulighet for å "korrigere" eller "rette" tonenøklingssignalet slik at toneoscillatoren 54 vil gi et normalt syv-tone-

signal selvom utestasjonsmeldingen ikke lenger består av de syv perioder av bære-frekvens.

Den delen av lydgjengivelses-kretsene som "retter" lydsignalet, er vist på figurene 4 og 9. Med henvisning til fig. 4 er lydutgangssignalene fra hvert trinn av første utestasjonsregister 30 koplet gjennom ledningene 60 til tilsvarende bryterposisjon "1" - "14" på dekk C på fordeler-velgeren 66 (fig. i)). Ettersom fordeler-velgeren roterer i synkronisme med den innkommende stasjonsrapport, blir fordeler-velgerens kontakter "1" - "14" i tur og orden forbundet til toneoscillatoren 54 via kontaktene 68f og 68g på rekkefølgereléet 68. Merk at rekkefølgereléets kontakter 68g og 68h utfører den samme bryterfunksjon under annen omdreining av fordelervelgeren.

Hvis man for å illustrere forholdet antar at toneoscillatoren 54 nøkles bare av positivt potensial på ledningen 52, vil oscillatorens nøklingsbølgeform for en normal utestasjonsmelding omfatte et seriepulstog av positive og negative pulser med de positive pulsene under de perioder som svarer til de ulikt nummererte bits. Alternerende nøklingspotensialer med motsatt polaritet kan oppnås ved å skifte om lyd-utgangsledningenes forbindelser til de fjorten trinn av registeret 30. På fig. 4 ser man at lyd-utgangsledningene 60 er forbundet i alternerende rekkefølge til "1" og "0" ledningene for de fjorten registertrinn. Angivelsene "1" og "0" angir hér i binær form de positive og negative potensialer som er knyttet til hver av de respektive ledninger. Da fordelervelgeren 66 er forbundet i tur og orden til hvert trinn i register 30, blir den resulterende inngangs-bølgeform til toneoscillatoren bestående av syv positive pulser under de ulike nummererte bits og syv negative pulser under de like nummererte bits.

Det vil klart fremgå at andre rytmiske tonemønstrekan etableres, enten

fra begynnelsen ved å forbinde vedkommende lyd-utgangs-ledninger til de rette punkter "1" og "0" i de respektive registertrinn, eller senere ved hjelp av vendere, slike som lydreverseringsvenderne 58, som her skal nærmere beskrives. .De topolede lydreverseringsvenderne 58, som er vist i fig. 4, er satt inn i lydgjengivelseskretsene for å muliggjøre en reversering av potensialet på lyd-utgangs-signalet fra hvilket som helst valgt trinn i register 30. Hvis binærverdien av en eller flere bits i utestasjonsmeldingen forandres fordi det skjer en omskifting fra en normaltilstand til en annen like normal og akseptabel tilstand, blir det en tilsvarende forandring i tonemønstret som frembringes av toneoscillatoren og høyt-taleren. Altså, selvom forandringen på utestasjonen er normal, vil det resulterende tonemønster indikere en unormal tilstand. Tonemønsteret kan da gjenopprettes ved at man "retter" lyd-utgangs-signalet fra det affiserte trinn i register 30. Dette oppnåes ved å kaste om vedkommende lydreverserings-vender 58, hvilket vil reversere binærverdien av "1" eller "0" ledningen, det vil si reversere polariteten av lyd-utgangs-signalet, slik at den opprinnelige syv-tone-rytme gjenopprettes uansett forandringen i utestasjonens melding.

Det bør merkes at lydkorrigerings-mulighetene ved nærværende oppfinnelse kan brukes i andre situasjoner enn den som er beskrevet ovenfor, hvor forandringen i binærverdi av en eller flere bits simpelthen betyr en omskifting fra en normaltilstand til en annen. F.eks. , hvis man antar at en feilfunksjon,opptrer i en del av utestasjonsutstyret som er overvåket av en av utestasjonens signalfølere 24, vil denne feilfunksjonering forårsake en omskifting i binærverdien av tilsvarende meldingsbit, f.eks. fra "1" til "0" hvis den bestemte meldings-bit er ulikt nummerert. Da utestasjonene normalt vil være lokalisert på isolerte steder, kan feilfunksjoneringen ikke bli korrigert øyeblikkelig, og følgelig vil hver av de etterfølgende meldinger fra den feil funksjonerende utestasjonen inneholde et avvik, som for-andrer tonemønstret fra høyttaleren 56. Hvis en feilfunksjonering til skulle inn-treffe ved den affiserte utestasjon, kan det hende at den da resulterende forandring i tonemønstret ikke merkes av overvåkingspersonalet, for de har allerede vent seg til å høre et unormalt tonemønster under rapporterings-syklusen for vedkommende utestasjon. Sannsynligheten for at feilfunksjonering nr. 2 ikke skal bli oppdaget,

kan reduseres vesentlig ved at man bruker lydreverseringsvenderen 58 til å gjen-opprette tonemønstret til den normale syv-tone-rytme etterat første feilfunksjonering er registrert. Når feilfunksjonering nr. 2 inntreffer, blir forandringen i tone-mønstret en lett hørbar forandring fra en normal til en unormal rytme istedenfor bare en forandring fra en unormal rytme til en annen.

LYS- INDIKATOR

Fjernmålingssystemets lysindikator, betegnet med tallet 62 på fig. 1 og 4 ,

er koplet til registret 30 for å gi en visuell utlesning av registerets informasjons-innhold. Separat lysindikator for hver utestasjon kan brukes, eller man kan kombi-nere dem til en enkelt indikator alt avhengig av overvåkingsbehovet i det spesielle tilfelle. Lysindikatoren 62, slik som vist på fig. 4, omfatter et par røde og grønne lamper, henholdsvis 196 og 198, for hvert trinn i registeret 30. En normal utestasjonsrapport med syv bærefrekvens-"pips" fra utestasjonen representeres ved bare grønne lamper tent på lysindikatoren 62. Denne "helt grønne" indikasjon får man ved å forbinde de grønne lampene 198 til den positive eller "1" ledningen fra tilsvarende registertrinn.

Hvis binærverdien av hvilken som helst bit i utestasjonsrapporten skifter,

vil tilsvarende lysindikatorelement skifte fra grønt til rødt. Virkemåten kan man se ved å betrakte operasjonsrekkefølgen for det første register-reléet 86 i register 30. Da den første bit i en normal utestasjonsrapport er "mark", vil det tilsvarende første register-relé 86 bli aktivisert og vil forbli aktivisert gjennom sin holde-kontakt 86a og 86b inntil binærverdien av første bit skifter fra "1" til "0". Så lenge som første register-relé forblir aktivisert, blir et positivt potensial forbundet til den grønne lampen 198 gjennom ledningen 114, avviks-reverserings-venderen 50 og lyd-reverserings-venderen 58. Når det første register-reléet 86 utløses, vil imidlertid det positive potensial bli overført fra ledning 114 til ledning 96 ved hjelp av kontaktene 86a og 86c, hvilket vil få den røde lampen, 196, som representerer første bit på lysindikatoren 62, til å lyse.

Hvis forandringen i første bit i utestasjonsmeldingen simpelthen indikerer

en forandring fra en normaltilstand til en annen, kan tilsvarende lydreverserings-vender kastes om som ovenfor beskrevet for å korrigere lydmønstret fra høyt-taleren 56. De røde og grønne indikatorlamper 196 og 198 for hvert registertrinn er koplet til de tilsvarende lydreverserings-vendere, så lysindikatoren vil bli "korrigert", det vil si skiftet fra rødt til grønt, hver gang lydreverserings-venderen kastes om for å korrigere lydrytmen.

Det bør merkes at hvis lydreverseringsvenderne 58 brukes til å korrigere virkningen av en reell feilfunksjonering i motsetning til en omskiftning mellom to "normale" tilstander, kan det være ønskelig å ha en kontinuerlig visuell indikasjon av feilfunksjoneringen, selvom lydmønstret og lysindikatoren er korrigert ved hjelp av lydreverseringsvenderen 58. Av denne grunn kan man forbinde en feil funksj one r-ingslampe 200 til "0" utgangsledningen i hvert trinn av register 30 til et punkt mellom det tilsvarende register-relé 86 og lydreverseringsvenderen 58 som vist på fig. 4. Lyser en av lampene 200, vil det indikere at en feilfunksjonering er inntruffet ved utestasjonen. Denne feilfunksjoneringslampen vil forbli i lysende tilstand inntil binærverdien av vedkommende meldingsbit vender tilbake til normalverdien, og derved indikerer at feilfunksjoneringen ved utestasjonen er korrigert.

Andre modifikasjoner kan foretas i lydgjengivelses- og lysindikator-kretsene uten at man går utenom rammen for oppfinnelsen. For eksempel kan separate lyd-og lys-reverserings-vendere brukes for å tillate uavhengig korrigering av enten lydrytmen eller lysindikatoren eller begge.

FJERNSTYRING

Fjernstyringsdelen av systemet er vist på fig. 7 og 10, som henholdsvis illustrerer de deler av samlervelgeren 98 og av fordelervelgeren 66 som utfører de nødvendige switch-funksjoner for fjernstyringsoperasjonen. To dekk av fordeler-velgeren 66 brukes for å gi fjernstyring av de fire utestasjoner. På dekk E (fig. 10)

i

brukes bryterposisjonene "0" til "14" og "15" til "29" for fjernstyring av første og annen utestasjon, mens de tilsvarende posisjoner på dekk F frembringer de nød-vendige fjernstyringsfunksjoner for tredje og fjerde utestasjon. For å forenkle den skjematiske og delvis blokkskjematiske fremstilling av fjernstyringskretsene er bare koplingene som henger sammen med fjernstyringen av den fjerde utestasjon vist på fig. 10.

Det er før forklart i sammenheng med blokkdiagrammet i fig. 1 at fjernstyringsmeldingen nøkler kontroll-delen av sentralstasjonens sender 16 og forhindrer sending av rapporteringsmelding fra utestasjonen. Fjernstyringsmeldingen kan også sendes av en separat, lokal eller fjern-nøklet sender hvis fjernmålings-systemet skulle tilsi en slik konfigurasjon. For å forenkle den følgende beskrivelse av fjernstyringsoperasjonen, benevnes den sender som sender et fjernstyringssignal som "fjernstyrings-senderen" i det etterfølgende, og den betegnes med henvisnihgs-tallet 202.

Fjernmalingssystemets fjernstyringsmelding omfatter femten bits, som kan inndeles i grupper etter deres funksjon. Den første bit, d.v.s bit nr. "0" av et fjernstyrings-signal består av et "mark" signal, som forhindrer sending av utestasjonsrapport og åpner opp for fjcrnstyringsdelen av utestasjonens mottaker 18. De neste syv bits i fjernstyringsmeldingen, nemlig bits nr. 1-7, inneholder selve fjernstyringsmeldingen, som deretter gjentas i invertert binær form ved bits nr. 8 til 14, som derved gir full duplisering av meldingen. Hver utestasjon er instrumentert slik at den bare utfører den ønskede fjernstyringsfunksjon hvis begge halv-deler av fjernstyringsmeldingen stemmer bit for bit. Utestasjonenes fjernstyringskretser er ikke gjengitt i tegningene, og heller ikke beskrevet i denne beskrivelse, da slik kretsteknikk er velkjent av kyndige på området.

Den ønskede fjernstyringsmelding settes manuelt opp på sentralstasjonen

ved hjelp av syv selvsperrende trykk-knapper 204 (fig. 10). Fjernstyrings-trykk-knappene 204 aktiverer tilsvarende sett av venderkontakter, generelt angitt med tallet 206, som er forbundet til velgerbryterposisjonene "16" til "29" på fordeler-velgerens dekk F. Ved betraktning av fig. 10 ser man at venderkontaktene 206 etablerer det inverse binære forhold mellom fjernstyringsmeldlngenB bit 1 og 8, 2

og 9 o.s.v. For å illustrere dette forhold, er posisjonene "16" til "29" på dekk F merket "1" til "7" og "1" til "7".

Når nå fjernstyringsmeldingen er satt opp ved hjelp av fjernstyrings-trykk- , knappene 204, igangsettes fjernstyring av den fjerde utestasjon ved å trykke på en "fjernstyrings-initiérings-knapp" 208. Påvirkning av fjernstyrings-initierings-knappen 208 slutter kontaktene 208a og 208b, hvorved en positiv spenning fra ledning 210 settes frem til bryterposisjon "15" på fordelervelgerens dekk F og til en fjern-styringslampe 212 . Den positive spenning på linje 210 fåes via kontaktene 214a og 214b på stasjonskontrollrelé 214. Antar vi at fordelervelgeren er ved begynnelsen av sin annen omdreining, d.v.s. ved begynnelsen av den tredje utestasjons rapporter-ingssyklus, vil rekkefølgereléet 68 (fig; 10) være aktivisert, og rekkefølge rel éets kontakter 68i og 68k vil være sluttet, hvorved dé slutter en nøklingskrets fra fordelervelgerens bryter i-posisjon "15" på dekk F gjennom det ovennevnte rekkefølge-relés kontakter og de nå sluttedemanuelt påvirkede fjernstyrings-initierings-kontakter 208c og 208d til fjernstyringssenderen 202;

Denne nøklingskrets vil naturligvis forbli uvirksom inntil fordelervelgeren 66 kommer til posisjon "15", og på det tidspunkt vil den positive nøklings-spenning fra linjen 210 bli satt frem'til fjernstyrings-senderen 202. Da velgerposisjon "15" til-svarer den første ,'éller hr. "0" bit i rapportéringssyklusen for den fjerde utestasjon, vil sendingen av en "mark" fra fjernstyringssenderen 202 i denne periode forhindre sending fra utestasjonens sender og åpne opp fjernstyringsdelen av utestasjonsmottakeren,18. Når.fordeleren så skritter over de neste fjorten bryterposisjoner, nøkles fjernstyringssenderen i samsvar med det mønster som tidligere er etablert, ved hjelp av fjernstyrings-trykk-knappene 204.

Hver gang en fjernstyringsmelding sendes av fjernstyrings-senderen 202, mottas samme melding av sentralstasjonens mottaker 26 så vel som av utestasjonens mottaker 18. Da fjernstyringsmeldingen nesten sikkert er forskjellig fra siste rapport fra vedkommende utestasjon, vil meldingen representere et avvik, og den vil derfor bli registrert som tidligere beskrevet. For å sikre at fjernstyringsmeldingen vil bli registrert i alle tilfelle, vil imidlertid et eget sett kontakter, 208e og 208f på fjernstyringsknappen 208 sette en positiv spenning frem til avvikslinjen for vedkommende utestasjon.

Ved slutten av fjernstyringsmeldingen vil fordelervelgeren 66 skritte fra posisjon "29" til posisjon "0" og derved slutte aktiviseringskretsen for det fjerde samler-velger-start-relé 100 gjennom den nullte posisjon på fordelervelgerens dekk A (fig. 2). Aktiviseringen av fjerde samler-start-relé 100 etablerer en holdekrets for reléet over dets egne kontakter 100a og 100b.

Med vedkommende samler-velger-start-relé aktivisert, vil registrering av fjernstyringsmeldingen foregå på samme måte som tidligere beskrevet med hensyn til en utestasjonsmelding. Etter at dato og tidsmarkering er registrert, vil et fjernstyringsidentifiseringsmerke bli perforert i fjernskriverstrimmelen for å angi at den foran registrerte melding var en fjernstyringsmelding. Koplingen for å registrere et fjernstyringsidentifiseringsmerke er vist på fig. 7, hvor de nødvendige koblings-funksjoner frembringes av et fjernstyringsidentifikasjons-relé 216 og ved posisjon "22" på samler-velgerens dekk I-V. Fjernstyringsidentifiseringsreléet 216 blir opprinnelig aktivisert idet samlervelgeren 98 er i sin nullstilling gjennom kretsen som er etablert av "0" kontakten på dekk V av samlervelgeren (fig. 7) og den sluttede fjernstyringskontakt 208g og 208h (fig. 10). Fjérhstyringsidentifika-sjonsreléet 216 etablerer sin egen holdekrets over kontaktene 216a og 216b, slik at reléet vil fortsette å holde inntil samlervelgeren når posisjon "29", da fjernstyringsidentifiseringsreléet utløses ved at en negativ spenning settes på ledningen 218 gjennom bryterkontakt "29" på samlervelgerens dekk VI (fig. 7). Registreringen av fjernstyringsidentifiseringsmerket inntreffer når samlervelgeren kommer til posisjon "22". I denne posisjon vil en positiv spenning bli sått frem til perforatorens inngangsledninger nr. "1" og "2" gjennom fjernstyringsidentifiseringsreléets kontakter 216c, 216d, 216e og 216f, som får perforatoreri til å perforere tegnet "mark, mark, space, space, space".

Fig 7 viser at posisjonene "24", "25" bg "26" på alle seks dekk på samler-velgeren 98 er reserveposisjoner, som kan brukes til andre formål. Bryterposisjori'

"27" på dekk IV, "28" på dekk II og "29" på dekkene I, II, IV og V brukes til å gi tegn for henholdsvis "vogn tilbake", "ny linje" og "skift til tall/tegn" som perfo-reres i strimmelen av perforatøren 122. Når fordelervelgeren returnerer til null-stilling, vil fjernstyringstrykk-knappene 204 og fjernstyringsinitierings-knappen 208 bli utløst enten ved elektriske eller mekaniske midler (ikke vist) avhengig av hvilken låsningsmekanisme som er valgt.

STASJONS PRØVING

Stasjonsprøvingskretsene er inkludert i systemet for å skaffe automatisk stasjonsprøving med forut valgte mellomrom. Ved slutten av hvert intervall, f.eks. ved slutten av hver time, vil hovedklokken 32 sende en positiv stasjonsprøvingspuls til stasjonsprøvings-reléet 214 (fig. 10) og til stasjonsprøvings-idéntifikasjonsreléet 220 (fig. 7) hvilket vil aktivisere begge reléer. I aktivisert tilstand gir stasjons-prøvings-reléet 214 et positivt potensial på bryterposisjonene "0" og "15" på dekkene E og F på fordelervelgeren 66 gjennom stasjonsprøvings-relékontaktene 214b til 214i. Kontaktene 214h og 214i brukes også for å etablere en holdekrets for sta-sjonsprøvings-reléet.

Tilstedeværelsen av et positivt potensial på dekkene E og F i posisjonene "0" og "15" vil bevirke at alle utestasjoner vil blokkere sine rapporterings-sykluser, for fjernstyringssenderen vil bli nøklet så den sender en forhindringspuls i 150 millisekunder under nullte bit av hver av utestasjonenes rapporteringsmelding. Imidlertid vil ikke noe fjernstyringssignal bli sendt av fjernstyringssenderen 202. Med andre ord, utestasjonsmottakerne 18 og sentralstasjonens mottaker 26 vil motta en "all blank" fjernstyringsmelding. Da sentralstasjonens utestasjonsregistre 30, 34, 36 og 38 nu vil vise en "all space" melding, og da denne "all space" melding med sikkerhet vil differere fra den foregående utestasjonsmelding, som er registrert i de respektive registre, vil avvik bli indikert, og "all space"-meldingene vil bli registrert.

Nevnte "all-space"-melding eller taushetsperiode kan brukes til å utføre en støy-kontroll ved sentralstasjonen for å kontrollere at demodulert støy i fjernmål-ingskanalen ikke frembringer noe "mark"-signal. Hver utestasjon er instrumentert slik at de sender en "all mark" melding i den nest påfølgende rapporterings-syklus etterat en "all blank" eller "all space" melding er mottatt som fjernstyring. Disse "all mark" meldinger vil bli mottatt og registrert ved sentralstasjonen, og kan brukes til å kontrollere at signalstyrken fra utestasjonene faktisk er sterk nok til å få frem en "all mark" melding. Dessuten vil denne kontroll også bekrefte at alle reléene i sentralstasjonens registre funksjonerer riktig og at fjernstyrings forbindel-sen er intakt. Utestasjonenes svar-koplinger er ikke vist på tegningene eller beskrevet i det nærværende, da de nødvendige koplinger kan ansees kjent for kyndige på området.

Det er nevnt i begynnelsen av dette avsnitt at stasjonsprøvings-impulsen fra hovedklokken 32 aktiviserte et stasjonsprøvings-identifikasjonsrelé 220 i tillegg til stasjonskontroll-reléet 214. Virkemåten for stasjonsprøvings-identifikasjonsreléet 220 er i det vesentlige den samme som tidligere beskrevne fjernstyringsidentifiserings-relé 216, og behøver derfor ikke diskuteres i detalj. Kort sagt, aktiviseres stasjons-prøvings-identifikasjonsreléet av klokkepulsen og holdes av stasjonsprøvings-reléets kontakter 214h og 214i under rotasjonen av samler-velgeren 98. Når samlervelgeren kommer til posisjon "22" (fig. 7) blir et stasjonskontroll-identifiseringsmerke registrert ved at positiv spenning settes frem til fjernskriverperforatorens inngangsledninger nr. "1", "3", "4" og "5" gjennom de respektive kontakter på stasjonskontroll- identifiseringsreléet. Disse kontakter er kollektivt betegnet med tallet 222.

Når samlervelgeren kommer til posisjon "23", blir både stasjonskontroll-reléet 214 og stasjonskontroll-identifikasjonsreléet 220 utløst av en negativ spenning som fåes gjennom den krets som etableres gjennom bryterkontakt "23" på dekk VI

på samlervelgeren (fig. 7) sammen med bryterkontakten på posisjon "0" på fordelervelgerens dekk D (fig. 9).

Claims (5)

1. Tidsdelt, multiplekset fjernmålings- og dataloggingssystem med anordninger (16, 26) for sending og mottagning av binære seriesignaler, karakterisert ved en fordelerinnretning (28) koblet til den nevnte mottageranordning (26) for i rekke-følge å distribuere de nevnte binære signaler til et flertrinns register (30) til hvilket det er koblet et tilsvarende antall minneenheter (40), en samleinnretning (44) for i sekvens å sample binærtellingen i hvert av de nevnte registertrinn, en påvirkningsinnretning (100, 104) for samleinnretningen, som er følsom overfor et binært avvik mellom et av registertrinnene og den tilsvarende minne-enhet, og en fjernskriver-signalfrembringende anordning (46) koblet til samleinnretningen for å frembringe fjernskriversignaler i avhengighet av det nevnte binære avvik.

2. System ifølge krav 1, karakterisert ved at fjernskriversignalanordningen (46) omfatter innretninger (124, 126, 127) som er følsomme for et forutbestemt binær-tall i hvert registertrinn for å frembringe et første fjernskriversignal og innretninger (118, 120, 125) som er følsomme for hvert avvik fra det nevnte forutbestemte --tall for å frembringe et annet fjernskriversignal.

3. System ifølge krav 2 , karakterisert ved at det første og det annet fjernskriversignal har et inverst binært forhold til hverandre.

4. System ifølge krav 1, 2 eller 3, karakterisert ved en innretning (48) for frembringelse av dato- og tidsmarkeringssignaler.

5. System ifølge minst ett av de foregående krav, karakterisert ved en innretning (50) for å blokkere den nevnte påvirkningsinnretning (100, 104) for samleinnretningen når hvert avvik er frembragt av et fjernmålingssignal som har en suksessivt alternerende binærverdi, og anordningen (46) for frembringelse av fjern-skrive rsignaler representerer innholdet av det nevnte register (30).