NO173087B - Pappeske med en oevre feltkonstruksjon med forbedret haandtak - Google Patents

Description

Oppfinnelsen angår en pappeske omfattende en øvre feltkonstruksjon av den type som omfatter et indre toppfelt og et ytre toppfelt som overlapper et parti av det indre toppfelt, idet det indre toppfelt inneholder en klaff med en ytre overflate og en indre overflate, idet klaffen også har en fri kant og en motsatt kant som er brettbart forbundet med det indre toppfelt i dettes overlappende parti for å danne en brettbar forbindelse, og idet det ytre toppfelt inneholder en klaff som dekker en håndtaksåpning, idet den ytre toppfeltklaff har en fri kant og en motsatt kant som er brettbart forbundet med det ytre toppfelt for å danne en brettbar forbindelse.

Esker som benyttes for innpakking av tørre varer, såsom bleier, inneholder et i ett stykke dannet håndtak for å lette bæring eller transport. Én vanlig håndtakskonstruksjon består av to brede klaffer som strekker seg i hovedsaken over hele lengden av esken, idet hver klaff er brettbart forbundet med den frie ende av det ene av eskens to toppfelter. Klaffene strekker seg oppover i rett vinkel med toppfeltene og er anordnet slik at deres tilstøtende sideflater kontakter hverandre. Sammenpassende åpninger i klaffene danner håndtaksåpningen gjennom hvilken kjøperens hånd strekker seg ved løfting og bæring av esken.

For å lette transport, pakkes eskene i sin forsendelseskasse med håndtaksklaffene brettet ned mot det ene av toppfeltene. Klaffene holdes i denne stilling ved hjelp av klatter av klebemiddel. På grunn av klaffenes tendens til å prøve å innta si opprettstående stilling, holdes de også i sin flate tilstand ved hjelp av klebebånd som strekker seg over overflaten av den øverste klaff og nedover sidefeltenes øvre partier. Dette arrangement er kostbart på grunn av anvendelsen av klebebånd, og fordi påføringen av varmsmelte-klebemiddel på håndtaksklaf fene sinker innpakkingsoperasjonen.

Det er meningen at eskene skal pakkes ut og settes på hyller uten å aktivere håndtakene, på grunn av at så snart håndtaket oppreises og benyttes, unnlater det ikke bare å gå tilbake til sin flate tilstand, men det resulterende, foldede eller rynkede utseende får det til å se ut som om esken allerede har vært åpnet eller på en eller annen måte er mindreverdig. Esken blir således et lite tiltrekkende valg for kjøperen.

Ved fjerning av eskene fra sin forsendelseskasse finnes det imidlertid ofte ikke noen annen bekvem måte å løfte de første få esker på, enn ved hjelp av deres håndtak. Eskene er pakket altfor tett sammen til å tillate en persons fingrer å presses lettvint ned mellom eskene for å gripe sidene av en eske og løfte den ut. Selv etter at eskene er tatt ut av sin forsendelseskasse, blir de ofte løftet opp ved hjelp av sine håndtak under prosessen med anbringelse på hyller. Selv om lagerpersonale lett har en tendens til å behandle eskene på denne måte ved lossing og lagring av esker av større størrelse, blir også de mindre størrelser meget ofte behandlet på denne måte.

Det er et formål med oppfinnelsen å tilveiebringe en pappeske med et eskehåndtak som kan benyttes av lagerpersonale uten å gi esken et mindre heldig, brukt utseende. Et ytterligere formål er å forsyne en eske med et i ett stykke dannet håndtak som er sterkere og ikke så kostbart som den type som for tiden er i bruk.

For oppnåelse av ovennevnte formål er det tilveiebrakt en pappeske av den innledningsvis angitte type som ifølge oppfinnelsen er kjennetegnet ved

at de brettbare forbindelser av de indre og ytre toppfeltklaffer ligger lenger fra hverandre enn klaffenes frie kanter,

at den frie kant av den ytre toppfeltklaf f ligger over den ytre overflate av den indre toppfeltklaf f, slik at når fingrene til en bruker presser ned på den ytre toppfeltklaff, svinger den frie kant av den ytre toppfeltklaff nedover om den ytre toppf eltklaf f s brettbare forbindelse, og den indre toppfeltklaf f svinger nedover om den indre toppfeltklaffs brettbare forbindelse, og

at det er sørget for en anordning for å bringe den ytre toppfeltklaff til å svinge oppover ved fjerning av fingrene.

Oppfinnelsen tilveiebringer en håndtaksklaff som er

brettbart forbundet med eskens indre toppfelt, og en annen klaff som er brettbart forbundet med det ytre toppfelt. Den frie kant av den ytre toppfeltklaff ligger over den indre toppfeltklaff, slik at når fingeren til en bruker presser ned på den ytre toppfeltklaff, svinger både den ytre toppfeltklaff og den indre toppfeltklaff nedover. Den indre toppfeltklaff brettes under ved hjelp av brukerens fingrer, og den ytre toppfeltklaff svinges nedover av baksidene av brukerens fingrer. Det er sørget for midler for å få den ytre toppfeltklaf f til å være forspent i retning mot sin opprinnelige stilling, slik at når brukerens hånd trekkes tilbake, vil håndtaksåpningen bli lukket og pakningen vil fremtre som ny og uåpnet. I toppfeltene kan det dessuten være anordnet spenningsavlastnings-rillelinjer som strekker seg fra endene av den brettbare forbindelse av klaffene i retning mot eskens øvre hjørner, slik at når esken løftes ved hjelp av håndtaket, vil den øvre feltkonstruksjon bøye seg oppover på skånsom, ensartet måte idet løftespenningene fordeles utover fra eskehåndtaket.

Andre særtrekk og sider ved oppfinnelsen, såvel som dennes forskjellige fordeler, vil fremgå klarere av den etter-følgende, nærmere beskrivelse under henvisning til tegningene, der fig. 1 viser et grunnriss av et eskeemne som benyttes til å forme en eske som inneholder håndtaksarrangementet ifølge oppfinnelsen, fig. 2 viser et perspektivriss av en eske hvis øvre feltkonstruksjon er i ferd med å bli formet, fig. 3A viser et topp-grunnriss av esken med støvklaffene brettet ned, men før brettingen av toppfeltene, fig. 3B viser et liknende riss som fig. 3A, men viser det indre toppfelt i brettet tilstand, fig. 3C viser et liknende riss som fig. 3B, men viser også det ytre toppfelt i brettet tilstand, fig. 4 viser et liknende riss som fig. 2, men viser esken i sin lukkede tilstand, fig. 5 viser et forstørret, ufullstendig grunnriss av den eskekonstruksjon som er vist på fig. 3B, med de underliggende støvklaffer vist med stiplede linjer, fig. 6 viser et forstørret, ufullstendig grunnriss av den eskekonstruksjon som er vist på fig. 3C, med det underliggende, indre toppfelt vist med stiplede linjer, fig. 7A, 7B og 7C viser ufullstendige, forstørrede snittriss tatt på tvers gjennom håndtakspartiet langs linjen 7-7 på fig. 6, og viser de fortløpende stillinger av håndtaksklaffene etter hvert som fingrene til en bruker innføres i håndtakspartiet som forbere-delse til løfting av esken, fig. 8 viser et liknende riss som fig. 4, men viser esken idet den blir løftet, fig. 9 viser et liknende riss som rissene på fig. 7A, 7B og 7C, men viser eskehåndtaket etter at fingrene til en bruker er blitt trukket tilbake, og fig. 10 viser et liknende riss som fig. 9, men viser eskehåndtaket med den indre toppfeltklaff i en forskjellig stilling etter at fingrene til en bruker er blitt trukket tilbake.

Idet det henvises til fig. 1, omfatter et produksjons-emne 10 for forming av en eske som inneholder håndtaksarrangementet ifølge oppfinnelsen, sidefelter 12 og 14 som er forbundet med hverandre langs en brettelinje 16, et sidefelt 18 som er forbundet med feltet 14 ved en brettelinje 20, og et sidefelt 22 som er forbundet med feltet 18 ved en brettelinje 24. Med sidefeltet 22 er det brettbart forbundet en limklaff 26 som, etter at sidefeltene er brettet langs sine brettelinjer, fastklebes til den indre overflate av sidefeltet 12 nær dettes kant 28. Alle de felter som er ment å være eskens opprett stående felter, er blitt omtalt som sidefelter, idet ingen av disse er begrenset til å være front- eller ryggfelter. I praksis ville fortrinnsvis feltene 14 og 22 være enten front- eller ryggfeltet, på grunn av at de er vist å være bredere enn feltene 12 og 18, men dette ville være et preferansespørsmål for produsenten av det produkt som pakkes i esken. Feltet 14 er vist å ha et avrivningslukke 30 som er tilpasset til å brettes nedover om en brettelinje 32, for å tillate forbrukeren å fjerne pakkens innhold. Selv om det foretrekkes å anordne et avrivningslukke for å holde eskens toppfeltkonstruksjon lukket til enhver tid og lette fjerning av innholdet, må man være klar over at dette trekk ikke er vesentlig og kan utelates uten at det på ugunstig måte påvirker oppfinnel-sens ytelse.

Bunnstøvklaffer 34 og 36 er forbundet med sidefeltene 12 og 18 ved brettelinjer 38 hhv. 40. Et indre bunnfelt 42, som er forbundet med feltet 14 ved en brettelinje 44, er tilpasset til å brettes opp over støvklaffene etter at disse er blitt brettet inn mot hverandre. På liknende måte er et ytre bunnfelt 46, som er forbundet med feltet 22 ved en brettelinje 48, tilpasset til å brettes opp over støvklaffene 34 og 36, slik at det overlapper det indre bunnfelt 42. De indre og ytre bunnfelter limes til støvklaffene, og kanten av det ytre bunnfelt 46 limes til limstrimmelen 50 som er beliggende langs kanten av det indre bunnfelt 42, for å holde bunnfeltkonstruksjonen på plass.

På samme måte er øvre støvklaffer 52 og 54 forbundet med sidefeltene 12 og 18 ved brettelinjer 56 hhv. 58. Et øvre toppfelt 60 er forbundet med sidefeltet 14 ved en brettelinje 62, og et indre toppfelt 64 er forbundet med sidefeltet 22 ved en brettelinje 66. Det indre toppfelt 64 inneholder en håndtaksklaf f 68, og det ytre toppfelt 60 inneholder en klaff 70 hvis spesielle arrangement skal beskrives nærmere i det følgende. Det er også vist rillelinjer 72 og 74 i det ytre toppfelt 60, og rillelinjer 76 i det indre toppfelt 64, og disses funksjon skal beskrives i det følgende.

Etter at eskens bunnfeltkonstruksjon er formet på den foran beskrevne måte, men før den øvre feltkonstruksjon formes, vil esken C fremtre som vist på fig. 2, idet støvklaffene 52 og 54, det ytre toppfelt 60 og det indre toppfelt 64 er klare til å brettes. For å fullføre formingen av esken, brettes støv-klaffene 52 og 54 ned, som vist på fig. 3A. Det indre toppfelt 64 brettes deretter ned og limes til støvklaffene, som vist på fig. 3B, og det ytre toppfelt 60 brettes deretter ned og limes til støvklaffene og til det overlappede kantparti av det indre toppfelt 64, som vist på fig. 3C. Den lukkede eske på fig. 3C er også vist på fig. 4 som illustrerer eskens flate, øvre feltkonstruksjon.

Som vist på fig. 3A, er støvklaffene 52 og 54 forholdsvis brede i det område som er dekket av det indre toppfelt 64, hvilket resulterer i at kantene 80 av støvklaffene ligger forholdsvis nær hverandre i dette område. Støvklaffene er forholdsvis smale i det område som er dekket av det ytre toppfelt 60, hvilket resulterer i at kantene 82 av støvklaffene ligger forholdsvis langt fra hverandre i dette område. Kantene 80 er forbundet med kantene 82 ved korte kanter eller avsatser 83 hvis formål skal beskrives senere.

Som vist på fig. 3C, kan det ytre toppfelts 60 rillelinjer 72 ses å strekke seg fra håndtaksklaf fen 70 til eskens nærmeste hjørner, og det indre toppfelts 64 rillelinjer 76 kan ses å strekke seg til eskens nærmeste hjørner.

Idet det henvises til fig. 5, som viser et forstørret riss av det sentrale parti av den eskekonfigurasjon som er vist på fig. 3B, er klaffen 68 festet til det indre toppfelt 64 langs en brettelinje 84 som kan være dannet som en sprangvis eller med mellomrom utskåret linje. Den frie kant 86 av klaffen er forbundet med brettelinjen 84 ved slisser 88, slik at klaffen 68 fritt kan brettes ned om brettelinjen 84. Slissene 88 er fort- set tel ser av kanter 90 som sammen med den frie kant 92 av det indre toppfelt 64 danner den utsparing i hvilken klaffen 68 er beliggende. Kantene 90 og slissene 88 er svakt forskjøvet innover fra støvklaffenes 52 og 54 kanter 82, slik at støvklaffene ikke forstyrrer klaffens 68 evne til å svinge nedover om sin brettelinje 84. Det skal bemerkes at kantene av støvklaffene som er dekket av det overliggende, indre toppfelt 64, er vist med stiplede linjer. Også rillelinjene 76 er vist å strekke seg i retning mot eskens hjørner fra endene av brettelinjen 84.

Idet det henvises til fig. 6, som viser et forstørret riss av det sentrale parti av den eskekonfigurasjon som er vist på fig. 3C, kan det ytre toppfelt 60 ses å ligge over partier av støvklaffene og det frie kantparti av det indre toppfelt 64. Kantene 82 av støvklaffene, kantene 90 og 92 av det indre toppfelt 64, og kanten 86 og brettelinjen 84 av den indre toppfeltklaf f 68 er dekket av det ytre toppfelt, men er vist med stiplede linjer for å illustrere sammenhengene mellom elementene. Den ytre toppfeltklaf f 70, som er atskilt innover fra den frie kant av det ytre toppfelt 60 slik at den er atskilt fra den frie kant ved en strimmel eller rand av det ytre toppfelt, er forbundet med det ytre toppfelt langs en rillelinje 94. Klaffens 70 frie kant 96 ligger over den indre toppfeltklaf f og er vist å være festet til det ytre toppfelt ved smale segmenter av papp eller kartong 98 som lettvint kan brekkes eller rives av når klaffen presses ned. Segmentene av kartong, som holder klaffen på plass i flukt med overflaten av det ytre toppfelt før håndtaket benyttes, kan også være anordnet langs de tverrgående kanter 100 som forbinder klaffens frie kant 96 og rillelinjen 94, dersom det ønskes. Det parti av det ytre toppfelt som støter opp til de tverrgående kanter 100, danner en tredobbel tykkelse av kartong i områdene av den øvre feltkonstruksjon nær sidene av håndtaksåpningen som er dekket av klaffen 70. Den frie kant av klaffen 70 er fortrinnsvis sentralt beliggende, slik at den ligger i hovedsaken midt mellom sidefeltene 14 og 22. Med dette arrangement løfter brukerens hånd esken fra sentrum av den øvre feltkonstruksjon, slik at det sørges for en balansert belastning.

Rillelinjen 94 er buet av form, slik at klaffens bredde er større midt mellom de tverrgående kanter 100 enn ved endene av rillelinjen 94. Dette ikke-lineære rillelinjearrangement har som funksjon å forspenne klaffen 70 oppover, slik at den, etter å være brettet nedover om rillelinjen 94, forsøker å returnere til sin opprinnelige stilling. Man må være klar over at klaffen 70 ikke er utformet for å brettes under eller tilbake på samme måte som klaffen 68, slik det ville inntreffe dersom brukerens hånd ble innført i den motsatte retning. I et sådant tilfelle ville det ikke-lineære rillelinjearrangement ha en tendens til å bringe fibrene i kartongen nær endene av den buede rillelinje 94 til å brekke, og dermed redusere forspenningen og muligens hindre klaffen 70 fra å bli forspent tilbake til sin opprinnelige stilling.

Idet det fremdeles henvises til fig. 6, er rillelinjene 72 vist å strekke seg fra endene av rillelinjen 94 i retning mot eskens hjørner, og rillelinjene 74 er vist å strekke seg bort fra endene av den frie kant 96. Rillelinjene 74 er anbrakt slik at de ligger over rillelinjene 76 på det indre toppfelt 64 og i virkeligheten danner en forlengelse av disse etter at de indre og ytre toppfelter er blitt fastlimt til hverandre og til støv-klaffene.

Idet det henvises til fig. 7A, er det ytre toppfelt 60 vist idet klaffens 70 frie kant 96 ligger over det indre toppfelts 64 klaff 68. Støvklaffen 54 ligger direkte under både de indre og ytre toppfelter, og er på grunn av sin fleksible beskaffenhet fastklebet til de nedre overflater av begge felter, selv om det ytre toppfelt ligger på et noe høyere nivå enn det indre toppfelt. Støvklaffens 54 skulder 83 er vist å ligge under og svakt forskjøvet fra den indre toppfeltsklaffs 68 brettelinje 84, for å tillate klaffen å brettes ned. Eskens innhold er vist ved D og er ment å representere bleier eller andre tørre varer eller manufakturvarer.

Som vist på fig. 7B, når en person som ønsker å løfte esken ved hjelp av håndtaket, presser ned på klaffen 70, opprives de smale avsnitt av kartong som normalt holder klaffen i sin fluktende stilling, og klaffen kan fritt svinges nedover om sin rillelinje 94. Klaffens 70 frie kant presser på sin side ned mot den indre toppfeltklaf f 68, slik at den bringes til å svinge ned om sin brettelinje 84.

Som vist på fig. 7C, forårsaker fortsatt nedadrettet trykk på grunn av brukerens fingrer at klaffen 68 brettes om støvklaffskuldrene 83, slik at fingrene tillates å gripe den trelags, øvre feltkonstruksjon, slik at esken kan løftes. Etter hvert som fingrene føres inn under den øvre feltkonstruksjon, skyver fingrenes baksider på klaffen 70, slik at den svinges ned om sin rillelinje 94. I denne stilling forstyrrer ikke klaffen 70 løftingen av esken.

På fig. 8 er esken vist mens den løftes. Da den øvre feltkonstruksjon er fleksibel, heises den opp fra den flate tilstand som er vist på fig. 4. For å dempe løftespenningenes tendens til å rive opp den øvre feltkonstruksjon rundt håndtaksåpningen, gjør rillelinjene 72, 74 og 76 konstruksjonen stivere og tjener til å fordele spenningene i retning mot eskens hjørner. Den øvre feltkonstruksjon heves således oppover ved en mer skånsom bøyevirkning under løfteprosessen. Rillelinjene 72, 74 og 76 strekker seg fortrinnsvis hele veien frem til hjørnene av eskens toppfelt, for mest mulig effektiv spenningsfordeling, men man må være klar over at rillelinjene kan ende foran hjørnene og fremdeles tjene til å fordele løftespenningene på en måte som vil dempe spenningene ved håndtaksåpningen og tillate toppfeltet å bøye seg skånsomt oppover når det løftes.

Når esken settes ned og hånden fjernes fra håndtaksåpningen, vil brukerens fingrer ofte trekke den indre toppfeltklaf f 68 tilbake til dens fremskjøvne stilling. Da dette vil hende før fingrenes baksider er helt frigjort fra den ytre toppfeltklaf f 70, vil den ytre toppfeltklaf f bli forspent tilbake mot sin opprinnelige stilling på grunn av den bueformede brettelinje 94 først etter at den indre toppfeltklaff er blitt ført tilbake. Dette resulterer i den klafforientering som er vist på fig. 9 hvor den indre toppf eltklaf f 68 er vist etter å være skjøvet noe forbi sin opprinnelige stilling på grunn av kraften av den fjærliknende retur av den ytre toppfeltklaf f 70. I denne relasjon oppviser kombinasjonen av de to klaffer som dekker håndtaksåpningen, idet klaffene ligger i hovedsaken i flukt med toppen av esken, et friskt, nytt utseende som ikke antyder at esken allerede er blitt løftet opp etter håndtaket. En person som senere ønsker å løfte esken etter håndtaket, trenger bare å innføre fingrene på den måte som er beskrevet foran, for på nytt å skyve klaffen 70 ned og bøye klaffen 68 tilbake inn under skuldrene 83.

En noe forskjellig klaff relasjon er vist på fig. 10 hvor den indre toppfeltklaf f 68 ikke har returnert til sin opprinnelige stilling. Dette kan hende dersom brukerens fingrer ikke forblir i inngrep med klaffen 68 når de trekkes tilbake fra håndtaksåpningen. I dette tilfelle forspennes den ytre toppfeltklaf f 70 ved hjelp av sin bueformede brettelinje til den i hovedsaken lukkede stilling som er vist, og den indre toppfeltklaf f 68 forblir i eskens indre. Slik som i arrangementet på fig. 9, gir håndtaket inntrykk av å ha vært ubenyttet på grunn av den i hovedsaken flate tilstand av klaffen 70. Esken kan på nytt løftes på liknende måte som den som er beskrevet foran, ved å skyve ned på klaffen 70 for å føre den ut av veien, og deretter krøke fingrene tilbake rundt klaffen 68 og under støvklaffskuld-rene 83.

Når eskens innhold er tett pakkede bleier eller andre kompressible artikler, kan den ytre toppfeltklaff bli hjulpet i sin retur i retning mot sin opprinnelige posisjon ved hjelp av tilbakefjæringen av selve artiklene, selv om man må være klar over at dette fenomen ikke er vesentlig for klaffens retur-bevegelse.

Det vil nå være klart at den foreliggende oppfinnelse tilveiebringer et forbedret eskehåndtak som tillater esken å løftes etter sitt håndtak uten å ødelegge dets friske, ubrukte utseende. Eskeemnet krever dessuten mindre kartong enn den vanlige konstruksjon, og pakningsprosessen er raskere på grunn av eliminasjonen av aktuelle, ekstra limings- og limbåndpåset-tingstrinn. På grunn av at det håndtaksparti som gripes av brukerens hånd, inneholder tre lag av kartong, er videre håndtaket sterkere enn det som vanligvis benyttes.

Man må også være klar over at uttrykket "rillelinje" slik det her er benyttet i forbindelse med den ytre toppfeltklaf f s rillelinje og spenningsavlastnings-rillelinjene i de indre og ytre toppfelter, refererer seg til en knekking av overflaten av kartongplaten, hvilket resulterer i en nedpressing på den ene side av platen og en rygg eller ribbe på den andre. Det refererer seg ikke til en linje som er blitt delvis slisset, hvilket ville svekke en eventuell brettevirkning som finner sted langs rillelinjen.

Claims (9)

1. Pappeske omfattende en øvre feltkonstruksjon av den type som omfatter et indre toppfelt (64) og et ytre toppfelt (60) som overlapper et parti av det indre toppfelt (64), idet det indre toppfelt (64) inneholder en klaff (68) med en ytre overflate og en indre overflate, idet klaffen (68) også har en fri kant (86) og en motsatt kant som er brettbart forbundet med det indre toppfelt (64) i dettes overlappende parti for å danne en brettbar forbindelse (84), og idet det ytre toppfelt (60) inneholder en klaff (70) som dekker en håndtaksåpning, idet den ytre toppfeltklaff (70) har en fri kant (96) og en motsatt kant som er brettbart forbundet med det ytre toppfelt for å danne en brettbar forbindelse (94), KARAKTERISERT VED at de brettbare forbindelser (84, 94) av de indre og ytre toppfeltklaffer (68, 70) ligger lenger fra hverandre enn klaffenes frie kanter (86, 96), at den frie kant (96) av den ytre toppfeltklaff (70) ligger over den ytre overflate av den indre toppfeltklaff (68), slik at når fingrene til en bruker presser ned på den ytre toppfeltklaf f (70), svinger den frie kant (96) av den ytre toppfeltklaff (70) nedover om den ytre toppfeltklaffs brettbare forbindelse (94), og den indre toppfeltklaf f (68) svinger nedover om den indre toppfeltklaffs brettbare forbindelse (84), og at det er sørget for en anordning for å bringe den ytre toppfeltklaff (70) til å svinge oppover ved fjerning av fingrene.

2. Pappeske ifølge krav 1, KARAKTERISERT VED at anordnin-gen for å bringe den ytre toppfeltklaf f (70) til å svinge oppover ved fjerning av fingrene til en bruker omfatter en ikke-lineær, brettbar forbindelse (94) mellom den øvre toppfeltklaff (70) og det øvre toppfelt (60).

3. Pappeske ifølge krav 2, KARAKTERISERT VED at den ikke-lineære, brettbare forbindelse (94) er bueformet, idet avstanden fra endene av den buede, brettbare forbindelse (94) til den frie endekant (96) av den ytre toppfeltklaf f (70) er mindre enn avstanden fra mellomliggende partier av den buede, brettbare for bindelse (94) til den frie kant (96) av den ytre toppfeltklaff (70).

4. Pappeske ifølge krav 1, KARAKTERISERT VED at den øvre feltkonstruksjon videre omfatter støvklaffer (52, 54) som ligger under de indre og ytre toppfelter (64, 60).

5. Pappeske ifølge krav 4, KARAKTERISERT VED at støvklaf-fene (52, 54) har ender (82) som vender mot hverandre, idet støvklaffenes ender i nærheten av den indre toppfeltklaff (68) er atskilt fra hverandre en avstand som er større enn lengden av den indre toppfeltklaff (68), for å tillate den indre toppfeltklaf f å svinges nedover derimellom.

6. Pappeske ifølge krav 5, KARAKTERISERT VED at støvklaf-fene (52, 54) videre inneholder kanter (83) som strekker seg i hovedsaken parallelt med og i nærheten av den brettbare forbindelse (84) av den indre toppfeltklaf f (68), slik at den indre toppfeltklaff (68) kan brettes under de nevnte kanter (83) ved hjelp av fingrene til en bruker.

7. Pappeske ifølge krav 1, KARAKTERISERT VED at det indre toppfelt (64) har en fri kant (92) og den indre toppfeltklaff (68) er tilbaketrukket fra den frie kant (92) av det indre toppfelt (64).

8. Pappeske ifølge krav 1, KARAKTERISERT VED at det ytre toppfelt (60) har en fri kant og den ytre toppfeltklaf f (70) er atskilt fra det ytre toppf elts (60) frie kant.

9. Pappeske ifølge krav 1, KARAKTERISERT VED at den indre toppfeltklaffs (68) brettbare forbindelse (84) har to ender mellom hvilke den indre toppfeltklaffs brettbare forbindelse strekker seg, og den ytre toppfeltklaffs (70) brettbare forbindelse (94) har to ender mellom hvilke den ytre toppfeltklaffs brettbare forbindelse strekker seg, og at det indre toppfelt (64) er forbundet med esken langs en brettelinje (66) som strekker seg mellom to hjørner av esken, og det ytre toppfelt (60) er forbundet med esken langs en brettelinje (62) som strekker seg mellom to motsatte hjørner av esken, idet det indre toppfelt (64) inneholder en rillelinje (76) som strekker seg fra hver ende av den indre toppfeltklaffs (68) brettbare forbindelse (84) til de nærmeste hjørner av esken, og den ytre toppfeltklaf f (70) inneholder en rillelinje (72) som strekker seg fra hver ende av den ytre toppfeltklaffs (70) brettbare forbindelse (94) til de nær meste hjørner av esken, slik at når en bruker løfter esken, bøyer den øvre feltkonstruksjon seg jevnt oppover, idet rillelinjene (76, 72) bidrar til å fordele løftespenningene til eskens hj ørner.