NO175449B - Fjernstyringssystem - Google Patents

Abstract

FJernstyresystem, spesielt for belysning innenfor fordelingssoner (Z, Z) med variabel utforming.Systemet innbefatter i samme sone (Z, Z) som skal bli styrt i det minste en sender (E, E) som styrer flere mottakere (Rj, Rj ; Rj, R), som hver har mottakeradres-sekodeinnretning og innretning for å styre brukeranord-ningene (20, 30, 50, 60). Ved hver av mottakerne (Rj, R-j); (Ri, R) i samme sone (Z; Z) som skal bli styrt blir en adresse kodet som er tilknyttet dertil i en på forhånd fastlagt rekkefølge og som er forskjellig fra en mottaker til en annen, mens ved senderen til samme sone er rekken mottakere den styrer kodet.

Description

Foreliggende oppfinnelse angår et fjernstyringssystem spesielt for belysning innenfor industrien eller utendørs som tillater anvendelse av styrbare fordelingssoner som kan bli dannet, modifisert eller utelatt etter brukerens ønske, og nærmere bestemt et fjernstyringssystem av den art som angitt i innledningen til krav 1.

Ved et system for styring av brukeranvendelsene slik som lysramper, i forskjellige soner, er det kjent å installere ved hver sone som skal bli styrt, en eller flere sendere som styrer, ved hjelp av kodede signaler sendt over en buss, en gruppe med mottakere som igjen styrer belysningsrampene. For å tilveiebringe styring av mottakerne tilknyttet de forskjellige sonene blir generelt samme adresse kodet både i alle mottakerne til samme sonen og i tilsvarende sender hhv. sendere, idet adressen er forskjellig fra en sone til en annen.

Identiske kodede adresser i samme sones mottakere og sender hhv. sendere er ikke spesielt godt tilpasset i tilfelle av områder som har "variabel geometri" ved hvilket rommene definert ved bevegelige skillevegger som brukeren kan bevege avhengig av hans behov. Alltid når en skillevegg er for-skjøvet må mottakerne som berøres av forsyningen bli betjent for å endre deres adresse, idet antall mottakere kan være forholdsvis stort, noe som øker betjeningstiden.

Formålet med foreliggende oppfinnelse er å overvinne denne ulempen ved å tilveiebringe et fjernstyresystem spesielt for belysning ved områder som innbefatter styrbare fordelingssoner med variabel form som gjør det mulig å foreta sone-omformingsoperasjoner som er enkle og hurtige å utføre.

Ovenfornevnte tilveiebringes ved hjelp av et fjernstyringssystem av den innledningsvis nevnte art hvis karakteristiske trekk fremgår av krav 1. Ytterligere trekk ved oppfinnelsen fremgår av de øvrige uselvstendige kravene.

Adressene til mottakerne er således endelig fastfrosne så snart som de er i posisjon slik at det ikke skulle være noe behov for å modifisere sonene, dvs. tilstrekkelig for å betjene kun overføringsanordningene for å endre deri adressene til de angjeldende mottakerne.

Ved en første utførelsesform er overføringsanordningene hver formet av en eller flere lokale sendere tilknyttet mottakerne for den korresponderende sone og utstyrt med den første kodeinnretningen, idet hver lokalsender er påvirket av styreelementet og leverer et overføringssignal som kan bli detektert av mottakerne til tilsvarende sone.

Skulle sonen bli modifisert betjenes således kun lokalsenderne, hvilke sendere er betydelig mindre i antall enn mottakerne, og følgelig en reduksjon av servicetiden.

Ifølge et trekk ved oppfinnelsen frembringer kodeinnretningen som tilhører lokalsenderen: innenfor rammen av den første utførelsesformen (system uten sentralenhet), både koding av adressen til den første mottakeren for den korresponderende sone og koding av adressen til den siste mottakeren for sonen,

innenfor rammen av utførelsesformen nevnt ovenfor (system med sentralenhet) koding av adressen til senderen og koding av en forutbestemt verdi ikke anvendt som mottakeradresse.

Det er klart at ved enkel tilpasning av kodeinnretningen forbundet med lokalsenderen er det mulig under bruk av samme lokalsender og mottakeranordninger å lett overføre fjernstyresystemet ifølge oppfinnelsen fra operasjon uten sentralenhet til operasjon med sentralenhet.

Et andre trekk og fordeler ved oppfinnelsen skal beskrives nærmere ved hjelp av eksempel og med henvisning til med-følgende tegninger, hvor:

Fig. 1 viser et blokkdiagram av en utførelsesform av et belysningsfjernstyresystem i samsvar med oppfinnelsen. Fig. 2 viser en variant av belysningsfjernstyresystemet. Fig. 3 og 4 viser delvis skjematisk form av overføringssig-nalet sendt av hver lokalsender vist på fig. 1 og hhv. fig. 2.

På figurene 1 og 2 har respektive elementer som har samme funksjon med hensikt å tilveiebringe samme resultat samme henvisningstall.

Ved en foretrukket utførelsesf orm vist på fig. 1 er fjernstyresystemet ifølge oppfinnelsen anvendt for å styre belysningen i industriell anvendelse eller generell belysning innbefattende styrbare fordelingssoner, av hvilke kun to henvist til som og Z% har blitt vist på fig. 1 ved hjelp av et illustrativt eksempel, som ikke på noen måte anses som begrensende, men har utførelser som kan bli modifisert etter brukerens ønske. Disse sonene kan f.eks. danne kontorer med bevegelige skillevegger.

Som vist på flg. 1 innbefatter belysningsfjernstyresystemet en overføringslinje 10 felles for de to sonene Z^ og Z2 og strømforsynt fra vekselstrømnettet. Linjen 10 innbefatter ved dette eksempelet tre relativt stive ledere, nemlig

en faseleder Ph,

en overføringsleder Bus for føring av transmisjons-signalene forbundet med nettet via et filter (ikke vist) med en høy impedanse med frekvensen til overføringssignalet, og en nulleder N.

Overføringslinjen 10 er fortrinnsvis dannet av en på forhånd fremstilt kanal i form av en metallisk rørformet kanal hvis legeme danner jord og ved hvilket tre aktive ledere slik som definert ovenfor strekker seg i lengderetningen og er fastholdt i posisjon av isolatorer.

Ved utførelsesformen vist på fig. 1 i en sone Z±, er anordnet en lokal sender E^ forbundet med overføringslinjen 10 og med hvilken et styreelement 11 er forbundet ved hjelp av tre ledninger dannet f.eks. av to trykknapper 12 og 13, hhv. PÅ

(lukket) og AV (åpen) såvel som to lokale mottakere henvist til som Rj og R-j forbundet med overføringslinjen 10 og hver ment til å styre i rekkefølge ^elysningsanordningen 20, hhv. 30,som er to i antall i det valgte eksempelet og montert i serie og forbundet med utgangen til korresponderende mottaker.

I sonen Z2 er likeledes tilkoblet en lokalsender E2 til overføringslinjen 10 og med hvilken styreelementet er forbundet ved hjelp av tre ledninger, dannet her ved hjelp av en toveis kontakttype, såvel som to lokalmottakere med henvisning R^ og Rm, forbundet med overføringslinjen 10 og hver ment til å styre i rekkefølge -{-o belysningsanordninger i serie 50 hhv. 60 i avhengighet av ordrene mottatt fra senderen Z2.

Det skal bemerkes at antall sendere, mottakere og belysningsanordninger kan være forskjellige fra en sone til en annen og kan være av ethvert antall i samme sonen og det skal bemerkes at som regel er antall sendere mindre enn antall mottakere i samme sone. Det er mulig å ha flere sendere for å styre samme gruppe mottakere i samme sone.

Ifølge et annet trekk ved oppfinnelsen har hver lokalmottaker innretning for å kode en mottakeradresse i digital 8 bits form f.eks., som fryses endelig i samsvar med en på forhånd etablert rekkefølge ved tidspunktet for installeringen av mottakerne og som er forskjellig fra en mottaker til en annen ikke bare i samme sonen som skal bli styrt, men fra en sone til en annen. Adresseantallet for mottakerne kodes fortrinnsvis etter hverandre i samme sone og fra en sone til en annen.

Ved utførelsesformen vist på fig. 1 har således mottakerne R}, R-j til sonen og R i, Rm til sonen Z2 respektive adressenummer som vil bli betegnet med i, j og hhv. l,m (idet hvert mottakeradressenummer går fra 1 til 255 ) som hver er kodet ved kodeinnretningen 15 i en fast etter hverandre følgende rekkefølge i,j,k,l,m med i =)= j =|= 1 =)= m.

Ever lokalsender E^, E2 har en innretning 18 for koding av adressenummerne til mottakerne som skal styres i den betraktede sonen. Disse kodeinnretningene 18 tilveiebringer fortrinnsvis koding av adressenummeret for første mottaker til korresponderende sone og kodingen for adressenummeret til siste mottaker i sonen: i det spesielle tilfellet på fig. 1 er de respektive adressenummerne i og j til de to mottakerne Ri og R-j i sonen Z^ kodet i senderen E^ mens de respektive adressenummerne 1 og m til de to mottakerne R^ og Rm i sonen Z2 er kodet i senderen E2.

Kodingen slik som beskrevet ovenfor i forbindelse med senderne E^, E2 og mottakerne R^, R-j, R^ , Rm kan bli utført ved å bruke forskjellige kjente anordninger slik som f.eks. kodehjul eller kodeetiketter.

Avhengig av lukking (belysningen slås på for lysanvendelse) eller åpen (slukking av belysningsanordningen) gis ordre av styreelementet 11 til hver av lokalsenderne E^, E2, hver sender E^, E2 danner denne ordren ved hjelp av en behandlingskrets 22 sammen med adressekodingsinnretningen 18 for å sende til lederbussen for linjen 10 et overføringssignal av f.eks. amplitudemodulert type, som så blir mottatt av hver av mottakerne til den angjeldende sonen, i dette tilfellet styres mottakerne R^ og R-j av senderne E^ i sonen og mottakerne R^ og Rm av senderen E2 i sone Z2.

På fig. 3 har basisformen på overføringssignalet sendt av senderne E^ eller E2 blitt spesielt vist. Disse signalene innbefatter spesielt åtte databiter som korresponderer med adressenummeret til den første mottakeren i den angjeldende sonen, i dette tilfellet i eller 1, såvel som de åtte databitene korresponderer med adressenummeret til siste angjeldende mottaker i sonen, i dette tilfellet blir j eller m, og a databiter korresponderende med lukket tilstand (belysning) eller åpen tilstand (slukket belysning) levert til senderen.

Den fysiske formen til dette overføringssignalet sendt over lederbussen 7 er definert f.eks. av en "1" bit som er representert av fravær av signal og ved en "0" bit som er representert ved sending av en svingning ved en gitt frekvens overlagret nettstrømmen.

I sonen eller Z2 detekterer hver av de lokale angjeldende mottakerne, nemlig ved det valgte eksempelet R^ , R-j i sone Z^ eller R^, Rm i sone Z2 , ved hjelp av en behandlingskrets 24 i dualisme med adressekodeinnretningen 15, overføringssignalet vist på fig. 3 og styrer f.eks. ved hjelp av en triac 26 styrt av en styrekrets 27 forbundet med behandlingskretsen 24, tenningen eller slukkingen av belysningsanordningen 20, 30 i sone Z"l eller 50, 60 i sone Z2 avhengig av tenne- eller slukkeordren.

Skulle en av de to sonene Z^, Z2 bli modifisert i et kontor med bevegelige skillevegger, ved forskyvning av en skillevegg 65 (fig. 1) fra sin begynnelsesposisjon vist med brutte linjer mot en posisjon vist med strekpunkterte linjer må brukeren kun modifisere lokalsenderne E^ og E2 med hensyn til koding av adressenummeret til første og siste mottaker ved forskyvningen av skilleveggen 65. Ved dette eksempelet er det ved senderen E^ tilstrekkelig å endre kun kodingen til adressenummeret til siste angjeldende mottaker, hvilke adressenummer følgelig er i, mens det ved senderen E2 kun må endre kodingen av adressenummeret til den første mottakeren, hvilket adressenummer nå er j .

Det skal bemerkes at kodeinnretningen 15 dessuten tilhører hver lokalmottaker Rj, R-j, Rj, Rm også kan tilveiebringe koding av komplementære funksjoner av mottakeren slik som f.eks. valg av tilstand (aktiv eller inaktiv), hvilken utgang for korresponderende mottaker antar bryter-på-posisjon.

Ved varianten vist på fig. 2 har hver lokalsender , Eg kodeinnretning 34 som tilveiebringer både koding av et sendeadressenummer, som vil bli betegnet ved hjelp av a for Ei og e for Eg, og koding av en adresse av forutbestemt verdi ikke anvendt som mottakeradresse, fortrinnsvis velges denne forutbestemte adresseverdien lik null.

Avhengig av lukke-(tenne)-ordren eller åpnings-(slukke )-ordren gitt av styreelementet 11 til hver sender E^, Eg sender således hver sender E^, Eg over lederbussen til linjen 10 et overføringssignal som inneholder en bestemt, som vist på fig. 4, åtte databiter som representerer adressen til korresponderende sender a eller e i det viste eksempelet, åtte databiter som representerer null-adressen og en databit som korresponderer med tenne- eller slukketilstanden levert til senderen.

Siden lokalmottakeren Rj, R-j , R^, Rm alle har respektive adressenummere i, j, 1, m større enn 0, blir sendesignalet vist på fig. 4 og som inneholder null-adressen ikke behandlet av noen av lokalmottakerne.

Ved denne varianten er en programmerbar sentralenhet 70 felles for de to sonene og Zg forbundet med overførings-linjen 10 mellom lederne N og bussen, og er betegnet således for å kunne detektere overføringssignalet sendt av hver sender E^, Eg.

Denne sentralenheten 70 har en korrespondansetabell mellom hvert sendeadressenummer og adressenummeret til mottakerne som er tilknyttet dermed i samsvar med sonen som skal bli styrt. Ved eksempelet på fig. 2 styrer sentralenheten 70 korrespondansen i kodet form mellom adressenummeret a til senderen E^ og adressenummeret i, j til de to mottakerne R^, Rj i sonen , adressenummeret p til senderen Eg og adressenummeret 1, m til de to mottakerne R^, Rm i sone Zg.

Sentralenheten 70 på fig. 2 virker som om den var sender/mottakeren, ved at den innbefatter innretning tilpasset til å detektere sendesignalet sendt av hver lokalsender E^, Eg såvel som innretning tilpasset for å sende, som en funksjon av sin korrespondansetabell, et annet egnet overføringssignal som er mottatt og behandlet av de angjeldende lokale mottakerne for således å styre i gitt rekkefølge tenningen eller slukkingen av lysanordningene 20, 30 i sonen Z± eller 50, 60 i sonen Zg.

Skulle en av de to sonene Z^, Zg bli modifisert, som ved forutgående utførelsesform, på grunn av forskyvning av skilleveggen 65 fra sin opprinnelige posisjon vist med brutte linjer på fig. 2 til en posisjon vist med strekpunkterte linjer på samme figur påvirker installatøren kun korrespon-dansetabellen til sentralenheten 70 for å modifisere, ved hjelp av en terminal, korrespondansen til adressenummerne for sendere og mottakere som berøres av forskyvning av skilleveggen 65. I dette eksempelet kan modifikasjonene bli gjort ved å bevirke adressenummeret a til senderen E^ til å korrespondere med adressenummeret i til mottakeren R-^ og adressenummeret P til senderen Eg korresponderer med det respektive adressenummeret j, 1, m til mottakerne R-j , R^ , Rm.

Det skal bemerkes at sentralenheten 70 også kan styre komplementære funksjoner som er tilført dertil ved eksterne styreelementer slik som f.eks. en belysningsnivåsensor for automatisk styring av mottakeren som en funksjon av ytre belysning, eller i forbindelse med et overføringsnettverk av høyere nivå.

En viktig fordel ved foreliggende oppfinnelse ligger i det faktum at den er lett å utvikle, med samme lokale sender- og mottakerprodukter, fra f jernstyresystemet beskrevet ved den første utførelsesformen til fjernstyresystemet som anvender sentralenheten 70 i varianter: for at det er tilstrekkelig å kode ved hver lokalsender adressen til senderen og null-adressen på stedet for henholdsvis adressen til den første styrte mottakeren og adressen til den siste styrte mottakeren. Det er dessuten mulig å bevirke at senderne kodes i samsvar med første utførelsesform av senderne kodes for dialog med sentralenheten 70 med varianten for å være i sameksistens med samme overføringslinje.

Det skal bemerkes at fjernstyresystemet ifølge oppfinnelsen er blitt beskrevet ved en spesiell anvendelse ved belys-ningsstyring innenfor industriell anvendelse, men oppfinnelsen kan også anvendes for andre typer styring, slik som f.eks. for styring av oppvarming eller andre belastnings-styringer og også innenfor industriell automasjon.

Claims (8)

1. Fjernstyresystem, spesielt for belysning, innbefattende styrbare fordelingssoner med variabel utforming, innbefattende en overføringslinje (10) felles for alle sonene (Zj_, Z2), flere lokale mottakere (Rif R-j, Rj , <R>m) fordelt i sonene og forbundet med overføringslinjen (10), idet hver mottaker er utstyrt med en innretning (15) for å kode en egnet mottakeradresse og en innretning (26) for å styre bruker-anordningene (20, 30, 50, 60), idet kodingen av adressene til mottakerne er forskjellig fra en sone til en annen, flere overføringsanordninger (E^, Eg, 70) forbundet med overføringslinjen (10) og som hver styrer mottakerne i den samme sone, under virkning av et styreelement (11) forbundet med hver overføringsanordning, karakterisert ved at adressene til mottakerne (Rj, R-j , Rj , Rm) i samme sone (Z^, Zg) kodes forskjellig i forhold til hverandre i en på forhånd etablert fast rekkefølge, og at overføringsanordningene (E^, Eg, 70) hver innbefatter en første innretning (18) for koding av adressene til mottakerne for korresponderende soner.

2. System ifølge krav 1, karakterisert ved at overføringsanordningene hver er dannet av en eller flere lokale sendere (E^, Eg) forbundet med mottakerene (R^, R-j, Rj , Rm) i den korresponderende sone (Zj_, Zg) og utstyrt med den første kodeinnretningen (18), idet hver lokalsender er påvirket av styreelementet (11) og leverer et overførings-signal som kan bli detektert av mottakerne i korresponderende sone.

3. System ifølge krav 2, karakterisert ved at den første kodeinnretning (18) som tilhører hver lokalsender (E]_, E2) tilfører adressekode til den første mottaker (R^, Rj,) i korresponderende sone (Z^, Zg) og adressekode til siste mottaker (Rj , <R>m) i sonen (Z^, Z2).

4. System ifølge krav 2 eller 3, karakterisert ved at adressen til mottakerne (R-p R-j, Rj , Rm) kodes etter hverandre i samme sone, og fra den ene sonen til den andre.

5. System ifølge krav 1, karakterisert ved at overføringsanordningene - hver innbefatter en eller flere lokale sendere (Elf Eg) tilknyttet mottakerne (R^, R-j, Rj , Rm) til den korresponderende sonen og utstyrt med en andre innretning (34) for koding av egnet senderadresse, idet hver lokalsender blir påvirket av styreelementet (11) og leverer et første overføringssignal, og har sammen en programmerbar sentralenhet (70) forbundet med overføringslinjen (10) og alene i stand til å detektere og behandle første overføringssignal levert av hver lokalsender, idet denne enheten innbefatter en første kodeinnretning (18) i form av en korrespondansetabell mellom hver senderadresse og adressen til mottakerne som er tilknyttet dermed i den korresponderende sone slik at enheten leverer et andre overføringssignal som kan bli detektert av mottakerne i den korresponderende sone.

6. System ifølge krav 5, karakterisert ved at den andre kodeinnretningen (34), som tilhører hver lokalsender(Ei, Eg) forsyner både adressekode til senderen (E^, Eg) og koding av en forutbestemt verdi ikke anvendt som mottakeradresse.

7. System ifølge krav 6, karakterisert ved at lokalmottakerne (R^, R-j, Rj , Rm) alle har en kodet adresse større enn 0, og at den forutbestemte kodede verdien i hver lokalsender (Ej_, Eg) er lik null.

8. System ifølge et av kravene 1 - 7, karakterisert ved at kodeinnretningen (15) som tilhører hver lokalmottaker (R^, R-j, Rj , Rm) tilfører adressekode til mottakeren (R^, R-j, Re, Rm) og koder til i det minste en komplementær funksjon i mottakeren.