NO175682B - Mineraloljefri blanding for frigjöring av fastsittende borestrenger - Google Patents

Description

Oppfinnelsen gjelder mineraloljefrie blandinger for fri-gjøring av fastsittende borestrenger.

Ved boring efter jordolje eller -gass, tilføres det vanligvis en borevæske til borehuller gjennom borestrengen. Denne skal ikke bare avkjøle og smøre borestrengen, men også å utøve et trykk på de formasjoner som omgir borehullet, og dermed utligne det mekaniske trykket av formasjonen på borehullet. Dessuten fortykkes slike borevaesker slik, at de er istand til å føre borekoks gjennom det ringformige borerom som omgir borestrengen.

Vanligvis innstilles den spesifikke vekten til en borevæske slik, at trykket er større enn trykket fra bergformasjonene på borehullet. Derved presses flytende bestanddeler i borevæsken inn i de formasjoner som omgir borehullet, mens de uoppløselige bestanddelene i borehullveggene avsettes i form av en stabiliserende, såkalt "filterkake".

Særlig ved boringer i større dybder, kan det ikke alltid unngås, at borestrengens gang (og dermed også borehullet) oppviser avvikelser fra det loddrette. Dette betyr at den roterende borestrengen ved en slik "knekk" kommer i kontakt med den ovenfor beskrevne "filterkake" henholdsvis senere med borehullveggen, og suksessivt graver seg inn i denne. Dette skjer spesielt når forbindelsesstykker, som har en litt større diameter enn den egentlige borestrengen, kommer i kontakt med hindringer. Den hyppigste årsaken til fastkiling av borestrengen er den differensielle fastkilingen. Differensiell fastkiling kan alltid opptre, når rotasjonen av borestrengen stanses. Kommer borestrengen da i kontakt med den filterkake som hefter til borehullveggen, så trykkes den av det hydrostatiske trykket i spylesøylen, inn i denne. Kontaktflaten er nu isolert fra spyletrykket. Når spyletrykket - slik det normalt er vanlig - er større enn forma-sjonstrykket, "suges" kontaktflaten mot veggen. Sugekraften øker med filterkakens tykkelse og sammenpressbarhet. Ved lengre stans kan også større deler av strengen fastsuges. En rask "behandling er derfor nødvendig.

Den raske frigjøring av fastsittende borestrenger er også nødvendig på grunn av tidstapet ved horingen, og de dermed forbundne store kostnadene.

For frigjøring av de fastsittende borestrengene har den gunstigste metode i praksis vært anvendelse av bestemte blandinger, som på fagspråket vanligvis betegnes som "spotting-fluids". Slike "spotting-fluids" må ha en god smørevirkning, og sørge for en god oljefukting av overflatene. Dermed menes i denne sammenheng ikke bare overflatene ■ til borestrengen, men også de borehullvegger som kommer i kontakt med borestrengen henholdsvis med de filterkåker som dannes av borevæsken.

For å være effektiv, det vil si for igjen å frigjøre borestrengen, må en "spotting-fluid" bringes mest mulig nøyaktig til det sted i borehullet, der borestrengen sitter fast. Dette skjer på samme måte, som borevæsken innføres i borehullet. "Spotting-fluidet" presses istedet for borevæsken gjennom det indre av borestrengen til boremeiselen, forlater denne, og stiger langsomt opp i røret til det stedet, hvor forstyrrelsen er lokalisert. Det er derfor av avgjørende betydning, at "spotting-fluidet"'s densitet kan innstilles mest mulig nær densiteten til den på forhånd anvendte borevæsken. Bare på denne måte er det mulig å holde en smøreforbedrende blanding på det sted i borehullet som forårsaket forstyrrelsen lenge nok til å gi væsken til-strekkelig tid til å virke for derved å befri den fastkilte borestreng.

Da det av de ovenfor anførte grunner er av stor viktighet med en rask tilførsel av en "spotting-fluid", lages vanligvis konsentrater på borestedet, som ved tilsetning av barytt eller andre tyngdegivende materialer såvel som eventuelt ytterligere additiver og vann, raskt kan innstilles på den ønskede densitet og konsistens. Dette sparer kostnader og "unødvendige stillstand.

Fra teknikkens stand er slike blandinger for frigjøring av fastsittende borestrenger ("spotting-fluids") kjent. De er vanligvis bygget opp på basis av hydrokarbonblandinger, for det meste på basis av dieseloljer. I senere tid er det også som hovedbestanddel i slike fluider anvendt mineraloljer som er fattige på aromatiske forbindelser. Det tilblandes da vanligvis emulgatorer og tensider til blandingene. Slike blandinger som er basert på dieselolje, henholdsvis parafin-olje, beskrives for eksempel i EP-A 200 466, US-A 4 427 564 og EP-A 0 063 471.

Disse såvel som også andre blandinger som er kjent ifølge teknikkens stand, oppviser imidlertid vesentlige svakheter. Såvel ved innvirkningen av blandingene på anvendelsesstedet såvel som ved uttrekking efter gjennomført frigjøring av borestrengen, kommer slike blandinger i kontakt med grunnfor-masjonene, henholdsvis jordoverflaten, trenger inn i jorden og kan derved anrette skader som er langvarige og vanskelige å fjerne. Dessuten må "spotting-fluider" som er sammensatt på oljebasis, og som ved uttrekking av borehullet blandes med borevaesker på vannbasis, deponeres og opparbeides adskilt fra den store mengde gjenværende borevæske på vannbasis, for å unngå de ovenfor angitte miljøskader. Ved blanding med borevæsken ved uttrekking, er det nødvendig at også en bestemt mengde av borevæsken på vannbasis kastes henholdsvis likeledes opparbeides adskilt. Ved tap av borevæske på vannbasis forårsakes også tilleggskostnader. En ytterligere ulempe er at det ved boring offshore på dypt vann ikke kan unngås, at en del av borevæsken, og dermed også en del av de mineraloljeholdige "spotting-fluds" kommer over i det havvannet som omgir borehullet, og fordeler seg i dette. Den kjente følge er, at sjødyr i nærheten av slike boreanlegg ikke kan spises, da de smaker av dieselolje henholdsvis mineralolj e.

Videre beskrives det i US-Å-4.631.136 borevæsker som oppviser en god smørevirkning og som kan finne anvendelse som "spotting fluid". Disse borevæsker består av vann-i-olje-emulsjoner på basis av ikke-toksiske, biologisk nedbrytbare, naturlige oljer av vegitabilsk eller animalsk opprinnelse. Som additiver inneholder disse væsker: antioksydanter, for eksempel spesielle diaminer eller aminer, videre alkylerte fenoler, fosfit-estere og alkylerte fenolsulfider, syner-gister for disse antioksydanter, for eksempel sitron-, ascorbin- eller fosforsyre eller estere av ascorbinsyre henholdsvis fettsyrer, emulgatorer som sorbit-monooleat, fuktemidler på basis av oleatestere, for eksempel polyoksyetylensorbit monooleat, videre fortykningsmidler som amin behandlet bentonitt, og vann som kan inneholde de vanlige klorider.

DE-A-31.24.393 angår også "spotting fluids" på basis av rene, biologisk nedbrytbare, ikke-fluorescerende, vegitabilske oljer eller mineraloljer. Til disse oljer settes det for å forbedre de reologiske egenskaper, et konsentrat som består av en imidazolin/amidblanding, et dietanolamid og tallolje-fettsyre, hvorved komponentene danner et salt med hverandre. Kalsiumoksyd eller bentonitt kan tilsettes konsentrater som emulgeringsmiddel.

Gjenstand for foreliggende oppfinnelse er, i motsetning til dette, å tilveiebringe et "spotting fluid" som er bygget opp på en miljøvennlig bærervæske, som ikke bare er uskadelig for omgivelsene, men som muligens sågar godt kan nedbrytes biologisk. En slik bærervæske skal dessuten oppvise en liten eller til og med ingen toksisitet overfor vannorganismer. En ytterligere oppgave var det å tilveiebringe blandinger, som oppviser en god smørevirkning og er istand til å gjøre borestreng-overflater henholdsvis formasjonsoverflater og filterkake-overflater godt oljefuktbare. Dessuten skal det sikres, at densiteten raskt og problemløst kan innstilles til de nødvendige verdiene på anvendelsesstedet ved hjelp av de vanlige tyngdegivende midler. Et ytterligere krav er at slike blandinger vanligvis må være anvendbare under alle temperaturbetingelser. Dette medfører fremfor alt, at slike blandingers stivnepunkt, og dermed spesielt det til deres hovedbestanddeler, ennu ikke er nådd ved temperaturer under

-1CPC.

I henhold til dette angår foreliggende oppfinnelse mineraloljefrie blandinger for å frigjøre fastkilte borestrenger, på basis av fettsyreestere, fortykningsmidler, emulgatorer og vann, og disse blandinger karakteriseres ved at de inneholder følgende komponenter:

a) 80 til 95 vekt-% av minst en fettsyrealkylester med den generelle formel (I)

der

R<1> betyr en rett Cy_23alkyl-, -alkenyl- eller -alkadienylrest og

R^ betyr en rett eller forgrenet C^_galkylrest,

b) 0,5 til 5,0 vekt-# av minst en organofil, i oleofile systemer svellar bentonitt som fortykningsmiddel, c) 1 til 10 vekt-# av et av emulgatorkomponenter og koemulgatorkomponenter bestående emulgatorsystem hvorved det som

emulgatorkomponenter anvendes minst en forbindelse fra gruppen polyaminer, aminoamider, lavere alkoksylerte alkylfenoler og imidazolin og som koemulgatorkomponenter anvendes minst en forbindelse fra gruppen fettsyrer, disses kalsiumsalter, sulfonsyrer, disses alkyl- eller

alkylbenzenderivater, deres kalsiumsalter og lecitin,

d) 1 til 5 vekt-# vann, og

e) eventuelt 1 til 10 vekt-% ytterligere, i slike blandinger

vanlige aktive bestanddeler og/eller hjelpestoffer.

Disse konsentratene kan lagres hvor lenge som helst på borestedet, og efter behov, ved tilsetning av tyngdegivende midler og vann, henholdsvis elektrolyttoppløsning, såvel som andre innholdsstoffer, raskt overføres til en blanding som er ferdig til bruk for frigjøring av fastsittende borestrenger.

Som en av de essensielle bestanddelene inneholder de mineraloljefrie blandinger ifølge oppfinnelsen for frigjøring av fastsittende borestrenger, som i det følgende betegnes som "spotting-fluids", en eller flere fettsyrealkylestere med den generelle formel (I)

I denne formel står R<*> for en rett Cy_23-alkyl-, -alkenyl-eller -alkadienylrest. I foretrukne utførelsesformer inneholder blandingene ifølge oppfinnelsen en eller flere fettsyrealkylestere med den generelle formel (I), i hvilken r! står for en rett C^^_^7-alkyl-, -alkenyl- eller -alkadienylrest. Foretrukket er slike estere, som inneholder en eller to dobbeltbindinger i kjeden i resten R<1>. Derved kan dobbeltbindingen henholdsvis dobbeltbindingene ha enhver fritt valgt posisjon i molekylet. Dessuten er estere med umettede rester egnet, uavhengig av om kjeden er cis- eller trans-konfigurert til dobbeltbindingene.

I en særlig foretrukket utførelsesform av oppfinnelsen inneholder de mineraloljefrie sammensetningene blandinger av fettsyrealkylestere med den generelle formel (I), i hvilke R<1 >står for eventuelt forskjellige, rette alkylrester, alkenyl-rester eller alkadienylrester, som stammer fra naturlige Ci<g->lS"^6"^^1,61,' altså for eksempel estere av laurinsyre, myristinsyre, sterinsyre, lauroleinsyre, myristoleinsyre, palmitoleinsyre, oljesyre, linolsyre og/eller linolensyre. Slike fettsyrealkylestere som stammer fra naturlige fettsyrer, kan oppnås ved hjelp av i og for seg kjente fettkjemiske synteser i store mengder fra naturlige fett eller oljer. For eksempel er reaksjoner egnet der naturlige fett eller oljer, i nærvær av egnede alkoholer ved forhøyet temperatur, kan omestres og dermed eventuelt umiddelbart overføres til alkylestere med den generelle formel (I). Fettsyrer kan imidlertid også forestres med egnede alkoholer. Ved slike fettkjemiske synteser oppstår vanligvis ingen definerte enkeltforbindelser, men som regel blandinger av fettsyrealkylestere, som enten uten ytterligere rensing kan anvendes i de mineraloljefrie blandingene ifølge oppfinnelsen, eller kan underkastes vanlige, for det meste destil-lerende rense- og separeringsmetoder, og derefter foreligge i blandinger, som oppviser et mer eller mindre snevert spektrum for fordeling av C-tallene. Som utgangsstoffer for frem-stilling av estere som anvendes som bærervæske, er naturlige fett, eksempelvis solsikkeolje, soyaolje, svineister, kokosolje og så videre, egnet. Fettsyrer som frigjøres efter spaltingen kan imidlertid også anvendes. Tallolje er også godt egnet.

Fettsyrealkylestrene med den generelle formel (I), egner seg til anvendelse i de mineraloljefrie blandingene ifølge oppfinnelsen, når de har en rett eller forgrenet C1_g-alkyl i den posisjon som er betegnet med R<2>. Som slike rester kommer også de rette restene fra gruppen metyl, etyl, propyl, butyl, pentyl, heksyl, heptyl og oktyl såvel som deres forgrenede isomerer på tale.

I en særlig foretrukket utførelsesform av oppfinnelsen inneholder de mineraloljefrie blandingene en eller flere fettsyrealkylestere med den generelle formel (I), som har et stivnepunkt på -15°C eller lavere. Således oppviser for eksempel estere av oljesyre med 2-etylheksanol eller iso-butanol stivnepunkter fra -15 til -35°C. De nevnte estere anvendes derfor med fordel. Ved anvendelse av slike estere (I) oppnås det i alle tilfeller også ved ekstremt lave temperaturer, slik det ved boringer i kuldeområder kan forekomme, at blandingene ifølge oppfinnelsen ikke blir faste, men alltid er klar til anvendelse i flytende eller lett viskøs form, og lett kan bringes til anvendelse.

Som ytterligere bestanddeler inneholder de mineraloljefrie blandingene ifølge oppfinnelsen for eksempel organofile bentonitter som er svellbare i oleofile systemer som fortykningsmidler. Særlig foretrukket er derved slike bentonitter, som er fyllt med kvaternære ammoniumforbindelser, eller er hydrofobert på annen egnet måte.

En ytterligere bestanddel i blandingene ifølge oppfinnelsen er et emulgatorsystem som består av emulgatorbestanddeler og ko-emulgator-bestanddeler. På fordelaktig måte bevirker emulgator og ko-emulgator en emulgering av de vannmengdene som inneholdes i blandingen, i oljefasen. En slik emulgering har samtidig til følge en fortykning av hele blandingen og bevirker at blandingene ifølge oppfinnelsen oppviser en viss en viss bære-evne for vektmidler og borekaks. I foretrukne utførelsesformer foreligger emulgatorbestanddelene og ko-emulgatorbestanddelene i et vektforhold på 2:1 til 3:1. Det er imidlertid også mulig å innstille forholdene mellom de to bestanddelene til hverandre på verdier som ligger under eller over dette området, eller anvende andre emulgatorsystemer som består av bare en bestanddel.

Som emulgatorbestanddeler kommer med fordel en eller flere forbindelser av gruppen polyaminer, aminoamider, laverealkok-sylerte, det vil si alkylfenoler som inneholder 1-20 alkoksy-rester (som etoksyrester eller propoksyrester) i molekylet, såvel som 1-12 C-atomer i den rette eller forgrenede alkyleresten, for eksempel addisjonsprodukter av etylenoksyd og/eller propylenoksyd, og nonylfenol, og imidazoliner på tale. Særlig foretrukket er emulgatorer på aminoamid-basis. Som ko-emulgatorer anvendes med fordel en eller flere forbindelser fra gruppen fettsyrer, deres kalsiumsalter, sulfonsyrer, deres alkyl- henholdsvis alkylbenzenderivater, som inneholder 1-8 C-atomer i den rette eller forgrenede alkylresten, deres kalsiumsalter og lecitin. Emulgatorsystemer som med særlig fordel anvendes, og som fører til meget virksomme "spotting-fluids", består av en kombinasjon av polyaminer og fettsyrer eller deres kalsiumsalter. Derved kan det være mulig, at ko-emulgatorbestanddelen (kalsiumsalter av fettsyre, henholdsvis fettsyrer), dannes in situ av kalsiumhydroksyd og den aktuelle fettsyre, henholdsvis en blanding av fettsyrer.

Foruten de nevnte bestanddelene kan "spotting-fluids" ifølge oppfinnelsen inneholde ytterligere, vanlige aktive stoffer og/eller hjelpestoffer, såvel som vann som er vanlige i slike forbindelser.

Vanligvis konfeksjoneres, transporteres og også lagres blandingene ifølge oppfinnelsen i form av konsentrater, som inneholder de ovenfor nærmere definerte bestanddelene i de angitte mengdene. Derved unngås, at løsninger eller dis-persjoner som inneholder på unødvendig måte fortynnede, store mengder vann, må transporteres henholdsvis lagres. På anvendelsesstedet tilsettes blandingene ifølge oppfinnelsen efter behov mer eller mindre store vannmengder. I henhold til en foretrukket utførelsesform av oppfinnelsen inneholder slike blandinger i praksis vann i en slik mengde, at total-innholdet av esterbestanddeler, bentonittbestanddeler og emulgatorbestanddeler ligger i området fra 70 til 90 vekt-#, og vanninnholdet i slike blandinger, som er fortynnet for bruk, ligger i området fra 10-30 vekt-#, hvorved begge prosentangivelser er beregnet på summen av alle bestanddelene .

Slike blandinger ifølge oppfinnelsen som er fortynnet på anvendelsesstedet, oppviser en utmerket smørevirkning og sørger for, at såvel overflatene til boresstrengen såvel som også overflatene til borehullet henholdsvis den "filterkake" som stabiliserer borehullet, blir lett fuktbar med olje. Dessuten er slike blandinger miljøvennlige uten begrensning, da de utelukkende inneholder naturlige bestanddeler eller slike bestanddeler, som ikke på noen måte virker toksisk på omgivelsene. Særlig bærervæsken, det vil si esteren med den generelle formel (I) brytes problemløst ned til miljøvennlige substanser, og bevirker hverken belastning av vannet og bergformasjonene eller oppviser toksisitet overfor levende vesener, særlig levende vesener i vann.

Dessuten er det ingen problemer med tilsetning av tyngdegivende midler av kjent type til slike blandinger. Som slike vektmidler kommer vanligvis barytt eller også kalsiumkarbonat på tale. Ved innrøring av slike vektmidler kan det innstilles en densitet for "spotting-fluids" ifølge oppfinnelsen, som tilsvarer den nødvendige densitet for den anvendte borevæsken.

Efter frigjøring av borestrengen kan blandingene ifølge oppfinnelsen dessuten uten vanskeligheter blandes med borevæsker som er basert på vann. På grunn av blandingenes gode miljøvennlighet, kreves ingen separat lagring og opparbeidelse av blandingene. Snarere kan disse bli igjen i borevæsken, uten at det fører til noen negative veksel-virkninger med bestanddelene i selve borevæsken. Overraskende reduserer rester av "spotting-fluid" i borevæsken sågar gnidningen av meiselen og strengen mot stenen, betyde-lig. Denne gnidningsreduksjon er sågar tydelig bedre enn med like store mengder mineralolje. Ved å la resten av "spotting-f luidet" være i borevæsken, kan også kostnader for anvendelse av smøremidler spares.

Oppfinnelsen forklares nærmere ved hjelp av de efterfølgende eksemplene.

Eksempel 1.

Ved sammenblanding av de enkeltbestanddelene som er angitt i tabell 1, ble det fremstilt "spotting-fluid"-konsentrater. Mengden av de anvendte enkeltbestanddelene kan uttas av den efterfølgende tabell 1.

"Spotting-fluidene" med sammensetningene (I) til (IV) kan lagres uten problemer og kan raskt bringes til anvendelse ved tilsetning av vann og evt. innstilling av den ønskede densitet med barytt under sammenblanding.

Eksempel 2.

Lagringsbestandigheten til det "spotting-fluid"-konsentrat som er fremstilt ifølge eksempel 1, ble testet. For å oppnå dette ble de reologiske data målt med et viskosimeter av typen "Fann 35", ved 50°C. Lagringen foregikk ved 40°C i 14 dager. Målingen av gelstyrken foregikk efter 10 sekunder henholdsvis 10 minutter.

Resultatene kan finnes av den efterfølgende tabell 2. Verdiene for flytegrensene henholdsvis gelstyrkene i de enkelte sammensetningene, som fremgikk, betinget av det anvendte viskosimetret, i dimensjonen "lbs/100 ft<2>", ble omregnet med omregningsfaktoren 4,788 til "dPa.s".

Eksempel 3.

For undersøkelse av stabiliteten til "spotting-fluids" som er fortynnet med vann og ferdig til anvendelse, ble de konsentrater som er fremstilt ifølge eksempel 1, tilsatt slike vannmengder, at totalvanninnholdet oppgikk til 30$. Stabiliteten ble bestemt nok en gang på den måte som er beskrevet i eksempel 2. Også her ble de tilsvarende be-stemmelsene utført like efter sammenblanding av de anvendel-sesferdige blandingene på den ene side, og efter lagring i 14 dager på den annen side. Lagringen foregikk, som også i eksempel 2, ved 40°C i 14 dager.

Resultatene fremgår av den efterfølgende tabell 3.

Eksempel 4.

Overraskende ble det også funnet at den smørevirkning, som bevirkes av blandingene ifølge foreliggende oppfinnelse, tydelig overtreffer smørevirkningen til <M>spotting-fluids" som inneholder mineraloljer. Dessuten skal det tas hensyn til at blandingene ifølge foreliggende oppfinnelse efter frigjøring av fastsittende borestrenger, blir igjen i borevæsken, og sogar innvirker gunstig på dennes egenskaper. "Spotting-fluids" ifølge teknikkens stand kan på grunn av deres skadelige virkninger på miljøet vanligvis ikke være igjen i borevæskene, men må tas ut av sirkulasjon og fjernes.

En meget praksisnær overprøvning av smøreegenskapene til slike borevæsker kan foretas i et apparat som er kjent under navnet "Lubricity-Tester". Med dette apparatet kan gnidningen av stenkjerner, som skal imitere innvirkningen av naturlige formasjoner på metallet, måles mot en metallplate som dreier seg. Samtidig omspyles de flater av metall og stenkjerner som underkastes gnidning, med borevæske. Stenkjernene belastes med en vekt og trykkes derved mot den roterende metallplaten, med forskjellig styrke avhengig av vekten. Ved konstant drift av metallplaten oppnås smørevirkninge av borevæsken av det dreiemoment som utøves på stenprøvene. Stenprøvene er avledbart lagret, hvorved en fjærkraft motstår avledningen. Den målte avledningen er et mål på gnidnings-minskning.

Ved god smørevirkning av borevæsken blir det bare en liten gnidning. Dermed måles bare et lite dreiemoment. Ved dårlig smørevirkning er verdien for dreiemomentet mer eller mindre stor.

Den såkalte "gnidningsbiverdi jj" beregnes av de oppnådde målverdiene tilsvarende den følgende ligning:

I formelen står

jj for gnidningsbiverdien,

M for dreiemomentet,

h for lengden av vektstangarmen og

f for trykkraften.

Med hjelp av den ovenfor beskrevne "Lubricity-tester" ble smørevirkningen til bentonitt-vann-blandinger undersøkt, hvis sammensetning tilsvarer omtrent borevæsker i praksis. I borevæskene ble det på en liter ledningsvann (16°d) anvendt 40 g bentonitt og 10 g av esteren (oppfinnelsen) henholdsvis mineralolje (teknikkens stand). Resultatene av målingene såvel de derav oppnådde gnidningsbiverdiene ved forskjellige omdreiningshastigheter for metallskiven og en belastning av stenprøvene på 660 N/m<2> fremgår av den efterfølgende tabell 4. Metallskiven i Lubricity-testeren besto av stål. Stenprøvene besto av granitt.

Eksempel 5.

I en ytterligere test ble miljøvennligheten til hovedbestanddelene, estrene, i "spotting-fluids" ifølge oppfinnelsen (ifølge eks. 1), sammenlignet med miljøvennligheten til en mineralolje som er fattig på aromatiske forbindelser, som utgjør hovedbestanddelene i allerede kjente "spotting-fluids". Derved ble den biologiske nedbrytbarhet målt i en såkalt "lukket flasketest", som overoppfyller de vanlige miljø-påbudene. Derved viste det seg, at isobutyloleatet som anvendes,som hovedbestanddel i blandingene ifølge oppfinnelsen, viste en meget høyere biologisk nedbrytbarhet enn den mineralolje (BP 83-HF) som er fattig på aromatiske forbindelser, som anvendes som sammenligning.

Dessuten ble fisketoksisiteten målt på sebra-karper. Testen foregikk i et tidsrom på 96 timer. Under halvstatiske betingelser ifølge ISO 7346/11 ble målingene gjort. An-givelsen i den efterfølgende tabell V tilsvarer den LCO som fremgår av den ovenfor nevnte forskrift, og tilsvarer "Lethal Consentration 0", det vil si den konsentrasjon av oleofil bestanddel, ved hvilken ingen av sebrakarpene døde. Som resultatene i den efterfølgende tabell V viser, er den tilsvarende konsentrasjon tydelig høyere, slik at det ikke kan påvises nevneverdig fisketoksisitet av hovedbestanddelene i "spotting-fluids" ifølge oppfinnelsen. Dessuten ble det gjennomført en bakterieinhiberingstest efter DIN 38412, i hvilken "Pseudomonas putida" ble underkastet en oksygenfor-brukstest. Den angivelse som er oppført i den efterfølgende tabell V, tilsvarer NOEC, tilsvarende "No Effeet Consentration", altså den konsentrasjon, ved hvilken det akkurat ikke observeres en innvirkning på bakterieveksten. Som resultatene fra tabell V viser, ligger den tilsvarende konsentrasjon for hovedbestanddelene i blandingene ifølge foreliggende oppfinnelse, på nesten 1,5 tierpotenser høyere enn for mineraloljen som er fattig på aromatiske forbindelser, og som anvendes som hovedbestanddeler i "spotting-fluids" ifølge teknikkens stand.

Eksempel 6.

I en ytterligere test ble tilbøyeligheten til fastkiling med differansetrykk undersøkt. For dette ble den såkalte differensial-klebe-tester fra FA. NL Baroid benyttet.

Dette apparat består av en filtreringscelle, med hvilken "spotting-fluidet" filtreres under overtrykk på ca. 33 bar, slik at det dannes en filterkake. Så presses en flat plate på filterkaken. Efter fullstendig filtrering (ca. 10 min.) dreies den påpressede platen ved hjelp av en hevstangarm. Derved måles dreiemomentet. Dette dreiemomentet er et mål på tilbøyeligheten til differensiell fastklebing.

Ved forsøkene ble en formulering på esterbasis ifølge oppfinnelsen sammenlignet med en slik på basis av mineralolje og blåst asfalt, som ifølge teknikkens stand idag gir de beste resultater.

"Spotting-fluidet" på basis av fettsyreester hadde følgende sammensetning:

a. Konsentrat (ml) 250

tilsvarende sammensetning IV

fra eksempel 1

b. Vann (ml) 100

c. Baritt 8 220

"Spotting-fluid" ifølge teknikkens stand hadde følgende sammensetning:

Forsøkene i differensial-klebe-testeren ga følgende resultater :

Forsøket viser at sammensetningen ifølge oppfinnelsen på esterbasis har et meget lavere dreiemoment enn formuleringen ifølge teknikkens stand. Dermed er tendensen til fastkiling og den løsnende virkning på allerede fastsittende strenger også meget større.

Claims (9)

1. Mineraloljefrie blandinger for å frigjøre fastkilte borestrenger, på basis av fettsyreestere, fortykningsmidler, emulgatorer og vann, karakterisert ved at de inneholder følgende komponenter: a) 80 til 95 vekt-% av minst en fettsyrealkylester med den generelle formel (I) der R<1> betyr en rett Cy_23alkyl-, -alkenyl- eller -alkadienylrest og R<2> betyr en rett eller forgrenet C^_galkylrest, b) 0,5 til 5,0 vekt-$ av minst en organofil, i oleofile systemer svellar bentonitt som fortykningsmiddel, c) 1 til 10 vekt-# av et av emulgatorkomponenter og koemulgatorkomponenter bestående emulgatorsystem hvorved det som emulgatorkomponenter anvendes minst en forbindelse fra gruppen polyaminer, aminoamider, lavere alkoksylerte alkylfenoler og imidazolin og som koemulgatorkomponenter anvendes minst en forbindelse fra gruppen fettsyrer, disses kalsiumsalter, sulfonsyrer, disses alkyl- eller alkylbenzenderivater, deres kalsiumsalter og lecitin, d) 1 til 5 vekt-# vann, og e) eventuelt 1 til 10 vekt-# ytterligere, i slike blandinger vanlige aktive bestanddeler og/eller hjelpestoffer.

2. Blanding ifølge krav 1, karakterisert ved at den inneholder en eller flere fettsyrealkylestere med den generell formel (I), der R<1> betyr en rett C1i_17-alkyl-,-alkenyl- eller -alkadienylrest, fortrinnsvis en rett C±±-17alkenyl- eller -alkadienylrest.

3. Blanding ifølge krav 1 og 2, karakterisert ved de inneholder blandinger av fettsyrealkylestere med den generelle formel (I) der R<1> betyr en C^^.-^yalkyl-, -alkenyl- eller -alkadienylrest på basis av blandinger av naturlige fettsyrer.

4 . Blanding ifølge krave 1, karakterisert ved at den inneholder en eller flere fettsyrealkylestere med den generelle formel (I) der R<2> betyr en forgrenet C3_galkylrest.

5. Blanding ifølge kravene 1 til 4, karakterisert ved at den inneholder en eller flere fettsyrealkylestere med den generelle formel (I), som har et størkningspunkt på-15°C eller lavere.

6. Blanding ifølge kravene 1-5, karakterisert ved at den inneholder en eller flere med kvaternære ammoniumforbindelser fylte bentonitter.

7. Blanding ifølge kravene 1-6, karakterisert ved at den som emulgatorsystem inneholder en kombinasjon av polyaminer og fettsyrer eller disses kalsiumsalter.

8. Blandinger ifølge kravene 1-7, karakterisert ved at den for anvendelse med vann eller som elektrolytt-oppløsning fortynnes i en slik grad at innholdet av komponentene a) til c) ligger i området 70 til 90 vekt-%, beregnet på summen av alle komponenter.

9. Blanding ifølge kravene 1-8, karakterisert ved at den for anvendelse med tyngdegivende midler, særlig med barytt eller kalsiumkarbonat, innstilles til den nødvendige spesifikke vekt.