NO176863B - Sko med regulerbar innvendig omkrets og vidde - Google Patents

Description

Bakgrunnen for oppfinnelsen

For at en sko skal passe best mulig til foten må den ikke bare ha riktig lengde, men også både riktig innvendig bredde og omkrets slik at den sitter godt på foten uten å klemme. Med fotens omkrets skal her forstås omkretslengden målt ved fotball- eller metatarsområdet, rett bak dette, tilsvarende midt på skoens gelenkparti, og noe lenger bak, tilsvarende midt over fotens vristbue, og tilsvarende omkretser gjelder

for innermålene av skoen. I konvensjonelt fottøy kan god tilpasning til de fleste alminnelige føtter strengt tatt bare tilnærmes ved å tilby et så stort omfang som minst ni bredde-eller omkretsstørrelser for hver skolengde. Selv med et så stort utvalg av skostørrelser med hensyn til lengde og bredde vil ytterligere tilpasning av skoens omkrets ofte være ønsket for å oppta forskjeller mellom høyre og venstre fot og de variasjoner i fotdimensjonene som skyldes temperatur, belastning og andre periodisk forekommende endringer i løpet av dagen, idet slike endringer hovedsakelig skyldes fluidansaml-ing i fotens vev og kan få en normal fot til å variere så mye som l$-2 breddetrinn eller skonummer. Til tross for at man meget vel kjenner til dette har hensynet til masseproduksjon i økonomisk skala og forhold som har med transport og lager

å gjøre ført til at skofabrikanter og -forhandlere i stor grad bare tilbyr én bredde for hver skolengde av hver modell, hvilket fører til bare en meget tilnærmet tilpasning til foten i de fleste tilfeller, faktisk med risiko for alvorlige fot-' problemer over tid.

Det er derfor et stadig behov for en praktisk og økonomisk skokonstruksjon som har både bredde- og omkretstil-pasningsmuligheter utført med relativt skjulte midler som kan passes inn i en rekke skotyper, innbefattet de som har konvensjonell såle og en overdel festet til denne.

Fottøy med regulerbar bredde eller indre omkrets er

i prinsippet ingen nyhet. Innenfor teknikken er kjent en rekke synlige måter å stramme inn en skos bredde eller omkrets på, her skal nevnes lisser, stropper o.l. Slike midler er imidlertid ikke særlig egnet til omkretsreduksjon i fotens metatarsområde, der hvor det er størst behov for regulering. Videre er ikke slike midler tatt med i en rekke skotyper,

såsom forskjellige typer mokasiner og tøfler, damesko for selskapsbruk og med forskjellig hælhøyde, og en rekke andre skotyper for fritidsbruk, inkludert støveltyper. Videre er det behov for former av automatisk regulering av skoens bredde eller indre omkrets, ikke bare for å hindre uriktig manuell tilpasning, men for å tilby god tilpasning mellom sko og fot også for de som vil ha vanskeligheter med å utføre en manuell regulering, f.eks. barn, uføre og eventuelt eldre.

Fottøy med regulerbar bredde er videre vist og beskrevet i patentskriftene US 3 404 468, 3 541 708 og 3 686 777 (søkerens egne), men ingen av de skotyper som da fikk patent-beskyttelse ble noen markedssuksess av forskjellige grunner: Skoene var for komplisert bygget opp til å kunne produseres konkurransedyktig, og de viste seg følsomme for opptak av jord og sand i reguleringsmekanismen. Skotypen ifølge det første patentskrift hadde i tillegg til disse problemer også for dårlig varighet, og utseendet hadde ikke den riktige appell i forhold til konvensjonelle sko. Endelig gjaldt dette patentskrift tre utførelsesformer (fig. 11 - 13) som hadde utilstrek-kelig omkretsregulering. Likevel førte de oppfinnelser som ble beskyttet i sin tid til at-ytterligere forskning og utvikling kom i riktig spor og nå har medvirket til at den foreliggende oppfinnelse kunne lanseres.

US 3 442 031 og 3 922 800 angår sko med regulerbar indre omkrets, ved at i det minste en del av den fremre del av en innersåle løftes opp, ved dette endres ikke bare skoens indre omkrets, men også oppløftingen av foten. Siden denne regulering av praktiske grunner helst er anordnet foran i skoen, selv om også den midtre og bakre del av denne skal undergå regulering, oppnås bare en ubalansert regulering som kan endre skoens pasning uheldig ved bruk, ved at brukerens hasl får varierende høyde i forhold til fotens fremre del. Siden en riktig bredde- eller omkretsregulering av et skopar bør ta hensyn til at de fleste personers høyre- og venstrefot ikke er like store, vil denne reguleringsform kunne medføre at den ene fot blir holdt høyere oppe enn den andre, hvilket etter en tids bruk vil kunne føre til tildels alvorlige■ortopediske problemer.

US 490 998, 2 691 227 P<g> 3 436 842 har tilsynelatende en viss likhet med den foreliggende oppfinnelse, selv om det her angis skokonstruksjoner som er nokså funksjonsforskjellige, ved at det er anordnet en viss innstillingsgrad av skoens inner-omkrets når skoen ikke er belastet. Den foreliggende oppfinnelse sørger imidlertid for regulering både i belastet og ubelastet tilstand, og det er særlig når skoen belastes med brukerens fot at en regulering til best mulig tilpasning virkelig kommer til sin rett. De to siste av de her nevnte patentskrifter angir ingen måte å hindre at jord eller sand kan trenge inn i reguleringsmekanismen.

US 3 693 270 angir bruk av deformerbare svamper festet inne i en sko eller støvel, særlig for å lette innføring og ut-trekking av foten uten at det skal være behov for glidelås, skohorn eller liknende innretninger for å utvide omkretsen.

Det er imidlertid en ulempe at slike innsatselementer ofte forårsaker uønsket varme og trykk, særlig de som bæres på oversiden av fotens metatarsområde, og derfor har innsatselementer av denne type ikke fått anvendelse i konvensjonelle sko for hverken selskapsbruk, dagligbruk eller fritidssysler.

US 4 736 531 beskriver en sko med et delvis elastisk skoovertrekk utformet mer som en innersko rundt den fremre del av foten og festet til skoens bunn. Innerskoen er da ikke festet til skoens overdel. Selv om en slik konstruksjon hindrer at skoens pløse kommer til å ligge feil, tilbys ingen egentlig omkretsregulering, og en smal fot vil i en slik sko føles løs. Når skoen beveges i oppløft- eller frasparkfasen og skoen med foten ruller over metatarsområdet, der hvor fotens tåparti bøyes opp under denne del av bevegelsen, vil brukeren føle en lite komfortabel knekkvirkning.

US 4 038 762 angir bruken av viskøse og delvis flytende materialer inne i hulrom i skoen, særlig for anvendelse i slalom- og utforskistøvler med stive såler, og slik den angitte skokonstruksjon beskrives vil den ikke være anvendelig for konvensjonelt fottøy som hovedsakelig krever omkretsregulering i metatarsområdet for foten, der hvor foten har største bøyning. Den angitte løsning og tilsvarende løsninger som benytter inne-sperret luft eller gass, forskjellige geltyper, plastskum og andre mekaniske måter som helst er anvendelige hvis materialene benyttes bak metatarsområdet og i forbindelse med stive såler, og anvendelse av slike materialer ved metatarsområdet eller på oversiden av dette, primært tiltenkt bedret komfort og fothelse i dette relativt følsomme og kritiske tilpasningsområde, har ikke kommet til full anvendelse.

Oversikt over oppfinnelsen

På bakgrunn av dette har denne oppfinnelse som hovedmål å tilveiebringe en regulerbar sko som er tilpasset føtter med forskjellig størrelse, og skoen har en i det minste delvis formbar overdel, idet det mellom denne og skoens såle dannes et regulerbart rom for foten. Reguleringen skjer på en i alt vesentlig skjult måte og tillater regulering av skoens indre omkrets og bredde. Skoens regulering kan passe til en lang rekke skotyper, innbefattet sko som har konvensjonelle skobunner.

Oppfinnelsens regulerbare sko er særlig kjennetegnet ved en innvendig oppbygging som i det minste delvis er festet til den likeledes i det minste delvis formbare overdel, at oppbyggingen er regulerbar ved å omfatte en formbar del som sammen med overdelen er innrettet for å endre skoens regulerbare rom og innvendige omkrets i respons på et trykk mot skoen for å tilpasse denne til føtter med forskjellig bredde og omkrets, og at den formbare del av skoens innvendige oppbygging er elastisk tilbakefjærende etter trykkpåvirkning.

Omkretsreguleringsmidlene som altså fortrinnsvis er i form av en innvendig oppbygging er gjerne festet til den øvre og indre del av skoens overdel og omfatter elementer som er elastiske eller ettergivende og tillater at skoens indre omkrets kan reguleres til god pasning for en fot i skoen, ved at sidene av dennes overdel blir deformert i den utstrekning det er nødvendig for å utføre reguleringen. I foretrukne utførelsesfor-mer av skoen vil bare slik deformasjon av overdelen finne sted når skoen belastes og hovedsakelig når den er i bevegelse, idet deformasjonen da er minst synlig.

I en spesiell utførelsesform omfatter skoens innvendige oppbygging lite strekkbare elementer langs sidene, idet disse er festet til en plate av strekkbart materiale i skoens bunn. Derved dannes en flytende innersåle mellom foten og platen.

I en annen utførelsesform er de indre elementers funksjon hovedsakelig motsatt, ved at det strekkbare materiale er anordnet langs skoens innersider, mens det ikke strekkbare materiale danner en bunnplate eller -såle.

I en annen utførelse som imidlertid ikke er vist på tegningene strekker et strekkbart for seg helt rundt sidene og under undersiden av foten. En slik konstruksjon er særlig egnet for fottøy med såkalt "rørformet" oppbygging.

I andre utførelsesformer kan midlene for regulering av omkretsen omfatte en innvendig sammenstilling med relativt lite strekkbare øvre oppbyggingselementer festet til tilsvarende lite strekkbare elementer i form av en undersåle eller bunnplate og en innersåle, begge fortrinnsvis festet til et tverrgående og regulerbart rammeverk. Et slikt rammeverk kan fortrinnsvis, men ikke nødvendigvis være festet ved hjelp av hengselliknende broelementer og kan ha påmontert forskjellige reguleringselemen-ter såsom fjærer, andre elastiske elementer, strenger, snorer, kammer o.l. Tverrgående bevegelse av rammeverket vil føre til en rulleregulering mot sidekantene av oppbyggingselementene og bevirke effektiv omkretsdimensjonsendering av det indre oppbyg-gingsarrangement. I samtlige av disse sist omtalte utførelsesfor-mer er innersåledelen av det ubelastede oppbyggingsmateriale i det minste delvis opphengt inne i skoen, og deformasjonen av dens overdel vil da bare finne sted når skoen belastes. I ubelastet tilstand vil overdelen vende tilbake til sin opprinnelige "hvile-fasong", uavhengig av omkretsen av foten i skoen.

I nok andre utførelsesformer, særlig i de som er beregnet for bruk i rimeligere fottøy kan de skjulte omkretsregulerende midler omfatte strekkbare oppbyggingselementer, særlig direkte festet til skoens overdel på slik måte at denne ved behov får en noe annerledes tverrprofil enn tverrprof ilen av den strekkbare og regulerbare indre flate av oppbyggingselementene når disse innstilles til omkretstilpasning rundt konturen av og for dimensjonene av en innsatt fot. Disse senere utførelsesformer benyttes fortrinnsvis sammen med den enkle og konvensjonelle faste montasje av overdel og oppbyggingselementer til skoens bunnelementer, langs de felles sømkanter.

For å forstå oppfinnelsen bedre tas her med en detaljbeskrivelse av forskjellige utførelsesformer, også vist på tegningene.

Kort gjennomgang av tegningene

Fig. 1 viser et lengdesnitt gjennom en sko bygget opp 1 samsvar med oppfinnelsens prinsipper, fig. 2 viser et tverrsnitt gjennom skoens metatarsdel slik som angitt med pilene 2 -

2 på fig. 1, og hvor skoen er tatt av foten, fig. 3 viser et tilsvarende tverrsnitt som fig. 2 (snittet 3 - 3 på fig. 1) nå med en ikke vist fot i skoen og delvis belastet, fig. 4 viser et lengdesnitt gjennom en noe annen utførelsesform av en sko bygget opp i samsvar med oppfinnelsens prinsipper, fig. 5 viser et tverrsnitt av denne sko, i henhold til pilene 5-5 på fig. 4 og hvor skoen er tatt av foten, fig. 6 viser et tilsvarende tverrsnitt (pilene 6-6 på fig. 4), nå med en ikke vist fot i skoen og delvis belastet, fig. 7 viser et tilsvarende tverrsnitt (pilene 7-7 på fig. 4) gjennom en alternativ versjon av en sko ifølge oppfinnelsen, også belastet med en ikke vist isatt fot, fig. 8 viser et lengdesnitt gjennom en annen utførelsesform av en sko ifølge oppfinnelsens prinsipper, fig. 9 viser et tverrsnitt i henhold til pilene 9-9 på fig. 8 av denne utførelsesform av skoen, idet figuren viser situasjonen når skoen er ubelastet og tatt av foten, fig. 10 viser et tilsvarende tverrsnitt (pilene 10 - 10 på fig. 8) av den utførelsesform som er vist på fig. 8, nå med skoen delvis belastet av en ikke vist innsatt fot, fig. 11 viser et grunnriss av innersålesammenstillingen vist i snitt på fig. 9, idet den innbefatter en tverrdeformerbar ramme, en innersåle og en innleggsbeskyttelse, i tillegg til en typisk breddereguleringsmekanisme for å deformere rammen, fig. 12 viser et lengdesnitt av nok en utførelsesform av en sko med et deformerbart rammeverk og forøvrig ifølge oppfinnelsens prinsipper, fig. 13 viser et grunnriss av innersålearrangementet ifølge fig. 12, fig. 14 viser et lengdesnitt av nok en foretrukket utførelsesform av en sko som benytter oppfinnelsens prinsipper for bredde- eller omkretsregulering, fig. 15 viser et tverrsnitt gjennom denne sko, slik som indikert med pilene 15-15 på fig. 14, og tverrsnittet viser hvordan skoen formes når en fot (ikke vist) med omkrets i det nedre omkretsområde omsluttes av skoen, og fig. 16 viser et tilsvarende tverrsnitt (pilene 16-16 på fig. 14) i den situasjon hvor en fot med maksimal omkrets for det aktuelle omkretsområde passes inn i skoen.

Detaljbeskrivelse av oppfinnelsen

Med henvisning til tegningene skal den omkretsreguler-bare skokonstruksjon ifølge oppfinnelsen gjennomgås, idet beskrivelsen bygger på en velkjent lett skotype som kan gå under benevnelsen "mokasin" eller "aurlandssko". Imidlertid er gjennomgåelsen ved hjelp av en slik spesiell skotype bare gjort for enkelhets skyld, og oppfinnelsen er forøvrig ikke begrenset til noen spesiell skotype, tvert imot er den anvendbar for de eller fleste typer fottøy: støvler, spasersko, turnsko, tennis-sko, "pumps", jogge- og løpesko, tøfler etc.

I de forskjellige utførelsesformer som nå skal beskrives gjelder samme henvisningstall på tegningene samme eller tilsvarende element i skoen.

Fig. 1-3 viser altså en bestemt utførelsesform av en sko hvor oppfinnelsens prinsipper for regulering av den innvendige omkrets og vidde er tatt i bruk. Skoen 20 har en typisk fleksibel og helt eller delvis formbar overdel 22, gjerne av lær, og overdelen innbefatter en tåbeskyttelse 24 og det såkalte overlær 26, disse elementer er sammenføyd på en eller annen passende måte, såsom ved sammensying, slik at det dannes en søm 28 som strekker seg langs skoens fremre og øvre kant. Skoens bakre del har på vanlig måte en hælkappe 30 som dekker en hælbeskyttelse tilsvarende tåbeskyttelsen 24, en øvre hælkappe-mansjett 32 som gjerne er sydd på hælkappen for å dekke denne, en del av overdelen 22 og et mellomlag 46 i skoen. Skoen 20 har også en konvensjonell og typisk såle 34 med hæl 42, oppløftet midtdel 43, gelenk 49, fotball- eller metatarsdel 45 og tådel 47. Sålen i den viste utførelsesform er av konvensjonell gummi og bygget opp med en slitesåle 36 på undersiden, gjerne skåret ut fra en såkalt "blokker", og en mellomsåle 38 av gummi, festet på undersiden til slitesålens 36 overside ved hjelp av adhesiv sement eller et annet klebemiddel. Mellomsålen 38 er langs kanten sammenføyd, fortrinnsvis med søm til den nedre del av overdelen 22. Skoen 20 har også en regulerbar indre oppbygging 48 med en såleplate 44 og en underliggende formbar del 50. I den viste utførelsesform er skoen 46 fremstilt av lite strekkbart materiale, fortrinnsvis det som kan skaffes under benevnelsen CAMBRELLE og som er et ikke vevd nylonmateriale markedsført av Faytex/Braintree Corp., USA. Også andre passende og lite strekkbare materialer kan brukes. Mellomlaget er i overkant festet til de tilsvarende formede overkanter av skoens overdel 22 og er ellers ikke festet til denne, med unntak av ved hælbeskyttelsen hvor mellomlaget i overkant er festet til de tilsvarende formede overkanter av skoens overdel 22 og er ellers ikke festet til denne, med unntak av ved hælbeskyttelsen hvor mellomlaget inngår i den eventuelt håndsydde bakre søm 31 som fester hælkappen 30 og den øvre og nedre del av hælbeskyttelsen sammen. Den formbare del 50 på undersiden av oppbyggingen 48 er festet med søm til mellomlaget 46, slik at oppbyggingen 48 sammen med mellomlaget kommer til å omslutte sidene og undersiden av foten i skoen. Delen 50 er fortrinnsvis bygget opp av et strekkstrikket materiale av den type som går under benevnelsen SPANDEX, men også annet passende elastisk foliemateriale kan benyttes. Den såleplate 44 som ligger på oversiden av delen 50 og er med på å bygge opp oppbyggingen 48 kan alternativt ligge løst på mellomlaget 46 når dette dekker delen 50 på oversiden. Såleplaten beskytter da delen 50 og dennes sydde sømmer ved forbindelsen til mellomlaget 46, slik at uheldig slitasje unngås, og foten kommer da ikke til å kjenne sømmene under bruken. Såleplaten 44 strekker seg fortrinnsvis over hele skoens innvendige lengde og er utformet slik at fasongen passer til undersiden av den største lest som kan rommes i skoen, dvs. den lest som skoen er laget på. Ved at såleplaten 44 er løs i skoen og ikke festet til oppbyggingen 48 kan den lett tas ut for lufting og vasking, og skoen kan rengjøres for eventuelle partikler som kan ha samlet seg opp i bunnen.

Fig. 2 viser skoen med delen 50 uten belastning og såleplaten 44 på oversiden, og situasjonsbildet viser at disse elementer som danner oppbyggingen 48 ligger noe hevet fra bunnen av skoen. Delen 50 befinner seg i den oppløftede høyde ved en mindre innvendig skobredde, og de nedre kanter av mellomlaget 46 holdes derfor nærmest hverandre. I denne ubelastede stilling vil konturen av den fleksible overdel 22 hovedsakelig være slik som på lesten under skofremstillingen. Når deretter foten er ført inn i skoen og belaster denne, slik det er indikert på fig. 3, strekkes delen 50 slik at mellomlaget 46 akkurat passer til foten, særlig i det viktige pasningsområdet mellom fotballen eller metatarsen, skoens gelenk og midtdel, innbefattet selve metatarsdelen. Når oppbyggingen 48 utvides for å tilpasses fotens omkrets er det dette som gjør at skoen passer akkurat til den bestemte fotstørrelse. Når skoen er belastet slik som vist på fig. 3 deformeres sidene av den fleksible overdel 22 ved svak utoverbuling når oppbyggingen 48 og såleplaten 44 beveger seg nedover som følge av fotens trykk, og deformasjonens størrelse vil være avhengig av fotens omkrets og begrenset til den største omkrets som skoen er konstruert for å tilpasses til. Fig. 4-7 viser en utførelsesform som tilsvarer den som er vist på fig. 1-3, med unntak av at tilpasningsprinsippet er tilnærmet motsatt, ved at strekkmaterialet omslutter sidene og eventuelt også den øvre del av foten, mens de lite eller ikke strekkbare elementer er på undersiden av foten. Fig. 4 viser en mokasinsko med sin fleksible overdel 22 festet på oversiden av en fast bunnsåle 58 av materialet TEXON eller et tilsvarende materiale av konvensjonell type, med en innersåle 54 omfattende et strekkfor 51 av f.eks. materialet SPANDEX, fortrinnsvis sammenføyd med søm til et lite strekkbart mellomlag av materialet CAMBRELLE eller liknende, og på oversiden av mellomlaget er det i denne sko lagt en ikke strekkbar såleplate 44. Fig. 4-6 viser egentlig en slags simulert mokasinsko, ved at sømmen 28 er anordnet som en vulst og varmepresset i en overdel 22 i ett stykke og som i den viste utførelse også innbefatter overlæret 26 på toppen av skoen. Slike falske sømmer eller pyntefolder kan utføres med skomakerutstyr levert av f.eks. Geo. Knight Co., USA. Fig. 4 og 5 viser best hvordan den simulerte søm 28 er festet til strekkforet 51 hovedsakelig uten stramming og i ikke strukket tilstand. Fig. 6 viser sømmen 28 og strekkforet 51 i strukket tilstand, tilsvarende den situasjon man har når en relativt bred fot er i skoen og belaster den. I tillegg deformeres den fleksible overdel 22 langs sidene slik som antydet på fig. 3, og i tillegg langs den nå utstrukne simulerte søm 28. Fig 5 viser skoen uten innsatt fot og med innersålen 54 ved null eller minimalt strekk. Det er klart at den simulerte søm kan benyttes sammen med den ovenfor omtalte omkretsregulerende mekanisme på innsiden av skoen eller alene for å sørge for omkretsregulering, eller hvis man ikke benytter denne mulighet, slik situasjonen på fig. 7 indikerer, utføres all omkretsregulering av elastisiteten i oppbyggingen på innsiden av overdelen, sammen med den deforma-

sion av denne, allerede beskrevet ovenfor.

Fig. 8-11 viser en annen utførelsesform av oppfinnelsen, med et mellomlag 46 og en deformerbar del 50, og innleggs-elementer som danner noe som kan kalles et rammeverk 60. Fig. 8 viser et lengdesnitt av skoen 320, og i denne utførelse er materialet CAMBRELL både brukt i mellomlaget 46 og delen 50. En ikke strekkbar innersåle 62 på en innlagt blokk 68 ligger på undersiden av delen 50, og skoen er forøvrig konvensjonelt lestet på en permanent bunnsåle 70. Fig. 11 viser hvordan rammeverket 60 omfatter et utsvingbart rammeelement 61 som danner grunnlaget for skoens omkretsregulering og er laget av et passende materiale såsom plast, fortrinnsvis ekstrudert polypropylen med tykkelse på f.eks. mellom 0,75 - 1 mm, og med innhakk 69 for å danne smalere broområder som kan tjene som en slags hengsler for å tillate at elementet kan deformeres eller forskyves på tvers, mot fjærvirkningen fra en fjær 72, fortrinnsvis av rustfritt stål. Fjæren er festet til rammeelementet med festeinnretninger 70' og 71, idet alle disse elementer inngår i rammeverket, eventuelt kan broområdet utelates og rammeelementet, oppdelt med mellomrom og/eller innhakkene kan være betydelig kortere eller færre i antall. Fjæren 72 kan også være festet til den oppstøttende innersåle 62 og blokken 68 omtrent midt på, såsom vist med festet 74, hvorved rammeelementets deformasjon blir symmetrisk i tverretningen. Delen 50 har en utoverragende omkretskant som er brettet over det underliggende rammeelement 61 og festet til dettes underside f.eks. med adhesiv sement eller et stråleakti-verbart herdemiddel. Når den fleksible overdel 22 er anordnet på en lest under oppbyggingen og en temporær jigg holder rammeelementet i utspent stilling kan mellomlaget 46 kittes fast til bunnsiden av delen 50 slik at denne på sin side blir festet til rammeverket, hvoretter jiggen kan fjernes. Som vist er også mellomlaget 46 festet til overdelen 22 på en eller annen passende måte, såsom med en søm eller ved hjelp av et sementadhesiv. Overdelen 22 kan deretter forbindes på konvensjonell måte med en tilsvarende konvensjonell bunnsåle 70, hvoretter de nedre kanter tilpasses og festes til sålen, gjerne ved hjelp av et klebemiddel som vist og med samtlige av de vanlige øvrige såleenheter etter ønske. Fig. 9 viser skokonstruksjonen ifølge fig. 8 i ubelastet tilstand, mens fig. 10 viser samme sko belastet, slik den ville være når en fot med noe mindre omkrets enn den maksimale for skoen er innført.

Fig. 12 og 13 viser en ytterligere utførelsesform av oppfinnelsens sko, og funksjonene er slik som angitt på fig. 8 -

11, med unntak av at reguleringsmidlene vist på fig. 12 - 13 omfatter en kam 78 dreibart innstillbar for hånd fra innersiden av skoen, i den hensikt å endre fjærens 87 strekkraft, idet fjærens bakerste ende fører gjennom en kamfølger 82 og er festet til såleplaten 44 i et festepunkt 43' . Snorer fra den fremre ende av fjæren 87 sørger for at omkretsen av oppbyggingselementene og følgelig også skoen reguleres av seg selv for å passe til føtter med forskjellig bredde og høyde, mens man ved å skru kammen 78 ved hjelp av denne tilhørende skrue 76 kan få kamfølgeren 82 til å bevege seg langs den endrede radius av kammens snor slik at fjærens 87 strekkraft endres.

Kamfølgeren 82 har også inngrep med en langsgående metallplate festet til undersiden av innersålen for å hindre at kamfølgeren utfører annet enn langsgående bevegelse i forhold til sålens hovedutstrekning. Eventuelt og slik det er vist på figuren kan metallplaten være slik at den strekker seg frem til en bøssing 74, hvorved innersålen avstives i partiet mellom kamfølgeren 82 og denne bøssing. Dette er hensiktsmessig for å hindre langsgående knekking eller utbøying av såleplaten 44 og innersålen forøvrig under omkretsreguleringen.

Hvis fjæren ikke er med i den sammenstilling som er illustrert her, og hvis snorene strekker seg fra bøssingen 74 langs de stiplede linjer 88 og bakover gjennom kamfølgeren 82 til fjærens endefestepunkt 43' vil innstillingen være fullstendig manuell og slik at en manuell regulering av kammen bestemmer avstanden mellom de motstående sidesegmenter i rammeelementet 61. Alternativt, men ikke vist kan en tverrliggende fjær 72 som den vist på fig. 11 innbefattes i denne utførelsesform, for å tillate automatisk omkrets- og vidderegulering sammen med den manuelle. Eventuelt kan en tilsvarende reguleringsfjær og/eller kam anordnes i skoens gelenkområde for å slippe å benytte snorer.

Fig. 14 - 16 viser nok-en utførelsesform av oppfinnelsens sko, og denne virker på en tilsvarende måte som de regulerbare sko som er omtalt så langt, enkelte konstruksjonsforskjeller foreligger imidlertid for å tillate denne nye utførelsesform å fremstilles ved noe lavere kostnader, for anvendelser hvor prisen på skoen er av bestemmende betydning. Fig. 14 viser en sko 90, også her vist i form av en mokasinsko med "rørformet" oppbygging og med en overdel 92 av lær eventuelt et annet passende materiale, omfattende et overlær 94, fortrinnsvis overlappet med håndsøm til skoens tåbeskyttelse 100, et for i form av en del av en poselignende beholder 98 i tåpartiet og eventuelt et overlærfor 98a som kan danne en del av samme beholder. Forene er av et passende materiale som kan strekkes i omkretsretningen, såsom SPANDEX e.l., eventuelt det tyngre og kraftigere materiale SPANDURA fremstilt av H.L Warshow & Sons, USA. Forene 98, eventuelt 98a er fortrinnsvis permanent festet til overdelen 92 flere steder inne i skoen. Som vist skjer festet ved overlær-sømmen 91 på de forskjellige steder av skoen, 91a øverst på pløsen, 91b øverst på hælkappen, 91c lenger nede på hælkappen, og til skoens midtsåle 102 sammen med den nedre kant av skoens overdel, på samme sted som der hvor foret 98 er festet. En konvensjonell sømtype kjent under benevnelsen LITTLEWAY kan da benyttes. Skoens slitesåle 104 er festet til midtsålen 102 med den gjengse adhesive sement, idet både midtsåle 102 og slitesåle 104 er fremstilt av det konvensjonelle platemateriale eventuelt støpte materiale soni er tilgjengelig for slike såler, f .eks. lær, plast eller gummi. Endelig kan en innleggssåle 106 være lagt inn løsbart i skoen 90 for å bedre polstringen og varigheten. Fig. 15 viser skoen slik den vil ta seg ut på en fot med mindre størrelse, hvor det ikke trengs noen omkretsregulering. Skoens sideparti 100 og foret i form av en beholder 98, 98a ligger i nær kontakt med hverandre i sammenføyningspunktene, og dette tillater at skoens sider og eventuelt også den øverste del av overdelen kan formes både vertikalt og horisontalt for å tilpasse skoen til brukerens fot. Fig. 16 viser foret 98, 98a i fullstendig kontakt med skoens overdel, hvilket gir tilnærmet null deformasjon av skoens tverrprofil i forhold til hva den hadde ved oppbyggingen på lesten. Tegningen viser hvordan elementene plasserer seg i skoen når en fot med omkring maksimal omkrets for skoens anvendelsesom-råde er plassert i den.

Selv om både overlærforet 98a og foret 98 i tåpartiet er av elastisk strekkbart vevmateriale vil også andre materialer eller mekanismer kunne innpasses for å gi variable og regulerbare volumområder mellom brukerens fot og skoens overdel, og slik at omkretsregulering i det minste kan foregå i fotens metatarsområde. Slike materialer eller mekanismer innbefatter avlukkede eller avlukkbare plastposer eller liknende og som kan romme forskjellig mengde luft, gass, geltyper o.l. , eventuelt ettergivende plastskummateriale. Slikt skummateriale omfatter bl.a. det varmestøpbare polyesterbaserte polyuretanskum med lukkede celler som er tilgjengelig fra United Foam Production CorpJ, USA, og andre skummaterialer, fortrinnsvis med lav tetthet, f.eks. ca. 32 kg/m<3> eller mindre. Alternativt kan slike skummaterialer benyttes for å bidra til elastisiteten av omkretsinnstillingsmid-lene. I en slik utførelse av skoen fores skummet fortrinnsvis med et relativt elastisk innerfor eller stoffmateriale, eventuelt benyttes et stoppmateriale. For eller materialer som skal tjene hensiktsmessig på denne måte og samtidig gi god regulerbarhet med hensyn til skoens indre omkrets, bør kunne følge minst ett US-skonummer, hvilket betyr en reguleringsmulighet på minst 6,5 mm på de tre aktuelle steder, metatarsområdet, gelenkområdet og midtdelen. For å oppnå en slik reguleringsmulighet og gunstige trykkegenskaper for innleggsmaterialet bør foret eller det utfyllende materiale være tykkere enn det for som ofte benyttes og bare har en tykkelse på mellom 1,6 og 3,2 mm, og altså helst i utgangspunktet fra omkring 9,5 til omkring 12,7 mm. Slike tykkelser vil imidlertid kunne forårsake uaksepterbare åpninger mellom skoens øvre del og foten, men slike åpninger kan reduseres ved riktig konturforming av det tykkere skummateriale, ved å redusere tykkelsen i de tre nevnte aktuelle områder. Dette gir både bedre utseende og en bedre pasning mellom sko og fot. Det er et videre aspekt ved den foreliggende oppfinnelse å tilveiebringe slike konturdannende midler for skumtilpasningselementer i sko.

En rekke kjente fremgangsmåter kan da være aktuelle, innbefattet støping, materialfjerning ved oppspalting eller avhøvling, og omstøping eller omforming av stang- eller platefor-met skummateriale. Den foretrukne måte innebærer imidlertid de minste utstyrskostnader og maksimal tilpasningsdyktighet for størst mulig omfang skotyper, og denne måte går ut på konturering av varmstøpbare skummaterialer, innbefattet de som er nevnt ovenfor, for permanent konturering ved temperaturer på mellom 127 og 150° C i 8 .- 12 minutter. Dette gjøres lettest ved å utruste skoen med det tidligere nevnte varmestøpbare polyuretanskum i form av formateriale og pålagt et strikket stoff, fortrinnsvis med utgangstykkelse mellom 9,5 og 12,5 mm, hvoretter materialet konturformes i den forøvrig ferdige sko ved å presse inn en lest eller en annen fot i denne. Lesten eller formen må da ha fasong og omkretsdimensjoner som tilsvarer den minste fot skoen skal passe til. Etter at lesten eller formen er plassert i skoen varmes materialet opp ved hjelp av en eller annen kjent teknikk, f.eks. i en ovn og/eller ved å varme opp lesten eller formen, dette kan forøvrig skje ved å la varm olje eller oppvarmet fluid av annen type sirkulere i den. Etter avkjøling vil de minst sammentrykkede områder av skummet fortsatt bidra til skoens reguleringseyne.

Nok en utførelsesform (ikke vist) omfatter anvendelsen av små bladfjærer innsatt mellom utforingen og skoens overdel, gjerne på siden av skoens gelenkområde. Slike fjærer kan være stanset ut av tynne og plane fjærskiver med tykkelse på f.eks. 0,25 mm, fjærene kan deretter formes til for å holde skoens overlær i nederste stilling med sidene av overlæret deformert utover fra fotens posisjon, hvilket ville tilsvare det som ville være aktuelt for en fot med mindre omkrets. En fot med større omkrets ville da presse overlæret oppover og skoens sider innover til en mindre ekstrem skokontur, mot den relativt svake motkraft fra fjærene.

I samtlige av de utførelsesformer som er omtalt her er det klart at sko laget med reguleringsmuligheter slik som gjennomgått vil kompensere for forskjeller fra det vanlige i omkretsen mellom fotens metatarsområde og vristområdet lengre bak. Dette gir betydelige tilpasningsfordeler i forhold til konvensjonelle skokonstruksjoner, og naturligvis særlig i forhold til sko som ikke har reguleringsmuligheter for omkretsen eller bredden i det hele tatt, såsom vanlige fritidssko, støvler, påsmettingssko for innebruk, tøfler o.l.

Claims (9)

1. Regulerbar sko som er tilpasset føtter med forskjellig størrelse og som omfatter en i det minste delvis formbar overdel (22), idet det mellom denne og skoens såle (34) dannes et regulerbart rom for foten, KARAKTERISERT VED en innvendig oppbygging (48) som i det minste delvis er festet til den likeledes i det minste delvis formbare overdel (22), at oppbyggingen (48) er regulerbar ved å omfatte en formbar del (50) som sammen med overdelen (22) er innrettet for å endre skoens regulerbare rom og innvendige omkrets i respons på et trykk mot skoen for å tilpasse denne til føtter med forskjellig bredde og omkrets, og at den formbare del (50) av skoens innvendige oppbygging (48) er elastisk tilbakefjærende etter trykkpåvirkning.

2. Sko ifølge krav 1, KARAKTERISERT VED at den formbare del (50) omfatter et elastisk materiale.

3. Sko ifølge krav 1, KARAKTERISERT VED at den formbare del (50) omfatter en fjær (72).

4. Sko ifølge krav 1, KARAKTERISERT VED at den formbare del (50) omfatter et rammeverk (60) med en fjær (72) for å bevirke at delen blir tilbakefjærende etter trykkpåvirkning.

5. Sko ifølge krav 1, KARAKTERISERT VED at minst en del av den innvendige oppbygging (48) er av et lite strekkbart materiale.

6. Sko ifølge krav 1, KARAKTERISERT VED at dens innvendige oppbygging (48) omfatter et utsvingbart rammeelement (61) for å tillate tverrbevegelse av en del av rammeverket (60).

7. Sko ifølge krav 1, KARAKTERISERT VED at dens innvendige oppbygging (48) omfatter et hovedsakelig ikke formbart mellomlegg (46) som i det minste strekker seg langs overdelens (22) og den formbare dels (50) sider, og at den formbare del (50) strekker seg langs bunnen av det innvendige regulerbare rom i skoen.

8. Sko ifølge krav 1, KARAKTERISERT VED at den innvendige oppbygging for opptak av gass omfatter midler med i det minste en poselignende beholder (98, 98a) hvis volum kan reguleres ved å tilføre eller trekke ut en gassmengde.

9. Sko ifølge ett av de foregående krav, KARAKTERISERT VED at den innvendige oppbygging (48) er festet til den formbare overdel (22) i en øvre del av denne eller på steder som ligger noe lavere enn dens øverste del.