NO177003B - Framgangsmåte for sammenföyning av keramiske legemer - Google Patents

Description

Oppfinnelsen angår en framgangsmåte for sammenføyning av keramiske legemer langs flater som i alt vesentligste er kongruente. Dette kan være plater, skiver osv. som ligger an mot hverandre.

Oppfinnelsen er angitt i den karakteriserende del av patentkrav 1. Ytterligere fordelaktige trekk framgår av de uselvstendige kravene.

I samsvar med den foreliggende oppfinnelsen er det utviklet en framgangsmåte for å føye sammen kongruente flater på keramiske legemer, hvor i hvert fall det ene legemet er et polykrystallinsk keramisk materiale som består av produkt av oksidasjonsreaksjonen mellom et basismetall og et dampformig oksidasjonsmiddel, og som inneholder en sammenhengende metallfase som i det minste delvis er avledet av basismetallet, og eventuelt i tilegg ett eller flere fyllstoffer, slik som beskrevet i detalj. Det polykrystallinske keramiske materialet er sammenhengende i tre dimensjoner, og den sammenhengende metallfasen, som er fordelt i, minst, en del av det keramiske legemet, er i det minste delvis åpen eller tilgjengelig eller gjort tilgjengelig fra (minst) ei av bindeflatene. Denne bindeflata kan nå føyes sammen med ei kongruent flate på et keramisk materiale som ligger an mot førstnevnte keramiske materiale.

Ved utøvelse av oppfinnelsen monteres de to keramiske materialene som skal sammenføyes slik at flatene som skal føyes sammen ligger an mot hverandre, selv om de skal være noe adskilt slik som beskrevet nedenfor. Det kan f.eks. dreie seg om to oksidasjonsreaksjonsprodukter slik som beskrevet ovenfor, eller et keramisk materiale som er et oksidasjonsreaksjonsprodukt slik som beskrevet ovenfor og et annet keramisk stoff produsert v.hj.a. kjente eller konvensjonelle teknikker utenom oksidasjon av et smeltet basismetall. De sammenmonterte keramiske legemer varmes opp i en oksiderende atmosfære ved en temperatur over smeltepunktet for den sammenhengende metallfasen, men under smeltepunktet for oksidasjons-reaksjonsproduktet. Ved reaksjonen dannes oksidasjonsreaksjonsproduktet mellom anleggsflatene og fører til at disse føyes sammen.

Generelt er det i samsvar med foreliggende oppfinnelse, utviklet en framgangsmåte for å føye sammen keramiske legemer som har flater som hovedsakelig er kongruent tilpasset til hverandre. Framgangsmåten omfatter følgende trinn: Det skaffes et keramisk legeme dannet ved oksidasjonsreaksjonen mellom et smeltet basismetall, f.eks. aluminium, og et dampformig oksidasjonsmiddel, f. eks. luft, og som dannes etter hvert som smeltet metall transporteres gjennom.og oksideres på overflata av sitt eget oksidasjonsreaksjonsprodukt. Dette første keramiske legemet består av et polyskrystallinsk oksidasjonsreaksjonsprodukt, f.eks. aluminiumoksid, og en sammenhengende restmetall-fase, f.eks. aluminium, og kan eventuelt bestå av et komposittmateriale dannet ved inntrengning av oksidasjonsreaksjonsproduktet i et fyllstoff. Dette keramiske legemet monteres nær inntil et annet keramisk legeme, slik at de to flatene som skal føyes sammen ligger an mot hverandre. De sammenmonterte keramiske legemer varmes deretter opp i nærvær av et dampformig oksidasjonsmiddel ved en temperatur over smeltepunktet for restmetallet, for å oppnå transport av dette mot anleggeflatene hvor oksidasjonsreaksjonsproduktet fortsetter å dannes slik som beskrevet ovenfor, og dermed oppnå en binding mellom det første og det andre legemet.

Begrepene nedenfor, slik som det er benyttet i denne beskrivelsen og i de vedlagte patentkravene, er definert på følgende måte: "Keramisk" skal ikke urettmessig oppfattes som begrenset til keramiske legemer i vanlig forstand, det vil si at begrepet omfatter kun ikke-metalliske og uorganiske materialer, men derimot at det viser til legemer som overveiende er keramiske, enten med hensyn til sammensetningen eller dominerende egenskaper, selv om legemet inneholder større eller mindre mengder av en eller flere metalliske komponenter og/eller porøsitet (sammenhengende og isolert) som typisk ligger innenfor et område fra 1 til 40 volum %, men kan være høyere.

"Oksidasjonsreaksjonsprodukt" betyr generelt et eller flere metaller i hvilken som helst oksidasjonstilstand hvor metallet har gitt elektroner til eller delt elektroner med et annet element, forbindelse med eller kombinasjon av disse. I henhold til denne definisjonen omfatter følgelig begrepet "oksidasjonsreaksjonsprodukt" produkt av en reaksjon mellom et eller flere metaller og et gassformig oksidasjonsmiddel slik som de som er beskrevet her.

"Oksidasjonsmidder eller "dampformig oksidasjonsmiddel", hvor det siste begrepet angir oksidasjonsmidlet som inneholdende eller bestående av en spesiell gass, betyr ett eller flere egnede forbindelser som kan ta imot eller dele elektroner.

"Basismetall" er ment å vise til forholdsvis rene metaller, inklusive kommersielt

tilgjengelig metaller med forurensninger og/eller legeringselementer, samt legeringer og intermetalliske forbindelser av disse metallene. Når et spesifikt metall er nevnt, bør dette forstås med denne definisjonen for øye dersom ikke noe annet framgår av sammenhengen.

Kort beskrivelse av tegningene.

Figur 1 er en skjematisk skisse delvis i snitt, som viser ei sammenmontering av et første og et andre keramisk legeme og et barrieremiddel, i samsvar med en mulig utførelsesform av denne oppfinnelsen; og Figur 2 er en skjematisk skisse, delvis i smitt, som viser ei sammenmontering av et første og et andre keramisk legeme, et stykke utgangsmetall (reservoar) og et barrieremiddel, i samsvar med en annen mulig utførelsesform av denne oppfinnelsen.

Detaljert beskrivelse av oppfinnelsen.

Et keramisk legeme produseres v.hj.a. en framgangsmåte som er beskrevet i NO patentsøknad 851011.1 henhold til denne framgangsmåten varmes et utgangsmetall (basismetallet), f.eks. aluminium, opp i nærvær av et dampformig oksidasjonsmiddel, ved en temperatur over metallets smeltepunkt, men under smeltepunktet for oksidasjonsreaksjonsproduktet, for å danne en masse av smeltet basismetall. Det smeltede basismetall reagerer med det dampformige oksidasjonsmiddel under dannelse av et oksidasjonsreaksjonsprodukt som opprettholdes i hvert fall delvis i kontakt med, og som ligger i mellom massen av smeltet basismetall og oksidasjonsmidlet. I dette temperaturområdet transporteres smeltet basismetall igjennom oksidasjonsreaksjonsproduktet som er dannet, mot det dampformige oksidasjonsmidlet på grenseflata mellom oksidasjonsmidlet og oksidasjonsrealsjonsproduktet som er dannet i forveien, oksideres metallet av oksidasjonsmidlet. Det dannes derved et gradvis tykkere lag eller masse av oksidasjonsreaksjonsprodukt. Prosessen fortsettes tilstrekkelig lenge til å danne et keramisk legeme som har dannet en sammenhengende metallfase, inkludert uoksidert basismetall. Denne metallfasen er i det minste delvis åpen eller tilgjengelig, eller kan gjøres tilgjengelig ved knekking, maskinering osv. Dette keramiske legemet kalles heretter "første keramiske legeme". Prosessen kan forsterkes ved bruk av av innlegerte dopemidler, slik som i tilfellet bruk av aluminium basismetall som oksideres i luft. Denne framgangsmåten ble forbedret ved bruk av utvendige dopemidler slik som beskrevet i NO patentsøknad 852900. Generelt kan derfor et dopemiddel brukes sammen med basismetallet for å produsere første keramiske legeme. NO patentsøknad 860362 beskriver også en ny framgangsmåte for å produsere selvbærende keramiske kompositter ved å la et oksidasjonsreaksjonsprodukt fra et basismetall utvikle seg innover i en porøs masse av fyllmateriale, og på denne måten infiltrere fyllmaterialet med en keramisk grunnmasse. Første keramiske legeme kan derfor bestå av en kompositt dannet ved å infilterere et fyllmateriale med oksidasjonsreaksjonsproduktet. En framgangsmåte for å produsere keramiske komposittlegemer som har en definert geometri eller form, er beskrevet i NO patentsøknad 870888 (publisert etter foreliggende søknads prioritet). I henhold til framgangsmåten i denne oppfinnelsen, infiltrerer oksidasjonsreaksjonsproduktet som dannes, ei porøs gjennomtrengelig forform i retning mot ei definert overflategrense. Et fast eller flytende oksidasjonsmiddel kan brukes sammen med det dampformige oksidasjonsmidlet, og forforma er permeabel overfor det gassformige oksidasjonsmidlet og overfor oksidasjonsreaksjonsproduktet som dannes. Den keramiske kompositt som dannes får samme utforming som forforma.

I samsvar med foreliggende framgangsmåte føyes første keramiske legeme sammen med et annet keramisk legeme som enten er sammensatt av et tilsvarende eller et forskjellig keramisk materiale (heretter kalt "andre keramiske materiale"), ved å utvikle et bindesjikt dannet med utgangspunkt i første keramiske materiale som et resultat av oksidasjon av dette innhold av smeltet basismetall. På denne måten kan to eller flere keramiske legemer føyes sammen i en enkel operasjon, forutsatt at for hvert par av tilstøtende flater tilhører i hvert fall ei av flatene første keramiske legeme dannet ved oksidasjon av smeltet basismetall og som har utviklet seg ved at smeltet metall ble transportert igjennom og oksidert på overflata av sitt eget reaksjonsprodukt. Den sammenhengende metallfasen i første keramiske legeme er kilden til det metall som behøves for å danne keramiske bindesjikt. Mer presist inneholder første keramiske legeme restmetall som er tilgjengelig på overflata, og som er til stede som et resultat av transport av smeltet basismetall under dannelse av det keramiske materiale. I tilfeller hvor to tilsvarende keramiske legemer, i den forstand at hvert keramisk legeme inneholder sammenhengende fase med basismetall slik som beskrevet ovenfor, skal føyes sammen, kan begge legemer delta i veksten av bindesjiktet i den felles grenseflata.

De keramiske legemene monteres slik at hvert flatepar som skal føyes sammen snur mot hverandre, og er enten i direkte kontakt eller de har en liten avstand mellom seg. For eksempel kan et enkeltstående par av første og andre keramiske legeme monteres sammen, eller første keramiske legeme monteres mellom to legemer av typen andre keramiske legeme. Ei montering av flere flater, som f.eks. plater, kan brukes forutsatt at i hvert fall annenhver flate eller sjikt består av oksidasjonsreaksjonsprodukt som inneholder en sammenhengende metallfase.

Figur 1 og 2 viser typiske monteringer satt sammen i henhold til oppfinnelsen hvor første keramiske legeme 2 (figur 1) eller 20 (figur 2) plasseres med en av flatene mot tilsvarende flate på andre keramiske legeme 4 (figur 1) eller 4' (figur 2). Bindesjiktet vil vokse mot platene som vender mot hverandre og vil føye sammen legemer 2 og 4 i figur 1, og 2' og 4' i figur 2.

Flatene som vender mot hverandre, forutsatt at det dampformige oksidasjonsmidlet som er nødvendig for å oksidere det smeltede metall, kan komme kontakt med overflata på første keramiske legeme. Flatene som vender mot hverandre kan imidlertid i utgangspunktet være adskilt, ettersom oksidasjonsreaksjonsproduktet på bindeflata er i stand til å dannes ved transport av smeltet metall derigjennom og ved oksidasjon av smeltet metall i umiddelbar nærhet (noe som har foregått ved dannelse av selve første keramiske legeme). Dette forutsetter at tilstrekkelig smeltet metall er tilgjengelig, og at prosessbetingelsene opprettholdes over ei tilstrekkelig lang tid, til at vekstprosessen skal kunne fortsette i nødvendig grad for at de flatene, som opprinnelig var adskilt skal føyes sammen. Når en slik avstand brukes, kan det være fordelaktig å sørge for en liten vinkel, f.eks. 5-10°, mellom flatene, for å redusere muligheten for dannelse av hulrom i det bindesjikt som dannes, pga. uregelmessigheter under veksten, og som kunne vanskeliggjøre tilgangen av oksidajonsmiddel etter hvert som det voksende keramiske bindesjikt kommer i kontakt med den nærliggende keramen.

For å oppnå sammenføyning varmes de sammenmonterte keramiske legemer som er vist i figur 1 og 2, opp i en oksiderende atmosfære ved en temperatur over smeltepunktet for restmetallet i første keramiske materiale, men under smeltepunktet for oksidasjonsreaksjonsproduktet. Smeltet metall, tilgjengelig fra bindeflata (flata på keramikklegeme 2 eller 2' som vender mot tilsvarende flate på keramer 4 eller 4'), oksideres ved kontakt med oksidasjonsmidlet. Derved oppnås vekst av oksidasjonsreaksjonsproduktet slik som beskrevet ovenfor, for å danne et bindesjikt med tilstrekkelig tykkelse. En sterk sammenbinding kan til og med oppnås med relativt tynne bindesjikt, og det kan derfor være unødvendig, og i noen tilfeller uønsket, å tillate utpreget vekst av bindesjiktet.

Hvilket som helst av forskjellige basismetaller, f.eks. aluminium, titan, tinn, zirkonium, hafnium eller silisium, kan brukes ved utøvelse av oppfinnelsen selv om denne er beskrevet her med spesiell henvisning til bruk av aluminium, særlig oksidert i luft. Videre kan oksidasjonsreaksjonsproduktet være et oksid, nitrid eller karbid, avhengig av valg av oksidasjonsmiddel. Når to keramiske legemer av typen første keramiske legeme skal føyes sammen, kan de to legemene være av samme eller ulik sammensetning, og dersom metallene i begge keramiske legemer stammer fra samme basismetall, kan den sammenhengende metallfasen likevel være forskjellig med hensyn til renhet, legeringskvalitet eller legeringssammensetning.

Andre typer keramiske produkter, som kan være nyttige som andre keramiske legeme som kan føyes sammen med første keramiske legeme, omfatter komprimerte keramiske pulvere, f.eks. metalloksid, borid, karbid eller nitrid, som har vært presset, sintret eller bearbeidet på andre måter ved hjelp av konvensjonelle framgangsmåter.

De sammenmonterte keramiske legemer som skal føyes sammen, varmes opp til over smeltepunktet for restmetallet (men under smeltepunktet for oksidasjonsreaksjonsproduktet som skal dannes), og en hensiktsmessig temperatur innenfor dette området opprettholdes tilstrekkelig lenge til at et bindesjikt av tilstrekkelig tykkelse dannes. De gjennomførbare og foretrukne temperaturområder varierer avhengig av metall, tilsetningsstoffer, tid og oksidant. Når aluminium anvendes som basismetall og luft som oksidasjonsmiddel, kan reaksjonstemperaturen være fra 850°C, eller fortrinnsvis fra 1450°C, eller fortrinnsvis fra 900°C til 1350°C. For dette systemet, og spesielt i tilfelle magnesium eller ett eller flere av elementene fra gruppe IV- B, silisium, germanium, tinn og bly, er legert med aluminium for å virke som dopingsmidler, er en oppvarmingstid ved den valgte temperatur på bare noen få timer, f.eks. ca. 5 timer ved ca.H00°C, vanligvis tilstrekkelig for å danne en sterk binding med en tykkelse på 0.02 mm eller mer mellom de to keramiske legemer.

Den oksiderende atmosfæren hvori de sammenmonterte keramer varmes opp, besørges av et dampformig oksidasjonsmiddel, dvs. et fordampet materiale eller et materiale som normalt er gassformig. Oksygen eller gassblandinger som inneholder oksygen (inkludert luft) er fordelaktige oksidasjonsmidler, slik som i det tilfelle hvor smeltet aluminium som basismetall skal oksideres for å danne et reaksjonsprodukt bestående av aluminiumoksid. I dette tilfellet foretrekkes luft av økonomiske hensyn. Oksidasjonsmidlets strømningshastighet bør være tilstrekkelig høy for å sikre at oksidasjonsmidlet oppnår god kontakt med de sammenmonterte keramiske legemer.

Det smeltede metall, som forbrukes ved dannelse av bindesjiktet, transporteres minst i første keramiske legeme gjennom kanaler, som er åpne mot keramens overflate. Ved dannelse av første keramiske legeme, vil en sammenhengende metallfase forbli i strukturen dersom vekstprosessen stoppes før eller samtidig som forrådet av smeltet metall, som bidrar med basismetall for reaksjonen, brukes opp. Dersom vekstprosessen fortsetter utover dette stadium, vil den sammenhengende metallfasen i det keramiske legemet trekkes til overflata og bidra til ytterligere polykrystallinsk vekst ved kontakt med oksidasjonsmidlet på overflata, og dermed føre til sammenhengende porøsitet i kanalene som benyttes ved gjennomføringen av denne oppfinnelsens framgangsmåte, et legeme som er dannet uten vesentlig utarming av sitt metallinnhold, v.hj.a. egnet regulering av prosesstid eller temperatur.

Ettersom første keramiske legeme inneholder kanaler eller porer som inneholder en sammenhengende metallfase, kan oksidasjon av smeltet metall og vekst av oksidasjonsproduktet, ventes å skje ikke bare på bindeflata men på alle frie avdekkete flater på legemet, foruten på den avdekkete flata på et eventuelt basismetall som brukes i tilegg (slik som beskrevet i forbindelse med figur 2) for å forsterke den sammenhengende metallfasen i første keramiske legeme. Vekst av oksidasjons-reaksjonsproduktet kan begrenses til de flater som skal føyes sammen ved å påføre et barrieremiddel på de andre flatene. Slik det er beskrevet i NO patentsøknad 871828

(publisert etter foreliggende søknads prioritetsdato) forhindrer et egnet barrieremiddel vekst og utvikling av oksidasjons-reaksjonsproduktet innen definerte grenser eller områder. Egnede barrieremidler kan være et sammensatt materiale, et grunnstoff en forbindelse eller lignende,, som under denne oppfinnelsens prosessbetingelser, opprettholder en viss integritet (kontinuitet), som ikke er flyktig, og som kan enten være gjennomtrengelig eller ugjennomtrengelig overfor det dampformige oksidasjonsmidlet, men samtidig være i stand til lokalt å forgifte, stanse, forstyrre, hindre osv. veksten av oksidasjons-reaksjonsproduktet. Egnede barrieremidler for bruk sammen med aluminium (som basismetall) og med luft som oksidasjonsmiddel, omfatter kalsiumsulfat (brent gips), kalsiumsilikat. Portlandsement, trikalsiumfosfat og blandinger av disse, som typisk påføres som et slam eller pasta til overflata på det keramiske legeme og basismetallet slik som vist i tegningene. Disse barrieremidlene er velegnet for å begrense eller forhindre vekst av aluminiumoksid (som oksidasjonsreaksjonsproduktet) fra aluminium i luft og dermed begrense veksten til bindesjiktet.

Figur 1 viser barrieremiddel 6 (delvis fjernet for tydelighetens skyld) som er påført aller frie eller avdekkete flater på første keramiske legeme 2, slik at oksidasjon av restmetall og vekst av oksidasjonsreaksjonsproduktet fra første keramiske legeme 2 er begrenset til bindeflata på keramiske legeme 2, dvs. den flata som vender mot eller ligger an mot den tilsvarende flate på det andre keramiske legeme 4.

I samsvar med foreliggende framgangsmåte, hvor det smeltede metall, som behøves for å danne bindesjiktet, er tilført fra første keramiske legeme, kan dette legeme opprinnelig ha vært dannet undet slike prosessbetingelser at det er utarmet på en sammenhengende metallfase, og følgelig er porøst eller i hvert fall delvis porøst. Første keramiske legeme kan forsterkes med basismetall ved å bringe ei avdekket overflate på første keramiske legeme i kontakt med en ekstra masse av basismetall, som enten kan være likt eller forskjellig fra det metall som ble benyttet for å lage det opprinnelige keramiske legemet. Denne teknikken er illustrert i figur 2, hvor en masse med basismetall 8 plasseres nær inntil ei fri overflate på første keramiske legeme 2', d.v.s. nær inntil hvilken som helst av flatene unntatt keramiske legeme 4'. Alle flatene på første keramiske legeme 2', unntatt sammenføyningsflata og den delen av overflata som er i kontakt med massen med basismetall, er dekket med barrieremiddel 6', som også er påført på alle avdekkete flater på basismetallet 8. Sammenføyningsprosessen er utført slik som beskrevet ovenfor, og smeltet basismetall transporteres gjennom oksidasjonsreaksjonsprodukt, og til bindeflata hvor oksidasjonsreaksjonsproduktet danner et bindesjikt. Selv om første keramiske legeme inneholder en sammenhengende metallfase, kan ekstra basismetall tilføres for å hindre dannelse av porøsitet i legemet, etterhvert som metall trekkes til overflata for å danne bindesjiktet.

Eksempel.

For å påvise nytteverdien av denne oppfinnelsen, ble to 4.8 mm tykke keramiske plater føyd sammen ende mot ende, med kontaktflater som var 4.8 x 7.9 mm. Begge platene stammet fra en enkelt bit avet aluminium-keramer, som var dannet ved oksidasjon av smeltet aluminium som basismetall (aluminiumlegering AA-5052 som nominelt inneholder 2.4% magnesium), utvendig dopet med et tynt sjikt av Si02og eksponert i 120 timer ved 1175°C for å danne aluminiumoksid. Disse keramiske legemene inneholdt en sammenhengende aluminiumfase i spredte porer som strakk seg ut til overflata.

De keramiske platene ble plassert ende mot ende og lagt på kant i ei skål av høyrent aluminiumoksid, hvor de ble varmet opp ved 1175°C i 5 timer i strømmende luft. Etter avkjøling viste det seg at den totale vekta hadde økt med 2.4%. Platene var sterkt sammenbundet ende mot ende, av et 0.018 mm tykt sjikt av nydannet aluminiumoksid dannet på de øvrige eksponerte flatene, inkludert flatene som var i kontakt med skåla, som også var sterkt bundet til de keramiske platene. Den nydannede fasen hadde finere mikrostruktur enn de opprinnelige keramiske platene, noe finfordelt aluminium bevitnet om. Det ble gjort et forsøk på å løsgjøre platene ved å slå på skåla med en hammer for å frigjøre denne. Alle sammenbudne flater forble imidlertid intakt, noe som indikerte høy grad av sammenbinding både mellom de to keramiske platene og mellom platene og skåla av høyrent aluminiumoksid.

Claims (9)

1. Framgangsmåte for sammenføyning av keramiske legemer langs flater som i alt vesentlige er kongruente, karakterisert ved: (a) at det skaffes et første keramisk legeme, som består av et keramisk produkt dannet ved oksidasjonsreaksjonen mellom et smeltet basismetall, såsom titan, silisium, zirkonium, hafnium eller tinn, og et dampformig oksidasjonsmiddel, og som vokser ved at smeltet metall transporteres gjennom og oksideres på overflata av sitt eget oksidasjonsreaksjonsprodukt, såsom oksid, nitrid eller karbid, og hvor nevnte keramiske legeme består av et polykrystallinsk oksidasjonsreaksjonsprodukt og en sammenhengende fase med restmetall, idet det keramiske legemet valgfritt inneholder et fyllmateriale i tillegg infiltrert av nevnte oksidasjonsreaksjonsprodukt og en sammenhengende fase med restmetall, (b) at det første keramiske legeme monteres nær inntil et annet keramisk legeme på en slik måte, at ei flate på hhv. første og andre keramiske legeme vender mot hverandre; og (c) at de monterte keramiske legemer varmes opp i nærvær av et dampformig oksidasjonsmiddel ved en temperatur over smeltepunktet for nevnte restmetall, for å framkalle transport av restmetallet mot bindeflatene hvor oksidasjonsreaksjonsproduktet fortsetter å dannes slik som i trinn (a), og som derved medfører en binding mellom de keramiske legemene.

2. Framgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at det som basismetall anvendes aluminium, oksidasjonsmidlet anvendes i form av luft, oksidasjonsreaksjonsproduktet framskaffes i form av aluminiumoksid, og restmetallet framskaffes i form av aluminium.

3. Framgangsmåte ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at det anvendes et tilsetningsstoff i forbindelse med basismetallet.

4. Framgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at det første og det andre legemet monteres i direkte kontakt med hverandre.

5. Framgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at nevnte første og andre legeme monteres med bindeflatene i en liten vinkel i forhold til hverandre.

6. Framgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at et barrieremiddel påføres alle avdekkete flater på nevnte første keramiske legeme unntatt den flata som skal føyes sammen med nevnte andre keramiske legeme idet barrieremidlet fortrinnsvis er valgt fra gruppen bestående av kalsiumsulfat, kalsiumsilikat, Portlandsement, trikalsiumfosfat og blandinger av disse.

7. Framgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at et stykke basismetall plasseres nær inntil ei fri overflate på det første keramiske legemet og et barrieremiddel påføres deler av eller alle resterende eksponerte overflater av legemet av basismetall og det første keramiske legemet, hvorved legemet av basismetall smelter under oppvarmingstrinnet og smeltet metall transporteres inn i det første keramiske legemet mot bindeflatene.

8. Framgangsmåte ifølge krav 1 karakterisert ved at det andre keramiske legemet som anvendes er av omtrent samme sammensetning som det første keramiske legemet.

9. Framgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at det andre keramiske legeme som anvendes er framstilt ved en annen framgangsmåte enn ved oksidasjon av smeltet basismetall, eller er produsert ved oksidasjon av smeltet basismetall, men har en annen sammensetning enn det første keramiske legemet.