NO177319B - Apparat for selektiv frigjöring av garn fra en kant, samt anordning av apparatet for sömlös sammenföyning - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører et apparat av den art som er angitt i krav l's ingress for selektiv frilegging av garn fra en kant, samt en anvendelse som angitt i krav 2. Apparatet er egnet for anvendelse i forbindelse med frem-stilling av en vevet søm i tekstilbelter. Foreliggende oppfinnelse er spesielt nyttig i forbindelse med automatisk sammensømming av papirfilter som anvendes i en Fourdrinier-maskin eller i formingsseksjonen på en papirmaskin.

Innen den aktuelle teknikk har man i en viss tid innsett foredelen som kan oppnås ved sammensømming av flatevevede tekstiler for å gjøre dem endeløse, som en sirkulær eller endeløs vevet tekstil. Nylig har man innsett fordelene som kan oppnås ved å anvende automatisk utstyr for å veve sømmen, hvilket gjør en flatevevet tekstil endeløs. To kjente forsøk på å økonomisk oppnå automatisert samsømming er vist i US patentene nr. 4.410.015 og 4.581.794. Bort-sett fra de nevte forsøk blir hovedandelen av samsømmingen fremdeles utført ved hjelp av en halvautomatisk håndveve-operasj on.

Et vesentlig problem ved den kjente teknikk, både automatiske og halvautomatiske, har vært muligheten til å velge, separere, fremføre og sammenveve individuelle tråder i riktig rekkefølge under sømdannelsen. Det vil forstås av en fagmann at det er foretrukket at vevemønsteret i sømarealet er overensstemmende med vevemønsetert i resten av tekstilen. For meget enkle tekstiler, såsom enkeltlags lerrets-binding, er problemet ikke så akutt. Imidlertid for flerla-gede tekstiler med mer kompleks veving er problemene assosiert med separasjon av det rette garn i henhold til vevesekvensen mer akutt.

I henhold til US-patent nr. 4,410,015 forsøkes noen av disse problemer løst ved å tilveiebringe en hjelpestrimmel av bindende garn for å holde kantene som dannes fra tek-stilendene i stilling. Hjelpeløfteelementer, kontrollert av en skjellformasjonsanordning, anvendes for å danne en skjellåpning i strimlen av bindende garn for å frigjøre de neste garn for sammenveving. Et luftmunnstykke anvendes for å separere garnet og føre det inn i sømskjellet. Fremgangs-måten og apparatet angitt i US-patent nr. 4,410,015 er illustrert skjematisk, og ingen konstruksjon er vist for å utføre den deri nevnte fremgangsmåte.

I en viss tid har fagfolk søkt etter løsninger på problemene med valg av garn, separere garnet og fremskaffe garnet for sammenveving. Foreliggende oppfinnelse løser alle disse tre problemer.

Foreliggende oppfinnelse tilveiebringer et apparat for selektiv frigjøring av fastbundede garn fra en kantstrim-mel. Kantstrimmelen består av et antall bindende og bundede garn som er sammenvevet til å gi et repeterende mønster.

Apparatet anvender en fagdannende anordning for å definere et fagdannende mønster for de bindende garn i kantstrimmelen. Ved drift av de fagdannende midler er det mulig å manipulere de bindende tråder i kanten for selektivt å frigjøre bundet garn fra strimmelen. Manipuleringen av de bindende garn oppnås ved et antall individuelle kontroll-midler. Når et individuelt bundet garn frigjøres fra kantstrimmelen blir det frilagt og er klart for sammenveving i sømareealet. Veveprosessen kan være en håndveve-prosess eller en av de automatiske veveprosesser som beskrevet i US patentene 4.410.015 eller 4.581.794.

Apparatet i henhold til oppfinnelsen, for selektiv frigjø-ring av garn fra en kant, er særpreget ved det som er angitt i krav l's karakteriserende del.

Oppfinnelsen skal beskrives under henvisning til de vedlag-te tegninger, hvor

fig. 1 er et perspektivbilde av et apparat ifølge foreliggende oppfinnelse.

Fig. 2 er et eksplodert bilde av en garnfagdannende anordning i henhold til foreliggende oppfinnelse. Fig. 3 viser et bilde av garnfaganordningen vist i fig. 2 1 oppkoblet tilstand. Fig. 4 viser garntrearrangementet fra den venstre side av apparatet. Fig. 5 viser garntrearrangementet fra den høyre side av apparatet. Fig. 6 viser fagdannelsen av kanten og frigivelse av et bundet garn. Fig. 7 viser en foretrukket anordning for å innfange et garn før sammenveving.

Fig. 8 viser en foretrukket innfangningsanordning.

Fig. 9 viser et sideriss tatt i retningen 9-9 i fig. 8. Fig. 10 viser foreliggende oppfinnelse i et automatisert sømformingsapparat. Fig. 11 viser sammenveving av et garn etter det er frigjort fra separatoren til det automatiske veveapparat.

Fig. 12 viser sammenveving av et frigitt garn.

Som tidligere angitt er foreliggende oppfinnelse egnet for anvendelse i et apparat som beskrevet i US patent nr. 4.581.794. Følgelig vil beskrivelsen bli begrenset til en separering av garn fra en kant. For en omtale av den aktuelle sammenveving, henvises det til US patent 4.581.-794.

Under henvisning til fig. 1 er det vist en Jacquard-maskin 2 og en tekstil 8 som skal sys sammen. Et antall harnisksnorer utstrekker seg fra Jacquard-maskinen 2. Den sentrale gruppe harnisksnorer 4 utstrekker seg nedad fra Jacquard-maskinen 2 til tekstilen 8 som skal sys. Harnisksnorene 4 vil kontrollere fagdannelsen av garnet 10 i grunntekstilen 8 når det valgte kantgarn 16 innveves som en del av sømmen. I tillegg til den sentrale gruppe harnisaksnorer 4 finnes det to sett sidesnorer 6. Hvert sett av sidesnorene 6 er designert til henholdsvis en venstre og høyre posisjon. Sidesnorene 6 utstrekker seg fra Jacquard-maskinen 2 til respektive kantkontrollapparater 30 og vil kontrollere fagdannelsen av båndet av bindende kantgarn 14 under den selektive frigivelse av bundede kantgarn 16. I deres sammenvevede tilstand vil de bindende garn 14 og de bundede garn 16 danne et kantareale 12. Da det venstre og høyre kantkontrollapparat 20 og 30 i det vesentlige er speilbil-der av hverandre vil beskrivelsen av et slikt apparat begrenses til ett kantkontrollapparat. I den grad det er forskjeller mellom venstre- og høyresiden vil de klart bli identifisert og beskrevet i det etterfølgende.

Under henvisning til fig. 2 vil det foretrukne kantkontrollapparat 20 slik det fremgår på den venstre side i fig. 1, beskrives mer detaljert. Hvert kantkontrollapparat 20 omfatter motstående monteringsplater 32 og 34 som er adskilt orientert i pcirallelle vertikale plan. Avstanden mellom monteringsplatene 32 og 34 bibeholdes av avstands-staver 36. Hver stav 36 har en ugjenget sentral del og gjengede endedeler 38 og 40. En mutter 42 er festet til hver stav ved den gjengede del 38 og 40. Mutteren er skrudd mot den sentrale del og den gjengede del er ført gjennom de respektive plater 32 eller 34 ved åpningene 50 og en andre mutter 44 er festet til denne. Som et resultat av dette arrangement er det mulig å justere avstanden mellom monteringsplatene. Selvom den foretrukne utførelsesform er vist med to skillestaver 36, vil det forstås av en fagmann at ytterligere skillestaver kan anvendes og det endelige antall vil være avhengig av den strukturelle stivhet som ønskes for kantkontrollapparatet 20.

Monteringsplatene 32 og 34 har en serie åpninger dannet tvers over deres øvre og nedre deler. Under henvisning til monteringsplaten 34, er den øvre serie av åpninger 52 dimensjonert for sikkert å kunne motta en bronsemansjett 56. Inne i bronsemansjetten 56 er et fjærelement 54. Hvert fjærelement 54 fastholdes inne i en respektiv mansjett 56 og åpnngen 52 ved hjelp av en ring 58. Den motstående plate 32 har et antall åpninger 60, som generelt korresponderer med åpningene 52. Hver åpning i den andre serie av åpninger 62 i platen 32 er generelt vertikalt innrettet med tilsva-rende åpninger 60 og har i det vesentlige den samme stør-relse. Åpningene 60 og 62 er noe avsmalende eller avfaset som en fordypning i utstrekningsretningen gjennom platen 32 mot platen 34. En halvsirkulær mansjett 64 med avskrånende ender 66 er festet verikalt mellom de respektive åpnigspa-rene 60 og 62. Mansjetten 64 tilveiebringer en bane og "snuplass" for kontrollsnoren 70 når denne utstrekker seg mellom fjæren 54 og hoveløyet eller snøreøyet 72. Kontrollsnoren 74 utstrekker seg fra den venstre side av hoveløyet 72 gjennom åpningen 76 til den tilhørende harnisksnor av sidesnorene 6 på den venstre side av Jacquard-maskinen 2. En fagmann vil forstå at åpningen 76 er dimensjonert til å oppta snoren 74. I tillegg er det foretrukket at hver åpning 76 er forsynt med en malje for å nedsette abrasjon av snoren 74.

Fig. 3 viser elementene ifølge fig. 2 oppmontert. Som det kan ses under henvisning til fig. 1, 2 og 3 er kantkon-trollmekanismen tilpasset i størrelse og kan derfor varie-res til å oppta forskjellige fagtall. Igjen under henvisning til figurene 1 og 2 kan det ses at platen 34 er forsynt med et utstikkende armelement 31. Den utstikkene arm 31 er festet til et horisontalt monteringselement 33 som er fast montert og plassert til å lokalisere kantkontrollapparatet 20 tilstøtende kanten. I den foretrukne utførelsesform er monteringsanordningen 33 forbundet direkte med basen for det automatiske sømapparat. En fagmann vil forstå at de mange forskjellige sømanordninger som for tiden er i anvendelse vil resultere i forskjellige monteringsteknikker for å unngå forstyrrelser med bevegel-sen av tekstilen eller sømmen.

En av fordelene med foreliggende oppfinnelse er det faktum at kardearrangementet for Jacquard-maskinen 2 kan utvise det samme gjentatte mønster for kontroll av harniskene 4 og 6. Alternativt kan gjentagelsene for kantharniskene 6 være de samme som hver av de andre, men forskjellig fra den for harnisk 4. Sagt på en annen måte kan kardene for harniskene 6 ha det samme repeterte mønster uten hensyn til hvorvidt harniskene 4 eller 6 er kontrollert ved hjelp av det samme kardverk. For å lette dette arrangement blir de bindende garn 14 vendt når de innmates i kantkontrollapparatet i respektive høyre og venstre hånds posisjoner. Dette bir forklart mer detaljert i det etterfølgende.

Fig. 4 er representativt for apparatets høyre side 30 og fig. 5 er representativt for apparatets venstre side 20. Hvis det antas at tekstilen er vevet med en åtte fags repetisjon vil båndet av bindende garn 14 fortrinnsvis omfatte to repetisjoner eller seksten garn. Følgelig vil de bindende garn 14 være representert som 14-1 til 14-16. Garnene på den venstre side er sekvensert motsatt til de på høyre side. Under henvisning til fig. 4 vil de første bindende garn 14-1 være kontrollert av hoveløyet 72 som opptar 1-stillingen i det nedre høyre hjørne av platen 32. Etter garn 14-1 har passert gjennom kontrollapparatet 30 strekkes det gjennom en endebåndkontrollbrakett 80. Sekven-sen av hull i endebåndkontrollbraketten 80 er den samme for den i den tilhørende brakett 32. En fagmann vil forstå at hvert garn 14, etter at det forløper gjennom braketten 80, belastes for å bibeholde en riktig spenning i henhold til aksepterte Jacquard-teknikker.

Under henvisning til figurene 4 og 5 kan det ses fra en sammenligning av de to figurer at garndesigneringene og deres posisjoner er reveresert eller vendt om. Følgelig i fig. 5 er den nedre høyre posisjon betegnet som 16, i mot-setning til dens tidligere betegnelse som 1, og vil motta garnet 14-16. Som beskrevet ovenfor vil garnet 14-16 fortsette gjennom båndkontrollbraketten 80 og belastes.

Som det kan ses ved en sammenligning av figurene 4 og 5 opptar de respektive garn 14-1 til 14-16 den samme relative stilling i forhold til deres respektive bånd 14 og platen 32. Det er på dette punkt at snøring av harnisksnorene 6 blir relevant. De respektive harnisksnorer 6 fra hver side av Jacquard-maskinen snøres med de respektive bindende garn av båndet 14 i henhold til det gjentagende vevemønster. I foreliggende eksempel med åtte fag vil posisjonene 1-8 på hver side av Jacquard-maskinen 2 bli forbundet med de respektive posisjoner 1-8 på den respektive plate 32. Den andre gjentaglese 9-16 vil bli forbundet på en lignende måte.

Under henvisning til figurene 5 og 6 er vist resultatet av drift av Jacquard-maskinen under den ovenfor beskrevne kontroll. Såom det kan ses av disse figurere er båndet manipulert eller fagdannet i et speilbilde av seg selv. Som et resultat av denne speilbildefagdannelse blir det riktige bundede garn 16 i rekkefølge frigitt fra de bindende garn i båndet 14 og gjøres tilgjengelige for sammenveving. Under henvisning til fig. 1 innbefatter den foretrukne utførel-sesform en pulset luft- eller trykkilde 90 og en garnfanger 92 for å lette frigjøring og opfanging av det bundede garn 16. Når garnet frigis fra det bindende bånd 14, er det foretrukket at en kontrollert luftutblåsning frigis fra trykkilden 90 for å rette garnet inn i garnfangeren 92. Garnfangeren 92 vil øyeblikkelig stabilisere garnet og vil bidra til å bestemme en fastlagt posisjon for opptagning av garnet 16 som en del av samvevingsprosessen for å full-stendiggjøre sømkonstruksjonen.

Under henvisning til figurene 7, 8 og 9 er vist en foretrukket plassering av trykkluftskilden 90 og en foretrukket konstruksjon for garnfangeren 92 vil bli beskrevet mer detaljert.

Under henvisning til fig. 7 er trykkilden 90 fortrinnsvis plassert på innsiden av garnkanten, omtrentlig på det punkt hvor separasjon vil finne sted. Fortrinnsvis vil trykkluftskilden 90 rette luft utover slik at luft utstøtes bort fra kantgarnene og sømarealet. I den foretrukne utførelses-form er garnfangeren 92 festet til styreklossen 124. Styreklossen 124 vil bidra til å sikre plassering av den frie ende av kanten 12. Selvom hovedkontrollen av kanten 12 vil etableres via båndet 14, er styreklossen 124 funnet å være nyttig. Siden styreklossen 124 er plassert tilstøtende sømarealet utgjør den en ideell monteringsanordning for garnfangeren 92. Når det bundede garn 16 er frigitt vil det falle inn i sideåpningen 106 og vil blåses inn i spalten 108. Denne operasjon vil klart forstås under henvisning til fig. 8.

Under henvisning til fig. 8 har garnfangeren 92 et rørfor-met legeme 100 som er ca. 5 cm langt. Det rørformede legeme 100 er lukket i én ende av nippelen 102, mens den andre ende 104 er åpen. Åpningen 106 i siden av det rør formede legeme 100 er ca. 9,5 ram langt og kommuniserer med spalten 108 som er ca. 19 mm langt. Den åpne side 106 er avgrenset av ledere 110 og 114. Som det kan ses under henvisning til fig. 7 vil lederne 110 og 114 utstrekke seg over de bundede garn 16 i kantområdet 12.

Under henvisning til fig. 8 er det anordnet en ytterligere leder 116. Lederen 116 utstrekker seg parallelt med den åpne side 106 og spalten 108 og er plassert i en avstand fra legemet 100 i en lengde på ca. 3,2 mm. Selve lederen 116 har en lengde på ca. 40 mm og tjener som bærer for det bundede garn 16 når dette frigis fra kantområdet 12. Som det vil forstås av en fagmann vil det frigjorte garn ha en slik lengde at en del av den frie ende av garnet kan utstrekke seg forbi legemet 100. I det tilfelle garnet bøyes over legemet 100 vil lederen 116 sikre at garnet ikke blir avslitt i sideåpningen eller spalten. Garnfangeren 92 har også en festearm eller stamme 118 som anvendes for å sikre fangeren 92 til styreklossen 124. I den foretrukne utførelsesform er lederen 110 festet til legemet 100 ved hjelp av en sveisesøm 112. Lederene 114 og 116 og monte-ringsarmen 118 er dannet av ett enkelt utgangsstykke og er festet til legemet 100 ved hjelp av sveisesømmen 120.

Når det bundede garn 16 er frigjort fra de bindende garn 14, vil de naturlig falle mot sideåpningen 106 og vil også bli presset forover av luftstrålen fra trykkilden 90. Garnet 16 vil fremføres gjennom lederne og inn i sideåpningen 106. På dette tidspunkt vil luftstrømmen fra rørledning 122 føres gjennom det hule rørformede legeme 100. Når luftstrømmen passserer gjennom legemet 100 vil det presse det frigjorte garn 16 mot enden 104. Da enden 104 er åpen vil luften fortsette gjennom røret uten dannelse av retur-strømmer mot garnet 16. På dette tidspunkt er garnet 16 plassert nøyaktig og kan plukkes opp av veveapparatet for samveving inn i sømmen i tekstilen 8.

Figurene 10, 11 og 12 viser foreliggende oppfinnelse i et sammenvevningsapparat som vist i US patent nr. 4.581.794. Separasjonsanordningen ifølge foreliggende oppfinnelse er beskrevet ovenfor og det henvises til US patent nr.

4.581.794 for en mer komplett beskrivelse av sammen-vevningsapparatet. I det følgende beskrives generelt sammenveving av et separert garn. Som vist i fig. 10 vil det valgte kantgarn 16 først komme under påvirkning av en oveføringsarm 130. Et par overføringsarmer 130 er plassert på hver side av sømmen. Hver overføringsarm er båret for dreibar bevegelse rundt en horisontal akse parallell med tekstilen 8. Den frie ende 132 av hver overføringsarm 130 innbefatter en anordning for å gripe det valgte kantgarn 16 etter separasjon. Den frie ende 132 av overføringsarmen 130 er plasserbar slik at den kan gripe det valgte kantgarn 16 og deretter bevege garnet til den stilling som er vist i fig. 11.

Under henvisning til fig. 11 blir det valgte kantgarn 16 beveget generelt forover og nedover slik at den frie ende av garnet beveges inn i tekstilens 8 fagplan. På dette tidspunkt vil garnet komme under påpvirkning av en sammen-fletningsarm 140. Det er et par sammenfletningsarmer 140 som er anordnet på hver side av tekst il sømmen. Sammenfletningsarmene 140 er anordnet til å rotere over søm-arealet og gjennom faget dannet av fagdannelsen av garnene 10 i grunntekstilen. Det valgte kantgarn 16 vil overføres fra den frie ende 132 av overføringsarmen til den frie ende 142 av sammenfletningsarmen. Sammenfletningsarmens 140 frie ende 142 innbefatter midler for å gripe tråden i et garn-mottagende hakk 143 når det overføres fra enden 132. Hver av sammenfletningsarmene 140 er generelt L-formet og bæres ved enden 141 for dreibar bevegelse rundt en vertikal akse. På denne måte vil sammenf letningsarmene 140 generelt bevege seg i et hosrisontalt plan fra en side av tekstilsømmen gjennom fagåpningene og til en motsatt side av tekstil-sømmen. På denne måte vil det valgte garn 16 trekkes over faget og sammenveves i det gjentagende mønster, hvilket fremgår ved sammenligning av figurene 11 og 12. På ny under henvisning til fig. 10, 11 og 12 vil det sammenvevede garn deretter overføres fra sammenfletningsarmen til en uttrekkerarm 144. Igjen er det et par uttrekkerarmer som er plassert på hver side av sømmen. Hver uttrekkerarm er forsynt med midler for å forårsake en valgt vertikal bevegelse av den nedre ende 146 av uttrekkeramen 144. I en form av apparatet omfatter midlene for valgt vertikal bevegelse et par pneumatisk styrte stempler som inneholdes i stempelhusene 150 og 156. Når det valgte garn 16 føres over tekst il sømmens overflate, slik som vist i fig. 12, vil det komme under påvirkning av uttrekkerarmen 144. Igjen er uttrekkerarmen forsynt med midler inne i det mottagende hakk 148 for å gripe garnet når dette frigis fra sammenfletningsarmen 140. Ved således å ha fått kontroll over garnet blir garnet trukket mot siden av sømmen med en bakoverrettet uttrekning av uttrekksarmen 144, se fig. 12. Som det vil forstås av en fagmann er den ovenfor beskrevne anordning nyttig ved hånd, halvautomatiske eller automatiske sømdannelsestekninkker. Foreliggende opfinnelse finner spesiell anvendelse i et automtisk sømapparat som beskrevet i US patent nr. 4.581.794 som er modifisert for innar-beidelse av det ovenfor beskrevne apparat for selektiv frigivelse av garn fra en kant.

Claims (2)

1. Apparat (20) for selektiv frilegging av garn (16) fra en kant (12), samt eventuelt sømløs skjøting, hvor kanten (12) omfatter et antall bundne garn (16) holdt i posisjon av bindende garn (14) som er anordnet i et gitt vevmønster, hvilket apparat (20) omfatter skjelldannende midler (2), fortrinnsvis et Jacquard-hode, for definering av et skjell-mønster som kompletterer vevmønstret, et antall garnmanipulerende anordninger (72) assosiert med de bindende garn (14) i kanten (12) og kontrollert av skjellformasjonsanordningen (2), samt en anordning (90) for å føre valgte garn (16) bort fra gjenværende bundne garn (16), karakterisert ved en bærestruktur (32,34) for festing av garnmanipuleringsanordningene (72) i en forhåndsbestemt rekkefølge og posisjon i forhold til kanten (12), med motstående sider (32, 34) med åpninger (52, 60, 76, 62) dannet ved de øvre og nedre posisjoner, et antall fjærelementer (54) festet til den første side (34) av de øvre åpninger (52), et antall mansjetter som forbinder de øvre og nedre åpninger (60) og (62) av den andre side (32), et antall første kontrollstrenger (74) som utstrekker seg gjennom de nedre åpninger (76) i den første side (34) og i inngrep med garnmanipuleringsanordningene (72), et antall andre kontrollstrenger (70) festet til garnmanipuleringsanordningene (72) og utstrekkende gjennom åpningene (62) i den andre side (32) og spor dannet i mansjettene (64), som retter de andre kontrollstrenger tilbake mot den første side (34) hvor de går i inngrep med f jaer element ene (54) , hvorved de bindende garn (14) mani-puleres av skjellformasjonsanordningen (2) som virker på de første kontrollstrenger (74) i henhold til skjellmønsteret for å frigi garnene (16) fra kanten (12) i en spesifikk rekkefølge, samt et garninnfatningsapparat (92) for innfangning og stabilisering av frigjorte garn før eventuell sammenveving, hvilket garninnfangningsapparat (92) omfatter et generelt rørformet legeme (100) med minst én åpen ende (104), en sideåpning (106) og en spalte (108) som utstrekker seg mellom sideåpningen (106) og den åpne ende (104), og trykk-lufttilførselsanordning (90) for å føre garn (16) mot garninnfangningsapparatet (92) og inn i spalten 108).

2. Anvendelse av apparatet (20) for selektiv frilegging " av garn (16) fra en kant (12) , samt eventuelt sømløs skjøting, hvor kanten (12) omfatter et antall bundne garn (16) holdt i posisjon av bindende garn (14) som er anordnet i et gitt vevmønster, hvilket apparat (20) omfatter skjelldannende midler (2), fortrinnsvis et Jacquard-hode, for definering av et skjellmønster som kompletterer vevmøn-stret, et antall garnmanipulerende anordninger (72) assosiert med de bindende garn (14) i kanten (12) og kontrollert av skjellformasjonsanordningen (2), samt en anordning (90) for å føre valgte garn (16) bort fra gjenværende bundne garn (16), og som omfatter: en bærestruktur (32,34) for festing av garnmanipuleringsanordningene (72) i en forhåndsbestemt rekkefølge og posisjon i forhold til kanten (12), med motstående sider (32, 34) med åpninger (52, 60, 76, 62) dannet ved de øvre og nedre posisjoner, et antall fjærelementer (54) festet til den første side (34) av de øvre åpninger (52), et antall mansjetter som forbinder de øvre og nedre åpninger (60) og (62) av den andre side (32), et antall første kontrollstrenger (74) som utstrekker seg gjennom de nedre åpninger (76) i den første side (34) og i inngrep med garnmanipuleringsanordningene (72), et antall andre kontrollstrenger (70) festet til garnmanipuleringsanordningene (72) og utstrekkende gjennom åpningene (62) i den andre side (32) og spor dannet i mansjettene (64), som retter de andre kontrollstrenger tilbake mot den første side (34) hvor de går i inngrep med fjærelementene (54), hvorved de bindende garn (14) mani-puleres av skjell f ormas jonsanordningen (2) som virker på de første kontrollstrenger (74) i henhold til skjellmønsteret for å frigi garnene (16) fra kanten (12) i en spesifikk rekkefølge, samt et garninnfatningsapparat (92) for innfangning og stabilisering av frigjorte garn før eventuell sammenveving, hvilket garninnfangningsapparat (92) omfatter et generelt rørformet legeme (100) med minst én åpen ende (104), en sideåpning (106) og en spalte (108) som utstrekker seg mellom sideåpningen (106) og den åpne ende (104) , og trykklufttilførselsanordning (90) for å føre garn (16) mot garninnfangningsapparatet (92) og inn i spalten (108), ifølge krav 1 i forbindelse med en automatisk sømdannende maskin for å forene motsatte ender av en vevet tekstil for å gjøre tekstilen endeløs.