NO177709B - Analogifremgangsmåte for fremstilling av terapeutisk aktive ergolin-8-karboksamider - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører en analogifremgangsmåte for fremstilling av de terapeutisk aktive forbindelsene (S,S)-N-(2-hydroksycyklopentyl)-l-isopropyl-6-metylergolin-8-karboksamid„ (S,R)-N-(2-hydroksycyklopentyl)-l-isopropyl-6-metylergolin-8-karboksamid og solvater og farmasøytisk akseptable syreaddisjonssalter derav. Visse stereokjemiske rene 2-hydroksycyklopentylamlder av ergoliner er potente 5ET reseptorblokkeringsmidler som er overlegne ifølge kjente forbindelser når det gjelder undertrykking av serotonininduserte økninger i gjennomsnittlig arterielt trykk in vivo.

I det siste tiåret har det vært betraktelig interesse for utvikling av midler som er serotonin (5HT) antagonister, inkludert forbindelser som blokkerer 5HT2 reseptorer. Slike midler er nyttige for behandling av sykdomstilstander der et overskudd av serotonin er en hovedårsak. Disse sykdomstilstandene innbefatter hypertensjon, anorexia nervosa, depressjon, manier, carcinoid syndrom, migrene og vasospasme. Visse ergolinderivater er blitt funnet å ha slik aktivitet; se f.eks. US-patent nr. 3.580.916.

I den senere tid er visse ergolin-8-karboksamider funnet å være potente 5HT2 reseptorblokkerere. EPO patentsøknad, publikasjon 296.748 rapporterer de biologiske aktivitetene for et antall slike derivater, inkludert et cyklopentylamid ifølge eksempel 9 og en 2-hydroksycykloheksylamid (med udefinert stereokjemi) i eksempel 14.

Foreliggende oppfinnelse er følgelig kjennetegnet ved at karboksylsyre II kobles med 2-hydroksycyklopentylamin V

i nærvær av ét koblingsreagens;

etterfulgt av en eventuelt saltdannelse av det resulterende produktet.

Forbindelser fremstilt ifølge foreliggende oppfinnelse blir betegnet ergolinderivater der trans-(-) eller 5R.10R konfigurasjonen til brohodehydrogener er spesifisert. Dette er den samme konfigurasjon som i naturlig forekommende 9,10-dihydroergotalkaloider. I TJS-patent 3.580.916 blir et annet navnsystem anvendt. Hovedringsystemet blir betegnet som en 6aR,10aR-.4,6,6a,7,8,9,10a-oktahydroindolo[4,3-f,g]quinolin.

Ved det andre navnsystemet blir 9,10-dihydrolysergisk syre 6aR,10aR-7-metyl-4,6,6a,7,8,9,10,10a-oktahydro-indolo[4,3-f,g]quinolin-9p<->karboksylsyre. Et annet like akseptabelt navn for dihydrolysergisk syre er (8p)-6-metylergolin-8-karboksylsyre. Det trivielle navnet "ergolin" vil bli anvendt heri med nummereringssystemet spesifisert ovenfor for forbindelsene fremstilt ifølge oppfinnelsen.

Konfigurasjonen ved asymmetriske karboner 5, 8 og 10 i formelen ovenfor, blir satt til 5p , 8g og 10a eller 5R, 8R, 10R, referert nedenfor som (R,R.R). Den sub-stituerte cyklopentylamldgruppen inneholder to ytterligere asymmetriske karbonatomer. 2-hydroksycyklopentyl aminkomponent en til mål-molekylene kan eksistere som to racemater, der hver racemat inneholder to enantiomerer eller stereoisomerer. Det er derfor et par trans-isomerer og et par cis-isomerer:

der E er l-isoproypyl-6-metylergolin-8-yl.delen av I.

Trans-lsomerene har en absolutt konfigurasjon (R,R) og (S,S) i cyklopentylringen; og cis-isomerene er betegnet (R,S) og (S,R). Forbindelsene tilveiebragt ved denne oppfinnelsen er bare de som har (S)-konfigurasjonen ved cyklopentylkarbon-atomet knyttet til ergolinamidet. Dersom de to chirale karbonatomene til cyklopentylringen er 1' og 2' som angitt ovenfor, er den absolutte konfigurasjonen til de to forbindelsene fremstilt ifølge denne oppfinnelsen ifølge 5,8,10,1',-2'-konvensjonen derfor (R»R,R,S,S) og (R,R,R,S,R), idet sistnevnte er foretrukket. På grunn av at ergolinsubstruk-turen er kjent for alle disse forbindelsene, vil slike ergolinamider bli referert til som (S,S) og (S,R) isomerer. Som diskutert ytterligere, er (R,R) og (R,S) isomerer også blitt preparert.

Farmasøytisk akseptable syreaddisjonssalter av forbindelsene fremstilt ifølge oppfinnelsen innbefatter salter avledet fra uorganiske syrer så som saltsyre, salpetersyre, fosforsyre, svovelsyre, hydrobromsyre, hydroiodsyre, fosforsyring o.l., som salter avledet fra organiske syrer så som alifatiske mono- og dikarboksylsyrer, fenylsubstituerte alkanoiske syrer, alkandioiske syrer, aromatiske syrer, alifatiske og aromatiske sulfonsyrer o.l. Slike farmasøytisk akseptable salter innbefatter dermed sulfat, pyrosulfat, bisulfat, sulfitt, bisulfitt, nitrat, fosfat, monohydrogenfosfat, dihydrogenfosfat, metafosfat, pyrofosfat, klorid, bromid, iodid, fluorid, acetat, propionat, kaprylat, akrylat, format, isobutyrat, kaprat, heptanoat, propionat, oksalat, maonat, suksinat, suberat, sebakat, fumarat, maleat, mandelat, butyn-1,4-dioat, heksyn-1,6-dioat, benzoat, klorobenzoat, metoksy-benzoat, ftalat, tereftalat.benzensulfonat, toluensulfonat, klorobenzensulfonat, xylensulfonat, fenylacetat, fenyl-propionat, fenylbutyrat, citrat, laktat, p<->hydroksybutyrat, glykolat, malat, tartrat, hippurat, laktobionat, metan-sulfonat, propansulfonat, naftalen-l-sulfonat, naftalen-2-sulfonat og lignende salter.

Foretrukkede farmasøytiske akseptable syreaddisjonssalter er de som blir dannet med mineralsyrer så som saltsyre.

Farmasøytisk akseptable syreaddisjonssalter av forbindelsene ifølge denne oppfinnelsen, kan også eksistere som forskjellige solvater, så som med vann, metanol, etanol, dimetylformamid o.l. Blandinger av slike solvater kan også bli dannet. Kilden for et slikt solvat kan være fra oppløs-ningsmidlet av krystallisasjon, innbefattet i oppløsningsmid-let for preparering eller krystallisering eller ytterlige for et slikt oppløsningsmiddel. Hydratene er spesielt nyttige, spesielt de av hydrokloridsalter.

Forbindelsene fremstilt ifølge foreliggende oppfinnelse kan bli fremstilt ved forskjellige fremgangsmåter som er velkjente for fagfolk. Fremgangsmåtene sitert i EPO patentsø-knad, publikasjon 296.748 er spesielt inkorporert heri som referanse, nyttige for fremstilling av forbindelsene.

Forbindelsene fremstilt ifølge foreliggende oppfinnelse kan bli fremstilt ved direkte kobling av (8<p>)-l-isopropyl-6-metylergolin-8-karboksylsyre II med det hensiktsmessige 2-hydroksycyklopentylaminet i nærvær av et koblingsreagens. Denne reaksjonen kan bli representert ved følgende skjema: Denne reaksjonsprosessen nødvendiggjør anvendelse av et koblingsreagens, for eksempel hvilke som helst av typen koblingsreagenser som vanligvis blir anvendt ved syntese av peptider. Eksempler på slike koblingsreagenser innbefatter karbodiimider så som N,N'-dicykloheksylkarbodiimid, N,N'-diisopropylkarbodiimid eller N,N'-dietylkarbodiimid; imidazolene så som karbonyldiimidazol; samt reagenser så som 1-hydroksybenzotriazol-mesylat eller N-etoksykarbonyl-2-etoksy-1,2-dihydroquinolin (EEDO). Den direkte koblingen av ergolin-8-karboksylsyre og amin blir utført ved tilsetning av omtrent en ekvimolar mengde av aminutgangsmaterialet til en oppløsning av karboksylsyren i nærvær av en ekvimolar mengde til et lite overskudd av koblingsreagenset. Reaksjonen blir generelt utført i en ikke-reaktivt organisk oppløsningsmiddel så som diklormetan, tetrahydrofuran (TEF) eller N,N-dimetylformamid (DMF), og blir vanligvis fullført i løpet av omtrent 24 timer når utført ved en temperatur på omtrent 0° til omtrent 30"C. Produktet blir deretter vanligvis isolert ved filtrering. Produktet dannet på denne måten kan bli ytterligere renset, om nødvendig ved hvilke som helst av rutine-messige metoder, inkludert krystallisasjon fra vanlige oppløsningsmidler, kromatografi over faste bærere så som silisiumoksyd eller aluminiumoksyd og beslektede rensnings-teknikker.

Skjemaet ovenfor viser fremstilling av ergolinamider på en ikke-stereospesifikk måte. Denne fremgangsmåten kan bli utført ved anvendelse av en blanding av to racemater av 2-aminocyklopentanol, en eller andre racemat, eller hensiktsmessig homochiralt 2-aminocyklopentanol.

For å fremstille de bestemte forbindelsene av interesse uten separering av sluttproduktene, kan man også fremstille de homochirale 2-aminocyklopentanolene og anvende dem i ovennevnte reaksjonsskjema. Et spesielt nyttig skjema er beskrevet i eksempel 2 nedenfor, som kan bli anvendt for fremstilling av begge ønskede isomerer. Cyklopentenoksld blir omsatt med (S)-(-)-alfametylbenzylamin i et oppløsningsmiddel så som vann. Reaksjonen produserer både (R,R,S)- og (S,S,S)-2-[(l-fenyletyl)amino]cyklopentanol som kan bli separert ved krystallisering fra heksaner. Det rene (S,S,S^mellomproduktet blir deretter katalytisk hydrogenert, slik som i nærvær av palladium i et ikke-reaktivt oppløsningsmiddel så som etanol, for å tilveiebringe ren (S,S)-(+)-2-aminocyklopentanol. Dette mangesidige mellomproduktet kan bli anvendt i hvilken som helst av ovennevnte skjemaer for å tilveiebringe (S,S) forbindelsen fremstilt ifølge denne oppfinnelsen.

I tillegg kan dette mellomproduktet bli acetylert med acetylklorid i et oppløsningsmiddel så som tetrahydrofuran i nærvær av en syrefordøyer så som trietylamin, for å tilveiebringe (S,S)-(+)-N-(2-hydroksycyklopentyl)acetamid. Behandling av dette acetamid-derivatet med tionylklorid resulterer i det ringsluttede mellomproduktet (S,R)-4,5,6,6a-tetrahydro-2-metyl-3aH-cyklopentaoksazol-hydroklorid som blir omdannet til (R,S)-(- )-2-aminocyklopentanol-hydroklorid når det blir tillatt tilbakestrømmet i nærvær av fortynnet saltsyre. Dette mellomproduktet kan deretter bli anvendt i hvilke som helst av ovennevnte skjemaer, fortrinnsvis ved anvendelse av ergolinsyre og karbonyldiimidazol, for å tilveiebringe (S,R)- forbindelsen.

Alternativt kan ( S. S)-( + )-2-aminocvklopentanol bli fremstilt ved å behandle cyklopentenoksidet med ammoniumhydroksid, fortrinnsvis i nærvær av en lavere alkanol så som etanol, for å tilveiebringe transracematet av 2-aminocyklopentanol. Fraksjonskrystallisering av R-mandelisk syresaltet av racematet resultert i isolering av R-mandelatsaltet av (S,S)-isomeren til 2-aminocyklopentanol som kan bli omdannet til den frie basen på vanlig måte. Denne forbindelsen kan deretter bli anvendt som beskrevet ovenfor, for fremstilling av (S,S) forbindelsen, eller utsatt for ytterligere trans-formasjoner for å tilveiebringe (S,S) isomer.

Trans-racematet av 2-aminocyklopentanol beskrevet ovenfor kan også bli omdannet til cis-racemat ved behandling med acetylklorid, cyklisering til cyklopentoksazol og hydrolyse som beksrevet ovenfor. Hvilken som helst av disse racematene kan også bli koblet til ergolinkarboksylsyre ved fremgangsmåter som tidligere beskrevet, for å fremstille den tilsvarende blandingen av amider som deretter kan bli separert ved for eksempel høytrykksvæske-kromatografi.

Farmasøytisk akseptable syreaddisjonssalter fremstilt ifølge oppfinnelsen blir vanligvis dannet ved å omsette et amin med en ekvimolar eller overskuddsmengde syre. Reaktantene blir generelt kombinert i et felles oppløsningsmiddel så som dietyleter, benzen eller etylacetat, og saltet presipiterer normalt ut av oppløsningen i løpet av omtrent 1 time til 10 dager, og kan bli isolert ved filtrering.

Følgende eksempler illusterer ytterligere forbindelsene fremstilt ifølge foreliggende oppfinnelse. Da strukturene ble bekreftet ved massespektral eller proton kjernemagnetisk resonansananlyse, er forbindelsen også betegnet med "MS" eller "NMR".

EKSEMPEL 1

(S,S)-N-(2-hydroksycyklopentyl )-l-isopropyl-6-metylergolin-8-karboksamid.

A. Fremstilling av trans-2-aminocyklopentanol.

I hver av tre 3,785.IO-<3> m<3> beholdere med skrulokk ble det plassert 75 g cyklopentanoksid, 250 ml etanol og 1500ml ammoniumhydroksid. Reaksjonene ble satt lokk på og latt stå ved romtemperatur i fire dager. Oppløsningsmidlene ble fjernet i vakuum, og resulterende olje ble destillert ved redusert trykk. Totalt 170,19 g av tittelmellomproduktet ble samlet som en farvelas olje med et kokepunkt på 93-95°C ved 8 mm hg trykk. NMR, MS.

Analyse for C5H1;LN0:

Beregnet: C, 59,37; H, 10,96; N, 13,85;

Funnet: C, 58,69; H, 11,26; N, 14,18.

B. Fremstilling av (S,S)-N-(2-hydroksycyklopentyl)-l-isopropyl-6-metylergolin-8-karboksamid

Til en suspensjon av 6,24 g l-isopropyl-6-metylergolin-8-karboksylsyre i 120 ml dimetylformamid under en nitrogenatmosfære ble det tilsatt 3,2 g 1,1'-karbonyldiimidazol. Etter omrøring i omtrent 4 timer ble en oppløsning av 2,02 g trans-2-aminocyklopentanol i 40 ml dimetylformamid tilsatt med omrøring. Etter omrøring ved romtemperatur overnatt ble blandingen tilsatt til vann. Det resulterende presipitatet ble ekstrahert tre ganger inn i metylenkorid. Kombinerte organiske ekstrakter ble vasket med en mettet natriumklorid-oppløsing, tørket over natriumsulfat og konsentrert i vakuum. Det resulterende faste stoffet ble renset ved preparativ høytrykks væskekromatografi over silikagel eluerende med metylenklorid/metanol/ammoniumhydroksld (100:10:1). Hensiktsmessige fraksjoner inneholdende den mer mobile diastereomeren ble kombinert, konsentrert til tørrhet og krystallisert fra metanol for å tilveiebringe 1,15 g av ønsket tittelisomer, sm.p. 260-263°C. NMR, MS.

Analyse for C24<H>33<N>3O2:

Beregnet: C, 72,88; H, 8,41; N, 10,62;

Funnet: C, 72,65; H, 8,41; N, 10,49.

Hensiktsmessige fraksjoner inneholdende den mindre mobile diastereomeren ble også kombinert, konsentrert til tørrhet og krystallisert fra etylacetat for å tilveiebringe 680 mg av tilsvarende (R,R )-isomer, sm.p. 250-252°C.

EKSEMPEL 2

(S,R)-N-(2-hydroksycyklopentyl)-l-isopropyl-6-metylergolin-8-karboksamld

A. Fremstilling av trans-N-(2-hydroksycyklopentyl)aceta-mld.

En oppløsning av 30,3 g trans-2-aminocyklopentanol i 900 ml tetrahydrofuran under en nitrogenatomosfære ble avkjølt ved hjelp av et ytre isbad til omtrent 10°C. 45 ml trietylamin ble tilsatt etterfulgt av dråpevis tilsetning av en oppløs-ning av 21,3 ml acetylklorid i 240 ml tetrahydrofuran. Den resulterende blandingen ble omrørt overnatt ved romtemperatur. Det resulterende presipitatet ble fjernet ved filtrering, og filtratet ble konsentrert i vakuum for å tilveiebringe 43,59 g av tittelmellomproduktet som en rød olje.

B. Fremstilling av cis-4.5.6.6a-tetrahydro-2-metyl-3aH-cyklopentoksazol-hydroklorid.

Til 84 ml tionylklorid under en nitrogenatmosfære ble det tilsatt en oppløsning av 42,9 g acetamid mellom produkt fra eksempel 2A ovenfor i 145 ml kloroform dråpevis ved opprett-holdelse av temperaturer ved 0 til -5"C ved hjelp av et ytre etanol/isbad. Etter at tilsetningen var fullført, ble den resulterende mørke oppløsningen tillatt varmet til romtemperatur og omrørt i 2 timer. Oppløsningen ble konsentrert i vakuum og triturert fire ganger med dietyleter. Den resulterende mørke oljen ble løst opp i 120 ml kloroform, behandlet med avfargende karbon, filtrert og konsentrert i vakuum for å tilveiebringe 60,36 g av det ønskede tittelmellomproduktet.

C. Fremstilling av cis-2-aminocyklopentanolhydroklorid

60,36 g rått mellomprodukt fra eksempel 2B ovenfor ble omrørt med 566 ml 10# saltsyreoppløsning ved tilbakeløp i 1 time. Etter avkjøling ble blandingen filtrert, og filtratet konsentrert i vakuum. Til resten ble 200 ml metanol tilsatt og blandingen ble pånytt konsentrert i vakuum. 50 ml metanol ble tilsatt og oppløsningen ble plassert i kjøleskap. Det resulterende presipitatet ble samlet ved filtrering, vasket med kald etanol og omkrystallisert fra etylacetat/metanol for å tilveiebringe 20,18 g av det ønskede tittel-mellomproduktet, sm.p. 182-184°C. D. Fremstilling av (S,R)-N-(2-hydroksycyklopentyl)-l-isopropyl-6-metylergonil-8-karboksamid.

Ifølge fremgangsmåten i eksempel lb ovenfor, ble 8,75 g ergolinkarboksylsyre, 3,86 g cis-2-aminocyklopentanol-hydroklorid og 4,54 g karbonyldiimidazol reagert i nærvær av 3,9 ml trietylamin. Ifølge vanlig opparbeidelse og rensning ved høytrykks-væskekromatografi ble 1,62 g (S,R) isomeren isolert som farveløse krystaller (fra etanol), sm.p. 323-234°C. NMR, MS.

Analyse for C24H33N3O2:

Beregnet: C, 72,88; H, 8,41; N, 10,62;

Funnet: C, 72,61; H, 8,45; N, 10,37.

Senere fraksjoner ble kombinert, konsentrert og krystallisert fra isopropanol for å tilveiebringe 700 mg av tilsvarende (R.S) isomer, sm.p. 236-238°C.

EKSEMPEL 3

Alternativ fremstilling av (S,S)-N-(2-hydroksy-cyklopentyl)-l-isopropyl-6-metylergolin-8-karboksamid.

A. Fremstilling av [S,S,S-(-)]-2-[(l-fenyletyl)amino]-cyklopentanol.

En blanding av 350 ml cyklopentenoksid, 516 ml S-(-)-cx-metylbenzylamin og 64 ml vann ble oppvarmet ved tilbakeløp i 72 timer. Etter avkjøling til romtemperatur ble 2500 ml dietyleter tilsatt, blandingen tørket over natriumsulfat og oppløsningen konsentrert i vakuum. 2 1 heksaner ble tilsatt, og blandingen utsådd med en krystall av undertitlet mellomprodukt som tidligere var blitt oppnådd ved preparativ høytrykks-væskekromatografi som den mere mobile diastereomeren. Etter omrøring overnatt ved romtemperatur ble det resulterende presipitatet samlet ved filtrering. To ytterligere omkrystallisasjoner fra heksaner tilveiebragte 155,76 g av ønsket subtittel-mellomprodukt, sm.p. 78-80°C. NMR, MS.

25

Optisk rotasjon: [a] = -91,0" (c = 0,01 g/ml, metanol)

365

Analyse for C^3<H>^gN0:

Beregnet; C, 76,06; H, 9,33; N, 6,82;

Funnet: C, 76,14; H, 9,44; N, 6,79.

B. Fremstilling av [S,S-(+)]-2-aminocyklopentanol.

En oppløsning av 18,5 g [S,S,S-(-)]-2-[(1-fenyletyl)amino]-cyklopentanol i etanol ble hydrogenert i nærvær av 5# palladium-på-karbon. Den resulterende reaksjonsblandingen ble filtrert og konsentrert i vakuum for å tilveiebringe 8,5 g av tittel-mellomproduktet som en olje som krystalliserte ved henstand. En del av dette materialet ble omdannet til

hydrokloridsaltet i etanol ved anvendelse av 5 N saltsyre. 0 Krystallisasjon fra etylacetat/metanol tilveiebragte hydrokloridsaltet, sm.p. 162-164-C. NMR, MS.

Analyse for C5H1;jNO'HC1:

Beregnet: C, 43,64; H, 8,79; N, 10,18;

Funnet: C, 43,53; H, 8,82; N, 10,13.

25

Optisk rotasjon; [a] = +91,9° (c = 0,01 g/ml, vann)

365

o

C. Fremstilling av (S,S)-N-(2-hydroksycyklopentyl)-l-isopropyl-6-metylergolin-8-karboksamid.

Ifølge fremgangsmåten i eksempel IB, ble 1,56 g ergolinsyre og 505 mg aminoalkohol fra eksempel 3B ovenfor omsatt for 5

tilveiebringing av 1,31 g av ønsket tittelprodukt.

EKSEMPEL 4

o

Alternativ fremstilling av (S,R)-N-(2-hydroksy-cyklopentyl)-l-isopropyl-6-metylergolin-8-karboksamid.

A. Fremstilling av (S,S)-(+)-N-(2-hydroksy-cyklopentyl)-acetamid.

Ifølge fremgangsmåten i eksempel 2A, ble 74,7 g (S,S)-(+)-2-amincyklopentanol omsatt med acetylklorid for å tilveiebringe 107,9 g av tittelmellomproduktet som en olje som krystalliserte ved avkjøling. NMR.

B. Fremstilling av (R,S)-(-)-2-aminocyklopentanol-hydroklorid.

Ifølge fremgangsmåtene i eksemplene 2B og 2C ovenfor, ble 108,1 g (S,S)-(+)-N-(2-hydroksycyklopentyl)-acetamid behandlet med 202 ml tionylklorid. Reaksjonen ble opparbeidet for å tilveiebringe rå cyklopentoksazol hydroklorid som deretter ble tilsatt til 1060 ml 2,5 N saltsyreoppløsning. Opparbiding på vanlig måte og krystallisasjon fra etylacetat/metanol tilveiebragte 52,93 g av ønsket subtittel-mellomprodukt, sm.p. 226-228°C. NMR. En annen avling fra filtratet tilveiebragte ytterligere 7,53 g materiale.

Begge avlingene ble kombinert (60,44 g) og oppløst i 50 ml varmt vann. Oppløsningen ble gjort basisk med 36 ml 5056 natriumhydroksidoppløsning og fortynnet med 1500 ml dietyleter. Den organiske oppløsningen ble tørket over 3 pund natriumsulfat, filtrert og konsentrert i vakuum for å tilveiebringe 37,71 g av ønsket tittelmellomprodukt-fribase som en farveløs olje. C. Fremstilling av (S,R)-N-(2-hydroksycyklopentyl)-l-isopropyl-6-metylergolin-8-karboksamid.

Ifølge fremgangsmåten i eksempel IB, ble en suspensjon av 134,3 g ergolinkarboksylsyre i 1600 ml dimetylformamid behandlet med 69,7 g behandlet med 1,1'-karbonyldiimidazol og 43,26 g (R,S)-(-)-2-amincyklopentanol i 430 ml dimetyl-for. Opparbeidning på vanlig måte tilveiebragte 114,78 g av ønsket tittelprodukt.

EKSEMPEL 5

(S,R)-N-(2-hydroksycyklopentyl)-1-Isopropyl-6-metylergo1in-8-karboksamid-monohydroklorid-monohydrat. 30 g av det frie baseproduktet ifølge eksempel 4C ovenfor ble omrørt i 600 ml etanol. Til suspensjonen ble 15,2 ml av en 5N saltsyreoppløsning tilsatt. Kort omrøring og opp-varming resulterte i en homogen oppløsning. Oppløsningen ble konsentrert i vakuum og de resulterende faste stoffer krystallisert fra 250 ml etanol og 25 ml vann for å tilveiebringe 24,98 g av ønsket tittelprodukt som farveløse krystaller, sm.p. 248-250°C. NMR, MS.

Analyse for C24E33N3O2"HC1' R20:

Beregnet: C, 64,06; H, 8,06; N, 9,34;

Funnet: C, 64,36; H, 7,84; N, 9,57.

EKSEMPLENE 6-10

Følgende salter ble fremstilt på samme måte som beskrevet i eksempel 5 ovenfor ved anvendelse av hensiktsmessig syre. Oppløsningsmiddel(midler) av rekrystallisasjonen er angitt i parenteser.

6. (S ,R )-N- (2-hydroksycyklopentyl)-l-isopropyl-6-metylergolin-8-karboksamid (Z)-2-butendioat (etanol/dietyleter) sm.p. 158-160°C dek.)

Analyse for C28<H>37N3O5:

Beregnet: C, 65,73; H, 7,29; N, 8,21;

Funnet: C, 65,93; H, 7,35; N, 8,08.

7- ( S.,R )-N-( 2-hydroksycyklopentyl )-l-isopropyl-6-metylergolin-8-karboksamid L-(+)-tartrat (etanol), sm.p. 210-212°C dek.

Analyse for C2s<H>3gN3<0>g;

Beregnet: C, 61,64; H, 7,20; N, 7,70;

Funnet; C, 61,43; H, 7,00; N, 7,65. 8. ( S_,R )-N-( 2-hydroksycyklopentyl )-1-isopropyl-6-metylergolin-8-karboksamld D-(-)-mandelat (etanol/- vann), sm.p. 98-105°C dek. 9. ( S..R )-N-( 2-hydroksycyklopentyl )-1-1sopropyl-6-metylergolin-8-karboksamld-metansulfonat (etanol/- dletyleter), sm.p. 200°C dek. 10. (S,R)-N-( 2-hydroksycyklopentyl )-l-isopropyl-6-metylergolln-8-karboksamid-citrat (metanol), sm.p. 222°C dek.

5HT reseptorer kan også blokkeres ved administrering til et pattedyr som har et overskudd serotonin sentralt eller perifert, en 5HT blokkerende dose av en forbindelse fremstilt ifølge oppfinnelsen. Denne fremgangsmåten er potensielt nyttig for behandling av sykdomstilstander der et overskudd sirkulerende eller lokalt frigjort serotonin er en hovedårsak. Disse sykdomstilstandene innbefatter hypertensjon, trombose, vaskulær okkulsiv sykdom, migrene, vasospasmer (både koronar og cerebral), ischemia, depressjon, angst, søvnforstyrrelser, appetittforstyrrelser, schizofreni, komplikasjoner ved aterosclerose og blæredysfunksjon.

Forbindelsene fremstilt ifølge oppfinnelsen viser relativt liten affinitet for andre reseptorer så som , cxg»<p>» histamin, karbachol og lignende reseptorer, og er dermed meget selektive i deres virkning.

En forbindelse fremstilt ifølge oppfinnelsen kan bli administrert oralt eller parenteralt til et pattedyr med et overskudd lokalt frigjort eller sirkulerende serotonin i det pattedyret hvor det er ønskelig å blokkere 5HT-reseptorene for å lindre symptomer vedrørende omfattende serotonin-nivåer så som, men ikke begrenset til, vaskulær okklusiv sykdom, schizofreni, depressjon, trombose, portal hypertensjon og migrene. For parenteral administrasjon blir et vannoppløselig salt av medikamentet løst opp i en isotonisk saltoppløsning og administrert på intravenøs måte. For oral administrasjon blir et farmasøytisk akseptabelt salt av medikamentet blandet med standard farmasøytiske ekcipienter så som stivelse og applisert i kapsler eller lager til tabletter, hver Inneholdende omtrent 0,1 til omtrent 100 mg aktivt medikament. Doseringsnivåer på fra omtrent 0,01-1000 mg/kg er effektive for blokkering av 5HT reseptorer. Den orale doseringen vil bli administrert 2-4 ganger pr. dag, som gir en daglig dose i området på omtrent 0,0003 til omtrent 10,0 mg/kg pr. dag.

For å demonstrere at forbindelsene fremstilt ifølge oppfinnelsen blokkerer 5ET2 reseptorer, ble forbindelsene vurdert i rotter der margen var tatt ut og behandlet med serotonin (5HT). I kontrolldyr sees en økning i gjennomsnittlig arterielt trykk (MÅP) blir sett når omtrent 0,02 mg/kg 5HT blir administrert i.v. 60 minutter etter den orale administrasjonen av destillert vann sammenlignet med disse samme dyrene før 5HT administrasjon. Denne pressor-respons overfor 5HT kan bli forkortet ved administrering av en forbindelse fremstilt ifølge denne oppfinnelsen i vann ved gavage 60 minutter før 5ET administrasjon. Marg fra dyret blir fjernet 45 minutter etter administrasjon av bærer eller testforbindelse, og administrert 5HT 15 minutter deretter. Denne fremgangsmåten er lik den rapporterte av Cohen et al., J. Cardiovascular Pharmacology, 11 (51), 525 (1988) med unntagelse av at grupper på 3-7 normotensive rotter ble anvendt for hver eksperimentelle tilstand, i steden for spontant hypertensive rotter. I tillegg til vurderingen av forbindelsen ifølge eksempel 2 i denne oppfinnelsen, ble forbindelsene ifølge eksemplene 9 og 14 i EPO 296.748 også vurdert ved anvendelse av de samme prøvene preparert som beskrevet i den referansen; eksempel 14, 2-hydroksycykloheksylamid var en blanding av forskjellige stereoisomerer. Alle forbindelsene ble administrert som fri base. I.v. dosen av serotonin nødvendig for å øke gjennomsnittlig artielt trykk 30 mmHg 1 time etter oral dosering av forbindelsen eller bæreren alene (kontroll), ble beregnet; resultatene er angitt i tabell 1.

*Serotonindose (mg/kg, i.v.) som produserte en økning i gjennomsnittlig arterielt trykk på 30 mmHg i antallet rotter angitt i parentesene. ED3Q for serotonin ble bestemt fra lineær regresjonsanalyse av log-dose vs. mmHg forandring i gjennomsnittlig artielt trykk mot serotonin ved anvendelse av de punktene som korresponerer med den lineære delen av de gjennomsnittlige doseresponkurvene. Responser overfor serotonin ble målt en time etter oral administrering av testforbindelsen eller bæreren. ;+Fem individuelle grupper av bærer-behandlede rotter ble anvendt i disse sammenligningene. Dette muliggjør en in- ;dikasjon på variabiliteten av kontrollresponser overfor serotonin. ;<*>Fra EPO patentsøknad, publikasjon 296.748.

Forbindelsene fremstilt ifølge foreliggende oppfinnelse blir fortrinnsvis formulert før administrering.

Den farmasøytiske formuleringen blir fremstilt ved kjente fremgangsmåter ved anvendelse av velkjente og lett til-gjengelige ingredienser. Ved fremstilling av sammensetningene vil det aktive ingredienset vanligvis bli blandet med en bærer eller fortynnet med en bærer, eller innbefattet i en bærer som kan være i form av en kapsel, sachet, papir eller annen beholder. Når bæreren virker som et fortynningsmiddel, kan den være et fast, semifast eller flytende materiale som virker som en bærer, eksipient eller medium for det aktive ingredienset. Sammensetningene kan derfor være i form av tabletter, piller, pulvere, drops, sacheer, cacheer, eliksirer, suspensjoner, emulsjoner, oppløsningen, siruper, aerosol (som et fast eller i et flytende medium), salver inneholdende for eksempel opp til 10 vekt-# aktiv forbindelse, bløte og harde gelatinkapsler, suppositorier, sterile injiserbare oppløsninger og sterilt pakkede pulvere.

Noen eksempler på egnede bærere, eksipienter og fortynnings-midler innbefatter laktose, dekstrose, sukrose, sorbitol, mannitol, stivelser, gummi-acacia, kalsiumfosfat, alginater, tragakant, gelatin, kalsiumsilikat, mikrokrystallinske cellulose, polyvinylpyrrolidon, cellulose, vannsirup. metylcellulose, metyl- og propylhydroksybenzoater, talk, magnesiumstearat og mineralolje. Formuleringene kan i tillegg innbefatte smøremidler, fuktemidler, emulgeringsmidler og suspenderingsmidler, konserveringsmidler, søtningsmidler og smaksmidler. Sammensetningene kan bli formulert for å tilveiebringe hurtig, vedvarende eller forsinket frigjøring av det aktive ingredienset etter administrering til pasienten ved anvendelse av fremgangsmåter som er velkjente innenfor fagområdet.

Sammensetningene blir fortrinnsvis formulert i en enhetsdoseringsform der hver dosering inneholder fra omtrent 5 til omtrent 500 mg, vanligvis omtrent 25 til omtrent 300 mg av aktivt ingrediens. Betegnelsen "enhetsdoseringsform" refererer til fysisk diskrete enheter egnede som enhets-doseringer for humane individer og andre pattedyr, der hver enhet inneholder en forutbestemt mengde av aktivt materiale beregnet å danne den ønskede terapeutiske effekten, sammen med en egnet farmasøytisk bærer.

Følgende formuleringseksempler skal illustrere oppfinnelsen.

Formulering 1

Harde gelatinkapsler blir fremstilt ved anvendelse av følgende ingredienser:

Ingrediensene ovenfor blir blandet og fylt inn i harde gelatinkapsler i mengder på 460 mg.

Formulering 2

En tablett blir fremstilt ved anvendelse av ingrediensene nedenfor:

Komponentene blir blandet og komprimert for å danne tabletter som hver veier 665 mg.

Formulering 3

Den aktive forbindelsen blir blandet med etanol og blandingen blir tilsatt til en del av drivmidlet 22, og avkjølt til-30"C og overført til en fyllingsanordning. Den nødvendige mengden blir deretter ført til en rustfri stålbeholder og fortynnet med gjenværende drivmiddel. Ventilenhetene blir deretter koblet til beholderen.

Formulering 4

Tabletter, hver inneholdende 60 mg av det aktive ingredienset, blir laget som følger:

Det aktive ingredienset, stivelse og cellulose blir sendt gjennom en nr. 45 mesh US-sikt og blandet grundig. Polyvinyl-pyrrolidonoppløsningen blir blandet med resulterende pulvere som deretter blir sendt igjennom en nr. 14 mesh US-sikt. Granuler dannet på denne måten blir tørket ved 50°C og sendt gjennom en nr. 18 mesh US-sikt. Natriumkarboksymetylstivelse, magnesiumstearat og talk, tidligere sendt gjennom en nr. 60 mesh US-sikt, blir deretter tilsatt til granulene som, etter blanding, blir komprimert på en tablettmaskin for å tilveiebringe tabletter som hver veier 150 mg.

Formulering 5

Kapsler som hver inneholder 80 mg medikament blir fremstilt som følger:

Det aktive ingredienset, cellulose, stivelse og magnesiumstearat blir blandet, sendt igjennom en nr. 45 mesh US-sikt og fylt inn i harde gelatinkapsler i mengder på 200 mg.

Formulering 6

Suppositorier som hver inneholder 225 mg aktiv ingrediens blir fremstilt som følger:

Den aktive ingrediensen blir sendt gjennom en nr. 60 mesh US-sikt og suspendert i mettede fettsyreglycerider, tidligere smeltet ved anvendelse av så lite varme som mulig. Blandingen ble deretter helt inn i en suppositorieform på nominell 2 g kapasitet og avkjølt.

Formulering 7

Suspensjoner som hver inneholder 50 mg medikament pr. 5 ml dose blir fremstilt som følger:

Medikamentet blir sendt gjennom en nr. 45 mesh TJS-sikt og blandet med natriumkarboksymetyl-cellulose og sirup for å danne en bløt pasta. Benzosyreoppløsningen, smak og farve ble fortynnet med noe av vannet og tilsatt med omrøring. Tilstrekkelig vann blir deretter tilsatt for å danne det nødvendige volumet.

Formulering 8

En intravenøs formulering kan bli fremstilt som følger:

Claims (1)

1.

Analogifremgangsmåte for fremstilling av de terapeutisk aktive forbindelsene (S,S)-N-(2-hydroksycyklopentyl )-l-isopropyl-6-metylergolin-8-karboksamid, (S,R)-N-(2-hydroksycyklopentyl )-l-isopropyl-6-metylergolin-8-karboksamid og solvater og farmasøytisk akseptable syreaddisjonssalter derav, karakterisert ved at

karboksylsyre II

kobles med 2-hydroksycyklopentylamin V

i nærvær av et kobllngsreagens;

etterfulgt av en eventuelt saltdannelse av det resulterende produktet.