NO178251B - Fremgangsmåte for anaerob ensilering av gröntfor og vandig blanding for bruk ved slik ensilering - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører en fremgangsmåte for anaerob ensilering av grøntfor med et vandig ensileringsmiddel samt en vandig blanding for bruk ved en slik fremgangsmåte. Denne blandingen muliggjør forøkelse av restsukker under fermentering av ensilasje.

Maursyre er velkjent for å være et utmerket ensilasjeadditiv. Syren, vanligvis i en konsentrasjon på ca. 80$ vekt/vekt i vandig oppløsning blir vanligvis anbragt på substratet som skal ensileres, i en mengde av 2-4 liter pr. tonn. Ved disse nivåer oppstår melkesyrefermentering. For å begrense fermenteringsprosessen og for å forøke restsukkerinnholdet i det ensilerte substrat, f.eks. gress, er det nødvendig å øke tilføringsmengden av maursyre (85$ vekt/vekt) til ca. 6 liter pr. tonn.

Økning av maursyre i ensilasje vil imidlertid ikke bare gjøre ensilasjen mindre velsmakende for dyrene, men forøker uunngåelig ensilasjens surhet og forårsaker derved korro-sjonsproblemer under lagring, osv. Dessuten har maursyre relativt lav antimikrobiell aktivitet, og dette har hittil blitt avhjulpet ved bruk av forskjellige mengder sterili-serende midler slik som f.eks. formaldehyd.

Det har nå uventet blitt funnet at når en høyere karboksyl-syre benyttes sammen med maursyre i passende mengdeforhold, så kan nevnte effekter avhjelpes.

Ifølge foreliggende oppfinnelse er det således tilveiebragt en fremgangsmåte for anaerob ensilering av grøntfor med et vandig ensileringsmiddel, og denne fremgangsmåten er kjennetegnet ved at en vandig blanding omfattende maursyre og oktansyre i en slik kombinasjon at den inneholder 0,5-10$ vekt/vekt oktansyre pr. 100$ vekt/vekt vandig maursyre (inneholdende 85$ vekt/vekt maursyre), og 10-50$ vekt/vekt vann samt eventuelt propionsyre og ammoniakk, tilføres til et grøntfor ved impregnering av et porøst partikkelformig bærermateriale med blandingen, og den impregnerte bæreren fordeles jevn i grøntforet som skal ensileres.

Videre er det ifølge oppfinnelsen tilveiebragt en vandig blanding for bruk i anaerob ensilering av grøntfor, og denne blandingen er kjennetegnet ved at den omfatter maursyre og oktansyre i en slik kombinasjon at den inneholder 0,5-10$ vekt/vekt oktansyre pr. 100$ vekt/vekt vandig maursyre (inneholdende 85$ vekt/vekt maursyre) og 10-50$ vekt/vekt vann samt eventuelt propionsyre og ammoniakk slik at forholdet for propionsyre til oktansyre er minst 2:1 vekt/vekt og molforholdet for maursyre til ammoniakk er minst 4:1.

De relative mengdeforhold av maursyre og oktansyre i blandingen er fortrinnsvis slik at for hver 100$ vekt/vekt av den vandige oppløsningen av maursyre så er 2-8$ vekt/vekt oktansyre tilstede.

Blandingen er mest egnet for ensilasjesubstrater, og blir fortrinnsvis tilført til substratet i en mengde varierende fra 0,35 til 0,9$ vekt/vekt, mest foretrukket fra 0,4 til 0,7 vekt/vekt av substratet.

Foreliggende blandinger kan som nevnt i tillegg inneholde andre komponenter, nemlig propionsyre og ammoniakk avhengig av den aktiviteten som er ønsket. I en blanding inneholdende begge disse ytterligere komponenter, maursyre og oktansyre, er forholdet for propionsyre til oktansyre minst 2:1 vekt/vekt, fortrinnsvis fra 3:1 til 5:1 vekt/vekt; og molarforholdet for maursyre til ammoniakk i blandingen er minst 4:1 fortrinnsis fra 4:1 til 8:1, typisk 6:1.

En typisk blanding av denne type kan således inneholde 75,7$ vekt/vekt av en vandig oppløsning av maursyre (tilsvarende 64,345$ vekt/vekt maursyre som sådan), 10,0$ vekt/vekt propionsyre, 2,0$ vekt/vekt oktansyre og 12,3$ vekt/vekt vandig ammoniakk (tilsvarende 4,06$ vekt/vekt ammoniakk som sådan).

Blandingen kan tilføres til substratet enten ved direkte blanding av det innhøstede substrat med ensilasjeformulerin-gen eller ved impregnering av et partikkelformig og porøst bærermateriale slik som pimpesten, vermikulitt, perlitt, tørket sukkerroemasse eller tørket citrusmasse med blandingen og deretter jevn fordeling av en impregnerte bæreren i substratet som skal ensileres.

Med betegnelsen "substrat" menes her og i foreliggende sammenheng gress, landbruksavlinger og hele plantematerialer som benyttet ved tilberedning av dyrefor slik som gress, blålusern, alf-alfa, bygg, hvete, havre, rug, mais, ris, høy, grøntfQr, hestebønner, soyabønner, solsikkefrø, rapsfrø, j ordnøtter.

En fordel ved oppfinnelsen er den synergistiske effekt som observeres ved bruk av en kombinasjon av nevnte syrer hvorved Cg-syren ikke bare hjelper inhibering av den hurtige fermentering som induseres av relativt lave nivåer av maursyre for derved å redusere nivåene av dannet melkesyre og forøke restsukkeret i det ensilerte substrat, men gi også en preserverende antimikrobiell effekt til det behandlede substrat.

Nivåene av maursyretilsetning kan dessuten reduseres til tross for Cg-syren som, når den benyttes alene, har liten eller ingen kjent ensilerings- eller fermenteringsaktivitet.

Foreliggende oppfinnelse illustreres ytterligere under hen-visning til følgende eksempler og den medfølgende grafiske fremstilling.

Eksempel 1

De nedenfor rapporterte eksperimenter ble utarbeidet for å sammenligne effekten av (i) maursyre ( 85% vekt/vekt vandig oppløsning) tilført i en mengde på 1, 3, 5 og 7 liter/1 alene, og (ii) som en blanding derav med oktansyre, på de biokjemiske endringene som oppstår under ensileringen av blålusern (Medicago sativa).

Restsukkerne (vannoppløselige karbohydrater) som finnes i ensilasjen etter 100 dager, nådde en topp ved en tilførings-mengde på 5 liter/t. Ved disse nivåene ble fermentering av ensilasjen klart begrenset, og innbefatningen av oktansyre ( 5% vekt/vekt) øket additivets effektivitet. Dette er vist grafisk på fig. 1.

Eksempler 3 og 4 ( laboratoriemålestokk) :

I løpet av den naturlige fementeringsprosessen av ensilasje blir de ønskede sukkerne som finnes i gress, omdannet til uønsket melkesyre av den epifytiske mikroflora. Dette re-sulterer i produksjon av et f6r som mangler de ønskede sukkerne, og derfor blit utnyttelseseffektiviteten i dyret redusert. Blandingene ifølge oppfinnelsen ble utviklet spesielt for å undertrykke denne naturlige fermenteringsprosessen og gjør det derfor mulig at disse formaterialene bibeholder mange av de næringsmessige fordelene til friskt gressfor.

Følgende eksempler 2, 3 og 4 demonstrerer denne effekten. I disse eksemplene inneholdt den benyttede ensilasje-formulering:

Eksempel 2 ( gårdsforsøk)

Studiet ble utført på en gård basert på melkeproduksjon.

Totalt 1.300 tonn gress ble ensilert den 3. juli 1989 med idet 500 tonn ble behandlet med blandingene som spesifisert ovenfor ved et nivå på 6 liter/tonn ved grundig blanding av blandingen med det oppkuttede gresset idet det ble inn-høstet. Resten forble ubehandlet. I begge tilfeller ble gresset lagret under vesentlig anaerobe betingelser i 50 dager.

Deretter ble de ensilerte prøvene analysert med henblikk på standard naeringsparametere ved bruk av teknikkene beskrevet i "The Analysis of Agricultural Materials", Ministry of Agriculture Food and Fisheries, RB 427, 2. utgave, publisert i 1981 av Her Majesty's Stationary Office, London. De aktuelle sidene som er relevante for de spesifikke analysene, er angitt der det passer i de nedenstående tabeller:

Resultater

Blandingene ifølge foreliggende oppfinnelse begrenset den naturlige fermenteringsprosessen med dannelse av et for med et høyt innhold av resterende sukker, og med et lavt innhold av fermenteringsprodukter, f.eks. melkesyre.

Følgende eksempler 3 og 4 ble utført i et laboratorium. Friskt gress ble ensilert i minisiloer (5 kg) ved blanding av gresset i oppkuttet form med blandingene som det er referert til ovenfor, ved bruk av kommersielt blandeutstyr. Blandingen ble ensilert i anaerobe forseglede beholdere i 80 dager under omgivelsesbetingelser. Beholderen ble deretter åpnet og innholdet underkastet prøvetagning for analyse som angitt ovenfor i eksempel 2.

Eksempel 3

Resultater

Blandingen ifølge foreliggende oppfinnelse begrenset den naturlige fermenteringsprosessen ved dannelse av et for med et høyt innhold av restsukker og ingen detekterbare fermenteringsprodukter (melkesyre).

Eksempel 4

Resultater

Blandingene ifølge foreliggende oppfinnelse begrenset den naturlige fermenteringsprosessen under dannelse av et for med et høyt innhold av resterende sukker og et lavt innhold av fermenteringsprodukter, f.eks. melkesyre.

Claims (5)

1. Fremgangsmåte for anaerob ensilering av grøntfor med et vandig ensileringsmiddel, karakterisert ved at en vandig blanding omfattende maursyre og oktansyre i en slik kombinasjon at den inneholder 0,5-10$ vekt/vekt oktansyre pr. 100$ vekt/vekt vandig maursyre (inneholdende 85$ vekt/vekt maursyre), og 10-50$ vekt/vekt vann samt eventuelt propionsyre og ammoniakk, tilføres til et grøntfor ved impregnering av et porøst partikkelformig bærermateriale med blandingen, og den impregnerte bæreren fordeles jevn i grøntforet som skal ensileres.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at det anvendes et forhold for propionsyre til oktansyre på minst 2:1 vekt/vekt, og et molforhold for maursyre til ammoniakk på minst 4:1.

3. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at det anvendes et bærermateriale som velges fra pimpesten, vermiculit, perlit, tørket sukkerroemasse og tørket sitrusmasse.

4. Vandig blanding for bruk i anaerob ensilering av grøntfor, karakterisert ved at den omfatter maursyre og oktansyre i en slik kombinasjon at den inneholder 0,5-10$ vekt/vekt oktansyre pr. 100$ vekt/vekt vandig maursyre (inneholdende 85$ vekt/vekt maursyre) og 10-50$ vekt/vekt vann samt eventuelt propionsyre og ammoniakk slik at forholdet for propionsyre til oktansyre er minst 2:1 vekt/vekt og molforholdet for maursyre til ammoniakk er minst 4:1.

5 . Vandig blanding ifølge krav 4, karakterisert ved at den omfatter: vandig maursyre - 75,7$ vekt/vekt (64,345$ vekt/vekt faktisk maursyre) propionsyre - 10,0$ vekt/vekt oktansyre - 2,0$ vekt/vekt og vandig ammoniakk- 12,3$ vekt/vekt (4,06$ vekt/vekt faktisk ammoniakk).