NO20120183L

NO20120183L - Anvendelse av 2,2-dimetyl-3(2,4-diklorfenyl)-2-okso-1-oksaspiro[4,5]dec-3-en-4-ylbutanoat for a bekjempe acarider

Info

Publication number: NO20120183L
Application number: NO20120183A
Authority: NO
Inventors: Reiner Fischer; Ernst Bruck
Original assignee: Bayer Cropscience Ag
Priority date: 2003-07-14
Filing date: 2012-02-21
Publication date: 2006-01-23
Also published as: NO332979B1; EP1648231B1; JP2009513540A; CN101103722A; NO20120182L; CN101790982A; MXPA06000521A; NZ544647A; IL172974A; US20070015825A1; EP2223596A1; CN1822766B; EP1648231A1; CN1822766A; JP4769716B2; UA85387C2; BRPI0412586A; IL172974A0; NO20060351L; ATE467350T1

Abstract

Det er beskrevet anvendelse av 2,2-dimetyl-3-(2,4-diklorfenyl)-2-okso-1-oksaspir[4,5]deo-3-en-4-ylbutanoat for bekjempelse av akkarider i humle, kiwi, bærfrukter, nøtter, kaffe, tropiske frukter, kryddere og bartrær.

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører anvendelsen av 2,2-dimetyl-3-(2,4-diklorfenyl)-2-okso-l-oksaspiro[4,5]dec-3-en-4-ylbutanoat for å bekjempe acarider i humle, kiwi, bærfrukter, nøtter, kaffe, tropiske frukter, kryddere og bartrær.

Foreliggende søknad er avdelt fra norsk patentsøknad nr. NO 20060351.

Forbindelsen 2-2-dimetyl-3-(2,4-diklorfenyl)-2-okso-l-oksaspiro[4,5]dec-3-en-4-ylbutanoat er kjent fra EP-A-528 156.

Videre er det fra EP-A-528 156 kjent at 2,2-dimetyl-3-(2,4-diklorfenyl)-2-okso-l-oksaspiro[4,5]dec-3-en-4-ylbutanoat er acarisidisk virksom.

Overraskende er det nå funnet at 2,2-dimetyl-3-(2,4-diklorfenyl)-2-okso-l-oksaspiro[4,5]dec-3-en-4-ylbutanot er spesielt godt egnet for bekjempelse av acarider i humle, kiwi, bærfrukter, nøtter, kaffe, tropiske frukter, kryddere og bartrær.

Foreliggende oppfinnelse vedrører følgelig anvendelsen av 2,2-dimetyl-3-(2,4-diklor-fenyl)-2-okso-l-oksaspiro[4,5]dec-3-en-4-ylbutanoat for bekjempelse av acarider i humle, kiwi, bærfrukter, nøtter, kaffe, tropiske frukter, kryddere og bartrær.

2,2-dimetyl-3-(2,4-diklorfenyl)-2-okso-l-oksaspiro[4,5]dec-3-en-4-ylbutanoathar følgende formel (I):

Fremstillingen av forbindelsen med formel (I) er beskrevet i EP-A-1 272 480.

Forbindelsen med formel (I) kan fortrinnsvis anvendes for bekjempelsen av artropoder fra klassen av Arachnida, for eksempel Scorpio maurus, Latrodectus mactans, Acarus siro, Argas spp., Ornithodoros spp., Dermanyssus gallinae, Eriophyes ribis, Phyllocoptruta oleivora, Boophilus spp., Rhipicephalus spp., Amblyomma spp., Hyalomma spp., Ixodes spp., Psoroptes spp., Chorioptes spp., Sarcoptes spp., Tarsonemus spp., Bryobia praetiosa, Panonychus spp., Tetranychus spp., Hemitarsonemus spp. og Brevipalpus spp. Spesielt foretrukket foregår bekjempelsen av Panonychus spp. og Tetranychus spp.

Forbindelsen med formel (I) kan fortrinnsvis anvendes i humle; kiwi; bærfrukter som eksempelvis solbær, stikkelsbær, bringebær, bjørnebær, jordbær, blåbær; nøtter, som eksempelvis mandler, pistasjenøtter, bøkenøtter, cashewnøtter, hasselnøtter, gråvalnøter, kastanjer, hickorynøtter, makadamnøtter, pekanøtter, kokosnøtter, valnøtter; tropiske frukter så som for eksempel mango, papaya, dadler, kaffe og kryddere som eksempelvis chili; og nåletrær, eksempelvis gran og furu.

Disse plantene kan oppnås ved konvensjonelle foredlings- og optimaliseringsmetoder eller ved bioteknologiske og genteknologiske metoder eller kombinasjoner av disse metodene innbefattende transgene planter og innbefattende plantesorter som er i stand til, eller ikke i stand til beskyttelse ved Plant Breeders' Right. Plantedeler skal forstås som alle deler og organer av plantene som ligger under eller over jorden, som skudd, blad, blomster og røtter, hvorved eksempelvis blader, nåler, stengler, stammer, blomster, fruktlegemer, frukter og frø samt røtter, knoller og rizomer skal nevnes. Til plantedelene hører også høstet materiale samt vegetativt og generativt forplantningsmateriale, eksempelvis stiklinger, knoller, rizomer, avleggere og frø.

Behandlingen av planter og plantedeler ifølge oppfinnelsen med de virksomme stoffene foregår direkte eller ved innvirkning på deres omgivelse, livsrom eller lagringsrom i henhold til vanlige behandlingsmetoder, for eksempel ved dykking, spraying, fordampning, fortåkning, utspredning, påføring og ved forplantningsmateriale, spesielt ved frø, videre ved omhylling ved ett eller flere sjikt.

Den virksomme bestanddelen av forbindelsen med formel (I) kan overføres til vanlige formuleringer, som oppløsninger, emulsjoner, sprøytepulvere, suspensjoner, pulvere, forstøvningsmidler, pastaer, oppløselige pulvere, granulater, suspensjons-emulsjons-konsentrater, virkestoffimpregnerte naturlige og syntetiske stoffer, samt ultrafine innkapslinger i polymere stoffer.

Disse formuleringene fremstilles på kjent måte, for eksempel ved blanding av de virksomme stoffene med drøyemidler, det vil si flytende oppløsningsmidler og/eller faste bærerstoffer, eventuelt under anvendelse av overflateaktive midler, det vi si emulgeringsmidler og/eller dispergeringsmidler og/eller skumfrembringende midler. Dersom vann anvendes som drøyemiddel kan for eksempel også organiske opp løsningsmidler anvendes som hjelpeoppløsningsmidler. Som flytende oppløsningsmidler kommer i det vesentlige på tale: aromatiske forbindelser, som xylen, toluen eller alkylnaftalener, klorerte aromatiske forbindelser og klorerte alifatiske hydrokarboner som klorbenzener, kloretylen eller metylenklorid, alifatiske hydrokarboner, som cykloheksan eller parafiner, for eksempel råoljefraksjoner, mineralske og vegetabilske oljer, alkoholer, som butanol eller glykol samt deres etere og estere, ketoner som aceton, metyletylketon, metylisobutylketon eller cykloheksanon, sterkt polare oppløsningsmidler, som dimetylformamid og dimetylsulfoksyd, samt vann.

Som faste bærestoffer kommer på tale:

for eksempel ammoniumsalter og naturlige steinmel, som kaoliner, leirer, talkum, kritt, kvarts, attapulgitt, montmorillonitt eller diatomerjord og syntetiske steinmel, som høydisperse kiselsyrer, aluminiumoksyd og silikater, samt faste bærestoffer for granulater kommer på tale: for eksempel oppbrutte og fraksjonerte naturlige steinmel, som kalsitt, marmor, pimpstein, sepiolitt, dolomitt samt syntetiske granulater av uorganiske og organiske mel, samt granulater av organisk materiale, som sagmel, kokosnøttskall, maiskolber og tobakkstengler; som emulerings- og/eller skumfrembringende midler kommer på tale: for eksempel ikke-ioniske og anioniske emulgatorer, som polyoksyetylen-fettsyreestere, polyoksyetylenfettalkohol-etere, for eksempel alkylaryl-polyglykoletere, alkylsulfonater, arylsulfonater samt eggehvite-hydrolysater; som dispergeringsmidler kommer på tale: for eksempel ligning-sulfittavluter og metylcellulose.

I formuleringene kan det anvendes adhesiver som karboksymetylcellulose, naturlige og syntetiske, pulverformige kornformige eller lateksformige polymerer, som gummiarabikum, polyvinylalkohol, polyvinylacetat, samt naturlige fosfolipider, som kefaliner og lecitiner og syntetiske fosfolipider. Ytterligere additiver kan være mineralske og vegetabilske oljer.

Det kan anvendes fargestoffer som uorganiske pigmenter, for eksempel jernoksyd, titanoksyd, ferrocyanblått og organiske fargestoffer, som alizarin-, azo- og metallftalocyaninfargestoffer og spornæringsstoffer som salter av jern, mangan, bor, kobber, kobolt, molybden og sink.

Formuleringene inneholder generelt mellom 0,1 og 95 vekt-% virksomt stoff, fortrinnsvis mellom 0,5 og 90 %.

Innholdet av virksomt stoff i anvendelsesformene fremstilt fra handelsvanlige formuleringer kan variere innenfor vide grenser. Virkestoffkonsentrasjonen av anvendelsesformene kan ligge fra 0,0000001 inntil 95 vekt-% virksomt stoff, fortrinnsvis mellom 0,0001 og 1 vekt-%.

Anvendelsen skjer på vanlig måte tilpasset anvendelsesformene.

Anvendelseseksempler

Eksempel A

Skadeorganisme: Tetranychus urticae

Kultur: Humle

Forbindelsen med formel (I) (240SC) ble testet ved en konsentrasjon på 0,0048 % a.i. sammenlignet med cis-cyhalotrin (050EC) ved 0,005 % a.i. Anvendelsen av forbindelsen med formel (I) foregitt ved begynnende infestasjon med skadeorganismen, mens cis-cyhalotrin ble påført når infestasjonen hadde foregått til et høyt nivå.

Sprayblandingen (2000 l/ha) ble påført med et ved trykkluftdrevet ryggapparat.

Parsellstørrelsen utgjorde 6 planter, antallet gjentakelser per forsøksvariant var 2.

Virkningen mot edderkoppmidd ble bestemt 4,14 og 21 dager (forbindelse med formel (I)) henholdsvis 4, 11 og 18 dager (cis-cyhalotrin) etter behandlingen ved telling av levende dyr/blad (10 blader/parsell) og beregning av virkningsgraden ifølge Abbott.

Tabell A

Tetranaychus urticae / Humle

Eksempel B

Skadeorganisme: Tetranycus urticae

Kultur: Humle

Forbindelsen med formel (I) (240 SC) ble testet ved en konsentrasjon på 0,0144 % a.i. sammenlignet med standard Amitraz (200 EC) ved 0,05 % a.i. Det ble sprayet en gang.

Sprayblandingen (2200 l/ha) ble bragt ut med en hengerinnretning på traktor. Parsellstørrelsen utgjorde 60 planter og det ble arbeidet med to gjentakelser per forsøksvariant.

Aktiviteten mot edderkoppmidd ble bestemt 5,12,19 og 34 dager etter behandlingen ved å telle levende dyr/blad (60 blad/parsell) og beregning av virkningsgraden ifølge Abbott.

Tabell B

Tetranychus urticae / Humle

Eksempel C

Skadeorganisme: Tetranuchus urticae

Plante: Sort valnøtt-tre

Forbindelsen med formelen (I) (240 SC) ble testet ved en konsentrasjon på 2,02 ounces a.i. per 100 gallon (=0,126 pund a.i. per acre) sammenlignet med PYRAMAT (Pyridaben, 75 WP) ved en påføringsrate på 0,125 pund a.i. per acre.

Sprayoppløsningen (100 gallon per acre) ble påført ved hjelp av et motor-drevet håndsprayapparat.

Forsøket ble gjennomført med ett tre per parsell og tre gjentakelsesforsøk.

Virksomheten mot edderkoppmidd ble beregnet ved telling av levende egg og nymfer på åtte blader per tre før og en, to og seks uker etter anvendelse og deretter beregnet ved anvendelse av Henderson & Tilton-formelen.

Eksempel D

Skadeorganisme: Eotetranychus hicoriae

Plante: Pekannøtt-tre

Forbindelsen med formel (I) (240 SC) ble testet ved en påføringsrate på 0,313 pund a.i. per acre sammenlignet med ACRAMIT (Befenazat, 50 WP) ved 0,50 pund a.i. per acre.

Sprayoppløsningen (105 gram gallon per acre) ble utspredt ved hjelp av en motordrevet håndsprayinnretning.

Forsøket ble gjennomført med et tre per parsell og fire gjentakelsesforsøk.

Virksomheten mot pekanblad-brunmidd (Pekanblattbråunemilbe) ble beregnet ved telling av antall levende midd på fem blader per tre 6 og 13 dager etter anvendelse og deretter beregnet ved hjelp av Abbott-formelen.

Claims

1.

Anvendelse av forbindelse med formel (I)

for bekjempelse av acarider i nåletrær.