NO20140070A1

NO20140070A1 - Anordning, fremgangsmåte og system for å lage musikk

Info

Publication number: NO20140070A1
Application number: NO20140070A
Authority: NO
Inventors: Robert J Sexton; Matthew C Sexton
Original assignee: Nexovation Inc
Priority date: 2011-07-23
Filing date: 2014-01-22
Publication date: 2014-03-21
Also published as: EA201400150A1; EP2756273A1; CA2842520A1; HK1202617A1; JP2014526062A; CN104094090A; WO2013016304A1; KR20140123471A; MX2014000912A; BR112014001557A2; AU2012287031A1; AU2012287031B2; EP2756273A4

Abstract

Anordning, fremgangsmåte og system for å lage musikk Musikkinnretning for å lage musikk inkluderer en første innmatingsdel for å generere et første signal basert på en brukerinnmating, en musikksignalgenerator for å generere et musikksignal basert på det første signalet, og en andre innmatingsdel for å generere et andre signal basert på en brukerinnmating, der det andre signalet kontrollerer musikksignalgeneratoren, og den andre innmatingsdelen inkluderer en flerhet første knapper som korresponderer med et område som inkluderer minst én av en toneart, en tone og en akkord, og en flerhet andre knapper som korresponderer med minst én av en tone og en toneskala innenfor området.

Description

KRYSSHENVISNING TIL RELATERTE SØKNADER

Denne søknaden krever prioritet over U.S. foreløpig patentsøknadnr. 61/511,041 inngitt den 23. juli, 2011.

BAKGRUNN FOR OPPFINNELSEN

Oppfinnelsens område

Den foreliggende oppfinnelsen vedrører en musikkinnretning og, nærmere bestemt, en musikkinnretning som inkluderer første og andre innmatingsdeler.

Beskrivelse av beslektet teknikk

Tradisjonelle musikkinnretninger inkluderer strengeinstrumenter, treblåseinstrumenter, messinginstrumenter og tangentinstrumenter.

Tradisjonelle musikkinstrumenter og til og med elektroniske versjoner av tradisjonelle instrumenter har i det vesentlige vært uendret i flere hundre år. Et høyt kompetansenivå og tid til å lære er nødvendig for å mestre de fleste tradisjonelle instrumenter som musiker, noe som typisk krever opplæring hos noen som allerede har mestret det tradisjonelle instrumentet.

Den grunnleggende konstruksjonen av og fremgangsmåtene for å spille på tradisjonelle musikkinstrumenter har vært nærmest uendret i flere hundre år. Ulik kompetanse og fingerferdigheter har utviklet seg i samfunn i løpet av århundrer, og det gir anledning til å lage en ny klasse av musikkinstrumenter og musikere, som kan tilpasses teknologi, kompetansesett og trendene til folk i det tjueførste århundret og fremtidige musikere.

KORT BESKRIVELSE

Med hensyn til det foregående og andre problemer, ulemper og mangler ved de ovennevnte konvensjonelle systemene og fremgangsmåtene er et eksempel på et aspekt ved den foreliggende oppfinnelsen rettet mot en musikkinnretning som kan gjøre musikere og komponister i stand til å beherske et instrument på mye kortere tid og med færre fysiske krav enn med konvensjonelle musikkinstrumenter.

Et eksempel på et aspekt ved den foreliggende oppfinnelsen er rettet mot en musikkinnretning for å lage musikk, som inkluderer en første innmatingsdel for å generere et første signal basert på en brukerinnmating, en musikksignalgenerator for å generere et musikksignal basert på det første signalet, og en andre innmatingsdel for å generere et andre signal basert på en brukerinnmating, der det andre signalet kontrollerer musikksignalgeneratoren, og den andre innmatingsdelen inkluderer en flerhet første knapper som korresponderer med et område som inkluderer minst én av en toneart, en tone og en akkord, og en flerhet andre knapper som korresponderer med minst én av en tone og en toneskala innenfor området.

Et annet eksempel på et aspekt ved den foreliggende oppfinnelsen er rettet mot en musikkinnretning for å lage musikk, som inkluderer et legeme, en første innmatingsdel dannet på legemet, for å generere et første signal basert på en brukerinnmating, en musikksignalgenerator dannet i legemet, for å generere et musikksignal basert på det første signalet, en hals forbundet med legemet, en andre innmatingsdel for å generere et andre signal basert på en brukerinnmating, der det andre signalet kontrollerer musikksignalgeneratoren, og den andre innmatingsdelen inkluderer en flerhet første knapper som korresponderer med et område som inkluderer minst én av en toneart, en tone og en akkord, og en flerhet andre knapper som korresponderer med minst én av en tone og en toneskala innenfor området, og en utmatingsdel for utmating av musikksignalet.

Et annet eksempel på et aspekt ved den foreliggende oppfinnelsen er rettet mot et system for å lage musikk, som inkluderer en innretning for å generere et programmeringssignal, og en musikkinnretning som er programmerbar ved hjelp av programmeringssignalet, for å lage musikk. Musikkinnretningen inkluderer en første innmatingsdel for å generere et første signal basert på en brukerinnmating, en musikksignalgenerator for å generere et musikksignal basert på det første signalet, og en andre innmatingsdel for å generere et andre signal basert på en brukerinnmating, der det andre signalet kontrollerer musikksignalgeneratoren, og den andre innmatingsdelen inkluderer en flerhet første knapper som korresponderer med et område som inkluderer minst én av en toneart, en tone og en akkord, og en flerhet andre knapper som korresponderer med minst én av en tone og en toneskala innenfor området.

Et annet eksempel på et aspekt ved den foreliggende oppfinnelsen er rettet mot en fremgangsmåte for å lage musikk. Fremgangsmåten inkluderer å generere et første signal med en første innmatingsdel basert på en brukerinnmating, for å generere et musikksignal med en musikksignalgenerator basert på det første signalet og generere et andre signal med en andre innmatingsdel basert på en brukerinnmating, der det andre signalet kontrollerer musikksignalgeneratoren, og den andre innmatingsdelen inkluderer en flerhet første knapper som korresponderer med et område som inkluderer minst én av en toneart, en tone og en akkord, og en flerhet andre knapper som korresponderer med minst én av en tone og en toneskala innenfor området.

Med sine unike og nye trekk tilveiebringer den foreliggende oppfinnelsen en musikkinnretning som kan gi musikere og komponister større variasjon i musikalske eller tonale parametere og gjøre dem i stand til å beherske et instrument på mye kortere tid enn med konvensjonelle musikkinstrumenter.

KORT BESKRIVELSE AV TEGNINGENE

Det foregående og andre formål, aspekter og fordeler vil forstås bedre av den følgende detaljerte beskrivelsen av utførelsesformene med henvisning til tegningene, der: Figur IA illustrerer en musikkinnretning 100, ifølge et eksempel på et aspekt ved den foreliggende oppfinnelsen; Figur IB illustrerer en første innmatingsdel 160a, ifølge et eksempel på et aspekt ved den foreliggende oppfinnelsen; Figur 1C illustrerer en første innmatingsdel 160b, ifølge et eksempel på et aspekt ved den foreliggende oppfinnelsen; Figur ID illustrerer et eksempel på en forbindelse mellom første innmatingsdel 160 og mottakerdel 150a, ifølge et eksempel på et aspekt ved den foreliggende oppfinnelsen; Figur 1E illustrerer en musikkinnretning 100 som inkluderer innmatingsmodul for strengeinstrument 160c forbundet med mottakerdel 150b, og hals 175 forbundet med mottakerdel 150c, ifølge et eksempel på et aspekt ved den foreliggende oppfinnelsen; Figur 1F illustrerer et eksempel på en forbindelse mellom innmatingsmodul for strengeinstrument 160c og mottakerdel 150b, ifølge et eksempel på et aspekt ved den foreliggende oppfinnelsen; Figur 1G illustrerer en musikkinnretning 100 som inkluderer innmatingsmodul for tangentinstrument 160d, ifølge et eksempel på et aspekt ved den foreliggende oppfinnelsen; Figur 1H illustrerer en bunnflate 11 la av legemet 110, og bunnflate 11 lb av halsen 175 i musikkinnretningen 100, ifølge et eksempel på et aspekt ved den foreliggende oppfinnelsen; Figur II illustrerer en tilkobling 191 mellom legemet 110 og halsen 175, ifølge et eksempel på et aspekt ved den foreliggende oppfinnelsen; Figur 1J illustrerer en musikkinnretning 100 som inkluderer en hals 175 med en flerhet første knapper 135 og en flerhet andre knapper 138 som er dannet i en lateral retning (f.eks. i det vesentlige vinkelrett på halsens 175 langsgående retning) fra flerheten av første knapper 135, ifølge et eksempel på et aspekt ved den foreliggende oppfinnelsen; Figur IK illustrerer en musikkinnretning 100 som inkluderer en innmatingsmodul for slaginstrument 160e forbundet med mottakerdelen 150b, ifølge et eksempel på et aspekt ved den foreliggende oppfinnelsen; Figur 2A-2E illustrerer musikkinnretningen 100 med ulike konfigurasjoner, ifølge et eksempel på et aspekt ved den foreliggende oppfinnelsen; Figur 3A illustrerer et system 300 som inkluderer musikkinnretningen 350, ifølge et eksempel på et aspekt ved den foreliggende oppfinnelsen; Figur 3B illustrerer en krets 365 i musikkinnretningen 100, ifølge et eksempel på et aspekt ved den foreliggende oppfinnelsen; Figur 4 illustrerer fremgangsmåte 400 for å lage musikk, ifølge et eksempel på et aspekt ved den foreliggende oppfinnelsen; Figur 5 illustrerer et eksempel på en maskinvarekonfigurasjon av et system 500, ifølge et eksempel på et aspekt ved den foreliggende oppfinnelsen; Figur 6 illustrerer et eksempel på et opptaksmedium 600 og et eksempel på et opptaksmedium 602, ifølge et eksempel på et aspekt ved den foreliggende oppfinnelsen; Fig. 7A-7F er grunnriss av henholdsvis versjoner av en finger- 701, bue- 702, blåse- 703 instrument, pedal 704, alternativ hals 705, og et sideriss av bue 706, ifølge et annet eksempel på et aspekt ved den foreliggende oppfinnelsen; Fig. 8A-8H er grunnriss av henholdsvis et fingerinstrument 701, ifølge et eksempel på et aspekt ved den foreliggende oppfinnelsen; Fig. 9 er et bunnriss av fingerinstrumentet 701, ifølge et eksempel på et aspekt ved den foreliggende oppfinnelsen; Fig. 10 er et sideriss av fingerinstrumentet i 701, ifølge et eksempel på et aspekt ved den foreliggende oppfinnelsen; Fig. 11 er et annet sideriss av fingerinstrumentet 701, ifølge et eksempel på et aspekt ved den foreliggende oppfinnelsen; Fig. 12A-12H er et grunnriss av et bueinstrument 702, ifølge et eksempel på et aspekt ved den foreliggende oppfinnelsen; Fig. 13 er et bunnriss av et bueinstrument 702, ifølge et eksempel på et aspekt ved den foreliggende oppfinnelsen; Fig. 14 er et sideriss av bueinstrumentet 702, ifølge et eksempel på et aspekt ved den foreliggende oppfinnelsen; Fig. 15 er et annet sideriss av bueinstrumentet 702, ifølge et eksempel på et aspekt ved den foreliggende oppfinnelsen; Fig. 16 er et sideriss av en bue 1601 for anvendelse med bueinstrument 702, ifølge et eksempel på et aspekt ved den foreliggende oppfinnelsen; Fig. 17A-17D er et grunnrissriss av et blåseinstrument 703, ifølge et eksempel på et aspekt ved den foreliggende oppfinnelsen; Fig 18 er et bunnriss av blåseinstrumentet 703, ifølge et eksempel på et aspekt ved den foreliggende oppfinnelsen; Fig. 19 er et sideriss av blåseinstrumeritet 703, ifølge et eksempel på et aspekt ved den foreliggende oppfinnelsen; Fig. 20 er et annet sideriss av blåseinstrumentet 703, ifølge et eksempel på et aspekt ved den foreliggende oppfinnelsen; Fig. 21 er et sideriss av blåseinstrumentets 703 leddede hals, ifølge et eksempel på et aspekt ved den foreliggende oppfinnelsen; og Fig. 22A-22F er henholdsvis et grunn-, bunn- og fire sideriss av en fotpedalgrensesnitt for instrumentene 701, 702 og 703, ifølge et eksempel på et aspekt ved den foreliggende oppfinnelsen;

DETALJERT BESKRIVELSE AV EKSEMPLER PÅ UTFØRELSESFOMER AV OPPFINNELSEN

Med henvisning til tegningene illustrerer figur 1A-22F eksempler på aspekter ved den foreliggende oppfinnelsen.

Et problem med en tradisjonell musikkinnretning er at mestring av innretningen typisk krever flere år med øvelse, noe som således innebærer en god del tid og utgifter. Elektriske musikkinnretninger (f.eks. elektroniske versjoner av tradisjonelle musikkinnretninger) slik som piano og gitar, er blitt utviklet. Disse elektriske versjonene har imidlertid i grunn den samme strukturen som de tradisjonelle motstykkene, og alle spilles av en bruker på i grunn den samme måten som den tradisjonelle musikkinnretningen.

For eksempel, akkurat som med en tradisjonell (f.eks. akustisk) gitar, må en bruker av en elektrisk gitar være i stand til å fingersette de riktige akkordene og slå på de riktige strengene osv., og akkurat som med et tradisjonelt piano, må en bruker av et elektrisk piano være i stand til å trykke ned de riktige tangentene for å produsere en musikalsk akkord. Det krever derfor, akkurat som med tradisjonelle musikkinnretninger, mange år med øving for å mestre en elektrisk musikkinnretning, og det innebærer mye tid og penger.

Videre er en tradisjonell innretning (f.eks. et piano) bare i stand til å spille et begrenset antall (f.eks. et lavt antall) musikalske toner. For eksempel inkluderer et tradisjonelt piano tolv (12) tangenter (f.eks. per oktav), og en tradisjonell gitar inkluder bare seks (6) strenger.

Eksempelet på et aspekt ved den foreliggende oppfinnelsen kan løse problemene med innretningene i kjent teknikk.

Figurene IA-IK illustrerer en musikkinnretning 100 for å lage musikk, ifølge et eksempel på et aspekt ved den foreliggende oppfinnelsen. Musikkinnretningen 100 kan gjøre brukere (f.eks. musikere og komponister) i stand til å bli flinke til å spille musikk på mye kortere tid og med færre fysiske forutsetninger enn med konvensjonelle musikkinstrumenter.

Som illustrert i figur IA inkluderer musikkinnretningen 100 en første innmatingsdel 160 for å generere et første signal basert på en brukerinnmating, en musikksignalgenerator 130 for å generere et musikksignal basert på det første signalet, og en andre innmatingsdel 170 for å generere et andre signal basert på en brukerinnmating, der det andre signalet styrer musikksignalgeneratoren 130, og den andre innmatingsdelen 170 inkluderer en flerhet første knapper 135 (f.eks. berøringssensitive overflater, tangenter, knott, spaker, pedaler, brytere, glidebrytere osv.) som korresponderer med et område som inkluderer minst én av en tangent, en tone og en akkord (f.eks. en modus slik som tonearten "C"), og en flerhet andre knapper 138 som korresponderer med minst én av en tone og en toneskala innenfor området (f.eks. en submodus for å operere innenfor modusen som er valgt av brukeren, slik som én av tolv toner fra en kromatisk skala).

Den andre innmatingsdelen 170 av musikkinnretningen 100 kan også inkludere en flerhet tredje knapper 139 for å definere en variasjon for området eller musikalske variabler av flerheten første knapper 135, og en flerhet fjerde knapper P som inkluderer en programmerbar funksjon for å variere minst én av akkord, tonehøyde (eng.: pitch) og oktav eller andre frekvens-, klang- eller musikkvariabler.

Det skal bemerkes at i figur IA vises en innmatingsmodul for et strengeinstrument 160c som den første innmatingsdelen 160. Den første innmatingsdelen 160 kan imidlertid inkludere én eller flere av innmatingsmodulen for strengeinstrument 160c, en innmatingsmodul for messinginstrument 160a (som illustrert i figur IB), innmatingsmodul for treblåseinstrument 160b (som illustrert i figur 1C), en innmatingsmodul for tangentinstrument 160d (som illustrert i figur 1G), eller en innmatingsmodul for slaginstrument 160e (som illustrert i figur IK).

I tillegg, selv om det andre signalet beskrives heri som å styre musikksignalgeneratoren 130, skal det bemerkes at det andre signalet kan justere musikksignalet som er generert av musikksignalgeneratoren 130 for å tilveiebringe en lignende effekt, eller i et annet aspekt kan musikkinnretningen 100 inkludere en musikksignarjusteringsinnretning, og det andre signalet fra den andre innmatingsdelen 170 kan styre

musikksignaljusteringsinnretningen for å tilveiebringe en lignende effekt.

I musikkinnretningen 100 kan en første knapp 135 av flerheten første knapper berøres av brukeren for å velge en operasjonsmodus for toneart/akkord for musikkinnretningen 100 (f.eks. tonearten "C"), og en andre knapp 138 av flerheten andre knapper 138 kan berøres av brukeren for å velge en tonesubmodus fra én av de tolv tonene i en kromatisk skala i toneart-/akkordmodusen valgt av brukeren (f.eks. en "G"-tone). I dette tilfellet, for eksempel hvis en bruker plukker, klimprer eller drar en bue over strengene i innmatingsmodulen for strengeinstrument 160c (som illustrert i figur IA), så kan musikksignalgenerator 130 generere et musikksignal som korresponderer med en "G"-tone (f.eks., en "G"-tone med perfekt frekvens) i tonearten "C" fra et strengeinstrument (f.eks. gitar, fiolin, banjo osv), eller hvis en bruker blåser på munnstykket til innmatingsmodulen for messinginstrument 160a (som illustrert i figur IB), så kan musikksignalgeneratoren 130 generere et musikksignal som korresponderer med en "G"-tone (f.eks. en "G"-tone med perfekt frekvens) i tonearten "C" fra et messinginstrument (f.eks. trompet, tuba, valthorn osv.), eller hvis brukeren blåser på munnstykket til innmatingsmodulen for treblåseinstrument 160b (som illustrert i figur 1C), så kan musikksignalgeneratoren 130 generere et musikksignal som korresponderer med en "G"-tone (f.eks. en "G"-tone med perfekt frekvens) i tonearten "C" fra et treblåseinstrument (f.eks. klarinett, saksofon, obo osv.), hvis en bruker trykker på en tangent på innmatingsmodulen for tangentinstrument 160d (som illustrert i figur 1G), så kan musikksignalgenerator 130 generere et musikksignal som korresponderer med en "G"-tone (f.eks. en "G"-tone med perfekt frekvens) i tonearten "C" fra et tangentinstrument (f.eks. piano, orgel osv.), eller hvis en bruker slår på toppen av innmatingsmodulen for slaginstrumenter 160e (som illustrert i figur IK), så kan musikksignalgeneratoren 130 generere et musikksignal som korresponderer med en "G"-tone (f.eks. en "G"-tone med perfekt frekvens) i tonearten "C" fra et slaginstrument (f.eks. piano, orgel, xylofon, klokkespill, bjeller osv.).

Musikkinnretningen 100 kan også inkludere et legeme 110, og en elektronisk modul (f.eks. elektrisk krets) dannet i legemet 110. Den elektroniske modulen kan inkludere en mikrokontroller som styrer en operasjon og programmering av musikkinnretningen 100. Den elektroniske modulen kan også inkludere musikksignalgeneratoren 130 for å generere musikksignalet.

Den første innmatingsdelen 160 og og/eller den andre innmatingsdelen 170 kan være dannet på legemet 110 som illustrert i figur IA.

Som illustrert i figur 1E, kan musikkinnretning 100 også inkludere en hals 175. Den første innmatingsdelen 160 og/eller den andre innmatingsdelen 170 kan også være dannet på halsen 175.

Ytterligere er plasseringen av flerheten første og andre knapper 135,138 på legemet 110 og/eller halsen 175 ikke begrenset. For eksempel, som illustrert i figur IA, kan flerheten andre knapper 138 være dannet i en langsgående retning (f.eks. en langsgående retning på halsen 175) fra flerheten første knapper 135.

Alternativt, som illustrert i figur 1J, kan flerheten andre knapper 138 være dannet i en lateral retning (f.eks. i det vesentlige perpendikulært på en langsgående retning til halsen 175) fra flerheten første knapper 135. Anordningen av flerheten første og andre knapper 135,138 i figur 1J kan være spesielt effektiv for anvendelse av musikkinnretningen 100 som et messinginstrument eller treblåseinstrument, da brukeren i slike tilfeller kan holde halsen 175 med både venstre og høyre hånd.

Ytterligere kan legemet 110 også inkludere en utmatingsdel 140 som kan mate ut musikksignalet (f.eks. en høyttaler, forsterker, opptaker osv.). Utmatingsdelen 140 kan være dannet i legemet 110 og kan for eksempel inkludere en lydgenerator (f.eks. høyttaler som mottar musikksignalet fra musikksignalgeneratoren 130), eller en utmatingsinnretning for utmating av musikksignalet til en ekstern høyttaler. Lydgeneratoren kan generere en lyd som korresponderer med én av et strengeinstrument, treblåseinstrument, messinginstrument og tangentinstrument, eller en kombinasjon av hvilke som helst av disse instrumentene basert på musikksignalet.

Legemet 110 kan også inkludere kjerneelektronikk-, prosesserings- og grensesnittmoduler. For eksempel kan legemet 110 også inkludere en strømkilde 115 slik som en batteripakke eller en forbindelse (f.eks. med en strømledning) til en ekstern strømkilde (f.eks. standard elektrisk strømkilde AC eller DC). Legemet 110 kan også inkludere en velger 116 for å velge musikksignalet som skal korrespondere med én av et strengeinstrument, treblåseinstrument, messinginstrument og tangentinstrument, eller en kombinasjon av hvilke som helst av disse instrumentene.

Den andre innmatingsdelen 170 av legemet 110 kan også inkludere en velger for auditiv funksjonsinnstilling 117, for å finjustere en auditiv funksjon for den første innmatingsdelen 160 og/eller den andre innmatingsdelen 170. Velgeren for auditiv innstilling 117 kan anvendes av brukeren for å finjustere en toneart, en tone, en akkord, en tonehøyde, en tonehøydeklasse, en skala eller en oktav som skal spilles av musikkinnretningen 100.

Særlig kan velgeren for auditiv innstilling 117 anvendes av brukeren for å velge en auditiv funksjonsinnstilling for den andre innmatingsdelen 170 fra en flerhet auditive innstillinger. Velgeren for auditiv innstilling 117 kan inkludere minst én av en array av musikalske parametere eller variabler, slik som velger for toneartinnstilling, en velger for toneinnstilling, en velger for akkordinnstilling, en velger for tonehøydeinnstilling, en velger for toneklasseinnstilling, en velger for skalainnstilling og en velger for oktavinnstilling.

Legemet 110 kan også inkludere en mottaker 118a som kan gjøre musikkinnretningen 100 i stand til å kommunisere trådløst med eksterne enheter, og en port 118b (f.eks. en universell seriebuss-port (USB), parallellport, seriell port osv.) for å forbinde en ledning (f.eks. parallellkabel, seriell kabel, eternettkabel, koaksial kabel, HDMI-kabel osv.) med legemet 110 slik at musikkinnretningen 100 kan kommunisere med en ekstern innretning via ledning.

For eksempel kan porten 118b inkludere en Musical Instrument Digital Interface (MIDI)-port som er elektrisk forbundet med musikksignalgeneratoren 130, for å kommunisere en hendelsesmelding om musikknotasjon, tonehøyde, hastighet, kontrollsignaler for parametere (slik som volum, vibrato, panorering av lyd, musikkstarter (eng.: cues) og taktsignaler (f.eks. å angi og synkronisere tempo) mellom musikkinnretningen 100 og en ekstern innretning.

Legemet 110 kan også inkludere ytterligere innmatinger slik som brytere, skiver, lydutganger osv. som ikke er illustrert i figur IA. I tillegg kan musikksignalet generert av musikksignalgeneratoren 130 (f.eks. elektronisk modul) inkludere et digitalt og og/eller et analogt signal, noe som tillater ulike utmatingsgrensesnitt til ulike enheter inkludert forsterkere, datamaskiner, opptaksutstyr og en hvilken som helst innretning som kan akseptere de spesielle analoge eller digitale utmatingene fra eksemplene på aspekter ved den foreliggende oppfinnelsen.

Som illustrert i figur IA og IB, kan legemet 110 også inkludere en displayinnretning 125 dannet på en overflate av legemet 110, for å vise musikkomposisjoner (f.eks. noter, akkorder og melodier til sanger, en musikknotasjon som korresponderer med minst én av flerheten første knapper og flerheten andre knapper, eller andre parametere slik som sangtekster, rytmer, tempoangivelser eller eventuell annen relevant informasjon).

I tillegg, som illustrert i figur IB, kan displayinnretningen 125 inkludere en displayoverflate 125a som stikker ut fra legemet 110 (f.eks. en hovedoverflate på legemet) slik at brukeren praktisk kan lese musikkomposisjonen som vises på displayoverflaten 125a samtidig som brukeren spiller på musikkinnretningen 100.1 tillegg kan displayinnretningen 125 være roterbar av brukeren som indikert av pilen i figur IB, slik at displayoverflaten 125a kan vende mot en ønsket retning hvis brukeren for eksempel spiller musikkinnretningen 100 som et messinginstrument, og kan roteres til å vende en annen retning hvis brukeren spiller musikkinnretningen 100 som et strengeinstrument osv.

I tillegg kan den elektroniske modulen (f.eks. krets inkludert musikksignalgeneratoren) til musikkinnretningen 100 inkludere en minneinnretning 370 (f.eks. solid state-minneinnretning slik som direkteminne (RAM)) som lagrer musikkomposisjoner, og en mikrokontroller (f.eks. se figur 3B nedenfor) som kan aksessere minneinnretningen 370 slik at displayinnretningen 125 viser musikkomposisjonene. Musikkinnretningen 100 kan også inkludere innmatingsinnretninger dannet på legemet 110 som gjør brukeren i stand til å styre et display på en displayskjerm på displayinnretningen 125.

Særlig kan displayinnretningen 125 vise en musikknotasjon som kan leses av brukeren for å anvende musikkinnretningen 100. Musikknotasjonen kan for eksempel inkludere en ny notasjon som kan indikere en akkord/toneart, en tone innenfor den akkorden/tonearten, og en varighet for tonen. Det vil si at med musikkinnretningen 100 trenger ikke en bruker å vite, og displayet trenger ikke å vise, konvensjonell musikknotasjon slik som et notesystem, helnoter, fjerdedelsnoter, pausesymboler osv. På den måten kan musikknotasjonen vist på displayinnretningen 125 inkludere bare en akkord/toneart, en tone innen den akkorden/tonearten, og en varighet for tonen. Legemet 110 kan også inkludere en modusinnstillingsbryter 119 for å angi (f.eks. velge) en modus for musikkinnretningen 100 fra en flerhet modi. For eksempel kan musikkinnretningen 100 inkludere en programmeringsmodus i hvilken musikkinnretningen kan programmeres slik som ved en ekstern innretning (f.eks. en datamaskin forbundet med musikkinnretningen 110 via en trådløs forbindelse (f.eks. Bluetooth) eller gjennom en ledning via porten 118b), eller ved å anvende et tastatur dannet på legemet 110.

For eksempel kan displayinnretningen 125 inkludere en berøringsskjem og tastaturet kan vises på berøringsskjermen til displayinnretningen 125. Musikkinnretningen 100 kan også inkludere en spillmodus for venstre hånd, en spillmodus for høyre hånd, en akustisk instrumentmodus, en elektrisk/elektronisk instrumentmodus og en akustisk/elektronisk hybridinstrumentmodus.

Legemet 110 kan også inkludere mottakerdeler 150a, 150b og 150c for å motta den første innmatingsdelen 160 (f.eks. se figur 1A-1C). Den første innmatingsdelen 160 kan festes til legemet 110 (f.eks. dannet integrert med legemet 110 ved hjelp av en festeanordning slik som en skrue osv.) eller kan forbindes avtagbart til legemets 110 mottakerdeler 150a, 150b, 150c (f.eks. fjernbart forbundet med legemet 110). Den andre innmatingsdelen 170 kan også festes til legemet 110 (f.eks. dannet integrert med legemet 110 ved hjelp av en festeanordning slik som en skrue osv.) eller kan forbindes avtagbart til en mottakerdel (ikke vist) på legemet 110 (f.eks. fjernbart forbundet med legemet 110).

Musikksignalet som genereres av musikksignalgeneratoren 130, kan mottas av utmatingsdelen 140 (f.eks. lydgenerator, høyttaler, forsterker, utmatingsinnretning for å mate ut musikksignalet til en ekstern høyttaler) og føre til at utmatingsdelen 140 produserer en lyd (f.eks. en lyd slik som akkorder, toner, tonehøyder) som simulerer lyden til et tradisjonelt musikkinstrument, og kan også produsere ytterligere lyder (f.eks. hybridlyder, slik som lyden til en kombinasjon av en trompet og piano) som et tradisjonelt musikkinstrument ikke er i stand til å produsere. Nærmere bestemt kan musikkinnretningen 100 inkludere et hybrid tradisjonelt og elektronisk, analogt og digitalt musikkinstrument i de tradisjonelle instrumentkategoriene strykere, treblåsere, messinginstrumenter, tangentinstrumenter og gitar, eller et fullstendig digitalt innmatingsmusikkinstrument som kan være radikalt forskjellig fra tradisjonelle musikkinstrumenter. Musikkinnretningen 100 kan tilveiebringe en ny metodologi og system for å skape musikalske, tonale og lydmessige variasjoner.

Som følge av dens utforming, attributter og metodologier kan musikkinnretningen 100 utformes mer ergonomisk, være mindre fysisk krevende og enklere å spille på av individer med en stor variasjon i størrelsen på menneskehender, fingerkraft, armlengde, pustekapasitet og fysiske egenskaper. Musikkinnretningen 100 kan gjøre det enklere å lære, spille, komponere og utøve musikk enn med tradisjonelle musikkinstrumenter, noe som vil åpne for flere fremtidige musikere og komponister i forskjellige aldre, fysiske variasjoner og ferdighetsnivåer.

Musikkinnretningen 100 kan fullstendig eliminere en mulighet til å feilaktig spille en ønsket akkord, tone, tonehøyde eller annen variasjon, og kan gjøre musikere og komponister i stand til å enklere og på kortere tid beherske et musikkinstrument, og på den måten gi brukeren muligheten til å fokusere på å skape, komponere, spille, utøve og/eller dele musikk.

I et eksempel på et aspekt kan musikkinnretningen 100 tilveiebringe et nytt system for å lage musikk, og mer spesifikt, kan det gjøre en bruker i stand til å endre de musikalske parameterne (klanger eller lyder) for tonearter, toner, akkorder, tonehøyde eller tonehøydeklasse, skalaer og oktaver i sanntid (f.eks. i full fart). Musikkinnretningen 100 kan tilveiebringe en serie av elektroniske, mikroprosessor eller "maskinintelligente" hybridanaloge og eller digitale musikkinstrumenter i de tradisjonelle kategoriene av strenge-, (f.eks. gitar, fiolin, cello osv.), treblåser-, messing- og tangentinstrumenter.

Musikkinnretningen 100 kan anvende ulike kombinasjoner eller variasjoner av innmatingskomponenter, taster, brytere, knapper, strenger eller berøringssensitive soner for å endre musikalske parametere (f.eks. musikalske eller tonale) for tangenter, toner, akkorder, tonehøyde eller tonehøydeklasse, skalaer og oktaver (f.eks. på en fast eller fjernbar hals). Musikkinnretningen 100 kan emulere de tradisjonelle musikkinstrumentkategoriene til strenge- (f.eks. gitar, fiolin, cello osv.), treblåser-, messing- og tangentinstrumenter. Som beskrevet nærmere nedenfor, kan musikkinnretningen 100 tillate variasjoner som ikke er mulig med tradisjonelle instrumenter eller konvensjonelle elektroniske instrumenter (f.eks. syntetiske instrumenter, slik som en elektronisk gitar eller elektronisk piano).

I tillegg kan musikkinnretningen 100 inkludere en felles metodologi for å produsere, endre og terminere tonearter, toner, oktaver, tonehøyder eller toneart, toner eller hvilke som helst lydvariasjoner og parametere. Med musikkinnretningen 100 kan dermed en musiker (f.eks. en begynnende musiker) være i stand til å lære disse forskjellige instrumentene enklere og raskere ved hjelp av metodologiene og fellesskapet mellom instrumentene.

Med henvisning igjen til figur IA kan den andre innmatingsdelen 170 inkludere en berøringssensitiv overflate. På den måten kan for eksempel en bruker berøre den berøringssensitive overflaten på den andre innmatingsdelen 170 ved en plassering ved av en første knapp 135 for å generere et andre signal som korresponderer med den første knappen 135 og så videre. Særlig kan den berøringssensitive overflaten inkludere en berøringsskjerm for å vise flerheten første knapper 135, flerheten andre knapper 138 og flerheten tredje knapper 139 og flerheten fjerde knapper P. I dette tilfelle kan for eksempel en bruker berøre den berøringssensitive overflaten til den andre innmatingsdelen 170 ved en plassering der en første knapp 135 vises for å generere et andre signal som korresponderer med den første knappen 135 og så videre.

Den første innmatingsdelen 160 kan inkludere et strukturelt element til et messinginstrument (f.eks. et messinginstrumentmunnstykke), treblåseinstrument (f.eks. et treblåseinstrumentmunnstykke), strengeinstrument (f.eks. strenger til et strengeinstrument) eller tangentinstrument (f.eks. et pianoklaviatur).

Den første innmatingsdelen 160 kan anvendes av brukeren til å angi parametere for lydproduksjon for innmating inkludert, men ikke begrenset til, lydstyrke, varighet, plasseringsvariasjon, hastighet, trykk, rytme, mønstre for klimpring-tangenttrykking-buebruk-blåsing, tonehøydebøying, vibrato, tremolo, demping, plukking, tromming og summing osv.

For eksempel ved å plukke hardere på strengene til innmatingsmodulen til strengeinstrumentet 160c i figur IA, kan en bruker få musikksignalgeneratoren 130 til å generere et musikksignal som korresponderer med en sterkere lyd, og ved å plukke mer forsiktig på strengene til innmatingsmodulen til strengeinstrumentet 160c i figur IA, kan en bruker få musikksignalgeneratoren 130 til å generere et musikksignal som korresponderer med en svakere lyd, ved å blåse hardere (f.eks. økt lufttrykk, hastighet osv.) på innmatingsmodulen for messinginstrumentet 160a i figur IB, kan en bruker få musikksignalgeneratoren 130 til å generere et musikksignal som korresponderer med en sterkere lyd, og ved å blåse mer forsiktig (f.eks. økt lufttrykk, hastighet osv.) på innmatingsmodulen for messinginstrumentet 160a, kan en bruker få musikksignalgeneratoren 130 til å generere et musikksignal som korresponderer med en svakere lyd og så videre.

Den andre innmatingsdelen 170 kan anvendes av brukeren til å tilveiebringe en metodologi for å angi og/eller justere en lydparameter som kan være radikalt forskjellig fra eventuelle akustiske eller elektroniske (f.eks. syntetiske) musikkinnretninger (f.eks. musikkinstrument). Særlig kan parameterne som kan angis av den første flerheten knapper 135 for den andre innmatingsdelen 170, inkludere, men er ikke begrenset til, toneart A til G (inkludert harmonisk senter eller tonisk), akkorder (inkludert dur, moll, kryss, b, forminsket, forstørret, slash, kvint, dominant), tonehøyde (inkludert harmonier, frekvens), og oktav (tolv halvtoner).

Parameterne som kan angis av den andre flerheten knapper 138, inkluderer skalaer (inkludert kromatisk, heltone, pentatonisk, forminsket, diatonisk, fortegn) og toner.

Parameterne som kan angis av den tredje flerheten knapper P, inkluderer effekter (inkludert aksent, sustain, forvrengning, dynamikk, filtre, modulering, tidsbasert, romklang, feedback). Flerheten fjerde knapper P kan for eksempel programmeres for å tilveiebringe en finjustering av tonearten/akkorden angitt av brukeren ved å berøre en knapp av flerheten første knapper 135. Alternativt kan flerheten fjerde knapper P programmeres for å tilveiebringe andre effekter slik som aksent, sustain, forvrengning, dynamikk, filtre, modulering, tidsbasert, romklang og feedback.

Viktig er det at flerheten første, andre, tredje og fjerde knapper, 135,138,139, P kan programmeres av brukeren. Det kan gjøre at musikkinnretningen 100 kan tilpasses til brukerens unike behov. For eksempel, hvis en bruker generelt spiller musikk bare i tonearten "C", kan brukeren programmere musikkinnretningen 100 til å eliminere andre tonearter (f.eks. D, E, F osv.) fra den andre flerheten første knapper 135, der den resterende flerheten første knapper 135 kan programmeres til å dedikeres til en annen anvendelse (f.eks. effekter slik som aksent, sustain, forvrengning, dynamikk, filtre, modulering, tidsbasert, romklang og feedback).

Videre kan innstillingene til musikkinnretningen 100 lagres i en minneinnretning (f.eks. minneinnretning 370 for én eller flere brukere. På den måten kan for eksempel en første spiller programmere musikkinnretningen 100 til å inkludere hans innstillinger (f.eks. innstilling for første innmatingsdel, innstilling for andre innmatingsdel osv.), og en andre spiller kan programmere musikkinnretningen 100 til å inkludere hans innstillinger. Deretter kan den første spilleren velge første spillermodus ved å anvende bryteren for modusinnstilling 119 slik at musikkinnretningen 100 blir satt til innstillingene til en første spiller, og den andre spilleren kan velge andre spillermodus ved å anvende bryteren for modusinnstilling 119 slik at musikkinnretningen 100 blir satt til innstillingene til en andre spiller og så videre.

Videre, som illustrert i figur IA, kan musikkinnretningen 100 programmeres slik at flerheten første knapper 135 kan inkludere de første sju underdivisjonene (f.eks. de sju knappene som er lengst fra legemet 110), og er primære (tonisk, tonearten til instrumentets stemming) eller sekundære innmatinger (toneart eller durakkord til lyden eller musikken som spilles) av toneart A til G. Ytterligere kan flerheten fjerde knapper P være dannet tilgrensende til flerheten første knapper 135 i en langsgående retning, og kan programmeres for variasjoner, inkludert, men ikke begrenset til, akkorder, tonehøyde og oktav. Ytterligere kan flerheten andre knapper 138 være tilgrensende til flerheten fjerde knapper P i en langsgående retning, og kan inkludere tolv underdivisjoner av innmating/utmating som er programmert for enkelttonespill i den valgte tonearten (f.eks. tonearten valgt av brukeren ved å berøre en knapp av flerheten første knapper 135), kromatiske skalaer eller tolv oktavhalvtoner.

I tillegg kan flerheten tredje knapper 139 som kan være dannet på legemet 110 som illustrert i figur IA, eller være dannet på en side av halsen 175 som illustrert i figur 1E. Flerheten tredje knapper 139 kan for eksempel programmeres for å tilveiebringe en finjustering av tonearten/akkord angitt av brukeren ved å berøre en knapp av flerheten første knapper 135. For eksempel kan en bruker berøre en tredje knapp 139 for å få musikkinnretningen 100 til å spille inn en "toneart" som er mellom tonearten "C" og tonearten "D". Alternativt kan flerheten tredje knapper 139 programmeres for å tilveiebringe andre effekter slik som aksent, sustain, forvrengning, dynamikk, filtre, modulering, tidsbasert, romklang og feedback.

Med musikkinnretningen 100, hvis brukeren velger en C-akkord, så kan musikksignalgeneratoren 130 generere et musikksignal for å skape en perfekt C-akkord, uavhengig av brukerens musikalske evner, ferdigheter og talent, uavhengig av plasseringen innenfor C-akkordseksjonen, og uavhengig av kraften som anvendes av brukeren. Hvis brukeren veksler fra en C-akkord til en Am7 og innmatingssekvensen er korrekt, så kan musikksignalgeneratoren 130 generere en perfekt Am7-akkord, igjen uavhengig av brukerens musikalske evner, erfaring og talent, og uavhengig av plasseringen innenfor Am7-akkordseksjonen, kraften som anvendes av brukeren.

Videre kan brukeren anvende flerheten andre knapper 138 for å operere i en enkelttoneseksjon. For eksempel, ved å velge en knapp av flerheten andre knapper, kan en bruker få musikksignalgeneratoren til å generere en tone innenfor de tolv variasjonene av den kromatiske skalaen som skal spilles, og videre kan tonen baseres perfekt på tonearten/akkorden valgt av brukeren ved å berøre én av flerheten første knapper 135. Kort sagt kan hver variasjon som spilles av brukeren, være tonalt og musikalsk perfekt.

Videre kan den første og andre innmatingsdelen 160, 170 av musikkinnretningen 100 være programmert etter brukerens unike ønske. For eksempel kan en bruker programmere at musikkinnretningen 100 skal ha en første innstilling der en knapp av flerheten andre knapper 138 inkluderer C (f.eks. C4 i den kromatiske skalaen), C#, D og D# som trykkes ned av en bruker for å få musikksignalgeneratoren 130 til å generere et musikksignal som korresponderer med henholdsvis en musikalsk tone C, C#, D og D#

(dvs. lyder som har frekvenser på henholdsvis 261,63 Hz, 277,18 Hz, 293,67 Hz og 311,13 Hz).

Alternativt kan en bruker ønske å spille bestemte deler (f.eks. toner) i musikkinnretningen 100 "ustemt" eller "falskt" under noen omstendigheter. I dette tilfellet kan for eksempel brukeren programmere musikkinnretningen 100 til å ha en andre innstilling slik at en knapp av flerheten andre knapper 138 kan trykkes ned av en bruker for å få musikksignalgeneratoren 130 til å generere et musikksignal som korresponderer med en lyd som er forskjellig fra en frekvens til en musikalsk tone i toneskalaen (f.eks. forskjellig fra tonene C, C#, D og D#). Dermed kan for eksempel en andre knapp av flerheten andre knapper 138 trykkes ned for å generere en lyd som har en frekvens mellom 261,63 Hz og 277,18 Hz, en annen andre knapp av flerheten andre knapper 138 kan trykkes ned for å generere en lyd som har en frekvens mellom 277,18 Hz og 293,67 Hz, og så videre.

Videre kan brukeren berøre en tredje knapp av flerheten tredje knapper 139, eller en fjerde knapp av flerheten fjerde knapper P, for å "finjustere" innstillingene til flerheten første og andre knapper 135, 138 i sanntid (f.eks. for å justere innstillingene "i full fart"). Dermed kan for eksempel en bruker spille i den første innstillingen (f.eks. spille tonene C, C#, D og D#), og kan berøre en tredje knapp av flerheten tredje knapper 139, eller en fjerde knapp av flerheten fjerde knapper P for å endre til den andre innstillingen (f.eks. spille andre toner enn C, C#, D og D#).

Med henvisning igjen til tegningene, illustrerer figur IB musikkinnretningen 100 konfigurert til å inkludere en første innmatingsdel 160 i form av en innmatingsmodul for et messinginstrument 160a (f.eks. messinginstrumentmunnstykke) forbundet med mottakerdelen 150a, og figur 1C illustrerer musikkinnretningen 100 konfigurert til å inkludere første innmatingsdel 160 i form av en innmatingsmodul for et treblåseinstrument 160b (f.eks. treblåseinstrumentmunnstykke) forbundet med mottakerdelen 150a.

Innmatingsmodulen 160a kan ha en form og funksjon som ligner munnstykket til et konvensjonelt messinginstrument (f.eks. valthorn, trompet, trombone og tuba), og innmatingsmodulen 160b kan ha en form og funksjon som ligner munnstykket til et konvensjonelt treblåseinstrument (f.eks. fagott, klarinett, fløyte, obo og saksofon, munnspill, sekkepipe osv.).

Den første innmatingsdelen 160 kan inkludere systemer eller intelligens integrert deri som kan operere med musikkinnretningen 100 for å gjenkjenne flere parametere av musikkinnretningen 100, inkludert, men ikke begrenset til, venstre- eller høyrehendt tilordning og type konvensjonell instrumentemulering, elektrifisering eller ikke-elektrifisering, belyst eller ikke-belyst osv.

Figur ID illustrerer et eksempel på en forbindelse mellom en innmatingsmodul for et messinginstrument 160a (f.eks. første innmatingsdel 160) og en mottakerdel 150a på legemet 110. Som illustrert i figur ID, inkluderer innmatingsmodulen 160a (f.eks. første innmatingsdel 160) metallkontakter 161 og en første andel 162 av en festestruktur (f.eks. hekte, klips, klemme, skrue, hull osv.), og mottakerdelen 150a inkluderer metallkontakter 151 som passer med metallkontaktene 161 for å fullføre en elektrisk forbindelse mellom innmatingsmodulen for messinginstrumentet 160a og mottakerdelen 150a.

Metallkontaktene 151 og 161 kan også anvendes til å overføre strøm fra strømkilden 115 i legemet 110 til innmatingsmodulen for messinginstrumentet 160a. I tillegg inkluderer innmatingsmodulen 160a en metallkontakt 169 og mottakerdelen 150a inkluderer en metallkontakt 159 som kan anvendes til å overføre det andre innmatingssignalet som genereres i innmatingsmodulen 160a til legemet 110.

Det skal bemerkes at tegningene bare er eksempler og skal ikke anses som begrensende. Det vil si at den første innmatingsdelen 160 og mottakerdelen 150a kan inkludere et hvilket som helst antall metallkontakter for å overføre strøm fra legemet 110 til den første innmatingsdelen 160, og for å overføre det andre innmatingssignalet fra den første innmatingsdelen 160 til legemet 110.1 tillegg skal det bemerkes at en andel av kretsen 165 (f.eks. filter, forsterker osv.) for å generere det andre innmatingssignalet også kan plasseres i legemet 110 i stedet for i den første innmatingsdelen 160.

I tillegg inkluderer mottakerdelen 150a en andre andel 152 (f.eks. forbindelsesdel 152) av en festestruktur (f.eks. hekte, klips, klemme, skrue, hull osv.) som er konfigurert for å passe med den første andelen 162 for å sikkert og avtagbart forbinde innmatingsmodulen for messinginstrumentet 160a med mottakerdelen 150a til legemet.

Figur ID illustrerer også en krets 165 for å registrere og overføre en innmating i innmatingsmodulen for messinginstrumentet 160a. Kretsen 165 inkluderer en

trykktransduser 164a som er forbundet med metallkontaktene 161 og registrerer et trykk i innmatingsmodulen 160a og genererer en elektrisk strøm representativt for trykket, og en behandlingskrets 164b for å behandle strømmen fra transduseren 164a inn i det andre innmatingssignalet.

Trykktransduseren 164a kan anvendes til å konvertere trykket inne i innmatingsmodulen 160a (f.eks. munnstykke) som for eksempel er forårsaket av en bruker som blåser inn i hullet 165 (f.eks. se figur IB) av innmatingsmodulen 160a. Innmatingsmodulen 160a kan også inkludere et annet hull (ikke vist) som kan tillate at luft forlater innmatingsmodulen 160a og brukeren blåser inn i hullet 165. Trykktransduseren 164a kan produsere et elektrisk signal ved å måle en endring i én av kapasitans, motstand og induktivitet som svar på trykket inne i innmatingsmodulen 160a. For eksempel kan trykktransduseren inkludere en kondensator slik at trykket inne i innmatingsmodulen 160a trykker en plate av kondensatoren nærmere en annen plate som forårsaker en endring en kapasitans av kondensatoren, eller trykktransduseren 164a kan inkludere en belastningsmåler festet til et diafragma, og trykket kan forvrenge diafragmaet og forårsake en endring i motstanden til belastningsmåleren og så videre.

En struktur og operasjon av innmatingsmodulen for treblåseinstrumentet 160b kan være lignende strukturen og operasjonen av innmatingsmodulen for messinginstrumentet 160a beskrevet ovenfor.

Figur 1E illustrerer musikkinnretningen 100 konfigurert for å inkludere en hals 175 (f.eks. lignende en gitarhals, fiolinhals, cellohals osv.) for et strengeinstrument (f.eks. en gitarhals), som er forbundet med mottakerdelen 150c. som illustrert i figur 1E, kan den andre innmatingsdelen 170 være dannet på halsen 175.

I likhet med den første innmatingsdelen 160 inkluderer halsen 175 metallkontakter 161 og en første andel 162 av en festestruktur (f.eks. hekte, klips, klemme, skrue osv.), og mottakerdelen 150c inkluderer metallkontakter 151 som passer med metallkontaktene 161 for å fullføre en elektrisk forbindelse mellom halsen 175 og mottakerdelen 150c. I tillegg inkluderer mottakerdelen 150c en andre andel 152 av festestrukturen (f.eks. hekte, klips, klemme, skrue osv.) som er konfigurert for å passe med den første andelen 162 for å sikkert og avtagbart (f.eks. og roterbart) forbinde halsen 175 med legemets 110 mottakerdel 150c.

I likhet med legemet 110 kan halsen 175 også inkludere kjerneelektronikk, prosesserings- og grensesnittmoduler. For eksempel kan halsen 175 også inkludere en strømkilde slik som en batteripakke eller en forbindelse (f.eks. med en strømledning) til en ekstern strømkilde (f.eks. standard AC- eller DC-elektrisk strømkilde). Halsen 175 kan også inkludere en velger for å velge musikksignalet som korresponderer med én av et strengeinstrument, treblåseinstrument, messinginstrument og tangentinstrument. Halsen 175 kan også inkludere systemer eller intelligens integrert deri som kan operere med musikkinnretningen 100 for å gjenkjenne flere av musikkinnretningens 100 parametere, inkludert, men ikke begrenset til venstre- eller høyrehendt tilordning og type av konvensjonell instrumentemulering, elektrifisering eller ikke-elektrifisering, belyst eller ikke-belyst osv.

Som illustrert i figur 1E, kan underdivisjonene til halsen 175 (f.eks. flerheten første og andre knapper 135,138) for eksempel være atskilt av flerheten båndemulatorer 177 (f.eks. vist i figur 1E som en linje som atskiller flerheten første og andre knapper 135, 138). Båndemulatorene 177 kan for eksempel inkludere en hevet overflate på en overflate av halsen 175, eller en belyst overflate (f.eks. som kan være opplyst av en flerhet lysemitterende dioder dannet i halsen 175).

Halsen 175 kan også inkludere en velger for auditiv innstilling, for å velge en auditiv funksjonsinnstilling for den første innmatingsdelen (f.eks. og andre innmatingsdel beskrevet nedenfor), fra en flerhet auditive funksjonsinnstillinger, der velgeren for auditiv innstilling inkluderer én av en velger for toneartinnstilling, en velger for toneinnstilling, en velger for akkordinnstilling, en velger for tonehøydeinnstilling, en velger for tonehøydeklasseinnstilling, en velger for skalainnstilling og en velger for oktavinnstilling. Halsen 175 kan også inkludere innmatinger slik som brytere, skiver, en universell seriebuss (USB), parallellporter og serieporter, og kan også inkludere utmating slik som lydutganger, trådløse sendere osv.

Videre kan halsen 175 forbindes med mottakerdelen 150a eller mottakerdelen 150c, som kan gjøre brukeren i stand til å konfigurere musikkinnretningen 100 som et primært venstrehendt eller høyrehendt instrument. Dette kan gjøre at musikkinnretningen 100 kan ordnes i en høyrehendt modus eller en venstrehendt modus. Videre kan musikkinnretningen 100 være symmetrisk konfigurert for enten venstre- eller høyrehendt anvendelse.

Som illustrert i figur 1E, kan halsen 175 også inkludere en berøringssensitiv innmatings-/utmatingssone 176 dannet på en hovedoverflate på halsen 175 (f.eks. en overflate som er på samme plan som en hovedoverflate av legemet 110), flerheten båndemulatorer 177 dannet på hovedoverflaten og andre innmatingsstrukturer (f.eks. brytere, taster, knapper osv.) som kan være dannet på en side av halsen 175.

Halsen 175 kan også inkludere en mottakerdel 179, og en logo 190 som er avtagbart forbundet med mottakerdelen 179. Logoen 190 kan forbindes med mottakerdelen 179 på en måte som ligner den som beskrives med hensyn til figur 1F. Logoen 190 kan være fast eller avtagbar, utskiftbar, elektronisk eller ikke-elektronisk, elektrifiserbar (for belysning eller andre elektrifiserte anvendelser), personlig tilpasset identifikator, standard eller tilpasningsbar logo eller form. Logoen 190 kan inkludere systemer eller intelligens integrert deri som kan operere med musikkinnretningen 100 for å gjenkjenne flere parametere i musikkinnretningen 100, inkludert, men ikke begrenset til venstre-eller høyrehendt tilordning og type konvensjonell instrumentemulering, elektrifisering eller ikke-elektirfisering, belyst eller ikke-belyst osv.

Logoen 190 kan også utstyres med elektronikk for å tilveiebringe en "handshake"-protokoll mellom logoen 190 og halsen 175. Med en slik protokoll kan den elektroniske modulen til musikkinnretningen 100 være nødvendig for å detektere en gjenkjent handshake-signatur til logoen 190 for at logoen 190 skal forbindes ordentlig med halsen 175 og operere ordentlig. Andre funksjoner på musikkinnretningen 100 kan også inkludere en slik handshake-signatur (f.eks. halsen 175, innmatingsmodulen for messinginstrumentet 160a osv.).

I tillegg kan den andre innmatingsdelen 170 (eller i stedet for den andre innmatingsdelen 170) kan halsen 175 inkludere en berøringssensitiv overflate. Særlig kan den berøringssensitive overflaten inkludere en berøringsskjerm (f.eks. en displayskjerm med en berøringssensitiv overflate) for å vise funksjoner for å generere et innmatingssignal som kan anvendes av musikksignalgeneratoren 130 for å generere musikksignalet. For eksempel kan en berøringssensitiv overflate på halsen 175 vise en flerhet første knapper 135, en flerhet andre knapper 138, og en flerhet fjerde knapper P (f.eks. lignende den andre innmatingsdelen 170). Det vil for eksempel si at en bruker kan berøre den berøringssensitive overflaten på halsen 175 ved en plassering der den første knappen 135 vises for å generere et andre innmatingssignal som korresponderer med den første knappen 135, og så videre.

Videre, som illustrert i figur 1E, kan den første innmatingsdelen 160 også inkludere en innmatingsmodul for strengeinstrument 160c som et annet strukturelt element på strengeinstrumentet (f.eks. gitar). Innmatingsmodulen for strengeinstrumentet 160c kan forbindes (f.eks. elektrisk forbundet og fysisk forbundet) med mottakerdelen 150b på legemet 110 på en måte som ligner på måten som beskrives ovenfor med hensyn til figur ID (f.eks. se figur 1F).

Videre kan den første innmatingsdelen 160 (f.eks. innmatingsmodulen for messinginstrument 160a, innmatingsmodulen for treblåseinstrument 160b, innmatingsmodul for strengeinstrument 160c og innmatingsmodul for tangentinstrument 160d) inkludere både elektroniske og tradisjonelle akustiske funksjoner.

Således kan for eksempel en bruker velge akustisk modus (f.eks. ved å anvende

modusinnstillingsbryteren 119) som får den første innmatingsdelen 160 til å operere i en akustisk modus som fører til at musikksignalgeneratoren 130 genererer et musikksignal som korresponderer med et akustisk instrument. For eksempel hvis innmatingsmodulen for strengeinstrument 160c er forbundet med legemet 110, og akustisk modus er valgt av brukeren, så kan musikksignalgeneratoren 130 generere et musikksignal som korresponderer med en akustisk gitar, akustisk fiolin osv.

De akustiske funksjonene til innmatingsmodulen for strengeinstrumentet 160c kan for eksempel inkludere en klangbunn (f.eks. trestykke montert på fronten av legemet 110) som forsterker lyden generert av en lydgenerator som er forbundet med strengene på modulen 160c, for å generere en lyd på en akustisk gitar.

Således i musikkinnretningen 100 i figur 1E kan musikksignalgeneratoren 130 til den elektroniske modulen generere musikksignalet basert på én av flere av det første innmatingssignalet generert av den andre innmatingsdelen 170, og det andre innmatingssignalet generert av innmatingsmodulen for strengeinstrument 160c. Alternativt kan halsen 175 også inkludere en tredje innmatingsdel dannet derpå, i hvilket tilfelle musikksignalgeneratoren 130 kan generere musikksignalet basert på ett eller flere av et første innmatingssignal generert av den andre innmatingsdelen 170, et andre innmatingssignal generert av innmatingsmodulen for strengeinstrument 160c, og et tredje innmatingssignal fra den tredje innmatingsdelen dannet på halsen 175.

Legemet 110 kan også inkludere en vibratohendel (f.eks. whammy bar) som er forbundet med innmatingsmodulen 160c, og kan gjøre en bruker i stand til raskt å variere spenningen og noen ganger lengden på strengene på innmatingsmodulen 160c midlertidig, endre tonehøyden for å skape en effekt av vibrato, portamento eller tonehøydebøy.

Figur 1F illustrerer et detaljriss av en bunnflate på innmatingsmodulen for strengeinstrument 160c som skal forbindes med mottakerdelen 150b. Innmatingsmodulen for strengeinstrument 160c kan inkludere en flerhet strenger 166 (f.eks. metallstrenger) (f.eks. se figur 1E) og en elektrisk krets 165 for å generere et andre innmatingssignal. Særlig kan flerheten strenger 166 forbindes elektrisk med en føler 167 i kretsen 165 for å føle en vibrasjon av flerheten strenger 166 elektronisk for å generere det andre innmatingssignalet.

I likhet med innmatingsmodulen for messinginstrument 160a i figur ID kan innmatingsmodulen for strengeinstrument 160c inkludere metallkontakter 161 og en første andel 162 av en festestruktur (f.eks. hekte, klips, klemme, skrue osv.). I tillegg inkluderer innmatingsmodulen 160c en metallkontakt 169 og mottakerdelen 150a inkluderer en metallkontakt 159 som kan anvendes til å sende det andre innmatingssignalet som er generert i den første innmatingsdelen 160 til utmatingsdelen 140 i legemet 110.

Kretsen 165 i innmatingsmodulen for strengeinstrument 160c kan ligne på en krets i en konvensjonell elektrisk gitar. For eksempel kan føleren 167 inkludere en magnetisk pickup montert under strengene på innmatingsmodulen for strengeinstrument. Den magnetiske pickupen kan inkludere en stavmagnet viklet med en spole, der de vibrerende strengene produserer en korresponderende vibrasjon i magnetens magnetfelt og derfor en vibrerende strøm i spolen.

Innmatingsmodulen for strengeinstrument 160c kan også inkludere en signalprosesseringskrets 168 (f.eks. i likhet med en prosesseringskrets for tradisjonell elektrisk gitar) for prosessering av strømmen generert i spolen inn i det andre innmatingssignalet. For eksempel kan prosesseringskretsen 168 inkludere en variabel resistor for å justere en tone av det første innmatingssignalet, og et lavpassfilter for å filtrere ut høyere frekvenser, og en resistor for å kontrollere en amplitude av det andre innmatingssignalet.

Figur 1G illustrerer en musikkinnretning 100 konfigurert for å inkludere den andre innmatingsdelen 170, halsen 175 og en innmatingsmodul for tangentinstrument 160d. Således i musikkinnretningen 100 i figur 1G kan musikksignalgeneratoren 130 (f.eks. den elektroniske modulen) generere musikksignalet basert på én av flere av det første innmatingssignalet generert av den andre innmatingsdelen 170, og det andre innmatingssignalet genert av innmatingsmodulen for tangentinstrument 160d.

Innmatingsmodulen for tangentinstrument 160d kan inkludere en krets som ligner kretsen 165 i figur 1F. Innmatingsmodulen 160d kan generere det andre innmatingssignalet på en måte som ligner på måten for å genere et innmatingssignal på et konvensjonelt digitalt piano, elektrisk piano eller elektronisk piano.

For eksempel konfigurert som et digital piano, kan innmatingsmodulen 160d kopiere lyden og følelsen av å spille på et akustisk piano, ved å produsere et lydsignal samplet digitalt, og ha tangenter med en vektet tangenthandling for å imitere handlingen til et akustisk piano. Konfigurert som et elektrisk piano, kan innmatingsmodulen 160d inkludere en metallstav eller streng som vibrerer, og en pickup (f.eks. som i en elektrisk gitar) for å detektere vibrasjonen i strengen. Konfigurert som et elektronisk piano (f.eks. elektronisk keyboard), kan innmatingsmodulen 160d inkludere et minne for å lagre en database av datamaskingenererte lyder, og kan generere et datamaskingenerert lydsignal basert på en valgt tangent på tangentbordet til innmatingsmodulen 160d.

I likhet med den andre innmatingsdelen 170 og halsen 175 kan mottakerdelen 150a erstattes med en berøringssensitiv overflate (f.eks. en berøringsskjerm) for å vise de strukturelle elementene til et strengeinstrument, treblåseinstrument, messinginstrument eller tangentinstrument. Det vil for eksempel si at en bruker kan berøre den berøringssensitive overflaten på et sted der det strukturelle elementet for å generere et andre innmatingssignal korresponderer med det strukturelle elementet.

Figur 1H illustrerer en underside 11 la av legeme 110 (f.eks. en plan overflate dannet motstående til legemets 110 hovedoverflate hvorpå mottakerdelen 150b er dannet), og en underside 11 lb av halsen 175. Som illustrert i figur 1H, kan en tilgangsåpning 112a

(f.eks. tilgangsdør, panel osv.) være dannet på undersiden 11 la, og en tilgangsåpning 112b kan være dannet på undersiden 11 lb av halsen 175.1 tillegg kan en tilgangsåpning 113a være dannet på en sideoverflate av legemet 110, og en tilgangsåpning 113b kan være dannet på en sideoverflate av halsen 175. For eksempel kan musikkinnretningens 100 interne elektronikk, paneler, systemer og periferiutstyr aksesseres gjennom tilgangsåpningene 112a, 112b, og 113a, 113b.

Figur II illustrerer musikkinnretningen 100 inkludert en tilkobling 191 for å forbinde halsen 175 med legemet 110. Som illustrert i figur II, kan tilkoblingen inkludere en rotasjonsmekanisme slik som en hengslemekanisme eller et ledd slik at halsen 175 kan rotere ut av planet til legemet 110. For eksempel kan tilkoblingen 191 gjøre halsen 175 i stand til å rotere i et område fra 0° til 90°, og kan inkludere en låsemekanisme (f.eks. skrue, bolt, tapp, klips, klemme osv.) for å låse halsen 175 i en fast vinkel i forhold til legemet 110. Det kan tilveiebringe for musikkinnretningen 100 et utseende lignende et treblåseinstrument slik som en klarinett eller saksofon.

Videre kan tilkoblingen 191 inkludere en mekanisme (f.eks. et ledd eller en biaksial hengsle) som gjør at halsen 175 kan rotere nedover og ut av planet til legemet 110, og kan også gjøre at halsen 175 kan rotere fra side til side (f.eks. i planet til legemet).

Tilkoblingen 191 kan også inkludere en rotasjonsmekanisme som gjør at halsen 195 kan roteres rundt sin langsgående akse (f.eks. den stiplede linjen i figur II) med hensyn til legemet 110, som illustrert av pilen i figur II.

Videre, selv om halsen 175 er illustrert i figur II med en firkantet sylinderform, kan halsen 175 ha andre former inkludert, for eksempel, en plateform, en sirkulær sylinderform eller en semisirkulær form.

Figur IK illustrerer en musikkinnretning 100 inkludert en innmatingsmodul for slaginstrument 160e forbundet med mottakerdelen 150b, og en hals 175 forbundet med mottakerdelen 150c og inkludert en berøringssensitiv overflate 285 som viser overflatene til et slaginstrument (f.eks. trommer, xylofon, klokkespill, symbaler osv.). Innmatingsmodulen for slaginstrument 160e kan inkludere et hode og en krets som er forbundet med hodet, og som ligner på en krets i et konvensjonelt elektrisk slaginstrument (f.eks. elektrisk trommesett).

Som illustrert i figur IK, kan innmatingsmodulen 160e inkludere et hode (f.eks. programmerbar berøringssensitivt stav) som kan programmeres av brukeren for ulike innmatingsspillmodi. Som i alle de andre innmatingsdelene 160 (og berøringssensitive overflater 280, 285), kan innmatingsmodulen 160e inkludere systemer eller intelligens integrert deri som kan operere med musikkinnretningen 100 for å gjenkjenne flere parametere for musikkinnretningen 100, inkludert, men ikke begrenset til, venstre- eller høyrehendt tilordning og type av konvensjonell instrumentemulering, elektrifisering eller ikke-elektrifisering, belyst eller ikke-belyst osv.

Således kan musikkinnretningen 100 inkludere mange ulike konfigurasjoner. For eksempel illustrerer figur 2A-2E noen eksempler på hvordan musikkinnretningen 100 kan konfigureres.

Figur 2A illustrerer en musikkinnretning 100 inkludert en berøringssensitiv overflate 280 (f.eks. berøringsskjerm dannet på legemet 110 (f.eks. i stedet for mottakerdelen 150b), og en innmatingsmodul for treblåseinstrument 160b forbundet med mottakerdelen 150a, og en hals 175 forbundet med mottakerdelen 150c. Halsen 175 inkluderer en berøringssensitiv overflate 285 (f.eks. berøringsskjerm). I dette eksempelet på et aspekt viser både den berøringssensitive overflaten 280 og den berøringssensitive overflaten 285 klaffer på et treblåseinstrument slik som en klarinett, saksofon, obo eller fagott.

Videre kan klaffene som vises på berøringssensitiv overflate 280 og/eller berøringssensitiv overflate 285, korrespondere med tangentene på den andre innmatingsdelen 170. Således kan, for eksempel ved å berøre en klaff vist på den berøringssensitive overflate 280, 285, musikksignalet gjøre at en C-tone genereres, ved å berøre en annen klaff, kan musikksignalet gjøre at en G-tone genereres og så videre.

De berøringssensitive overflatene 280,285 kan inkludere et programmerbart berøringssensitivt brukergrensnitt som kan programmeres av brukeren for ulike innmatingsspillmodi. For eksempel kan den berøringssensitive overflaten 280, 285 vise tangentene til et tangentbord (f.eks. en tradisjonell pianotangentutforming), ventilene til et messinginstrument, klaffene til et treblåseinstrument og/eller strengene til et strengeinstrument.

Akkurat som den andre innmatingsdelen 170 og innmatingsmodulene 160a-160d kan de berøringssensitive overflatene 280,285 inkludere integrert prosessering eller intelligent elektronikk som kan samvirke med elektronikken i musikkinnretningen 100 (f.eks. se figur 3B) for å identifisere type innmatingsmodul, type instrumenter som skal emuleres, venstrehendt eller høyrehendt modusvalg osv.

En bruker kan anvende velgeren 116 til å velge et strukturelt instrumentelement som skal vises på den berøringssensitive overflaten 280 og den berøringssensitive overflaten 285 fra en flerhet strukturelle elementer (f.eks. klarinettklaffer, trompetventiler, saksofonklaffer, pianotangenter, gitarstrenger osv.). I tillegg kan halsen 175 inkludere en velger 295 for å justere visningen av et strukturelt instrumentelement som skal vises på den berøringssensitive overflaten 285.

Figur 2B illustrerer en musikkinnretning 100 inkludert en innmatingsmodul for messinginstrument 160a forbundet med mottakerdelen 150a, en berøringssensitiv overflate 280 som viser ventilene på et messinginstrument eller klaffene på et treblåseinstrument, og en hals 175 som inkluderer en berøringssensitiv overflate 285 som viser en trombonesleide 286. Videre, som illustrert i figur 2B, kan halsen 175 være roterbart forbundet med legemet 110. Særlig kan halsen 175 være roterbar rundt sin langsgående akse slik at en plan overflate på den berøringssensitive overflaten 285 i det vesentlige er vinkelrett på en plan overflate av legemet 110.

Som illustrert i figur IA, kan legemet 110 også inkludere en orienteringsdetektering/- innstillingsmodul 114 som detekterer legemets 110 orientering og angir en visning for berøringsskjermen 280 på legemet 110 basert på den detekterte orienteringen. Likeledes kan halsen 175 inkludere en orienteringsdetektering/-innstillingsmodul som detekterer halsens 175 orientering, og angir en visning av den berøringssensitive overflaten 285 på halsen 175. Orienteringsdetekteringen/innstillingsmodulen 114 kan gjøre at musikkinnretningen 100 kan konfigureres forskjellig avhengig av om musikkinnretningen 100 anvendes av en høyrehendt bruker eller en venstrehendt bruker. Særlig kan orienteringsdetekteringen-/innstillingsmodulen 114 gjøre at den berøringssensitive overflaten 280 på legemet 110 og den berøringssensitive overflaten 285 på halsen 175 kan konfigureres forskjellig avhengig av om innretningen 100 anvendes av en venstrehendt bruker eller en høyrehendt bruker. Videre kan endring fra en venstrehendt bruker til en høyrehendt bruker gjøre at innretningen 100 rekonfigurerer (f.eks. automatisk rekonfigurering), uten behov for brukerinnmating.

Figur 2C illustrerer en musikkinnretning 100 som inkluderer en innmatingsmodul for tangentinstrument 160d forbundet med mottakerdelen 150b, og en hals 175 forbundet med mottakerdelen 150c og som inkluderer en berøringssensitiv overflate 285 som viser tangenter på et tangentinstrument. Figur 2D illustrerer en musikkinnretning 100 som inkluderer en innmatingsmodul for strengeinstrument 160c forbundet med mottakerdelen 150b, og en hals 175 forbundet med mottakerdelen 150c og som inkluderer en berøringssensitiv overflate 285 som viser tangenter på et tangentinstrument. Figur 2E illustrerer en musikkinnretning 100 som inkluderer en innmatingsmodul for strengeinstrument 160c forbundet med mottakerdelen 150a, og en hals 175 forbundet med mottakerdelen 150c og som inkluderer en berøringssensitiv overflate 285 som viser en trombonesleide 286.

Alternativt kan innmatingsmodulen for strengeinstrument 160c i figur 2E erstattes med en berøringssensitiv overflate 280.1 dette tilfellet, i likhet med kretsen 165 i innmatingsmodulen for strengeinstrument 160c illustrert i figur 1F, kan den berøringssensitive overflaten 280 også inkludere en minneinnretning som lagrer ulike programmer og data, og en mikrokontroller som aksesserer minneinnretningen for å styre operasjonene av den berøringssensitive overflaten 280. Særlig kan minneinnretningen lagre en flerhet "strengekonfigurasjoner". Variasjoner kan inkludere variasjoner i antall strenger, tykkelse og avstander, analog eller digital aktiveringsidentifikasjon av strenger med eksempler på utførelsesformer med fire (4) eller flere strenger. Variasjoner kan inkludere, men er ikke begrenset til, emulering av tradisjonelle instrumenter, inkludert, men ikke begrenset til, mandoliner, banjoer, gitarer og bassgitarer og emulering basert på fingerinnmating på klassiske strengeinstrumenter slik som kontrabass, cello, harpe eller fiolin.

Figur 3A illustrerer et system 300 for å lage musikk, ifølge et eksempel på et aspekt ved den foreliggende oppfinnelsen.

Som illustrert i figur 3 inkluderer systemet 300 en innretning (f.eks. datamaskin 394) for å generere et programmeirngssignal, og en musikkinnretning 350 som er programmerbar av programmeringssignalet, for å lage musikk. Musikkinnretningen 350 inkluderer en første innmatingsdel for å generere et første signal basert på en brukerinnmating, en musikksignalgenerator for å generere et musikksignal basert på det første signalet, og en andre innmatingsdel for å generere et andre signal basert på en brukerinnmating, der det andre signalet styrer musikksignalgeneratoren, og den andre innmatingsdelen inkluderer en flerhet første knapper som korresponderer med et område som inkluderer minst én av en toneart, tone og en akkord, og en flerhet andre knapper som korresponderer med minst én av en tone og en toneskala innenfor det området.

Systemet 300 kan også inkludere en displayinnretning 360 som kan vise musikalsk notasjon (f.eks. kjennetegn) som korresponderer med flerheten første knapper for den første innmatingsdelen til musikkinnretningen. Displayinnretningen 360 kan inkludere en transceiver for å kommunisere (f.eks. via kablet eller trådløs kommunikasjon) med musikkinnretningen 350. En bruker kan lese og følge et musikkstykke vist på visningsinnretningen 360 for å spille på innretningen 350.

Systemet 300 kan også inkludere en displayinnretning 397 som kan bæres av en bruker, slik som en head-up-displayinnretning displayinnretning. Displayinnretningen 397 kan for eksempel inkludere en trådløs transceiver som er trådløst forbundet med musikkinnretningen 100.

Figur 3B illustrerer en elektrisk krets 365 som kan inkluderes i musikkinnretningen 350 (f.eks. og musikkinnretningen 100), ifølge et eksempel på et aspekt ved den foreliggende oppfinnelsen. Som illustrert i figur 3B kan kretsen 365 inkludere en minneinnretning 370 som kan lagre programmer og data slik som personlig informasjon og musikkomposisjoner, og en mikrokontroller 371 (f.eks. en programmerbar mikrokontroller) som kan aksessere minneinnretningen 370 for å styre en operasjon av musikkinnretningen 350. Kretsen 365 kan forbindes elektrisk med den andre innmatingsdelen 170, musikksignalgeneratoren 130 og utmatingsdelen 140. Mikrokontrolleren 371 kan også være elektrisk forbundet med mottakerdelene 150a, 150b og 150c (og, derfor, til den andre innmatingsdelen), strømkilden 115, velgeren 116, og velgeren for auditiv funksjonsinnstilling 117.

Mikrokontrolleren 371 kan også forbindes med transceiveren 118 slik at mikrokontrolleren 371 kan styre en kommunikasjon mellom musikkinnretningen 350 og eksterne innretninger slik som de andre innretningene i systemet 300.

Med henvisning igjen til figur 3A kan systemet 300 også inkludere en fotpedalmodul 390 som inkluderer en transceiver for å kommunisere (f.eks. via kablet eller trådløs kommunikasjon) med musikkinnretningen 350. Modulen 390 kan inkludere en innmatingsandel 391 (f.eks. fotpedal) som mottar en innmating for trådløs innstilling av musikksignalet generert av musikksignalgeneratoren 130. For eksempel kan innmatingsandelen 391 generere et innmatingssignal som kan forandre musikksignalet til å endre de musikalske parameterne (tonale eller lyder) til tonearter, toner, akkorder, tonehøyde eller tonehøydeklasse, skalaer og oktaver til lyder generert av en utmatingsdel 140 (f.eks. lydgenerator) basert på musikksignalet. I slike tilfeller kan musikksignalgeneratoren 130 generere musikksignalet basert minst delvis på innmatingssignalet fra modulen 390.

Systemet 300 kan inkludere en bue 392 (f.eks. en hybridbue) for å spille på musikkinnretningen 350 når den er konfigurert til å inkludere en innmatingsmodul for strengeinstrument 160c. Buen 392 kan også inkludere en transceiver for å kommunisere (f.eks. via kablet eller trådløs kommunikasjon) med musikkinnretningen 350.

Systemet 300 kan også inkludere en ekstern lydgenerator 393 som for eksempel kan inkludere en forsterker for å forsterke musikksignalet generert av musikksignalgeneratoren 130. Den eksterne lydgeneratoren 393 kan også inkludere en transceiver for å kommunisere (f.eks. kablet eller trådløs kommunikasjon) med musikkinnretningen 350.

Systemet 300 kan også inkludere en datamaskin 394 eller et datasystem (f.eks. server) som er forbundet med et nettverk (f.eks. Internett). Datamaskinen 394 kan for eksempel anvendes til å programmere mikrokontrolleren 371 til musikkinnretningen 350. Videre kan musikkinnretningen 350 aksessere informasjon slik som musikkbiblioteker online gjennom datamaskinen 394 (f.eks. online musikkbiblioteker), og lagre slik informasjon i minneinnretningen 370. Datamaskinen 394 kan også inkludere en transceiver for å kommunisere (f.eks. kablet eller trådløs kommunikasjon) med musikkinnretningen 350.

Elementene i systemet 300 kan representere en innmating, utmating, grensesnitt, kontroll, operativsystem, prosessering, lagring, minne, programvare, fastvare, sammenkobling, standard og proprietære protokoller, strømforsyning og batterikomponenter, kablede og trådløse forbindelser og oppdaterbar programvare og/eller fastvare og oppgraderbart funksjonssystem for ikke bare å emulere tradisjonelle musikkinstrumenter, systemer og lyder, men også for å gjøre det mulig med innmatinger og utmatinger som ikke er mulig på konvensjonelle musikkinstrumenter. Oppnåelse av denne muligheten krever følgende elementer: Komponentene til systemet 300 inkluderer, men er ikke begrenset til, faste eller fjernbare innmatinger, utmatinger, grensesnitt, kontroller, operativsystem, prosessering, lagring, minne, programvare, fastvare, sammenkoblinger, standard og proprietære protokoller, strømforsyning og batterikomponenter, kablede og trådløse forbindelser og oppdaterbar programvare og/eller fastvare og oppgraderingsmulighet. Det skal bemerkes at utførelsesformene illustrert i figur 1A-3B bare er eksempler og skal ikke anses som begrensende for den foreliggende oppfinnelsen.

Særlig kan flerheten første knapper 135 i den andre innmatingsdelen 170 i figur IA for eksempel inkludere tjuefire (21) knapper (f.eks. innmatings-/utmatingsunderdivisjoner). Disse underdivisjonene er fullstendig programmerbare av brukeren. I et annet eksempel på et aspekt er de første sju underdivisjonene av den andre innmatingsdelen 170 (de nærmest logoutmatingsdel 140) primære (tonisk, toneart for musikkinnretningen 100) eller sekundære (toneart eller durakkord til lyden eller musikken som spilles av musikkinnretningens 100) toneart A til G-innmatinger. De neste to knappene (etter de første sju knappene i en retning fra utmatingsdelen 140) kan være programmerbare for variasjoner, inkludert, men ikke begrenset til, akkorder, tonehøyde og oktav. De neste tolv knappene kan programmeres for enkelttonespill i den valgte tonearten, de kromatiske skalaene eller tolv oktavhalvtonene og så videre.

Videre kan halsen 175 i figur 1E inkludere tolv knapper (f.eks. innmatings-/utmatingsunderdivisjoner). Tolv knapper kan tilveiebringe for en bruker all funksjonaliteten til de tjueen knappene i forbindelse med tre innmatinger, selv om færre knapper vil redusere variasjoner og mest sannsynlig øke hastigheten og beherskelse av endringer. Utførelsesformer med mindre enn tolv knapper vurderes, men vil ha begrensninger i forhold til innmatinger og utmatingsvariasjoner og spillbarhet.

Videre inkluderer fotpedalmodulen 390 illustrert i figur 3A tre pedaler 391 (f.eks. innmatings-/utmatingsbrytere), men modulen 390 kan inkludere et hvilket som helst antall pedaler 391. Videre kan modulen 390 styre hvilke som helst av parameterne til den første og andre innmatingsdelen 160, 170, og kan også tilføre annen brukerinnmating (f.eks. via en fot eller føtter) til den potensielle brukerens (f.eks. simultane) innmatingsvariasj oner.

Oppfinnelsen og dens ulike innmatings-/utmatingsdeler (f.eks. første innmatingsdel 160, andre innmatingsdel 170, fotpedalmodul 390) kan gjøre brukeren i stand til aldri å spille en uriktig musikalsk lyd eller variasjon. Brukeren kan oppnå nær sagt perfekt klangfarge. For eksempel hvis brukeren velger en C-akkord, vil det alltid være en perfekt C-akkord uavhengig av tiden brukeren har dedikert til oppfinnelsen, plasseringen innenfor C-akkordseksjonen, kraften anvendt av brukeren, hvor lenge brukeren trykker ned knappen (f.eks. tangent osv.), eller antall ganger brukeren har spilt en C-akkord.

Hvis brukeren veksler fra en C-akkord til en Am7 og innmatingssekvensen er korrekt, vil det også bli en perfekt Am7-akkord. Hvis brukeren flytter til enkelttoneseksjonen, vil de tolv variasjonene i den kromatiske skalaen være perfekt basert på tonearten som brukeren spiller for øyeblikket. Selv om sekvensen eller variasjonen av toner, akkorder osv. ikke hadde til hensikt å bli spilt av brukeren, vil hver variasjon være perfekt i tonal og musikalsk forstand.

Videre kan komponentene i musikkinnretningen 100, 350 og de andre komponentene i systemet 300 være digitale elektronikkomponenter, og kan inkludere et operativsystem og støtteprogramvare for å støtte operativsystemet. Oppfinnelsen overveier både digital og analog innmating/utmating mellom musikkinnretningen 100, 350 og andre funksjoner i systemet 300. Videre, selv om det ikke illustreres i figur 3A, kan systemet 300 inkludere andre innretninger og korresponderende sammenkoblinger inkludert, men ikke begrenset til, forsterkere, lydkort, digitalt og analogt opptaksutstyr, datamaskintastatur, Internett-protokoller, Bluetooth eller andre trådløse protokoller, personlige digitale assistenter (PDA-er), smarttelefoner(f.eks. iphone), andre musikkprotokollinnretninger (f.eks. MIDI-aktiverte innretninger), USB-innretninger, Firewire, hodetelefoner, plug-in-høyttalermoduler, solid state-lagringsinnretninger (SSD) og andre musikkinnretninger 100, 350.

For eksempel kan transceiveren 118 (f.eks. trådløse transceivere) i musikkinnretningen 350 gjøre det mulig med trådløs kommunikasjon mellom en flerhet musikkinnretninger 100, 350. Således kan for eksempel bruker 1 spille på en musikkinnretning 100 og kan koordinere sin fremføring med bruker 2 som spiller en annen musikkinnretning 100. For eksempel kan bruker 1 og bruker 2 koordinere rytmer, harmonier, akkorder, komposisjoner osv. på musikkinnretningene 100 via deres respektive transceivere 118.

Figur 4 illustrerer en fremgangsmåte 400 for å lage musikk, ifølge et annet eksempel på et aspekt ved den foreliggende oppfinnelsen. Som illustrert i figur 4 inkluderer fremgangsmåten 400 å generere (410) et første signal med en første innmatingsdel basert på en brukerinnmating, å generere (420) et musikksignal med en musikksignalgenerator basert på det første signalet, og å generere (430) et andre signal med en andre innmatingsdel basert på en brukerinnmating, der det andre signalet styrer musikksignalgeneratoren, og den andre innmatingsdelen inkluderer en flerhet første knapper som korresponderer med et område som inkluderer minst én av en toneart, en tone og en akkord, og en flerhet andre knapper som korresponderer med minst én av en tone og en toneskala innenfor området.

Et annet eksempel på et aspekt ved den foreliggende oppfinnelsen er rettet mot en brukervalgbar primær venstre- eller høyrehendt opererbar hals (f.eks. hals 175) som inkluderer en forbindelsesdel (f.eks. forbindelsesdel 191 i figur II, eller forbindelsesdel 152 i figur ID) for forbindelse med legemet i musikkinnretningen 100.

Et annet eksempel på et aspekt ved den foreliggende oppfinnelsen er rettet mot en brukervalgbar primær venstre- eller høyrehendt opererbar innmatingsmodul (f.eks. innmatingsmoduler 160a-160e), som inkluderer en forbindelsesdel (f.eks. forbindelsesdel 191 i figur II, forbindelsesdel 152 i figur ID) for forbindelse med legemet i musikkinnretningen 100.

Et annet eksempel på et aspekt ved den foreliggende oppfinnelsen er rettet mot en elektronisk logo, som inkluderer en tilkobling og kompatibilitetsverifiserbar del (f.eks. forbindelsesdel 191 i figur II, eller forbindelsesdel 152 i figur ID), for forbindelse med halsen 175 til musikkinnretningen 100.

Med henvisning nå til figur 5 illustrerer system 500 en typisk maskinvarekonfigurasjon som kan anvendes for å implementere fremgangsmåten til den foreliggende oppfinnelsen (f.eks. musikkinnretning 100, musikkinnretning 350, system 300 og fremgangsmåte 400). Konfigurasjonen har foretrukket minst én prosessor eller sentralprosessorenhet (CPU) 511. CPU-ene 511 er sammenkoblet via en systembuss 512 til et direkteminne (RAM) 514, leselager (ROM) 516, innmatings-/utmatingsadapter (I/O) 518 (for å forbinde perifere innretninger slik som diskenheter 521 og magnetbåndstasjoner 540 med bussen 512), brukergrensesnittadapter 522 (for å forbinde et tastatur 524, mus 528, høyttaler 528, mikrofon 532, styrepinne 527 og/eller andre brukergrensesnittinnretninger med bussen 512), en kommunikasjonsadapter 534 for å forbinde et informasjonshåndteringssystem med et databehandlingsnettverk, Internett, et intranett, et personlig datanettverk (PAN) osv., og en display adapter 536 for å forbinde bussen 512 med en displayinnretning 538 og/eller skriver 539. Videre kan en automatisert leser/skanner 541 inkluderes. Slike lesere/skannere er kommersielt tilgjengelige fra mange kilder.

I tillegg til systemet som beskrives ovenfor, inkluderer et annet aspekt ved oppfinnelsen en datamaskinimplementert fremgangsmåte for utføring av den ovennevnte fremgangsmåten. Som et eksempel kan denne fremgangsmåten implementeres i det bestemte miljøet som beskrives ovenfor.

En slik fremgangsmåte kan for eksempel implementeres ved å operere en datamaskin, som omfattet av en digital databehandlingsanordning, for å kjøre en sekvens av maskinleselige instruksjoner. Disse instruksjonene kan ligge i ulike typer ikke-transitoriske signalbærende medier.

Således er dette aspektet ved den foreliggende oppfinnelsen rettet mot et programmert produkt, inkludert signalbærende medier som håndgripelig omfatter et program for maskinlesbare instruksjoner kjørbare av en digital dataprosessor for å utføre fremgangsmåten ovenfor.

En slik fremgangsmåte kan for eksempel implementeres ved å operere CPU-en 511 for å kjøre en sekvens av maskinlesbare instruksjoner. Disse instruksjonene kan ligge i ulike typer signalbærende medier.

Således er dette aspektet ved den foreliggende oppfinnelsen rettet mot et programmert produkt, inkludert et ikke-transitorisk signalbærende medium som håndgripelig omfatter et program for maskinlesbare instruksjoner kjørbare av en digital dataprosessor som inkorporerer CPU 511 og maskinvaren ovenfor, for å utføre fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen.

Dette signalbærende mediet kan for eksempel inkludere en RAM inneholdt i CPU 511, som representert av lagring med rask tilgang for eksempel. Alternativt kan instruksjonene være inneholdt i et annet signalbærende medium, slik som en magnetisk datalagringsdiskett 600 eller CD 602 (figur 6), direkte eller indirekte tilgjengelig av CPU 511.

Enten inneholdt i dataserveren/CPU-en 511, eller andre steder, kan instruksjonene lagres på en rekke maskinlesbare datalagringsmedier, slik som DASD-lager (f.eks. en konvensjonell "harddisk" eller en RAID-array), magnetbånd, elektronisk leselager (f.eks. ROM, EPROM eller EEPROM), en optisk lager-innretning (f.eks., CD-ROM, WORM, DVD, digital optisk magnetbånd osv.), papirhullkort eller andre egnede ikke-transitoriske signalbærende medier. I en illustrerende utførelsesform av oppfinnelsen kan maskinlesbare instruksjoner inkludere programvareobjektkode, kompilert fra et språk slik som C, C++ osv.

Figur 7A-22F illustrerer en musilddnnretning ifølge et annet eksempel på et aspekt ved den foreliggende oppfinnelsen.

Som følge av utformingen, attributtene og metodologiene, kan hybridinstrumentet ifølge eksempelene på aspekter ved den foreliggende oppfinnelsen være mer ergonomisk utformet, mindre fysisk krevende og enklere å spille på for individer med en større variasjon av menneskelige håndstørrelser, fingerstyrker, armlengder, lungekapasitet og fysiske egenskaper.

Hybridinstrumentet ifølge eksempler på aspekter ved den foreliggende oppfinnelsen kan også legge til rette for enklere opplæring, spilling, komponering og utøving av musikk enn på tradisjonelle musikkinstrumenter, som kan åpne for flere fremtidige musikere og komponister i flere aldre, fysiske variasjoner og erfaringsnivå.

Eksempler på aspekter ved den foreliggende oppfinnelsen kan fullstendig eliminere uriktig spilling av den valgte akkorden, tonen, tonehøyden eller andre variasjoner. Eksemplene på aspekter ved den foreliggende oppfinnelsen kan gjøre at musikere og komponister enkelt og på langt kortere tid kan beherske hybridinstrumentet ifølge eksemplene på den foreliggende oppfinnelsen, noe som således gjør at brukeren av det foreliggende hybridmusikkinstrument kan fokusere på å lage, komponere, spille, utøve og/eller dele musikk.

I et eksempel på et aspekt inkluderer den foreliggende oppfinnelsen et nytt system for å lage musikk, og mer spesifikt, endre de musikalske parameterne (tonale eller lyder)til tonearter, toner, akkorder, tonehøyder eller tonehøydeklasse, skalaer og oktaver.

I et eksempel på en utførelsesform inkluderer den foreliggende oppfinnelsen en rekke elektroniske, mikroprosessor- eller "maskinintelligente" hybridanaloge og/eller digitale musikkinstrumenter i de tradisjonelle kategoriene av strykere, treblåsere, messinginstrumenter, tangentinstrumenter og gitarinstrumenter.

Den foreliggende oppfinnelsen kan anvende ulike kombinasjoner eller variasjoner av innmatingskomponenter, taster, brytere, knapper, strenger eller berøringssensitive soner for å endre musikalske parametere for (musikalske eller tonale) tonearter, toner, akkorder, tonehøyde eller tonehøydeklasse, skalaer og oktaver på en fast eller fjernbar hals. Eksemplene på aspekter ved den foreliggende oppfinnelsen kan emulere de tradisjonelle musikkinstrumentkategoriene av strykere, treblåsere, messing, tangenter og gitar.

Eksemplene på trekk ved den foreliggende oppfinnelsen kan også åpne for variasjoner som ikke er mulig med tradisjonelle instrumenter eller nåværende syntetiske instrumenter.

I ett eksempel på en utførelsesform har hybridmusikkinstrumentene et hovedlegeme som inkluderer ulike innmatings- og utmatingsseksjoner, fast eller valgfri utbyttbar streng, "pianotangent", munnstykkeinnmating eller berøringssensitivt felt eller berøringssensitive stavmoduler med ulike utbyttbare moduler og/eller "halser" for å skape en helt ny klasse av musikkinstrumenter.

Videre kan eksempler på aspekter ved den foreliggende oppfinnelsen fremstilles som en enkelt enhet eller i moduler som skal konfigureres av brukeren av eksemplene på aspekter ved den foreliggende oppfinnelsen som et primært venstrehendt eller høyrehendt instrument.

For eksempel inkluderer legemet til hybridinstrumentet ifølge eksemplene på aspekter ved den foreliggende oppfinnelsen kjerneelektronikk, prosessering og grensesnittmoduler. Eksemplene på aspekter ved den foreliggende oppfinnelsen kan anvende ulike innmatings- og utmatingsgrensesnitt for musikere.

I tillegg kan eksemplene på aspekter ved den foreliggende oppfinnelsen inkludere en felles metodologi for å produsere, endre og terminere tonearter, toner, oktaver, tonehøyder eller tonearter, tone eller hvilke som helst lydvariasjoner og parametere. Således med eksemplene på aspekter ved den foreliggende oppfinnelsen kan en musiker (eller nybegynner) være i stand til å lære disse ulike instrumentene enklere og raskere i kraft av metodologiene og fellestrekkene mellom instrumentene.

I tillegg kan eksemplene på aspekter ved den foreliggende oppfinnelsen være i stand til å mate ut både digitale og/eller analoge signaler, noe som tillater ulike utmatingsgrensesnitt for ulike innretninger inkludert forsterkere, datamaskiner, opptaksutstyr og enhver innretning som kan akseptere de spesifikke analoge eller digitale utmatingene av eksemplene på aspekter ved den foreliggende oppfinnelsen.

Med henvisning til de mer detaljerte eksemplene på aspekter ved den foreliggende oppfinnelsen i fig. 7A vises en "gitar/tangentbord"-type

hybridmusikkinstrumentversjon for fingeren 701, i figur 7B vises en "stryke"-type hybridmusikkinstrumentversjon for buen 702, i figur 7C vises en "blåse"-type hybridmusikkinstrumentversjon for luft 703, i figur 7D vises et fotpedalgrensesnitt 704 for finger 701, bue 702 og luft 703 til eksemplene på aspekter ved den foreliggende oppfinnelsen, i figur 7E vises en hals 705 (f.eks. et alternativt antall konfigurasjoner av "halsen" for innmating) for oppfinnelsens hybridmusikkinstrumentfinger 701, bue 702 og luft 703; og i figur 7F vises en bestemt hybridbue, xbow 706 som kan anvendes med en bue 702

I fig. 7A og fig. 8A til fig. 11 vises hovedelementene til fingerinstrumentet 701. Fingerinstrumentet 701 har innmatings- og utmatingselementer.

I fig. 8A og 8E-8G vises seksjonslegeme 800, første innmatings-/utmatingssone 801 og tilsvarende modulstrenger 810, berøringsflate 811 eller tangenter 812, innmatings-/utmatingssoner og tilsvarende moduler 802, første fjernbare halsforbindelsessoner CZ 803 og tilsvarende innmatings-/utmatingssone to, I/U-to-halser, og hals 8051 (figur 8A) som er en berøringssensitiv hals i høyrehendt modus 8051.

Også tilveiebragt er en hals 8052 (figur 8C) som er en berøringssensitiv hals i venstrehendt modus 8052, hals 8061 (figur 8B) som er en utbyttbar hals i høyrehendt modus 8061 eller hals 8062 som er en utbyttbar hals i venstrehendt modus 8062 (figur 8D), fjerde innmatings-/utmatingssone og tilsvarende moduler 807, første "båndemulatorer" eller berørings- og trykksensitive rialsinnmatings-/utmatingsunderdivisioner NIS 808, brytere, andre taster eller knapper for halsinnmatings-/utmatingsunderdivisjoner NIS 809, andre hendelforbindelsessoner CZ 804 og tilsvarende hendel 8041, tredje logoforbindelsessoner CZ 813 og fast eller avtakbar, utbyttbar, elektronisk eller ikke-elektronisk, elektrifiserbar (for belysning eller andre elektrifiserte anvendelser), personlig tilpasset identifikator, standard eller tilpasningsbare logoer eller former, logo 814 (figur 8H).

I fig. 9 vises baksiden av finger 701, der tilgangspanelet 901 representer fjernbare paneler for tilgang til legemets 800 interne elektronikk, kort, systemer og periferiutstyr, halsforbindelsessone 803 og halstilordninger 8051, 8052, 8061 og 8062 vises for referanse.

I fig. 10 vises et første sideriss av fingerens 701 tredje innmatings-/utmatingssone og tilsvarende moduler 1001, innmatings-/utmatingssone seks og tilsvarende moduler 1002, legeme 800 og halstilordninger 8051, 8052, 8061 og 8062 vises også for referanse.

I fig. 11 vises et annet sideriss av finger 701, legeme 800, I/U fem 1002 og halstilordninger 8051, 8052, 8061 og 8062 vises også for referanse.

Under henvisning til fig. 12A til fig. 16 vises også hovedelementene til strykeinstrument 702 i figur IB.

Instrumentbuen 702 har innmatings- og utmatingselementer. I Fig. 12A vises seksjoner av legeme 1200, inkludert en innmatings-/utmatingssone (I/U) 1201 og tilsvarende modulstrenger 1210 (figur 12C) eller berøringsstaver 1211 (figur 12D), innmatings-/utmatingssoner og tilsvarende moduler (I/U) 1202, fjernbare halsforbindelsessoner CZ 1203 og tilsvarende to innmatings-/utmatingssone I/U-halser, inkludert en hals 1251 som er en berøringssensitiv hals i høyrehendt modus 1251, og en hals 1252 som er en berøringssensitiv hals i venstrehendt modus 1252 (figur 12F).

Også vist er en hals 1261 som er en utbyttbar hals i høyrehendt modus 1261 (figur 12B) eller hals 1262 (figur 12E) som er en utbyttbar hals i venstrehendt modus 1262, mnmatings-/utmatingssone og tilsvarende moduler I/U 1207, "båndemulatorer" eller berørings- og trykksensitive Imlsinnmatingsunderdivisjoner NIS 1208, brytere, taster eller knapper for rialsinnmatingsunderdivisjoner NIS 1209, to hendelforbindelsessoner CZ 1204 og tilsvarende hakestøtte 1241, logoforbindelsessone CZ 1212 og fast eller avtakbar, utskiftbar, elektronisk eller ikke-elektronisk, elektrifiserbar (for belysning eller andre elektrifiserte anvendelser), personlig tilpasset identifisering, standard eller tilpasningsbare logoer eller former 1213 i figur 12G.

I fig. 13 vises baksiden av bue 702, der tilgangspanelet 1301 representerer fjernbare paneler for tilgang til legemets 1200 interne elektronikk, kort, systemer og periferiutstyr, halsforbindelsessone 1203 og halstilordninger 1251,1252,1261 og 1262 vises for referanse.

I fig. 14 vises et sideriss av buens 702 innmatings-/utmatingssone og tilsvarende moduler I/U 1401, innmatings-/utmatingssone og tilsvarende moduler 1402, legeme 1200 og halstilordninger 1251, 1252, 1261, og 1262 vises også for referanse.

I fig. 15 vises et annet sideriss av bue 702, der legemet 1200, I/U 1402 og halstilordninger 1251, 1252, 1261, og 1262 også vises for referanse.

I fig. 16 vises et sideriss av en bestemt bue xbow 706 for buens 702 valgfrie innmatings-og utmatingsmodulfunksjoner er antatt buestrenginnniatings-/utmatingssone I/U 1601 for bue 702.

Med henvisning til luft 703 i fig. 17A til fig. 21 vises hovedelementene til blåseinstrument 703. Blåseinstrumentet 103 har innmatings- og utmatingselementer.

I fig. 17A vises seksjoner av legeme 1700, inkludert innmatings-/utmatingssone I/U 1701 og tilsvarende modulmunnstykke 1709 (figur 17C), innmatings-/utmatingssone og tilsvarende moduler I/U 1702, fjernbare halsforbindelsessoner CZ 1703 og tilsvarende innmatings-/utmatingssone I/U-halser, som inkluderer hals 1704 vist i berøringssensitiv hals i venstrehendt modus 1704, og hals 1705 vist med parvise brytere i høyrehendt modus 1705, innmatings-/utmatingssone og tilsvarende moduler I/U 1706, "båndemulatorer" eller berørings- og trykksensitive halsinnmatings-underdivisjonspar NIS 1707, brytere, taster, knapper eller berøringsflatehals-innmatingsunderdivisjonspar NIS 1708, logoforbindelsessone CZ 1710 og faste eller avtakbare, utbyttbare, elektroniske eller ikke-elektroniske, elektrifiserbare (for belysning eller andre elektrifiserte anvendelser), personlig tilpasset identifikator, standard eller tilpasningsbare logoer eller former, 1711 i figur 17D.

I flg. 18 vises baksiden av blåseinstrument 703, tilgangspanel 1801 representer fjernbare paneler for tilgang til legemets 1700 interne elektronikk, kort, systemer og periferiutstyr, halstilordninger 1704 eller 1705 vises for referanse.

I fig. 19 vises et sideriss av blåseinstrument 703 inkludert irmmatings-/utmatingssone og tilsvarende moduler I/U 1901, innmatings-/utmatingssone og tilsvarende modul(er) I/U 1902, legeme 1700 og halstilordninger 1704 eller 1705 vises for referanse.

I fig. 20 vises et annet sideriss av blåseinstrument 703, legeme 1700 og rialstilordninger 1704 eller 1705 og moduler I/U 1902 vises for referanse.

I fig. 21 som viser et annet sideriss av blåseinstrument 703, kan halsen 1704 eller 1705 artikulere eller rotere opptil nitti grader (90°) ned mot en bruker (dvs. en grad av rotasjon som er vist ved referansenummer 2001), med legeme 1700 vist for referanse.

I fig. 22A vises en perifer irmmatmgs-/utmatmgsinnretning tilordnet sone I/U-pedal 704 for anvendelse med finger 701, bue 702 eller luft 703, der elektronikk og andre funksjoner og systemer er rommet i legemet 2200, én eller flere soner og tilsvarende knapper, brytere, taster, moduler eller andre innmatingsmetoder eller utmatingsinnretninger er tilordnet bryter 2201.

12202 (se figur 22B) vises undersiden av legeme 2200. Et fjernbart panel 2203 for tilgang til innvendige pedal-komponenter er vist i panel 2202.

I figur 22C-22F vises henholdsvis fire sideutsnitt av pedal 704 inkludert et første sideriss av side 2204, et andre sideriss av side 2205, et tredje sideriss av side 2206 og et fjerde sideriss av side 2207. Hver side 2204,2205,2206,2207 kan ha en innmating utmatingsmodul I/U 2208.

Mer detaljert kan oppfinnelsen av finger 701, bue 702 og luft 703, og pedal 704 inkludere et system av innmatinger og utmatinger for å endre musikalske parametere (tonale eller lyder). Fingeren 701, buen 702, luften 703 og pedalen 704 representerer en innmating, utmating, grensesnitt, kontroll, operativsystem, prosessering, lager, minne, programvare, fastvare, sammenkobling, standard og proprietære protokoller, strømforsyning og batterikomponenter, kablet og trådløse forbindelser og oppdaterbar programvare og/eller fastvare og oppgraderbart funksjonssystem ikke for bare å emulere tradisjonelle musikkinstrumenter, systemer og lyder, men også for å tillate innmatinger og utmatinger som ikke er mulig på konvensjonelle musildrinstrumenter. Oppnåelse av denne funksjonen kan kreve følgende elementer: I fig. 7A-7F har fingeren 701, buen 702, luften 703 og pedalen 704 felles elementer som kan innbefatte et system ifølge et eksempel på et aspekt ved den foreliggende oppfinnelsen.

Figur 8A-8H, 12A-12H, 17A-17D og 22A-22F viser henholdsvis legeme 800, 1200, 1700 og 2200, som kan være utformet for å romme hovedsystemkomponenter av oppfinnelsens finger 701, bue 702, luft 703 og pedal 704.

Systemets komponenter kan inkludere, men er ikke begrenset til fast eller fjernbar innmating, utmating, grensesnitt, kontroller, operativsystem, prosessering, lager, minne, programvare, fastvare, sammenkoblinger, standard og proprietære protokoller, strømforsyning og batterikomponenter, kablede og trådløse forbindelser og oppdaterbar programvare og/eller fastvare og oppgraderbar funksjon. Fingeren 701, buen 702, og luften 703 ved fremstilling som et system bestående av komponenter detaljert i figurene og beskrivelsene av fig. 8A til fig. 21 av oppfinnelsen er fremstilt med alle komponenter konfigurert som symmetriske for brukerkonfigurasjon og sammenstilling ved enten venstre- eller høyrehendts anvendelse.

I fig. 7A-7F inkluderer innmatinger og utmatinger for fingeren 701, buen 702, pusten 703 og pedalen 704 henholdsvis innmatings-/utmatingssone I/U 801, 1201, og 1701, og innmatings-/utmatingssone I/U 2201 (figur 22A-22F). Disse seksjonene benytter strenger 810, berøringsflate 811, tangenter 812 tilordnet som primær innmatingsmetodologi som benytter fingre for I/U 801, I/O 1201, strenger 1210, berøringsstaver 1211 tilordnet som primær innmatingsmetodologi som benytter en bestemt bue i fig. 16 for I/U 1201, munnstykke 1709 tilordnet som primær innmatingsmetodologi som benytter munn eller blåsing for I/U 1701, og I/O 2201 tilordnet som primær innmatingsmetodologi som benytter en fot eller føtter.

Når utformet som fjernbare modulstrenger 810, har berøringsflate 811, tangenter 812, strenger 1210, berøringsstaver 1211 og munnstykke 1709 systemer eller intelligens integrert i modulen som tillater systemer i legeme 800,1200 og 1700 å gjenkjenne flere parametere av modulene inkludert, men ikke begrenset til venstre- eller høyrehendt tilordning og type konvensjonell instrumentemulering.

Overflaten eller toppen av legeme 800,1200,1700 og 2200 inkluderer også innmatings-/utmatingssoner 802,1202, henholdsvis 1702 og 2201, som kan ha dedikerte eller programmerbare innmatinger eller utmatinger. Mange utførelsesformer rettet mot funksjonalitet, størrelse, antall innmatinger eller utmatinger osv. er tenkt og I/U-sonene 802,1202,1702 og 2201 er tilordnet som primær innmatingsmetodologi som benytter fingre.

Overflaten av legeme 800 og 1200 inkluderer også en forbindelsessone CZ 804 og 1204, henholdsvis, anvendt for innmatings- og utmatmgsfunksjoner i forbindelse med hendelen 8041 eller hakestøtte 1241.

Baksiden av legeme 800,1200,1700 og 2200, (f.eks. se fig. 9,13,18 og 22) inkluderer muligheten til å aksessere integrerte og fjernbare system- og komponentpaneler 901, 1301, 1801 og 2201, henholdsvis, i legeme 800, 1200,1700 og 2200 vist i figur 8, 12,17, og 22.

I figur 8A-8H, 12A-12H, 17A-17D og 22A-22F vises sider av legeme 800, henholdsvis 1200,1700 og 2200.1 figur 10, 11,14,15,19,22 og 22C-22F vises innmatings-/utmatingssoner 1002,1402,1902 og 2208, henholdsvis, som kan ha dedikerte eller programmerbare innmatinger eller utmatinger. Mange utførelsesformer rettet mot funksjonalitet, størrelse, antall innmatinger eller utmatinger osv. er tiltenkt og innmatings-/utmatingssonene 1402,1902 og 2208 er tilordnet som primær innmatingsmetodologi som benytter fingre.

Det vises forbindelsessoner CZ 804 og 1204 på overflaten av henholdsvis legeme 800 og 1200. Forbindelsessoner kan ha som primæroppgave å tilveiebringe en innmating for tonehøydebøyning når hendel 8041 er tilordnet som primær innmatingsmetodologi som benytter hender og fingre på finger 701 eller hakestøtte 1241 er tilordnet som primær innmatingsmetodologi som benytter hake, kinn eller kjeve, på bue 702. Forbindelsessoner kan tilby tilleggsfunksjonalitet med serie antatte innmatings- og utmatingsmoduler.

I fig. 21 vises for luft 703, legeme 1700, ved CZ 1703, hals 1704 og 1705, muligheten til å artikulere eller utkrange opp til nitti grader (90°) nedover mot brukeren, og/eller rotere 2001 for enkelt tilpasning av en brukers valg av halsstilling 1704 eller 1705.

I fig 8A-8H, 12A-12H og 17A-17D, som I/U-halser, er henholdsvis hals 8051, 8052, 8061 og 8062; 1251,1252,1261 og 1262; 1704 og 1705 tilordnet som korresponderende med forbindelsessoner CZ 803 for finger 701, CZ 1203 for bue 702, CZ 1703 for luft 703. I/U-halser er tilordnet som primær innmatingsmetodologi som benytter fingre.

Når utformet og tilordnet som fjernbare I/U-halser, har hals 8051, 8052, 8061 og 8062; 1251,1252, 1261 og 1262; 1704 og 1705 systemer eller intelligens integrert i halsen som tillater systemer i legeme 800,1200 og 1700 å gjenkjenne flere parametere av modulene inkludert, men ikke begrenset til, venstre- eller høyrehendt tilordning, typer av konvensjonell instrumentemulering, elektrifisering eller iWce-elektrifisering, belyst eller ikke-belyst, typer av konvensjonell instrumentemulering, typer av I/U-halsinnmatingssystem (NIS), første NIS 808,1208 og 1707; andre NIS 809,1209 og 1708, programmeringsgrensesnittsprotokoll for irmmatings-/utmatingssoner 807,1207, 1706.

Når utformet og tilordnet som ikke-fjernbare I/U-halser, kan hals 8051, 8052, 8061 og 8062; 1251,1252,1261 og 1262; 1704 og 1705 ha eller ikke ha de samme funksjonene, systemene og komponentene integrert i hals 8051, 8052, 8061 og 8062; 1251, 1252, 1261 og 1262; 1704 og 1705.

I fig. 10,14 og 19 kanprogrammeringsgrensesnittprotokollen for tredje innmatings-/utmatingssoner 1001,1401 og 1901 ha dedikerte eller programmerbare, faste eller fjernbare innmatinger eller utmatinger. Mange utførelsesformer av funksjonalitet, størrelse, antall innmatinger eller utmatinger osv. er vurdert og den tredje I/U 1001, 1401 og 1901 seksjoner er utformet som primær innmatingsmetodologi som benytter fingre.

I fig. 8A-8H, 12A-12H og 17A-17D vises andre I/U-halser, inkludert hals 8051, 8052, 8061 og 8062; 1251,1252,1261 og 1262; og 1704 og 1705. Halsene som det vises til, kan tilordnes og framstilles som festet til legeme 800,1200 og 1700 eller som en fjernbar modul. Det vises et forbindelsesgrensesnitt for en logo, inkludert logo 813,1213 eller 1710, eller irmmatmg-utrmtmgsfunksjoner inkludert, men ikke begrenset til programmering, venstre- eller høyrehendt tilordning, type konvensjonell instrumentemulering, elektrifisering eller ikke-elektirfisering, type konvensjonell instrumentemulering i enden som vender bort fra legeme 800, eller 1700 og forbindelsessone CZ én 803,1203 eller 1703, i tilfelle en fast hals eller begge ender av fjernbare halser, hals 8051, 8052,8061 og 8062; 1251,1252,1261 og 1262; 1704 og 1705. Enden som tilbyr funksjonaliteten vist i logo 813,1213 eller 1703, er enden som ikke er forbundet med eller skal forbindes med første CZ 803,1203 eller 1703.

Fortsatt med henvisning oppfinnelsen mer detaljert i fig. 7A til 22F, er systemene, metodologien og teknikkene for å skape musikk eller lyder unike for eksemplene på

aspekter ved den foreliggende oppfinnelsen. Fingeren 701, buen 702 og pusten 703 (dvs. se figur 7A-7C) opprettholder forskjeller og unikhet i seksjon én for irmmating/utmating.

I strengene 810 vist i fig. 8A vises en "strengbasert" modul for plassering i første I/U 801 og antar ulike "strengkonfigurasjoner". Variasjoner kan inkludere variasjoner i antall strenger, tykkelse og avstander, analog eller digital aktiveringsidentifikasjon av strenger med foretrukne utførelsesformer fra 4 eller flere strenger. Variasjoner kan inkludere, men er ikke begrenset til, emulering av tradisjonelle instrumenter, inkludert, men ikke begrenset til, mandoliner, banjoer, gitarer og bassgitarer og emulering basert på fmgerinnmating av klassiske strengeinstrumenter slik som kontrabass, cello, harpe eller fiolin.

Berøringsflate 811 er en programmerbar "berøringssensitiv" flate som kan programmeres av brukeren for forskjellige innmatingsspillmodi. Tangenter 812 viser en "pianotype"-tangentkonfigurasjon, og omfatter en tradisjonell "pianotangentlayout" eller som vist i tangenter 812, en finger 701 oppfinnelsesspesifikk "pianotangenttype"-tangentlayout.

Strenger 810, berøringsflate 811, tangenter 812 og andre fremtidige utførelsesformmoduler kan ha integrert prosessering eller intelligent elektronikk som samvirker med første I/U 801 for å identifisere type innmatingsmodul, type instrumenter som skal emuleres, venstrehendt eller høyrehendt modusvalg og andre fremtidige vurderte variasjoner.

I fig. 12A-12F vises streng 1210 inkludert en "strengmodul" for plassering i første I/U 1201 og antatte forskjellige "strengkonfigurasjoner". Variasjoner kan inkludere variasjoner i antall strenger, tykkelse og mellomrom, analog eller digital aktiveringsidentifikasjon av strenger med foretrukne utførelsesformer fra 4 eller flere strenger. Variasjoner inkluderer, men er ikke begrenset til, emulering av tradisjonelle instrumenter, inkludert, men er ikke begrenset til, fiolin, fele, bratsj, cello, kontrabass osv.

Berøringstaver 1211 er programmerbare "berøringssensitive" spalter som kan programmeres av brukeren for ulike innmatingsspillmodi. Strenger 1210, berøringsstaver 1211 og andre fremtidige utførelsesformmoduler kan ha integrert prosesserings- eller intelligent elektronikk som samvirker med første I/U 1201 for å identifisere type innmatingsmodul, type instrumenter som skal emuleres, venstrehendt eller høyrehendt modusvalg og andre fremtidige tiltenkte variasjoner.

I fig. 17A-17D vises et munnstykke 1709 for en blåsemodul for plassering i første I/U 1701 som antar ulike blåsekonfigurasjoner. Variasjoner kan inkludere type blåseinstrumentemulering av tradisjonelle instrumenter, inkludert, men ikke begrenset til, valthorn, trompet, trombone og tuba, fagott, klarinett, fløyte, obo og saksofon, munnspill osv. Munnstykke 1709 og andre fremtidige utførelsesformmoduler kan ha integrert prosesserings- eller intelligent elektronikk som samvirker med første I/U 1201 for å identifisere type innmatingsmodul, type instrumenter som kan emuleres og andre fremtidige tiltenkte variasjoner.

I fig. 8A-8I har strenger 810, berøringsflate 811 og tangenter 812, i fig. 12A-12H strenger 1210 og berøringsstaver 1211 og i fig. 17A-17D, munnstykke 1709, første innmatings-/utmatingsseksjon av oppfinnelsen mest likhet med konvensjonelle instrumenter i sine metodologier og parametere for innmating for å skape lydvariasjoner.

Figur 8A-8I, 12A-12H og 17A-17D fingre 810, berøringsflate 811 og tangenter 812, strenger 1210, berøringsstaver 1211 og munnstykke 1709 vises som første I/U-innmatinger anvendt for å styre lydparametere for innmating inkludert, men ikke begrenset til, lydstyrke, varighet, plasseringsvariasjon, hastighet, trykk, rytme, klimpring-tangenttrykking-buebruk-blåsemønstre, tonehøydebøying, vibrato, tremolo, demping, plukking, tromming og summing osv.

Den andre irmmatmgs-/utmatingsseksjonen av oppfinnelsen innbefatter (se fig. 2A-21,6A-6H og 1 lA-1 ID), halser inkludert hals 2051,2052,2061 og 2062; 6051,6052,6061 og 6062; og 1104 og 1105. Metodologien for endringer av lydparametere i denne seksjonen er radikalt annerledes enn eventuelt konvensjonelt eller syntetisk konvensjonelt instrument.

I motsetning til konvensjonelle instrumenter kan innmatings-/utmatingsmetodologisystemet til andre I/U-seksjon av oppfinnelsen i figur 7A-7Bs finger 701 og bue 702 være virtuelt identiske. Luft 703 i figur 7C, i kraft av den første innrnatingssonen for luft 703 ved å anvende et munnstykke 1709, har det samme metodologisystemet for innmating/utmating som finger 701 og bue 702, men tillater anvendelse av begge hender på fig. 17A-17Ds hals 1704 og 1705, noe som dermed tillater to symmetriske sett av NIS 1707 og 1708 (høyre- og venstrehendt), på hals 1704 og 1705.

Parameterne for metodologisystemet er eksempler på utførelsesformer og dermed er andre utførelsesformer tiltenkt. Parameterne for lyd eller musikk kan endres av andre imimatmgs-/utimtingsseksjons halser på fig. 8A-81,12A-12H og 17A-17D inkludert hals 8051,8052,8061 og 8062; 8051,8052,8061 og 8062; og 1704 og 1705 som også inkluderer første seksjoner NIS 808,1208 og 1707, andre NIS 809,1209 og 1708, fire VU 807,1207 og 1706 og fig. 10,14 og 19 tredje I/U-er 1001,1401 og 1901.

Parameterne kan inkludere, men er ikke begrenset til, toneart A til G (inkludert harmonisk senter eller tonisk), akkord (inkludert dur, moll, kryss, b, forminsket, forstørret, slash, kvint, dominant), tonehøyde (inkludert harmonier, frekvens), oktav (tolv halvtoner), skalaer (inkludert kromatisk, heltane, pentatonisk, forminsket, diatonisk, fortegn), toner, effekter (inkludert aksent, sustain, forvrengning, dynamikk, filtre, modulering, tidsbasert, romklang, feedback). Den delvise listen over parametere kan utføres med variasjoner utover ethvert konvensjonelt instrument basert på brukerens evne til å endre nær sagt alle lydparametere i sanntid så raskt som den riktige innmatingssekvensen kan utføres av brukeren.

I fig. 8A-81,12A-12H og 17A-17D vises et system for å endre parameteren(e) skissert tidligere i den andre irmmatmgsVutmatingsseksjonen, inkludert første NIS 808,1208 og 1707 og andre NIS 809,1209 og 1708. Tegningene viser et eksempel på en utførelsesform på tjueen innmatings-/utmatingsunderdivisjoner. Disse underdivisjonene er fullstendig programmerbare av brukeren.

Et eksempel på et versjonsprogram er imidlertid de første sju underdivisjonene (de nærmest logo 814,1213 og 1711) som er primære (tonisk, tonearten til instrumentets stemming) eller sekundære innmatinger (toneart eller durakkord av lyd eller musikk som spilles) toneart A tilG.

De neste to innmatings-/utmatingsunderdivisjonene i forbindelse med tredje I/U

1001,1401 og 1901, er programmerbar for variasjoner, inkludert, men ikke begrenset til, akkord, tonehøyde og oktav. De neste tolv innmatings-/utmatingsunderdivisjonene er programmert for enkelttonespill i den valgte tonearten, kromatiske skalaer eller tolv oktavhalvtoner.

I fig. 7E vises en hals 705 som er et minimumseksempel på en utførelsesform. I hals 705 vises tolv inmriatings-/utmatingsunderdivisjoner. Tolv innmatings-/utmatingsunderdivisjoner kan tilveiebringe en bruker all den funksjonaliteten til de tjueen innmatings-/utmatingsunderdivisjonene, i forbindelse med tre I/U 1001,1401 og 1901 innmatinger, selv om færre irmmatings-/utmatingsunderdivisjoner vil redusere variasjoner og mest sannsynlig hastigheten og beherskelse av endringer. Utførelsesformer med mindre enn tolv innmatings-/utmatingsunderdivisjoner er tiltenkt, men vil ha begrensninger i forhold til variasjoner og spillbarhet for innmatinger og utmatinger.

I fig. 7D vises en pedal 704, som er den tredje irmrrmtings-/utmatingsseksjonen ifølge oppfinnelsen. Eksempelet på utførelsesformen av pedal 704 viser tre separate programmerbare innmatings-/utmatingsbrytere som vises mer detaljert i fig. 22 A som I/U-brytere 2201. Den tredje irmmatings-/utmatingsseksjonen kan kontrollere hvilke som helst av parameterne til de første og andre innrrmtin<gs>Vutmatingsseksjonene, men tilføyer enda en brukerinnmating (en fot eller føtter) til de potensielle simultane brukerirmmatingsvariasjonene.

Oppfinnelsen og dets tre innmatings-/utmatingssoner gjør brukeren i stand til aldri å spille en uriktig musikalsk lyd eller variasjon. Brukeren oppnår nær sagt perfekt klangfarge eller brukeren kan velge å velge falske klangfarger for musikalske variasjoner.

For eksempel hvis brukeren velger en C-akkord, vil det alltid være en perfekt C-akkord uavhengig av tiden brukeren har dedikert til oppfinnelsen, plasseringen innenfor C-akkordseksjonen, kraften anvendt, varigheten, eller antall ganger brukeren har spilt en C-akkord. Hvis brukeren veksler fra en C-akkord til en Am7 og innmatingssekvensen er korrekt, vil det også bli en perfekt Am7-akkord. Hvis brukeren flytter til enkelttoneseksjonen, vil de tolv variasjonene i den kromatiske skalaen være perfekt basert på tonearten som brukeren spiller for øyeblikket. Brukeren liker kanskje ikke sekvensen eller variasjonene som er valgt, men med eksemplene på aspekter ved den foreliggende oppfinnelsen, vil hver variasjon være perfekt tonalt og musikalsk.

I fig. 7A-7D og 7F vises finger 701, bue 702, luft 703, pedal 704 og xbow-bue 706, som er basert på digital elektronikk, med et operativsystem og støtteprogramvare. Oppfinnelsen er tiltenkt både digital og analog utmating av oppfinnelsen til andre innretninger og tilsvarende sammenkoblinger, inkludert, men ikke begrenset til, forsterkere, lydkort, digitalt og analogt opptaksutstyr, datamaskiner, datamaskintastaturer, Internett-protokoller, Bluetooth eller andre trådløse protokoller, PD A-er, smarttelefoner, andre musikkprotokollinnretninger (slik som MTDI-aktiverte innretninger), USB-innretninger, Firewire, hodetelefoner, oppfinnelsesspesifikk plug-in-høyttaler utmatingsmoduler, SSD-lagringsinnretninger og andre finger 701, bue 702, luft 703 og pedal 704 og xbow 706.

Mer detaljert, fortsatt med henvisning til oppfinnelsen av finger 701, bue 702, luft 703, pedal 704 og xbow 706 vist i fig. 7A-22F er dimensjonene, formene, materialene og variasjonene nær sagt uendelige. Oppfinnelsen og oppfinnerne har tiltenkt det variasjonsnivået.

Selv om den foregående skriftlige beskrivelsen av opprinnelsen gjør fagmannen i stand til å lage og anvende hva som for tiden anses å være den beste modusen derav, vil fagmannen forstå og sette pris på at det finnes variasjoner, kombinasjoner og ekvivalenter av den bestemte utførelsesformen, fremgangsmåten og eksemplene heri. Oppfinnelsen skal derfor ikke være begrenset av ovennevnte eksempel på utførelsesform, fremgangsmåte og eksempler, men av alle utførelsesformer og fremgangsmåter innenfor oppfinnelsens omfang og idé.

I korthet kan eksemplene på aspekter ved den foreliggende oppfinnelsen tilveiebringe en elektronisk hybrid eller fullstendig digitalt musikkinstrument og et system for å produsere, endre og avslutte tonearter, toner, akkorder, skalaer, tonehøyde, oktaver og lydvariasjoner.

Med sine unike og nye trekk tilveiebringer den foreliggende oppfinnelsen en musikkinnretning som kan gjøre musikere og komponister i stand til å beherske spilling av musikk på mye kortere tid enn med konvensjonelle musikkinstrumenter.

Mens oppfinnelsen er beskrevet i form av én eller flere utførelsesformer, vil fagmannen gjenkjenne at oppfinnelsen kan utøves med modifikasjon innenfor de medfølgende kravs omfang og idé. Særlig vil fagmannen forstå at tegningene heri er ment som illustrasjon, og utformingen av oppfinnelsens sammenstilling ikke er begrenset til det som beskrives heri, men kan endres innenfor den foreliggende oppfinnelsens omfang og idé.

Videre er søkerens hensikt å innbefatte ekvivalenter av alle kravelementer, og ingen endring av noe krav som er til stede i søknaden, skal oppfattes som en fraskrivelse av interesser i eller rett til en ekvivalent av ethvert element eller trekk av det endrede kravet.

Claims

1. MusikJdnnretning for å lage musikk, omfattende: en første innmatingsdel for å generere et første signal basert på en brukerinnmating; en musikksignalgenerator for å generere et musikksignal basert på det første signalet; og en andre innmatingsdel for å generere et andre signal basert på en brukerinnmating, der det andre signalet kontrollerer musikksignalgeneratoren, og den andre innmatingsdelen omfatter en flerhet første knapper som korresponderer med et område omfattende minst én av en toneart, en tone og en akkord, og en flerhet andre knapper som korresponderer med minst én av en tone og en toneskala innenfor området.

2. Musikkinnretningen ifølge krav 1, hvori den andre innmatingsdelen ytterligere omfatter: en flerhet tredje knapper for å definere en variasjon for området eller musikalske variabler av flerheten første knapper; og en flerhet fjerde knapper omfattende en programmerbar funksjon for å variere minst én av akkord, tonehøyde og oktav eller andre frekvensmessige, tonale eller musikalske variabler.

3. Musikkinnretningen ifølge krav 1, hvori den andre innmatingsdelen omfatter en velger for auditiv innstilling, for å velge en auditiv funksjonsinnstilling for den andre innmatingsdelen, blant en flerhet auditive funksjonsinnstillinger, der velgeren for auditive funksjonsinnstillinger omfatter en velger for å velge minst én av en array av musikalske parametere eller variabler.

4. Musikkinnretningen ifølge krav 1, ytterligere omfattende: en velger for å velge musikksignalet som skal korrespondere med ett av et strengeinstrument, treblåseinstrument, messinginstrument og tangentinstrument.

5. Musikkinnretningen ifølge krav 1, ytterligere omfattende: et legeme, der musikksignalgeneratoren er dannet i legemet.

6. Musikkinnretningen ifølge krav 5, ytterligere omfattende: en utmatingsdel for utmating av musikksignalet, hvori utmatingsdelen omfatter en lydgenerator for å generere en lyd tilsvarende ett av et strengeinstrument, treblåseinstrument, messinginstrument og tangentinstrument, basert på musikksignalet.

7. Musikkinnretningen ifølge krav 5, ytterligere omfattende: en programmerbar, elektrifiserbar hals forbundet med legemet, hvori legemet ytterligere omfatter en symmetrisk mottakerdel for å motta halsen, og halsen omfatter en tilkobling for avtagbart å forbinde halsen med mottakerdelen og basert på hvilken mottakerdel av legemet halsen er festet til, kan brukeren velge primær venstre- eller høyrehendt operasjon.

8. Musikkinnretningen ifølge krav 7, hvori halsen er roterbart forbundet med legemet.

9. Musikkinnretningen ifølge krav 7, hvori den andre innmatingsdelen er dannet på minst ett av legemet og halsen.

10. Musikkinnretningen ifølge krav 7, hvori den første innmatingsdelen er dannet på legemet og den andre innmatingsdelen er dannet på halsen.

11. Musikkinnretningen ifølge krav 10, hvori legemet ytterligere omfatter en symmetrisk mottakerdel for å motta den første innmatingsdelen, og den første innmatingsdelen omfatter en tilkobling for avtagbart å forbinde den første innmatingsdelen med mottakerdelen, og basert på hvilken mottakerdel av legeme den første innmatingsdelen er festet til, kan brukeren velge primær venstre- eller høyrehendt operasjon, og hvori den første innmatingsdelen omfatter minst én av: en første innmatingsmodul omfattende et strukturelt element tilsvarende ett av et strengeinstrument, treblåseinstrument, messinginstrument og tangentinstrument; og en første berøringssensitiv overflate, som viser et strukturelt element tilsvarende ett av et strengeinstrument, treblåseinstrument, messinginstrument og tangentinstrument.

12. Musikkinnretningen ifølge krav 11, hvori den første innmatingsmodulen omfatter en innmatingsmodul for et strengeinstrument omfattende: en flerhet strenger; en føler for å føle en vibrasjon eller en analog eller digital pickup for å føle en vibrasjon i flerheten strenger og generere en elektrisk strøm representativ for vibrasjonen; og en prosesseringskrets for å prosessere den gjeldende strømmen til det første innmatingssignalet.

13. Musikkinnretningen ifølge krav 11, hvori den første innmatingsmodulen omfatter en innmatingsmodul for et messinginstrument omfattende: en type munnstykke for et messinginstrument; en transducer, strekklapp eller annen følerkomponent for å føle et trykk i munnstykket og generere en elektrisk strøm representativ for trykket; og en prosesseirngskrets for å prosessere den gjeldende strømmen til det første innmatingssignalet.

14. Musikkinnretningen ifølge krav 11, hvori den første innmatingsmodulen omfatter en innmatingsmodul for treblåseinstrument omfattende: et treblåseinstrumentmunnstykke; en transducer, strekklapp eller annen følerkomponent for å føle et trykk i munnstykket og generere en elektrisk strøm representativ for trykket; og en prosesseirngskrets for å prosessere den gjeldende strømmen til det første innmatingssignalet.

15. Musikkinnretningen ifølge krav 11, hvori den første innmatingsmodulen omfatter en innmatingsmodul for tangentinstrument omfattende: et tangentbord omfattende en flerhet tangenter; en føler for å føle et trykk som påføres på en tangent av flerheten tangenter, og generere en elektrisk strøm representativ for trykket; og en prosesseringskrets for å prosessere den gjeldende strømmen til det første innmatingssignalet.

16. Musikkinnretningen ifølge krav 11, hvori den første berøringssensitive overflaten tilsvarer én flerhet strenger på et strengeinstrument, en flerhet klaffer på et treblåseinstrument, en flerhet ventiler på messinginstrument og en flerhet tangenter på et tangentinstrument eller er fullstendig programmerbar for å skape et helt nytt musikalsk eller tonalt parameterkontrollinstrument eller musikalsk eller tonalt innmatings/utmatingssystem.

17. Musikkinnretningen ifølge krav 7, ytterligere omfattende: en mottakerdel dannet i ett av legemet og halsen; og en elektronisk eller ikke-elektronisk logo forbundet med mottakerdelen, og omfattende en tilkobling for avtagbart å forbinde den elektroniske logoen med mottakerdelen.

18. Musikkinnretning for å lage musikk, omfattende: et legeme; en første innmatingsdel dannet på legemet, for å generere et første signal basert på en brukerinnmating; en musikksignalgenerator dannet i legemet, for å generere et musikksignal basert på det første signalet; en hals forbundet med legemet; en andre innmatingsdel for å generere et andre signal basert på en brukerinnmating, der det andre signalet kontrollerer musikksignalgeneratoren, og den andre innmatingsdelen omfatter en flerhet første knapper som korresponderer med et område omfattende minst én av en toneart, en tone og en akkord, og en flerhet andre knapper som korresponderer med minst én av en tone og en toneskala innenfor området; og en utmatingsdel for utmating av musikksignalet.

19. System for å lage musikk, omfattende: en innretning for å generere et programmeringssignal; og en musikkinnretning som er programmerbar av programmeringssignalet, for å lage musikk, omfattende: en første innmatingsdel for å generere et første signal basert på en brukerinnmating; en musikksignalgenerator for å generere et musikksignal basert på det første signalet; og en andre innmatingsdel for å generere et andre signal basert på en brukerinnmating, der det andre signalet kontrollerer musikksignalgeneratoren, og den andre innmatingsdelen omfatter en flerhet første knapper som korresponderer med et område omfattende minst én av en toneart, en tone og en akkord, og en flerhet andre knapper som korresponderer med minst én av en tone og en toneskala innenfor området.

20. Systemet ifølge krav 19, ytterligere omfattende: en displayinnretning som viser en musikknotasjon tilsvarende minst én av flerheten første knapper og flerheten andre knapper eller andre parametere, hvori displayinnretningen omfatter en head-up displayinnretning omfattende en kablet eller trådløs transceiver som er forbundet med musikkinnretningen.

21. Systemet ifølge krav 19, ytterligere omfattende: en fotpedalmodul, som er i kommunikasjon med musikkinnretningens musikksignalgenerator og omfatter en innmatingsdel som mottar en brukerinnmating og kontrollerer musikksignalgeneratoren med det andre signalet basert på brukerinnmatingen.

22. Fremgangsmåte for å lage musikk, omfattende: å generere et første signal med en første innmatingsdel basert på en brukerinnmating; å generere et musikksignal med en musikksignalgenerator basert på det første signalet; og å generere et andre signal med en andre innmatingsdel basert på en brukerinnmating, der det andre signalet kontrollerer musikksignalgeneratoren, og den andre innmatingsdelen omfatter en flerhet første knapper som korresponderer med et område omfattende minst én av en toneart, en tone og en akkord, og en flerhet andre knapper som korresponderer med minst én av en tone og en toneskala innenfor området.

23. Brukervalgbar primært venstre- eller høyrehendt opererbar hals, omfattende en forbindelsesdel for å forbinde med musikkinnretningens legeme ifølge krav 5.

24. Brukervalgbar primært venstre- eller høyrehendt opererbar innmatingsmodul, omfattende: en forbindelsesdel for å forbinde med musikkinnretningens legeme ifølge krav 5.

25. Elektronisk logo, omfattende: en tilkobling og en kompatibilitetsverifiserbar del, for å forbinde med musikkinnretningens hals ifølge krav 6.