NO302096B1 - Kombinert fluidabsorberende komposittstruktur og anvendelse derav - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører en kombinert fluidabsorberende komposittstruktur inneholdene torvmosemateriale og anvendelse derav som et fluidabsorberende engangsprodukt, spesielt i sanitetsbind, bleier, inkontinensputer, truser for voksne, sårbandasjer og lignende. Den kombinerte fluidabsorberende komposittstrukturen er uvanlig absorberende og retentiv, har en relativt kort fluidinntregningstid og har en relativt lang holdbarhet.

Tradisjonelt har sanitetsbind for middels til sterk menstruell utflod vært relativt tykke og voluminøse inneholdene en absorberende kjerne bestående av tørrfibrerte hydrofile materialer slik som tremasse, rayon eller bomull. Disse absorberende materialene er attraktive fordi de er temmelig lett å fremstille til lav pris mens de, i det minste teoretisk, har en høy absorbsjonsevne. Denne kategorien av absorberende engangsprodukter er kjent for å være i besittelse av alvorlige mangler, idet de i praksis ikke gir den nødvendige beskyttelse mot lekkasje og flekkdannelse. Mer spesielt lider slike fibrøse materialer som i dag benyttes av dårlige fluidfordelingsegenskaper og har ikke evne til å dispergere fluid i hele det tilgjengelige absorberende volum. Som et resultat av dette vil absorbert fluid ha tilbøyelighet til å forbli lokalisert til et bestemt område i den absorberende kjernen og forårsake mettning og kollaps. Dette fenomenet resulterer ofte i fluidoverflyt og lekkasje.

En annen viktig ulempe med sanitetsbind med tykke absorberende kjerner ligger i deres manglende evne til å slutte seg tett til og følge det menneskelige legemets kontur, og oppnår i beste fall en intermiterende kontaktoverflate mellom sanitetsbindets fluidpermeable side og bærerens hud, hvilket resulterer i dårlig tettning, økende sannsynlighet for fluidlekkasje forbi sanitetsbindets kanter og flekking av bærerens klær.

For å bekjempe de ovenfor omtalte problemer har det blitt utviklet et stadig voksende antall tynnere og mer fleksible sanitetsbind som gir bedre tilpasning, komfort og diskresjon, mens de er tilstrekkelig absorberende for oppnåelse av effektiv menstruell beskyttelse.

De absorberende kjernene som benyttes i tynne santitetsbind innbefatter sammenpresset mosetorvmateriale som har en stor andel av meget små porer og kapillærer hvilket gir evne til å absorbere en betydelig mengde fluidum. Torvmosematerialet sveller etter hvert som det absorberer fluid, men svellingen forårsaker ikke en kapasitetsreduksjon med henblikk på ytterligere absorbsjon av fluid. I steden for bidrar svellingen til den absorberende kjernes evne til generelt å opprettholde den strukturelle integriteten til den absorberende strukturen ved bruk. Torvmosematerialet har også den enestående evne til "tørking" av tilstøtende materialer ved å fortsette å trekke eller lede fluid bort fra disse over et lengre tidsrom slik at praktisk talt alt fluidet oppsamles i og ledes gjennom hele torvmosekjernen.

Selv om torvmosematerialet har visse sterkt ønskede fluid-absorbsjonsegenskaper så er det kjennetegnet ved en relativt langsom fluidinntregningstid. Denne ulempen er spesielt betydelig for anvendelser der fluidfrigjøringsgraden er høy. Urininkontinens er et eksempel der sterk pågang av kroppsvæske kan opptas bare av en absorberende struktur som utviser en ultrakort fluidinntregningstid.

For å tilpasse et absorberende torvmoselag til slike anvendelser er det vanlig praksis å tilveiebringe et sterkt permeabelt, fibrøst fluidoverføringslag på torvmoselaget, hvis funksjon er hurtig oppsamling og deretter utlevering av fluidet til torvmoselaget. Fluid som føres på en slik absorberende komposittstruktur vil umiddelbart trenge inn i overføringslaget på grunn av dets sterkt porøse nettverk. Fra overføringslaget migrerer fluid mot det sterkt oppsugende torvmoselaget ved kaplllærvlrkning som et resultat av den vesentlige forskjell i oppsugingsevne derimellom. Fluid-migreringen blir godt regulert og foregår ved torvmoselagets akseptanshastighet. Det er imidleritid grenser for hva overføringslaget kan gi når det gjelder å hjelpe torvmoselagets opptak av fluid ("fluid" er i det følgnede betegnet "væske"). I visse situasjoner, for eksempel ved urininkontinens, når pågangen av væske er intens så vil den regulerte migreringsprosess mellom nevnte overførings- og torvmoselag forstyrres fordi væskemassen som frigjøres på den absorberende strukturen slår igjennom overføringslaget og begynner å akkumuleres som et koherent legeme på torvmoselaget, og forårsaker potensielt en overflømmingslekkasje.

Torvmosemateriale lider også under et tap av hydrofilisitet på grunn av elding. Når et arkelement av torvmosemateriale er nylig produsert så er det meget hydrof ilt. Over tid vil imidlertid torvmosematerialet miste sin affinitet med henblikk på absorbsjon av vann, og vil utvikle en hydrofob barriere på sin overflate. Som et resultat av dette har de i øyeblikket tilgjengelige absorberende produkter som benytter torvmose en kortere enn optimal holdbarhet. Dersom disse produktene ikke benyttes innenfor deres beregnede holdbarhet så kan de bli delvis eller fullstendig inneffektive som absorbsjonsmidler for deres tilsiktede funksjon.

Et formål ved foreliggende oppfinnelse er å tilveiebringe en væskeabsorberende struktur inneholdene torvmosemateriale, for bruk i absorberende engangsprodukter slik som sanitetsbind, bleier, truser for voksne, inkontinensputer, sårforbindinger og lignende, som har en fordelaktig kort væskeinntregningstid og evne til å bibeholde overlegne væskeabsorbsjonsegenskaper over lengre tidsperioder.

Ifølge foreliggende oppfinnelse er det således tilveiebragt en kombinert fluidabsorberende komposittstruktur omfattende et overføringslag som innbefatter hydrofile fibre, og et reservoarlag av torvmosemateriale, hvor reservoarlaget har en høyere densitet enn overføringslaget,

(a) overføringslaget:

(i) omfatter fibre behandlet med et overflateaktivt materiale, (ii) inkluderer en blanding av cellulosemasse og termoplastiske fibre, (iii) har en tykkelse i området 0,76-19,1 mm målt ved 0,35

KPa trykk,

(iv) har en basisvekt i området 15-500 g/m<2>, og

(v) har en densitet i området 0,05-0,45 g/cm<3>målt ved

0,35 KPa trykk; og

(b) reservoarlaget (14):

(i) har en tykkelse i området 1,27-19,1 mm målt ved 0,35

KPa trykk,

(ii) har en densitet i området 0,05-0,5 g/cm<3>målt ved 0,35 KPa trykk, og

(iii) har en basisvekt i området 25-700 g/m<2>,

kjennetegnet ved at nevnte lag er sammenføyet gjennom en diffus grenseflate (16) som definerer en felles tredimensjonal grensesone inneholdene torvmosemateriale med spredtliggende hydrofile fibre deri, hvor det er en positiv densitetsgradient av torvmosemateriale i den tredimensjonale grensesonen fra overføringslaget til reservoarlaget.

Oppfinnelsen tilveiebringer også anvendelse av en kombinert fluidabsorberende komposittstruktur omfattende et overføringslag innbefattende hydrofile fibre, og et reservoarlag av torvmosemateriale, hvorved det foreligger en tilstand av intimt fluidkommuniserende forhold mellom lagene, idet reservoarlaget har en høyere densitet enn overføringslaget, og hvor overføringslaget (a) og reservoarlaget (b) har de ovenfor angitte egenskaper, og hvor lagene er sammenføyet gjennom en diffus grenseflate som definerer en felles tredimensjonal grensesone inneholdende torvmosemateriale med spredtliggende hydrofile fibre deri, og hvor det er en positiv densitetsgradient av torvmosemateriale i den tredimensjonale grensesonen fra overføringslaget til reservoarlaget; sammen med et fluidpermeabelt dekkark og et underlagsark av fluidugjennomtrengelig materiale, som et fluidabsorberende engangsprodukt.

I EP 0 359 501 beskrives en absorberende struktur som har et dekklag, et overføringslag og reservoarlag, og som er kjennetegnet ved at lagene har en positiv densitetsgradient. Overføringslaget er bundet til reservoarlaget. Det er ingen angivelse av eller forslag om en diffus grenseflate inneholdende torvmosemateriale med spredtliggende hydrofile fibre. At situasjonen er slik, fremgår tydelig i EP-referan-sens beskrivelse hvor figur 3 klart defineres ved å ha et overføringslag 350 bundet på adhesiv måte til reservoarlaget 360 med adhesiv binding 340. Som det fremgår fra det ovenstående, vil angivelsen av adhesiv binding mellom overføringslaget og reservoarlaget ikke på inherent måte resultere i en diffus grenseflate slik som i foreliggende struktur.

I EP A 0 108 637 beskrives et absorberende, sammenpresset kompositt som har et første, fibrøst absorberende lag inneholdende superabsorberende materiale, et annet vekelag i intim kontakt med det første laget, hvor det andre laget ikke inneholder noe superabsorberende materiale. Som angitt i denne EP-referansen blir fluider som er avsatt på det sammenpressede komposittproduktet transportert av vekelaget til områder i strukturens X, Y plan, hvorved de kommer i kontakt med det superabsorberende materiale i absorbsjonslaget. Vekelaget i denne referansen tilsvarer således generelt overføringslaget i foreliggende oppfinnelse, og absorbsjonslaget i denne referansen tilsvarer reservoarlaget i foreliggende oppfinnelse. Det skal imidlertid påpekes at overføringslaget i foreliggende struktur adskiller seg fra vekelaget i denne EP-referansen. Mer spesielt er funksjonen til overføringslaget i foreliggende struktur å motta kroppsvæske og holde denne inntil det tettere, mer langsomt-ahsorberende reservoarlaget er i stand til å absorbere og bibeholde væsken. En fagmann på området ville følgelig ikke innbefatte en fluidtilbakeholdende komponent i overførings-laget fordi disse materialene er langsomme når det gjelder å absorbere kroppsvæsker, og ville selektivt holde på væsken i det øvre laget av den absorberende strukturen i stedenfor å la væskene få bli absorbert av reservoarlaget. Dette ville resultere i en forøket sannsynlighet for uønsket tilbake-fukting av den overflaten til strukturen som vender mot kroppen. Sistnevnte EP-referanse som beskriver bruk av torvmose i vekelaget lærer således bort fra overføringslaget i foreliggende oppfinnelse fordi vekelaget ikke ville gi de forbedrede oppsamlingsmengdene og fordeling av kroppsvæske til reservoarlaget slik som overføringslaget i foreliggende oppfinnelse. Det skal også nevnes at reservoarlaget i foreliggende oppfinnelse er forskjellig fra absorbsjonslaget i sistnevnte EP-referanse. Spesielt krever reservoarlaget i foreliggende struktur tilstedeværelse av torvmosemateriale. EP-referansen hverken beskriver eller foreslår bruk av torvmose i absorbsjonslaget.

I EP-A 151018 beskrives et absorberende laminat omfattende et hydrofobt fibrøst materiallag, et absorberende hydrofilt lag, og et stort antall hydrofobe fibre rager fra det første laget inn i det andre laget. I foreliggende struktur kreves det tilstedeværelse av hydrofile fibre i overføringslaget som naturligvis er kjemisk og fysikalsk forskjellig fra de hydrofobe fibrene i denne EP-referansen.

I DE-A 3128391 beskrives et kroppsfluidabsorberende platemateriale dannet ved separering av torvmose i en fraksjon av en størrelse som er tilstrekkelig til å holdes tilbake av en 100 mesh sikt, dannelse av en oppslemming av torvmosefrak-sjonen i kombinasjon med tremassefinstoffer, og deretter dannelse av et platemateriale som har en tørrdensitet fra 0,03 til 0,09 g/cm<3>. Denne DE-referansen hverken beskriver eller foreslår en absorberende struktur som har et overføringslag av hydrofile fibre og heller ikke foreslår referansen anordningen med den tredimensjonale grensesonen som har en positiv densitetsgrad av torvmosemateriale mellom et overføringslag og et reservoarlag.

Et meget ønsket trekk ved foreliggende absorberende struktur er altså den diffuse grenseflaten mellom nevnte overførings-og reservoarlag, som tilveiebringer en tredimensjonal sone hvor hydrofile fibre trenger seg gjennom overflaten til torvmosematerialet hvorved det oppnås en sterk binding mellom lagene slik at de hindres i å skille seg ved bruk. I tillegg danner den diffuse grenseflaten et gradvis overgangsområde mellom de forskjellige væskeabsorberende media hvilket bidrar til å redusere væskeinntregningstiden for reservoarlaget ved å tilveiebringe en væskebane av mindre motstand sammenlignet med en laminert absorberende struktur med en skarp og plutselig overgang mellom lagene.

I en foretrukket utførelse er de hydrofile fibrene og torvmosematerialet forenet i den tredimensjonale grensesonen ved hydrogenbinding. Det sammenflettede beskaffenheten av den tredimensjonale grensesonen tilveiebringer en mekanisk sammenknyttet virkning som fremmer styrken på bindingen mellom lagene.

Foreliggende absorberende struktur er fordelaktig istand å opprettholde sine utmerkede væskeabsorbsjonsegenskaper over lengre tidsperioder. Ved å anvende et fibrøst materiale for overføringslaget som er istand til å bibeholde en sterk affinitet for vann over lengre tidsperioder, slik som for eksempel cellulosemasse, hindres dannelsen eller utviklingen av en uønsket, vannavstøtende barriere på overflaten av reservoarlaget som et resultat av elding fordi overflaten til reservoarlaget gjennomtrenges av hydrofile fibre hvilket forårsaker at dens struktur åpner seg og at væske foran-lediges til å komme inn i torvmosemateriale som omfatter reservoarlaget. Absorberende engangsprodukter som innbefatter prinsippene ifølge foreliggende oppfinnelse er således uvanlig absorberende og har en relativt kort væskeinntreg-ningstld for oppfanging av vaeskeutflod ved kontakt og har en forbedret og relativt lang holdbarhet.

Foreliggende kombinerte væskeabsorberende komposittstruktur kan fremstilles ved påføring av et lag av hydrofile fibre som har et vanninnhold på ikke mindre enn 7 %, basert på vekten av laget av hydrofile fibre frie for fuktighet, på et lag av torvmosemateriale som har et vanninnhold på ikke mindre enn 11 %, basert på vekten av laget av torvmosemateriale fritt for fuktighet; og fjerning av vann fra en grenseflate mellom lagene for opprettelse av hydrogen-bindinger mellom de hydrofile fibrene og torvmosemateriale, hvorved lagene sammenføyes i et intimt væskekommuniserende forhold.

Det er foretrukket å danne det hydrofile fibrøse laget og torvmoselaget uavhengig ved våtlegging. Lagene avvannes for oppnåelse av de ønskede nivåer for vanninnhold, anbringes over hverandre og ko-kalandreres for dannelse av en varig binding derimellom. Mekanisk sammenpressing av lagene ved en kalandreringsoperasjon har et dobbelt formål. For det første så utdriver det vann ved grenseflaten mellom lagene slik at det skapes hydrogenbinding-sammenknytninger. For det annet forårsaker det at lagene trenger inn i hverandre hvilket skaper en tredimensjonal addisjonssone.

Den kombinerte væskeabsorberende strukturen kan fordelaktig utsettes for mekanisk mykgjøring slik som perf-preging eller mikrokorrugering, for å fremme dens fleksibilitet og komfortpotensial. Intens mekanisk bearbeidelse kan utføres uten risiko for delaminering av den absorberende strukturen i kraft av de sterke hydrogenbindingene som forener de absorberende lagene, hjulpet av den mekaniske fibersammen-knytn ingsv i rkningen.

Figur 1 er et perspektivriss av en kombinert væskeabsorberende komposittstruktur konstruert ifølge foreliggende oppfinnelse; Figur 2 er et idealisert tverrsnitt av den absorberende strukturen illustrert på figur 1, som i større detalj viser det innbyrdes forholdet ved fibernivået mellom overførings-og reservoarlagene i den absorberende strukturen; Figur 3 er et perspektivriss av ko-kalandreringsutstyr benyttet i fremstillingen av foreliggende kombinerte væskeabsorberende komposittstruktur; og Figur 4 er et perspektivisk delriss av et sanitetsbind som innbefatter foreliggende kombinerte væskeabsorberende komposittstruktur.

Under henvisning til figur 1 betegner tallhenvisningen 10 på omfattende måte en kombinert væskeabsorberende komposittstruktur som innbefatter foreliggende oppfinnelses prin-sipper. Generelt omfatter den absorberende strukturen 10 et overføringslag 12 av hydrfilt fibrøst materiale som er intimt forbundet med et tettere reservoarlag 14 omfattende torvmosemateriale. Den absorberende strukturen 10 har en stor kapasitet, en høy væskeabsorberingshastighet og det kan bibeholde dens eksepsjonelle væskeabsorbsjonsegenskaper over lengre tidsrom. Funksjonen til overføringslaget 12 er å motta kroppsvæsken og holde på væsken inntil det tettere reservoarlaget 14 har anledning til å absorbere den. Overføringslaget 12 består av celluloseholdig fibrøst materiale slik som sulfatmasse, sulfittmasse eller kraft-tremasse, avbundet masse, ubleket tremasse eller masse bleket ved klorprosesser eller med hydrogenperoksyd, termomekanisk masse eller kjemisk-termisk mekanisk masse.

Overføringslaget 12 kan være 100 % cellulosemasse eller inneholde cellulosemasse blandet med polyesterfibre, rayonfibre, bomullsfibre eller fleksibelt skum (det vil si aminoeter- eller lavretensjonsskum). Overføringslaget 12 kan fordelaktig bestå av en blanding av cellulosemasse med termoplastiske fibre for det formål å stabilisere overfør-ingslaget. Det kan for eksempel anvendes polyolefinfibre med passende lengde og styrke, slik som polyetylen av lav densitet, eller bikomponentfibre som har polyetylen- eller polyesterkjerner og en omhylling av laveresmeltende polyole-fin, eller polypropylen, polyvinylacetat, eller andre polyolefinfibre eller termoplastiske masseekvivalenter og lignende. Blanding av slike fibre med cellulosemasse tilfører stabilitet og integritet til overføringslagmaterialet. Forholdet for termoplastisk fiber til cellulosemasse er fortrinnsvis fra 1:99 til 50:50. Mer foretrukket bør forholdet være mellom 3:97 og 20:80. Fibrene i overførings-laget kan variere i lengde fra 0,297 mm for malt tremasse til 76,2 mm for de stabiliserende termoplastfibrene. Fibrene har fortrinnsvis en lengde mellom 6,35 mm og 25,4 mm dersom overføringslaget 12 skal stabiliseres ved termisk binding ved fibrenes kontaktpunkter.

Det fibrøse materiale i overføringslaget 12 er hydrofilt for hurtig å absorbere vann. Dersom fibrenes hydrofilisitet ikke er tilstrekkelig så er det mulig å behandle det fibrøse materiale med et overf lateakt ivt middel for å øke dets fuktbarhet.

Basisvekten til overføringslaget 12 er i området fra 15 g/m<2>til 500 g/m2 . Mer foretrukket er basisvekten til overførings-laget i området fra 100 til 225 g/m2 . Mest foretrukket er basisvekten i området fra 125 til 175 g/m2 .

Densiteten til overføringslaget 12 varierer fra 0,05 g/cm<5>til 0,45 g/cm<5>ved 0,35 kPa trykk. Mer foretrukket bør densiteten være i området fra 0,10 til 0,25 g/cm<5>ved 0,35 kPa trykk. Mest foretrukket bør densiteten variere fra 0,12 til 0,15 g/cm<5>ved 0,35 kPa trykk.

Tykkelsen på overføringslaget 12 er i området fra 0,76 mm til 19,1 mm ved 0,35 kPa trykk. Mer foretrukket er tykkelsen i området fra 1,27 til 12,7 mm ved 0,35 kPa trykk. Mest foretrukket er tykkelsen i området fra 2,03 til 6,35 mm ved 0,35 kPa trykk.

Umiddelbart tilstøtende til og bundet til overføringslaget 12 er reservoarlaget 14. Reservoarlaget 14 er et meget tett, væskeabsorberende lag som har en fin porøsitet. Det har en stor vaeskeholdekapasitet og det er ekstremt retentivt. I det vesentlige så virker det som en kapillær "pumpe" som trekker væske bort fra overføringslaget 12.

Reservoarlaget 14 er fremstilt av et sammenpresset spagnum-torvmosemateriale ifølge prosesser som er generelt beskrevet i US patent 4.473.440 og patenter omtalt deri. Reservoarlaget 14 kan også dannes ved hjelp av hvilke som helst av de metoder som er angitt i US patent 4.170.515, 4.226.232, 4.125.692 og 4.507.122.

Reservoarlaget kan ha en fibrøs komponent blandet dermed, som angitt i US patent 4.473.440. Den fibrøse komponenten er hensiktsmessig en naturlig forekommende eller en syntetisk tekstilfiber slik som rayon, polyester, nylon, akryl eller lignende, med en lengde fra 6,35 til 38,1 mm, mest foretrukket 12,7 mm og en denier fra 1,0 til 5. Den fibrøse komponenten kan være tilstede i en mengde fra 2 til 20 vekt-%, mest foretrukket fra 4 til 8 #. Torvmosematerialet kan også omfatte andre komponenter slik som tremasse, syntetisk tremasse, termo-mekanisk masse, kjemisk-termisk mekanisk masse, mekanisk malt masse, polymerer, overflateaktive midler, superabsorberende midler og lignende.

Basisvekten til reservoarlaget 12 er i området fra 25 til 700 g/m2 . Mer foretrukket er basisvekten til reservoarlaget i området fra 100 til 300 g/m2 . Mest foretrukket er basisvekten i området fra 125 til 200 g/m2 .

Densiteten til reservoarlaget er i området fra 0,05 til 0,5 g/cm<5>ved 0,35 kPa trykk. Mer foretrukket er densiteten i området fra 0,10 til 0,35 g/cm<5>ved 0,35 kPa trykk. Mest foretrukket er densiteten i området fra 0,20 til 0,30 g/cm<5>ved 0,35 kPa trykk.

Tykkelsen på reservoarlaget er i området fra 1,27 til 19,05 mm ved 0,35 kPa trykk. Mer foretrukket er tykkelsen i området fra 2,03 til 12,7 mm ved 0,35 kPa trykk. Mest foretrukket er tykkelsen i området fra 3,05 til 6,35 mm ved 0,35 kPa trykk.

Et viktig aspekt ved oppfinnelsen ligger i den intime kontakten mellom overføringslaget 12 og reservoarlaget 14. Denne egenskap illustreres best på figur 2 som er et idealisert tverrsnitt I en meget forstørret målestokk av grenseflaten mellom overføringslaget 12 og reservoarlaget 14. For visulelt å skjelne de forskjellige materialene i den absorberende strukturen 10 så er de hydrofile fibrene i overføringslaget angitt som bleke fibre mens torvmosematerialet i reservoarlaget 14 er vist som mørke fibre. Det skal forstås at denne representasjonen er kun for illustrerende formål og den er nødvendigvis ikke i overensstemmelse med den virkelige materialstrukturen til lagene 12 og 14.

Overføringslaget 12 og reservoarlaget 14 møter hverandre langs en grenseflate 16 som er diffus og danner en gradvis overgang fra et lag til et annet. Grenseflaten 16 definerer en tredimensjonal grensesone som inneholder torvmosemateriale med spredtliggende hydrofile fibre deri. Spesielt øker konsentrasjonen av torvmosematerialet i nedoverretningen og tilveiebringer en positiv densitetsgradient av torvmosematerialet fra væskeoverføringslaget 12 mot reservoarlaget 14 .

De hydrofile fibrene i overføringslaget 12 og torvmosematerialet i reservoarlaget 14 er forenet til hverandre ved grenseflaten 16 ved hydrogenbinding hvilket gir en sterk og intim adhesjon. Bindingsstyrken fremmes ved den mekaniske fibersammenknytningsvirkningen som resulterer fra den sammenfUtrede beskaffenheten til grenseflaten 16. Denne kombinasjon av materialer forbedrer i betydelig grad væskeinntregningstiden i reservoarlaget 14 per se. Væske som inneholdes i overføringslaget 12 kan lettere trenge inn i reservoarlaget 14 fordi hydrofile fibre gjennomtrenger overflaten til torvmosematerialet og åpner derved dets struktur og gir en "inngangs"-virkning ved å foranledige væske til å gå inn i torvmosematerialet i kraft av deres affinitet for vann. Dette leder til en væskebane med mindre motstand mot reservoarlaget 14. Til sammenligning vil en absorberende struktur med en skarp grenseflate hvor fibrene i væskeoverføringslaget ikke trenger inn i reservoarlaget gi en væskebane med høyere motstand fordi væske som kommer ut fra overføringslaget plutselig møter det meget tettere nettverket i reservoarlaget og er mindre istand til å trenge inn deri uten noen hjelp fra baner dannet av penetrerende fibre i overføringslaget.

Den absorberende strukturen 10 er således istand til å gi en relativt kort væskeinntregningstid. I tillegg er det uønskede fenomenet med en hydrofob barriere som utvikles på overflaten av reservoarlaget 14 som et resultat av elding av torvmosematerialet mindre tilbøyelig til å oppstå fordi hydrofile fibre er implantert ved overflaten av torvmosematerialet, hvilket har evnen til å trekke væske deri og åpne opp den ellers tette overflaten til torvmosematerialet.

Figur 3 illustrerer skjematisk fremgangsmåten for fremstilling av den absorberende strukturen 10. Væskeoverførings-laget 12 og reservoarlaget 14 dannes uavhengig som kontinu-erlige baner ved våtleggning. Banene blir deretter avvannet for oppnåelse av det ønskede nivå for vanninnhold i hver bane. Banene anbringes deretter på hverandre og ko-kalandreres ved at de føres mellom et par av overliggende valser som utøver et betydelig trykk, hvorved vann utdrives fra banene og samtidig forårsaker at lagene trenger inn i hverandre og dermed gir anledning for dannelse av hydrogen- bindinger mellom de hydrofile fibrene og torvmosematerialet i interpenetreringssonen og også mekanisk sammenknytter lagene i kraft av fibersammengripningsvirkningen. Disse hydrogenbindingene, hjulpet av den mekaniske sammenknytningsvirk-ningen, forener på intim måte banene og tilveiebringer en kombinert struktur som kan motstå intens mekanisk bearbeidelse uten delaminering.

Når cellulosemasse anvendes for overføringslaget 12 så er det ønskede nivå for vanninnholdet i banen før ko-kalandrering i området fra 7 til 11 % basert på vekten av cellulose i banen. For torvmosematerialet er et foretrukket nivå for vanninnhold i området fra 11 til 15 % basert på vekten av torvmose som er fri for fuktighet.

Nivåer for vanninnhold vesentlig under de nedre grensene på 7 og 11 % for henholdvis cellulosemasse og torvmosemateriale, vil på uheldig måte påvirke dannelsen av hydrogenbindingene. Økning av nivået for vanninnhold utover de øvre grenser på 11 % og 15 # for henholdsvis cellulosemassen og torvmosematerialet er uønsket av praktiske grunner, mest fordi den forøkede fluiditeten til banene skaper håndteringsproblemer.

For å bløtgjøre, mykne og forbedre fleksibiliteten til den absorberende strukturen så kan den utsettes for mekanisk bearbeidelse slik som perf-pregning eller mikrokorrugering som beskrevet i US patenter 4.596.567 og 4.595.050, respek-tivt .

Generelt består nevnte perf-pregningsoperasjon av perforering ved skjærvirkning ved flere punkter av den absorberende struktur 10 for å åpne dens struktur ved lokal bryting av det fibrøse nettverks integritet. Deretter blir den absorberende strukturen preget i tverr- og lengderetningen ved å føre den absorberende strukturen mellom valser som har sammengripende riller. De dannende pregelinjene utgjør hengsler som i betydelig grad fremmer den absorberende strukturs fleksibilitet.

Mikrokorrugeringsoperasjonen ligner perf-pregningen med unntakelse for at det ikke foretas noen perforering. Den absorberende strukturen blir kun utsatt for pregeoperasjonen for å skape nær hverandre liggende hengsel1 injer.

Figur 4 illustrerer et santitetsbind som innbefatter foreliggende absorberende struktur. Sanitetsbindet, som omfattende er betegnet ved henvisningstallet 17, omfatter et omslag 18 som avgrenser et indre rom som opptar den absorberende strukturen 10. Omslaget 18 inkluderer et væskeperme-abelt dekklag 20 fremstilt av et ikke-vevet stoff eller en hvilken som helst annen egnet porøs bane, og et væske-ugjennomtrengelig underlag 22 bestående for eksempel av polyetylenfilm. Dekk- og underlagene 20 og 22 er varmefor-seglet til hverandre langs deres kantdeler.

For å feste sanitetsbindet 17 til bærerens underbenklær kan det væskeugjennomtrengelige underlaget 22 forsynes med adhesivsoner dekket en avrivbar bakside (ikke vist på tegningene).

Sanitetsbind som er konstruert ifølge foreliggende oppfinnelse er i besittelse av en meget høy væskeabsorbsjons-kapasitet og en relativt høy væskeinntregningshastighet hvilket reduserer risikoen for svikt når en stor mengde væske plutselig frigjøres på bindet. I tillegg er bindet istand til å bibeholde dets absorbsjonsegenskaper over relativt lange tidsperioder hvilket øker produktets holdbarhet.

Claims (4)

1. Kombinert fluidabsorberende komposittstruktur (10) omfattende et overføringslag (12) som innbefatter hydrofile fibre, og et reservoarlag (14) av torvmosemateriale, hvor reservoarlaget har en høyere densitet enn overføringslaget, (a) overføringslaget (12): (i) omfatter fibre behandlet med et overflateaktivt materiale, (ii) inkluderer en blanding av cellulosemasse og termoplastiske fibre, (iii) har en tykkelse i området 0,76-19,1 mm målt ved 0,35 KPa trykk, (iv) har en basisvekt i området 15-500 g/m<2>, og (v) har en densitet i området 0,05-0,45 g/cm<3>målt ved 0,35 KPa trykk; og (b) reservoarlaget (14): (i) har en tykkelse i området 1,27-19,1 mm målt ved 0,35 KPa trykk, (ii) har en densitet i området 0,05-0,5 g/cm<3>målt ved 0,35 KPa trykk, og (iii) har en basisvekt i området 25-700 g/m<2>,karakterisert vedat nevnte lag er sammen-føyet gjennom en diffus grenseflate (16) som definerer en felles tredimensjonal grensesone inneholdene torvmosemateriale med spredtliggende hydrofile fibre deri, hvor det er en positiv densitetsgradient av torvmosemateriale i den tredimensjonale grensesonen fra overføringslaget til reservoarlaget.

2. Absorberende struktur ifølge krav 1,karakterisert vedat de hydrofile fibrene er sammenføyet med torvmosemateriale i den tredimensjonale grensesonen ved hydrogenbinding, og ved at de hydrofile fibrene og torvmose materialet er sammenknyttet i den tredimensjonale grensesonen ved mekanisk sammenpressing.

3. Absorberende struktur ifølge krav 1,karakterisert vedat strukturen (10) er mekanisk mykgjort ved perforering-pregning eller mikrokorrugering for å øke dens fleksibilitet.

4. Anvendelse av en kombinert fluidabsorberende komposittstruktur omfattende et overføringslag innbefattende hydrofile fibre, og et reservoarlag av torvmosemateriale, hvorved det foreligger en tilstand av intimt fluidkommuniserende forhold mellom lagene, idet reservoarlaget har en høyere densitet enn overføringslaget, og hvor (a) overføringslaget: (i) omfatter fibre behandlet med et overflateaktivt materiale, (II) inkluderer en blanding av cellulosemasse og termoplastiske fibre, (iii) har en tykkelse i området 0,76-19,1 mm målt ved 0,35 KPa trykk, (iv) har en basisvekt i området 15-500 g/m<2>, og (v) har en densitet i området 0,05-0,45 g/cm<3>målt ved 0,35 KPa trykk; og (b) reservoarlaget: (i) har en tykkelse i området 1,27-19,1 mm målt ved 0,35 KPa trykk, (ii) har en densitet i området 0,05-0,5 g/cm<3>målt ved 0,35 KPa trykk, og (iii) har en basisvekt i området 25-700 g/m<2>, hvor lagene er sammenføyet gjennom en diffus grenseflate som definerer en felles tredimensjonal grensesone inneholdende torvmosemateriale med spredtliggende hydrofile fibre deri, og hvor det er en positiv densitetsgradient av torvmosemateriale i den tredimensjonale grensesonen fra overføringslaget til reservoarlaget; sammen med et fluidpermeabelt dekkark og et underlagsark av fluidugjennomtrengelig materiale, som et fluidabsorberende engangsprodukt.