NO335698B1 - Overføringsinstallasjon for kondensert gass og bruk av installasjonen - Google Patents

Abstract

Oppfinnelsen vedrører en overføringsinstallasjon for kondensert gass, særlig for kondensert metanblanding, tilpasset til å overføre kondensert gass mellom to overflatetanker (6) og (18) som er plassert fjernt fra hverandre. Installasjonen omfatter en overføringslinje (28). Overføringslinjen (28) er neddykket i vann. Oppfinnelsen kan anvendes på installasjoner til lasting av skip med naturgass.

Description

OVERFØRINGSINSTALLASJON FOR KONDENSERT GASS OG BRUK AV INSTALLASJONEN

Den foreliggende oppfinnelse vedrører en installasjon til havs for overføring av en kondensert gass, særlig kondensert metanblanding (LNG), som beskrevet i ingressen i patentkrav 1.

Den vedrører særlig fremgangsmåter for å fylle transportskip med kondensert gass eller kondensert metanblanding (LNG-tankere).

Fremgangsmåter for å fylle transportskip med naturgass og kondensert metanblanding er kjent.

De kjente gasstransportskip har tanker til transport av gass i flytende form, og de innbefatter, i visse tilfeller (når det gjelder kondensert hydrokarbongass), en gasskon-denseringsinstallasjon.

For å fylle disse skip med kondensert gass, blir kondenseringsinstallasjonen koplet til en overføringsledning som er forbundet med en kilde med kondensert gass, for eksempel en lagertank på land eller til havs.

Det er også kjent fremgangsmåter for å fylle et skip med kondensert gass, hvor gassen blir kondensert og lagret i en midlertidig lagertank plassert for eksempel på en produksjonsplattform. Den kondenserte gass blir deretter overført til skipet via en overføringsinstallasjon.

En slik overføringsinstallasjon er beskrevet i dokumentet FR-A-2 793 235. Denne overføringsinstallasjon er sammensatt av et flertall leddede slangesegmenter i form av deformerbare romber, hvis ender er forbundet, på den ene side, med et koplingssystem på skipet og, på den annen side, med en slange plassert langsmed en kran.

Denne installasjon må etterkomme betydelige mekaniske begrensninger. Den er plassert nær produksjonsplattformen og må være i stand til å tilpasse seg produksjons- plattformens bevegelser (seks graders frihet, innbefattende rulling, duving, hiv, bøl-ger). I tillegg innbefatter installasjonen mange roterende tetninger som er i konstant bevegelse. Vedlikeholdet av den er derfor relativt kostbart. Denne type installasjon brukes til lasting og lossing av LNG-tankere i havner ved produksjonsterminaler eller terminaler som skal motta kondensert metanblanding, langsmed skjermede moloer.

Andre overføringsinstallasjoner for kondensert gass er kjent. Disse installasjoner blir brukt til overføring av kondensert gass eller kondensert metanblanding (LNG) mellom to skip. Slike installasjoner innebærer at de to skip må plasseres enten bak hverandre eller side ved side.

I begge disse sammenstillinger er avstanden som skiller skipene, relativt liten. De to skip har store og lignende dimensjoner og er utsatt for dønninger og strømmer. Hvert av dem beveger seg således med seks graders frihet og relativt uavhengig av det andre. Overføringsinstallasjonen er utformet til å ta hensyn til disse innbyrdes bevegelser mellom de to skip, hvilke også er avhengig av værforholdene.

En annen overføringsinstallasjon, kjent for eksempel fra fransk patentsøknad

FR-A-2 815 025, omfatter en fleksibel overføringsslange i form av en opphengt ledning som forbinder lagringsinstallasjonen med transportskipet. Uvirksom er den fleksible slange lagret på en brokran i tilknytning til en produksjons- og lagringsinstallasjon. Den fleksible slange blir koplet til skipet via en koplingsmodul festet til eller uavhengig av denne fleksible slange.

Patentsøknad WO 01/87703 foreslår en installasjon for overføring fra et produksjons-sted til en LNG-tanker. Denne installasjon er sammensatt av en arm som er plassert på produksjonsstedet og strekker seg over en lengde på 30 til 60 % av sikkerhetsav-standen mellom de to skip. En fleksibel slange er viklet opp på et hjul i enden av ar-men. Denne slange er koplet til LNG-tankeren under overføring.

Dokument WO 01/34460 foreslår en luftstrekkinstallasjon for overføring av kondensert metanblanding mellom to skip med et koplingssystem montert i enden av en fleksibel slange, hvilket koples til installasjonen på det andre skip.

I alle disse kjente anordninger har slangene som brukes til overføring av gassen, bare en relativt kort lengde (mindre enn 100 meter) og ligger over havoverflaten. Følgelig kan skipet lastes kun når det befinner seg nær plattformen eller leveringsskipet, hvilket skaper kollisjonsfare og gjør overføringsanordningen meget avhengig av værforholdene.

Fra publikasjonen US 3984059A er det kjent et overføringssystem for LNG. Overfø-ringssystemet omfatter flere koaksiale rør, hvor et indre rør er innrettet til å føre flytende væske, mens et ytre rør er innrettet til å føre damp. Det ytre rør tilveiebringer termisk isolering av det indre rør.

Fra publikasjonen WO 98/32651 A er det kjent et tankskip som er forsynt med slangesystem for overføring av et fluid fra en tank på skipet og til for eksempel et annet skip. Slangesystemet strekker seg forskyvbart langs den ene side av skipets skrog.

Den herværende oppfinnelses formål er å lette de nevnte ulemper og foreslå en installasjon til overføring av en kondensert gass som er billig og trygg.

Til dette formål er oppfinnelsens gjenstand en installasjon av forannevnte type,karakterisert vedtrekkene ifølge patentkrav 1.

Ifølge andre utførelser innbefatter installasjonen ett eller flere av trekkene ifølge de underordnede patentkrav 2 til 13.

Oppflnnelsesgjenstanden er også bruk av en installasjon som angitt ovenfor for over-føring av en kondensert gass fra en første tank til en andre tank.

En bedre forståelse av oppfinnelsen vil oppnås ved gjennomlesing av den følgende beskrivelse, hvilken blir gitt kun som eksempel og idet det vises til den vedføyde teg-ning, hvor: Fig. 1 er et skjematisk oppriss av én utførelse av en overføringsinstallasjon iføl-ge oppfinnelsen, delvis i tverrsnitt. Fig. 1 viser en installasjon til fylling av et skip 2 med kondensert gass eller kondensert metanblanding, hvilken installasjon er angitt med det generelle henvisningstall 4.

I det følgende vil uttrykket "gass" bli brukt for hvilket som helst produkt eller sam-mensetning som under omgivelsesbetingelser (0,1013 MPa/20 °C) er i gassform. Uttrykket "flytende gass" vil bli brukt for et slikt produkt som er i det minste delvis i flytende tilstand, og uttrykket "gass i gassform" vil bli brukt for ethvert produkt i gassform.

Skipet 2 er en i og for seg kjent tanker, i hvilken det er installert en gassoverførings-tank 6.

Skipet 2 er generelt et fartøy bygd for transport av kondensert gass, og særlig en LNG-tanker.

Installasjonen 4 omfatter en produksjonsenhet (forbundet med eller innbefattende en boreenhet omfattende gassproduksjonsbrønner) bestående for eksempel av en pro-duksjonsleder 9 eller plattform forankret eller festet til havbunnen 10 via kabler 12. Produksjonsenheten er forbundet med en lomme 14 med naturgass i gassform via et stigerør 15. Dette forsyner en kondenseringsanordning 16 med gass i gassform, og nevnte anordning bæres av lekteren 9. Et utløp i kondenseringsanordningen 16 strekker seg inn i en midlertidig lagertank 18 for kondensert gass.

Installasjonen 4 innbefatter dessuten midler 20 til overføring av flytende gass fra lagertanken 18 til transporttanken 6.

Midlene 20 til overføring av gass til transporttanken 6 omfatter en lastebøye 22 som

tankeren er koplet til for lasteoperasjonen. Ifølge oppfinnelsen er denne lastebøye 22 plassert fjernt fra produksjonslekteren 9. Denne sammenstilling tillater tankeren eller LNG-tankeren å bevege seg og bli fortøyd uavhengig av lekteren 9, uten fare for kollisjon.

Forbindelsen mellom lastebøyen 22 og transporttanken 6 på skipet 2 er dessuten opp-rettet via en lasteslange 24.

Lasteslangen 24 ligger fullstendig ovenfor havets overflate M. Den har midler 25 for midlertidig tilkopling til tanken 6.

Tanken 6 blir fylt med kondensert gass eller kondensert metanblanding (LNG) fra las-tebøyen 22 for å transportere denne gass til land.

Lasteslangen 24 er kjent i og for seg. Den kan bestå enten av stive slangeseksjoner som er koplet sammen via roterende tetninger, eller av en fleksibel slange. Lasteslangen 24 blir båret av en hensiktsmessig bærekonstruksjon, slik som en kran (ikke vist) eller en flytende konstruksjon som er utformet samsvarende.

Lastebøyen 22 er forankret til havbunnen 10 via kabler og/eller kjettinger 26 og er plassert fjernt fra produksjonslekteren 9. Avstanden A mellom lastebøyen 22 og produksjonslekteren er større enn 300 m og vil fortrinnsvis være omtrent én nautisk mil (1,852 km).

Lastebøyen 22 er liten sammenlignet med skipet 2. Skipet er utsatt for dønningene, for strømmene og for værforholdene. Det kan svinge fritt omkring lastebøyen 22 mens den kondenserte gass eller den kondenserte metanblanding lastes.

Overføringsmidlene 20 innbefatter også en overføringslinje 28 som er neddykket i vannet, hvilken forbinder lagertanken 18 med lastebøyen 22.

Overføringslinjen 28 er utformet til å overføre flytende gass fra produksjonslekteren 9 til lastebøyen 22, idet den fremdeles er neddykket i vannet mens den kondenserte gass blir overført. Lekteren 9 utgjør en første terminal i overføringslinjen 28, og laste-bøyen 22 utgjør en andre terminal i overføringslinjen 28.

Terminalene, i dette tilfelle lastebøyen 22 og produksjonslekteren 9, kan bevege seg uavhengig av hverandre i hvilken som helst retning over en avstand som kan være opp til 10 % av vanndybden på dypt hav og enda mer ved dyp på mindre enn 150 m. Utslagsvidden i den relative bevegelse mellom de to terminaler kan derfor være mer enn 20 % av vanndybden.

Den neddykkede overføringslinje 28 må derfor være i stand til å ta opp disse av-stå ndsvariasjoner mellom de to flytende terminaler 9 og 22.

Det blir på den neddykkede del av overføringslinjen 28 generert dynamiske bøyekref-ter og vibrasjoner av dønningsbevegelsene, havstrømmene og terminalenes 9, 22 relative bevegelser.

Kombinasjonen av disse dynamisk krefter og vibrasjoner resulterer i betydelig tretthet i den neddykkede del av overføringslinjen 28 og reduserer derved dens levetid vesent-lig.

Stive slanger er meget følsomme for disse dynamiske krefter og for vibrasjoner. Dette er årsaken til at det vanligvis er nødvendig å kople den stive slange til terminalene via ulike typer roterende tetninger eller fleksible sammenføyninger for å følge terminalenes bevegelser og i større eller mindre utstrekning å oppta de dynamiske krefter. I tillegg må de områder som blir utsatt for betydelige vibrasjoner, vanligvis utstyres med spesielle midler i tillegg, slik som spiralformede antivibrasjonsfinner.

Fleksible slanger er kjent for sin store styrke og sin evne til å oppta disse dynamiske krefter, men kostnaden ved dem er høy.

Disse dynamiske krefter forekommer særlig i det som kalles turbulensområdet. Turbulensområdet er et vannlag hvor virkningene av dønningene og strømmene er betydeli ge. Dette området defineres som å være området hvor vannstrømmens maksimums-hastighet er større enn en angitt terskel. Vanligvis er denne terskel 1 m/s eller endog 0,5 m/s.

For å gi et eksempel: i Brasils tilfelle (et område hvor strømmenes hastighet er høy) kan det turbulente område strekke seg ned til et dyp på 300 m, eller endog 500 m (15 til 25 % av vanndybden) på visse felter. I Vest-Afrika derimot (et område hvor turbu-lensen er heller liten) kan dette turbulensområde ha en maksimumsdybde på omtrent 50 m (5 % av vanndybden).

Overføringslinjen 28 ifølge oppfinnelsen er en fleksibel/stiv hybridlinje som kombinerer fleksible slangers fordeler i det område som blir utsatt for høye dynamiske belast-ninger, med stive slangers lave kostnad i de områder hvor disse dynamiske belast-ninger er begrensede.

Overføringslinjen 28 omfatter derfor en i det vesentlige horisontal, stiv hovedseksjon 32 som strekker seg over en avstand nær avstanden A og er plassert i et område av det vannlag hvor de dynamiske krefter er lave, og i det vesentlige vertikale, fleksible seksjoner 30 og 34 som forbinder endene av hovedseksjonen 32 med terminalene 8, 22 og sikrer kontinuitet i transporten av flytende gass og opptar de dynamiske krefter.

Den stive hovedseksjon 32 ligger på en dybde P i forhold til havets overflate. Denne dybde P er større enn dybden til turbulensområdet angitt ovenfor, fortrinnsvis mer enn 50 m.

Seksjonene 30 og 34 er i det vesentlige identiske og utformet av en fleksibel utvendig mantel 36, 38 med et sirkulært tverrsnitt med diameter D og av en fleksibel innvendig slange 40, 42 med et sirkulært tverrsnitt med diameter d. Mantlene 36, 38 og slangene 40, 42 er relativt fleksible ved bøying. Hver av slangene 40, 42 er plassert koaksi-alt i den motsvarende mantel 36, 38, hvorved det dannes et ringformet rom 44, 46 med radial bredde ir. De kryogene fleksible slanger 40, 42 er kjent i og for seg og omfatter, radialt innenfra og utover, et korrugert rør, glassfiberarmeringsmantling som er spiralviklet, for eksempel i 55°, og ett eller flere varmeisolasjonslag atskilt av ugjen-nomtrengelige lag.

Den fleksible utvendige mantel kan være utformet av en tradisjonell fleksibel slange som er kjent i og for seg, eller fra en korrugert kappe.

Dobbeltmantelutformingen tillater den innvendige slange å være beskyttet og den kondenserte gass eller den kondenserte metanblanding å sperres inne i tilfelle av en lekkasje.

Hver av seksjonene 30 og 34 ender i sin nedre ende i et dobbeltflenset forbindelses-element 52, 54 for tilkopling til hovedseksjonen 32.

Sideseksjonen 30 er i sin øvre ende festet til produksjonslekteren 9, mens seksjonen 34 er festet i sin øvre ende til lastebøyen 22. Sideseksjonene 30, 34 er varmeisolert.

Den øvre ende av slangen 40 er forbundet med lagertanken 18 via et slangesystem 58 kjent i og for seg.

Slangen 42 i seksjonen 34 er forbundet med lasteslangen 24 via kjente koplingsmidler 59. Disse koplingsmidler 59 er utformet til å tillate skipet 2 å bevege seg 2 rundt las-tebøyen 22.

Den horisontale hovedseksjon 32 er utformet av en sylindrisk, stiv, utvendig mantel 66 med en diameter D og en horisontal akse og en stiv innvendig slange 68 med en diameter d og plassert i den utvendige mantel 66, idet det gjenstår et ringformet rom 69.

Denne seksjon 32 utgjør med andre ord en dobbeltvegget slange.

Siden den kondenserte metanblandings relative densitet er 0,45, kan den eksporter-ende overføringslinje 28, avhengig av sin diameter, derfor ha positiv eller negativ oppdrift.

Hovedseksjonen 32 kan derfor kombineres med et balanseringslegeme 94 for å holde denne seksjon 32 på ønsket vanndybde og for å sikre at den ligger tilnærmet horison-talt.

Dersom hovedseksjonens 32 oppdrift er positiv, kan balanseringslegemet 94 være et ballastlegeme. Dersom oppdriften er negativ, kan balanseringslegemet 94 tilføre hovedseksjonen 32 oppdrift.

Hovedseksjonen 32 har en lengde L som er minst 50 % av avstanden A mellom de to terminaler 8, 22, og som fortrinnsvis er minst 90 % av denne avstand.

Seksjonen 32 ender ved sine to ender i to dobbeltflensede forbindelseselementer 70, 72 som er komplementære til dem på de to dobbeltflensede forbindelseselementer 52, 54.

Det skal bemerkes at alle de dobbeltflensede forbindelseselementer 52, 54, 70, 72 er utformet til å forbinde slangene 40, 42, 68 og mantlene 36, 38, 66 væsketett og gass-tett.

Hvert av de dobbeltflensede forbindelseselementer 52, 54, 70, 72 innbefatter dessuten gjennomgående åpninger som forbinder de ringformede rom 44, 46, 69 med hverandre for å sikre kontinuitet i varmeisoleringen i det ringformede rom over hele lengden av overføringslinjen 28.

Slangen 68 innbefatter en stiv sentral del 74 av sylindrisk fasong med en diameter d, hvilken del er festet til en aksialt deformerbar belgs 76, 78 to sider. Hver belg 76, 78 er festet til ett av de dobbeltflensede forbindelseselementer 70, 72.

Belgene 76, 78 har hver en lengde I som er tilstrekkelig til å kompensere for varme-sammentrekningen langs den aksiale retning av slangens 68 sentral del 74 over et temperaturområde som ligger mellom vanntemperaturen og temperaturen til den flytende gass som skal overføres. Vanntemperaturen er vanligvis mellom 4 °C og 20 °C. I det tilfelle hvor transporttanken 6 lastes med kondensert metanblanding, er temperaturen til den flytende gass mellom -150 °C og -180 °C. Belgene 76, 78 har derfor en tilstrekkelig lengde til å kompensere for den sentrale dels 74 utvidelse over et temperaturområde på rundt 200 °C.

Den sentrale slange 68 er fremstilt av et metall som har lav varmeutvidelseskoeffisi-ent. Utvidelseskoeffisienten a er mindre enn 16 x IO"<6>m/m pr. °C og fortrinnsvis mindre enn 2 x IO"<6>m/m pr. °C. Den sentrale slange 68 er for eksempel laget av et materiale som selges av Imphy og av Creusot-Loire under merkenavnet INVAR<®>. Dette materialet har en utvidelseskoeffisient a på 1,6 x IO"<6>m/m pr. °C ved temperaturer under -150 °C.

Over en avstand A på 1 nautisk mil mellom produksjonslekteren 9 og lastebøyen 22 er sammentrekningslengen i omtrent 2,5 m og fortrinnsvis mellom 2 og 3 m.

Mantelen 66 er laget av vanlig stål, for eksempel karbonstål, for undervannsbruk.

Den sentrale del 74 er dessuten sentrert radialt med hensyn til den sentrale mantel 66 via sentreringsskiver 84 eller avstandselementer som er plassert i det ringformede rom 69. Disse skiver 84 er laget av et materiale som har lav varmeledningsevne, for eksempel polyuretan, polypropylen eller polyamid.

Seksjonen 32 må varmeisoleres. For å gjøre dette vil det ringformede rom 69 som finnes mellom mantelen 66 og slangen 68, omfatte en varmeisolasjon som har en varmeledningsevne som er mindre enn varmeledningsevnen til luft ved atmosfærisk trykk.

De ringformede rom 44, 46, 69 kan være fylt med varmeisolerende materiale slik som: - plastskum (laget av polystyren, polyvinyl eller polyuretan resi n); - glasskum; - pulver (perlitt, alumina); - superisolatorer, hvilke frembyr det beste kompromiss for å redusere hovedvarme-strømmen. De er sammensatt av en rad reflekterende skjermer (laget av aluminium), mellom hvilke det er plassert mellomplater som har lav varmeledningsevne (plastfilm-er, glassfiber); eller

- andre materialer som er mikroporøse.

For ytterligere å forbedre varmeisoleringen, kan varmeisolasjonsmaterialet dessuten delvis settes under vakuum.

Som en variant befinner rommet 69 seg under et trykk lavere enn atmosfærisk trykk, hvilket kan representere et vakuum på omtrent 30 mbar abs. Til dette formål innbefatter installasjonen 4 en vakuumpumpe 86 plassert på lastebøyen 22 eller på produksjonslekteren 9 og med sin sugeside forbundet med det ringformede rom 46 i seksjonen 34 eller med det ringformede rom 44 i seksjonen 30.

En av fordelene med overføringslinjen 28 ifølge oppfinnelsen er at den har et kontinu-erlig, ringformet rom over hele sin lengde. Dette ringformede rom gjør det mulig å stenge eventuelle lekkasjer inne i den utvendige mantel og øker sikkerheten ved over-føringslinjen.

I tillegg gjør dette kontinuerlige, ringformede rom det mulig å sikre kontinuitet i var-meisolasjonen, for eksempel ved at dette ringformede rom holdes under redusert trykk eller under vakuum. Endelig gjør den det mulig å kontrollere eksportlinjens full-stendighet (med hensyn til feil ved tetninger osv.). For å gjøre dette kan installasjonen 4 derfor innbefatte midler 88 til detektering av en gasslekkasje i slangene 40, 42, 68 eller en tetningsfeil i én av mantlene 36, 38, 66.

Disse detekteringsmidler 88 utgjøres av en sensor 90 til detektering av trykk og/eller trykkvariasjon og/eller naturgass, særlig en ChU, idet denne sensor er plassert i rommet 46 eller 44 og forbundet med en displayanordning 92.

Når trykket eller trykkvariasjonen overstiger forhåndsbestemte verdier, leverer senso-ren 90 et advarselssignal til displayanordningen 92.

En trykkendring i rommet 46 vil således tillate detektering av en tetningsfeil i slangene 40, 42, 68 eller mantlene 36, 38, 66.

Som et alternativ kan de ringformede rom 44, 46, 69 være fylt med en inertgass, for eksempel nitrogen, som varmeisolasjon (fortrinnsvis ved et trykk under atmosfærisk trykk). Denne gass tillater atmosfæren i det ringformede rom å kontrolleres og sikre at det ikke finnes oksygen i den, og derved redusere faren for korrosjon. Dessuten kan en gasslekkasje eller en tetningssvikt da detekteres ved å måle trykket i mellom-rommet 46 eller ved å måle innholdet av inertgassen.

Installasjonen ifølge oppfinnelsen virker som følger.

Produksjonsenheten 8 produserer gass i "gassform", hvilken blir gjort flytende gjennom kondenseringsanordningen 16 og blir lagret i lagertanken 18.

Skipet 2, med den tomme transporttank 6 kommer bort til lastebøyen 22, og transporttanken 6 blir koplet til seksjonens 34 slange 42 via lasteslangen 24.

Den kondenserte gass blir overført fra lagertanken 18 via slangene 24, 40, 42, 68 til transporttanken 6.

Gitt at gassen strømmer gjennom slangene i flytende tilstand, oppnås en betydelig massestrømshastighet for gass i flytende tilstand for et gitt trykk og et gitt tverrsnitt i slangen. Operasjonen for fylling av transporttanken 6 blir da raskt utført. Fylletidens størrelsesorden er ifølge denne fremgangsmåte omtrent 12 timer.

Det at overføringslinjen 28 er nedsenket i vannet, tillater lastebøyen 22 å være forbundet med produksjonslekteren 9 over store avstander. Tankeren 2 blir derfor lastet på en stor avstand A, uten fare for kollisjon mellom tankeren eller LNG-tankeren og produksjonslekteren 9.

Overføringslinjen 28 ifølge oppfinnelsen tillater også den flytende gass raskt å bli los-set fra transporttanken 6 til en lagertank (ikke vist).

Som en variant kan overføringslinjen 28 omfatte en bunt slanger anordnet innbyrdes parallelle. Denne slangebunt kan særlig innbefatte én eller flere slanger for tilbakefø-ring av gass i gassform, hvilken gass vil strømme fra transporttanken 6 og tilbake til lagertanken 18, og én eller flere slanger til transport av den flytende gass samt et balanseringslegeme for hovedseksjonen 32.

Også som en variant kan hver av endene av hovedseksjonen 32 koples til den motsvarende terminal 8, 22 ved hjelp av en fortøyningsline (ikke vist) montert parallelt med sideseksjonene 30, 34.

Hver fortøyningsline har en lengde som er mindre enn sideseksjonenes 30, 34 lengde, slik at sideseksjonene 30, 34 ikke blir utsatt for den strekkraft som blir generert av

hovedseksjonen 32. Fortøyningslinen består av en kjetting eller en kabel laget av kar-bonfiber, en stålkabel eller et polypropylentau. I dette tilfelle vil seksjonen 32 være litt tung, eller fortøyningslinene vil bli strammet av motvekter plassert i enden av hovedseksjonen 32.

I et annet alternativ kan hovedseksjonen 32 forankres direkte til havbunnen via for-tøyningsliner. I dette tilfelle vil hovedseksjonen 32 ha litt oppdrift, eller fortøynings-linene vil bli strammet av bøyer plassert i endene av hovedseksjonen 32.

Ifølge en annen variant omfatter hver av seksjonene 30, 34 en innvendig slange av den korrugerte type og en utvendig mantel av den korrugerte type. Slangen og mantelen er fremstilt av rustfritt stål eller INVAR<®>. I tillegg er det viklet armeringsmantling rundt den innvendige slange, fortrinnsvis over hele dens lengde.

Varmeisolasjonslaget i disse seksjoner er, avhengig av seksjonenes lengde, sammensatt av en rad stive sentreringsskiver dannet av to sammensatte skjellhalvdeler og av fleksible ringer.

Sentreringsskivene er fastgjort til den innvendige slange og er fremstilt av et stivt mikroporøst aerogelmateriale. De fleksible ringer er utformet av flere lag av fleksibelt, mikroporøst aerogelmateriale.

Claims (14)

1. Installasjon til havs for overføring av en kondensert gass, særlig kondensert metanblanding, av den type som innbefatter en første tank (18) og er utformet til å overføre kondensert gass fra den første tank (18) til en andre tank som er en tank (6) på overflaten, og dessuten omfatter en overføringslinje (28) egnet til å være tilkoplet nevnte tanker (6, 18), idet de to tanker befinner seg langt fra hverandre under overføring av den kondenserte gass, og overføringslinjen (28) er neddykket i vannet, hvor installasjonen omfatter en første terminal (8) som bærer den første tank (18), og en andre terminal (22), særlig en laste-bøye, som befinner seg langt fra nevnte første terminal (8), at overføringslin-jen (28) strekker seg mellom de to terminaler (8, 22),karakterisert vedat den første tank er en tank (18) på overflaten, at overføringslinjen (28) omfatter en i det vesentlige horisontal, stiv hovedseksjon (32) plassert i et område av det vannlag hvor de dynamiske krefter er lave, og i det vesentlige vertikale, fleksible seksjoner (30, 34) som forbinder endene av hovedseksjonen (32) med terminalene (18, 22) og sikrer kontinuitet i transport av flytende gass og tar opp de dynamiske krefter, at hovedseksjonen (32) og de fleksible seksjoner (30, 34) omfatter en innvendig transportslange (40, 42, 68) og en utvendig mantel (36, 38, 66) som avgrenser et ringformet rom (44, 46, 49), at det ringformede rom (44, 46, 69) strekker seg over hele lengden av overføringslinjen (28), at det ringformede rom (44, 46, 69) er varmeisolert av varmeisolasjonsmidler, og at den dessuten innbefatter middel til å fylle det ringformede rom (44, 46, 69) med inertgass, særlig nitrogen.

2. Installasjon som angitt i krav 1,karakterisert vedat den stive hovedseksjon (32) omfatter en bunt slanger som er plassert innbyrdes parallelle.

3. Installasjon som angitt i krav 2,karakterisert vedat slangebunten innbefatter en slange for tilbakeføring av gass i gassform, hvilken vil strømme fra nevnte andre tank (6) tilbake til nevnte første tank (18).

4. Installasjon som angitt i hvilket som helst av kravene 1 til 3,karakterisert vedat den innbefatter verifiseringsmidler (90, 92) som er utformet til å kontrollere mantelens (36, 38, 66) og/eller slangens (40, 42, 68) tetting.

5. Installasjon som angitt i krav 4,karakterisert vedat verifiseringsmidlene omfatter en sensor (90) som er egnet til detektering av trykkvanasjonen inne i det ringformede rom (44, 46, 69) og er egnet til å leve-re et advarselssignal når trykkvariasjonen ligger over en forhåndsbestemt ver-di.

6. Installasjon som angitt i krav 4 eller 5,karakterisert vedat verifiseringsmidlene omfatter en sensor egnet til å detektere nærvær i det ringformede rom (44, 46, 69) av i det minste én av komponentene i den kondenserte gass som må føres av slangen (40, 42, 68), særlig ChU, eller er utformet til å detektere mengden av inertgass i det ringformede rom (44, 46, 69).

7. Installasjon som angitt i hvilket som helst av kravene 1 til 6,karakterisert vedat den stive hovedseksjon (32) er plassert i et område av vannlaget hvor maksimumshastigheten til vannstrømmen er under 1 m/s, fortrinnsvis under 0,5 m/s.

8. Installasjon som angitt i hvilket som helst av kravene 1 til 7,karakterisert vedat nevnte første og nevnte andre tank (6, 18) er plassert fra hverandre med en avstand større enn 300 meter og fortrinnsvis i størrelsesorden 1 nautisk mil under overføring av den kondenserte gass.

9. Installasjon som angitt i hvilket som helst av de foregående krav,karakterisert vedat nevnte andre terminal (22) er utformet til å forbinde overføringslinjen (28) med en lasteslange (24) utstyrt med midler (25) for tilkopling til den andre tank (6) båret av et skip.

10. Installasjon som angitt i hvilket som helst av de foregående krav,karakterisert vedat det ringformede rom (44, 46, 69) er koplet til tømmemiddel (86) utformet til å holde dette rom (44, 46, 69) ved et trykk under atmosfærisk trykk, spesielt ved et trykk under 100 mbar og særlig ved et trykk på omtrent 30 mbar.

11. Installasjon som angitt i hvilket som helst av de foregående krav,karakterisert vedat den innvendige slange (68) i hovedseksjonen (32) omfatter en stiv metalldel (74) som innbefatter, i det minste ved én av sine ender, en kompenseringsbelg (76, 78), og at den lengdevariasjon som belgen (76, 78) tillater, er i det minste lengdevariasjonen i den stive del (74) under en variasjon i temperatur mellom vanntemperaturen og temperaturen til den kondenserte gass.

12. Installasjon som angitt i hvilket som helst av de foregående krav,karakterisert vedat den stive hovedseksjon (32) er opphengt i et balanseringslegeme (94) som er utformet til å forsyne den med oppdrift eller med ballast.

13. Installasjon som angitt i hvilket som helst av de foregående krav,karakterisert vedat den stive hovedseksjon (32) er opphengt i de to terminaler (8, 22) eller forankret på havbunnen via en fortøyningsline.

14. Anvendelse av en installasjon som angitt i hvilket som helst av de foregående krav, til overføring av kondensert gass fra en første tank (18) til en andre tank (6).