NO337923B1 - Fremgangsmåte for vedlikehold av en hard, glatt gulvoverflate. - Google Patents

Description

FREMGANGSMÅTE FOR VEDLIKEHOLD AV EN HARD, GLATT GULVOVERFLATE

Foreliggende dokument beskriver en fremgangsmåte og et verk-tøy for vedlikehold av harde flater, primært betong- (se ment-), terrazzo- og granittgulvflater, men også marmor- og kalksteinflater. Beskrivelsen angår særlig en fremgangsmåte og et verktøy for vedlikehold som er egnet for bruk på regulær basis for å vedlikeholde en polert, hard gulvflate.

Foreliggende oppfinnelse vedrører en fremgangsmåte for vedlikehold av harde, glatte flater særlig av et polymermateriale eller linoleum, men vil også kunne benyttes på tre-, lakk- og vinylgulvflater. Beskrivelsen angår særlig metoder for vedlikehold som er egnet for bruk på daglig basis for å vedlikeholde en glansfull, hard og glatt flate som en gulvflate.

Det er i forbindelse med rengjøring eller lett polering av gulvflater kjent å benytte en pute i form av en tredimensjonal non-woven bane. Puten er vanligvis tilveiebrakt som et sirkulært, skiveformet legeme, som løsbart er festet på en sirkulær bæreplate som så bringes til å dreie seg i et plan parallelt med gulvflaten slik at puten, når den bringes i kontakt med gulvflaten, komprimeres noe på grunn av trykket som oppstår mellom gulvflaten og bæreplaten. Bæreplaten dri-ves vanligvis av en motor og kan være montert på en bæreramme som kan være anordnet for å kunne skyves eller trekkes av en operatør til fots eller som kan anordnes på en kjørbar anord-ning .

Slike puter er tildannet fra fibre av et organisk materiale, for eksempel polyamid og/eller polyester, særlig polyetylen-tereftalat. I noen tilfeller inkluderer fibrene også naturlige fibre som valnøttfibre eller kokosnøttfibre.

Fibrene i puten er forbundet seg imellom ved deres gjensidige kontaktpunkter ved såkalt smeltebinding hvorved fibrene un-derkastes varme som forårsaker at den ytre del av fibrene smelter i en viss grad, og fibrene derved bindes til hverandre .

Alternativt eller i tillegg kan fibrene være innbyrdes forbundet ved deres gjensidige kontaktpunkter ved at puten er impregnert med en polymerharpiks, heretter angitt som en "primær binder".

Fremstilling av denne type non-wovenputer er velkjent fra for eksempel US-A-3537121, US-A-4893439, EP-A-0397374, GB-A-I-348526 og EP-B-0562919, og behøver derfor ikke beskrives nær-mere her.

US-A-3537121 beskriver puter for å polere flater av aluminium, plast, voks og tilsvarende flater. US-A-3537121 beskriver også produksjon av slike puter. I US-A-3537121 blir en binder blandet med abrasivpartikler lagt på puten ved å føre puten mellom et par av pressvalser, en av hvilke delvis er nedsenket i en beholder med en blanding av en binderharpiks og abrasivpartikler, hvoretter puten tillates å herde eller tørke. Således tilveiebringes det i US-A-3537121 en pute som helt og holdent er impregnert med binder og abrasivpartikler.

US-A-4893439 beskrives en pute for å polere gulvflater eller aluminium. Puten består av fibre av organisk materiale og ut-gjør en voluminøs, åpen, non-woven struktur og inneholder en binder som binder abrasivpartikler til fibrene. Puten som vist i US-A-4893493 har større hulrom enn det som er vist i US-A-3537121, og har derved en forbedret evne til å absorbere smuss, slik at den kan benyttes i lengre tidsrom. Videre er puten som beskrevet i US-A-4893492, helt og holdent impregnert av binder og abrasivpartikler.

EP-A-0397374 beskriver en pute for gulvpoleringsmaskiner som også helt og holdent er impregnert av binder og abrasivpartikler .

Puter av den ovenfor angitte type blir hyppig benyttet for såkalt "burnishing", det vil si tørrpolering (ofte på daglig basis) av meget lett slitte flater og med høy hastighet (1500-3000 omdreininger per minutt) og relativt lavt trykk, med henblikk på å gjenopprette en polert flate. Denne type behandling benyttes vanligvis både for vinyl- og marmorgulv. Puter som er egnet for dette formål er tilgjengelige fra 3M<®>under angivelsen "3M™ Floor Pads" og gir liten eller ingen effekt på meget harde gulvflater som terrazzo eller betong som har vært underkastet slitasje og bruk i lengre tid.

EP-B 0562919 beskriver en non-woven pute av polymerfiber som helt og holdent er impregnert med en binder bestående av en blanding av herdbar plastharpiks og abrasivpartikler med en partikkelstørrelse på 0,1-30 um. Som eksempler på herdbare harpikser kan nevnes fenolharpiks, akrylharpikser, melamin-harpiks og ureaharpiks. Diamant nevnes som et blant flere andre eksempler på mulige abrasivpartikler. Puten som beskrives her er i henhold til EP-B-0562919 er imidlertid egnet for behandling av marmorgulvflater og kun i kombinasjon med krystalliseringskjemikalier, noe som betyr at behandling må skje i nærvær av en væske inneholdende en saltdannende syre.

Puten i EP-B-0562919 er også tilveiebrakt ved å føre en non-woven pute gjennom en åpning mellom to pressvalser av hvilket den ene delvis er nedsenket i en blanding av binder og abra sivpartikler slik at binderen og abrasivpartiklene, via overflaten av sylinderen, fordeles i puten.

Fordi puten som er beskrevet i EP-B-0562 919, skal benyttes i nærvær av krystalliseringskjemikalier, utgjør den metode som er beskrevet i EP-B-0562919, i realiteten en vitrifiserings-metode, benyttet med henblikk på å forbedre flekkresistensen og hardheten i et marmorgulv. Denne metode er ikke egnet for daglig vedlikehold fordi den involverer bruken av spesielle krystalliseringskjemikalier, inkludert syrer, som skal reage-re med kalsium som er til stede i gulvflaten for å danne uoppløselige kalsiumsalter. En slik metode benyttes typisk en gang i forbindelse med den opprinnelige fremstilling av det polerte marmorgulv, og deretter i intervaller på 6-12 måne-der. Metoden som beskrevet i EP-B-0562919 er således for komplisert til å kunne benyttes på daglig basis.

Puter av den type som angis i EP-B-0562919 markedsføres av 3M<®>under angivelsene "3M™ 5200 Brown Stone Renew Pad" og "3M™ 4000 Grey Stone Polish Pad" og benyttes for behandling av marmor i nærvær av krystalliseringskjemikalier og ved relativt lave hastigheter (under 250 omdreininger per minutt).

Behovet for krystalliseringskjemikalier og andre overflateforbedrende midler gjør poleringsarbeidet mer komplisert fordi kjemikaliene må legges på overflaten, eventuelt fulgt av fjerning av overskytende kjemikalier, noe som også bidrar til å gjøre poleringsarbeidet mer tidskrevende. Håndtering og påføring av kjemikaliene utgjør også en potensiell risiko for omgivelsene generelt og arbeidsbetingelsene spesielt.

Det er også kjent å tilveiebringe en polert stein- eller be-tongflate ved bruk av verktøy omfattende slipe- eller pole-ringselementer fremstilt av en plastharpiks blandet med abrasive partikler, for eksempel diamantpartikler. Fordi slike elementer er fast montert på en vanligvis roterende plate, har de ikke evnen til å kompensere for ujevnheter i gulvet, noe som kan føre til ujevn behandling av gulvflaten eller til oppskraping eller flekking av gulvflaten i tilfellet et slikt element bringes til kontakt med flaten ved for høyt trykk. Et ytterligere problem er at rusk som korn av sand, småstein eller metall, kan fanges i eller nær elementene og forårsake oppskraping av gulvflaten. Til slutt krever denne type verk-tøy et spesielt maskineri som er i stand til å legge på høye-re trykk på kontaktflaten mellom verktøyet og gulvflaten.

WO03/075734 beskriver en skiveformet innretning for rensefor-mål omfattende et nylonskrubbemateriale som er anordnet på en stiv skive, hvorved slipeelementer inneholdende industrielle diamanter er anordnet i recesser i den aktive skrubbeflate. En ulempe ved innretningen som beskrevet i WO03/07534 er at den ikke eliminerer risikoen for at rusk blir fanget i eller nær slipeelementene. Nok en ulempe er at dette verktøy er komplekst og derfor mer tilbøyelig til brudd og er vanskeli-gere og mer kostbart å fremstille.

US 2004/0098923 beskriver en non-woven slipende gjenstand innrettet for å slipe et arbeidsstykke. Fremgangsmåten ifølge US 2004/009823 er ikke egnet for bruk på en daglig basis si-den den relaterer seg til et slipeverktøy. Dersom en gulvflate daglig ble utsatt for et slipeverktøy ville den raskt bli utslitt og fremgangsmåten ville således medføre betydelige renoveringskostnader.

Således er det et behov for en forbedret og forenklet metode og et verktøy for daglig vedlikehold av harde flater. Fortrinnsvis bør metoden være enkel å benytte, for eksempel av personer som ikke har spesialisttrening i gulvflatevedlike-hold, og metoden bør kunne benyttes med konvensjonelt gulv-flateutstyr, for eksempel "burnishing"-maskiner og så videre. Videre bør verktøyet være lett å fremstille, ikke for kostbart og også holdbart.

Et formål med oppfinnelsen er å tilveiebringe en forbedret teknikk som helt eller delvis eliminerer problemene med den kjente teknikks metoder og puter. Særlig er det et formål å tilveiebringe en metode for å behandle en hard flate som er lettere å anvende og som gir et sammenliknbart eller bedre resultat enn de tidligere kjente metoder. Spesielt er det et formål ved oppfinnelsen å tilveiebringe en metode som er egnet for harde, glatte steinflater eller steinliknende flater.

Et ytterligere formål er å tilveiebringe en metode for å polere, rense eller på annen måte å vedlikeholde harde, glatte og fortrinnsvis glansfulle flater, særlig gulvflater, med et eliminert eller redusert behov for overflateforbedrende eller rengjørende kjemikalier.

Oppfinnelsen er basert på den ide at abrasive partikler i

form av diamantpartikler gir en polerende effekt som er langt overlegen det som oppnås med de abrasivpartikler som benyttes i eksemplene som vist i for eksempel EP-B-0562919, og at denne polerende effekt er så overlegen at den eliminerer behovet for krystalliseringskjemikalier og andre overflateforbedrende midler.

Oppfinnelsen er definert ved de vedlagte uavhengige krav. Ut-førelsesformer er angitt i de avhengige krav og i den følgen-de beskrivelse og i figurene.

I henhold til den foreliggende oppfinnelse tilveiebringes det en fremgangsmåte for vedlikehold av en hard, glatt gulvoverflate, der overflaten omfatter et polymermateriale, slik som vinyl, polyuretan, epoxy, akryl eller andre plastmaterialer, eller linoleum, hvor fremgangsmåten omfatter behandling av overflaten med en fleksibel pute omfattende en åpen, volumi- nøs, tredimensjonal non-woven bane av fibre, i nærvær av abrasivpartikler, bundet til puten, ved kontaktoverflaten mellom puten og den harde overflate, hvor behandlingen gjen-nomføres i nærvær av vann på kontaktoverflaten, og hvor abrasivpartiklene er bundet til puten kun nær kontaktoverflaten. De abrasive partikler omfatter diamantpartikler, hvor diamantpartiklene har en midlere diameter på 0,1 til 30 um.

Kombinasjonen av en fleksibel pute og diamantpartikler gir kompensasjon for ujevnheter i flaten og fordeler trykket som legges på puten, på en jevn måte. Videre reduserer denne kombinasjon, via putens fleksibilitet, betydelig risikoen for at diamantene skraper opp flaten.

Ved bruk av diamantpartikler som abrasivpartikler når man po-lerer harde, glatte flater, oppnås det en effekt lik eller bedre enn bruken av konvensjonelle abrasivpartikler, både hva angår våte og tørre betingelser. Særlig muliggjør bruken av diamanter at det overflateforbedrende middel kan droppes for derved å eliminere håndtering av dette.

Behandlingen gjennomføres i nærvær av vann på kontaktflaten, det vil si under våte betingelser. Det kan også tenkes at behandlingen kan gjennomføres i nærvær av vann og et rensemiddel på kontaktflaten for derved å tilveiebringe en utmerket kombinasjon med daglig vedlikehold og rengjøringsoperasjoner.

I en utførelsesform er de abrasive partikler bundet til puten ved hjelp av en sekundær binder. Således behøver ingen abrasiver å tilsettes under behandling av gulvet. Som nevnt er abrasivpartiklene bundet til puten kun i nærhet av kontaktflaten. Dette er fordelaktig fordi abrasivpartiklene som er til stede i partier av puten som ikke er i kontakt med den harde flate, ikke oppfyller noen funksjon og derfor kan ses på som bortkastet.

Behandlingen kan gjennomføres ved bruk av en pute med diamantpartikler med en midlere diameter på 0,1 til 30 um og særlig mellom 0,1 og 15 um, spesielt mellom 2 og 15 um.

Behandlingen kan gjennomføres ved bruk av en pute med diamantpartikler omfattende minst en av naturlige diamantpartikler, industrielle diamantpartikler og belagte diamantpartikler .

Puten kan ha en densitet på mindre enn 40 kg/m<3>og særlig 20-35 kg/m<3>. Således omfatter puten en relativt stor mengde av hulrom hvori støv, rusk og partikler kan migrere under behandlingen. Således blir støv i en stor grad innesluttet i puten heller enn fordelt i området der behandlingen skjer, noe som eliminerer behovet for ytterligere støvsamleutstyr. Ved videre å tillate at rusk migrerer inn i puten blir risikoen for oppskrapning av flaten redusert.

Den harde, glatte flate kan være en gulvflate.

Puten kan, mens den er i kontakt med den harde flate, bringes til bevegelse i forhold til den harde flaten.

Puten kan, mens den er i kontakt med den harde flate, bringes til rotasjon i en rotasjonshastighet på 50-3000 omdreininger per minutt og fortrinnsvis 100-1500 omdreininger per minutt.

I en utførelsesform kan flaten omfatte et polymermateriale som polyvinyl, og behandlingen kan gjennomføres ved bruk av en pute med diamantpartikler med en midlere diameter mellom 0,1 um og 15 um og fortrinnsvis mellom 3 og 12 um.

I en annen utførelsesform omfatter flaten linoleum og behandlingen gjennomføres ved bruk av en pute med diamantpartikler med en midlere diameter på mellom 0,1 og 15 um og særlig mellom 3 og 12 um og spesielt mellom 3 og 6 um.

I nok en utførelsesform gjennomføres behandlingen ved bruk av en pute med diamantpartikler med en midlere diameter mellom 0,1 og 15 um, særlig mellom 3 og 12 um og aller helst mellom 3 og 6 um.

Den harde, glatte flate kan ha en hardhet mindre enn rundt 3 Mohs, fortrinnsvis mindre enn rundt 2 Mohs og aller helst mindre enn rundt 1 Mohs.

Behandlingen kan gjennomføre i fravær av en effektiv mengde av overflateforbedrende midler på kontaktflaten.

Uttrykket "overflateforbedrende midler" skal inkludere sub-stanser som er tilsatt ved behandling av flaten for å inter-agere med flaten for å gjøre flaten mer glansfull. Som eksempler på overflateforbedrende midler kan nevnes voks, oljer, harpikser, ferniss og tilsvarende produkter. Såpe, detergenter og tilsvarende produkter som tilsettes for rengjøringsformål, anses ikke som "overflateforbedrende midler" .

Uttrykket "effektiv mengde" skal forstås som en mengde som er tilstrekkelig til å oppnå en målbar glansforbedring sammenliknet med den samme behandling ved bruk av en væske som ikke inneholder noe overflateforbedrende middel.

Definisjonen av en effektiv mengde kan variere i forhold til det behandlingsintervall som gjennomføres. For en ad-hoc behandling, det vil si en enkelt anledning, kan således en meget høyere mengde være nødvendig for å oppnå en overflateforbedrende virkning, det vil si hvis behandlingen skulle gjennomføres med et intervall på en eller noen få dager eller sågar en uke. Mengden må eventuelt justeres for å passe til den respektive type av overflateforbedrende middel som velges, og typen flate som behandles.

Det beskrives også en fremgangsmåte for vedlikehold av en hard, glatt flate der flaten omfatter et materiale valgt fra en gruppe bestående av en gelcoat, glass og bilemalje, og metoden omfatter behandling av flaten med en fleksibel pute, i nærvær av slipepartikler, bundet til puten, på en kontaktflate mellom puten og den harde flate. Abrasivpartiklene omfatter diamantpartikler. Behandlingen gjennomføres i fravær av en effektiv mengde av et overflateforbedrende middel på kontaktflaten, og behandlingen gjennomføres ved bruk av en pute omfattende en åpen, voluminøs og tredimensjonal non-woven bane av fibre.

Videre beskrives det en fremgangsmåte for behandling eller vedlikehold av en hard flate omfattende et steinmateriale eller steinlignende materiale der metoden omfatter behandling av flaten med en fleksibel pute, i nærvær av abrasivpartikler, bundet til puten, på en kontaktflate mellom puten og den harde flate, der abrasivpartiklene omfatter diamantpartikler og behandlingen gjennomføres i fravær av en effektiv mengde av krystalliseringsmiddel på kontaktflaten.

Uttrykket "diamant" er ment å inkludere naturlig diamant så vel som syntetisk diamant og diamantpartikler som er belagt med et hvilket som helst egnet belegg, for eksempel sølv.

Uttrykket "effektiv mengde" er ment som en mengde som er tilstrekkelig til å oppnå en målbar glansforbedring sammenliknet med den samme behandling ved bruk av en væske som ikke inneholder krystalliseringsmiddel i det hele tatt. Mengder kjent for å være effektive er rundt 1-2 liter krystalliseringsmiddel (omfattende 2-30 vektprosent av for eksempel magnesiumheksafluorsilikat) per 50 m<2>gulvflate for en enkelt behand-lingsoperasjon. Således ligger mengder som er kjente for å være effektive på en ad-hoc base, i området fra rundt 0,4 g magnesiumheksafluorsilikat per m<2>gulvflate. Imidlertid er fortynnet krystalliseringsmiddel, for eksempel i et forhold på 1:100, også kjent for å være effektivt ved anvendelse gjentatte ganger, for eksempel i forbindelse med daglig eller ukentlig vedlikehold. Således ligger mengder som er kjente for å være effektive for vedlikehold på regulær basis, fra rundt 0,004 g magnesiumheksafluorsilikat per m<2>gulvflate. Det skal være klart at det finnes andre typer krystallise-ringsmidler, for eksempel sinkheksafluorsilikat, flussyre og oksalsyre. Verdiene som er gitt ovenfor må således eventuelt justeres for å gjelde den respektive type av krystalliseringsmiddel som velges.

Kombinasjonen av en fleksibel pute og diamantpartikler gir kompensasjon for ujevnheter i flaten, og fordeler trykket som legges på puten på jevn måte. Videre reduserer denne kombinasjon, på grunn av putens fleksibilitet, betydelig risikoen for at diamanter skal skrape opp flaten.

Bruken av diamantpartikler som abrasivpartikler når man pole-rer harde steinoverflater gir en effekt lik eller bedre enn bruken av konvensjonelle abrasivpartikler, både under våte og tørre betingelser. Særlig muliggjør bruken av diamanter at krystalliseringsmidlet kan droppes for derved å eliminere dets håndtering.

Behandlingen kan gjennomføres i det vesentlige i fravær av en væske på kontaktflaten, det vil si under i det vesentlige tørre betingelser; eller i nærvær av vann på kontaktflaten, det vil si under våte betingelser. Særlig kan behandlingen gjennomføres i nærvær av vann og et rensemiddel på kontaktflaten for å frembringe en utmerket kombinasjon ved daglig vedlikeholds/rengj øringsoperasj oner.

I en utførelsesform er de abrasive partikler bundet til puten ved hjelp av et sekundært bindemiddel. Således behøver ingen abrasiver å tilsettes ved behandling av gulvet. Spesifikt kan abrasivpartiklene være bundet til puten kun nær kontaktflaten. Dette er fordelaktig fordi de abrasive partikler som er til stede i partier av puten som ikke er i kontakt med den harde overflate, oppfyller ingen funksjon og kan derfor ses på som bortkastet.

De abrasive partikler kan ha en midlere diameter på 0,1 til 30 um og særlig mellom 0,1 og 15 um, spesielt mellom 10 og 15 um.

De abrasive partikler kan omfatte minst en av naturlige diamantpartikler, industridiamantpartikler og belagte diamantpartikler .

Behandlingen kan gjennomføres ved bruk av en pute med diamantpartikler med en midlere diameter på 0,1 til 30 um, fortrinnsvis mellom 0,1 og 15 um og helst mellom 5 og 15 um.

I en utførelsesform omfatter puten som benyttes, en åpen, vo-luminøs og tredimensjonal non-woven bane av fibre. Slike ba-ser er tilgjengelige til relativt lav pris og i standardstør-relse tilpasset eksisterende flatebehandlingsmaskiner.

Puten kan ha en densitet på mindre enn 40 kg/m<3>og særlig 20-35 kg/m<3>. Således omfatter puten et relativt stort tomvolum inn i hvilket støv, rusk og partikler kan migrere under behandlingen. Således blir støv i stor grad fanget opp i puten i stedet for fordelt i området der behandlingen skjer, noe som eliminerer behovet for ytterligere støvsamleutstyr. Ved videre å tillate rusk å migrere inn i puten blir risikoen for oppskraping av overflaten redusert.

Metoden er spesielt egnet for bruk på en gulvflate.

Metoden er spesielt anvendelig der flaten er av stein eller et steinliknende materiale med en hardhet på rundt 5 Mohs eller mer og særlig 6-7 Mohs. Eksempler på slike flater er betong, terrazzo, granitt og så videre.

Puten kan, mens den er i kontakt med den harde flate, bringes til rotasjon ved en omdreiningshastighet på 50-3000 omdreininger per minutt og særlig 100-1500 omdreininger per minutt.

Behandlingen kan gjennomføres på i det vesentlige regulær basis som daglig, ukentlig eller månedlig.

Videre beskrives det et verktøy for behandling av en hard flate der verktøyet omfatter en fleksibel pute med en aktiv behandlingsflate som oppviser abrasive partikler bundet til puten. Puten presenterer et første parti der de abrasive partikler er til stede i en første konsentrasjon og et andre parti med en andre, lavere konsentrasjon av nevnte abrasive partikler idet disse omfatter diamantpartikler.

I en utførelsesform er det andre parti i det vesentlige fri for diamantpartikler.

Fordi de abrasive partikler som er til stede i partiene av puten som ikke er i kontakt med den harde flate, ikke oppfyller noen funksjon, kan puter ifølge denne beskrivelse fremstilles til en lavere pris.

Fleksibiliteten for puten eliminerer eller reduserer de ska-delige effekter som abrasive diamantpartikler ellers kan ha på den harde flate. Således kan verktøyet benyttes for enhver hard flate som flater av tre, laminat, marmor, granitt, be-ting, terrazzo og så videre. Imidlertid er verktøyet spesielt effektivt for harde steinflater eller steinliknende flater som granitt, betong, terrazzo og så videre.

I en utførelsesform består puten av et skiveformet legeme med en tykkelse og en første flate der de abrasive partikler er til stede på den første flate og ned til en dybde fra den første flate der dybden er mindre enn tykkelsen, slik at det første parti er ved den første flate og det andre parti er ved en andre flate motsatt den første. Ved å la den andre flate være fri for abrasivt materiale og bindemiddel, blir festing av puten til en borrelåsanordning på en bæreplate lettere.

I en andre utførelsesform består puten av et skiveformet legeme med en tykkelse og en første flate der nevnte abrasive partikler er til stede over mindre enn hele den første flate slik at det første og andre parti befinner seg nær hverandre ved den første flate. Denne andre utførelsesform letter mi-grering av støv og rusk inn i puten.

I en utførelsesform omfatter puten en åpen, voluminøs, tredimensjonal non-woven bane som inkluderer et antall fibre som er festet til hverandre ved de gjensidige kontaktpunkter.

De abrasive partikler kan være bundet til fibrene i puten ved hjelp av et sekundært bindemiddel. Således trenger bindingen av fibrene i puten ikke på noen måte være negativt påvirket av det faktum at de abrasive partikler kun er til stede på kontaktflaten.

Som ikke-begrensende eksempel kan det sekundære bindemiddel være valgt fra gruppen bestående av fenolharpiks, melaminhar-piks, ureaharpiks og epoksyharpiks.

I en utførelsesform danner det sekundære bindemiddel et antall distinkte dråper med en maksimal diameter som er mindre enn en midlere mengde mellom to gjensidige kontaktpunkter for et fiber. Således er fibrene ikke fullstendig belagt av bin- deharpiksen, noe som ytterligere letter migreringen av støv og rusk inn i puten.

De abrasive partikler kan omfatte diamantpartikler med en midlere diameter på 0,1 til 30 um, fortrinnsvis mellom 0,1 og 15 um og spesielt mellom 5 og 15 um.

Puten kan videre omfatte andre abrasive partikler valgt fra en gruppe bestående av grafitt, tinnoksid, silisiumkarbid og aluminiumoksid.

Puten er fortrinnsvis tilveiebrakt i form av en sirkulær skive med en diameter mellom 30 og 100 cm og en ikke-komprimert tykkelse på mellom 1 og 5 cm.

Videre beskrives det en fremgangsmåte for fremstilling av en pute for behandling av en hard flate. Denne fremgangsmåte omfatter: å tilveiebringe en pute og på en første flate av puten å påføre en blanding av binder og abrasive partikler inkludert diamant, slik at puten oppviser et første parti der de abrasive partikler er til stede i en første konsentrasjon, og et andre parti, med en andre, lavere konsentrasjon av nevnte abrasive partikler. I en utførelsesform er det andre parti i det vesentlige fri for nevnte abrasive partikler. De abrasive partikler kan tilveiebringes på den første flate ved spraying, valsing eller dypping. Fig. la-lb viser en pute ifølge en første utførelsesform.

Fig. 2a-2b viser en pute ifølge en andre utførelsesform.

Fig. 3a-3b viser forstørrede fotografier av en pute ifølge oppfinnelsen, før og etter at bindemiddel og abrasive partikler er påført. Fig. 4a-4b viser et diagram av en pute ifølge en første utfø-relsesform og en forstørrelse av et parti av puten. Fig. 5 er et snitt av en gulvflatebehandlingsmaskin på

hvilken en pute ifølge foreliggende beskrivelse er montert.

Beskrivelsen skal først fokusere på et verktøy egnet for bruk ved fremgangsmåten for vedlikehold av harde flater, deretter på fremgangsmåten for fremstilling av verktøyet, og til slutt på bruken av verktøyet for vedlikehold av en hard flate.

Under henvisning til fig. la vises det en pute bestående av en åpen, voluminøs tredimensjonal non-woven bane av fibre 2. En første flate av puten 1 har et parti Pl som oppviser abrasivpartikler bundet til banen ved hjelp av et sekundært bindemiddel, det vil si et bindemiddel hvis hovedformål er å binde fibre til banen. Puten 1 er av sirkulær form.

Under henvisning til fig. lb vises et tverrsnitt langs linjen S1-S2 i figur la. Slik det er indikert i figur lb er partiet Pl som oppviser abrasivpartiklene, til stede ved den første flate A og til en dybde D, som er mindre enn tykkelsen T for puten 1. Således er det ved den andre flate B et parti P2 som i det vesentlige er fri for abrasive partikler og sekundært bindemiddel.

Når det henvises til "partier" skal det være klart at det skal forstås som partier av makrostrukturen av puten 1 og ik-ke partier av de individuelle fibre.

Under henvisning til fig. 2a og 2b vises en tilsvarende pute 1, men forskjellen er at det er et parti P2' også ved den første flate A, som i det vesentlige er fri for abrasivpartikler og det sekundære bindemiddel.

I begge utførelsesformer er de abrasive partikler til stede gjennom det sekundære bindemiddel, og fibrene er bundet til hverandre ved et primært bindemiddel og/eller er smeltebun-det.

En beskrivelse av fremstillingen av puten 1 ifølge den utfø-relsesform som er diskutert under henvisning til fig. la og fig. lb følger nedenfor.

Som et utgangsmateriale ble det benyttet et sirkulært, skiveformet Glit/Microtron® Tan Floor Polishing Pad med en diameter på 51 cm, en tykkelse på 28 mm og en vekt på 157 g. Slike puter er tilgjengelige fra Glit/Microtrin, Wrens, GA, USA. Utgangsdensiteten for puten var derved 27 kg/m<3>. Fig. 3a er et mikrofotografi som viser puten før påføring av polymerharpiks/abrasivpartikler. Fra fig. 3a kan man se at fibrene som utgjør puten, holdes sammen på punktene 10 for gjensidig kontakt ved hjelp av en primær polymerharpiks. Puten er fleksibel og elastisk og omfatter polyester- og nylonfibre.

En homogen polymerharpiksblanding ble fremstilt bestående av 200 g PA harpiks 52-68 fenolharpiks (tilgjengelig fra Perstorp AB, Perstorp, Sverige), 100 g T-ROD® etanol (tilgjengelig fra Alfort & Cronholm AB, Bromma, Sverige) og 20 g LANDS LS600F 4-8 um diamantpartikler (tilgjengelig fra Lands Super-abrasives, Co., New York, NY, USA). Akkurat før påføring av blandingen ble 60 g 65 % p-toluensulfonsyre (PTS) satt til som en herder.

Harpiksblandingen ble sprayet på en første flate A av pole-ringsputen ved bruk av en pressluftspraypistol av standard type (vanligvis benyttet for spraying av maling). Puten med ikke-herdet harpiks veide deretter 173 g. Deretter ble puten anbrakt i en varmluftsovn ved rundt 120 °C i rundt 20 minut-ter .

Puten har nå antatt det utseende som fremgår av fig. 3b som er et mikroskopfotografi. Globuler eller dråper 11 av har piks/partikkelblandingen er dannet langs hver fiber, også mellom fibrenes punkter for gjensidig kontakt. Dråpene er likt fordelt slik at fibrene hvortil de adherer ikke helt er dekket. En bedre illustrasjon av dette vises i fig. 4a-4b som viser en pute som beskrevet ovenfor under henvisning til fig. la-lb, og en forstørrelse av et parti av puten (fig. 4b) der dråper 11 av bindemiddel/partikkelblanding er festet til fibrene .

For å evaluere ytelsen for puten fremstilt som beskrevet ovenfor ble sammenlikningsforsøket foretatt for å evaluere to forskjellige 51 cm puter, preparert som beskrevet ovenfor: en første angitt som "gul" med 7-12 um sølvbelagte diamantpartikler og en andre, angitt som "grønn" med 3-6 um normaldia-mantpartikler. Som en referanse ble det benyttet to forskjellige kommersielt tilgjengelige puter: en 51 cm 3M™ 5200 Brown Stone Renew Pad og en 51 cm 3M™ 4000 Grey Stone Polish Pad, begge tilgjengelige fra 3M, St. Paul, MN, USA.

Testene ble foretatt på to forskjellige flåtetyper: Kolm-årdenmarmor (marmor fra Kolmårdenområdet utenfor Norrkoping, Sverige) og K40 betong. Hver test ble gjennomført på en flate på rundt 1 m<2>ved bruk av en Coor & Kleever Crystallizer 1250KG gulvflatebehandlingsmaskin (tilgjengelig fra Coor & Kleever, S.A., Barcelona, Spania) med en enkel bærerplate tilpasset for å ta en 51 cm gulvpute og rotasjon rundt 175 omdreininger per minutt. Testen inkluderte polering av flaten i rundt 1 min/m<2>. Flateglansen ble målt på flere punkter på området før og etter hver behandling ved bruk av en San-wal/Cenma IG-310 Glosschecker. Glansverdiene i tabellene nedenfor utgjør middelverdiene for hvert område. Den høyeste glans er angitt 80-90 °. Semiglans er angitt som 50-75 °. Sateng har verdiene 30-45 ° . Rubbet effekt er angitt som 20-25 °. Flatt skinn er angitt som 5-15 °.

Hver flate ble testet både tørr og ved bruk av vann som lubrikant. I tillegg ble betongflaten testet ved bruk av Coor Rosa/K-2 krystalliserer (tilgjengelig fra Coor & Kleever S.A., Barcelona, Spania) som lubrikant, det vil si de krys-talliseringskj emikalier som er nevnt i EP-B-0562919 og som omfatter magnesiumheksafluorsilikat som krystalliseringsmiddel.

Ved testing av 3M™ putene ble hver flatedel først behandlet med den brune pute og deretter med den grå pute.

Fra tabellene 1 og 2 kan man konkludere at på marmor, som er en relativt myk stein med en hardhet på rundt 3-5 Mohs, og

ved bruk av vann som en lubrikant, ga 3M™ putekombinasjonene (brun og grå) en noe bedre effekt selv om både den grå og den grønne pute oppnådde verdier som ligger innenfor "sateng" området. Under tørre betingelser oppnådde imidlertid den grønne

pute en bemerkelsesverdig forbedring og nådde halvglansområ-det.

Fra tabellene 3 og 4 ser man at under våte betingelser og på K40 betong med en hardhet på rundt 6-7 Mohs ga kombinasjonen av brune og grå puter ingen målbar forbedring i det hele tatt, mens kombinasjonen av gule og grønne puter ga en dis-tinkt forbedring. Under tørre betingelser ble en viss forbedring merket for flater behandlet med kombinasjonen av brune og grønne puter mens en vesentlig forbedring ble notert for flaten behandlet med kombinasjonen av gule og grønne puter. Fra tabell 5 ser man at en viss effekt kunne oppnås med en grå pute ved bruk av Coor Rosa/K-2 krystalliserer som lubrikant på K40 betong, og at en noe bedre effekt er oppnåelig med den grønne pute ved bruk av Coor Rosa/K-2 krystalliserer som lubrikant.

Sett totalt kan det konkluderes at puten som er beskrevet heri gir en merkbar forbedring sammenliknet med den kjente teknikk. Forbedringen er spesielt merkbar ved tørre betingelser og på betong.

Fig. 5 er et tverrsnitt av en gulvflatebehandlingsmaskin 20 på hvilket det er montert en pute 1 ifølge beskrivelsen for å definere en kontaktflate 9 med den harde overflate 8 som i dette tilfellet er en gulvflate. Puten 1 er montert på en dreven, roterbar bærerplate 4 som typisk er hengt opp i lagre og er således drivbar i forhold til maskinlegemet 5 på hvilken det er anordnet en motorenhet 6. I denne utførelsesform har maskinen et håndtak 7 og er således tilpasset for hol-ding/skyving/ trekking av en gående operatør. Det er klart at i andre utførelsesformer kan maskinen 20 for eksempel være en kjørbar innretning utstyrt med en bæreplate 4 som er ment for å motta puten 1.

Puten 1 og metoden som beskrevet ovenfor kan benyttes for daglig rengjøring/vedlikehold av polerte, harde flater som stein-, betong- eller terrazzogulvflater ved bruk av en gulv-flatebearbeidingsmaskin som en skrubber/tørkekombinasjons-maskin, for eksempel Nilfisk CR1300M en enkel skivegulvvedli-keholdsmaskin (lav eller høy hastighet), for eksempel Nilfisk 510B eller 545; en burnisher, for eksempel Nilfisk SDH5120, BHS5120 eller BHS5120 eller BHS7014, alle tilgjengelige fra Nilfisk-Advance, Stockholm, Sverige.

Behandlingen av gulvflaten gjennomføres typisk ved å bringe puten, når den er i kontakt med gulvflaten, til å rotere i et plan parallelt med gulvflaten, typiske rotasjonshastigheter er fra 50 til 3000 omdreininger per minutt. Imidlertid er lavere eller høyere rotasjonshastigheter ikke utelukket.

Slik det er klart fra det ovenfor omfatter en første utførel-sesform av puten en åpen, voluminøs og tredimensjonal non-woven bane som inkluderer et antall fibre som er klebet til hverandre på deres punkter for gjensidig kontakt ved hjelp av en primær binder, og der abrasivpartikler er blandet med en sekundær binder og brakt kun på en første flate av puten slik at puten kun partielt er impregnert med binder/partikkelblanding. Alternativt eller i tillegg kan fibrene være smel-tebundet til hverandre.

I en andre utførelsesform av puten er binder/partikkel-blandingen kun brakt på partier av den første flate. Dette kan oppnås ved å maskere de partier av flaten der binder/ partikkelblanding ikke skal påføres.

I en tredje utførelsesform er puten fullstendig impregnert med binde/partikkelblanding, for eksempel ved å benytte slike pressvalser som beskrevet i EP-B-0562 919. I en variant av denne utførelsesform er en relativt tynn, impregnert woven-eller non-woven pute festet til en tykkere bærepute for å gi fleksibiliteten. I henhold til varianter av denne utførelses-form er en i det vesentlige todimensjonal woven- eller non-woven bane festet til en tykkere bærepute.

I en fjerde utførelsesform kan det benyttes en tredimensjonal woven- eller strikket pute hvorved binder/partikkelblandingen er påført som beskrevet ovenfor.

I en femte utførelsesform er abrasivpartiklene til stede i putematerialet. I et første alternativ er puten en non-woven fiberpute i det vesentlige som beskrevet ovenfor der diamantpartiklene er inkludert i fibermaterialet. I et andre alternativ er puten er polymerskumpute der diamantpartiklene er inkludert i det skummede polymermateriale.

I en sjette utførelsesform er puten en polymerskumpute på hvis overflate det er brakt en binder/partikkelbinding som beskrevet ovenfor.

Foreliggende beskrivelse er ikke begrenset til bruken av fenolharpiks. Andre eksempler på egnede harpikser er melamin-, urea-, epoksy- og polyesterharpikser.

Videre kan herderen velges fra en hvilken som helst herder som er egnet for den type harpiks som velges. Videre er det mulig å droppe inkludering av herding, for eksempel ved å tillate puten å herde ved en høyere temperatur og/eller i lengre tid.

Videre kan oppløsningsmidlet (etanol ble benyttet i eksempe-let) tilveiebringes kun for å redusere viskositeten i blandingen og derved lette spraying av denne. Et hvilket som helst egnet oppløsningsmiddel kan benyttes, og dette kan også utelukkes forutsatt at påføringsmetoden tillater dette.

Abrasivpartiklene inkluderer fortrinnsvis diamant. Imidlertid kan gulvbehandlingsputer fremstilles i henhold til prinsippet som angitt ovenfor, ved bruk av andre typer abrasive partikler eller kombinasjoner derav, for eksempel de som er nevnt i EP-B-0562919. Særlig har sølvbelagte diamantpartikler vist seg å gi gode resultater. Naturlig kan diamantpartiklene kom-bineres med andre typer abrasivpartikler.

Det skal være klart at pute 1 med sekundær binder og abrasivpartikler som beskrevet ovenfor, kan festes til en skive eller plate med en hvilken som helst konnektor for forbindelse til en bærerplate for flatebehandlingsmaskiner, eller at puten kan direkte forbindes med flatemaskinen ved hjelp av en borrelåsfesting tilveiebrakt på bæreplaten og der krokene griper fibrene i pute 1. Således kan vedlikeholdsverktøyet bestå av puten med primærbinder, sekundærbinder og abrasivpartikler, eventuelt ved tilsetning av fargestoffer eller be-trykte områder som gir informasjon om typen pute, produsent, varemerke, og så videre.

Alternativt eller i tillegg kan puten være utstyrt med et ryggsj ikt.

Ytterligere tester ble gjennomført ved bruk av søkers gule og grønne puter som beskrevet ovenfor så vel som en annen pute, her angitt som "hvit" med 15-30 um diamantpartikler, men ellers tilsvarende de gule og grønne puter som beskrevet ovenfor. Som en referanse ble det benyttet en 3M® 5100 Red Buffer Pad, tilgjengelig fra 3M, St. Paul, MN, USA.

I en første ytterligere test ble søkers puter testet på en oljet eikeparkettflate. Glansverdiene for gulvet ble målt før og etter behandling på fem separate punkter ved bruk av det glansmeter som er angitt ovenfor, hvorved en midlere glansverdi ble beregnet etter prosessering med hver putetype. Resultatene er vist i tabell 6.

Fra tabell 6 kan man se at en glansforbedring fra en silkematt overflate (6,0) kan oppnås særlig når man benytter de gule og hvite puter, som begge gir meget skinnende overflater. Den hvite pute ga en skinnende overflate, mens 3M® rød pute ga en skinnende, men noe skjoldet overflate. Det ble bemerket at de hvite, gule og grønne puter ga meget rent gulv.

I en andre, ytterligere test ble søkers pute testet for våtpolering av en oljet eikeparkettflate. Glansverdier for gulvet ble målt før og etter behandling ved fem atskilte punkter ved bruk av glansmeteret som angitt ovenfor, hvorved en midlere glansverdi ble beregnet etter prosessering med hver putetype. Resultatene er vist i tabell 7.

Fra tabell 7 kan man se at ved å gå ut fra en silkematt overflate ga de hvite og gule puter en fullstendig matt overflate med en viss merkbar sliperest i vannet. Den grønne pute ga på den annen side en matt og fullstendig glatt overflate. Tørr- polering med den grønne pute har en skinnende og ren overflate, fullstendig fri for oljefilm. Det ble bemerket at de hvite, gule og grønne puter ga et meget rent gulv. Det ble videre bemerket at tørrpolering av gulvet ved bruk av hvite, gule eller grønne puter etter våtpolering ga glansverdier tilsvarende de i tabell 6.

Således kan det konkluderes at puten som er beskrevet her, kan benyttes for sliping og/eller polering av treflater som tregulvflater, dekkflater (for eksempel i patioer eller båter), veggflater, innvendige formgjenstander, dører, bunnplater og så videre.

I en tredje, ytterligere test ble de foreliggende puter testet for tørrpolering av et Amtico® vinyl flisegulv, tilgjengelig fra Amtico International, Coventry, UK, bearbeidet med gulvvoks til en skinnende finish. I utgangspunktet hadde flaten flere skrapemerker. Glansverdiene for gulvet ble målt, før eller etter behandling, på fem atskilte punkter ved bruk av glansmeteret som angitt ovenfor, hvorved en midlere glansverdi ble beregnet etter prosessering med hver putetype. Resultatene er vist i tabell 8.

Fra tabell 8 ser man at 3M<®>rødputen, mens det opprettholdt den skinnende gulvflate, ikke fjernet alle skrapemerker. Den hvite pute fjernet skrapemerkene ved et tap av glans. Med den gule pute ble det mulig å oppnå en skinnende overlate der al-le skrapemerker var fjernet. Den grønne pute ga en overflate med praktisk talt den samme glans som den opprinnelige overflate selv om skrapemerker fullstendig var fjernet. Det ble merket at de hvite, gule og grønne puter ga meget rene gulv.

I en fjerde ytterligere test ble søkers puter testet for våtpolering av Amtico<®>vinylflisegulv bearbeidet med gulvvoks til en skinnende finish. I utgangspunktet hadde overflaten flere skrapemerker. Glansverdier for gulvet ble målt før og etter behandling i fem atskilte punkter ved bruk av glansmeteret som angitt ovenfor, hvorved en midlere glansverdi ble beregnet etter prosessering med hver putetype. For referanse ble tørrpolering ved bruk av den grønne pute, gjennomført. Resultatene er vist i tabell 9.

Fra tabell 9 ser man at 3M<®>rødputen nok en gang sviktet når det gjelder å fjerne alle skrapemerker fra gulvflaten selv om det ble tilveiebrakt en skinnende overflate. Den hvite pute ga en ren, matt overflate, mens den gule pute ga en ren og noe mer skinnende overflate. Resultatet fra den grønne pute, benyttet for våtpolering, var moderat bedre enn den til den gule pute. Nok en gang ga den grønne pute, når den ble benyttet under tørre betingelser, en meget skinnende, ren overflate. Det ble bemerket at den hvite, gule og grønne pute ga en meget ren gulvflate.

I en femte ytterligere test ble de foreliggende puter testet for tørrpolering av en linoleumgulvflate. Initialoverflaten var behandlet med gulvvoks. Glansverdier for gulvet ble målt, før og etter behandling, ved fem forskjellige punkter, ved bruk av glansmeteret som angitt ovenfor, hvorved en midlere glansverdi ble beregnet etter prosessering med hver putetype. Resultatene er vist i tabell 10.

Fra tabell 10 ser man at mens den hvite pute gir en mattere overflate, gir 3M<®>rødputen kun en liten forbedring, mens overflaten prosessert med den gule pute anses som mer skinnende enn referanseoverflaten. Denne grønne pute ga en meget skinnende og ren overflate. Det ble bemerket at de hvite, gu-le og grønne puter ga meget rene gulv.

I en sjette, ytterligere test ble søkers puter testet for våtpolering av et linoleumgulv. Den opprinnelige flate var behandling med gulvvoks. Glansverdier for gulvet ble målt før eller etter behandling ved fem forskjellige punkter ved bruk av glansmeteret som angitt ovenfor, hvorved en midlere glansverdi ble beregnet etter prosessering med hver putetype. Resultatene er vist i tabell 11.

Fra tabell 11 kan man se at 3M<®>rødputen gir en meget matt overlate, mens den hvite pute gir en matt overflate og fullstendig fjerner den polerte overflate. Den gule pute gir en matt finish, men fjerner den polerte overflate. Den grønne pute gir en noe mer skinnende finish sammenliknet med den gu-le pute. Det ble bemerket at de hvite, gule og grønne puter ga et meget rent gulv. Det ble også bemerket at tørrpolering av gulvet ved bruk av de hvite, gule eller grønne puter etter våtpolering ga glansverdier tilsvarende de i tabell 10.

Således kan puten benyttes for sliping og/eller polering av linoleum- eller plastgulv, for eksempel gulv med en overflate omfattende vinyl-, polyuretan-, epoksy-, akryl- eller annet plastmateriale. Særlig er puten egnet for tørrpolering av slike overflater.

I en ytterligere syvende test ble søkers puter testet for tørrpolering av en lakkparkettgulvflate. I denne test ble en ytterligere pute, angitt som "oransje" og med diamantpartikler med størrelse 2-4 mikron, benyttet. Glansverdier for gulvet ble målt, før og etter behandling, ved fem forskjellige punkter, ved bruk av glansmeteret som angitt ovenfor. Resultatene er vist i tabell 12.

m_i__-in i o - J j_ j_ .c i _ j

Fra tabell 12 ses det at putene kan benyttes for rensing/ polering av lakkflater. Ved bruk av den oransje pute oppnås en ytterligere glansøkning uansett hvorvidt det gjennomføres på en overflate med en initialglansverdi på 40 eller 47-50.

Således kan det konkluderes at puten som beskrives her, kan benyttes for sliping og/eller polering av lakkflater, for eksempel lakkerte treflater som treparkettgulv og andre lakkerte flater (på for eksempel patioer eller båter), veggflater, interiørstøpegjenstander, dører, bunnplater og så videre.

I henhold til den annen utførelsesform kan puten benyttes for å polere polymerflater, for eksempel såkalte "gelcoat" flater, som finnes på fiberarmerte plastkonstruksjoner som båter og så videre, og som typisk omfatter harpiks og eventuelle pigmenter.

I henhold til nok en utførelsesform kan puten benyttes for sliping og/eller polering av glassflater, som for eksempel bilvinduer/vindskjermer, for å fjerne små skraper og så videre .

I henhold til nok en utførelsesform kan puten benyttes for sliping og/eller polering av bilkarosserier og også for polering av malte flater på bilkarosserier, det vil si billakk.

Mens metodene som er beskrevet her, er egnet for regulær behandling eller vedlikehold, kan de også benyttes for ad hoc polering eller slipebehandling.

Claims (9)

1. Fremgangsmåte for vedlikehold av en hard, glatt gulvoverflate, der overflaten omfatter et polymermateriale slik som vinyl, polyuretan, epoxy, akryl eller andre plastmaterialer, eller linoleum, hvor fremgangsmåten omfatter behandling av overflaten med en fleksibel pu-te (1) omfattende en åpen, voluminøs, tredimensjonal non-woven bane av fibre, i nærvær av abrasivpartikler, bundet til puten, ved kontaktoverflaten mellom puten (1) og den harde overflate, hvor behandlingen gjennomføres i nærvær av vann på kontaktoverflaten, og hvor abrasivpartiklene er bundet til puten kun nær kontaktoverf laten,karakterisert vedat de abrasive partikler omfatter diamantpartikler, hvor diamantpartiklene har en midlere diameter på 0,1 til 30 um.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, hvor behandlingen gjen-nomføres ved bruk av en pute (1) med abrasivpartikler bundet til seg ved hjelp av en sekundær binder.

3. Fremgangsmåte ifølge et hvilket som helst av kravene 1-2, hvor behandlingen gjennomføres ved bruk av en pu-te (1) med diamantpartikler omfattende minst en av naturlige diamantpartikler, industridiamantpartikler og belagte diamantpartikler.

4. Fremgangsmåte ifølge et hvilket som av kravene 1-3, hvor behandlingen gjennomføres ved bruk av en pute (1) med en densitet på mindre enn 40 kg/m<3>, fortrinnsvis 20-35 kg/m<3>.

5. Fremgangsmåte ifølge et hvilket som helst av kravene 1-4, hvor puten (1), mens den er i kontakt med den harde overflate, bringes til å dreie seg i forhold til den harde overflate.

6. Fremgangsmåte ifølge et hvilket som helst av kravene 1-5, hvor puten, mens den er i kontakt med den harde overflate, bringes til å dreie seg med en rotasjonshastighet på 50-3000 omdreininger per minutt og fortrinnsvis 100-1500 omdreininger per minutt.

7. Fremgangsmåte ifølge et hvilket som helst av kravene 1-6, hvor overflaten omfatter et polymermateriale, og hvor behandlingen gjennomføres ved bruk av en pute (1) med diamantpartikler med en midlere diameter mellom 0,1 og 15 um og helst mellom 3 og 12 um.

8. Fremgangsmåte ifølge et hvilket som helst av kravene 1-6, hvor overflaten omfatter linoleum og at behandlingen gjennomføres ved bruk av en pute (1) med diamantpartikler med en midlere diameter på mellom 0,1 og 15 um og fortrinnsvis mellom 3 og 12 um og helst mellom 3 og 6 um.

9. Fremgangsmåte ifølge et hvilket som helst av kravene 1-8, hvor den harde, glatte overflate har en hardhet mindre enn rundt 3 moh, fortrinnsvis mindre enn rundt 2 moh og helst mindre enn rundt 1 moh.