NO340652B1 - Fôrblokk og metode for framstilling av fôrblokk - Google Patents

Description

FORBLOKK OG METODE FOR FRAMSTILLING AV FORBLOKK

Oppfinnelsen vedrører en forblokk for foring av fisk. Nærmere bestemt angår oppfinnelsen en forblokk sammensatt av forpartikler, et kaldtvannsløselig og fordøyelig bindemiddel og væske. Oppfinnelsen vedrører også en framgangsmåte for framstilling av en slik forblokk.

I intensivt fiskeoppdrett, som for eksempel oppdrett av laks og regnbueørret i sjøvann, brukes det nesten utelukkende tørrfor. Vanninnholdet i disse forpartiklene er under 10 %. Vannaktiviteten er

lav slik at vekst av bakterier, mugg og sopp unngås. Det er derfor mulig å lagre slikt for i lengre tid. Et unntak er for som anvendes til enkelte fiskearter som et overgangsfor fra rotatorier og saltkreps-larver og til et tørrfor, Et slikt for kan ha et vanninnhold opp til 9 %. Forpartiklene framstilt ved pressing eller ekstrudering, kan ha ulikt tverrsnitt. Minste diameter kan være mindre enn 1 mm og størs-te diameter kan være typisk 12 mm, men diameteren kan også være større. Lengden kan være ca. 1,5 x diameteren. Forpartikler med en diameter på 12 mm vil typisk veie ca. 1,5-2,5 g. Det er også kjent å bruke små forpartikler til foring av fisk i yngelfasen. Slike forpartikler kan være tildannet ved såkalt agglomereringsteknikk, eller forpartiklene kan være tildannet ved å knuse større forpartikler, såkalt granulat. Agglomerat og granulat kan ha en størrelse fra mindre enn 70 um og til 2,3 mm i diameter, men diameteren kan også være større.

Vanlig slaktevekt for laks og ørret i oppdrett er ca. 4 - 6 kg, men slaktevekten kan være opp mot 7 - 8 kg for enkelte markeder som etterspør stor fisk. For oppdrett av laks og ørret er dette en hen-siktsmessig størrelse, og tverrsnittet på muskelfiberen er slik forbrukeren vil ha den. Større fisk vil bli kjønnsmoden med påfølgende tap av kjøttkvalitet. Større fisk krever også lengre oppdrettstid, noe som medfører økt kapitalbinding for oppdretteren.

Ved gode forhold og når laks og ørret vokser raskest, vil daglig forinntak overstige 1 % av kropps-vekten og kan for enkelt individ komme opp mot 3 % på enkelte dager. Det betyr at en fisk på 4 kg kan spise opp mot 120 g tørrfor pr. dag, noe som tilsvarer ca. 80 forpartikler pr. dag.

Laks og ørret er tilpasset et liv som aktive jegere og jakter helst nær vannoverflaten. I oppdrett er de tilvendt å jakte på forpartikler som synker langsomt ned gjennom vannsøylen. Når laks og ørret overføres fra ferskvann til sjøvann, vil vekten vanligvis være mellom 40 og 150 g. Denne fisken er tilvendt å spise forpartikler med diameter 2-3 mm. Etter hvert som fisken vokser, økes forpartik-kelstørrelsen, slik at denne er 9 -12 mm når fiskens kroppsvekt er over 2 kg.

Kveite ( Hippoglossus hippoglossus) er en annen art i kommersielt oppdrett. Kveite er en bunnle-vende flatfisk. Den flate formen gjør at fisken bør være minst 4 kg før filetutbyttet forsvarer slakting. Kveite jakter på byttet ved å gjøre plutselige utfall fra en skjult stilling på sjøbunnen. I oppdrett ligger den mye stille på bunnen i karet/merdene. Kveita vil derfor "vurdere" om det lønner seg ener-gimessig å jakte på små matpartikler.

Kveitehunner blir seint kjønnsmodne og veier 30 - 100 kg før de begynner å gyte. Intensivt fiskeoppdrett er avhengig av tilgang på kunstig befruktede egg for å produsere forutsigbare mengder yngel. Det er derfor nødvendig å ha tilgang til stamfisk i fangenskap. Fisk av denne størrelsen igno-rerer forpartikler som bare veier 2 - 3 g. Stamkveite blir derfor foret med såkalt våtfor. Dette tilberedes lokalt. Våtforet tilberedes som en blanding av oppmalt fersk fisk eller oppmalt ferskt eller syrekonservert fiskeavfall, fiskemel, bindemidler (f.eks. hvetestivelse), fiskeolje, mineraler og vitaminer. Dette blandes til en deig som kan fores ut som store klumper eller den kan fylles i pølses-kinn. Hel fisk tilsatt vitaminkapsler brukes også av enkelte aktører.

En annen type oppdrett består av å fange inn liten tunfisk og fore denne opp til markedsstørrelse. Liten tunfisk vil være mellom 10 og 30 kg og det er aktuelt å fore fisken opp til 60-80 kg. Det prak-tiseres også å fange inn stor tunfisk over 80 kg, for eksempel på 200 kg, og fore denne opp til 300 kg. Det er også kjent at tunfisk kan nå en slaktevekt på 600 kg. For slikt oppdrett er det også behov for å kunne framstille for av en størrelse som er tilpasset fiskens størrelse fra 10 kg til 600 kg.

Det meste av det foret som i dag brukes i intensivt fiskeoppdrett er såkalt tørrfor. Dette framstilles industrielt. Råvarene består av vegetabilsk protein, animalsk protein som for eksempel fiskemel, fiskeolje, vegetabilske oljer, bindemidler, mineraler, vitaminer, og eventuelt fargestoffer. De tørre råvarene blandes til en deig ved tilsetting av vann og damp, og formes til pellets ved å presse deigen ut gjennom dyseåpninger i en ekstruder, pelletpresse eller annen egnet innretning, for så å kappe deigstrengene i passende lengdestykker. De formede forstykker inneholder mye vann, typisk ca. 20-30 % på vektbasis. Det er derfor nødvendig å tørke disse til et vanninnhold mellom 10 og 15 %. Etter tørkeprosessen tilsettes olje som suges opp i forstykkenes porer. Sluttproduktet, den ferdige forpartikkel, vil typisk inneholde 5-10 vektprosent vann, 15-40 vektprosent fett, 30-40 vektprosent protein foruten bindemidler, mineraler, vitaminer og eventuelle fargestoff hvis det er ønskelig å gi fiskekjøttet eller fiskeskinnet farge. For til feit fisk, som for eksempel laks, vil inneholde mye fett, mens for til mager fisk, som for eksempel torsk, vil inneholde lite fett. Tørrfor omfatter også agglomerert og granulert fiskefor.

Råvarene til industrielt framstilte forpartikler er tørre ingredienser slike som for eksempel fiskemel, kyllingmel, blodmel, hvete, soya, lupiner, maisgluten, ertemel, mineraler og vitaminer i form av premikser, og oljer som fiskeolje og vegetabilske oljer som rapsolje og soyaolje. Disse råvarene er kjennetegnet ved at de kan transporteres og oppbevares i bulk, og at de har lavt innhold av vann slik at det er lett å unngå uønsket forråtnelse og sopp- og muggdannelse. En fordel med tørre råvarer og råvarer i bulk, er enkel logistikk og muligheten for å kjøpe råvarene over hele verden. En annen fordel er at råvarene kan kombineres i ulike forhold slik at det kan framstilles et for med va-rierende næringsinnhold tilpasset den dyreart foret er tiltenkt. Dette betegnes som et formulert for. Blant annet kan forholdet mellom protein og fett varieres innenfor vide rammer. En tredje fordel med det industrielt framstilte tørre for er at det lett kan lagres og transporteres og derved være tilgjengelig for oppdretteren i det øyeblikket han trenger det.

Et alternativ til det industrielt framstilte for er lokal produksjon av for basert på for eksempel fersk fisk, frossen fisk, ferskt fiskeavfall og konservert fiskeavfall. Slike for betegnes som våtfor eller myk-for og inneholder mer enn 15 % vann.

Konservert fiskeavfall kan for eksempel være frosset materiale, avfall tilsatt organisk syre eller andre konserveringsmidler. Dette våtmaterialet blandes med en egnet binder som for eksempel potetstivelse eller hvetestivelse, fett, for eksempel fiskeolje, og vitaminer, mineraler og eventuelt fargestoff. Blandingen kan for eksempel skje i en egnet kvern. Den deigformede massen kan formes til sammenhengende, forholdsvis løse forstykker ved å presses gjennom en hullskive, eller den kan fores ut som den er ved hjelp av skjeformet eller øseformet redskap. Den kan også fylles i for eksempel pølseskinn for å gi foret en fastere form.

Patentskrift WO 95/28830 beskriver framstillingen av et for bestående av 0,5-10 % alginat. Alginat blandes med de vanlige, tørre foringredienser og med vann til en slurry. Massen blir deretter utsatt for divalente kationer slik at det dannes en vannstabil gel og denne formes til pellets.

Patentskrift NO 95894 beskriver framstillingen av et fiskefor hvor ingrediensene røres ut i vann og hvor det tilsettes vannoppløselige, gelédannende komponenter som for eksempel Na-alginat. Det tilsettes også et kalsiumsalt og et fosfat som forsinker. Det dannes en geléliknende, sammenhengende masse. Massen uten kalsiumsalt kan også sprøytes ut i et koaguleringsbad bestående av et kalsiumsalt. Patentet beskriver også en framgangsmåte hvor næringsstoffene og natriumalginat-løsningen presses gjennom en dobbeltvegget dyse slik at næringsstoffene presses gjennom den indre dyse mens natriumalginatløsningen påføres gjennom den ytre dyse.

Patentskrift NO 19910390 beskriver framstillingen av et gelert våtfor med regulerbar struktur og synkehastighet. Dette foret er satt sammen av et materiale som utvikler CO2under sure betingelser som for eksempel rekeskall, et syredannende materiale som for eksempel en ensilasjesyre, alginat eller en annen geldannende komponent og proteiner og fett.

Patentskrift US 3,889,007 beskriver framstillingen av et gelert våtfor bestående av fiskemel, lim-vann, fiskeolje og gelatin. Bindere som 'guargum', agar, carboxymetylcellulose og alginat kan anvendes. Dette foret løser seg langsomt opp i vann og er spesielt beregnet for oppdrett av reker.

Patentskrift US 6,716,470 beskriver framstillingen av et gelert dyrefor av våtfor typen bestående av fiskemel og eventuelt fjørfemel, fiskeolje, og vitaminer og mineraler. Det kan også tilsettes mindre mengder av eventuelt kasein, betemasse, lecitin, gjær og alger. Bindemiddelet kan bestå av en blanding av johannesbrødkjernemel, karragenan og xantangummi. Det tillages en oppvarmet slurry av tørre ingredienser med vann der vann utgjør 75 % av blandingen. Blandingen pumpes gjennom et langt rør omgitt av en kjølekappe og gelert, avkjølt produkt samles opp ved rørets utløpsende. Blandingen holder en temperatur på minst 50 °C (120 F) men helst minst 65 °C (150 F), og helst mer enn 82 °C (180 F). Ved utløpet av røret skal det gelerte forproduktet helst holde romtemperatur, 18-21 °C. Dette betinger et forholdsvis langt rør, 20 fot og mer, for at gelblandingen skal få en tilstrekkelig oppholdstid, ca. 2 minutter, i røret til at gelblandingen rekker å avkjøles og derved gele-re. Røret omgis av en kjølekappe eller et kjølebad for at gelblandingen skal avkjøles.

Patentskrift US 4,935,250 beskriver en framgangsmåte til å dekke overflaten på tradisjonelt framstilt tørrfor med en hinne av alginat eller guar gummi. Tragakant, pektin eller gelatin kan også brukes. Formålet er å øke smakeligheten til det tørre foret ved å gi hver enkelt pellet en myk og fleksi-bel overflate.

Patentskrift WO 2004/030466 beskriver en forblokk og en framgangsmåte der det framskaffes store forstykker sammensatt av mindre pressede eller ekstruderte forpartikler og hvor disse bindes sammen av en gel eller av fast fett. Gelen er tildannet ved å blande en gelerende substans til væske før den gelerende væsken blandes med forpartiklene.

Patentskriftene US 5,773,043, JP 2008161148, GB 2210245, NO 313902, WO 98/16121 og WO 93/06742 tilhører også kjent bakgrunnsteknikk.

Det er mulig å øke diameteren til tørrfor utover dagens størrelser. Således er det til forsøksformål produsert ekstruderte forpartikler med diametre på opptil 30 mm. Med en lengde tilsvarende 1,5 x diameter, vil de største av slike forpartikler veie over 30 g og er således vesentlig større enn dagens tørrfor. Slike store forpartikler inneholder minst 20 vektprosent vann etter forming. Disse må tørkes for å bli lagringsstabile. I tørkeprosessen fjernes vann fra forpartiklenes overflate ved for-damping. Vann som er lengre inne i forpartiklene må først diffundere ut til overflaten før det kan fordampe. Tørketiden øker derfor med økende partikkeldiameter. Forpartikler med diameter over 20 mm krever en forholdsvis lang tørketid i forhold til forpartikler med diameter på 12 mm og forpartikler som har enda mindre diameter.

Problemet med at diffusjonshastigheten er avgjørende for tørketiden er søkt løst ved at forpartikkelen formes med ett eller flere gjennomgående hull i partikkelens lengderetning. Dette reduserer avstanden fra en overflate og inn til det punktet i partikkelen som ligger lengst borte fra en overflate. Denne avstanden er bestemmende for den nødvendige tørketid. En slik form på forpartikkelen er beskrevet blant annet i patentskrift NO 19950139. En ulempe med en slik form på forpartikkelen er at den lett knekker eller knuses i etterfølgende prosesstrinn som tørking, oljecoating, kjøling og pakking. En annen ulempe er at slike forpartikler tar større plass pr. vektenhet i forhold til konven-sjonelle forpartikler. Dette gjør lagring og transport mer kostbar. Tilsvarende tar det lengre tid å mate ut dette foret og fisken må spise flere forpartikler for å oppnå samme forinntak.

For industrien er det en fordel å kunne produsere forskjellige forpartikler med det samme produk-sjonsutstyret på én produksjonslinje. Forlenget tørketid betyr at kapasiteten i tørken går ned og dermed går kapasiteten ned på hele produksjonslinjen.

Formingsmaskinene, for eksempel ekstrudere, opereres kontinuerlig, og det er grenser for hvor langt ned de kan reguleres i produksjonsvolum uten at prosessen stopper opp. Det er derfor en sammenheng mellom forpartiklens diameter, tørketid, og produksjonsvolum. Overskrider forpartiklens diameter en kritisk grense, blir tørketiden for lang, og kapasiteten på linja synker under den grensa der formingsmaskinen kan opereres kontinuerlig. Med kjent teknikk er det derfor begrenset hvor stor forpartikkel som kan produseres.

Redusert kapasitet betyr også at det blir færre kg for å fordele faste og variable kostnader på, slik at det blir uforholdsmessig dyrt å produsere store forpartikler.

Store forpartikler er mer utsatt for brudd enn små forpartikler. Det må derfor tilsettes mer bindere, f.eks. hvete, erter eller bønner. For å få god forklistring av stivelsen i binderen kreves det tilførsel av termisk og mekanisk energi i for eksempel ekstrudersylinderen. Når dyseplatens hull har en diameter på 30 mm eller større, nærmer dette seg diameteren i ekstruderens front plate. Resultatet er at nødvendig trykkoppbygning i ekstrudatet uteblir. Dette medfører at stivelsen ikke forklistrer godt nok til å gi god binding, foringrediensene blandes ikke godt nok, og det er vanskelig å forme ekstrudatet til forpartikler.

Ved foring av enkelte fiskearter, spesielt mens de er unge, har det vist seg vanskelig å få disse til å akseptere tørre forpartikler. Tørre forpartikler, spesielt de som er framstilt ved pressing eller ekstrudering, har en hard tekstur. Det er således et ønske om å tilveiebringe også små forpartikler med en myk tekstur. Dette vil gjøre tilvenningen til et formulert for enklere for for eksempel yngre indivi-der av marine fiskearter som for eksempel leppefisk, spesielt berggylte ( Labrus bergylta).

En rekke av disse ulempene er overkommet ved å framstille forstykker i henhold til WO 2004/030466. WO 2004/030466 angir ikke nærmere hvilken metode som kan anvendes for å framstille forstykkene i en industriell skala utover det nærliggende at forstykkene kan framstilles ved en støpeteknikk. Eksemplene i WO 2004/030466 angir at egnede beholdere først ble fylt med tørre forpartikler og at en egnet, spiselig gelløsning ble helt over pelletsene. Alternativt kan pellets og spiselig gelløsning eller flytende fett blandes med pellets før blandingen helles over i egnede beholdere. WO 2004/030466 angir også at tørre pellets og gelholdig væske blandes i en kontinuerlig prosess der blandingen formes til en streng og kappes i stykker av passende lengde etter at gele-ringsprosessen er ferdig, men WO 2004/030466 angir ingen løsning om hvordan en slik framgangsmåte skal utføres.

Framgangsmåten i WO 2004/030466 i form av en støpeteknikk har en del ulemper. Det er en ulempe at fettet må smeltes før det kan anvendes som bindemiddel i henhold til WO 2004/030466. En rekke av de spiselige, anvendelige geldannende stoffene som for eksempel agar, johannes-brødkjernemel og karragenan løser seg kun tilfredsstillende opp i varmt vann som holder en temperatur på over 80 °C. Oppvarming av fett og væsker krever egne oppvarmingsbeholdere og tilgang på energi. Det vil også være fordelaktig å kunne fremstille forblokkene i nærheten av fiskeoppdrettet, for eksempel om bord i en båt. Her vil det være god tilgang på sjøvann, mens det kan være begrenset tilgang på ferskvann. I noen tilfeller må ferskvann derfor transporteres til pro-duksjonsstedet på lik linje med andre råvarer. Noen av de geldannende stoffene opplistet i WO 2004/030466 løser seg kun tilfredsstillende opp i ferskvann og ikke i sjøvann. Noen geldannende stoffer gelerer i nærvær av spesielle kationer, noe som ytterligere kompliserer fremstillingsproses-sen. Noen geldannende stoffer, som for eksempel gelatin, løser seg opp i kaldt vann, men geldan-nelsen tar lang tid og må skje kaldt. En annen ulempe med framgangsmåten beskrevet i WO

2004/030466 er at forblokken inneholder forholdsvis mye vann, vanligvis mer enn 50 % vann. Fisk trenger ikke vann i foret. Vannet i foret reduserer kapasiteten til foringsanlegget målt som mengde næringsmidler pr. tidsenhet.

Det har vist seg at det ved støpeteknikk kan være vanskelig å dekke forpartiklene godt nok med gel. Dette medfører at løse forpartikler vil falle av forblokken ved etterfølgende behandling, noe som gir et stort svinn. Spesielt er det viktig at forpartiklene er godt bundet til forblokken når denne møter vannet ved utforing. Små, løse forpartikler vil synke til bunns uten å bli spist da fisken som fores, som før nevnt, er av en slik størrelse at små forpartikler ikke er interessante som mat.

Støping av næringsmidler ved hjelp av maskiner er kjent fra blant annet sukker- og sjokoladein-dustrien. En gjennomgang av kjent teknikk har vist at slikt utstyr ikke er egnet for framstilling av forblokker. Dette fordi en forblokk er vesentlig større enn for eksempel sjokoladebiter, gelefigurer og figurer i vingummi. En annen ulempe er prisen på slikt utstyr. Grunnet forblokkens høye vanninnhold og derav korte lagringstid ved romtemperatur, er det ønskelig å ha en maskinell framstilling i nærheten av fiskeoppdrettet som skal anvende forblokken. Det er således ønskelig å framskaffe et enkelt og rimelig maskineri.

Med ekstrudering menes her en såkalt kokeekstrudering. Kokeekstrudering omfatter at en deig utsettes for en temperatur over 100 °C og et trykk over atmosfærisk trykk før deigen presses ut gjennom en dyseplate og formes til en streng som får et konstant tverrsnitt når ekspansjonen er ferdig.

Med formulert for menes her et for som er sammensatt av en blanding av råvarer slik at foret dek-ker hele næringsbehovet for det dyret som foret er tiltenkt.

Med forpartikkel menes her pellets framstilt ved pressing, pellets framstilt ved ekstrudering, partikler framstilt ved agglomerering og partikler framstilt ved knusing av presset eller ekstrudert pellets, såkalt granulat. Pressede og ekstruderte pellets og granulat har et vanninnhold som er mindre enn 12 %. Agglomerat har et vanninnhold mindre enn 12 %. Forpartiklene som omtales her, betegnes som et tørrfor.

Med ferskvann menes her vann med et saltinnhold mindre enn 0,05 vektprosent salt. Med brakkvann menes vann med saltinnhold fra og med 0,05 til 3,0 vektprosent salt. Med saltvann menes vann med et saltinnhold fra og med 3,0 til 5,0 vektprosent salt. Saltvann innbefatter således sjø-vann med saltinnhold mellom 3,1 og 3,8 vektprosent salt. Med saltlake menes vann med saltinnhold fra og med 5,0 vektprosent salt og mer.

Med væske menes her ferskvann, brakkvann, saltvann og saltlake.

Med fordøyelig bindemiddel menes her at bindemidlet i det minste delvis absorberes fra en tarm.

Med spiselig bindemiddel menes her at bindemidlet ikke skader organismen og ikke har en negativ virkning i form av redusert tilvekst eller redusert helse. Det spiselige bindemidlet kan være fordøy-elsesmessig inert.

Med kaldtvannsløselig bindemiddel menes at bindemidlet i det alt vesentligste løser seg opp i en væske som er kaldere enn 50 °C.

Oppfinnelsen har til formål å avhjelpe eller å redusere i det minste én av ulempene ved kjent teknikk, eller i det minste å skaffe til veie et nyttig alternativ til kjent teknikk.

Formålet oppnås ved trekk som er angitt i nedenstående beskrivelse og i etterfølgende patent krav.

Oppfinnelsen skaffer til veie en forbedret forblokk og en framgangsmåte for framstilling av forblokker til fisk. Spesielt er det skaffet til veie en forblokk som framviser et lengde:diameter forhold som er større enn 1,5, for eksempel større enn 2,5, for eksempel større enn 5, for eksempel større enn 7,5, for eksempel større enn 10. Det er også skaffet til veie et apparat som på en effektiv og rimelig måte tildanner forstykker som har en større lengde og diameter enn det som kan oppnås ved ordi-nær ekstruderingsteknikk kjent fra framstilling av ekstrudert tørrfor.

Forpartikler av typen tørrfor framstilles på kjent måte. De tørre forpartikler blandes deretter med et tørt bindemiddel. Forpartikler med bindemiddel er et første mellomprodukt for produksjon av forblokker. Det første mellomproduktet kan fremstilles i god tid før videre prosessering til forblokk da det har god holdbarhet. Således kan det første mellomproduktet fremstilles ved fabrikken som pro-duserer de tørre forpartiklene, i en kontinuerlig prosess eller i en porsjonsvis prosess og deretter pakkes i egnet emballasje som for eksempel i sekker eller i storsekker. Levering i bulk kan også være et alternativ. I en alternativ utførelsesform kan bindemiddel og tørre forpartikler blandes i tilknytning til fiskeoppdrettet som skal anvende forblokkene. Dette kan gjøres porsjonsvis i en egnet blandeinnretning eller i en kontinuerlig prosess der en materialstrøm av forpartikler fra en første doseringsinnretning blandes med en materialstrøm av bindemiddel fra en andre doseringsinnret ning. De to materialstrømmene kan føres sammen før blandeinnretningen eller i blandeinnretningen. Blandetiden justeres etter en visuell bedømming av når bindemidlet er jevnt fordelt på pelletertes overflate.

Det kan være fordelaktig at det i tillegg til bindemidlet også blandes til et tørt, proteinrikt mel, som for eksempel fiskemel, til mellomproduktet. Dette har den fordel at det øker næringsverdien til mellomproduktet. Det proteinrike melet kan blandes sammen med tørrforet før, samtidig med eller etter innblanding av bindemidlet.

Blandeinnretningen for tillaging av det første mellomproduktet kan være av for så vidt kjent type som en padlemikser, enkel eller dobbel ribbemikser, "Forberg"-type mikser, eller mikser med annet egnet blandeverk som for eksempel en deigmikser.

Fremstilling av forblokk skjer ved først å tilføre væske til det første mellomproduktet for å danne et andre mellomprodukt. Blandingen kan skje porsjonsvis i en egnet mikseinnretning. Alternativt kan blandingen skje kontinuerlig ved at en materialstrøm med det første mellomproduktet kommer fra en tredje doseringsi nn retning og væske fra en fjerde doseringsinnretning. De to materialstrømme-ne kan føres sammen før blandeinnretningen eller i blandeinnretningen. Blandetiden justeres etter en visuell bedømming av når væsken er jevnt fordelt i det andre mellomproduktet.

Blandeinnretningen for blanding av det andre mellomproduktet kan være av for så vidt kjent type som en padlemikser, enkel eller dobbel ribbemikser, "Forberg"-type mikser, eller mikser med annet egnet blandeverk som for eksempel en deigmikser.

Fagpersonen vil vite at i en alternativ utførelse kan det første og det andre mellomproduktet tildannes i samme blandeinnretning ved først å blande tørre pellet med tørt bindemiddel, eventuelt også et tørt proteinholdig mel, for deretter å tilføre væske til blandingen.

I en ytterligere alternativ utførelse blandes tørre forpartikler først med væske. Når væsken er ho-mogent fordelt på pelletene slik at disse er litt fuktige, tilsettes det tørre bindemidlet til de fuktige pelletene.

Det andre mellomproduktet ledes inn i en egnet formingsinnretning som for eksempel en kvern, for eksempel en kjøttkverntype. Kvernen er forsynt med en transportskue som fører det andre mellomproduktet fram mot en hullskive og presser det andre mellomproduktet gjennom i det minste ett hull/dyse i hullskiven. Den minst ene dysens tverrsnitt kan være sylindrisk. Hullskiven kan oppvise flere dyser. Sluttproduktet som er en forblokk, kommer ut av dysens åpning ved dysens frie ende. Forblokken har samme tverrsnittsform og tverrsnittsstørrelse som dysen da det ikke skjer noen ekspansjon eller kontraksjon i forblokken ved dysens frie ende. Dysen kan ha et sirkulært tverrsnitt, et elliptisk tverrsnitt eller et annet ønsket tverrsnitt. Dysens tverrsnittsareal tilpasses den ønskede størrelse på forblokken.

I en alternativ utførelse er hullskiven erstattet med en forlengelse av kvernhuset der forlengelsen i det alt vesentlige har samme tverrsnittsform og diameter som kvernhusets indre tverrsnittsform og diameter.

Forblokken presses som en streng ut av dysens frie ende.

Apparatet kan være forsynt med en kutteinnretning for kutting av forstrengen i passende lengder når den presses ut av dysen. Forblokkens lengde kan alternativt tildannes ved at det partiet som rager ut av dysen under påvirkning av tyngdekraften og avhengig av strengens mekaniske styrke, brekkes løs og faller ned idet den tildannede forblokkens endepartier utgjøres av tilfeldig tildannede bruddflater.

De ferdig tildannede forblokker kan falle ned i en egnet beholder og transporteres i denne fram til et fiskeoppdrett. I en alternativ utførelsesform hvor tildanning av forblokker skjer i umiddelbar nærhet av der hvor fisken befinner seg, for eksempel om bord i en båt eller på en flåte, kan de tildannede forblokkene føres direkte til et foringsområde, for eksempel ved at forblokkene føres bort fra dysen med en vannstrøm, et transportbelte eller en luftstrøm.

Oppfinnelsen vedrører i et første aspekt en forblokk inneholdende forpartikler hvor forpartiklene inneholder protein, fett, bindemiddel, mineraler og vitaminer, minst ett bindemiddel fordelt på forpartiklenes overflate, og en væske, hvor det minst ene bindemidlet på forpartiklenes overflate omfatter hvetegluten og modifisert kaldtvannsløselig stivelse; og forblokken inneholder mindre enn 40 vektprosent vann. Spesielt kan forblokken inneholde mindre enn 36 vektprosent vann.

Den modifiserte kaldtvannsløselige stivelsen kan omfatte i det minste én av modifisert potetstivelse og modifisert risstivelse.

Hvetegluten kan utgjøres av vitalt hvetegluten Væsken kan være tilsatt CaCfe.

Oppfinnelsen vedrører i et andre aspekt en framgangsmåte for framstilling av en forblokk som i det foregående, for foring av fisk, hvor framgangsmåten omfatter trinnene:

- trinn 1 omfatter å blande tørre forpartikler med i vilkårlig rekkefølge:

- i det minste ett tørt, spiselig og fordøyelig bindemiddel, hvor det minst ene bindemidlet omfatter hvetegluten og kaldtvannsløselig modifisert stivelse; og - kald væske;

- trinn 2 omfatter å presse blandingen fra trinn 1 gjennom en hullskive; og

- trinn 3 omfatter at forstrengen dannet ved trinn 2 brekkes i passende stykker ved hjelp av sin egen vekt eller kuttes med en kniv.

Den modifiserte kaldtvannsløselige stivelsen omfatter i det minste én av modifisert potetstivelse og modifisert risstivelse. Hvetegluten kan utgjøres av vitalt hvetegluten.

Ovennevnte væske kan være valgt fra gruppen bestående av ferskvann, brakkvann, sjøvann eller saltvann. Det valgte bindemidlet kan utgjøres av hvetegluten og væsken kan være tilsatt CaCb.

I det etterfølgende beskrives eksempler på foretrukne utførelsesformer som er anskueliggjort på medfølgende tegning, hvor: Fig. 1 viser en sprengskisse av en detalj ved en kvern egnet til å fremstille forblokker i henhold til oppfinnelsen.

På figuren angir henvisningstallet 1 et kvernparti som er montert på en ikke vist industriell kvern, for eksempel av typen kjøttkvern. Den industrielle kvernen vil være tilordnet blandeverk, tilførselsbe-holder, motor, energikilde, og nødvendig instrumenter for styring, alt av for så vidt kjent art.

Kvernpartiet 1 består av et i hovedsak rørformet kvernhus 2 som innbefatter en transportskrue 20 som er roterbar om en akse 5. Transportskruen 20 er i sitt første endeparti 201 tildannet til å være forbundet med en ikke vist motor. Transportskruen 20 står i sitt andre endeparti 202 i forbindelse med en aksling 22 som er ført lagret gjennom en hullskives 30 senterhull 34. Hullskiven 30 er forsynt med et styrespor 36 som passer komplementært til en styreskinne 28. Styreskinnen 28 er fastgjort til kvernhusets 2 innside med festemidler 29. Styresporet 36 og styreskinnen 28 forhindrer at hullskiven 30 kan bringes i rotasjon om aksen 5 når transportskruen 20 roterer. Hullskiven 30 er fastspent mot kvernhuset 2 ved et holdeelement 24. Holdeelementet er innvendig forsynt med et gjenget parti 25 som er komplementært til et gjenget parti 26 på kvernhusets 2 ytterside.

Hullskiven 30 er forsynt med minst en gjennomgående dyseåpning 32, i dette eksemplet med 6 dyseåpninger 32. Dyseåpningene 32 er ekvidistant anordnet i forhold til senterhullet 34 og parallelle med aksen 5.

Akslingen 22 er i sitt ene endeparti 221 forbundet til transportskruen 20. Akslingen 22 kan i sin andre endeparti 222 være forsynt med to parallelle, flate sider som passer komplementært til en utsparing i en kniv 42 slik at kniven 42 roterer med akslingen 22. Kniven 42 klemmes fast inntil endepartiet 222 med en fjær 44, en skive 46 og et festeelement 48 som er ført gjennom skiven 46, fjæren 44 og festet til endepartiet 222. Kniven 42 kan ha én eller flere armer, og er i figuren vist med én arm. Kniven 42 bringes til å rotere av transportskruen 20 via akslingen 22 og hviler inntil hullskivens 30 frie endeflate.

Kvernhuset 2 er forsynt med en mateåpning 6 hvor blandingen av forpartikler, binder og væske kan ledes inn i kvernpartiet 1.

Eksempel 1

Som formingsmaskin for forblokk ble det anvendt en kvern 1 av typen Kolbe TW/SW 98. Den ordinære mateskruen 20 i kverna 1 ble brukt. Denne har en hastighet på 200 omdreininger pr. minutt. Den ordinære hullskiven var erstattet med en ny hullskive 30 tildannet av en for så vidt kjent lege ring, en såkalt aluminium-bronse legering, som gir glatte overflater. Hullskiven 30 hadde en diameter på 96 mm og en lengde på 70 mm. Hullskiven 30 var forsynt med 6 gjennomgående dyser 32, alle parallelle med hullskivens 30 senterakse 5. Dysenes 32 diameter var 22 mm, som ga en sam-let lysåpning på 31,5 % for hullskiven 30 og et lengde-/diameterforhold for dysen 32 på 3,18. Hullskiven 30 var videre forsynt med et gjennomgående senterhull 34.1 senterhullet 34 var anbrakt en gjennomgående aksling 22 som i sin første ende 221 vendende inn mot mateskruen 20, var opp-lagrende festet til mateskruen 20 med en skruforbindelse og i sin andre ende 222 var forsynt med to flate, parallelle sider for innfesting av en énarmet kniv 42. Hullskiven 30 var forspent mot kvernas 1 kvernhus 2 med et omsluttende holdeelement 24 forsynt med et gjengeparti 25 som passer komplementært til et gjengeparti 26 på kvernhusets 2 fremre, ytre mantelflate.

Ekstrudert, pelletert fiskefor fra Skretting med en diameter på 3 mm inneholdende 48 % protein,

28% fett og 8 % vann, ble blandet med en kaldtvannsløselig binder i pulverform. Nærmere bestemt ble 7,9 kg fiskefor blandet tørt med 0,3 kg modifisert potetstivelse (Swely gel 700, Lyckeby Culinar) i en blandemaskin av typen Variomix R100. Blandingen ble omrørt i ca. 30 sekund til det tørre bindemidlet var jevnt fordelt over pelletertes overflate. Deretter ble det til blandingen tilsatt 1,8 liter ferskvann med en temperatur på ca 6 °C og den samlede blandingen ble omrørt i ytterligere ca. 90 sekund. Den samlede blanding inneholdt ca. 25 vektprosent vann.

Blandingen bestående av forpartikler, bindemiddel og vann ble ført inn i kvernhuset 2 gjennom

mateåpningen 6 og presset ut gjennom hullskiven 30. Blandingen kom ut som en sammenhengende streng. Denne brakk av i stykker på ca 8 - 10 cm ved hjelp av sin egen vekt. Lengden var således ca. 3,5 til 4,5 ganger diameteren. Forpartiklene var i stor grad intakte og forpartikler i strengens overflate var distinkte. Bindemidlet var jevnt fordelt mellom forpartiklene. Forstrengen var seig, fremviste god binding av de enkelte forpartiklene og tålte mekanisk belastning som for eksempel fall fra 6 m høyde ned på et betonggulv uten å gå i stykker og uten at det løsnet enkeltpellets. De fremstilte forstrengbitene eller forblokkene var meget godt egnet til foring av stor fisk som for eksempel tunfisk, og ville tåle å bli fordelt til fisk i en merd ved hjelp av for eksempel skyfling.

Eksempel 2

Forblokker ble fremstilt på samme måte som i eksempel 1. Forblokkene var sammenstilt av 5,3 kg ekstrudert fiskefor av samme type som i eksempel 1. Til disse ble det blandet tørt 1,6 kg fiskemel og 0,3 kg modifisert potetmel av samme type som i eksempel 1. Deretter ble det til den tørre blandingen tilført 2,8 I ferskvann med en temperatur på ca. 6 °C. Den samlede blandingen inneholdt ca.

34 vektprosent vann.

De fremstilte forblokkene var meget godt egnet til foring av stor fisk som for eksempel tunfisk, og ville tåle å bli fordelt til fisk i en merd ved hjelp av for eksempel skyfling.

Eksempel 3

Forblokker ble fremstilt på samme måte som i eksempel 1. Forblokkene var sammenstilt av 7,3 kg ekstrudert fiskefor av samme type som i eksempel 1. Til disse ble det blandet tørt 0,25 kg fiskemel og 0,25 kg vitalt hvetegluten av såkalt "high elasticity" kvalitet. Deretter ble det til den tørre blandingen tilført 2,2 I ferskvann med en temperatur på ca. 6 °C. Den samlede blandingen inneholdt ca.

28 vektprosent vann.

De fremstilte forblokker var meget godt egnet til foring av stor fisk som for eksempel tunfisk, og ville tåle å bli fordelt til fisk i en merd ved hjelp av for eksempel skyfling.

Eksempel 4

Forblokker ble fremstilt på samme måte som i eksempel 1. Forblokkene var sammenstilt av 5,4 kg ekstrudert fiskefor av samme type som i eksempel 1. Til disse ble det blandet tørt 1,6 kg fiskemel og 0,18 kg modifisert potetmel av samme type som i eksempel 1. Deretter ble det til den tørre blandingen tilført 2,8 I sjøvann med en temperatur på ca. 10 °C. Den samlede blandingen inneholdt ca. 35 vektprosent vann.

De fremstilte forblokker var meget godt egnet til foring av stor fisk som for eksempel tunfisk, og ville tåle å bli fordelt til fisk i en merd ved hjelp av for eksempel skyfling. Bruk av sjøvann ble subjektivt vurdert til å gi forblokker litt bedre styrke enn bruk av tilsvarende mengde ferskvann. Vurderingen ble gjort etter at forblokkene ved bruk av en skyffel, var kastet 10-12 m gjennom lufta og slik at de landet på et betonggulv.

Eksempel 5

Forblokker ble fremstilt på samme måte som i eksempel 1. Forblokkene var sammenstilt av 4,9 kg ekstrudert fiskefor fra Skretting med en diameter på 4,5 mm inneholdende 48 % protein, 28 % fett og 6 % vann. Til disse ble det blandet tørt 2,0 kg fiskemel og 0,22 kg modifisert risstivelse (Remy-line 663B). Deretter ble det til den tørre blandingen tilført 3,4 I ferskvann med en temperatur på ca.

6 °C. Den samlede blandingen inneholdt ca. 36 vektprosent vann.

De fremstilte forblokkene var meget godt egnet til foring av stor fisk som for eksempel tunfisk, men vil på grunn av det høye vanninnholdet være best egnet til utfdring direkte fra en maskin uten mel-lomlagring og transport av forblokkene.

Eksempel 6

Forblokker ble fremstilt på samme måte som i eksempel 1 men med en dyse 32 som framviste en diameter på 3 mm og en lengde på 40 mm. Dette ga et lengde-/diameterforhold for dysen 32 på 13,33. Forblokkene var sammenstilt av 3,4 kg ekstrudert fiskefor med en diameter på 1,5 mm. Til disse ble det blandet tørt 0,04 kg krillmel og 0,5 kg vital hvetegluten av samme type som i eksempel 3. Blandetiden var ca. 1 minutt. CaCb, 21 g, ble løst i 1 I ferskvann med en temperatur på ca. 6 °C. CaCb løsningen ble blandet med de tørre råvarene i ca. 30 sekund. Den samlede blandingen inneholdt ca. 26 vektprosent vann.

Det ble gjort sammenlignende forsøk med tilsvarende mengde ferskvann uten tilsetting av CaCb og med tilsvarende mengde sjøvann uten tilsetting av CaCb. Tilsetting av CaCb til ferskvannet ga overraskende en mye sterkere binding mellom forpartiklene i forblokken enn ferskvann alene. Dette ble vurdert ved at det var langt færre forpartikler som falt av forblokken ved utforing til fisk. Bruk av sjøvann ga bedre binding enn bruk av rent ferskvann, men svakere enn bruk av CaCb-løsning.

Eksempel 7

Forblokker ble sammenstilt av 3,4 kg Gemma micro (Skretting) som er et agglomerert fiskefor. Forpartikkelstørrelsen var 0,8 mm. Til disse ble det blandet tørt 0,04 kg krillmel og 0,5 kg vital hvetegluten av samme type og på samme måte som i eksempel 6. Deretter ble det til den tørre blandingen tilført 1,0 I sjøvann med en temperatur på ca. 10 °C. Den samlede blandingen inneholdt ca.

26 vektprosent vann.

Som formingsmaskin ble benyttet samme maskin som i eksempel 1, men med en første hullskive 30 med dysehulldiameter på 2 mm. De tilveiebrakte forblokker ble foret til berggylte i oppdrett. Fisken veide ca. 15 g.

Eksempel 8

Forblokker ble fremstilt ved å erstatte hullskiven 30 i eksempel 1 med en annen hullskive. Hullskiven 30 i dette eksempelet var forsynt med én dyse 32 med diameter 60 mm. Hullskivens 30 lengde var 30 mm. Hullskiven var videre forsynt med en dyseforlenger med samme indre tverrsnitt og indre diameter som dysen 32 slik at dysens samlede lengde var 190 mm.

Forblokkene var sammenstilt av 6,8 kg ekstrudert fiskefor fra Skretting med en diameter på 12 mm inneholdende 31 % protein, 39 % fett og 6 % vann. Til disse ble det blandet tørt 0,46 kg fiskemel og 0,23 kg modifisert potetstivelse (Swely Gel 700). Deretter ble det til den tørre blandingen tilført 1,2 I ferskvann med en temperatur på ca. 6 °C. Den samlede blandingen inneholdt ca. 21 vektprosent vann.

De fremstilte forblokkene var godt egnet til foring av stor fisk som for eksempel tunfisk, men var mer utsatt for brekkasje under håndtering enn blokker fremstilt av pellet med mindre diameter.

Eksempel 9

Forblokker ble fremstilt ved å erstatte hullskiven 30 i eksempel 1 med en hullskive 30, 70 mm lang, forsynt med 2 dyser 32. Dysene 32 hadde et avlangt tverrsnitt. Det vil si at dysene 32 ble fremstilt med en 30 mm fres som ble forskjøvet 18 mm slik at største diameter var på 48 mm og minste diameter var på 30 mm. Dysenes 32 plassering på hullskiven 30 og hullskivens 30 plassering i forhold til kvernhuset 2 var slik at retningen til dysenes 32 største diameter var tilnærmet vertikal i hullskivens 30 bruksstilling. Forblokkene var sammenstilt etter samme resept som i eksempel 5. Denne dysegeometrien og dysehullsoirenteringen hadde den fordel at forblokkene ble svært lange, ca. 20 cm, før de brakk av sin egen vekt. Det var også fordelaktig at bruddstedet ble litt avlangt slik at forblokkenes endepartier fremsto som avrundede.

Eksempel 10

I tillegg til de nevnte hullskiver 30 er også følgende hullskiver 30 forsøkt med godt resultat:

- dyse 32: diameter 1,5 mm; lengde 18,5 mm; lengde-/diameterforhold = 12,33

- dyse 32: diameter 6 mm; lengde 60 mm; lengde-/diameterforhold = 10

Basert på disse forsøkene synes et øvre lengde-/diameterforhold på likt eller mindre enn 20 å være egnet til dette formålet.

Claims (10)

1. Forblokk for foring av fisk, hvor forblokken inneholder: - forpartikler, hvor forpartiklene inneholder protein, fett, bindemiddel, mineraler og vitaminer; - minst ett bindemiddel fordelt på forpartiklenes overflate; og - en væske, karakterisert vedat det minst ene bindemidlet på forpartiklenes overflate omfatter hvetegluten og modifisert kaldtvannsløselig stivelse; og forblokken inneholder mindre enn 40 vektprosent vann.

2. Forblokk i henhold til krav 1,karakterisert vedat forblokken inneholder mindre enn 36 vektprosent vann.

3. Forblokk i henhold til krav 1,karakterisert vedat den modifiserte kaldtvannsløselige stivelsen omfatter i det minste én av modifisert potetstivelse og modifisert risstivelse.

4. Forblokk i henhold til krav 1,karakterisert vedat hvetegluten utgjøres av vitalt hvetegluten.

5. Forblokk i henhold til krav 1,karakterisert vedat væsken inneholder tilsatt CaCb.

6. Framgangsmåte for framstilling av en forblokk for foring av fisk i henhold til krav 1,karakterisert vedat framgangsmåten omfatter trinnene: - trinn 1: å blande tørre forpartikler med i vilkårlig rekkefølge: - i det minste ett tørt, spiselig og fordøyelig bindemiddel, hvor det minst ene bindemidlet omfatter hvetegluten og kaldtvannsløselig modifisert stivelse; og - en kald væske; - trinn 2: å presse blandingen fra trinn 1 gjennom en hullskive (30); og - trinn 3: at forstrengen dannet ved trinn 2 brekkes i passende stykker ved hjelp av sin egen vekt eller kuttes med en kniv (42).

7. Framgangsmåte i henhold til krav 6,karakterisert vedat den modifiserte kaldtvannsløselig stivelsen omfatter i det minste én av modifisert potetstivelse og modifisert risstivelse.

8. Framgangsmåte i henhold til krav 6,karakterisert vedat hvetegluten utgjøres av vitalt hvetegluten.

9. Framgangsmåte i henhold til krav 6,karakterisert vedat væsken er valgt fra en gruppe bestående av ferskvann, brakkvann, sjøvann og saltvann.

10. Framgangsmåte i henhold til krav 6 og 9,karakterisert vedat det valgte bindemidlet utgjøres av hvetegluten og det til væsken er tilsatt CaCb.