NO742891L - - Google Patents

Description

Sammensatt material og fremgangsmåte for dets fremstilling.

Oppfinnelsen angår et sammensatt material for grafisk anvendelser, i særdeleshet før fremstilling av skilt, som har en folie av aluminium eller en aluminiumslegering pålagt et bærestoff, og en fremgangsmåte for fremstilling av et slikt sammensatt material såvel som en anordning for utforelse av fremgangsmåten.

Ved fremstilling av såkalte trykte kretser er det kjent at det benyttes en underlagsplate med pålagt folie av et elektrisk ledende metall, f.eks. kopper, somi derpå belegges med et skikt med lysfolsomt kunststoff, en såkalt foto-resist, hvoretter det hele bestråles med ultrafiolett lys gjennom en fotomaske hvorved denne fotoresist herdes på de steder hvor fotomasken er gjennom-skinnelig, og derpå'opploses de ubestrålte områdene av fotoresisten samt de derunder liggende områder av metallfolie ved et-sing. Denne metode har vært benyttet i lengre tid innen elektro-teknisk industri, men i den grafiske industri har den ennu ikke blitt brukt i nevneverdig grad.

Det er videre kjent at et sammensatt material med aluminium på kunststoff kan brukes til innpaknings/ og isolasjonsformål.

Det er et formål med foreliggende oppfinnelse å fremskaffe et sammensatt material som er særlig egnet til grafisk bruk, særlig da fremstilling av skilt og plakater, samt en fremgangsmåte og en anordning for dets fremstilling.

For å lose denne oppgave er det sammensatte material, av den type som innledningsvis beskrevet,karakterisertifolge oppfinnelsen ved at aluminiumsfolien på den sidan, som ikke berorer underlags-materialet, har et skikt med aluminiumsoksyd som er tykt i forhold til folietykkelsen, og derover et skikt med lysfolsomt kunststoff (fotoresist).

Tykkelsen på aluminiumsfolien utgjor fortrinnsvis mellom 5 p&og 100 jxm, fordelaktigst 20 p - 50 ,nm, og oksydskiktets tykkelse minst 3^im, fordelaktigst k- til 1<>>+ lim. En slik tykkelse på alu-min umsoksyd-skitet er, i forhold til aluminiumsfoliens tykkelse, forholdsvis stor, men dog nodvendig, for å oppnå ekte farger ved den fargelegging av aluminiumoksyd-skiktet som vanligvis finner sted.

En foretrukket tykkelse for underlaget, som fortrinnsvis er av kunststoff, ligger mellom 100 lim og 200 lim, men plater av kunststoff over en millimeter tykke kan også komme på tale.

På dette sammensatte material kan det på en enkel måte fremstilles monstre, f.eks. skrifttegn, ved metoder av den type som er velkjent for trykte kretser. Derved blir det lagt et monster,

f. eks. en negativ film, på den siden av det sammensatte material

som har et lysfolsomt fotoresist-belegg. Det sammensatte material ,plir derpå "belyst", det vil si bestrålt gjennom monstret med

■ultrafiolett lys. Med den såkalte negativ-positiv metode herdes derved de steder på fotoresisten som treffes av strålingen, mens de steder som er dekket av lystett monster forblir uendret. Derpå foregår en "fremkalling", hvorved de ubestrålte stedene på fotoresisten blir fjernet ad kjemisk v;ei, slik at der blir aluminium oksydskiktet liggende bart. Derpå etses det sammensatte material,

hvilket fjerner både aluminiumsoksyd og aluminium helt ned til kunststoff-underlaget, på de samme steder hvor fotoresisten var blitt fjernet. På disse steder skinner underlaget igjennom.

Ved en såkalt positiv-negativ metode fjenner fremkallingen lagene der hvor fotoresisten ble belyst.

Til slutt fjernes fotoresisten også der hvor den ble belyst, siden fotoresisten ikke er bestandig i luft.

Disse fremstillingstrinn vil bli beskrevet senere i samband med vedlagte tegninger.

De beskrevne sammensatte material kan med meget stor fordel benyttes grafisk, f.eks. for monsterfremstilling på paneler innen-dors og for fasadebekledning, men særlig for fremstilling av skilt og plakater. Mens skilt hittil vanligvis er blitt fremstilt enkeltvis ved gravering og seriemessig ved trykking, kan det nu fremstilles et skilt bare på noen få minutter (en meget.vesentlig tidsbesparelse) og med ulært arbeidskraft ved at dette sammensatte material, som her er beskrevet, blir forsynt med et monster, og eventuelt festet til et fast underlag.f.eks. en aluminiumsplate. Uten store investeringer kan enhver skilthandler selv fremstille sine skilt, særlig da enkeltvis eller i små serier.

Anvendelse av dette sammensatte material istedenfor et homogent material med bare en komponent, f.eks. aluminiumsblikk slik som anbefalt til grafiske formål, har folgende fordeler: ved den foreskrevne behandling blir det etset helt ned til det korrosjons-og klimabestandige kunststoffunderlag, og ikke bare inn i blank koricosjonsmottagelig aluminium. Det monstrede sammensatte material er altså mer motstandsdyktig med hensyn til korrosjon. Denne egenskap kan ved bruk av aluminiumsblikk bare oppnås ved etterbehandling, f.eks. anodisering. Kunststoffunderlaget kan farges etter onske, fortrinnsvis i kontrast til aluminium-oksydet'. Med bare aluminiumsunderlag kan det etsede monster ikke. anta annen kulor enn det blanke aluminium. Det sammensatte material muliggjor derfor et stort antall fargevarianter ved vilkårlig kombinasjon av farger for aluminiumsoksydet og kunststoffunderlaget.

Kunststoffunderlaget kan også være gjennomsiktig. Det kan da belyses bakfra, hvilket baner vei for nye anvendelser, f.eks. instrumentpaneler i fly og biler.

Underlaget kan også være fos foriserende, det vil sé selvlysende

i morke.

På grunn av kunststoffunderlagets fleksibilitet kan dette sammensatte material foye seg etter fasongen på monteringsflaten, f.eks. boyes over en kant på et.fast underlag.

Bruk av dette sammensatte material til fremstilling av skilt på den her beskrevne måte forer ikke bare til spart tid, men også til betraktelig senkning av prisen på skiltene.

Dette sammensatte material kan i henhold til oppfinnelsen også .oppvise flere spesielle trekk som gjor det særskilt egnet til grafisk bruk. Således kan man oppnå en matt overflate ved at kunststoffunderlaget gjores ru ad mekanisk vei på den siden som vender mot aluminiumsfolien. Dette er svært usedvanlig. Således lager man f.eks., en matt overflate på kunststofffolie når det skal brukes som tegnepapir, ved at den påfores et skikt som fra "for av har en matt overflate. Det har imidlertid' vist seg at dette skikt losner på grunn.av kjemisk påvirkning.

Det er ennvidere formålstjenelig at kunststoffunderlaget kan ab-sorbere ultrafiolett, stråling, slik at det ikke gulner. Vanligvis blir dette gjort ved hjelp av et spesielt skikt som absorberer ultrafiolett. Men selv et slikt skikt ble i henhold til sokerens undersøkelser odelagt ved kjemisk påvirkning. Derfor er det i henhold til en videre utforming av oppfinnelsen sorget for at underlagsfolien inneholder en UF-absorberende substans i form av et additiv, hvilket blir innblandet i kunststoffet alt ved fremstillingen av dette.

Et annet hittil ikke forekommet materialproblem består i at det klebemiddel som holder kunststoffunderlaget og aluminiumsfolien sammen må kunne fjernes, siden det ellers villevære klebemiddelet og ikke kunststoffet som kommer frem etter etsingen. Ved nok en formålstjenelig utforelse av oppfinnelsen er klebemiddelet slik at det kan fjernes ved hjelp av et organisk losemiddel, som fortrinnsvis også kan brukes til å fjerne fotoresisten. Endelig har klebemiddelet også den egenskap at det lar seg fjerne fullsten-dig.

Eh fremgangsmåte for fremstilling av det beskrevne sammensatte material, hvorved det fremkommer et foliematerial ved pålegging av blank aluminiumsfolie på et underlag, er i henhold tål oppfinnelsenkarakterisert veddé videre fremgangsmåter som folger: a) Forsyne foliematerialet på den siden som har blank aluminiumsfolie med et lag aluminiumsoksyd som er tykt i forhold til den

tynne aluminiumsfolien,

b) Farging av aluminiumsoksydlaget,

c) Forsegling av aluminiumsoksydlaget.

d) Dekke det sammensatte material med et lag lysfolsomt kunststoff (fotoresist).

Særlig i trinn a) må man overvinne visse problemer som hittil

ikke har forekommet ved oksydering av aluminium. Disse problemer skyldes hovedsakelig at en forholdsvis tynn folie skal belegges med et forholdsvis tykt lag med aluminiumoksyd. Dette laget med aluminiumoksyd må være så tykt for å kunne farges slik at resulta-tet blir jeivnt og bestandig.

Det er hensiktsmessig å fremstille aluminiumoksydbelgget ved anodisering av foliomaterialet, det vil si av den aluminiumsfolie som alt er påfort underlaget av kunststoff, i et elektrolytisk bad, hvorved foliematerialet fortrinnsvis blir kontinuerlig tilfort i form av et endelost bånd og transportert gjennom det elektrolytiske bad, for å oppnå hurtig og okonomisk anodisering.

De nevnte problemer pppstår ved denne metode for fremstilling av oksydlaget hovedsakelig av den grunn at et foliema-terial som er ganske tynt skal beTegges med et lag med aluminiumoksyd som i forhold til tykkelsen av aluminiumsfolien er temmelig tykfc. Det tverrsnitt som båndet med foliematerial frembyr til å lede anodisering sstrommen er lite. Dette betyr stor elektrisk motstand og betraktelig oppvarming av materialet. Dette er desto mer ubehagelig all den stund kunststoffet i underlaget oppforer seg termoplastisk, i motsetning til aluminiumsfolien, slik at det kan oppstå forvrengninger eller rynker i foliematerialet.

For å råde bot på dette er det anordnet slik i henhold til en videreutvikling av fremgangsmåten at foliematerialet blir avkjolt ■ når det passerer luftgapet mellom anoden og innlopet i badet, og at foliematerialet blir. trukket gjennom badet forbi en, fortrinnsvis" flere, katoder, idet det har vist seg at strommende luft egner seg godt som kjolemiddel. Det nevnte luftgap gjores fortrinnsvis så kort som mulig.

Det er videre, et problem ved kontinuerlig anodisering at laget

med aluminiumoksyd blir tykkere og tykkere ettersom båndet fjerner seg fra innlopet til badet, og at derved den elektriske motstand stiger. I henhold til en videre formålstjenlig utforelse av fremgangsmåten er det sorget for at oksyderingen foregår,jevnt over hele badets lengde ved at katodens innvirkning på foliematerialet blir sterkere ved tiltagende avstand fra innlopet til badet. Dette kan f.eks. skje ved at de langs båndets bane fordelte katoder er. anordnet nærmere og nærmere båndet og/eller blir forsynt med hoyere og hoyere spenning, alt etter som de er plassert lengre

og lengre fra innlopet i badet.

I det elektrolytiske badet kan båndet skifte retning flere ganger. En særlig enkel anordning får man ved rettlinjet horisontal for-ing av det båndet som skal anodiseres gjennom det elektrolytiske badet. I denne forbindelse må det dog være en overlSpsrenne etter båndets utiSp fra badet.

I det folgende vil oppfinnelsen blir beskrevet nærmere med henvisning til skjematiske tegninger. Disse forestiller: Fig.1 et snitt gjennom et sammensatt material i henhold til oppfinnelsen. Fig. 2 til 55 i liknende snitt, de vesentlige trinn i fremgangsmåten ved fremstilling av et grafisk mSnster på et sammensatt material i henhold til Fig. 1 , Fig. 6, i skjematisk lengdesnitt, en anordning for å forsyne et båndformet foliematerial, bestående av et kunststoffunderlag med pålagt aluminiumfolie, med et skikt aluminiumoksyd, som ut-gjSr et mellomstadium i fremstillingen av det sammensatte material som oppfinnelsen omfatter, og Fig. 7 på samme måte som Fig. 6

en videreutviklet anordning.

Det sammensatte material på Fig.1 har fire lag eller skikt.

Det underste skiktet er et underlag 1 av fleksibelt kunststoff, som er lysekte, syrefast og varmebestandig. Det er gjort lysekte ved å blande kunststoffmassen med et additiv som absorberer ultrafiolett stråling. Kunststoffet kan være av polyester. Tykkelsen på underlaget kan ligge i området 100-200 ^im, idet en typisk ut-fSrelse bruker l8o^im.

En aluminiumsfolie 2 er påfSrt underlaget 1 ved hjelp av et klebestoff som ikke er vist. Aluminiumsfolien har en tykkelse 5-100 yim, hvor ^0 yam er typisk.

På den siden som ikke vender mot underlaget 1 har aluminiums folien et skikt med aluminiumoksyd som er minst 3 tykt. Ved en typisk utforelse er det 8^irn tykt.

På dette skiktet med aluminiumoksyd 3 er det nok et skikt k- som består av et lysfolsomt kunststoff, en såkalt fotoresist. Dette kunststoffet har den egenskap at det herdnes ved bestråling med ultrafiolett.

Både skiktet med aluminiumoksyd 3 og underlaget 1 kan farges, helst i kontrastfarger. Underlagsfolien 1 kan også være gjennomsiktig .

Med henvisning til Fig. 2-5 skal ,nu beskrives hvordan et visuelt monster fremstilles i det her beskrevne sammensatte material.

Fig. 2 viser forste trinn ved fremstilling av slikt et monster. Det legges da en maske, f.eks. en negativ film 5»oppå fotoresisten. Denne masken har visse gjennomsiktige områder 6 og andre som ikke er gjennomsiktige 7?vist morke på figuren. Denne masken blir så belyst med ultrafiolett, hvor strålingen er paral-lelt innfallende mot monsteret, omtrent som pilen F. Monsteret slipper strålingen gjennom til fotoresisten der hvor områdene er gjennomsiktige 6, hvilket forer til at fotoresisten herdner på disse stedene (negativ-positiv metode.). Under de ugjennomtrenge-lige områdene 7 på monsteret blir fotoresisten som for. Det kan også anvendes en positiv-positiv metode, hvorved de belyste områdene fjernes ved fremkalling.

Dette trinnet er i foreliggende soknad betegnet med "belysning".

I de to folgende trinn,, vist på Fig. 3 og ^, finner "fremkalling" sted. Forst blir som vist på Fig. 3 de områder av fotoresisten fjernet som ikke er herdnet, ved bruk av et løsningsmiddel, altså de områder på Fig. 2 som befinner seg under de morke områdene 7 på monsteret. Derved oppstår det uthulninger 7'. De områder 6<*>som svarer til "lyse flekker" blir imidlertid stående. På denne måten fremkommer et svakt relieff av monsteret på det sammensatte material.

For å gjore dette relieff mere synlig, blir det deretter etset vekk skiktene 2 og 3 der hvor fotoresisten ble fjernet, helt ned til underlaget!,slik at det fremkommer dypere uthulninger 7". Selv om de derved fremkomne sidevegger 8 i uthulningene 7" ikke skulle være fullt så perpendikulære på underlaget 1 som Fig A og 5 viser, så er det allikevel mulig å oppnå en slik nøyaktighet ved etsningen at de "lyse flekker" i monstret blir stående igjen helt ned til en storrelse som ved rasterpunkter i vanlige grafiske metoder. Disse rastere i monstret kan i en praktisk utførelse være så fine at det endog kan fremstilles gråtoner og sjatteringer med en kvalitet som ved vanlig fotografisk gjengivelse.

I et siste skritt, i henhold til Fig. 55blir de herdnede områdene av fotoresisten fjernet med et organisk løsemiddel, for å unngå at utseende av bildet forringes ved at disse siden blekner.

De fremstillingstrinn som er vist på Fig. 2-5 kan utfores på noen få minutter ved hjelp av automatisk utstyr.

Det ferdige produkt, som vist på Fig. 55har et varig mbnster på et fleksibelt underlag, som alt ettersom aluminiumoksyden og det gjennomsiktige eller lystette underlaget er blitt farget vil fremby de mest forskjellige fremtoninger og■vil kunne finne mange anvendelser.

.Særlig er det sammensatte material på Fig. 1 godt egnet til hurtig og billig fremstilling av skilt. Dette skiltet, som 1 henhold til

Fig. 2-5 er utstyrt med monstre, f.eks. skrifttegn, kan anbringes på en plate, eller det kan settes rett opp på stedet som det er. Détte siste har. den fordel.at det på grunn av sin fleksibilitet også kan settes o.p.p rundt kanter og hjorner.

Med henvisning til Fig. 6 og 7 vil det nu bli beskrevet anord-ninger, såvel som en fremgangsmåte, for fremstilling av det sammensatte material.

Anordningen på Fig. 6, vist i skjematisk lengdesnitt, omfatter en tank fylt med elektrolytt 22, f.eks. fortynnet svovelsyre. Dette badet er oppdelt i kamrene 30,32,3^ og 36 ved utskiftbare skille-

vegger 21+,26 og 28.

Et bånd *f0 med foliemateriale loper fra en spole (ikke vist) vertikalt oppover til en anodevalse h- 2, også merket +. Dette båndet består av et laminat, som er blitt fremstilt ved å legge et lag med blank aluminiumsfolie på et underlag av kunststof f'ølie. Underlaget er minst 100 ^Lim tykt, f.eks. I80^um, og aluminiumsfolien 5-100^im, f.eks. ^t-0 lim. Aluminiumsfolien ligger vendt mot anodevalsen, slik at den kan lede anodiseringsstrommen.

Anode valsen h- 2 gir båndet ^fO en 90° torn, slik at det kommer til badet 20 i horisontal retning. I mellomrommet fra anodevalsen<!>+2 og til innlopsslusen hh til badet blir båndet avkjolt med vifter som blåser en luftstrom langs pilene k- 6 mot aluminiumsfolien. Denne luftavkjolingen har overraskende nok vist seg å være meget fordelaktig. Den forhindrer nemlig at den elektriske oppvarmingen deformerer foliematerialet. Denne store oppvarmingen skriver seg fra den omstendighet at et meget lite ledertverrsnitt skal fore en stor elektrisk strom. Dette lille tverrsnittet, som består av aluminiumsfoliens tverrsnitt, gir- forholdsvis stor elektrisk motstand, sgm medforer den nevnte oppvarming. Den nod-vendige kjoleeffekt kan sterkt reduseres ved en utforelse hvor avstanden mellom anodevalsen h- 2 og innlopsslusen k- h til badet er kortest mulig. Dette er derfor å foretrekke. Men anodevalsen \ 2 kan ikke gjores mindre enn en viss minimum diameter. Derfor fore-trekkes en utforelse som benytter en særskilt valse med liten diameter for styring av båndet i riktig retning. Denne styrevalsen er fortrinnsvis vannavkjolt. Den storre, separate anodevalsen blir da plassert så nær badet som mulig. Anordningen på Fig. 7, som vil bli nærmere beskrevet litt senere, har en slik utforelse.

Den varmen som utvikles i båndet mellom dets siste kontakt med anodevalsen og dets innlop i badet er direkte proporsjonal med kvadratet av stromstyrken, såvel som med kvadratet av lengden på dette frie luftstrekket, og omvendt proporsjonal med båndets hastighet. Det er derfor en fordel om viftenes kjole-effekt kan reguleres. Det er formålstjenelig å bruke en stottevegg ^-8

.mellom anodevalsen h2 og innlopsslusen hh foråt båndet ikke skal

skades rent mekanisk ved at luftstrømmen får det til å blafre.

I hvert av kamrene 30 til 36 i badet 20 på Fig. 6 er det anordnet en katode 50,52,5^ og 56. Vinkelen på disse katodene kan reguleres.

Ved kontinuerlig anodisering består en av de storste vanskelig-heter i å fordele strommen regelmessig under oksidasjonsprosessen, slik at oksydskiktets vekstrate, og dermed dets egenskaper, kan holdes konstant. Dette oksydkiktet kan betraktes som en ohm'sk motstand. Spenningsfallet tiltar derfor slik over hele badets lengde at det er en tendens til at hele strommen blir konsentrert der hvor oksydskiktet er minimalt eller ganske tynt. Dette ville medfore at båndet ville ta skade eller rett og slett brenne.

Denne skadelige tendens blir forst og fremst motvirket ved inn-deling av badet i flere kamre, 30-36, og dernest ved katodenes plassering og deres ulike strømforsyning.

Med referanse til Fig. 6 blir katodene 50-56 matet fra en felles' transformator 60, over hver sin spesielle likeretter 62, 6^-, 66 og 68. Likeretterne 62-68 er koplet til transformatoren 60 på

en slik måte at den katoden som er nærmest innlopet hk- får den minste spenningen. Denne spenningen stiger f.eks. lineært med den angjeldende katodes avstand fra innlopet.

På Fig. 6 fremgår det at med voksende avstand fra innlopet hh ligger katodene nærmere opp til båndet. Båndet blir trukket inn i badet gjennom innlopsslusen hh og ut igjen gjennom utlops-slusen 70. Overlopskamrene ^5 og 72 samler opp elektrolytt og forer den eventuelt tilbake i badet.

Dette foliemateriale, som nu har et belegg med aluminiumoksyd, blir derpå styri, av en valse 7^ i retning av en oppspolings-valse, som ikke er vist på figuren. Denne siste valsen, eller valse 7*+, kan ha et' drev slik at den trekker båndet fra spolen (ikke vist) og gjennom badet. Ved en utforelse av dette an-legget ligger båndhastigheten mellom 2 og 2 m^min. Ved en bånd-bredde på.50 cm, en lengde i badet på 13?5m, og en stromtetthet på 139 A/mm p kan båndet belegges kontinuerlig med et skikt aluminiumoksyd på 8 ^im og et utbytte på ^-80 m o/8h.

Anordningen på Fig. 7 omfatter en tank 80 som er oppdelt i kamrene 90,92,9^ og 96 ved skilleveggene 82,8<!>+,86 og 88. I motsetning til

Fig. 6 blir her båndet ho tilBort badet over en liten vannavkjolt styrevalse 100. Der en en egen anodevalse 102 som gjor kontakt med den blanke aluminiumsfolien på båndet omtrent på hoyde med styrevalsen 100. Ved denne anordning er det frie luftstrekk mellom båndets siste kontakt med anodevalsen 102 og innlopet 103 til badet 81 svært kort. Men også ved denne anordning, Fig.7?

er det brukt vifter for luftavkjøling, hvis effekt kan reguleres i samsvar med båndets hastighet. Luftstrømmen folger pilene 10<*>+. I det første kammeret blir båndet snudd i horisontal retning via nok en styrevalse 106, og fort gjennom skilleveggene og de forskjellige kamre i badet til enda en styrevalse 1ø8 i det siste kammeret 98, hvor båndet styres vertikalt oppover og ut av badet til trekkvalsen 110, som drar båndet hele veien gjennom badet. Ved utforelsen vist på Fig. 7 er katodene 112, 11<*>f og 116 anordnet i hvert sitt av kamrene 92-96 i like stor avstand fra båndet, og på den siden hvor aluminiumsfolien åigger. I motsetning til den utforelsen som Fig. 6 viser er katoden 112 adskilt fra innlopsstedet 103 med en skillevegg 82. Denne skilleveggen er brukt på

Fig. 7 for å unngå en kortslutning mellom innlopsstedet 103 og katoden 112, som kan ellers oppstå fordi strømmens motstand der er mindre enn gjennom badet i serie med båndet, som med voksende avstand fra innlopet 103 har et tykkere og tykkere lag med aluminiumoksyd, og derfor storre og storre elektrisk motstand.

Strømforsyningen til katodene 112, 11<*>+ og 116 er ikke inntegnet på Fig. 7. Den kan skje på samme måte som vist på Fig. 6, hvor transformator- viklingen 60 er koplet til anodens strominngang via den ledningen som er vist med en pil 61.

Den her beskrevne anodiske oksydering av foliematerialet blir

i praksis forst foretatt etter visse innledende prosesser. Aller forst blir foliematerialet avfettet, og derpå etset, nøytralisert og tørket, med spylerensing innimellom. Disse prosessene kan i

storstedelen utfores såvel med neddykking som ved påsproyting,

og fortrinnsvis kontinuerlig med samme båndhastighet som ved oksyderingen. Etter oksyderingen kan det spyles pånytt, derpå behandling i HNO^med påfolgende spyling, for den kontinuerlige prosessen avsluttes med farging, hvis kvalitet avhenger av tykkelsen på det laget med aluminiumoksyd som anodiseringen har frembrakt. Den minst brukbare tykkelsen ligger på ca. 3

Denne fargingen skjer på konvensjonell måte ved neddykking i et bad. Derved fylles med fargestoff de porene som fra for finnes i oksydlaget. Sluttelig foretas etter .en siste spyling en forseglings-prosess. Herved blir de fargefylte porene avstengt ved at oksydlaget svulmer opp når det dykkes ned i vann. Det må da aktes på

at underlagsfolien ikke blir rynket når det utsettes for det varme vannet eller for damp. Forseglingstemperaturen er derfor noe mindre enn vanlig, og i en utforelse ligger den på 8o°C.

Det foreligger nu et foliematerial med et lag med farget og for-seglet aluminiumoksyd. I det aller siste trinn i fremstillingen av det sammensatte material legges et lag med fotoresist oppå oksydlagét.

Claims (22)

1. Sammensatt material for grafiske anvendelser, særlig for fremstilling av skilt, som omfatter et underlag påfort en folie av aluminium eller en av dets legeringer, karakterisert 'ved at- aluminiumsfolien (2), på den siden som vender bort fra underlaget (1 ), har et lag med aluminiumoksyd (3) som er tykt i forhold til tykkelsen på aluminiumsfolien, og derover nok et lag ( <*> +) med lysfolsomt kunststoff (fotoresist).

2. Sammensatt material i henhold til Krav 1 , karakterisert ved at tykkelsen på aluminiumsfolien (2) utgjor fra 50 til 100^ um, og tykkelsen på oksydlagét (3) minst 3 ium.

3. Sammensatt material i henhold til Krav 1 eller 2, karakterisert ved at tykkelsen på oksydlagét (3) utgjor fra h til ^ h Jim. h.

Sammensatt material i henhold til et av Kraven 1-*+, karakterisert ved at underlaget har en tykkelse på minst 10 jm.

5. Sammensatt material i henhold til et av Kravene 1-3?karakterisert ved at underlaget består av kunststoff.

6. Sammensatt material i henhold til Krav 5?karakterisert ved at kunststoffet i underlaget (1) ved mekanisk bearbeiding har fått en ru overflate på den siden som vender mot aluminiumsfolien (2) slik at den har et matt utseende.

7. Sammensatt material i henhold til Krav 5 eller 6, karakterisert ved at kunststoffet i underlaget (1) inneholder en substans som absorberer ultrafiolett stråling.

8. Sammensatt material i henhold til et av Kravene 5-7?karakterisert v'ed at underlaget (1 ) er gjennomsiktig.

9. Sammensatt material å henhold til et av Kravene 1-8, karakterisert ved at underlaget (1 ) er blitt farget, eventuelt i kontrast med fargen på laget mede aluminiumoksyd (3).

10. - Sammensatt material i henhold til et av Kravene 1-9?karakterisert ved at det klebestoff som fester aluminiumsfolien (2) til underlaget (1) kan fjernes med et organisk losemiddel, fortrinnsvis et som kan anvendes til fjerning av det kunststofflaget ( k) som er blitt herdnet ved bestråling.

11. Fremgangsmåte for fremstilling av et sammensatt material i henhold til et av Kravene 1-10, hvorved det fremkommer et foliematerial ved pålegning av en underlagsfolie med en blank aluminiums folie , karakterisert ved at den videre omfatter de folgende trinn: a) Forsyne foilematerialet på den siden som har blank aluminiumsfolie (2) med et underlag aluminiumoksyd (3) som er tykt i forhold til den ringe folietykkelsen, b) Farging av laget med aluminiumoksyd, c) Forsegling av laget med aluminiumoksyd, d9 Påforing av et lag ( h) med lysfolsomt kunststoff (fotoresist) på det sammensatte material.

12. Fremgangsmåte i henhold til Krav 11, karakterisert ved at laget med aluminiumoksyd blir fremstilt' ved amodisk oksydering av foliematerialet i et elektrolytisk bad (22,81).

13. Fremgangsmåte i henhold til Krav 12, karakterisert ved at foliematerialet kontinuerlig blir tilfort det elektrolytiske bad (22,81) og fort gjennom dette i form av et endelost bånd Q+ Q). W.

Fremgangsmåte i henhold til Krav 13, Karakterisert ved at det båndformede foliematerial ( ho) blir avkjolt på den strekning som ligger mellom anoden (^2,102) og innlopet (M+,103) til badet (22,81), og ved at f oliematerialet blir fort forbi en eller flere katoder (50-5 -56, 11 2-5-116) på vei gjennom badet.

15. Fremgangsmåte i henhold til Krav 1^-, karakterisert ved at foliematerialet blir <1> avkjolt med strommende luft.

16. Fremgangsmåte i henhold til Krav 1*f eller 15?karakterisert ved at katodens eller katodenes innvirkning på foliematerialet tiltar med tiltagende avstand fra innlopet (M+,103) til badet (22,81).

17. Fremgangsmåte i henhold til Krav 1-1, karakterisert ved at det ferdige sammensatte material blir delt opp i plater.

18. Fremgangsmåte i henhold til Krav 11, karakterisert ved at det ferdige sammensatte material blir klebet opp på underlagsplater..

1'9. Anordning for uforelse av fremgangsmåten i henhold til et' av kravene 13-18, karakterisert ved at den omfatter en anodevalse ( <1> +2,102) hvorover det båndBormede foliematerial ( <*>f 0) tilfores det elektrolytiske bad (22? /8l), et innlop (¥f ,103) for foliematerialet i det elektrolytiske bad, en mellom anodevalsen og innlopet anordnet kjoleinnretning for foliematerialet med minst en ventilator, og flere katoder (50-56, 112-116) anordnet langs den banen som foliematerialet folger gjennom badet.

20. Anordning i henhold til Krav 19, karakterisert ved at katodene (50-56) er anordnet med regulerbar avstand fra hverandre og/eller fra foliematerialet (^0), og fortrinnsvis er regulerbare med.hensyn til vinkelstilling.

21. Anordning i henhold til Krav 20, karakterisert ved at katodene (50-56) med tiltagende avstand fra innlopet ( hh) er anordnet nærmere foliematerialet .

22. Anordning m henhold til et av Kravene 19-21, karakterisert ved at katodene 50-56, 112-116) med tiltagende avstand fra innlopet ( kh, 103) tilfores storre spenninger.

23- 'Anordning i henhold til et av Kravene 19-22 karakterisert ved at der mellom innlopet (103) og'den forste katoden (112) etter innlopet er anordnet en skillevegg (82) for å forhindre at det danner seg en stromover-gang. 2^f ." Anvendelse av et sammensatt materiale i henhold til et av Kravene 1-10 for fremstilling av skilt ved belysning av et på fotoresisten plassert monstermaske med ultrafiolett lys og fremkalling ved innvirkning av losende,- henholdsvis etsende, fremkal-lings væsker.