NO743865L - - Google Patents

Description

Tidsmultiplekssystem til overføring

av binasre . jnformas jbner_.

Oppfinnelsen angår et tidsmultiplekssystem til å overføre et

stort antall informasjoner bestående av start-stopp-tegn med fast overføringshastighet og fast tidsramme, og å overføre et stort antall informasjoner bestående av start-stopp-tegn med vilkårlig overførings-hastighet og vilkårlige tegnrammer.

I fremtidige datanett vil de fleste deltagere benytte start-stopp-terminaler med lav overføringshastighet. Til disse hører f.eks. fjernskriverinnretninger med en overføringshastighet av 50 Bd og en tidsramme med 7,5 skritt såvel som dataterminaler med en overførings-hastighet mellom 50 og 200 Bd og tegnrammer i området fra 7,5 til 12 skritt. Den tekniske utvikling har ført med seg at tidsmultipleks-

systemer idag er gunstigere enn frekvensmultiplekssystemene, som

hittil overveiende har vært benyttet. Til å forbinde abonnent-terminalene med formidlingsstedene søkes derfor multiplekssystemer som i talekanalen kan fremby et tilstrekkelig antall kanaler for fjernskriverinnretningene og kanaler for dataterminalene.

Til bunting av kanaler for start-stopp-tegn med fast overførings-hastighet og fast tegnramme er der kjent tidsmultiplekssystemer hvis virkemåte er bundet til tegnrammen/og som for hvert skritt hos terminalen bare behøver en bit i overføringskanalen og utnytter kapasiteten av multipleks-overføringsstrekningen godt. Ved slike systemer blir der i en og samme kanal bare formidlet data med en kjent tegnramme som stadig forblir den samme. Det betyr at den egentlige informasjon rommes i en tegnramme bestående av et startskritt og et minst halv-annen ganger så langt stoppskritt. Slike tegnramme-bundne systemer egner seg ikke for kanaler som innen visse grenser må tillate vilkårlige overføringshastigheter og tegnrammer. Imidlertid er der alle-rede kjent hastighets—transparente multiplekssystemer (DBP 1 265 247 , DT-AS 2 005 836), hvormed^det er mulig også å bunte slike kanaler. Disse systemer arbeider med flerdobbelt avtastnirig av hvert dataskritt og koding av polaritetsskiftets tidsposisjon. De behøver for hvert skritt i terminalen flere bits i overføringskanalen. Antallet av disse bits avhenger av tillatelige synkroniseringsfeil. Behovet for overføringskapasitet er altså ved disse systemer vesentlig større enn ved de tidsramme-bundne systemer. Anvender man et slikt system til bunting av datakanalene og fjernskriftkanalene, blir det antall kanaler som ialt kan innordnes i talekanalen, ikke tilstrekkelig.

Til grunn for oppfinnelsen ligger dermed den oppgave å gi anvisning på et tidsmultiplekssystem som tillater optimal utnyttelse av multipleks-overføringsstrekningens kapasitet.

Denne oppgave blir ifølge oppfinnelsen løst ved at tegnene med fast overføringshastighet og fast tegnramme på i og for seg kjent måte overføres tidsramme-bundet, og tegnene med vilkårlig overførings-hastighet og vilkårlige tegnrammer på i og for seg kjent måte over-føres hastighetstransparent, samtidig som systemets multipleksramme benyttes av begge tegngrupper i fellesskap»

Ifølge oppfinnelsen gir man altså avkall på å bruke en enhetlig metode til overføring av tegn med fast overføringshastighet og av tegn med vilkårlig overføringshastighet. Dette fører til en økonomisk utnyttelse av det disponible frekvensbånd.

Enkeltheter ved oppfinnelsen vil bli belyst under henvisning

til tegningen.

Ved det system som er vist på tegningen, dreier det seg om et tidsmultipleks-overføringssystem med tegnrammebundet virkemåte og bitvis sammenstokking for fjernskrivertilslutninger såvel som med transparent virkemåte for datatilslutninger. Et slikt tidsmultipleks-overføringssystem byr hver deltager til stadighet overføringskapasitet, dvs. at hver deltager får et fast tilordnet tidsavsnitt i bitstrømmen på multipleksstrekningen. Antall samtidig mulige forbindelser er dermed stadig lik antall deltagere forbundet med multiplekseren. På deltagersiden TS ender, resp. begynner, ledningene L ved kanalkoblingene Kl, K2, K3 og K4. Med 50 Bd har man betegnet de ledninger over hvilke der foregår overføring av tegnene med fast overføringshastighet og fast tegnramme, altså .f.eks. fjernskrifttegn. Derimot betegner 200 Bd de ledninger over hvilke der skal overføres tegn som innen bestemte grenser har vilkårlig overføringshastighet og vilkårlig tegnramme.

I kanalkoblingene av type Kl blir start-stopp-tegn som kommer fra fjernskriftdeltagerne, innordnet i et enhetlig tidsraster og, med utgangspunkt i startskrittet, forvrengt til ønske-skrittlengde. Hastighetsforskjeller mellom tilslutningsledningen og multipleks-kanalen blir utlignet ved forkortelse eller forlengelse av stopp-skrittet. De således preparerte signaler blir i avstander lik ønske-skrittlengden avtastet av multiplekseren Ml og stokket inn i en ramme som har ett tidsavsnitt for hver tilslutningsledning. Informasjonen fra de enkelte kanaler er altså plasert bitvis sammenstokket i multiplekssignalet. I kanalkoblingene av type K2 blir de start-stopp-tegn som ankommer fra datadeltagerhe, avtastet med en takt. Inntrer et polaritetsskift, så blir der i kanalkoblingen dannet en pulsgruppe hvis startbit har den respektive nye polaritet. Ved hjelp av de øvrige pulser i pulsgruppen blir tidsposisjonen av polaritetsskiftene fastholdt i kodet form i forhold til multiplekserens avtastningstakt. Multiplekseren Ml avtaster i regelmessige tidsavstander kanalkoblingene av type K2 og innblender pulsene fra de nevnte pulsgrupper i multipleks-bitstrømmen. Det multiplekssignal som fremtrer ved utgangen fra multiplekseren Ml, blir dessuten supplert med et synkroniseringsord som med sikte på rammesynkronisering blir innblendet i multipleks-bitstrømmen i regelmessige avstander. Denne innblending skjer i en spesiell innretning SEI, som får en styretakt ST fra en sendesidig taktforsyning TSl. Ved utgangen fra denne innretning SEI opptrer da den fullstendige multipleksramme MR, som er vist til høyre på tegeningen. Multipleksrammen MR blir altså i dette eksempel innledet av synkroniseringsordet SW. Etter dette synkroniseringsord følger tidsavsnittene for datasignalene ZD, og etter disse igjen tidsavsnittene for fjern-skrif ttegnene ZF. Multiplekssignalene blir tilført den sendesidige ledningsenhet LSI, som omsetter signalet til en form som egner seg til overføring.over overføringsstrekningen UeS. For korreksjon av takten fra den sendesidige taktforsyning TS1 leverer denne sendesidige ledningsenhet LSI en styretakt S. Det signal som sendes ut fra for-mldlingssiden EDS i motsatt retning, blir motatt av den mottagningssidige ledningsenhet LEI, her omdannet til multiplekssignalet og gitt videre til en innretning SG1 til å konstatere synkroniseringsordet. Ledningsenheten LEI leverer dessuten en takt til den mottagningssidige taktforsyning TEI og sørger dermed for en korreksjon av den takt som styrer demultiplekseren Dl. Innretningen SG1 til å konstatere synkroniseringsordet utblender synkroniseringsordet fra multiplekssignalene og gir dessuten en synkronisérings-tidsmarkering videre til den mottagningssidige taktforsyning TEI foråt demultiplekseren Dl skal kunne fordele informasjonen i riktig tilordning på de mottagningssidige kanalkoblinger K3, K4. I kanalkoblingene av type K3 blir de av demultiplekseren leverte kanalinformasjoner omsatt til fjernskrifttegn. I kanalkoblingene av type K4 skjer derimot den i det nevnte tyske patent-skrift nr. 1 265 247 beskrevne tidsposisjonskoding og skrittdannelse for tegnene med vilkårlig overføringshastighet og vilkårlige tids-rammer. Alle disse koblinger som anvendes på deltagersiden, er kjente i og for seg.

Det signal som sendes fra deltagersiden TS til formidlingssiden EDS, blir mottatt av ledningsenheten LE2, som gjenoppretter det opp-rinnelige multiplekssignal og gir det videre til innretningen SG2 til å erkjenne synkroniseringsordet. Denne ledningsenhet LE2 leverer dessuten bittakten B til korreksjon av takten fra den mottagningssidige taktforsyning TE2, som dels styrer demultiplekseren D2 og dels leverer telletakten ZT for en teller AZ for adressebestemmelse. Innretningen SG2 gir likedan som den tilsvarende innretning på deltagersiden, en synkroniseringstidsmarkering til taktforsyningen TE2 og sørger derved for at demultiplekseren D2 kan fordele de avtastnings-stikkprøver som overføres i multiplekssignalets enkelte tidsavsnitt, på de mottagningssidige kanalkoblinger K5, K6 i riktig tilordning. Telleren AZ startes av innretningen SG2 til konstatering av synkroniseringsordene så snart denne har konstatert det synkroniseringsord som innleder multipleksrammen MR. Telleren blir så koblet videre synkront med telletakten ZT. Den frembringer der ved sine utganger på tidspunktet for hvert tidsavsnitt en bestemt binærkombinasjon som anvendes som adresse til en bestemt lagerplass i formidlingsstedet, fast tilordnet tidsavsnittet og dermed en bestemt deltager. Man går her ut fra at det ved formidlingssystemet dreier seg om det i og for seg kjente elek-troniske dataformidlingssystem med pseudo-gjennomkobling. Ved et slikt formidlingssystem blir der alltid ved opptreden av et polaritetsskift på en bestemt ledning dannet en adresse ved hvis hjelp der kan nås en bestemt lagerplass, fast tilordnet ledningen, i et sentralt lager. Innholdet av denne lagerplass - blant annet avtagerledningens adresse - blir lest og avtagerledningens adresse såvel som den nye polaritet overlevert til formidlingsstedenes utgangskoblinger. Den binærkombinasjon som opptrer ved utgangen fra telleren AZ, blir altså å tyde som adresse A for et bestemt tidsavsnitt. Demultiplekseren D2 fordeler nå den informasjon som inneholdes i tidsavsnittene ZD, resp. ZF, på de enkelte kanalkoblinger K5, resp. K6. I kanalkoblingene av type K5, som tjener til å oppta tegn med fast overføringshastighet og fast tegnramme, foregår der nå en polaritetsgjenvinning. I hver kanalkobling av type K5 blir den sist inntrufne bit sammenlignet med den bit som inntraff ett skritt før. Ved forskjellig polaritet blir polaritetsskiftet PW stilt parat for gjennomkobling i formidlingsstedet. I kanalkoblingene av type K6, som tjener til å oppta tegn med vilkårlig overføringshastighet og vilkårlig tegnramme, blir - utløst av den nye polaritet der virker som startbit - polaritetsskiftets tidsposisjon gjenopprettet ved dekoding av de tidsbestemmende pulser i de ovennevnte pulsgrupper. Polaritetsskiftet PW blir sammen med den til-hørende adresse som stilles parat av telleren AZ, ledet videre for

gjennomkobling i formidlingsstedet. I motsatt retning blir adresser

A og polaritetsskift PW fra formidlingsstedet først tilført en for-delerkobling V eller en såkalt utleverings-kodeomformer. Denne for-delerkobling V fordeler polaritetsskiftene ved hjelp av de respektive medleverte adresser på kanalkoblingene K5, K8, hvori de samme prosesser som i de ovenfor omtalte kanalkoblinger Kl og K2 avvikler seg. Også

funksjon og oppbygning av de øvrige koblingskomponenter på formidlingssiden, nemlig multiplekseren M2, taktforsyningen TS2, innretningen SE2 til innblending av synkroniseringsordet samt ledningsenheten LS2 er som for de tilsvarende enheter på deltagersiden TS.

Claims (4)

1. Tidsmultiplekssystem til å overføre et stort antall informasjoner bestående av start-stopp-tegn med fast overføringshastighet og fast tegnramme, og å overføre et stort antall informasjoner bestående av start-stopp-tegn med vilkårlig overføringshastighet og vilkårlig tegnramme, karakterisert ved at tegnene med fast overførings-hastighet og fast tegnramme på i og for seg kjent måte overføres tidsrammebundet, og tegnene med vilkårlig overføringshastighet og vilkårlig tegnramme på i og for seg kjent måte overføres hastighetstransparent, samtidig som systemets multipleksramme benyttes av begge tegngrupper i fellesskap.

2. Tidsmultiplekssystem som angitt i krav 1, karakterisert ved at der til overføring av tegn med vilkårlig overførings-hastighet og vilkårlig tegnramme benyttes den i og for seg kjente metode med flere gangers avtasting av tegnskrittene og koding av polaritetsskiftenes tidsposisjbn.

3. Tidsmultiplekssystem som angitt i krav 1 eller 2, karakterisert ved at der for det tilfelle at informasjonene over-føres mellom tilslutningsledninger og et elektronisk dataformidlingssystem etter det ikke-synkrone tidsmultipleksprinsipp, på formidlingssiden (EDS) hver gang det synkronord (SW) som innleder multipleksrammen (MR), blir konstatert, startes en teller (AZ) som ved hvert tidsavsnitt innenfor multipleksrammen stiller til disposisjon en binærkombinasjon som adresse, ved hvis hjelp den lagerplass i formidlingsstedet som er tilordnet tidsavsnittet, kan nås.

4. Tidsmultiplekssystem som angitt i krav 2 og 3, karakterisert ved at de avtastningsstikkprøver som overføres i tidsavsnittene i multipleksrammen, ved hjelp av den på formidlingsstedet anordnede demultiplekser (D2) ved tidsrammebundet overføring tilføres kanalkoblinger <*> (K5) til polaritetsskift-gjenvinning og ved hastighetstransparent overføring tilføres kanalkoblinger (K6) til tidsposisjonskoding, at der for polaritetsskift-gjenvinningen i hver kanal skjer en sammenligning mellom den sist inntrufne bit og den bit som inntraff ett skritt før, og polaritetsskiftet i tilfellet av forskjellig polaritet stilles parat for gjennomkobling, og at der for tidsposisjons-dekoding skjer en tydning av den ved flerdobbelt aytastning resulter-ende pulsgruppe og polaritetsskiftets tidsposisjon gjenopprettes ved dekoding av pulsgruppens tidsbestemmende pulser, hvorpå polaritets-skif tet sammen med den tilhø rende adresse ledes videre for gjennomkobling.