NO750962L - - Google Patents

Description

Oppfinnelsen angår en koplingsinnretning av trykknapp-

typen omfattende minét et første kontaktelement og minset andre bevegelig, samvirkende kontaktelement, hvilke kontaktelementer normalt har innbyrdes avstand i brutt tilstand, og et fjærende tilbakestillingselement for midlertidig å tillate det andre kontaktelement å berøre det første kontaktelement3om følge av at det andre kontaktelement trykkbetjenes.

Trykte kretskort har tidligere vært anvendt ved fremstilling av koplingsinnretninger. Det er videre kjent at trykte kretskort, når det isolerende bærelegemet er forholdsvis tynt og dermed fleksibelt, forsynes med ledende sjikt, vanligvis et koppersjikt som delvis fjernes ved etsing ved anvendelse av kjent maskerings-teknikk slik at bare det ønskede mønster står igjen. Slike krets-mønstre omfatter ledende striper og også kontaktpunkter som er ut-videde områder sammenlignet med bredden av mønsterstripene og som

er beregnet på å danne elektriske kontakter. Med uttrykket kontaktpunkter skal forstås de steder hvor det dannes elektriske kontakter, altså ledende forbindelse med mønsterstripene uansett om de befinner seg i enden av en slik stripe eller ikke.

Ved fremstilling av koplingsinnretninger, såsom brytere og vendere på trykte kretskort, har det vært anvendt en roterbar kontaktarm som er montert roterbar på et kretskort for valgvis å kunne forbindes med bestemte kontaktelementersom danner kontaktpunkter på kretskortet og er forbundet med mønsterstripene. Ved fremstilling av en matrise av koplingsinnretninger av trykknapptypen er det kjent en membrantype hvor det ene av de to kontaktsett var anordnet på et fleksibelt kretskort, mens de stasjonære kontaktelementer som samvirket med kontaktelementene på kretskortet var metallknapper som måtte festes på en bæreplate med mønster- striper ved sveising, lodding eller eventuelt nagling. Det er klart at enBlik anordning er komplisert og forholdsvis tung og derfor ikke egnet ved miniatjirutstyr. Fremstillingen av slike anordninger var også tidskrevende og derfor kostbare.

Ved forskjellige andre utførelser av koplingsinnretninger på kretskort, ligger de to kontaktelementer i hvert par så nær hverandre også normalt dvs. hvilestilling at den minste berøring selv om det ikke var ønsket betjente koplingsinnretningen. En annen følge herav var også at den som betjener koplingsinnretningene ikke hørte »oen lyd som kunne indikere at kontakt virkelig var opprettet. Slike koplingsinnretninger var derfor ikke pålitelige.

Hensikten med oppfinnelsen er derimot å tilveiebringe koplingsinnretning av den innledningsvis nevnte art som er billig i massefabrikasjon med bestemt produksjonshastighet og som er pålitelig i drift sammenlignet med kjente koplingsinnretninger av denne art, og som på enkel måte kan utstyres med lys.

Koplingsinnretninger av trykknapptypen inneholder som regel et fjærende element som sørger for en tilbakestillingskraft for å bringe trykknappbetjeningselementet tilbake i hvilestilling.

Slike fjærende tilbakestillingselementer er av naturen, dimensjoner og proporsjoner bestemt ut fra en enkelt koplingsinnretning og må

overvinnes for det stykke vei trykknappen må tilbakelegge før

slutning av elektrisk kontakt. Den ovenfor nevnte upålitelighet ved kjente koplingsinnretninger skyldtes delvis at veilengden ved betjeningen var så kort at uønsket slutning av kontakt kunne hende utilsiktet, og for det annet at trykknappen som betjenes med en finger ikke muliggjør at man kan føle om kontakten fremdeles er brutt eller sluttet. En meget viktig oppgave ved oppfinnelsen er derfor å øke påliteligheten ved å øke lengden av betjeningsveien for den enkelte koplingsinnretning såvel som i en matrise av slike koplingsinnretninger .

Dette oppnås ifølge oppfinnelsen for en koplingsinnretning av den innledningsvis nevnte type, ved at tilbakestillingselementet er et enkelt bueformet parti av et stykke av et hovedsaklig kontinuerlig fjærende platemateriale av hovedsakelig jevn tykkelse, og at det bueformede parti danner en kalottformet fjærende deformerbar forhøyning som normalt er konkavt utbøyet fra bare den ene side av stykket og ligger over det andre kontaktelement i en stilling i hvilken forhøyningen vender bort fra det andre kontaktelement.

Ytterligere trekk ved oppfinnelsen vil fremgå av kravene 2-20.

To utførelseseksempler på oppfinnelsen skal nedenfor for-klares nærmeee under henvisning til tegningene.

Fig. 1 viser et tverrsnitt gjennom en koplingsinnretning

ifølge oppfinnelsen av trykknapptypen.

Fig. 2 viser i perspektiv en del av koplingsinnretningen på

fig. 1 med det stasjonære kontaktelement. Fig. 3 viser likeledes i perspektiv en del av koplingsinnretningen på fig. 1 med det bevegelige kontaktelement. Fig. 4 viser i perspektiv og delvis i snitt det fjærende

tilbakestillingselement.

Fig. viser i grunnriss og delvis i snitt en matrise av koplingsinnretninger ifølge oppfinnelsen. Fig. 6 viser i perspektiv de enkelte komponenter av fig.5 i avstand fra hverandre.

Kopiingsinnretningen på fig. 1 viser en trykknappkontakt i form av et hus 10 med en bakplate 12 som er festet i huset ved hjelp av ikke viste festehjelpemidler.

I husets hulrom er det grensende til bakplaten anordnet en elektroluminisensplate 1<*>4 hvis tilledninger 16 og 18 er forsynt med tilslutningsklemmer 20 og 22. Elektroluminisensplaten er beregnet på å avgi lys på hele sin overflate når den påtrykkes en spenning.

Nærmest elektroluminisensplaten 14 er anordnet en trykket kretsplate 24 ved det stasjonære kontaktelement. Alternativt kan det stasjonære kontaktelement være en stiv kretsplate som er festet direkte i huset 10 slik at det ikke er nødvendig med en særskilt bakplate. Hvis belysning ikke er ønskelig, kan også elektroluminisensplaten 14 sløyfes.

. Et utsnitt av den trykte kretsplate 24 er vist på fig. 2 og består av minst to sjikt 26 og 28 som er laminert til en enkelt plate. Før lamineringen blir det ønskelige kretsmønster 30 og selve kontaktelementet anbrakt på sjiktet 26 ved vanlig maskerings-og etseteknikk. Det ledende kretsmønster på isolasjonssjiktet 26 består her bare i en enkelt stripe 30. I den indre ende av stripen 30 er anordnet et kontaktelement 32 fortrinnsvis av sirkulær

form. Den andre enden av stripen 30 er forsynt med et mindre kontaktpunkt 34 på en frittliggende del 36 av sjiktet 26. Kontaktelementet 32 består av et antall atskilte kontaktpunkter 38 i dette

tilfellet syv kontaktpunkter som er forbundet elektrisk med hverandre og med stripen. Disse kontaktpunkter har tilnærmet form av små sfæriske segmenter og fremstilles ved metallbelegning. Disse kontaktpunkter som rager opp fra sjiktet 26 skal beskrives nær-mere nedenfor.

Som vist på fig. 1 og 2 er sjiktet 28 i den laminerte plate 24 noe mindre enn sjiktet 26 slik at en del 36 av sjiktet 26

er frilagt for tilgang til kontaktpunktet 3^i I sjiktet 28 er det en utsparing 40 rundt kontaktelementet 32 med kontaktpunktene 38. Som det fremgår beat av fig. 1 er stripen 30 innleiret mellom de to sjikt 26 og 28 mens ikke bare kontaktpunktet 34 men også kontaktelementet 32 med kontaktpunktene 38 er frilagt i utsparingen 40.

I tilfelle det er Ønskelig med belysning, dvs. at den elektroluminiserende plate 14 er anordnet, må det for sjiktene 26 og 2S anvendes lysgjennomtrengelige materialer.

Når det gjelder dimensjonene av de forskjellige komponenter, kan de være i samsvar med de som anvendes i teknikken med trykte kretser. Tykkelsen av striperaønsteret kan være ca. 0,025 mm. Kontaktpunktene 38 vil i tillegg ha en tilsvarende tykkelse slik at kontaktelementet vil få en tykkelse på 0,05 mm, og sjiktet 28

er fortrinnsvis noe tykkere for å gi en utsparing 40 hvis dybde er antydet på fig. 1. Av praktiske hensyn kan sjiktet 26 fremstilles av samme materiale som sjiktet 28. Ved en praktisk utførelse var diameteren av kontaktelementet 32 ca. 4,7 mm og diamteren av utsparingen. 40 ca. 6,3 mm.

Det bevegelige kontaktelement 44 som er vist på fig. 3 omfatter et kontaktpunkt 46 som står i ledende forbindelse med en ledende stripe 50 som ender i et kontfektpunkt 52, det hele avsatt på et sjikt 48 av isolasjonsmateriale. I likhet med den stasjonære kontakt strekker det overliggende sjikt 5^ seg ikke frem til kanten av sjiktet 48 men frigir et parti 56 slik at kontaktpunktet 52 er frilagt etter lamineringen. Sjiktet 54 er forsynt med en sirkulær utsparing 58 rundt kontaktpunktet 56 og frilegger dette.

Hvis elektroluminisensplaten 14 anvendes, må sjiktene 48 og 5^ være av lysgjennomtrengelig materiale.

Som vist på fig. 1 er proporsjonene og dimensjonene av elementene slik at utsparingene 40 og 58 og dermed kontaktelementene vender mot hverandre og ligger i flukt. I sammensatt tilstand vil overflaten av isolasjonssjiktet 28 og isolasjonssjiktet 54 ha fysisk kontakt; som vist på fig. 1. Følgelig må avstanden mellom kontaktelementene 38 og 46 være lik summen av dybden av de to utsparinger minus summen av tykkelsen av kontaktelementene.

Det stasjonære kontaktelement 24 inkludert isolasjonssjiktene 26 og 28 kan danne en stiv kretsplate. I motsetning her-til imå det bevegelige kontaktelement 44 med laminatet 48, 54 bestå av fleksibelt materiale. Fleksibiliteten av det bevegelige kontaktelement 44 ved midliertidig trykkpåvirkning utenfra, dvs. fra oversiden av sjiktet 48 vil bevirke at kontaktpunktet 46 føres nedover som vist på fig. 1 med strekede linjer inntil det kommer

ihkontakt med minst ett av kontaktpunktene 38. Dermed er de ladende elementer i koplingsinnretningen sluttet mellom kontaktpunktene 34 og 52 inntil trykket fjernes og fjæringen i det laminerte kontaktelement 44 vil bringe sjiktene 48 og 54 tilbake i hvilestilling.

Så langt koplingsinnretningen nå er beskrevet danner den en virksom enhet uten ytterligere elementer. Betjeningen av det bevegelige kontaktelement mellom brutt ogssluttet stilling er imidlertid meget liten, bare noen fåhundredels millimeter når

de ovenfor angitte dimensjoner tas i betraktning. Følgelig vil selv den minste berøring bevirke slutning av kontaktpunktene og

dette kan lett skje ved uaktsomhet. Fra et praktisk synspunkt særlig for den som skal betjene koplingsinnretningen er det ønskelig med trykknapper som muliggjør en vesentlig større bevegelse mellom brutt og sluttet stilling av koplingsinnretningen.

I den hensikt viser fig. 1 en trykknapp 60 som fortrinnsvis også kan bestå av lysgjennomtrengelig materiale hvis elektroluminisensplaten er anordnet i koplingsinnretningen. En andre , grunn for valg av lysgjennomtrengelig materiale i trykknappen, kan denne bestå av to deler nemlig en ytre kappe 62 som opptar en indre del 64 3ora passer nøyaktig inn men kan tas ut. Dette mulig-gjør at trykknappen kan forsynes med en markering 66. Markeringen

kan bestå av et stykke folie som er forsynt med tall eller bokstaver og delvis lysgjennoratrengelige. På fig. 1 er trykknappen forsynt med en krave eller flens 68 som er forskyvbar i en tilsvarende utsparing på forsiden av huset 10. Delen 64 inne i trykknappen har en utragende del 70.

En plate 72 av hovedsakelig kontinuerlig fjærende materiale har et buet område i form av en forhøyning 74 med hovedsaklig jevn tykkelse som vist på fig. 4, anordnet mellom kontaktelementene 44 og den utragende del 70 av trykknappen som hviler på forhøyningen 74 som vist på fig. 1. Det er klart at ved trykk på trykknappen 60 vil delen 70 f#rst fjærende deformere for-høyningen 71* og bare etfeer å ha vært forskjøvet et stykke som svarer til høyden av forhøyningen 74 vil kontaktelementet 44 ved videre trykk på trykknappen bøyes nedover inntil koplingsinnretningen er sluttet.

Det skal bemerkes at platen 72 med det buede området eller forhøyningen 74 også kan være av lysgjennomtrengelig materiale hvis den elektroluminiserende plate 14 er anordnet. Som vist på fig. 1 og 4 har forhøyningen 74 form av et sfærisk segment, men formen er ikke kritisk. Platen 72 kan fortrinnsvis være hel men små perforeringer er ikke skadelig fordi de kan tjene til ventila-sjon og avkjøling hvis en spesiell anvendelse skulle gjøre dette ønskelig.

Som følge av at kontaktpunktene f.eks. kontaktpunktet 46 er meget tynt, kan det utsettes for slitasje etter noen tid som

følge av at samme område på hver av kontaktelementene vil bringes i innbyrdes berøring. Det har derfor vist seg fordelaktig å dele opp den stasjonære kontakt i punkter 38 for derved å øke leve-tiden for koplingsinnretningen. Dette skyldes at kontaktpunktene 38 får en forskyvning på kontaktflaten sideveis på kontaktpunktet

46. Denne forskyvning vil, selv om den er liten, opptre i radial

retning med det resultat at en noe større overflate blir kontaktet jo større antallet kontaktpunkter 38 er. Da det må antas at

trykket på trykknappen 64 ikke alltid vil skje nøyaktig i en retning vinkelrett på kontaktelementets 44 plan, mas i en viss vinkel. Den fjærende deformasjon av sjiktet 48 blir derfor ikke heller symmetrisk. Den forskyvende bevegelse vil derfor alltid ha en sideveis komponent slik.at det stadig vil være vgrierende berørings-punkter mellom kontaktpunktene 46 og 38 fra tid til annen;

Det skal bemerkes at de forskjellige komponenters utforming kan velges vilkårlig. Således kan trykknappen 60, forhøyningen 74, og utsnittene 40 og 58 selv om de er vist i sirkulær form være kvadratiske, rektangulære eller ha annen form. ' Likeledes kan isolasjonssjiktene 26, 28,48 og 54 danne basis for kretskort 24 og 44 såvel som platen 72 med forhøyningen 74 heller ikke behøver å

være rektangulær. Videre kan kretsstripene 30 og 50 være meget bredere enn vist. Bredden av disse striper gjøres naturligvis minst

mulig som følge av kostbart materiale som anvendes. Det er også ønskelig å minske de belagte områder fordi de ikke er lysgjennomtrengelige når elektroluminisensplaten 14 anvendes.

Av det ovenstående fremgår klart at elektroluminisensplaten 14 kan sløyfes hvis belysning ikke er ønskelig. I det tilfellet kan platen 72 med forhøyningen 74 være av ikke lysgjennomtrengelig materiale f.eks. av metall.

En annen utførelse av oppfinnelsen kan bestå av et antall koplingsinnretninger av membrantypen som danner en todimensjonal

matrise. Dette er vist på fig. 5 og 6 hvor enkelte komponenter kan være felles for alle koplingsinnretningene.

Fig. 6 viser en del av et hus 80 i form av en flat eske med en forside 82 og en smal ramme 84. På denne måte dannes et hulrom bale frontveggen 82 mellom rammedelene 84. Hulrommet opptar de forskjellige komponenter svarende til komponentene i koplingsinnretningen som vist på fig. 1-4. Som det fremgår av fig. 5 og 6 er frontplaten 82 forsynt med utsparinger i farm av vinduer 86. Hvert vindu 86 er forsynt med en trykknapp 60 av hvilke bare en er vist på fig. 6 og denne omfatter en ytre kappe 62 med en firkantet flens 68 og som opptar en indre del 64 med mellomliggende beskrifting 66 på fig. 1. Beskriftingen er sløyfet på fig. 6, men antydet på fig. 5 med bokstavene A, B og C. Som det fremgår av fig. 6 er delen 64 av trykknappen 60 forsynt med en tapp 70 svarende til ut-førelsen på fig. 1-4.

Direkte bak frontplaten 82 med vinduene 86 og trykknappene 60 befinner det seg en plate 88 av kontinuerlig fjærende materiale

som er forsynt med buede områder i form av deformerbare forhøyninger 90 som normalt er konvekse utover mot frontplaten 82. Forhøyningene 90 på platen 88 samvirker med tappen 70 på trykknappen 60 slik som forklart under henvisning til fig. 1-4.

Bak platen 88 er anordnet én enhet med bevegelige kontaktelementer. Hver av disse er som beskrevet under henvisning til fig. 1-4. Den bevegélige kontaktenhet består av en plate 92 som må være fleksibel og er laminert av isolasjonssjikt 91* og .96, av hvilke sjiktet 9^ er forsynt med et antall kontaktpunkter 98 med ledende striper 100 til kontaktpunkter 102 ved ytterkanten 118 av sjiktet på samme måte som forklart under henvisning til fig. 1-4. På sjiktet 91* er laminert sjiktet 96 med utsparinger 104 som omgir det bevegelige kontaktpunkt 98,

Deretter kommer en enhet av stasjonære kontaktelementer nemlig platen 106 som først har et isolasjonssjikt 108 som er laminert på isolasjonssjiktet 110 som bærer ledende striper 112

som forbinder kontaktpunktene 114 med kontaktpunkter 116. Begge en-hetene av kontaktelementer dvs. kretskortene 92 og 106 er forsynt med utsparinger 104 som <-frilegger kontaktpunktene og et kant område 118 og 120 for tilslutning av koplingsinnretningene.

Hvis det er ønskelig med belysning av trykknappene an-bringes en elektroluminisensplate 122 med tilslutningsklemmer 124 ■ og 126 og en bakplate 128 som avslutter hele enheten og lukker det hele inne i huset 80. Elektroluminisensplaten 122 er av samme størrelse som kretsplatene 92 og 106 og tjener til samtidig belysning av alle koplingsinnretningene i matrisen.

På fig. 5 og 6 er vist et par kontaktelementer som har av-vikende utforming sammenlignet med de andre kontaktelementer. Dette er et dobbeltkontaktelement 130, 132 på kretsplaten 92 motsvarende kontaktpunktene 144 og 146 på kretsplaten 106. Disse kontaktelementer befinner seg i nederste venstre hjørne av kretsflåtene på

fig. 6. Kontaktpunktene 130 og 132 er halv3irkelbrmede og forsynt

med atskilte forbindelsesstriper 136,138 til de ytre kontaktpunkter 140 og 142. Kontaktpunktene 144 og 146 er også halvsirkelformede og forsynt med ledende striper 148 og 150 til ytre kontaktpunkter 152 og 154. På denne måte kan hver koplingsinnretning gjøres to-polet. Ved betjening av trykknappen vil de to kontaktpunkter 130 og 132 forbindes med kontaktpunktene 144 resp. 146.

Det er klart at de to kontaktpunkter 130 og 132 kan erstattes av et sirkulært kontaktpunkt 98 som kan kontakte de to

halvsirkelformede kontaktpunkter 144 og 146 på kretskortet 106 slik at en forbindelse mellom stripen 136 eller 138 kan opprettes med stripen 148 resp. 150.

Claims (20)

1. Koplingsinnretning av trykknapptypen omfattende minst ett første kontaktelement og minst ett andre, bevegelig, samvirkende kontaktelement, hvilke kontaktelementer normalt har innbyrdes avstand i brutt tilstand, og et fjærende tilbakestillingselement for midlertidig å tillate det andre kontaktelement å berøre det første kontaktelement som følge av at det andre kontaktelement trykkbetjehes, karakterisert ved at tilbakestillingselementet ér ett enkelt bueformet parti av et stykke (72) av et hovedsaklig kontinuerlig fjærende platemateriale av hovedsaklig jevn tykkelse, og at det bueformede parti danner en kalottformet fjærende deformerbar forhøyning (7?f) som normalt er konkavt ut-bøyet fra bare den ene side av stykket (72) og ligger over det andre kontaktelement (46) i en stilling i hvilken forhøyningen (74) ven der bort fra det andre kontaktelement (46).

2. Koplingsinnretning ifølge krav 1, karakterisert ved at forhøyningen (74) har form av et hovedsaklig sfærisk segment.

3. Koplingsinnretning ifølge krav 1 eller 2, karak-teriser, t ved et betjeningselement (60,70) som grenser til den konvekse side av forhøyningen (74).

4. Koplingsinnretning ifølge krav 1,2 eller 3, karakterisert ved at det første og andre kontaktelement er første resp. andre kontaktpunkter (32,46) av ledende striper (30,50) som er anordnet på en første resp.andre plate (26,48) av fleksibelt isolasjonsmateriale, anbrakt ved trykt kretsteknikk.

5. Koplingsinnretning ifølge krav 4, karakterisert ved at platene (26,48) er kretskort i fomn av et lami-nat med innleirede kretsstriper (30,50) bg hvert punkt (32,46) danner et kontaktelement som er anordnet i en utsparing (40,58) i et ytre sjikt (28,5*0 som ligger over stripene (30,50) og som er dyp nok til å frilegge et kontaktelement (f.eks. 32) i et kretskort gjennom utsparingen (40,58) for å samvirke med kontaktelementet (46) på det andre kretskort.

6. Koplingsinnretning ifølge krav 5, karakterisert ved at de to ytre sjikt (28,54) av de to laminater er i kontakt med hverandre, slik at det første og andre kontaktelement (32,46) normalt har en innbyrdes avstand som tilnærmet svarer til summen av tykkelsen av de to yttersjikt (28,54) av laminatene.

7. Koplingsinnretning ifølge krav 4,5 eller 6, karakterisert ved en lyskilde (14) som grenser til den første isolasjonsplate (26), og at den første og andre isolasjonsplate (26 resp. 48) og kretskortet (72) består av lysgjennomtrengelig materiale.

8. Koplingsinnretning ifølge krav 3 og 7, karakterisert ved at betjeningseleraentet (60,70) også består av lysgjennomtrengelig materiale.

9. Koplingsinnretning ifølge krav 7 og 8, karakterisert ? ved at lyskilden er en elektroluminiserende plate (14).

10. Koplingsinnretning ifølge krav 4, keiler krav 4 bg et av kravene 5~9»karakterisert ved at kontaktelementene (32,46) på en av platene (26,48) består av et antall innbyrdes elektrisk forbundne utragende kontaktpunkter (38) som hver har konvekst buede kontaktflater som vender mot kontaktelementer (46, 32) på den andre plate (48,26).

11. Koplingsinnretning ifølge krav 10, karakterisert ved at kontaktpunktene (38) er elektrolyttisk avsatt på platene (32,46)..

12. Koplingsinnretning av membrantypen, omfattende en todimensjonal matrise med mange trykknappkontakter, ifølge et av kravene 1-11, karakterisert ved at tilbakestillingselementet for hver trykknappkontakt er en av et antall forhøyninger (7*0 av en enkelt plate (88) av hovedsaklig kontinuerlig fjærende materiale som strekker seg gjennom alle de enkelte trykknappkontakter i matrisen (fig. 6).

13. Koplingsanordning ifølge krav 12, omfattende et første trykt kretskort med et mønster av ledende striper og kontaktpunkter som er forbundet med striper på en isolasjonsplate, en andre kontaktenhet omfattende et andre, fjærende fleksibelt trykt kretskort med et mønster av ledende striper og kontaktpunkter som er forbundet med striper på en fleksibel isolasjonsplate, og mønsteret av kontaktpunkter på det andre kretskort svarer til mønsteret av kontaktpunkter på det første kretskort, slik at det dannes par av samvirkende kontaktelementer, karakterisert ved at det første og andre kretskort (92,106) er laminert med innleirede ledende striper (136,138,148,150), idet kontaktpunktene (98,114,130,132,156) danner kontaktelementer i utsparinger (104) i yttersjiktene (96,108) i laminatet som ligger over stripene (100,136, 138,148,150), hvilke utsparinger (104) er dype nok til å frilegge kontaktpunktene (98,114,130,132,156) for samvirkende kontaktpunkter på det andre kretskort, slik at kontaktpunktene danner par av samvirkende kontaktelementer.

14. Koplingsinnretning ifølge krav 13, karakterisert ved at de to yttersjikt (96,108) av de to laminater er i kontakt med hverandre, at kontaktelementene i hvert par normalt har en innbyrdes avstand som hovedsaklig svarer til summen av tykkelsen av de to yttersjikt (96,108).

15. Koplingsinnretning ifølge krav 13 eller 14, - karakterisert ved en lyskilde (122) som grenser til det første kretskort (106), og at de to kretskort (92,106) består av lysgjennomtrengelig materiale.

16. Koplingsinnretning ifølge krav 15, karakterisert ved et antall betjeningselementer (62,64) av lysgjennomtrengelig materiale som grenser til et bestemt område av det fleksible kretskort (92) som omfatter det ene par av samvirkende kontaktelementer (98).

17. Koplingsinnretning ifølge krav 15, eller 16, karakterisert ved at lyskilden er en elektroluminiserende plate (122) som grenser til det første kretskort (106) og strekker seg gjennom alle de enkelte trykknappkontakter i matrisen.

18. Koplingsinnretning ifølge et av kravene 13-17, karakterisert ved at hvert kontaktpunkt (114) danner et kontaktelement på et av kretskortene (106) med et antall atskilte men elektrisk forbundne, utragende kontaktpunkter 015) som hver har en konvekst buet kontaktflate som vender mot kontaktpunktet (98) på det andre kretskort (92).

19. Koplingsinnretning ifølge krav 18, karakterisert ved at kontaktpunktene (115) er elektrolyttisk avsatt på kont aktpunkt et (114).

20. Koplingsinnretning ifølge et av kravene 13-19, karakterisert ved at tilbakestillingselementene hår form av a&kelte bueformede partier av en plate (88) av hovedsaklig kontinuerlig fjærende materiale av hovedsaklig jevn tykkelse, og at hvert bueformet parti danner en kalottformet fjærende deformerbar forhøyning (90) som normalt er konkavt utbøyet fra bare den ene side av platen (88) og ligger over et *'av kontaktelementene (98) på det fleksible kretskort (92) i en stilling i hvilken forhøyningen (90) vender bort fra det fleksible kretskort (92).