NO752112L - - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår et apparat til behandling av endeløsformularer for kontorbruk, og mer bestemt apparater av den art som innbefatter fremmatnings- og trimmeutstyr for materiellet. Som eksempler kan vises til U.S. patent nr. 3.039.345, 3.056.324 og 3.185.009.

Økende arbeidsomkostninger og andre faktorer har ført til et sterkt oppsving i anvendelsen av endeløsformularer til kontorbruk, der formularene omfatter lange baner av på hverandre liggende lag av papir med mellomliggende overfør-ingsmåter iale, såsom karbonark eller karbonfelter. Tversgående svekningslinjer angir de enkelte formularlengder i det sammensatte materiale.

Når slike formularer benyttes, utføres det forskjellige automatiserte operasjoner etterat formularene er blitt påskrevet slik de skal. En typisk operasjon i denne forbindelse består i å skille de forskjellige lag som utgjør formularene fra hverandre og fra karbonpapiret hvis dette benyttes, slik at man får skilt de enkelte lag fra hverandre. En annen typisk operasjon er oppdelingen der de endeløse kontorformu-larer deles opp i enkelte formularlengder langs de ovennevnte tversgående svekningslinjer.

En flerhet av operasjoner innbefattende påskrivningen før formularlagene skilles fra hverandre og før lagene deles opp er, når det gjelder nøyaktigheten, avhengig av den posi-tive fremmatning av endeløsformularene gjennom et apparat, f.eks. skriveapparat, på en slik måte at de enkelte lag som utgjør endeløsformularene ligger i flukt med hverandre.

Slik direkte drift og riktig innstilling av formularene i forhold til hverandre oppnås ofte ved å forsyne det endeløse materiale med styrehull langs en eller begge de langsgående kanter. Dette er velkjent, og i mange tilfelle er det meget ønskelig å fjerne styrehullmargene ved ett eller annet punkt under behandlingen av formularene. Av denne grunn har mange skilleanordninger og oppdelingsanordninger som anvendes idag trimmeutstyr for fjernelse av styrehullmargene fra formularene når disse skilles fra hverandre eller deles opp.

Slike trimmeanordninger innbefatter stort sett innretninger ved hjelp av hvilke trimmeanordningene kan koples ut når det behandles formularer der trimming av styrehullmargene er enten unødvendig eller ikke ønskelig. Slike apparater er stort sett konstruert som beskrevet i de tidligere nevnte amerikanske patenter. En annen typisk anordning er en kraftdrevet trimmer der to trimmeanordninger er montert på motstående sider av en bevegelsesbane for kontormateriellet gjennom et apparat, f.eks. en formular skiller eller en formular deler.I§t slikt apparat har man stiftmatere koplet sammen med trimmerne. Når så trimming ikke er nødvendig kan trimmerne beveges til en stilling tilstrekkelig langt fra hverandre til at kontormateriellet kan passere mellom dem. Dermed vil man imidlertid ved de kjente utførelser utelukke bruk av stiftmatningen for kontormateriellet. Man har således et påtrengende behov for en trimmeanordning der trimmeren kan settes ute av drift uten at man kopler ut stiftmatningen for kontormateriellet. Videre er det meget ønskelig at det treffes foranstaltninger for såkalt "margbrytning" i apparater av denne art slik at man får best mulig fleksibilitet.

Hovedhensikten med foreliggende oppfinnelse er å komme frem til en ny og bedre sats med endeløsformularer til kontorbruk, innbefattende trimmeanordninger. Mer bestemt er det en hensikt med oppfinnelsen å komme frem til et apparat der trimmerne lett og pålitelig kan svinges mellom arbeidsstil-ling og hvilestilling. Nok en hensikt med oppfinnelsen er å komme frem til et apparat av denne art, der stillingen av to trimmere på motstående sider av bevegelsesbanen for kontormateriellet kan justeres,uavhengig av hverandre,på en slik måte at man optimaliserer virkningsgraden for den oppsatte operasjon ved behandling av formularene. Ved en utførelses-form for oppfinnelsen oppnås de ovennevnte hensikter i et apparat, f.eks. en oppdeler eller en skilleanordning når denne innbefatter konstruksjonsdeler som danner en bevegelsesbane for kontormateriellet gjennom apparatet sammen med anordninger for matning av dette materiell gjennom apparatet langs den nevnte bane. Apparatet innbefatter anordninger for trimming av motstående, langsgående kanter av kontormateriellet, innbefattende et par trimmeanordninger, med en på hver side av banen. Det finnes anordninger for opphengning av hver av trimmeanordningene for uavhengig bevegelse mot og bort fra hverandre slik at plaseringen av trimmeanordningene i forhold til sidene av banen kan velges og individuelt justeres for forskjellige bredder av kontormateriell. Et par individuelt og valgvis styrte reverserbare motorer, en for hver trimmeanordning, er benyttet'for uavhengig bevegelse og justering av den tilhørende trimmeanordning i forhold til den tilstøtende side av endeløsformularenesbevegelsesbane.

Drivanordningen for kontormateriellet i apparatet innbefatter fortrinnsvis et par trekkanordninger der en er innbygget i hver trimmeanordning. Hver trimmeanordninghar videre minst en kniv og.dessuten har hver anordning innretninger for manue-ell justering av avstanden mellom trekkanordningen og trimme-kniven slik at bredden av margen som skal trimmes, lett kan justeres.

I henhold til en foretrukken utførelsesform for oppfinnelsen innbefatter hver trimmeanordning et par roterende og drevne kniver som er beregnet på stort sett å være i omkrets-berøring med hverandre for sammen å danne et kuttenyp der margene skjæres vekk fra de formularer som behandles. Knivene i hver trimmeanordning er montert for aksial og radial bevegelse slik at knivene kan skilles fra hverandre når margene ikke skal trimmes.

I den foretrukne utførelsesform er en av knivene lagret for rotas-jon i en fast stilling i en ramme for trimmeanord-ningen, og den annen kniv er montert i rammen slik at den kan beveges aksialt og radielt i forhold til den første kniv. Dette oppnås ved å montere den aksialt og radialt bev^egelige kniv på en eksentrisk del som er aksialt bevegelig og dreibar i forhold til trimmerammen ved hjelp av en innretning som forbinder den eksentriske del og rammen, slik at den nevnte del beveger seg aksialt når den roterer. På denne måte vil eksen-trisiteten for delen, når delen roteres, sørge for å bevege den ene kniv radielt i forhold til den annen, mens den aksialbevegelse som delen utfører også beveger kniven aksialt i forhold til den annen kniv for å føre disse fra hverandre.

Videre kan den foretrukne utførelsesform også bygges slik at den utfører margbrytning. Ved margbrytning benyttes avbrutte utstansede snitt som løper langs kontormateriellet for å skille margene fra hoveddelen av det nevnte materiell uten kutting av kantene ved hjelp av trimmeblader. Den utfør-else som her er valgt som eksempel muliggjør margbrytning ved hjelp av en ytterligere anordning ved hjelp av hvilken en kniv kan bringes til å bevege seg bare aksialt og ikke radielt i forhold til den annen for å dekke den samme korte distanse. Når knivene står slik, er de ikke i stand til å kutte kontor-materialet, men vil i stedet bende eller bryte margen av materiellet langs på forhånd eksisterende linjer av stansede snitt. I den foretrukne utførelsesform har anordningen som forbinder den eksentriske del med rammen form av en mutter, og foranstaltninger er truffet for at denne etter valg skal kunne roteres i forhold til rammen mens den eksentriske del hindres i slik rotasjon. Som en følge av dette vil aksialbevegelse av ett av, bladene i forhold til det annet finne sted og muliggjøre margbrytning.

Andre hensikter og fordeler vil fremgå av den følgende beskrivelse med henvisning til tegningene der: Fig. 1 viser, sett fra siden, et apparat utført i henhold til oppfinnelsen til behandling, av kontormateriell utført som endeløsformularer,

fig. 2 viser apparatet sett fra venstre ende på fig. 1,

fig. 3 viser, i forstørret målestokk, en trekkende trimmeanordning utført i henhold til oppfinnelsen, med blader fjernet for oversiktens skyld,

fig. 4 viser et vertikalt snitt tatt etter linjen 4-4

på fig. 3,

fig. 5 viser, sett fra siden, den trekkende trimmeanordning og fra den side som er motsatt den side man ser på fig. 3,

fig. 6 viser et blokkskjerna for et styresystem,

fig. 7 viser et bruddstykke og et snitt gjennom de samme

deler som er vist på fig. 1, men tatt fra en modifisert ut-førelsesform for oppfinnelsen og

fig. 8 viser et bruddstykke på samme måte som fig. 3, tatt fra utførelsesformen på fig. 7.

Den utførelsesform som er vist på tegningene og særlig på fig. 1 og 2, har en underdel som generelt er betegnet med 10, innbefattende et par oppadrettede sideplater 12. Bunn-delen 10 skal stå i ett eller annet passende hus eller kabi-nett hvis form vil variere, alt etter om behandlingsapparatet skal skille sammenliggende formularer eller dele sammenheng-ende formularer opp i enkeltformularer etc.

Som vist er underdelen 10 beregnet for anvendelse i en skilleanordning og har en hoveddrivmotor 14 med en roterende utgangsskive 16,som ved hjelp av ikke viste remmer kan være tilknyttet de deler av apparatet som krever krafttilførsel for å rotere. I denne kategori finner man aksler 18 og 20 som strekker seg mellom og er lagret i sideplaten 12.

I tillegg til de dreibare aksler 18. og 20 stikker en styreaksel 22 mellom sideplaten 12, og her finner man også en styreaksel 24. Når det gjelder den sistnevnte, er denne, slik det vil bli forklart senere, forsynt med fortanninger på en side.

En innmatningsstyring 26 styrer de endeløse formularer som skal behandles inn i apparatet. Like over styringen 26 finnes en stav 28 som strekker seg mellom platene 12,og på denne er kantstyringer 30 dreibart og forskyvbart lagret. Styringene 30 stilles inn manuelt for å omfatte margene for formular som skal behandles. Staven 28 har også børstelikn-ende elementer som er innrettet til å liggeean mot formularene når disse kommer inn i apparatet for derved å stramme disse. For dette formål har man en stillbar låseknapp 34 ved hjelp av hvilken vinkelstillingen av staven 28 og dermed av børsten 32 kan velges og justeres slik at man får den ønskede friksjonsmotstand for formularenes passasje.

På motstående sider av apparatet finnes det trekkende trimmeanordninger som hver er generelt betegnet med 36. Som forklart i det følgende danner deler av hver av de trekkende trimmeanordninger 36 og styringen 26 en bevegelsesbane for kontormateriellet gjennom apparatet, og denne bane er vist som en stiplet linje P på fig. 2. De trekkende trimmeanordninger 36 er hver tilkoplet akslene 18, 20, 22 og 24 for glidebevegelse på disse mot og bort fra hverandre, slik at deres stillinger i forhold til en tilstøtende side av banen B for kontormateriellets bevegelse kan justeres og velges. Videre er oppbygningen slik at hver anordning 36 kan beveges uavhengig av den annen, og hver har en reverserbar elektrisk motor 38 som etter valg kan tilføres energi for å utføre slik individuell bevegelse.

De trekkende trimmeenheter 36 vil nu bli beskrevet i detalj, men da den høyre enhet 36 er et speilbilde av den venstre enhet 36, vil det bare bli vist til den førstnevnte enhet.

Som vist på fig. 3 omfatter hver trekkende trimmeenhet

36 en vogn 40 som kan være støpt eller fremstilt på annen måte med den oppbygning som er vist. Til vognen 40 er det heng-ende ned, festet en reverserbar motor 38 som har et innvendig reduksjonsgir 4 2 og en roterende utgangsaksel 44. Som man ser på fig. 5 har akselen 44 et rettskåret tannhjul 46 som er i inngrep med tenner 48 på minst en side av akselen 24. Da, som nevnt tidligere, hver enhet er glidbart anordnet på hver av akslene 18-24, vil man se at drift av motoren 38 vil bevege den tilhørende enhet 36 langs de fire aksler, der bevegelses-retningen er avhengig av rotasjonsretningen for motoren 38.

På grunn av det innvendige reduksjonsgir 42 vil denne bevegelse finne sted med forholdsvis langsom hastighet for å muliggjøre presisjonsinnstilling av hver enhet 36 i forhold til den til-støtende side av banen P for kontormateriellets bevegelse.

Motoren 38 er fortrinnsvis styrt av et styresystem, f.eks. utført som vist i blokkdiagrammet på fig. 6. En kraftkilde 50

er koplet til hver av de reverséæbare motorer 38 gjennom be-tjeningsanordninger 52 og 54 idet det finnes én anordning 52

og 54 for hver av motorene 38. Anordningene 52 og 54 omfatter fortrinnsvis normalt åpne fjærbelastede brytere som kan sluttes manuelt ved utøvelse av et trykk, og de vil normalt sgå til-bake til brytetilstand når trykket opphører. Naturligvis er hver av anordningene 52 og 54 betjent uavhengig av hverandre,

og anordningen er videre slik at betjening av den ene eller annen av anordningene 52 vil føre til at den tilsluttede enhet336

beveger seg innad mot midten av apparatet, mens betjening av anordningen 54 på samme måte vil føre til at den til-hørende av enhetene 36 beveger seg utad mot sideplatene 12 (fig. 1). Selv om det her ikke er vist kan det være ønskelig for beskyttelse av motoren å ha en elektrisk eller mekanisk sammenkopling mellom anordningene og 54 for hver motor 38 , for derved å utelukke samtidig energitilførsel til begge vik-linger i hver av motorene 38.

Nær den øvre ende av den støpte del 40 finnes det en bøssing 62 som danner lager for et kjedehjul 64 som kan rotere konsentrisk om akselen 18. Ved den ende av den støpte del 40 som vender fra akselen 18 finnes det en åpning 66 som akselen 20 stikker gjennom. Et kjedehjul 68 er montert på akselen 20 og med passende anordninger festet til den støpte del 40 slik at hjulet ikke kan beveges aksialt i forhold til denne.

Rundt kjedehjulene 64 og 68 ligger en trekkjede 70 med pinner 72 på en side. Disse pinner kan innføres i styrehullene i styremargene ved en langsgående kant av et endeløsformular. Kjedet 70 drives ved rotasjon av akselen 20. Som vist på fig. 5 har kjedehjulet 68 en kile 74 som ligger i et langsgående spor 76 i akselen 20. Kjedehjulet 68 er på denne måte glidbart sammen med enheten 36 aksialt på akselen 20, men drives av denne for derved å drive trekkjedet 70.

Det øvre løp av trekkjedet 70 er rettet langs bevegelsesbanen P for kontormateriellet mellom kjedehjulene 64 og 68.

Som vist på fig. 4 innbefatter bøssingen 62 en sentral åpning 80 gjennom hvilken det stikker en bøssing 82. Bøssingen 82 er lagret i et støpestykke 84 ved hjelp av lågere 86 og innbefatter videre en innadrettet kile 88 som ligger i et langsgående spor 90 i akselen 18. Som tidligere nevnt er akselen 18 en av de drevne aksler i apparatet, og når akselen roterer, vil den derfor trekke bøssingen 82 med seg.

En ende av bøssingen 82 har et skiveliknende skjæreblad eller kniv 92 for rotasjon sammen med bøssingen. Kniven 92 har sirkulær omkrets og er ved omkretsen stort sett i flukt med en liknende kniv 94,som imidlertid skiller seg fra den førstnevnte ved en skarp egg 96. Kniven 94 er montert på en ende av en bøssing 98 hvis annen ende bærer et tannhjul 100. Når knivene 9 2 og 9 4 er i anlegg mot hverandre ved omkretsene, vil tannhjulet 100, som vist på fig. 4, stå i inngrep med et tannhjul 102 på bøssingen 82. Når akselen 18 så drives,

vil knivene 92 og 94 bli drevet i motsatte retninger, og dervéd skape en skjærevirkning i et skjærenyp 104 ved det punkt der de berører hverandre.

Bøssingen 98 er lagret i et hylselager 106 som på sin side er fast anordnet i en eksentrisk boring 108 i en sylindrisk del 110. Dette betyr at sentrum av boringen 108

og konstruksjonen av bøssingen 106 er slik at rotasjonsaksen for kniven 94 ligger i avstand fra sentrum i den sylindriske del 110.

Den sylindriske del 110 er gjenget ved 112 på den sylindriske flate med gjenger som passer til en innvendig gjenget flate 114 for en hylse 116 som er festet til støpe-stykket 84 nær dettes øvre ende. Dessuten er en manuell be-tjeningsanordning, f.eks. et håndtak 118, festet til den sylindriske del 110 ved en ende av denne, slik at den sylindriske del 110 kan dreies i den innvendig gjengede boring 114

i hylsen 116.

Av den foregående beskrivelse vil man se at når hånd-taket 118 betjenes for å dreie den sylindriske del 110, vil på 1 grunn av den eksentriske sammenbygning av bøssingen 98 i den sylindriske del 110, rotasjon av den sistnevnte føre til at kniven 94 beveger seg radielt bort fra kniven 92. På grunn av at den sylindriske del 110 er skrudd inn i den gjengede boring 114 vil man dessuten få en aksialbevegelse av bladet 94 bort fra kniven 92. Resultatet er at man ved å svinge armen 118 flytter knivene 92 og 94 fra en stilling, f.eks. den som er vist på fig. 4 der de er i virksom skjærestilling, til en annen stilling der de ikke er i virksomhet. Som vist på fig. 4 vil kniven 94 i uvirksom stilling bli forflyttet til den stilling som er vist med stiplede linjer, i god avstand fra kniven 92.

For fastholdelse kan en buet forlengelse 120 av hånd-taket 118 forsynes med utsparinger 122 og 124 i form av hakk. En fjær 126 kan festes til støpestykket 84 og innrettes til å sperre i hakkene 122 eller 124. I en foretrukken utførelses-form kan en fjær 128 som forbinder støpestykket 84 og et eller annet hensiktsmessig parti av den sylindriske del 110 for deler som er bevegelig sammen med denne, anordnes slik at man får en fjærforspenning av delene mot den uvirksomme stilling.

Oppfinnelsen innbefatter også anordninger ved hjelp av hvilke plaseringen av skjærenypet 104 i forhold til trekk-kjeden 70 kan justeres etter ønske for å variere bredden av den marg som skal skjæres vekk. Som vist på fig..5 innbefatter en plate 140 som på hensiktsmessig måte er festet til vognen 40, en ikke vist åpning gjennom hvilken det stikker en verti-kal aksel ,,142 med en knapp 144. Den nedre ende av akselen 142 er lagret i et øre 146 som er slått ut av en plate 148, og den har et tannhjul 150. Tannhjulet 150 er på sin side i inngrep med tannhjulet 152 som sitter på en delvis gjenget aksel-tapp 154 i støpestykket 40. Akselen 154 har i tillegg til at den er gjenget ved sin nedre og øvre flater, plane styreflater 156 som er omgitt av armer 158 utformet i de to ben 160 (hvorav bare en er vist) av en U-formet monteringsbrakett 162. Foten 164 av den U-formede monteringsbrakett er med hensiktsmessige midler festet til støpestykket 84 og tannhjulet 152 ligger mellom benene 160 av braketten 16 2.

Som et resultat av denne konstruksjon vil rotasjon av knappen 144 til slutt dreie tannhjulet 152 slik at dette beveger seg langs de gjengede partier av akselen 154. Da tannhjulet 152 holdes fast av benene 160, vil braketten og dermed støpestykket 84 bevege seg på akslene 18 og 22 og dermed trekke knivene 92 og 94 med seg. Da posisjonen av vognen, innbefattende støpestykket 40, vil bli fastlagt, under forutset-ning av av motoren 38 er utkoplet, vil denne bevegelse føre til en endring av posisjonen mellom trekkjedene 70 og kutte-nypet 104 slik at man på denne måte justerer bredden av de marger som skal trimmes vekk.

Om det ønskes kan en fjær 170 danne forbindelse mellom komponentene som vist, for å øke friksjonen i de beskrevne deler, inbefattende tannhjulet 150, tannhjulet 152 og akselen 154 slik at komponentene etterat en justering er utført, vil bli holdt stille på tross av vibrasjoner i apparatet når det er i bruk.

En modifisert utførelsesform for en trimmemekanisme.

i henhold til oppfinnelsen er vist på fig. 7 og 8, og den er særlig egnet for margbryting. Fagfolk på det område det her

er tale om vet at mange endeløsformularer for kontorbruk har en langsgående marg på den ene eller begge sider av formu-laret adskilt fra hoveddelen av formularene, med en avbrutt utstansning. Det er ofte ønskelig å fjerne slike marger etter at endeløsformularet er delt opp i enkeltformularer, uten egentlig å trimme vekk margene. Margene blir da i stedet skilt fra formularene langs de stansede snitt. Utførelsesformen som er vist på fig. 7 og 8 innbefatter en modifikasjon for dette formål. For størstedelen er utførelsen på fig. 7 og 8 meget lik den som er vist på fig. 3 og 4, og for oversiktens skyld har like deler fått like henyisningstall, men med merker.

Som det særlig fremgår av fig. 7 innbefatter den øvre del av støpestykket 84' en gjenget boring 202 for innføring av en skrueaksel 200 med en betjeningsknapp 204. Ved å dreie knappen 204 vil skrueakselen 200 låse eller frigjøre hylsen 116' for rotasjon i støpestykket 84'. Når kombinert aksial og radial bevegelse av bladet 94' i forhold til bladet 92' er ønskelig, låses hylsen 116' mot slik rotasjon. Når imidlertid bare aksial bevegelse av bladet 94' i forhold til bladet 92'

er ønskelig for margbrytning, kan knappen 204 skrus for å fri-gjøre hylsen 116' og tillate denne å bli dreiet i støpestykket 84' .

Som særlig vist på fig. 8 er en liten påvirkningsdel

206 festet til hylsen 116'. Ved bevegelse av påvirkningsdelen 206 kan hylsen 116 bringes til å dreie seg som nevnt tidligere. Under denne rotasjon vil den sylindriske del 110' hindres i å rotere idet fjæren 126' ligger i hakket 124'. Som en følge av dette vil relativ rotasjon finne sted, og på grunn av gjenge-forbindelsen mellom hylsen 116' og den sylindriske del 110' vil den sistnevnte ikke rotere, men bevege seg aksialt for derved å føre det øvre blad 24' til den stilling som er vist med stiplede linjer på fig. 7. Delene er fortrinnsvis anordnet slik at adskillelsen mellom bladene 94' og 92' vil være av en størrelsesorden på 0,625 mm. Et formular kan da mates inn i apparatet slik at de stansede snitt blir liggende i gapet mellom de to blader for brytning av margen.

Fig. 7 viser også en foretrukken utførelsesform for anvendelse i apparater,såsom oppdelere, der forholdsvis tynne formularer som kanskje ikke har mer enn ett lag kan behandles.

Her kan man da særlig utelate hylselageret 106 som benyttes

i utførelsesformene på fig. 1-5, og anvende et lager 210 i stedet for dette. Lageret 210 har presspasning i boringen 108'

i delen 110'. Et glidelager 212 anvendes i. tilknytning til kniven 94' og har en kile 214 som stikker inn i et spor 216

i den sylindriske del 110 for å hindre lageret 212 i å rotere, men tillate aksial bevegelse av dette. En skruefjær 218 er innlagt mellom lagrene 210 og 212 for å forspenne dette og dermed bladet 94' til høyre som vist på fig. 7. Den etter-givende forspenning gjør det mulig for bladene 94' og 92' å bli selvinnrettende for derved å lett driften av apparatet når det anvendes for trimming eller for brytning av marger.

Av det foregående vil man se at et apparat utført i henhold til oppfinnelsen oppfyller de formål og krav som tidligere ble stillet når det gjelder uavhengig kraftdrevet innstilling av trimmerne i maskinen for å lette klargjøring av dette. Videre byr oppfinnelsen på en enkel, men effektiv anordning til utkopling av trimmerne når et spesielt formular behandles og ikke krever slik trimming.

Claims (7)

1. Apparat til behandling av endeløsformularer, karakterisert ved at det omfatter anordninger som fastlegger en bevegelsesbane for formularene gjennom apparatet, trekkanordninger som trekker endeløsformularene gjennom apparatet langs den nevnte bane, og anordninger for trimming av minst en langsgående kant av endeløsformularene, innbefattende et par roterende drevne kniver som er i omkrets-kontakt med hverandre for å danne et skjærenyp langs en kant av banen, anordninger som bærer knivene og tillater aksial og radial bevegelse av disse i forhold til hverandre, og anordninger innbéfattende en enkel betjeningsdel for samtidig frembringelse av aksial og radial relativ bevegelse.

2. Apparat som angitt i krav 1, karakterisert v e d at trimmeanordningene innbefatter en ramme og at en av de nevnte kniver er lagret for rotasjon i en fastlagt stilling i rammen, og den annen av knivene er lagret i rammen, bevegelig aksialt og radialt i forhold til denne og i forhold til den førstnevnte kniv.

3. Apparat som angitt i krav 2, karakterisert ved at den annen av knivene er lagret på rammen ved hjelp av en aksialt bevegelig,dreibar eksentrisk del og ved at innretninger forbinder den nevnte del og rammen slik at delen beveges aksialt når den dreies, idet den enkle betjeningsdel omfatter et håndtak som er festet til den eksentriske del.

4. Apparat som angitt i krav 3, karakterisert ve dat den annen kniv er lagret i den nevnte del.

5. Apparat som angitt i krav 3, karakterisert v e d at den omfatter valgvis betjenbare anordninger for bevegelse av forbindelsesinnretningene i forhold til rammen slik at den nevnte eksentriske del beveger seg aksialt og ikke dreier seg for å stille knivene i aksial avstand fra hverandre for margbrytning.

6. Apparat som angitt i krav 5, karakterisert v e d at forbindelsesinnretningene omfatter en innvendig gjenget mutter som er lagret på rammen, og at den eksentriske del har en gjenget flate som er skrudd inn i mutteren, samt ved at de valgvis betjenbare anordninger omfatter en første holdeanordning for normal fastholdelse av mutteren mot rotasjon i forhold til rammen, en ytterligere holdeanordning som holder den eksentriske del fast mot rotasjon og en betjenings-anordning for rotasjon av mutteren ved utløsning av den førstnevnte holdeanordning.

7. Apparat som angitt i krav 1, karakterisert ved valgvis betjenbare anordninger for utførelse av aksialbevegelse bare mellom knivene, for å klargjøre apparatet til margbrytning.