NO752587L - - Google Patents

Description

Katalytisk forbrenning av klorerte hydrokarboner.

Foreliggende oppfinnelse angår en fremgangsmåte for fremstilling av klorerte derivater av eten hvorved klorholdige biprodukter forbrennes i en katalytisk forbrenningsreaktor for hovedsakelig fremstilling av hydrogenhalogenid som resirkuleres til reaksjonen for klorerte derivater, og hvor forbrennings-varmen fra reaktoren utnyttes til forvarming av forbindelsene som innsettes i reaksjonen for klorerte derivater. Den anvendte katalysator inneholder 5-20 % U0^(urantrioksyd) og 80-95 f0 AlgO^, SiOg eller en kombinasjon av klrf)^og SiOg, som bærer, med et overflateareal på minst 50 m^/g. Den katalytiske forbrenningsreaksjonen gjennomføres ved temperaturer mellom ca.

350 og 450°C, for fremstilling av en blanding av gasser som i det vesentlige inneholder hydrogenklorid og i det vesentlige er fri fra elementært klor og klorerte hydrokarboner, hvilke gasser deretter blandes med eten og omsettes for fremstilling av etendiklorid (EDC).

Foreliggende oppfinnelse angår sgenerelt fremstilling av klorerte eten-derivater som vinyl- og vinylidenhalogenider, spesielt vinylklorid. Nær forbundet med dette er også syntese av klorerte oppløsningsmidler av eten, klor og/eller hydrogenklorid. Blant slike oppløsningsmidler finnes de høyklorerte etener som perkloreten, som fremstilles ved en metode hvor eten og/eller partielt klorerte etaner gjennomgår ett eller flere trinn med katalytisk oksyhydroklorering med hydrogenklorid og oksygen.

Vinylklorid fremstilles etter forskjellige prosesser fra eten, elementært klor og/eller hydrogenklorid hvorved man i de fleste tilfelle benytter et ksrackingtrinn hvor etendiklorid krackes termisk i gassfase under trykk til vinylklorid og bi-

produktet hydrogenklorid. Det sistnevnte utvinnes gjennom et oksyhydrokloreringstrinn hvori hydrogenkloridet omsettes med ytterligere eten og oksygen for fremstilling av dikloretaner som i sin tur resirkuleres til krackingtrinnet. I mange prosesser benyttes også et direkte kloreringstrinn hvor eten og elementært klor omsettes i væskefase for fremstilling av dikloretaner som derpå krackes til vinylklorid.

I alle disse kjente oppløsningsmiddel- og monomer-prosesser er de aktuelle trinn som omfatter direkte klorering, oksyhydroklorering og/eller kracking ikke 100 % selektive for-dannelsen av de ønskede klorerte hydrokarbon-sluttprodukter,

og som et resultat av dette, får man ganske store mengder uønskede klorholdige biprodukter i form av komplekse blandinger som med varierende sammensetning inneholder fra kloroform eller etylklorid til trikloretaner og trikloretener, tetrakloretaner, hexakloretaner, hexaklorbutadien etc, samt aromatiske forbindelser. Disse uønskede klorholdige biprodukter gir åpenbart økonomiske - og økologiske avfallsproblemer.

Det vil derfor være ønskelig med en prosess for fremstilling av klorerte derivater av eten og klorerte oppløs-ningsmidler av eten, klor og/eller hydrogenklorid hvor dannet varmeenergi utnyttes i prosessen og fremstillingen av uønskede klorerte biprodukter av hydrokarboner i det vesentlige elimi-neres eller ikke kommer til uttrykk i sluttresultatet på grunn av gjenutnyttelse av avfallsproduktene i prosessen.

De ovennevnte problemer ved kjente prosesser kan unngås eller vesentlig avhjelpes i henhold til foreliggende prosess hvorved uønskede biprodukter av klorerte hydrokarboner gjenvinnes for resirkulasjon i form av hydrogenklorid som er vesentlig fri fra elementært klar og klorerte hydrokarboner og hvilken hydrogenklorid resirkuleres til prosessen for fremstilling av klorerte eten-derivater. Dessuten gjenvinnes den indre varmeenergi hos de rå biprodukter i prosessen, ved forvarming av råmaterialene og tilførslene av mellomprodukter. Spesielt omfatter prosessen i henhold til foreliggende oppfinnelse at avfallsprodukter inneholdende uønskete hydrokarboner føres gjennom et oppvarmet sjikt av en katalysåtor som inneholder 5-20 % U0^på 8O-95 % klpOy Si02eller en kombinasjon av AlgO^og Si02som bærer, hvilket katalysatorsjikt enten er fast eller fluidisert ved hjelp av luft, hvorigjennom avfallsproduktene overføres til en strøm av forbrenningsgasser som i det vesentlige bare inneholder karbonoksyder, vann, inerte gasser og hydrogenklorid.

I henhold til oppfinnelsen betegner man med ut-trykket "klorerte eten-derivater" og "etenklorid-syntese" de forskjellige prosesser og fremstilte produkter hvorved eten omsettes med elementært klor og/eller hydrogenklorid i ett eller flere trinn for fremstilling av en forbindelse av typen kloreten eller kloretan, som vinylklorid, vinylidenklorid, etylklorid, 1,1-dikloretan, 1,2-dikloretan, trikloretaner, trikloretener, tetrakloretaner, perkloreten og mange andre. Følgelig omfatter etenklorid-syntesen hvilket som helst av trinnene direkte klorering av eten eller etenklorid-derivat, oksyhydroklorering av eten eller etenklorid-derivater hvorved eten eller et klorert eten-derivat overføres til produkter med høyere klorinnhold, samt kracking (dehydroklorering) eller om-leiring av de klorerte eten-derivater for fremstilling av slike med høyere klorinnhold.

Ved utøvelse av- foreliggende oppfinnelse føres de industrielle avfallsstoffer (biprodukter) som inneholder klorerte hydrokarboner inn i og gjennom et katalysatorsjikt som omfatter 5-20 # U0^på 80-95 1° A120^eller Si02eller en kombinasjon av A120^og Si02som bærer. Katalysatorsjiktet kan som nevnt enten være fast eller bevegelig, dvs. fluidisert med luft. Katalysatorsjiktet holdes ved en temperatur på mellom ca. 350 og 450°C og foretrukket område er 350-400°C.

I katalysatorsjiktet forbrennes avfallsstoffene og overføres til en strøm av forbrenningsgasser som i det vesentlige bare inneholder karbonoksyder, vann, inerte gasser og, hvilket er vesentlig, hydrogenklorid. Kontakttiden for avfallsstoffene med katalysatorsjiktet er ca- 10-50 sekunder. Katalysatoren forårsaker ved de anvendte temperaturer en i det vesentlige fullstendig forbrenning av klorerte hydrokarboner i avfalls-strømmen, men begrenser forbrenningen slik at hydrogenatomene blir tilbake bundet til kloratomene i hydrogenkloridet. Dette muliggjør produksjon av en gasstrøm som er praktisk talt fri for elementært klor. Elementært klor er ikke ønskelig og dan-nelsen eav elementært klor må unngås i så høy grad som mulig.

En så fullstendig forbrenning som mulig er også viktig ettersom nærvær av klorerte hydrokarboner i forbrenningsgassene også har en tendens til å øke biproduktdannelsen under oksyhydrokloreringstrinnet.

Ved fremstillingen av katalysatorer i henhold til foreliggende oppfinnelse oppløses uranylacetat i destillert vann og oppløsningen settes deretter til bæreren, dvs. enten AlgO^, SiOg eller en blanding av disse to. Den våtimpregnerte katalysatorbærer tørkes i varmluft og kalsineres (brennes) i ca. l6 timer ved en temperatur på 54-0°C. Katalysatoren er klar for bruk til prosessen etter sikting til en størrelse på mellom 80 og 325 mesh.

Etter å ha passert katalysatorsjiktet forgasses avfallsstoffene og brennes deretter på den beskrevne, regulerte måte. Heller ikke direkte innsprøyting av den flytende bi-produktstrømmen, som ofte er viskøs og tjærelignende og inneholder stoffer som omfatter suspendert karbon, påvirker katalysatorsjiktet uheldig, og har heller ikke uheldig virkning på fluidiseringen som foregår i sjiktet. Innmating av avfallsstoffer i katalysatorsjiktet kan lett skje ved hjelp av stan-dardutstyr som tannhjulspumper, mekaniske fortrengningspumper og lignende.. Med hensyn til anvendte temperaturer under foreliggende prosess, angitt ovenfor, finnes det mange kjente stoffer som kan brukes for å oppta katalysatorsjiktet og som kan motstå det korrosive miljø.

Trykket som brukes i sjiktet av forbrenningskatalysator i henhold til foreliggende oppfinnelse er ikke avgjørende. Eksempelvis kan den katalytiske forbrenningsreaksjon utføres

ved atmosfæretrykk, særlig når forbrenningsgassene ikke innmates direkte til oksyhydrokloreringstrinnet eller -reaksjonen. Når gassene innmates på denne måten må de komprimeres til samme trykk som hersker i oksyhydrokloreringsreaktoren, ettersom oksy-hydrokloreringsreaksjonen normalt gjennomføres over atmosfæretrykk. Følgelig er det ønskelig å holde gassene i forbrennings-sjiktet på et trykk i området ca. 0,17 - 1>05 MPa overtrykk og fortrinnsvis i omradet 0,28 - 0,69 MPa overtrykk. I de fleste' tilfelle bør trykket holdes nøyaktig litt høyere enn trykket i oksyhydrokloreringstrinnet for at forbrenniggsgassene ikke skal behøve å utsettes for trykk. Når man gjennomfører eksperimenter

med hensyn på prøving av den foreliggende katalytiske forbrenningsreaksjon og anvender en simulert avfallsstrøm, er det naturligvis godtagbart og bekvemt å benytte atmosfæretrykk ettersom man derved ikke trenger trykkutstyr.

Forbrenningskatalysatorer som anvendes i henhold til foreliggende oppfinnelse inneholder ca. 5-20 vektprosent (basert på katalysatorens totalvekt) av U0^, og ca. 95-80 vektprosent av enten AlgO^, SiO^eller en blanding av disse. Når en slik blanding anvendes, består den av 13-94 vektprosent AlgO^og 6-87 vektprosent SiOg. Videre må de anvendte katalysatorer ha et stort overflateareal, nemlig minst 50 m^/g. De mest aktive katalysatorer av denne typen har et overflateareal i område ca. 175 - 600 m^/g. Det har vist seg at en meget anvendelig forbrenningskatalysator til foreliggende prosess inneholder porer med middelsstørrelse i området 3O-6O Å dia-meter. En spesielt egnet katalysator inneholder 20 % U0^og 80 % AlgO^ eller Si02 og har et overflateareal i området ca.

175 - 550 m2/g. -

De anvendte katalysatorkomponenter er vanlige i handelen. Ved anvendelse av fluidisert sjikt'er f.eks. spesielt AlgO^og Si02med den tilfeldige, brede partikkelstørrelses-fordeling som kreves for god fluidisering, nemlig med noen, eventuelt ingen, partikler mindre enn 20 ym eller større enn ca. 200 pm og hvor den største mengden av partiklene befinner seg i området ca. 4-0 - I40 pm i middeldiameter, vanlige i handelen. Meget små partikler, eller de fineste kornfraksjoner, som har en middeldiamfefeer under ca. 20 pm bør unngås ettersom de altfor lett går tapt fra reaktoren. Likeens bør store partikler med middeldiameter større enn ca. 200 pm unngås ettersom disse er for vanskelige å fluidisere. Det er åpenbart at alt etter arten av foreliggende prosess bør det katalytiske materialet ikke være sprødt og bør være resistent i størst mulig grad.

Den korrosive virkning i det katalytiske forbrennings-kammeret eller reaktoren er meget mild ved foreliggende prosess. Vanlige varmevekslingsspiraler fremstilt av vanlig materiale

og av vanlig utforming innføres i katalysatorsjiktet hvor de tjener enten som damp-produserende rør eller som forvarmingsrør for råmaterial- eller mellomprodukt-tilførsler til prosessen for fremstilling av klorerte eten-derivater. Til og med i slike

tilfelle ved fremstilling av klorerte eten-derivater hvor bare ca. 3-8 $ av den opprinnelige etentilførsel overføres til biprodukter er de årlige innsparinger av varmeenergi betraktelige. Ettersom foreliggende prosess kan arbeide ved lave temperaturer, kan dessuten dannede forbrenningsgasser mates direkte til oksy-hydrokloreringsreaksjonen uten mellomliggende kjøling.

Som påpekt tidligere kan foreliggende oppfinnelse gjennomføres med katalysatoren i fluidisert form og med anvendelse av. luft som fluidiseringsmiddel eller -gass. Når et slikt kata-lysatorsystem benyttes, må luften brukes i tilstrekkelig mengde og med en innmatingshastighet som ikke bare fullstendig fluidi-serer katalysatorsjiktet medl også er tilstrekkelig for tilførsel av nok oksygen til regulerende forbrenning av hydrokarboner i avfallsstrømmene (biproduktstrømmene). For å garantere fullstendig forbrenning av avfallsstrømmene må det tilføres minst 2 mol oksygen (Og) pr. mol karbon (Cg) i avfallsstrømmen. For imidlertid å garantsre tilstrekkelig oksygentilførsel til det fluidiserte katalysatorsjiktet innmates en tilstrekkelig mengde luft til -at ca. 2,5 til 10,0 mol oksygen er til stede pr. mol karbon i avfallsstrømmen. Når det benyttes tilførselsmengder som gir mer enn ca. 10,0 mol oksygen pr. mol karbon i avfalls-strømmen, medfører dette redusert kapasitet og katalysatortap og, hvilket er av større betydning, øker risikoen for oksydasjon av hydrogenkloridene til elementært klor som må unngås som tidligere nevnt. Når lufttilførselshastighetene leverer mindre enn ca. 2,0 mol oksygen pr. mol karbon, oppnås bare ca. 8O-85 fo av fullstendig-forbrenning. De beste lufttilførselshastighetene er derfor slik at ca. 2,5 - 5,5 mol oksygen innføres pr. mol karbon i biproduktstrømmen. De ovennevnte tilførselshastigheter kan også brukes når man benytter fast katalysatorsjikt, selv om det i visse tilfelle kan være enødvendig med en svak justering for å oppnå de beste utbytter.

Kontakttidene for avfallsstoffene eller biproduktene og katalysatoren i reaktoren kan variere betraktelig uten at forbrenningens effektivitet påvirkes altfor mye. Når man benytter en reaktor med fluidisert sjikt, opereres med kontakt-sider på mellom 5 sekunder og ca. 50 sekunder idet man bør erindre at bare ca. halvparten av den beregnede kontakttiden representerer den virkelige kontakttid mellom gassene og sjiktet. Dette beror på at i resten av tiden befinner gassene seg i det frie rom ovenfor sjiktet i katalysator-frigjørings- og syklon-separasjonsdelen av reaktoren. Gode resultater oppnås når kontakttiden er i området ca. 10-50 sekunder. Når man bruker fast katalysatorsjikt er de beste kontakttider ca. 5-25 sekunder.

Som tidligere nevnt er de viktigste variabler i foreliggende katalytiske forbrenningsprosess reaksjonstemperaturen og katalysatorens katalytiske effekt. Når f.eks. reaksjonstemperaturen er mindre enn 350°C kan fullstendig forbrenning ikke oppnås innenfor brukbare kontakttider. Når reaksjonstemperaturen er over 450°C er forbrenningsreaksjonen altfor kraftig og som et resultat av dette oksyderes en del av hydrogenkloriden til elementært klor som naturligvis er skade-lig og bør unngås.

Det har vist seg at de fleste metallklorider og metalloksyder har en viss katalytisk virkning når de anvendes hver for seg i forbrenningsreaksjonen, men i varierende grad. Vanskeligheten med de fleste av disse forbindelser når de brukes for seg er at de virker som Deacon-katalysatorer og følgelig overfører eller omleirer i det minste en del av klormengden i avfallsproduktene under dannelse av nye polyklorerte hydrokarboner av hvilke en del er mer resistente mot oksydasjon.

Når man derfor "bruker slike metallkatalysatorer, inneholder forbrenningsgassene vanligvis betraktelige mengder polyklorerte og umettede biprodukter. Katalysatoren ifølge foreliggende oppfinnelse oppviser derimot eden ønskede katalyseaktivitet og de derved fremstilte forbrenningsgasser inneholder meget lite og under optimale betingelser praktisk talt intet elementært klor og i alt vesentlig ingen klorerte hydrokarboner.V Videre er katalysatorene ifølge foreliggende oppfinnelse billige og robuste overfor forurensning med uforbrent karbon og spor-metallinnh&ldet fra biproduktene.

Biproduktstrømmer som er separert i forskjellige fraksjoneringstrinn i mange synteser for klorert eten inneholder opptil 1 til 2 vektprosent jernklorid som forurensning.

I katalysatorsjiktet i henhold til foreliggende oppfinnelse oksyderes jernklorider og lignende til finfordelte jernoksyder og disse transporteres ut av katalysatorsjiktet med forbrenningsgassene og utskilles i syklonene. De små mengder jernoksyder som blir tilbake i katalysatorsjiktet har ingen synlig skade-lig virkning på katalysatorsjiktets effekt. Heller ikke små mengder jernoksyder som transporteres ut av forbrenningsreaktoren og til det følgende oksyhydrokloreringstrinn synes å påvirke oksyhydrokloreringskatalysatoren som normalt befinner seg på en aluminiumbærer. Den eneste uheldige innvirkning,

om i det hele tatt,'ved anvendelse av forbrenningsgasser som dannes ifølge foreliggende prosess, i oksyhydrokloreringstrinnet, er en meget liten reduksjon av kapasiteten på grunn av øket belastning av inesøte gasser fra f orbrenningsgassene i oksyhydro-klorerings-matingen.

3Når man benytter prosessen ifølge foreliggende oppfinnelse i forbindelse med et fluidisert sjikt, innføres først forbrenningsreaktoren med den faste granulerte katalysator. Etter innføring av luft eller fluidisering utvider det katalytiske sjiktet seg slik at det nesten fyller reaktorens indre volum. Katalysatorsjiktet fluidiseres på denne måten før man innfører avfalls-biproduktstrømmen. Denne strømmen innføres i reaktoren i et nivå. like over bunnluftinntaket. Fortrinnsvis tilføres avfallsstrømmen til reaktoren gjennom et vannavkjølt munnstykke som hindrer fordampning og/eller forkulling av stoffene innen de kommer i kontakt med katalysatoren i sjiktet.

Foreliggende oppfinnelse skal forklares nærmere i lys av de følgende eksempler hvor samtlige mengdeforhold og prosentangivelser er på vektbasis hvor intet annet er nevnt.

EKSEMPEL I

I dette eksempel inneholdt den anvendte katalysator 20 vektprosent U0^og 80 vektprosent Al^ Oy Katalysatoren ble påfylt til et fluidisert sjikt som holdt atmosfæretrykk. En

• simulert hydrokarbonblanding ble fremstilt og innmatet til reaktoren i en mengde av 1,927 g/Jbime. Luft ble likeledes inn-ført til reaktoren i en mengde på 6,25 l/time hvorved katalysatorsjiktet ble fluidisert. Blandingens tilførselshastighet var avpasset slik at man fikk en kontakttid mellom blandingen og katalysatoren på ca. 17,5 sekunder. Reaktortemperaturen ble innstilt på 400°C. Data med hensyn på mating og omsetning frem-går av følgende tabell:

De dannede produkter var HC1, CO, CO^, HgO samt spor av høyklorerte forbindelser. Det dannet seg intet elementært klor. Etter 69 timers kontinuerlig drift var karbon-balansen 97,73 % og klorbalansen 103,21 %.

EKSEMPEL II .

I dette eksempel ble tetrakloreten oksydert eller forbrent i et fluidisert sjikt som inneholdt en katalysator av 20 vektprosent UO^og 80 vektprosent SiOg. Temperaturen i sjiktet ble innstilt på 455°C«Ved fullstendig omsetning var utbyttet av COg 100 % og utbyttet av klor i form av hydrogenklorid 97,33<%.>

Ved et annet forsøk ble 1,1,2-trikloretan oksydert eller forbrent i et fluidisert sjikt som inneholdt samme UO^-SiOg-katalysator, ved 470°C. Ved fullstendig omsetning var utbyttet 80 % CO og 20 % C02og utbyttet av klor i- form av hydrogenklorid lik 92 %•

Foreliggende oppfinnelse tilveiebringer således en ny og forbedret metode for håndtering av uønskede klorerte biprodukter som normalt fås ved fremstilling av klorerte eten- derivater, eksempelvis fremstilling av vinylklorid. Deri katalytiske oksydasjonen ifølge foreliggende oppfinnelse omfatter dessuten gjenvinning av klor som finnes i avfallsproduktene,

i form av hydrogenklorid, som deretter kan brukes i oksyhydrokloreringstrinnet ved fremstilling av klorerte eten-derivater.

Hittil har hydrogenklorid vært utvunnet av de uønskede klorerte biprodukter ved forbrenning ved bruk av metan som brennstoff. Denne metode er imidlertid kostbar og ikke tilforlatelig. Dessuten er en slik prosess meget upraktisk-ettersom kostnaden for gjenvinning er mer enn fem ganger høyere enn markedsprisen for hydrogenklorid. Foreliggende prosess er derimot økonomisk ettersom den ikke krever ytterligere brennstoff, hvilket reduserer gjenvinningsomkostningene vesentlig. Den foreliggende nye metode er dessuten fordelaktig ettersom de anvendte temperåtuEBi? gjør det mulig å utvinne varme for produksjon av damp eller til forvarming av tilførte strømmer ved fremstilling av klorerte eten-derivater. Ytterligere en fordel med foreliggende prosess er det faktum at det i alt vesentlig ikke dannes elementært eller fritt klor hvilket med-fører bare ubetydelig korrosjon på apparaturen. Ytterligere fordeler ved foreliggende oppfinnelse er åpenbare for fagfolk.

Ovenfor har man beskrevet egnede utførelsesformer av foreliggende prosess. Andre modifikasjoner av denne prosess innenfor oppfinnelsens ramme vil forøvrig være åpenbare for fagfolk.

Claims (2)

1. Fremgangsmåte for fremstilling av klorerte eten-derivater, omfattende et oksyhydrokloreringstrinn hvorved hydrogenklorid omsettes med oksygen og eten eller et klorert eten-derivat, karakterisert ved at fra en produktstrøm i prosessen separeres uønskede klorerte eten-derivater og andre biprodukter, denne strøm innsprøytes i- et forbrennings-katalysatorsjikt inneholdende 5-20 vektprosent U0^ og 95-80 vektprosent AlgO^ , Si02 eller en blanding av disse, at luft innføres i

sjiktet sammen med nevnte strøm, sjiktet holdes ved en temperatur på ca. 350-450°Cj hvorved det produseres en blanding av varme forbrenningsgasser vesentlig inneholdende hydrogenklorid og i alt vesentlig fri fra elementært klor og fra klorerte hydrokarboner, samt at gassblandingen resirkuleres til oksyhydrokloreringstrinnet.

2. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, karakterisert ved at katalysatorsjiktet holdes under et trykk på ca. 0,17 t:L1 1» Q5 MPa overtrykk. 3» Fremgangsmåte som angitt i krav 1, karakt e— risert ved at forbrenningskatalysatoren har et overflateareal på minst 50 m /g. 4» Fremgangsmåte som angitt i krav 1, karakt e-rii sert ved at forbrenningskatalysatorsjiktet fluidiseres ved innblåsing av luft. 5» Fremgangsmåte som angitt i krav 1, karakterisert ved at det klorerte eten-derivat er vinylklorid. 6. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, karakterisert ved at strømmen er i kontakt med sjiktet av forbrenningskatalysator i en periode på ca. 10-50 sekunder. 7* Fremgangsmåte som angitt i krav 1, karakterisert ved at forbrenningskatalysatorsjiktet inneholder 5-20 vektprosent U0^ og 95-80 vektprosent AlgO^ . 8. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, karakterisert ved at den varmeenergi som dannes i forbrenningskatalysatorsjiktet anvendes til forvarming av de til- . førte forbindelsesstrømmer for fremstilling av klorerte eten-derivater. 9« Fremgangsmåte som angitt i krav 2, karakterisert ved at forbrenningskatalysatoren har et overflateareal på minst 50 n <r> /g og at sjiktet fluidiseres ved innblåsing av luft. 10. Fremgangsmåte som angitt i krav 9, karakterisert ved at det klorerte eten-derivat er vinylklorid. 11» Fremgangsmåte som angitt i krav 9, karakterisert ved at strømmen bringes i kontakt med sjiktet av forbrenningskatalysator i løpet av en periode på ca. 10-50 sekunder. 12. Fremgangsmåte som angitt i krav 11, karakterisert ved at det klorerte eten-derivat er vinylklorid. 13» Fremgangsmåte som angitt i krav 7>karakterisert ved at katalysatorsjiktet holdes under et trykk på ca. 0,17 - 0,69 MPa overtrykk og at forbrenningskatalysatoren har et overflateareal på minst 50 m^/g. 14» Fremgangsmåte som angitt i krav 13, k a r a k t e-rii sert ved at forbrenningskatalysatorsjiktet.fluidiseres ved innblåsing av luft og at den innmatede biprodukt-strømmen bringes i kontakt med katalysatorsjiktet i en periode på ca. 10-50 sekunder. 15» Fremgangsmåte som angitt i krav 14, karakterisert ved at det klorerte eten-derivat er vinylklorid. l6. Fremgangsmåte som angitt i krav 15, karakterisert ved at varmeenergi dannet i forbrenningskata-lysators jiktet brukes fil forvarming av tilførte stoffstrømmer i prosessen for fremstilling av klorerte eten-derivater.